Kartlegging og vurdering av naturmangfold i forbindelse med planlagte rekreasjonsløyper i Snåsa kommune

Transkript

1 Notat Lierne, Thomas Rohde Kartlegging og vurdering av naturmangfold i forbindelse med planlagte rekreasjonsløyper i Snåsa kommune Innhold Kartlegging og vurdering av naturmangfold i forbindelse med planlagte rekreasjonsløyper i Snåsa kommune... 1 Innledning... 2 Vurdering vedrørende deler av naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget: Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder... 7 Andre forhold:... 7 Kilder benyttet i kartleggingen... 7 Beskrivelse av de enkelte løypetraseene:... 8 Løype 1: Flåtjønnløypa... 8 Løype 2: Rathaugløypa... 9 Løype 3: Gjefsjøløypa Løype 4: Andorsjøløypa Løype 5: Storåsløypa Løype 6: Roktsjøløypa Løype 7: Reinsjøløypa Løype 8: Sørfjelløypa Løype 9: Øydingsløypa Løype 10: Grøningsløypa Løype 11: Nordsiløypa Løype 12: Hafellaløypa Løype 13: Solåsløypa Løype 14: Langvatnetløypa Løype 15: Gaundalløypa Skriftlige kilder:... 23

2 Snåsa kommune har vedtatt å arbeide med å fastsette forskrift for rekreasjonsløyper for snøscooter i kommunen. I den forbindelse er naturmangfoldet i tilknytning løypenettet kartlagt og det er foretatt en vurdering av eventuell påvirkning rekreasjonsløypene kan få for naturmangfoldet. Innledning Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft 1. juli 2009 og har følgende formål etter 1: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. De sentrale prinsippene i nevnte lovverk skal uten unntak legges til grunn ved myndighetsutøvelse etter naturmangfoldloven og annet lovverk, deriblant lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. I forbindelse med utredning av muligheter for rekreasjonsløyper i Snåsa kommune legges naturmangfoldloven til grunn, og det legges spesielt vekt på Vurdering vedrørende deler av naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kravet viser til at all myndighetsutøving som på ett eller annet vil berøre natur skal være kunnskapsbasert. Det legges vekt på at all tilgjengelig kunnskap skal benyttes, ikke bare vitenskapelig kunnskap, men også erfaringsbasert kunnskap i lokalmiljøet. Vurdering av 8 Kunnskapsgrunnlaget, i prosessen med rekreasjonsløyper for Snåsa kommune Prosjektleder har i forbindelse med utarbeidelse av forslag til kommunalt løypenett for snøscooter, gjennomført analyser og undersøkelser av flere kilder hvor følgende tema er utredet:, reindrift, kulturminner, skredfare og støy/lydmiljø. Kartlegging og verdsetting av friluftsområdene er separat utredet. Ressurser fra Snåsa fjellstyre har inngått i, og bidratt til kartleggingene, med sin kunnskap om blant annet rovfugl i kommunen. Prosjektleder har behandlet informasjonen fra disse kildene og benyttet sin lokalkunnskap og naturfaglige kompetanse i arbeidet med å bringe

3 frem et kunnskapsgrunnlag som står i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er gjort flere funn i de ulike temaene, men de er ikke av en slik art at løypenettet vil kunne medføre ubotelig eller uerstattelig skade på naturmangfoldet. Traseene for rekreasjonsløypene er utformet i en hensikt å unngå skade og forstyrrelser på særlig viktige naturverdier, og flere traseer er endret eller utelatt i prosessen med bakgrunn i dette. Store deler av løypenettet er lagt i forbindelse med eksisterende skogsbilveier, driftsveier, allerede eksisterende traseer som benyttes til blant annet dispensasjonskjøring til hytter og annen nyttekjøring eller i allerede godkjente isfisketraseer. Løypene vil kun være åpne for ferdsel på frossen snødekket mark slik at kjøringen får minimale konsekvenser for bunnvegetasjon/plantedekke. Prosjektleder vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak om et løypenett for snøscooter. 9 Føre-var-prinsippet Utdrag fra 9: «Når det treffes beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak». Føre-var-prinsippet er retningslinjer for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Dersom et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. Føre-var-prinsippet vil få størst betydning i de tilfeller man har lite kunnskap. Vurdering av 9 Føre-var-prinsippet, i prosessen med rekreasjonsløyper for Snåsa kommune Foreslåtte traseer er som nevnt tidligere lagt til i all hovedsak allerede berørte områder. I flere av traseene har det/er det allerede etablert motorferdsel ved søknad og godkjent dispensasjon fra motorferdselloven eller ved søknad og etablering av isfiskeløyper. Med bakgrunn i dette kan en legge mindre vekt på føre-var prinsippet enn i tilfeller der det åpnes løyper i områder hvor det tidligere har vært lite ferdsel med motoriserte kjøretøy. Flere av løypeforslagene som opprinnelig var foreslått har blitt tatt ut fra planforslaget, med en begrunnelse i at de kunne få negative konsekvenser for blant annet reindrift og naturmangfold, både i form av en ny forstyrringskilde og som vandringsbarriærer for vilt. Flere av løypene som nå er foreslått i dette planprogrammet er omlagt med bakgrunn i et ønske om å unngå lokaliteter med viktige naturverdier på grunn av at man ikke har erfaring nok fra omfanget av trafikk på rekreasjonsløyper til å kunne si nok om eventuell grad av forstyrring på arter som er særlig utsatt for støy eksempelvis i hekkeperioden.

