Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Transkript

1 Risiko- og kapitalstyring 2012 Pilar 3 Mars

2 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring Kapitalkravsforskriften Innledning Pilar Pilar Pilar Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Konsolidering Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Prismodeller Kredittvurderingsprosess Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Valideringsområder Kvantitativ validering Kvalitativ validering Tapsvurdering Stresstesting Motpartsrisiko og Verdipapirisering Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Stresstest Forutsetninger for stresstest Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad

3 Likviditetsindikator Strukturell likviditet Stresstester Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Regulatorisk kapital Kapitalstyring Beregning av regulatorisk kapital Pilar I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar II Prosess og metodikk Soliditetsmål Stresstester Kapitalstrategi Estimert kapitalbehov...31 Del II: Aktuell informasjon for Datterselskaper og tilknyttede selskaper Kredittrisiko Kreditteksponering Kapitalkrav Validering Mislighold og nedskrivning Stresstesting Motpartsrisiko og verdipapirisering Markedsrisiko Eksponering Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Kapitalstyring Definisjoner og forklaringer av sentrale begreper benyttet i dokumentet

4 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Kapitalkravsforskriften 1.1. Innledning Kapitalkravsforskriften bygger på anbefaling for banklover i den såkalte Basel II som er den andre av Baselakkordene utstedt av Baselkomitéen 1 for Bank of International Settlements (BIS). Forskriften ble vedtatt av Finansdepartementet ultimo 2006, og regelverket innført med virkning fra Kapitaldekningsreglene hviler på tre pilarer: Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Pilar 2 omhandler bankenes egen kapitalvurdering samt myndighetenes tilsynsfunksjon. Pilar 3 omhandler offentliggjøring og kommunikasjon om sentrale størrelser som kapital, risikoeksponering, organisering og kapitalkrav. Basel III introduserer en rekke nye krav som innebærer høyere krav til minimumsnivåer på kapitaldekning og strengere krav til kvalitet på tellende ansvarlig kapital, samt nye og strengere krav til likviditet. Arbeidet med dette regelverket er videreført i EU i form av forslag til nytt kapitalkravsdirektiv (CRD IV), som innføres i Norge gjennom EØS-avtalen. EU-kommisjonens forslag medfører en rekke reguleringsendringer: 1. Et direktiv som regulerer tilsynsmyndighetenes virksomhet og foretaksstyring i institusjonene: Konsesjoner Tilsynspraksis, herunder pilar 2-vurderinger Forholdet mellom tilsynsmyndigheter i hjemland og vertsland Bestemmelser om kapitalbuffere 2. En forordning (regulation) med bestemmelser som berører institusjonene direkte: Kvalitative og kvantitative kapitalkrav Likviditetskrav (LCR 2 NSFR 3 ) Bestemmelser om store engasjementer Offentliggjøring av finansiell informasjon pilar 3 Arbeidet med CRD IV er nå i sluttfasen, de såkalte trilogforhandlingene er avsluttet, og regelverket forventes å bli vedtatt i Europaparlamentet i april Norske myndigheter arbeider med implementering i norsk regelverk. Finansdepartementet kom den med lovforslag, Prop. 96 L Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.). Videre foreligger høringsforslag til boliglånsvekter, som omfatter fire alternative modeller. Sparebanken Vest holder seg løpende oppdatert på utviklingen og forholder seg proaktivt til endringer i regelverket. Det nye kapitalkravsdirektivet innebærer også nytt regelverk for likviditet. Nye likviditetsindikatorer er introdusert, som måler henholdsvis kortsiktig likviditet, LCR, og 1 Baselkomiteen består av representanter for sentralbankene og banktilsynene i en rekke land 2 Liquidity Coverage Ratio 3 Net Stable Funding Ratio 4

