Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Transkript

1 Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/8523 Saksbehandler: Siv Merethe G. Belbo/Per Gjellan Dato: SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap /17 Snåsa kommunestyre /17 ETABLERING AV LØYPER FOR REKREASJONSKJØRING MED SNØSKUTER I SNÅSA KOMMUNE Vedlagte dokumenter: - Notat «Kvalitetsvurdering av kartlegging og vurdering av naturmangfald i samband med planlagte rekreasjonsløyper for snøskuterkøyring i Snåsa kommune» fra Faun Naturforvaltning AS, datert Skiltplan for rekreasjonsløyper for snøscooter i Snåsa kommune, mars Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, uttalelse - Nord-Trøndelag fylkeskommune, uttalelse - Sãmediggi / Sametinget, uttalelse - Grøningen hytteeierlag, uttalelse - Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, uttalelse - Nord- Trøndelag Turistforening v/ Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag - Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt - BaneNOR, uttalelse - ungdomslaget Vårvon, uttalelse - Grong kommune, uttalelse - Snåsa Fjellstyre, uttalelse - Gaundal Fjellgård, uttalelse - Statskog, uttalelse - grunneier Jørn Magne Vaag, uttalelse - hytteeiere Ole og Gerd Vidje, uttalelse - hytteeier Kari Weider Brende, uttalelse - hytteeier Anne-Britt Eggen, uttalelse - hytteeiere Odin Krogstad, Aud og Per Sandnes, Heidi og Torkjell Rohde, uttalelse - hytteeiere Anne Sofie Utne og Anders Reinen, uttalelse - Ingrid M. Lysberg, muntlig innspill - Innlegg i debatten fra Solvår I. Engum (innkommet etter høringsfristen) - Forslag til Forskrift om løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune m/kart Ikke vedlagte dokumenter: Tidligere behandling og dokumenter i saken. Hjemmel for behandling: - Motorferdselloven - Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag - Snåsa kommune, k. sak 6/16 - Snåsa kommune, f. sak 9/17 Side 1 av 16

2 Saksopplysninger: Snåsa formannskap vedtok i sak 9/17 å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn forslag til Forskrift om løype for rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune. Høring og offentlig ettersyn er gjennomført etter føringer i Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4. Høringsdokumenter ble sendt spesifikt pr epost til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Statens Veivesen, Grong kommune, Namdalseid kommune, Overhalla kommune, Verdal kommune, Lierne kommune, Steinkjer kommune, Snåsa fjellstyre, Statskog, Tjåehkere Sijte/ Østre Namdal reinbeitedistrikt, Låarte Sijte/Luru reinbeitedistrikt, Skæhkere Sijte / Skjækra reinbeitedistrikt, Namdal turlag/ntt, Politiet, Tollvesenet, Naturvernforbundet, Snåsa idrettslag, Snåsa jeger og fiskeforening, Snåsa Scooterklubb, Snåsa Bonde- og Småbrukarlag, Snåsa Skogeierlag, Snåsa Bondelag, Jernbaneverket, Rognlislettet hytteforening, Finbekken hytteforening, Gl. Grønningen hytteeierlag, Storslåtten hytteforening og Rauberglia hytteforening. Saksframlegget til formannskapets sak 9/17 med vedlegg utgjorde de dokumentene som det ble lagt ut til offentlig ettersyn heimesiden til Snåsa kommune og i kommunens servicetorg. Saken er ellers orientert om i forkant og underveis i lokalavisa. Det er mottatt følgende høringsuttalelser og innspill: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: -Miljøvernavdelingen: - tilfredsstillende arbeid vedr. kartleggingen av friluftsliv og derfor ingen merknader. Hva gjelder naturmangfold har kommunen kartlagt godt tidlig revirhevdende rovdyr. Det påpekes at fiskeørnlokaliteten i Grønningen må hensynstas og FM anbefaler noe tidligere stenging av denne løypa. Løypene kommer ikke i konflikt med kjente hilokaliteter for bjørn, jerv eller fjellrev. Og sårbare våtmarksområder er heller ikke