4 Prosjektleder anbefaler at kommunen konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for de løypene som omfattes av dette planforslaget. Føre-var-prinsippet tillegges dermed ingen vekt og kommer ikke til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». loven 10 skal sikre at det ved eventuelle nye påvirkninger blir foretatt en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet blir utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel i utmarka, vil ha en stor betydning for økosystemet. Vurdering av 10, Økosystemtilnærming og samlet belastning, i prosessen med rekreasjonsløyper for Snåsa kommune Vegetasjon: Tidligere foretatte undersøkelser har vurdert hvilken innvirkning snøscootertrafikk vil ha på markvegetasjonen. Undersøkelser som er foretatt i Nord-Sverige påviste ingen negative påvirkninger på vegetasjonen forutsatt at det var snakk om kjøring på snødekt mark (Kjellin 1975, sitert i Overrein 2002). Undersøkelser fra Canada (Keddy et al. 1979) søkte å se innvirkningen av snøscooterkjøring på eng- og myrvegetasjon. De påviste en noe lengre varighet av snødekket på våren i løypene, noe som påvirket mengden av engvegetasjonen negativt. For myrvegetasjon fant de ingen slik effekt. Traséene i kommunen vil dels gå på ubrøytet skogsbilveger og dels gjennom ulike vegetasjonstyper/myrområder i allerede berørte områder. Løypene er lagt slik i terrenget at de i størst mulig grad unngår viktige og sårbare naturtyper, arter og artssamfunn. I og med at rekreasjonsløypene kun vil være åpne for ferdsel i perioder med frossen og snødekt mark vil ikke rekreasjonsløypene påvirke vegetasjonen negativt, forutsatt at kjøringen foregår tilstrekkelig hensynsfullt. Samlet belastning vil dermed ikke være et moment opp mot vegetasjonen i områdene med planlagte rekreasjonsløyper. Som nevnt tidligere er store deler av løypenettet lagt til allerede berørte områder. Videre vil det ikke være ønskelig eller mulig og åpne løypene før at marka er frosset eller er tildekket med et godt lag snø. Fremkommeligheten i løypenettet vil helt klart være avhengig av en god tykkelse på snølaget. Samtidig er viktige naturtyper særskilt vurdert slik at løypenettet ikke kommer i direkte konflikt med disse. Samlet belastning vil dermed ikke være et moment opp mot bunnvegetasjon/plantedekke. Generelt dyre- og fugleliv: Opprettelsen av rekreasjonsløyper for snøscooter vil kunne påvirke dyre- og fuglelivet både på en indirekte og direkte måte. Ved mye trafikk i løypenettet kan dette føre til at artene unnlater å benytte seg av, eller viker unna de områdene med mest motorisert ferdsel. Det kan føre til negative påvirkninger hvis de områdene som berøres av motorisert ferdsel er viktige økologiske områder for de ulike artene, eksempelvis viktige vinterområder, beiteområder og yngleområder. I tillegg er det

5 viktig å være oppmerksom på at rekreasjonsløypene kan skape vandringsbarrierer mellom slike viktige økologiske områder. Økt menneskelig aktivitet ut fra løypenettverket kan også føre til en større påvirkning på dyrelivet, utover selve influensområdet til løypene. Ut fra de kartlegginger og vurderinger som er gjort, og den informasjonen man innehar, kan man likevel ikke se at planlagte rekreasjonsløyper påfører områdene en stor samlet belastning. Arter med særlig fokus i planleggingen av rekreasjonsløyper: I veilederen «og planlegging av snøscootertraseer» utgitt av Miljødirektoratet er det angitt enkelte arter som skal hensyntas særskilt i forbindelse med utredning av rekreasjonsløyper for snøscooter og virkningen disse har på naturmangfoldet. I denne utredningen og vurderingen har prosjektleder hatt ett særskilt fokus på disse artene og varsomhetssonene som angitt i denne veilederen (tabell. 1), selv om ikke alle opplistede arter er relevante i områdene som berøres av løypenettet og periodene hvor løypene er åpne for ferdsel. Flere av disse artene er sårbare for forstyrrelser, spesielt i forbindelse med hekke- og yngleperiode. Flere av de planlagte løypene er omlagt for å overholde de varsomhetssonene som er angitt i denne veilederen. Slik det vurderes vil foreslåtte avbøtende tiltak og løypeplassering innebære at man har tatt tilstrekkelig forbehold i forhold til å ikke påvirke disse artens overlevelse og reproduksjon med planlagt løypenett. Den samlede belastningen vurderes til å være tilstrekkelig lav innen Snåsa kommune disse artenes bestander ivaretas, og at prinsippene i loven er oppfylt også i forhold til disse artene som. Samlet belastning og økosystemtilnærming: I en vurdering rundt økosystemtilnærming og samlet belastning er det nødvendig å vurdere dette ut fra en romlig og tidsmessig skala. Ser man store deler av skog- og fjellområdene i Snåsa kommune under ett, vil områdene som berøres av 177 kilometer med planlagte rekreasjonsløyper utgjøre minimale områder, og den samlede belastningen vil være liten. I

6 enkeltområder på mindre skala er det enkelte områder hvor den samlede belastningen kan forventes å bli noe høyere på grunn av planlagte rekreasjonsløyper. Ulike tiltak som kan virke avbøtende på dette er vurdert, derigjennom hastighetsreduksjoner, stenging på våren, og begrensninger i rasting. Som nevnt er store deler av løypenettet lagt til allerede berørte områder, nettopp ut fra en tanke om å unngå å tilføre tidligere relativt urørte områder nye elementer som kan være med på å føre til en større totalbelastning. Det vurderes slik at en trolig beskjeden økning i trafikk i allerede trafikkerte områder, i liten grad vil påvirke økosystemet, sett i forhold til lokalisering til uberørte områder. For å redusere den samlede belastningen er det et mål at løypenettet av rekreasjonsløyper skal bidra til å redusere det totale arealet som blir påvirket av motorisert ferdsel. Dette skal i hovedsak skje gjennom å kanalisere all motorisert ferdsel til rekreasjonsløypetraseene. Med andre ord skal de som i dag får dispensasjon for bruk av snøscooter til eksempelvis hyttekjøring, funksjonshemming etc. henvises til dette løypenettet så lenge det er praktisk hensiktsmessig. Prosjektleder vurderer det slik at ferdselen på løypene vil bli moderat, med bakgrunn i tidligere erfaringer fra isfiskeløyper som er til dels svært lite benyttet. Det er vurdert om rekreasjonsløyper vil fungere på en annen måte en isfiskeløyper og bruken av rekreasjonsløypene vil ikke være vidt forskjellig. Isfiskeløyper er også rekreasjonsløyper med en forskjell i at en må kjøpe fiskekort i stedet for løypekort. I løpet av 2017 og 2018 vil de fleste av områdets kommuner ha etablert sine egne løypenett som gjør at belastningen blir spredt utover kommunevis. Samlet sett, ut i fra arbeidet som er gjort med plassering av løypenettet for å ikke øke påvirkningen på naturmangfoldet, kartlegging av naturverdier, foreslåtte avbøtende tiltak og mål om redusert berørt areal, mener prosjektleder at løypenettet ikke vil føre til en uakseptabel belastning på vesentlige miljøverdier. Det er videre ikke kjent at andre større tiltak planlegges i samme områder som planlagte rekreasjonsløyper, herunder andre kommende arealplaner, private plan-initiativ eller andre tiltak. et vil derfor etter hva foreliggende kunnskap tilsier ikke bli utsatt for annen påvirkning enn fra dette tiltaket. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Det planlagte løypenettet vil ikke forringe eller ødelegge leveområdet for truede eller nær truede arter, heller ikke sammen med andre påvirkninger. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 blir derfor ikke nærmere vurdert for de aktuelle artene. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter».