5 langsiktig finansiering, NSFR. Det forventes at indikatorene blir implementert regulatorisk i 2015 (LCR) og 2018 (NSFR). Imidlertid er det sannsynlig at markedet vil tilpasse seg i forkant. Fra tredje kvartal 2011 rapporterer samtlige norske banker LCR til Finanstilsynet. Rapportering av NSFR er inntil videre begrenset til de største bankene, deriblant Sparebanken Vest. Banken har igangsatt arbeid med hensyn til hvordan indikatorene best kan implementeres i virksomheten. Nye styringsmål og rammer for å støtte opp om gradvis tilpasning til LCR er innført fra Pilar 1 Pilar 1 omhandler minimumskrav til kapitaldekning. Minstekrav til ansvarlig kapital 4 er 8 % av risikovektet balanse: Tellende ansvarlig kapital (Kjernekapital + Tilleggskapital) Risikovektet balanse (Kredittrisiko + Markedsrisiko + Operasjonell risiko) > 8 % Regelverket for kapitaldekning innebærer to hovedtilnærminger for beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital, der den ene er basert på sjablongmessige metoder og den andre på anvendelse av interne modeller. Bruk av interne modeller krever godkjennelse av Finanstilsynet. Bakgrunnen for metodevalgene i kapitalkravsforskriften er å gi mulighet for å bringe kapitalbehovet mer i tråd med faktisk økonomisk risiko i den enkelte institusjon Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess (ICAAP 5 ) for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Herunder skal man vurdere alle risikoer som banken er eksponert mot, ikke kun de som inngår i Pilar 1. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om resultatet av denne prosessen ikke finnes tilfredsstillende Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1, og bankenes interne kapitalvurderingsprosess og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering, styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring er spesielt viktig når bankene i større grad benytter egne systemer og metoder for kapitalberegning. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risiko- og kapitalstyringen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Det er et krav om at offentliggjøring skal skje på bankenes hjemmeside på Internett. 4 Forskrift for beregning av ansvarlig kapital: 5 Internal Capital Adequacy Assessment Process 5

6 1.5. Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende grunnleggende IRBmetode 6 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. Denne tillatelsen er et viktig kvalitetsstempel for risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Godkjennelsen innebærer at bankens tellende ansvarlige kapital knyttet til kredittrisiko kan tilpasses reell risiko. For å sikre en gradvis tilpasning til de nye kapitalnivåene er det fra myndighetshold vedtatt en overgangsordning for banker som anvender interne modeller for kapitalberegning, som regulerer i hvor stor grad banker kan redusere beregningsgrunnlaget de første årene etter innføring av det nye regelverket. Overgangsreglene bestemte at en maksimalt kunne redusere beregningsgrunnlaget til 95 og 90 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene i henholdsvis 2007 og 2008, og deretter til 80 prosent. Overgangsreglene er videreført inntil videre, og eventuell avvikling må sees i sammenheng med innføring og innfasing av CRD IV. Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert så vel under lavkonjunkturer som høykonjunkturer. Risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlig valideringsrapport sendes styret for behandling. Intern revisjonen reviderer systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. IRB-systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Sparebanken Vest har i mars 2013 søkt Finanstilsynet om tillatelse til å benytte IRB-A-metode for foretak. Tabell 1 - Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Standardmetode Foretak IRB Foundation Massemarked IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 6 Internal Ratings-Based 6

7 2. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS, Sparebanken Vest Eiendomsforvaltning AS, Sparebanken Vest Boligkreditt AS og Jonsvollkvartalet AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- eller investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav og fikk IRB-godkjennelse i mai Selskapet er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll, gjennom en forvaltningsavtale. Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper som for kapitaldekningsformål blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utvikling i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Verdipapirforetaket Norne Securities AS, etablert av Sparebanken Vest i 2008 sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS. Verd Boligkreditt AS, etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 8 frittstående sparebanker med formål å finansiere boliglån ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Administrasjonen av selskapet utføres av Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Banken skal ikke overføre egne låneporteføljer til Verd Boligkreditt AS. Brage Finans AS, etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 14 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier. 3. Organisering og ansvar / Styring og kontroll 3.1. Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. 7

8 Figur 1 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Regulering Kapitalmarked Konkurranse Forretningsstrategi ICAAP Kredittrisiko Risikoanalyser Risikorammeverk Risikomodeller Likviditetsrisiko Markedsrisiko Risikorapportering Fagressurs Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet 1 Styret delegerer fullmakter til administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. 8