berørt. Kun Andorsjøløypa berører landskapsverdier som åpent fjellandskap. Dette er som FM bemerker gjort for å komme lenger unna registrerte lokaliteter av arter som er unntatt offentlighet og FM har ingen merknader til denne løsningen. FM påpeker videre at traseen følger en «etablert løype» for dispensasjonskjøring. Videre påpeker FM at det er vurdert gode avbøtende tiltak i nærheten av støysensitiv bebyggelse med hastighetsreduksjoner. Det er ønskelig med kart med oversikt over aktuelle hastigheter på løypenettet samt informasjon om hvor for eksempel rasting ikke er tillatt. Den sendte FM en epost med tilleggsopplysning om fiskeørnlokalitet i nærheten av Flåtjønnløypa som anbefales hensyntatt. - Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: - gjør oppmerksom på at deler av Reinsjøløypa, Langvatnetløypa og Nordsiløypa går gjennom potensielt løsneområde/utløpsområde for snøskred. Om ikke det er gjennomført en grundig vurdering av skredsikkerheten for løypeforslagene, bør det gjennomføres. -Reindriftsavdelingen: - viser til tidligere dialog med kommunen og at reinnæringa er blitt involvert og hørt i arbeidet forut for høringen. Løypeforskriftens 3 pkt. e og f ivaretar reindriftsnæringas behov for stenging ved behov og er en reell «sikkerhetsventil». Sørfjelløypa og Grønningsløypa påpekes av FM å ligge i områder som allerede er påvirket av en del motorferdsel vintertid, mens Nordsiløypa og Flåtjønnløypa ligger i mindre sentrale reinbeiteområder. FM påpeker at Andorsjøløypa og Roktsjøløypa ligger i mer sentrale beiteområder med nærhet til gjerdeanlegg og kan dermed være mer utsatt for stenging ved behov. Gaundalsløypa berører vårbeite for Skækhere sijte, men med stenging 1.4. så i varetas reinnæringas interesser. -Øvrige avdelinger: ingen merknader. FM anbefaler å evaluere virkningen av løypene etter ett års tid for å gjøre eventuelle nødvendige justeringer, håndtere konkret utfordringer og vedta løypenettet på nytt før ny sesong. Nord-Trøndelag Fylkeskommune: Konkluderer med at Snåsa kommune gjennom god prosess og medvirkning i arbeidet fra de ulike interessene har kommet fram til snøscootertraseer med relativt liten grad av konflikt i forhold til allmennhetens friluftsliv. Side 2 av 16

3 Fylkeskommunen savner en systematisk vurdering av friluftsinteressene for hver enkelt løype, slik det er gjort for naturmangfold, kulturminner, støy og skredfare. Bør vurdere et tillegg i 3 punkt d om at kommunen skal stenge løypa nå det ikke lenger er fullt snødekke i trasèen. Vurder også om det bør tas inn i forskrifta 4 at kun definerte startpunkter skal benyttes for å unngå etablering av ulovlige tilkoblingsspor. Statskog: Mange løyper er lagt til skogsbilveier som vil kreve at løypene ikke er til hinder for tømmertransport dersom det skal være aktuelt. At etablert løypenett ikke er til hinder for bruk av skogsbilvei til skogsdrift, bør vurderes innlemmet som eget punkt i 3. Statskog anbefaler at kommunen eller den kommunen gir driftsansvaret til, har ansvaret for sikkerhet ved kryssing av elver over skogsvegbrukene. Statskog krever egen grunneieravtale for fastsetting av løypene og opplyser om at det kreves vederlag for dekning av saksomkostninger (kr 5 650,-) i denne sammenhengen. Det vil ikke bli krevd vederlag for bruken av eiendommene i avtaleperioden, men forbeholder seg retten til å kreve vederlag for dette ved forlengelse av avtalen. Avtalen sees i sammenheng med Fjellstyrets avtale. Ellers en kommentar til 3 g hvor det burde står «Løypene er stengt i tida 2. mai» osv istedenfor tillatt med motorisert ferdsel i tida 2. mai til 30. november, da det vil foregår motorferdsel i form av dispensasjonskjøring og/eller nyttekjøring i dette tidspunktet allikevel. Snåsa Fjellstyre: Fjellstyret fastholder at det er foregått