7 Vurdering av 11, Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, i prosessen med rekreasjonsløyper for Snåsa kommune Ut fra de opplysningene som foreligger, er det ikke indikasjoner på at det kommunale løypenettet vil føre til miljøforringelse. Prinsippet vurderes derfor ikke å være relevant i dette tilfellet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater». Vurdering av 12, Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, i prosessen med rekreasjonsløyper for Snåsa kommune Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering legges til grunn i forbindelse med driften av det kommunale løypenettet. Dette vil blant annet gjelde i forbindelse med skilting, merking, preparering og parkering. Andre forhold: Reindrift: Samtlige løyper bortsett fra Gaundalsløypa, Gjevsjøløypa og Rathaugløypa er på nåværende tidspunkt diskutert med berørte reinbeitedistrikt og det har ikke kommet vesentlige innvendinger på traseforslagene. Ulike tilpasninger er gjort for å imøtekomme reindriftas ønsker, deriblant bestemmelser om åpningtidspunkt for enkelte av løypetraseene for å ivareta viktige beiteområder i ulike perioder på året. For å unngå at rekreasjonsløypene fører til negative konsekvenser for reindrifta, er det viktig at kommunen har løpende dialog med reinbeitedistriktene/næringsutøverne slik at traseene kan stenges ved behov. Kilder benyttet i kartleggingen For å sikre et godt beslutningsgrunnlag i forbindelse med løypene er det forsøkt hentet inn all tilgjengelig informasjon omkring temaet naturmangfold. Relevante data er hentet fra innsynsløsninger på nett, forvaltningsapparat, skogbruket, grunneiere og lokale ressurspersoner innenfor temaet herunder: - Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Snåsa Fjellstyre Følgende databaser/nettsider er benyttet til innhenting av informasjon i denne sammenheng: - Rovbase - Naturbase - Artsdatabanken - Artsobservasjoner - Kulturminnesøk

8 - Snåsa kommunes viltkart. - NGI, snøskred Beskrivelse av de enkelte løypetraseene: Løype Lengde (km) Roktsjøløypa 13.5 Andorsjøløypa 6.7 Langvatnetløypa 13.4 Flåtjønnløypa 31.4 Gaundalsløypa 5.0 Gjefsjøløypa 4.1 Grøningsløypa 22.1 Hafelløypa 8.9 Nordsiløypa 13.8 Reinsjøløypa 5.4 Solåsløypa 4.2 Storåsløypa 11.3 Sørfjelløypa 12.9 Ungdomshytt-løypa 2.3 Øydingsløypa 12.6 Totalt løypenett 177 km Løype 1: Flåtjønnløypa Side 1 i kartvedlegg Naturbase: - Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: bjørkefink, lirype og fjellvåk. - Viktige naturtyper: Gjøtin, gammel barskog som er verdisatt som viktig. Avstand fra løypa 320 meter. MIS-registreringer: Lokalitet med rik bakkevegetasjon i gran og bjørkesumpskog, 13 meter fra løypa. Vurdering: artene lirype og fjellvåk er presisert som arter det skal tas særlig hensyn til i veilederen fra Miljødirektoratet. Fjellvåken som opptrer som trekkfugl kommer erfaringsmessig ikke tilbake og etablerer seg i hekkeområdene før ut i april. Følgelig vil påvirkningsgraden på grunn av planlagt rekreasjonsløype være minimal siden overlapningstiden mellom åpen løype og tilstedeværelse av arten er kort. Lirype er også registrert og har fast tilhold i området. Området peker seg ikke ut som et svært viktig vinterbeiteområde og det vurderes slik at en rekreasjonsløype vil påvirke lirypebestanden i området minimalt. Ved opprettelse av rekreasjonsløype kan man på grunn av tilgjengelighet påregne et høyere jakttrykk i et

9 ellers lite jaktet område på vinters tid, selv om det vurderes slik at omfanget vil være svært begrenset. Snøskred/isforhold Tiltak: ingen spesielle utover stenging av løypa ve snømangel og generell aktsomhetsplikt ved kjøring. I nærheten av løypen er det enkelte steder en helningsgrad opp mot 45 0 hvor det kan være utsatt for skred. Løypen er forsøkt lagt i god avstand til disse områdene slik at faren for skred skal være minimal. Rekreasjonsløypa er planlagt lagt ut på Flåtjønna noe som innebærer at man må være oppmerksom på isforholdene på vannet ved bruk av løypa. Tiltak: fortløpende vurdering av snøforhold og eventuelt stengning av deler av løypetraseen ved stor snøskredfare. Forbud mot rast/stopp i terreng med høy helningsgrad. Vurdering av isforhold på Flåtjønna og stengning av løypa ved dårlig is. Det er ingen registrerte kulturminner som kommer i konflikt med rekreasjonsløypen. Store deler av den planlagte rekreasjonsløypa ligger langs eksisterende skogsbilvei hvor deler av strekningen blir benyttet til dispensasjons- og leiekjøring inn til hytter i området. rekreasjonsløypen vil således ikke representere en ny støykilde i området, selv om det er naturlig å forvente at omfanget kan bli noe større enn tidligere. Enkelte steder ligger løypa i relativt åpne og flate myrområder med spredt skog som i mindre grad motvirker støy. I tillegg ligger det flere fritidsboliger langs traseen relativt nært planlagt rekreasjonsløype. Tiltak: For å motvirke støyopplevelsen anbefales det fartsbegrensning til 20 km/t i en radius av 350 meter til fritidsboligene. Fartsbegrensning bør vurderes i de åpnere myrområdene for å redusere støymengden. Løype 2: Rathaugløypa Side 2 i kartvedlegg Naturbase: Ingen funn GINT: Ingen funn på arter av særlig stor forvaltningsinteresse, stor forvaltningsinteresse eller viktige naturtyper. Mis-registreringer: Liggende død ved i typisk småbregneskog, avstand fra løype 533 meter.

