RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2016

Transkript

1 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2016 PILAR 3 APRIL 2017

2 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risikoog kapitalstyring 3 1. Innledning 3 2. Sparebanken Vest 3 3. Norsk økonomi 2016 og viktige utviklingstrekk 3 4. Konsolidering 4 5 Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriften Regulatoriske nyheter Uvektet kjernekapitalandel Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften 6 6. Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Prismodeller Kredittvurderingsprosess Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll Stresstesting Tapsvurdering Motpartsrisiko og Verdipapirisering Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad LCR NSFR Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Krisehåndtering beredskap og gjenoppretting Beregning av regulatorisk kapital Pilar-I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar-II Prosess og metodikk Stresstester Soliditetsmål Kapitalstrategi Estimert kapitalbehov 24 2

3 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Innledning Risiko- og kapitalstyringsrapporten (Pilar III) til Sparebanken Vest er utarbeidet for å gi markedet informasjon om risiko- og kapitalstyringen i banken og sett opp mot kravene i kapitalkravforskriften. Rapporten oppdateres minimum årlig. Opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres kvartalsvis og blir publisert i eget vedlegg til rapporten. (Pilar III-vedlegg) Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav, samt informasjon om bankens interne måling og styring av risiko er forklart i rapporten. For tallstørrelser se tabeller i Pilar III vedlegget. 2. Sparebanken Vest Sparebanken Vest ble etablert i 1823, og er Norges nest eldste sparebank. Forvaltningskapitalen per er NOK 163 milliarder. Banken har over privatkunder og ca bedriftskunder, og er med det den største allianseuavhengige banken i Norge. Sparebanken Vest har omtrent 700 ansatte og 35 kontor i konsernets markedsområde som er Vestlandet med fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sparebanken Vest har en moderat risikoprofil. Ca. 75 % av totale utlån er til personmarkedet. Majoriteten av utlånsvolumet er godt sikrede boliglån der over 95 % er sikret innen 70 % av boligens verdi. Konsernet Sparebanken Vest har et komplett tilbud av finansielle tjenester overfor både person- og bedriftsmarkedet, og har etablert et produktsamarbeid blant annet innenfor forsikring og leasing med andre uavhengige sparebanker. 3. Norsk økonomi 2016 og viktige utviklingstrekk Veksten i norsk fastlandsøkonomi endte på 0,7 prosent i 2016, en nedgang fra 1,1 prosent i Dette var det svakeste året siden finanskrisen og bærer preg av at økonomien befinner seg i en omstillingsprosess. Utsiktene fremover vurderes som positive, men det eksisterer endel usikkerhet om hvor raskt aktiviteten vil ta seg opp. Oljeprisen bunnet ut i januar 2016, men steg deretter gjennom året. Dette var godt nytt for en petroleumsnæring som fortsatt befinner seg i en krevende situasjon. En høyere oljepris har ført til en sterkere krone, noe som har redusert konkurranseevnen til tradisjonell eksportnæring i senere tid. Kronen er dog svakere enn i perioden før oljeprisen begynte å falle høsten Oljeinvesteringene ble ytterligere redusert i Nivået falt, i likhet med det foregående året, med om lag 15 prosent. Ifølge Norges Bank vil investeringsnivået reduseres med i overkant av 11 prosent i 2017, hvilket vil ha en negativ påvirkning på veksten i norsk økonomi. Med økt arbeidsledighet og lav aktivitet i økonomien generelt var det ventet at veksten i boligprisene skulle avdempes som i Som følge av blant annet lavere boliglånsrenter, snudde prisutviklingen imidlertid oppover, og endte med en vekst på 8,3 prosent for landet som helhet. Utviklingen var preget av betydelige regionale forskjeller med svært kraftig vekst i Oslo og negativ vekst på Sør-Vestlandet, som er blitt hardest rammet av virkningene av oljeprisfallet. Myndighetene har lenge vært bekymret for utviklingen i boligprisene, særlig ettersom det bidrar til å øke husholdningenes gjeldsvekst. For å begrense veksten, besluttet Finansdepartementet å skjerpe kravene i boliglånsforskriften fra og med 1. januar Endringene inkluderer en maksimalramme på lån tilsvarende fem ganger brutto inntekt og mer restriktive regler for Oslo. Boliglånsforskriften gjelder frem til 30. juni Pengepolitikken ble holdt svært ekspansiv gjennom Hovedstyret i Norges Bank gjennomførte ett rentekutt i mars, fra 0,75 prosent til 0,5 prosent. Utover det rekordlave rentenivået bidrar også finanspolitikken positivt til veksten. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, anslås å ha økt til 206 milliarder kroner i For 2017 anslås dette underskuddet å øke til 226 milliarder kroner. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge innebærer dette en vekstimpuls på 1 prosent i 2016 og 0,4 prosent i I forhold til kapitalen i Statens pensjonsfond utland (målt ved inngangen til året) vil underskuddet utgjøre 3 prosent i 2017, noe som er 1 prosentpoeng mindre enn handlingsregelen for bruk av midler fra fondet i statsbudsjettet tillater. Vestlandet Vestlandsindeks 1/2017 viser at selskapene på Vestlandet melder om en positiv utvikling på starten av Det er særlig Rogaland som bidrar positivt, mens utviklingen i Sogn og Fjordane fortsetter i motsatt 3