9 Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Andre risikoområder: Forretningsrisiko defineres som aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår. Denne risikotypen forutsettes å inkludere blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Forretningsrisiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Forretningsstrategien evalueres årlig og danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko, innenfor både livs- og skadeforsikringsvirksomhet. Sparebanken Vest påvirkes av denne risikoen gjennom sin eierandel i selskapet. Pensjonsrisiko. Bankens pensjonsmidler knyttet til bankens ytelsesordning overfor ansatte forvaltes av DNB Livsforsikring Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Figur 2 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Styret Styreutvalg kreditt Revisjonsutvalg Kompensasjonsutvalg Intern revisor Adm. direktør Valideringskomité Kredittutvalg Risikostyring og Compliance Divisjon Personmarked Divisjon Bedriftsmarked Divisjon forretningsstøtte og utvikling Divisjon juridisk - støtte SPV Markets 9

10 Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter. Kompensasjonsutvalget skal sørge for at det utøves en konkurransedyktig, men ikke markedsledende lønnspolitikk som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Kompensasjonsutvalget skal samtidig legge vekt på at belønningspolitikken utøves på en måte som er balansert. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av administrerende direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Risikostyring og Compliance ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risikostyring og Compliance har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. Leder for funksjonen rapporterer til administrerende direktør. Valideringskomiteen som ledes av administrerende direktør, behandler så vel modellvalidering som validering knyttet til anvendelse av bankens kredittsystemer og regelverk. Banken anvender interne målemetoder (IRB) i kapitalberegningen av kredittrisiko. Validering er en hjørnestein i IRB som skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Det utarbeides årlig en valideringsrapport til styret. Kredittutvalget som ledes av administrerende direktør, behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittutvalget kvartalsvis. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og internkontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig 10 Figur 3 - Kredittmodellens livssyklus Validere Utvikle Modellens livssyklus Bruke Implementere

11 uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også innholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapitaliseringprosess (ICAAP) Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. Tabell 2 Oversikt styring og rapportering Mottaker/ beslutningstaker Analyse/rapport Frekvens Kommentarer Styret Adm. direktør Årlig Kvarta lsvis Måned lig Risikostrategier X X Risikopolicy kreditt og marked ICAAP X X Risikorapport X X X X X Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. Vurdering av bankens kapitalbehov og solvensnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov under uventede rammebetingelser. Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Nøkkeltallsrapport risiko X X Status og utvikling i forhold til mål og rammer. Oversikt over kvantitativ og Valideringsrapport X X kvalitativ validering gjennomført siste år. Basert på kvartalsvis administrativ rapportering. Økonomi/regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. 11

12 3.5. Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets kompensasjonsutvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er direktør for HR og Organisasjon. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen, fremlegges for administrerende direktør og avstemmes med styrets kompensasjonsutvalg før endelig behandling i styret. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 4 - Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det skal være et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 30 % av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende prestasjonsbaserte belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd. 12

13 Bonusutbetaling for ledende ansatte er i tillegg basert på målekort og individuelle prestasjonsmål. For medlemmer av konsernledelsen opptjenes bonus over to år. Halvparten av bonusen utbetales som egenkapitalbevis over en periode på tre år. Kvantitativ informasjon om konsernledelsens godtgjørelse finnes i noteverket i bankens årsregnskap. 4. Kredittrisiko 4.1. Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Kundens selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til totalporteføljen, samt rammer for konsentrasjon mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer pluss annet. Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for de syv bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Verftsindustri, Eiendom og Fornybar Energi og 13