10 Vurdering: kunnskapsgrunnlaget i området er vurdert som tilfredsstillende, men det kan være mangelfull kartlegging på enkelte arter. Tiltak: Stenging/omlegging av løype hvis det i ettertid fremkommer opplysninger om sensitive arter i nær tilknytning til rekreasjonsløypa. Snøskred/isforhold Enkelte steder langs løypa ligger helningsgraden mellom , men sannsynligheten for skred anses som lav, selv om det ikke kan utelukkes under spesielle snøforhold. Reindrift Tiltak: løpende vurdering av snøforhold og eventuelt stenging av løypa ved stor snøskredfare. Ingen funn i tilknytning til rekreasjonsløypen Ved enden av løypen ligger en fritidsbolig hvor støy kan oppleves som problematisk. Tiltak: Hastighetsregulering til 20 km/t i en radius på 350 fra fritidsbolig. Løypen er på kartleggingstidspunktet ikke endelig avklart med Skjækra reinbeitedistrikt. Ved en eventuell innsigelse fra distriktet/reindriftsforvaltningen vurderes løypetraseen utelatt eller omlagt. Løype 3: Gjefsjøløypa Side 3 i kartvedlegg. MIS-registreringer: Ingen funn Naturbase: - Verneområde: verneområdegrensen til Blåfjella Skjækerfjella Nasjonalpark ligger sør for planlagt rekreasjonsløype, avstand 20 meter fra rekreasjonsløype. - Viktig naturtype: Svennstormyra, Stormyra med Stormyrhæsjn mfl. Og Langmyra. Slåtte- og beitemyr med viktig verdi (utvalgt naturtype). 110 meter fra planlagt rekreasjonsløype på det nærmeste. - Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: Dvergfalk observert næringssøkende (april 2012). - Arter av stor forvaltningsinteresse: Hønsehauk observert næringssøkende (april 2011). Vurdering: kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredsstillende for området rekreasjonsløypen går gjennom. Observasjonen av hønsehauk og dvergfalk oppfattes som spontanobservasjoner av artene på næringssøk, selv om det ikke kan utelukkes hekking i

11 området. Dvergfalken trekker ikke til området og begynner ikke hekking før eventuell ferdsel på løypa er avsluttet på våren. Viktige slåtte- og beitemyrer vil ikke bli berørt av den motoriserte ferdselen på rekreasjonsløypa, men løypa kan føre til en generell økt ferdsel til fot/på ski i området. Dette vurderes som uproblematisk i og med at ferdsel skjer på snødekt mark. Rekreasjonsløypa ligger nært opp til verneområde Blåfjella Skjækerfjella Nasjonalpark, selv om selve løypa ligger utenfor verneområdet. Ved opprettelse av rekreasjonsløypen er det naturlig å anta en økning av motorisert trafikk ved vernegrensen, selv om det anses at økningen vil være moderat i og med at det i stor grad vil være personer med tilknytning til Gjefsjøen fjellgård som benytter seg av den. Snøskred/isforhold Reindrift Tiltak: stenging av løypa ved manglende snø. Forbud mot rasting/stopp mellom rekreasjonsløype og grense til nasjonalpark, herunder tydelig skilting av dette forbudet og informasjon om vernegrensen. Ingen funn som tilsier at det skal være fare for snøskred. I og med at løypa er planlagt å krysse to elver og er lagt ut på Livsjøen må det gjøres fortløpende vurderinger av isforhold. Tiltak: Stenging av løype ved usikre isforhold. Slaggforekomst øst for planlagt rekreasjonsløype, avstand over 250 meter. Tiltak: Ingen. Rekreasjonsløypen er planlagt lagt nært både gårdsbruk og eksisterende hytter. Eksisterende støy i området er begrenset til ferdsel i forbindelse med næringsutøvelse på fjellgården Gjefsjøen og noe dispensasjons- og leiekjøring til hytter i området. Rekreasjonsløypen tilfører dermed området potensielt noe mer støy, men omfanget av trafikk på løypen antas å bli moderat. Tiltak: hastighetsreduksjon til 20 km/t innenfor en radius på 350 meter fra bolig/fritidsbolig, og hastighetsreduksjon ved verneområdegrense for å motvirke støy. Løypen er på kartleggingstidspunktet ikke endelig avklart med Luru reinbeitedistrikt. Ved en eventuell innsigelse fra distriktet/reindriftsforvaltningen vurderes løypetraseen utelatt eller omlagt. Løype 4: Andorsjøløypa Side 4 i kartvedlegg. Naturbase:

12 Arter med særlig stor forvaltningsinteresse: fjellvåk og lirype er registrert og er arter som har tilhold i området. Kjent hekkelokalitet til fiskeørn i området. Rovbase: to kjente hekkelokaliteter av kongeørn i området. Lokalitetene ligger i nærheten til hverandre og benyttes av samme par (sekundær-reir). Avstanden fra lokalitetene til rekreasjonsløypa er 1500 for den nærmeste. Suksessfull hekking er registrert på lokalitetene de senere år. MIS-registreringer: ingen funn Vurdering: Løypen er lagt slik at den kommer i god avstand fra disse hekkelokalitetene til kongeørn, og avstanden mellom reiret og løypa er mer enn anbefalt hensynssone på 1500 meter. Begge reirene ligger godt skjermet av terrengformasjoner, noe som vil være med på å hindre inn-/utsyn og dermed redusere eventuell negativ påvirkning fra rekreasjonsløypa. Hekking har foregått i flere år på tross av dispensasjonsløype som ligger nærmere enn planlagt rekreasjonsløype. Ved å legge rekreasjonsløypen betydelig lengre fra lokaliteten enn benyttet dispensasjonsløype, søkes det å minimalisere eventuell negativ innvirkning rekreasjonsløypen måtte ha. Økt ferdsel som resultat av rekreasjonsløypen kan forventes i området, men selve hekkelokaliteten ligger i ett område som ikke vil være ett åpenbart turområde for frilufts utøvere med rekreasjonsløypen som utgangspunkt. Hekkelokalitet for fiskeørn som er registrer har blitt benyttet med suksess i mange år. Fiskeørna kommer til hekkelokaliteten rundt tidspunktet for når rekreasjonsløypen stenges for ferdsel, og den vil dermed ikke påvirkes negativt av en eventuell rekreasjonsløype. Snøskred/isforhold Tiltak: ingen ytterligere tiltak utover at løypa plasseres slik at hensynssonen til hekkelokalitetene opprettholdes. Terrenget og helningsgraden i området tilsier at risikoen for snøskred er lav. Løypa er planlagt lagt ut til Andorsjøen og isforholdene må vurderes forløpende. Ingen kulturminner er registrert i tilknytning til løypa Traseen benyttes per i dag til dispensasjonskjøring inn til Snåsa Fjellstyres utleiehytte ved Andorsjøen. Planlagt rekreasjonsløype tilfører på så måte ikke noen ny støykilde til området, selv om det må påregnes at omfanget øker.

13 Deler av løypa går gjennom relativt åpent terreng med glissen skog selv om terrengformasjonene i området vil bidra til å minske støyen til nærliggende områder. Langs traseen ligger et seterhus og tidligere omtalte utleiehytte vil under visse forhold oppleve noe lyd fra rekreasjonsløypen. Under planlegging av traseen ble det lagt vekt på å legge løypa slik til i terrenget at støypåvirkningen skulle bli minimal. Tiltak: for å unngå støypåvirkning bør det innføres hastighetsreduksjon i nærheten av seter/utleiehytte. Løype 5: Storåsløypa Side 5 i kartvedlegg MIS-registreringer: Trær med hengelav i typisk bærlyngskog daa. 4 meter fra rekreasjonsløypen på det nærmeste. Naturbase: - Arter av særlig stor forvaltningsinteresse: bjørkefink og gråsisk. - Viktige naturtyper: Bumyran sør, rikmyr av lokal verdi med størrelse på ca. 25daa. 7 meter i avstand fra planlagt rekreasjonsløype. Snøskred/isforhold Vurdering: MIS-figurer og viktige naturtyper ligger like i nærheten av planlagt rekreasjonsløype Ingen funn tilsier at det er fare for snøskred i planlagt rekreasjonsløype. I og med at løypen er planlagt ut på Andortjønna må det gjøres vurderinger av isforhold. Tiltak: fortløpende vurdering av isforhold, stenging av løypa hvis forholdene tilsier det. Ingen funn Løypa er planlagt langs eksisterende skogsbilvegtrase som på vinterstid benyttes til dispensasjons- og leiekjøring inn til hytter i området. Rekreasjonsløypen vil dermed ikke tilføre området en ny støykilde, selv om omfanget kan bli noe større. Løypa følger dalbunnen som er godt bevokst med skog og annen vegetasjon. Dette sammen med terrengformasjonene vil dempe omfanget av støy for omkringliggende områder betraktelig. Flere hytter ligger i tilknytning til traseen og kan bli utsatt for noe støy.

14 Tiltak: Nedsatt hastighet til 20km/t i en radius av 350 meter rundt fritidsboliger. Løype 6: Roktsjøløypa Side 6 i kartvedlegg Funn i Naturbase: Viktige naturtype: Roktdalen, intakte lavlandsmyrer med lokal verdi. Nærmeste avstand mellom naturtype og rekreasjonsløype 8 meter. Arter av særlig forvaltningsinteresse: - Dvergfalk, mulig hekking. Avstand fra løype ca. 300 meter. - Trøndertorvmose, avstand til løype 1.1 km. Funn i rovbase: - Kongeørn, 2 ulike hekkelokaliteter (samme par med sekundærreir). Avstand fra løype over hensynssone på 1500 meter. MIS-registreringer: Ingen funn Vurdering: Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilfredsstillende i området. I og med at rekreasjonsløypen planlegges langs allerede etablert skogsbilvei og kjøring kun er tillatt på snødekt mark anses det ikke som sannsynlig at de intakte lavlandsmyrene blir påvirket av ferdselen. Eventuell forekomst av hekkende dvergfalk vil med all sannsynlighet ikke bli påvirket i og med at dette er en trekkfugl som kommer til området etter at trafikken på løypa er avsluttet på våren. Hekkelokalitetene for kongeørn i området ligger i en avstand på over 1500 meter fra rekreasjonsløypen og således over hensynssonen angitt i veilederen til miljødirektoratet. Hekking har vært registrert i lokalitetene, selv om planlagt rekreasjonsløype følger samme trase nåværende isfiskeløype, dispensasjonsløype og trafikkert skogsbilvei. Det kan være rimelig å anta at rekreasjonsløypen kan føre til mer ferdsel i området, men lokalitetene ligger svært utilgjengelig og godt skjermet. Vegetasjon og terrengformasjon hindrer innsyn og motvirker virkningen av eventuell støy. Terreng og vegetasjon rundt lokalitetene tilsier at ferdsel til fots eller på ski er svært usannsynlig.