4 retning. Det oljetunge fylket er nå på samme nivå som de andre fylkene i regionen. Regulatoriske endringer påvirker bankene Regulatoriske endringer fra EU og EBA blir innført i Norge gjennom EØS avtalen. Det gir mindre rom for nasjonal handlefrihet. Likevel har særnorsk tolkning av Basel-1 gulvet har vært gjenstand for kritikk fra blant annet konkurransetilsynet. Store aktører i det norske bankmarkedet har gått fra å være datterselskap til å bli utenlandske filialer. Endringen har blant annet bakgrunn i mulighet for å fjerne seg fra særnorske reguleringer. Lavere utenlandske kapitalkrav, særlig mot næringseiendom, har gjort at konkurransen har blitt uforholdsmessig skjev i favør utenlandske filialer. 4. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, SPV næringsmegler, Sparebanken Vest Boligkreditt AS og Vestlandskonferansen AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- og investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav, og fikk IRB-godkjennelse i mai Selskapet er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll gjennom en forvaltningsavtale. Investeringer i tilknyttede selskaper Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper som for kapitaldekningsformål blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utviklingen i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: 1) Erstattet av finansforetaksloven 1. januar ) Systemrisiko-, bevarings-, SIFI, og motsyklisk bufferkrav Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Selskapet eies i dag av 14 sparebanker der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 39,72 %. Verdipapirforetaket Norne Securities AS ble etablert av Sparebanken Vest i 2008 sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker, der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 49 %. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS. Selskapet eies i dag av de 14 sparebankene samt Must Invest AS. Brage Finans AS ble etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 10 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier med en eierandel på 49,9 %. Jonsvollskvartalet AS er næringsbygget som huser både Frende, Brage, Norne, Eiendomsmegler Vest, SPV næringsmegling, Sparebanken Vest Boligkreditt, Verd Boligkreditt og Sparebanken Vest. Sparebanken Vest eier 34%. Nærmere oversikt over eierinteresser i datterselskaper og tilknyttete selskaper finnes i vedlegg til rapporten. 5. Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriten 5.1 Regulatoriske nyheter I andre halvår 2016 ble forordningene om EUs finanstilsyn tatt inn i EØS avtalen. Dette innebærer at en rekke EU rettsakter på finansmarkedsområdet nå kan tas inn i EØS avtalen etter vanlig prosedyre. Det norske kapitaldekningsregelverket er tilpasset CRR/ CRD IV. Finansdepartementet fastsatte i september endringer i regelverket om beregning av motsyklisk kapitalbuffer som innebærer anerkjennelse av andre lands bufferkrav for norske bankers engasjementer i utlandet. Nye kapitaldekningskrav ble tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven 1 i 2013, med særskilte regler for innfasing av nye bufferkrav. Fra 1. juli 2016 var bufferkravene 2 fullt innfaset. Sparebanken Vest er ikke definert som systemviktig, og bufferkravet for systemviktige banker er således ikke gjeldende for banken. CRD IV direktivet stiller krav til foretakenes egenvurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP Internal Capital Adequacy Assessment Process) og krav til tilsynsmyndighetenes vurdering 4