14 Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av totalporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy fastsettes av adm. direktør Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementer fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 5 - Struktur Bevilgningsreglement Bevilgningsreglementet Sparebanken Vest Besluttes av styret Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Adgang / forutsetninger videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement Ordinære engasjement Besluttes av adm. direktør Bevilgningsreglement Utsatte engasjement Besluttes av adm. direktør Bevilgningsreglement Engasjement til ansatte/tillitsvalgte Besluttes av adm. direktør Alle bevilgningsrammer er personlige. Administrerende direktør og direktør Bedriftsmarked treffer vedtak i kredittsaker etter behandling i tilknyttete rådgivende organer. Bevilgningsrammene er differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. I nærmere definerte utsatte engasjement overtar spesialavdelinger hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. For kredittsaker som skal fremlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover adm. direktør sine bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken klassifiserer alle kunder/engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig i bankens datavarehus. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. Stresset PD-scoring benyttes som utgangspunkt for gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12 måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. 14

15 Banken søkte Finanstilsynet om tillatelse til bruk av nye PD-modeller i I disse modellene skiller scorekort for personmarkedet på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PD-modellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For beregning av regulatorisk kapital for personmarkedskunder avventes Finanstilsynets godkjenning av de nye PD-modellene. Utsatt behandling av PD-modeller for personmarked følger av at regulatorisk regime for boliglån er i prosess. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktsstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen nedenfor. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. Tabell 3 - Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet Klasse Nedre grense Misligholdssannsynlighet Øvre grense Misligholdssannsynlighet A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,90 % E 0,90 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 25,00 % J 25,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 500 NOK som ikke uvesentlig. I de nye PDmodellene er beløpsgrensen endret til NOK I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: o o o o o o o o o o o o Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs registrert Ikke rentekreditering Gjeldsordning registrert Frivillig gjeldsordning Åpning av gjeldsforhandlinger gjelder personkunder Tvungen gjeldsordning gjelder personkunder Melding om konkurs Konkursåpning registrert Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av 15

16 kapitalkravsforskriften. I første kvartal 2013 har banken søkt om godkjenning for å benytte interne estimater for LGD og KF i regulatorisk kapitalberegning også for foretakskategorien (IRB Advanced) Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. I tidligere scorekort ble PD beregnet på kundenivå for alle porteføljer. Siste versjon av scorekort for bedriftsmarked beregner fortsatt PD på kundenivå, mensscorekort for personmarked nå beregner PD på produktnivå. Personmarkedskunder får altså separat PD for lån sikret i bolig og for lån uten boligsikkerhet. Regulatorisk godkjenning av disse personmarkedsmodellene avventes. Foreløpig anvendes de dermed ikke i beregning av regulatorisk kapitalkrav. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som risikojustert avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til det estimerte kapitalbehovet basert på internt kalibrerte risikomodeller og kapitalkravforskriftens formel for risikovekt. Risikoparametrene fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både ved prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og ordinære bedrifter, samt en spesialanalyse for eiendomsselskap og byggeprosjekt. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. 16

17 Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figur 6 nedenfor. Figur 6 - Kredittvurderingsprosess Grundig analyse TVIL Inntjeningsevne JA Innledende kontroller JA Scorekort T æ ringsevne Adferd Vurdering av sikkerhets - dekning JA Beslutning/ risikopris NEI NEI NEI NEI Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og kredittfullmakt. Det vises til pkt Risikoklassifisering for nærmere kommentarer til scorekortene og risikoklassifisering. Grundige analyser er mer dyptgående analyser av fremtidig betjeningsevne basert på inntekts- og kostnadsopplysninger, regnskaper, budsjetter, adferd, ledelse, virksomhetsstyring etc. Etter grundige analyser gis en anbefalt konklusjon for betjeningsevne. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. For panteobjekter som næringseiendommer, skip, motorvogner og anleggsmaskiner, driftstilbehør, varelager, kundefordringer, kausjoner, ulike verdipapirer etc., tas utgangspunkt i et verdigrunnlag for objektet, uttrykt i form av normal salgsverdi, bokført verdi eller annet relevant uttrykk for omsetningsverdi. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi til normal realisasjonsverdi og deretter individuell vurdering/justering til forventet realisasjonsverdi. Det er fastsatt satser (i prosentpoeng) for både standardreduksjoner og individuelle justeringer, som varierer avhengig av panteobjekt. Ved beregning av sikkerhetsdekning ses sikkerhetsverdiene opp mot eksponeringsbeløp, etter at prioritetsforhold og pålydende på sikkerheter er hensyntatt. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. pkt Prismodeller Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse og risikoklasse. Beslutningsstøttesystemet (jfr. pkt. 4.7) benyttes 17