15 Funn av trøndertorvmose er langt fra rekreasjonsløype, men i et område hvor ferdsel på ski/til fots med utgangspunkt fra rekreasjonsløypen kan være aktuelt. Foreslåtte tiltak: Stenging av løype ved lite snø og oppfordring til å unngå rasting på myrområde med lavlandsmyr og trøndertorvmose. Snøskred/isforhold Ingen funn tyder på fare for snøskred. På enkelte steder langs traseen er helningen mellom , men tett vegetasjon på stedet medfører liten fare for skred. Isforhold på Roktsjøen må vurderes fortløpende. Ved løypestart er det registrert en rydningsrøyrlokalitet med uavklart vernestatus. I og med at rekreasjonsløypen er planlagt til vegtrase vurderes det at løypen er uproblematisk i den sammenheng. Løypa er tidligere godkjent som isfiskeløype og det har ikke vært klager på støy i forbindelse med bruk av denne. 3 hytter og 1 bolighus ligger i tilknytning til rekreasjonsløypen (enkelte under 50 meter). Tiltak: Hastighetsreduksjon til 20 km/t. Løype 7: Reinsjøløypa Side 7 i kartvedlegg Naturbase: Ingen funn MIS registreringer: Lokalitet med eldre lauvsuksesjon i typisk bærlyngskog 3.86 daa, i en avstand på 10 meter fra løypa. Vurdering: kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilfredsstillende. Snøskred/isforhold Tiltak: ingen tiltak i området utover generelt krav om hensynsfull kjøring. Helningsgraden langs traseen tilsier at snøskred er svært lite sannsynlig. Ingen funn i tilknytning til løypa Traseen ligger langs eksisterende skogsbilvei og blir vinters tid noe benyttet til dispensasjonskjøring til hytter i nærheten. Den planlagte rekreasjonsløypa representerer i så måte ingen ny støykilde i et fra før av støyfritt område. Omfanget av motorisert ferdsel kan forventes å bli noe høyere ved opprettelse av rekreasjonsløype, men trolig vil omfanget være svært begrenset for denne løypen. Ingen boliger/fritidsboliger ligger så nært løypa at de påvirkes av støy fra snøskuter.

16 Løype 8: Sørfjelløypa Side 8 i kartvedlegg MIS-registreringer: ingen funn Naturbase: - Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse: Ved starten av løypa er det registrert kongeørn, fjellvåk og dvergfalk. Registeringene er gjort i ulike år og aktiviteten som er registrert er individer på næringssøk. Ingen av registreringene er gjort i tidspunkt hvor det vil være ferdsel i en eventuell rekreasjonsløype. Vurdering: for dvergfalk og fjellvåk, som er arter som trekker til området på våren og går i gang med hekking relativt sent, vurderes det slik at eventuell påvirkning fra planlagt rekreasjonsløype være svært begrenset. Observasjon av kongeørn betraktes som å være et spontanfunn utenfor hekketid. Snøskred Tiltak: Ingen spesielle Terreng og helningsgrad tilsier at risikoen for snøskred er lav. Ingen nåværende kulturminner funnet i tilknytning til planlagt rekreasjonsløype Traseen for rekreasjonsløyper følger samme trase som en allerede mye benyttet dispensasjonsløype som benyttes av hytteeiere i Grøningsområdet og tilfører ikke området noen ny støykilde. Løypa følger naturlige dalbunner og terrengformasjoner som i stor grad er bevokst med skog, noe som reduserer støynivået til omkringliggende områder. Tiltak: hastighetsbegrensninger i en radius av 350 meter til boliger og fritidsboliger. Løype 9: Øydingsløypa Side 9 i kartvedlegg Rovbase/naturbase: - Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse: Fjellvåk og dvergfalk er rapportert flere steder i nærheten til planlagt rekreasjonsløype også i potensiell hekketid. Lirype har fast tilhold i området, særlig på vinterstid. Det kjennes til 2 ulike hekkelokaliteter hos kongeørn som ligger med rimelig nær til planlagt rekreasjonsløype, selv om avstand til løypa er over sikkerhetsavstand gitt i veilederen fra

17 Miljødirektoratet. Begge lokalitetene benyttes av samme par (sekundær-reir). MIS-registreringer: ingen funn Vurdering: som nevnt for andre av de planlagte rekreasjonsløypene vurderes det til at fjellvåk og dvergfalk er arter som ankommer området sent og påvirkes lite av eventuell rekreasjonsløype. Området utgjør gode vinterhabitat for lirype og arten har fast tilhold her. På vinterstid benyttes de samme arealene til noe vinterjakt på rype, og presset på bestandene i dette og nærliggende områder oppfattes som relativt høyt. Vinterbrøytet vei, og løyper for isfiske og dispensasjonskjøring til hytter går fra før av gjennom området, noe de har gjort i flere tiår, uten at det har ført til betydelig negativ innvirkning på dyrelivet. I og med at li- og fjellrype er arter som benytter store områder, spesielt vinterstid anses det som hensiktsmessig å plassere planlagt rekreasjonsløype langs allerede etablert dispensasjonstrase for å kanalisere ferdsel til et bestemt område og dermed unngå forstyrrelser i nye områder. Kongeørnlokalitetene ligger langt fra planlagt rekreasjonsløype, over 1500 meter, og mellom rekreasjonsløypen går en vinterbrøytet skogsbilveg som trafikkeres til dels mye av hytteeiere i området. Selv om det er jevnt med trafikk året rundt, noe det har vært i mange tiår, har det vært flere vellykkede hekkinger ved disse lokalitetene de siste årene. Trafikken langs dispensasjonsløypen kommer i tillegg til biltrafikk, og det kan forventes en ytterligere økning med planlagt rekreasjonsløype, selv om omfanget av en slik økning svært trolig blir begrenset. Den nordre traseen holdes stengt tidlig på vinteren av hensyn til reindriften, og da benyttes sørlig trase. Ved åpning av nordlig trase 1.Mars, stenges sørlig trase og ferdsel på rekreasjonsløypen kommer da i enda større avstand til hekkelokalitetene for kongeørn. Snøskred/isforhold Tiltak: ingen spesielle utover generell aktsomhetsplikt ved ferdsel Terreng og helningsgraden i området tilsier at risikoen for snøskred i området er lav. En del av rekreasjonsløypen går ut på øyingen med isfiske som formål. Her må det gjøres en fortløpende vurdering av isforhold og stenging av løype ved usikker is. Lokalitet Skansen, uavklar vernestatus 160 meter fra løypa. Avstanden til planlagt rekreasjonsløype er tilstrekkelig til at lokaliteten ikke blir berørt. Traseen for rekreasjonsløyper følger samme trase som en allerede mye benyttet dispensasjonsløype som benyttes av hytteeiere i Grøningsområdet og tilfører ikke området noen ny støykilde. I