5 (SREP Supervisory Review and Evaluation Process). Tilsynsmyndighetene kan etter direktivet stille krav om tilpasninger i virksomheten eller kapital utover minstekravene («pilar 2 krav»). Banken gjennomfører også en egenvurdering av risiko og likviditetsbehov (ILAAP - Internal Liquidity Adequacy Assessment Process). For nærmere omtale, se kapittel om likviditet. Sparebanken Vest fikk i vedtak fra Finanstilsynet et pilar-2 krav på 1,8 % for Tabell 1 Innfasingsplan nye kapitalkrav Kapitalkrav 1. juli juli 2017 Ren kjernekpaital 4,5 % 4,5 % Systemrisiko buffer 2,5 % 2,5 % Buffer for systemviktige banker 3,0 % 3,0 % Motsyklisk kapitalbuffer 1,5 % 2,0 % Pilar 2 påslag SPV 1,8 % Sum minste- og bufferkrav til ren kjernekapital 11,5 % 12,0 % Sum minste- og bufferkrav til ren kjernekapital til SPV 10,0 % 11,8 % Hybridkapital 1,5 % 1,5 % Sum kjernekapital 13,0 % 13,5 % Tilleggskapital 2,0 % 2,0 % Samlet kapitalkrav 15,0 % 15,5 % EUs regelverk inneholder to kvantitative likviditetskrav: likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio LCR) og stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio NSFR). Krav til likviditetsreserve (LCR) er tatt inn i CRD IVforskriften med virkning fra 31. desember Kravet til likviditetsreserve innfases slik at foretakene må ha en LCR på minst 70 prosent fra og med 31. desember 2015, minst 80 prosent fra og med 31. desember 2016 og minst 100 prosent fra og med 31. desember For kredittforetak fases kravet inn med minst 70 prosent fra og med 30. juni Banken har i løpet av de siste årene innført nye styringsmål og rammer som bygger opp under bankens tilpasning til disse reglene. Figur 1 Kapitaldekning etter overgangsordningen 20 % 18,6 % 18,7 % 18 % 17,4 % 16,9 % 17,0 % 2,2 % 2,2 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 1,9 % 1,8 % 2,2 % 1,7 % 1,6 % 1,3 % 1,3 % 1,1% 13,7 % 13,8 % 14,1 % 14,8 % 14,9 % 2015 Q4 16,9 % 1,9 % 2016 Q1 17,0 % 1,8 % 2016 Q2 17,4 % 2,2 % 2016 Q3 18,6 % 2,2 % 1,3 % 13,7 % 1,3 % 13,8 % 1,1 % 14,1 % 1,7 % 14,8 % Figur 2 Kapitaldekning etter IRB 22 % 20,4 % 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 19,3 % 18,6 % 2,6 % 2,1 % 2,0 % 1,3 % 1,5 % 1,4 % 21,7 % 2,6 % 1,9 % 2016 Q4 18,7 % 2,2 % 1,6 % 14,9 % 21,2 % 2,5 % 1,8 % 15,1 % 15,7 % 16,5 % 17,2 % 16,9 % I kapitalplanen til Sparebanken Vest opprettholder et mål på minimum 14,5 % ren kjernekapital innen utgangen i % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 2015 Q4 18,6 % 2,0 % 1,4 % 15,1 % 2016 Q1 19,3 % 2,1 % 1,5 % 15,7 % 2016 Q2 20,4 % 2,6 % 1,3 % 16,5 % 2016 Q3 21,7 % 2,6 % 1,9 % 17,2 % 2016 Q4 21,2 % 2,5 % 1,8 % 16,9 % For utfyllende informasjon om kapitaldekning se Pilar III-vedlegg. 5.2 Uvektet kjernekapitalandel Det er fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 prosent for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern og verdipapirforetak 5