18 og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement i svake risikoklasser rapporteres til adm. direktør / Kredittutvalget hvert kvartal. For personkunder og små bedriftskunder er det ikke fast periodisk oppfølging, med unntak av rammekreditter til personmarkedskunder hvor det er oppfølging hvert 5 år. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/eller eksternt inkassobyrå Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter engasjement som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. Engasjement defineres som brutto utlån med tillegg for ikke balanseførte eksponeringer som ledige trekkretter og garantier. Porteføljeoversikter basert på utlånsbegrepet finnes i notene til regnskapet. For definisjon av mislighold og inndeling i risikoklasser, se kapittel En stor andel av bedriftskundene i klasse A er SMB-kunder klassifisert i PM-scorekort på personopplysninger. Videre vil engasjement med datterselskaper og stater ligge i denne klassen. For kunder i klasse K2, som har individuelle nedskrivinger, er beregnet forventet tap lik individuell nedskrivning. Unntak fra dette blir gjort for engasjement under grunnleggende IRB-metode, der forventet tapt beløp lik regulatorisk ELbe 7. For PM-engasjement skal det foretas en individuell vurdering av alle utlån når misligholdet har passert 230 dager. For lån større enn NOK 4 mill. foretas en individuell vurdering innen 120 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparametre; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Parametrene som anvendes kan, avhengig av valgt IRB-metode, beregnes av institusjonene selv, eller fastsettes av tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest IRB-retail. I IRB-retail benytter banken egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGDsatsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor downturn- LGD. Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, såkalt cure rate, er estimert som et punktestimat pr. produkttype. Sikkerhetstyper som hensyntas i beregningen er Pant i fast eiendom / bolig Salgspant motorvogn Innskudd For massemarked blir det benyttet risikoreduserende panteverdier på ca. 94 % av volumet. 7 Forventet tap beløp 18

19 4.12. Bedriftsmarked For bedriftsmarked benytter banken grunnleggende IRB-metode. Dvs at man benytter egne verdier for PD, mens LGD- og EAD-satsene er hentet fra kapitalkravsforskriften. Banken hensyntar pant i fast eiendom som risikoreduserende. Innenfor Foretak har ca. 45 % av volumet redusert LGD pga. pantesikring i fast eiendom. For det resterende volum anvendes den regulatoriske satsen for LGD på 45 %. I første kvartal 2013 har banken søkt om godkjenning for å anvende interne estimater på LGD og KF også i foretakskategorien (IRB-A) Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Valideringsområder Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. I tråd med kravene i kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Den kvantitative valideringen omfatter bankens modeller for PD (misligholdssannsynlighet), LGD (tap gitt mislighold) og KF / EAD (eksponering ved mislighold). Valideringen skal sikre at modellene er tilstrekkelig kalibrert ut fra den faktiske utvikling i porteføljen. Kvalitativ validering har fokus på datakvalitet, rapportering og avvikshåndtering samt anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Dette har nær sammenheng med bankens kredittkontroll. Det utarbeides en årlig valideringsrapport til styret. Vesentlige forhold løftes til styret løpende. Figur 7 - Validering Intern validering Overvå kning av myndigheter Kvantitativ validering Kvalitativ validering Modelldesign Kvantitativ validering av risikokomponentene Datakvalitet Rapportering og avviksh å ndtering Anvendelse Kvantitativ validering Den kvantitative valideringen omfatter som nevnt PD, LGD og EAD. Valideringen gjennomføres av Risikostyring og Compliance, og behandles i bankens valideringskomité. PD PD-estimatene valideres årlig og oftere ved behov. Sparebanken Vest har hittil benyttet en kundebasert PD både innenfor BM- og PM-segmentet, som gir sannsynligheten for at 19