18 tillegg har deler av løypa vært godkjent som isfiskeløypa i flere år uten at det har kommet klager på støy. Tiltak: støybegrensninger ved fritidsbolig på slutten av løypetraseen til 20 km/t i en radius av 350 til fritidsbolig. Løype 10: Grøningsløypa Side 10 i kartvedlegg Naturbase/rovbase: - Verneområde: planlagt rekreasjonsløype går like inn til verneområdegrensen for Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. - Viktig naturtyper: Eggenseteren (setervoll), naturbeitemark av viktig verdi, 9,1 daa. Nordre løype går like nord for naturtypen. Grønningseidet og Lappkoimyra ved sør-østre del av Grøningen. Slåtte- og beitemyr av lokal viktig verdi, 297 daa. Løypetrase går over inn i lokaliteten. - Arter av stor forvaltningsmessig interesse: fjellvåk og observasjon av dvergfalk over flere år, kan være hekking flere steder. - Hekkelokalitet til kongeørn og fiskeørn er kjent i nærheten til rekreasjonsløypen, og ligger innenfor de anbefalte varsomhetssonene gitt fra Miljødirektoratet. Fiskeørn har jevnlig hatt hekkesuksess ved lokaliteten i flere av de siste årene. Kongeørnlokaliteten er mindre benyttet senere år (meddelt av ansatte i Snåsa fjellstyre). MIS-registreringer: ingen funn Vurdering: det vurderes til at dvergfalk og fjellvåk ikke kommer i konflikt med planlagt rekreasjonsløype i og med at de ankommer området sent og ikke blir berørt av trafikk på rekreasjonsløypen. Det samme gjelder for hekkelokaliteten av fiskeørn. Den ankommer først til området etter at isen har gått i vannene og rekreasjonsløypen er stengt for trafikk. Hekkelokaliteten til kongeørn ligger nærmere planlagt rekreasjonsområde enn angitt varsomhetssone, og rekreasjonsløypen representerer en mulig forstyrrelsesfaktor i forbindelse med eventuell hekking. Lokaliteten ligger godt skjermen av terrengformasjoner og vegetasjon, noe som vil avveie noe for forstyrrelser fra ferdsel.

19 Per i dag benyttes traseen til dispensasjonskjøring frem til Holden fjellgård, og i området er det generelt mye ferdsel til fots/på ski i forbindelse med friluftsliv, jakt og fiske. En eventuell rekreasjonsløype vil kunne føre til mer ferdsel i området og potensialet for forstyrrelser øker. I og med at planlagt løype ligger like inn til Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark kan det også påregnes økt ferdsel til fots/på ski i dette området, noe som anses som uproblematisk så lenge den som ferdes tar hensyn til dyreliv. Snøskred/isforhold Tiltak: for å motvirke forstyrrelser i området rundt hekkelokaliteten til kongeørn bør rast/stopp forbys i en omkrets av minimum anbefalt hensynssone gitt for kongeørn. Hastighetsbegrensning i samme område vil ytterligere motvirke støypåvirkning. Terrenget er flatt og deler av løypen følger eksisterende skogsbilvei, risikoen for snøskred anses som minimal. Isforholdene må vurderes fortløpende der traseen er lagt over innsjøene Stor-Ismenningen og Grøningen. Spesielt på utover vårparten kan det på enkelte steder under spesielle forhold være utrygg is ved eksempelvis elveutløp. To ulike traseer er planlagt, hvor trase som går utenfor innsjøen er planlagt åpnet ved usikker/dårlig is. - Slaggforekomst Langvasselva, 200 meter fra løypa. Avstanden er såpass stor at rekreasjonsløypen ikke kommer i konflikt med kulturminnet. - Jernvinneovn Grøningen, registrert inn i umiddelbar nærhet til løypa. Planlagt rekreasjonsløype følger etablert dispensasjonsløype, noe som har vært uproblematisk i alle år den er benyttet. Traseen for rekreasjonsløyper følger samme trase som en allerede mye benyttet dispensasjonsløype som benyttes av hytteeiere i Grøningsområdet og tilfører ikke området noen ny støykilde. I tillegg har deler av løypa vært godkjent som isfiskeløypa i flere år uten at det har kommet klager på støy fra den. Området benyttes mye av friluftutøvere, jeger og fiskere som i større eller mindre grad vil oppleve støy fra motorisert ferdsel på rekreasjonsløypen. Tiltak: støybegrensninger ved fritidsboliger/hytter langs løypetraseen til 20 km/t i en radius av 350 meter. Samme fartsbegrensning bør vurderes der rekreasjonsløypen går over islagt vann, i og med at terreng og vegetasjon ikke er med på å dempe lydnivået her. Løype 11: Nordsiløypa Side 11 i kartvedlegg