6 som har tillatelse til å yte investerings tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven 2-1 første ledd nr. 3 og 6. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 prosent. Systemviktige banker skal utover dette ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 1 prosent. Kravet skal oppfylles fra og med 30. juni Sparebanken Vest rapporterer uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) til Finanstilsynet kvartalsvis. Per var den 7,3 %. Sparebanken Vest innfrir dermed det kommende minsteog bufferkravet 5 % allerede med god margin. 5.3 Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende IRB-metode 3 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. I mars 2013 sendte banken søknad om å få benytte avansert IRB-metode for BMporteføljene. Finanstilsynet har i brev gitt Sparebanken Vest tillatelse til å benytte IRB-metode (AIRB) for beregning av regulatorisk kapitalkrav for kredittrisiko. Tillatelsen gjelder bedriftsmarkedet. For massemarkedseksponeringer gjelder en slik tillatelse allerede. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Frem til utgangen av 2017 gjelder overgangsordningen (det såkalte Basel I-gulvet) for banker som anvender IRB-metoder til kapitalberegning. Basel-komiteen igangsatte mot slutten av 2014 et arbeid med en ny og mer risikosensitiv standardmetode for å beregne kredittrisiko. Det er sannsynlig at denne metoden også vil fungere som et gulv for IRB-bankenes kapitalberegning. Innføring av leverage ratio vil også bidra til å danne et gulv for bankenes kapital. Sparebanken Vest følger denne regelverksutviklingen tett, og vil hensynta eventuelle endringer i de regulatoriske rammebetingelsene i kapitalanalyser og -vurderinger. Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert. Risiko- og kapital- og likviditetsvurderinger (ICAAP / ILAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlige valideringsrapporter sendes risikoutvalget med etterfølgende behandling i styret. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes risikoutvalget og styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Tabell 2 Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Foretak Massemarked Standardmetode IRB Foundation IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode For beregningsgrunnlag for IRB og standardmetoden se vedlegg til rapporten. For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 6. Organisering og ansvar/styring og kontroll 6.1 Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. 3) Internal Ratings-Based 6

7 Figur 3 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Andre risikoområder: Regulering Kapitalmarked Konkurranse Forretningsstrategi ICAAP ILAAP Kredittrisiko Risikorammeverk Risikoanalyser Risikomodeller Fagressurs - Risikorapportering Markeds-risiko Likviditetsrisiko - Forretningsrisiko defineres som aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår. Denne risikotypen forutsettes å inkludere blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet Styret delegerer fullmakter til Administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer. 6.2 Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/ eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Forretningsrisiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Forretningsstrategien evalueres årlig og danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko, innenfor både livs- og skadeforsikringsvirksomhet. Sparebanken Vest påvirkes av denne risikoen gjennom sin eierandel i selskapet. Pensjonsrisiko. Bankens pensjonsmidler knyttet til bankens ytelsesordning overfor ansatte forvaltes av DNB Livsforsikring. 6.3 Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Risikostyringsfunksjonen (Risk Management) er uavhengig av forretningsenhetene, og rapporterer direkte til administrerende direktør. Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. 7

8 DAGLIG LEDELSE JAN ERIK KJERPESETH RISK MANAGEMENT FRANK JOHANNESEN CSR HALLGEIR ISDAHL OPERASJONELLE TJENESTER SIREN SUNDLAND INNOVASJON OG KUNDEOPPLEVELSE BJØRG MARIT EKNES PERSONMARKED FRANK BJØRNDAL BEDRIFTSMARKED RAGNHILD J. FRESVIK Figur 4 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Styreutvalg kreditt Styret Revisjonsutvalg Intern revisor Risikoutvalg Kompensasjonsutvalg Adm. direktør Valideringskomité Kredittutvalg Innovasjon og kundeopplevelse Bedriftsmarked Operasjonelle tjenester Personmarked CSR Risk Management 8