en bred og grundig prosess med etablering av løyper og tidligere innspill fra fjellstyret er tatt hensyn til. Forslaget som foreligger virker å være godt balansert mellom ønsker og begrensinger, og mellom ulike brukergrupper. Reindriftas innspill er ivaretatt, noe fjellstyret mener er viktig å ta hensyn til. Fjellstyret fastholder at ved å åpne for noen løyper der det tillates bruk av snøscooter, får flere innbyggere og særlig barnefamilier større anledning til å seg noe mer ut i fjellene. Løypene er forsøkt tilknyttet til gode fiskevann som gir økte muligheter for isfiske. Egen grunneieravtale vil bli undertegnet. Grong kommune: Det anmodes om at det legges til rette for sammenkobling av rekreasjonsløyper for snøskuter i Lurudalen med løype fra Grong/Bjørgan. Ungdomslaget Vårvon v/geir Inge Kleivmo: Ønsker at uttatt løype «Rathaugløypa» vurderes på nytt da dette vil bidra til mer aktivitet på og omkring ungdomshytta. Viktig for barn, unge og eldre mennesker på Vestbygda. Sametinget: Forutsetter, i prosess og vedtak, en reel og nær dialog med reindrifta i området om tiltaket. Dette både i forhold til utforming av bestemmelser, og valg av traseer. Gaundal Fjellgård v/steinar Gaundal: Ønsker at rekreasjonsløypa Gaundalsløypa er åpen tom 1.5 da mars og april er de mest aktuelle vintermånedene for friluftsliv i fjellet og et viktig bidrag for næringsdrift på fjellgården. Gaundal skriver at løypa på 3 km i sin helhet ligger på privat grunn og at i perioden er det verken reinkalving eller trekk i dette området. BaneNOR SF: Uttaler seg kun om Flåtjønnløypa da det er kun denne løypa som berører jernbanen. Oppsummert nevner de fire momenter: - Det må bekreftes hvilken av de to veibruene ved Myrset som ønskes benyttet til kryssing av jernbanen. De anbefaler den nye brua som også nyttes i dag. - Kryssing over tunneltak over jernbane krever avbøtende tiltak i form av sikkerhetsgjerde for å forhindre utforkjøring i jernbanesporet. - Bane NOR krever at det settes opp skilt i hver ende av snøscooterløypa, hvor det varsles om fare for snø- og iskasting som en følge av brøyting av jernbanen. Side 3 av 16

4 - Det må vurderes om etablering av snøscooterløypen kan medføre endringer i tamrein og hjortevilts adferdsmønster, med negative konsekvenser for sikker togframføring og økte dyrepåkjørsler med tog. Bane NOR forventer at vurderingen inngår i en konsekvensutredning, og at eventuelle avbøtende tiltak kartfestes. Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt: Låarte sijte har vært med i hele planprosessen og er godt fornøyd. Det er således enighet om størstedelen av løypenettet og tidspunkt det kan benyttes. Det samme gjelder den sikkerheten som ligger i at vi kan stenge deler av løypenettet når dette er påkrevet. Unntaket er Storåsløypa Skråmoen/Andortjønna hvor en løype etter en veg som er brøytet og det er rein i området, vil føre til at ved trafikk vil rein bli jaget fram og tilbake lange avstander. Reinbeitedistriktet krever derfor at Storåsløypa først åpner 1. mars. De påpeker også at hele løypenettet og påvirkningen av det, bør revideres etter 4 år. Nord-Trøndelag Turistforening v/ Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag: De anbefaler at enkelte traseer tas ut av forslaget, enten av hensyn til direkte påvirkning på friluftslivet, eller av hensyn til samlet belastning på friluftsliv og vilt. Anbefaler at en starter med færre løyper og evt åpner flere etter evaluering av løyper som er i drift. 