20 MIS-kartlegging: flere registrerte livsmiljø i området hvor rekreasjonsløypen er lokalisert, men ingen så nærme planlagt rekreasjonsløypa at det vurderes som fare for negativ påvirkning. Naturbase: - Viktige naturtyper: Gauslia, gammel boreal lauvskog. Planlagt rekreasjonsløype går gjennom naturtypen på eksisterende skogsbilveg. - Verneområde: i avsluttende fase av kartleggingen har det kommet frem at en enkelt eiendom som rekreasjonsløypen går gjennom er foreslått til frivillig barskogvern. Vurdering: viktig naturtype påvirkes ikke negativt av rekreasjonsløypen i og med at løypetraseen er lagt til allerede eksisterende skogsbilvei. I og med at et område hvor løypen passere går gjennom et område som er foreslått til frivillig vern, må vernestatus avgjøres før man kan tillate motorisert ferdsel over den bestemte teigen. Områder foreslått vernet, blir behandlet som vernet område inntil eventuelt vernevedtak. Snøskred/isforhold Tiltak: forbud mot kjøring utenfor skogsbilvei gjennom viktig naturtype. Løypen legges om/stanses ved teigen som er foreslått til frivillig vern, eller løypen utsettes i påvente av avklaring på vernestatus. Enkelte steder ved start og slutt overstiger helningsgraden i terrenget 30 0 og det kan under enkelte snøforhold være fare for snøras, men traseen er lagt slik i terrenget at det anses som lite sansynlig. Isforhold vurderes fortløpende. Ingen funn i tilknytning til planlagt rekreasjonsløype Deler av traseen benyttes til dispensasjons- og næringskjøring. Enkelte hytter og setre ligger i nærhet av løypa og det anbefales her å innføre fartsbegrensninger innenfor 350 meter til disse. Løype 12: Hafellaløypa Side 12 i kartvedlegg MIS-registreringer: løypen går ved viktig livsmiljø. Trær med hengelav i typisk blåbærskog, 10,45 daa. Naturbase: Ingen andre funn så nærme løypa at de anses som en fare for at de blir negativt påvirket av ferdsel langs planlagt rekreasjonsløype. Vurdering: det vurderes til at ingen funn blir negativt påvirket av rekreasjonsløypen.

21 Snøskred Liten risiko for snøskred, selv om helningsgraden overstiger 30 0 i nærheten til løypa. Traseen er lagt slik i terrenget at faren anses som liten. Ingen i tilknytning til planlagt rekreasjonsløype Deler av traseen benyttes til dispensasjons- og næringskjøring. Enkelte hytter og setre ligger i nærhet av løypa og det anbefales her å innføre fartsbegrensninger innenfor 350 meter til disse. Løype 13: Solåsløypa Side 13 i kartvedlegg Snøskred/offentlig vei Naturbase: ingen funn. MIS-kartlegging: Ingen funn. Terrenget er veldig flatt med svært liten/ingen risiko for snøskred. På enkelte deler av strekningen er går løypa på, over eller ved offentlig vei, hvor det av trafikksikkerhetsmessige hensyn må tas ekstra hensyn. Flere kulturminner ligger i nærheten av planlagt rekreasjonsløype, men ingen i direkte tilknytning. Tiltak: informere om kulturminnene i nærheten til brukerne av løypa, herunder hensynssoner. Rekreasjonsløypa er planlagt i nærheten til flere boliger, gårdsbruk og et hotell. Løypa går over åpne områder (delvis innmark) noe som bidrar til at støyen ikke fanges opp like godt i området med tett vegetasjon/mer kupert terreng. Tiltak: hastighetsbegrensninger langs hele løypa og eventuelt kjøretidsbegrensninger på døgnet. Løype 14: Langvatnetløypa Side 14 i kartvedlegg MIS-kartlegging: Ingen funn. Naturbase: - Viktig naturtype: Landsemmyrin, intakte lavlandsmyrer av viktig verdi med en størrelse på 2041 daa. Planlagt løypetrase følger like inntil lokaliteten, men på eksisterende skogsbilvei. Vurdering: naturtypen vil ikke påvirkes negativt så lenge ferdselen foregår på fastlagt trase. Tiltak: oppfordring til å unngå rasting i område med viktig naturtype.

22 Snøskred/isforhold Enkelte steder hvor helningen overskrider 40 0 i nærheten til løypetraseen, men trase lagt slik i terrenget at ved hensynsfull kjøring vil det ikke være sannsynlig med snøskred. Ingen nåværende kulturminner funnet i tilknytning til planlagt rekreasjonsløype Store deler av planlagt rekreasjonsløype følger eksisterende skogsbilveier/driftsveier hvor motorisert ferdsel foregår per dags dato på vinter og sommer blant annet i næringssammenheng. Rekreasjonsløypen tilfører ikke støy til et område som fra før av er støyfritt. Andre brukerinteresser benytter området i begrenset grad og konfliktnivået anses som lavt. Tiltak: hastighetsreduksjon ved eksisterende fritids- og boligbebyggelse i en avstand på 350 meter. Løype 15: Gaundalløypa Side 15 i kartvedlegg MIS-registreringer: ingen funn Naturbase: - Viktig naturtype: Langtangen m.fl. Slåtte- og beitemyr på 104 daa, verdisatt som lokalt viktig. Planlagt rekreasjonsløype går over lokaliteten. - Arter av stor forvaltningsmessig interesse: Vadefuglene dobbeltbekkasin og brushane er registrert ved løypas startpunkt. Vurdering: registrerte fuglearter er vadefugler og ankommer ikke området før ferdsel på rekreasjonsløypen er avsluttet. Slåtte- og beitemyren i området kan påvirkes negativt i form av mekanisk skade fra snøskutertrafikk ved for tynt snødekke. Snøskred/isforhold Reindrift Tiltak: stenging av løypa ved snømangel. Ut fra terrengets beskaffenhet vurderes det som lite sannsynlig at snøskred kan forekomme. Løypen ender på Grønlivatnet, og isforholdene må vurderes fortløpende. Ingen i tilknytning til rekreasjonsløype Strekningen benyttes delvis av beboerne på fjellgården Gaundalen i næringsøyemed og åpning av rekreasjonsløype tilfører ikke området en ny støykilde. Omfanget av ferdsel på planlagt rekreasjonsløype antas å være begrenset i og med at den i stor grad benyttes av personer med tilknytning til Gaundalen. Løypen er på kartleggingstidspunktet ikke endelig avklart med Skjækra reinbeitedistrikt. Ved en eventuell innsigelse fra

23 distriktet/reindriftsforvaltningen vurderes løypetraseen utelatt eller omlagt. Skriftlige kilder: Johannessen, F. (2015). Hensyn til naturmangfold og friluftsliv i kommunal planlegging av snøscooterløyper. Masteroppgave, NMBU. 88s. Overrein, Ø. (2002). Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon: kunnskapsstatus med relevans for Svalbard, b. nr 199. Tromsø: norsk polarinstitutt, 28 s.