9 Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret skal overvåke og styre bankens og konsernets samlede risiko og vurdere om styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Risikoutvalget skal forberede styrebehandlingen. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av Administrerende direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Valideringskomiteen. Validering skal sikre at IRBsystemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Komiteen behandler både modellenes egnethet (kvantitativ validering), systemets egnethet (kvalitativ validering) og anvendelse og etterlevelse (kredittkontroll). Det utarbeides årlige valideringsrapporter som behandles i risikoutvalget og i styret. Kredittkomiteen som ledes av Administrerende direktør (eller ved hans fravær Konserndirektør Bedriftsmarked), behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. I større kreditter skal Risk Management ved Kreditt kvalitetssikre det kredittmessige grunnlaget, og ta stilling til om beslutningen skal tiltres eller ikke. Kredittbeslutningen vil ikke være gyldig uten en slik tiltredelse. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittkomiteen kvartalsvis. Figur 5 Kredittmodellens livssyklus Utvikle Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets regnskap og rapportering er tilstrekkelig informativt og korrekt. Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets system, ut fra virksomhetens art og omfang er tilstrekkelige til i nødvendig grad å identifisere, beregne omfanget av, styre og overvåke finansiell risiko. Validere Modellens livssyklus Implementere Revisjonsutvalget skal gjennom sin oppfølging av revisor bidra ytterligere til å sikre forhold som omtalt. Bruke Kompensasjonsutvalget skal sørge for at det utøves en konkurransedyktig, men ikke markedsledende lønnspolitikk som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Kompensasjonsutvalget skal samtidig legge vekt på at belønningspolitikken utøves på en måte som er balansert. Risk Management ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risk Management har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. 9

10 Konserndirektør Risk Management rapporterer til administrerende direktør. Konserndirektør Risk Management skal rapportere direkte til styret i de tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via ordinær rapportering, og skal varsle styret dersom det er identifisert risikoer som påvirker eller kan påvirke banken, og slik varsling ikke er gjennomført av administrasjonen for øvrig. Konserndirektør Risk Management kan ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra Styret. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også inneholder vurderinger av bankens IRBsystem og bankens kapita- og risikovurderinger (ICAAP og ILAAP). 6.4 Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og intern-kontroll på vegne av Tabell 3 Oversikt styring og rapportering Analyse/rapport Mottaker/ Beslutningstaker Styret (Risikoog revisjonsutvalget) Adm. dir. Årlig Risikostrategier X X Frekvens Kvartalsvis Månedlig Kommentarer Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Risikopolicy kreditt og marked X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. ICAAP X X Vurdering av bankens kapitalbehov og soliditetsnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov.. ILAAP X X Vurdering av likviditets og finansieringsrisiko LIS X X X X Valideringsrapporter X X Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Økonomi/ regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. Risikorapport, nøkkeltallsrapport og økonomi/ regnskapsrapport leveres som en samlet rapport (LIS ledelsesinformasjon) til bankens ledelse månedlig og til bankens risiko- og revisjonsutvalg og styre hvert kvartal. 10

11 6.5 Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets kompensasjonsutvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er konserndirektør for Operasjonelle tjenester. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 6 Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det er et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 25 % av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende «prestasjonsbaserte» belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd. 7. Kredittrisiko 7.1 Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersomkunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres i intern rapportering og styring gjennom omregnings faktorer avhengig av kontraktstype og løpetid. 7.2 Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Bedriftskundenes selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. 11

12 Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til bedriftsmarkedsporteføljen, samt rammer for konsentrasjon og risikovekt mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer pluss annet. Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for de syv bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Verftsindustri, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av bedriftsmarkedsporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy fastsettes av Administrerende direktør 7.3 Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementet fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 7 Struktur Bevilgningsreglement Bevilgningsreglement for ordinære engasjement Tabell 4 illustrerer fullmaktsstrukturen i banken Fora Styret Styreutvalg Ja Adm. dir/ Konserndirektør BM Regionale fullmakter/ Regionbanksjef Styrevedtatte rammer og retningslinjer Bevilgningsreglement for tapsutsatte engasjement Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse av fullmakter Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Forutsetninger for videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement engasjement til ansatte/tillitsvalgte Kontrollkomiteen Ja Krav til tiltredelse? Nei Alle bevilgningsrammer er personlige. Videre er bevilgningsrammene differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. For kredittsaker som overstiger regionale fullmakter treffer Administrerende direktør og Konserndirektør Bedriftsmarked vedtak i kredittkomite. For at beslutningen skal være gyldig må bankens Besluttet av styret Besluttet av administrerende direktør kredittavdeling tiltre beslutningen, herunder kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget. For kredittsaker som skal framlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover Administrerende direktør sine bevilgningsrammer. I nærmere definerte tapsutsatte engasjement overtar avdelingen Spesialengasjement hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. 7.4 Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken reklassifiserer alle kunder/ engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. PD-scoring benyttes som utgangspunkt for gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12-måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. Bankens scorekort for personmarkedet skiller på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PDmodellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktsstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen 12