20 kunden skal misligholde ett eller flere av sine produkt de nærmeste 12 månedene (mislighold er her definert etter Basel II-regelverket, jfr. avsnitt 4.4). Dette er endret i justerte scorekort omtalt i avsnitt 4.4. Det utføres en rekke statistiske tester for å tilse at modellene har tilstrekkelig rangeringsevne og forsvarlig nivåpredikasjon. Resultatene blir fremlagt bankens valideringskomité. LGD Utvalget ved validering av tapsgrad er engasjement som har vært i mislighold. Da validering av tapsgrad på engasjement krever en viss oppklaringsperiode, vil resultatene fra siste års mislighold kunne være usikre. Av den grunn benyttes eldre perioder Kvalitativ validering Den kvalitative valideringen omfatter datakvalitet, avvikshåndtering og anvendelse av bankens ramme- og modellverk. Rapporter og analyser utarbeides hvert kvartal og legges frem for behandling i bankens valideringskomité. Ansvaret for dette arbeidet er kredittstøttefunksjonene i Divisjonene Personmarked og Bedriftsmarked Tapsvurdering For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert, og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse Stresstesting I forbindelse med ICAAP stresstester Sparebanken Vest engasjementer som inngår i IRBsystemet for blant annet å teste porteføljens sensitivitet til endrete makroforhold. Banken benytter en metode hvor hver enkelt kundes betjeningsevne svekkes, og man utleder således en ny misligholdssansynlighet (PD). Gitt kundens nye PD beregnes deretter migrasjon og nytt beregningsgrunnlag. 5. Motpartsrisiko og Verdipapirisering Banken påtar seg motpartsrisiko både gjennom derivatforretninger mot bankens egne kunder samt i forbindelse med sikringsposisjoner og trading gjennom interbankmarkedet. Motpartsrisiko er definert som risikoen for at en motpart i en derivatforretning går i mislighold før man har fått oppgjør, med påfølgende risiko for å tape eventuelle urealisterte gevinster. Ved kredittvurdering av derivatavtaler benytter banken konverteringsfaktorer for å omregne en derivatavtale til en kredittekvivalent. Konverteringsfaktorene hensyntar kontraktstypen sammen med løpetiden til kontrakten. I kapitaldekningsrapporteringen benytter banken 20

21 markedsverdimetoden. I markedsverdimetoden er EAD for en derivatavtale reinvesteringskost på rapporteringstidspunktet + en sats for potensiell fremtidig eksponering. Risikovekten til eksponeringen beregnes deretter etter metode avhengig av motpartstype. Eksponering i interbank-markedet behandles etter standardmetoden, for foretak benyttes IRB Foundation, og for massemarked anvendes IRB Retail. Prosesser i EU knyttet til EMIR (European Market Infrastructure Regulation) og CRD IV vil påvirke dette området i årene fremover. Blant annet må forventes at omfanget av OTCderivater vil reduseres, og at derivatforretninger mellom finansinstitusjoner i større grad vil gjøres gjennom myndighetsgodkjente oppgjørssentraler. Sparebanken Vest arbeider for å tilpasse seg fremtidig regelverk på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. 6. Markedsrisiko 6.1. Definisjon Sparebanken Vest definerer markedsrisiko som risikoen for tap på finansielle instrumenter ut fra endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Markedsrisiko oppstår som følge av at banken har åpne posisjoner i ulike finansielle instrumenter, og kan deles opp i følgende hovedgrupper. Renterisiko er risiko for tap som følge av endringer i rentemarkedene Aksjerisiko er risiko for tap som følge av endringer i aksjeprisene Valutarisiko er risiko for tap som følge av endring i valutakurser Kredittspreadrisiko er risiko for tap som følge av endring i kredittspreader Markedsrisiko i Sparebanken Vest oppstår og håndteres i all hovedsak i SPV Markets. Markedsrisiko i den ordinære bankvirksomheten er av begrenset omfang og er i all hovedsak knyttet til rente- og kredittspreadrisiko på balanseposter, for eksempel fastrenteutlån og - innlån Markedsrisikostrategi og policy Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsmål og -rammer for hvert risikoområde. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov eller ut fra målsetningen om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Mål og rammer er imidlertid satt slik at eventuelle negative effekter ikke skal kunne påvirke bankens soliditet i vesentlig grad. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikostrategi og markedsrisikopolicy. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og gir overordnete føringer for bankens aktiviteter i kapitalmarkedene, herunder rammer for bankens samlede eksponering innenfor valuta, aksjer, kredittspread og renter. Bankens markedsrisikopolicy vedtas av administrerende direktør og inneholder ytterligere konkretisering og delegering av rammer og fullmakter. Eksponering rapporteres månedlig til ledelsen i banken og kvartalsvis til bankens styre Styring og rapportering Rapporteringsstruktur og roller for styring av bankens markedsrisiko er formalisert og nedfelt i bankens markedsrisikostrategi. Håndteringen av bankens markedsrisiko er sentralisert ved at alle bankens posisjoner avdekkes av SPV Markets. Middle-office i SPV Markets har ansvar for løpende å overvåke eksponering i forhold til rammene. 21