6 løyper blir omtalt, resten anses som lite konfliktfylt i utgangspunktet. Dette er: - Andorsjøløypa bør vurderes å tas ut fordi nært tilstøtende områder er svært viktige friluftsområder og fordi løypa berører uberørt villmark og en nasjonalpark med mange verneverdige kvaliteter, blant annet et svært godt lirypeterreng og registrert hekking av flere rovfugler. - Flåtjønnløypa bør anlegges slik at det ikke er en rundløype rundt Lonhattan. Sørlige leia bør prioriteres. - Grøningsløypa kan med fordel kortes ned slik at den kun går til Øster- Grønningen. Dette er for å bevare villmarksområde for ski- og turgåere, og samtidig ivareta verneinteressene. - Reinsjøløypa er i utgangspunktet lite konfliktfylt, men kan virke som en overfladisk løype når man ser at Sørfjelløypa blir gjort til rekreasjonsløype. Anbefaler å stenge denne løypa så lenge Sørfjelløypa er åpen. - Langvatnetløypa foreslås til å kun være en trasé, og ikke en rundløype. Leia over vatnet prioriteres mens den andre er kun ei reserveløype ved usikker is. - Øydingløypa søndre lei bør vurderes pga høyt rypetrykk. Eventuelt bør det utredes leia lengre sør i nærhet til den brøytede skogsbilveien. Grunneier Jørn Magne Vaag: Konkret forslag på en liten korrigering av Solåsløypa for å få en bedre trase med noe mer snø, mindre støyforurensning og for å unngå å krysse privat vei. I tillegg anbefaler Vaag en liten korrigering av Langvatnløypa hvor den bør gå etter eksisterende skogsvei som nyttes til nyttekjøring pr i dag. Se kart. Side 4 av 16

5 Hytteeiere Anders Reinen og Anne Sofie Utne: Ønsker ikke løypetrase for rekreasjonskjøring over Grøningen pga at det gir størst mulig ulempe for hytteeierne rundt Grøningen. Å ha en vei for motorisert ferdsel like nedenfor hytta vil være ødeleggende for det utsynet en har i dag og medføre vesentlig lydforurensning. Lyden bærer svært godt over vatnet. Reinen og Utne fastholder imidlertid at dagens varetransport ikke er problematisk. Grønningen Hytteeierlag v/esten Murbrekk: Viser til tidligere korrespondanse og følgende innspill fra styret: - I utgangspunktet ikke er helt imot rekreasjonsløype i Grøningen. - Skeptisk til løypetraseen på Grøningen. Mye trafikk der gir støy, uro og dårlig trivsel til hyttene nærmest vatnet. Traseen forbi Eggenseteren som går ovenfor hytteområdene er ønsket brukt. - Bør vurdere å avslutte Grøningsløypa på Vestergrønningen evt. Grubba og øvre trase avsluttes ved utløpet av Langvasselva. - Fjellveien må ivaretas og bekymring for om dagens vei vil tåle den ekstra belastningen og er det nok parkeringsplasser på de største utfartsdagene. Hytteeiere Odin Krogstad, Aud og Per Sandnes, Heidi og Torkjell Rohde: Mener det er overkant mange løyper slik forslaget foreligger. Det er ikke ønskelig med tilrettelegging for mer og unødvendig kjøring i hytteområdet enn det som gjøres i dag ved varetransport. Har følgende innspill: - Ønskelig å stoppe Grøningsløypa ved Grubba, evt bør den legges kun over nordleia. Begrunnelsen er økt risiko for støy, sikkerhet og at dette er et prioritert hyttefelt. Edderkoppnett av skuterspor på Grønningen må unngås. - Løypa bør ansett stoppe ved området Østre Grøningen pga friluftsverdier som stillhet og ro. - Grønningen er et viktig friluftsområde som en bør vurdere som ekstra viktig i verdsettingsøyemed. - Behov for skille mellom «skitrase» og «skutertrase» mellom parkeringen på Ismenningen og Grubba. - Ikke ønskelig med ekstra belastning av fjellveien på den tiden av året hvor veien er mest sårbar. - Løypenettet til skigåing fra Raudberglia må sees i sammenheng med denne høringa - Kontroll og regelverk må følges. Ikke alltid regelverket blir fulgt opp i dag. Hytteeier Ola og Gerd Vidje: Er imot «lystkjøring» i urørt natur og stiller spørsmål ved hva «rekreasjonen» består i. Fastholder at det er uønsket med kjøring i Grøningen, med begrunnelse i økt støy og ødelagt naturglede. Anbefaler at kommunen etablerer snøskuterbaner i nærheten av sentrum. Bekymret for ekstra belastning av dagens fjellvei. Vidje er imot at løypa går fra Schulzbukta og sørover til Skjelbreden. Denne