13 nedenfor. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. Tabell 5 Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet i bedriftsmarked Klasse Nedre grense Misligholdssannsynlighet Øvre grense Misligholdssannsynlighet A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,90 % E 0,90 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 25,00 % J 25,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 1000 NOK som «ikke uvesentlig». I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs Gjeldsordning Frivillig gjeldsordning Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av kapitalkravsforskriften. Sparebanken Vest har mottatt godkjennelse for bruk av avansert IRB (AIRB) for bedriftsmarkedsporteføljen. For økonomisk kapital beregnes LGD i interne modeller (AIRB) for både PM og BM. For nærmere informasjon om kredittporteføljer fordelt på risikoklasser se vedlegg. 7.5 Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Banken har utviklet kontantstrømsbaserte scoremodeller for inntektsgenererende eiendomsprosjekter og bruker disse til beslutningsformål internt i banken. Tilsvarende modell for shippingengasjement er under utvikling. Kontantstrømsmodellene er framoverskuende og vurderer usikkerhet i prosjektene ved å simulere sannsynlige og mindre sannsynlige utfall. Modellene vil bli omsøkt for bruk til regulatoriske kapitalberegning på et senere tidspunkt. 7.6 Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til det estimerte kapitalbehovet basert på internt kalibrerte risikomodeller og kapitalkravforskriftens formel for risikovekt. Risikoparameterne fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både som grunnlag for prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet. 7.7 Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i 13

14 kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og «ordinære» bedrifter, samt spesialanalyser/analysemodeller for eiendomsselskap og byggeprosjekt. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figur 6 nedenfor. Figur 8 Kredittvurderingsprosess Innledende kontroller Scorekort Vurdering av betjeningsevne/-vilje Vurdering av sikkerhet Beslutning/ Risikoprising NEI NEI NEI NEI Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og kredittfullmakt. Det vises til kap. 7.4 (Risikoklassifisering) for nærmere beskrivelse av scorekortene og risikoklassifisering. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. For sistnevnte unntak må sakene løftes til regionbanksjef for beslutning. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. kap Prismodeller. 7.8 Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets 4) Forventet tap beløp størrelse, risikoklasse og vurdert risiko. Beslutningsstøttesystemet (jfr. pkt. 7.7) benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement rapporteres til Administrerende direktør / Kredittkomiteen hvert kvartal. Rapporteringen danner grunnlag for Administrerende direktør-/- Kredittkomiteens beslutning om tapsavsetninger. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/ eller eksternt inkassobyrå. 7.9 Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter EAD (eksponering ved mislighold) som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. EAD defineres som andelen av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt fremtidig mislighold. For kunder i klasse K2, som har individuelle nedskrivinger, er beregnet forventet tap lik individuell nedskrivning. Unntak fra dette blir gjort for engasjement under grunnleggende IRB-metode, der forventet tapt beløp er lik regulatorisk ELbe 4. For PM-engasjement skal det foretas en individuell vurdering av alle utlån når misligholdet har passert 14