22 Risikostyringsfunksjonen i banken har ansvar for rapportering til ledelse og styret og sikrer således uavhengig styring og rapportering. Markedsrisiko måles både for poster på og utenfor balansen Styringsmål/-rammer og modeller Sparebanken Vest måler og overvåker løpende markedsrisikoen banken er eksponert for. Banken har i størst mulig grad forsøkt å benytte robuste metoder for å styre markedsrisikoen i virksomheten. Dette betyr at banken i stor grad benytter tradisjonelle styringsmål og rammer, men supplerer disse med stresstester for å vurdere markedsrisikoen Renterisiko Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Sparebanken Vest tar på seg renterisiko gjennom ordinære bankaktiviteter (innlån og utlån) og gjennom aktivt å ta markedsposisjoner. I tillegg har Sparebanken Vest beholdninger av obligasjoner og sertifikater hovedsakelig for å oppfylle bankens likviditetskrav. I rentestyringen er banken seg bevisst at ulike løpetider kan utvikle seg ulikt ( vridning på yieldkurven ). En del av bankens innlån i obligasjonsmarkedet er obligasjonsinnlån med fast rente. For å redusere renterisikoen har banken inngått rentebytteavtaler. Disse rentebytteavtalene er verdsatt til virkelig verdi i konsernets balanse. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse er obligasjonsinnlån med fast rente klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi. Renterisikoen knyttet til bankens fastrenteutlån til kunder er redusert ved at det er inngått rentebytteavtaler. For å gi et balansert bilde i konsernets balanse er fastrenteutlån til kunder klassifisert som bestemt regnskapsført til virkelig verdi Valutarisiko Rammer for valutarisiko er satt som eksponering regnet om til norske kroner, og måles både samlet og for enkeltvalutaer. Valutarisiko måles etter samme metode som angitt i kapitalkravsforskriften Aksjerisiko Aksjerisiko måles og styres gjennom eksponering i norske kroner. Sparebanken Vest tar posisjoner på egen bok i SPV Markets, og i tillegg har banken aksjeeksponering gjennom eierandeler i selskaper som bygger opp under den ordinære forretningsdriften. Banken har delt aksjepostene inn i porteføljer: Handelsportefølje, Vestlandsportefølje og Strategisk portefølje. De to førstnevnte porteføljene forvaltes av SPV Markets, og konsentrasjonsrammer er gitt i bankens markedsrisikopolicy. Handelsporteføljen består i stor grad av aksjer notert på Oslo Børs. Gjennom Vestlandsporteføljen forvaltes bankens ventureinvesteringer. Strategisk portefølje inneholder egenkapitalposisjoner som på grunn av sin størrelse eller strategiske betydning er viktige for banken. Aksjeposter i datterselskaper og tilknyttede selskaper håndteres særskilt. For informasjon om konsolidering se kapittel Kredittspreadrisiko Banken er utsatt for kredittspreadrisiko. Dette er risikoen for tap som følge av endringer i kredittspreader på rentebærende verdipapirer på bankens balanse. Bankens metode for overvåking av denne risikoen er basert på modell utviklet av Finanstilsynet og estimerer 22