15 230 dager. For lån større enn NOK 4 mill. foretas en individuell vurdering innen 90 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm. For oversikt over nedskrivinger på utlån og garantier vises det til vedlegg til rapporten Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparametre; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD/KF) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Parametrene som anvendes kan, avhengig av valgt IRBmetode, beregnes av institusjonene selv, eller fastsettes av tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest IRB-retail. I IRB-retail benytter banken egne PD-, EAD- og LGDverdier. LGD-modellen tar hensyn til tilfriskningsgrad, pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor «downturn- LGD». Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, «cure rate», er estimert som et punktestimat pr. produkttype Bedriftsmarked For bedriftsmarked er banken nå godkjent til å benytte avansert IRB-metode (AIRB). Godkjenningen ble gitt banken i februar Rapporterte tall pr er derfor fremdeles basert på grunnleggende IRBmetode. Under avansert metode benyttes interne estimat for samtlige risikoparametre, for grunnleggende IRB vil bare PD være basert på interne modeller og resterende parametre er bestemt av myndighetene Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Validering av IRB-systemet sikres internt i banken gjennom: Kvalitativ validering av bankens IRB-system Kvantitativ validering av bankens modellpark (PD, KF, LGD, Elbe) Kredittkontroll (etterlevelse) I tillegg til intern validering utfører bankens internrevisjon årlig minst ett revisjonsprosjekt på IRB. Tema for revisjonen varierer fra år til år for å sikre en grundig kontroll på området som revideres. Finanstilsynet følger også opp bankens IRB-system gjennom sine tematilsyn og inspeksjoner. Kvalitativ og kvantitativ validering ligger innunder Risk Management sitt ansvarsområde. Kredittkontroll utføres av avdeling Kreditt. Figur 9 Oversikt over valideringsmetodene Internrevisjon Intern validering Finanstilsynet Risk management Kreditt Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll IRB-system Backtesting PD LGD og EAD Stikkprøver/ anvendelse Løpende oppfølging av kontrollplan og risikoanalyse Rapportering og avviksanalyse Rangeringsevne og prediksjonsnivå Stabilitet Modelldesign Benchmarking 15

16 Kvalitativ validering Formålet med kvalitativ validering er å sikre tilfredsstillende kvalitet på IRB-systemet. Kvalitativ validering gjennomføres årlig og skal vurdere følgende elementer i IRB-systemet: Datakvalitet At aktivitetene i årshjulet er gjennomført i henhold til tidsfrist og krav Eventuelle endringer i IT-system etc. som påvirker IRB-systemet Identifiserte feil i IRB-systemet, herunder logg og feilretting Overordnet beskrivelse av alle endringer i IRB-systemet At relevant dokumentasjon er oppdatert En oppsummering av internrevisjonens IRB-revisjon og oppfølging av anbefalte aktiviteter Oppsummering av nye regulatoriske krav på IRB og hvordan disse er hensyntatt Anvendelse av IRB-modeller (utover arbeidet som utføres av på Kredittkontroll) Banken arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på data som anvendes i IRB-modellene. I kvalitativ validering gjennomføres derfor ad-hoc analyser av datakvalitet etter behov. Formålet med disse analysene er å forhindre forringelse av datakvalitet i forbindelse med endringer i IT-system, modeller etc Kvantitativ validering Kvantitativ validering gjennomføres årlig. Formålet med kvantitativ validering er å sikre at bankens modeller har tilfredsstillende rangeringsevne, prediksjonsnivå og stabilitet. Analysen suppleres med benchmarking av data ved behov. Bankens estimat på PD, LGD, ELbe og KF/EAD for PM og BM sammenstilles mot realiserte verdier for hhv. mislighold, tap og eksponering. Banken har valideringsrutiner som fastsetter rammene for valideringsarbeidet Kredittkontroll Hovedformålet med kredittkontroll er å sikre tilfredsstillende kredittkvalitet og at IRB-modellene og kredittrammeverket forøvrig anvendes som forutsatt slik at de støtter opp om bankens forretningsmessige målsettinger. En vurdering av hvorvidt bankens beslutningsstøttesystem anvendes og etterleves som tiltenkt er en sentral del av bankens kredittkontroll Stresstesting Stresstestingen skal gi innsikt i forhold og situasjoner som kan gi store endringer i porteføljens kredittrisiko. Hovedfokus for stresstestingen er et generelt scenario for konjunkturnedgang som stresser bankens portefølje. Utover scenarioanalysen er det også aktuelt å se på mer bankspesifikke stressituasjoner, som for eksempel en situasjon som rammer bransjer hvor banken har stor eksponering. Gjennomføringen av stresstestene tar utgangspunkt i bankens PD-modeller og består av en grundig analyse av hvordan beregningsgrunnlag, mislighold og tap endrer seg ved anvendelse av modellene på porteføljen under ulike forutsetninger. Det vektlegges konsistens mellom stresstest i bankens ICAAP og stresstesting under pilar-i, både i antagelser, scenario og resultater Tapsvurdering For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av Figur 10 Rammeverk for pilar 1 stresstest 16