delen av løypa går gjennom genuint urørt natur og langs foten av fjellet forbi den historiske handelsplassen ved Grøningshallaren over Hallartjønna. Dersom løypa stoppes ved Grubba kan den heller forlenges fra Skiferbruddet vestover dvs. nedover Imsdalen på nordsiden av fjellvegen ned til «bommen» eller så langt det en ønskelig. Hytteeier Anne-Britt Eggen: Viser til at dagens varetransport kjøring fungerer godt og at en tilrettelegging for økt kjøring i eller ved det største og mest brukte hytteområdet er ikke ønskelig av hensyn til rekreasjons- og naturverdier. Viser til at det i dag er tre isfiskeløyper som kan oppta behovet for isfiskeløyper, hvorav noen oppfattes å bli lite brukt. En kan derfor stille seg litt spørrende til at behovet for rekreasjonsløyper er så stort at det er behov for alle foreslåtte traseer. Løypa til Grøningen må ha sitt endepunkt i Grøningsgrubba. En tilførselsløype til hytteområdene på begge sider av vatnet bør absolutt plasseres i terrenget, ikke på vatnet. Viser til stor forskjell på støyen fra et frittliggende løype på en åpen isflate og en løype som ligger i skogkledt terreng. Løype i terrenget på nordsida av Grøningen kan også tjene som delvis kjørelei for en rekreasjonsløype til Langvatnet. Øster- Grøningen, som også er unntatt fra hyttebygging, bør skjermes for mer motorisert ferdsel. Side 5 av 16

6 Hytteeier Berit Weider: Er hytteeier i Sundet og mener det er OK for at også andre i kommunen kan komme seg ut i naturen på fine dager. Dette gjelder ikke minst at en slik plan kan også beholde ungdommen i bygda. Eldre personer og andre med en funksjonshemning kan på denne måten letter komme seg ut i naturen. Bygda vil på den måten også bli et bedre sted å bo. Weider bemerkning når det gjelder løypevalget etter Sundet da løypa bør gå rettere fra utgangen av Sundet og mot Gunnartangen og Øya og videre til vinterveien. På den måten vil man også unngå mulig fare ved osen fra Langvasselva. Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag: Generelt mot den rekreasjonskjøringen som det er åpnet opp for i kommunene. Selv om det stilles strenge krav til både planprosess og utarbeiding av løypeforskrifter. Dette begrunnes i at dyrelivet blir utsatt for mer, jevnere og vedvarende støybelastning i forhold til sin biologiske tåleevne. Blomsterplanter og vegetasjonen for øvrig vil bli utsatt for slitasjeskader og ødeleggelser som følge av den økte motoriserte trafikken. Friluftslivet blir utsatt for store støybelastninger og presses over tid ut av områdene som åpnes for snøscootertrafikk. De uberørte og inngrepsfrie natur, frilufts og rekreasjonsarealene i kommunen blir vesentlig forringet og redusert. Mengden med ulovlig snøscooterkjøring vil øke vesentlig, fordi det åpnes opp for kjøring i flere og større områder og i større deler av året. Til slutt kommer Naturvernforbundet med påstanden om at det er svært vanskelig å utøve kontroll med både den lovlige og ulovlige snøscootertrafikken. Faren er stor for at kontrollansvar pulveriseres mellom kommunalt og statlig forvaltningsnivå. Ønsker ikke at det etableres løypetraser for rekreasjonskjøring i Snåsa kommune. Men dersom løypene konkretiseres, bes det ta hensyn til følgende: - Grøningsløypa: mer kjøring med skuter vil påvirke friluftslivet. Det er registrert en hekkeplass for fiskeørn innenfor anbefalt aktsomhetssone fra løypa. Kommunen forsvarer seg med at fiskeørna ankommer etter 1. mai som er stengedato for løypa, men det er ikke korrekt. Egglegging forekommer ofte i månedsskiftet april-mai, og da vil ørna oppholde seg i hekkeområdet en tid før. Anbefaler derfor at denne løypa tas ut. - Øydingsløypa bør tas ut, da løypene går gjennom godt rypehabitat. I tillegg hekker kongeørn og fiskeørn innenfor de anbefalte varsomhetssonene. - Andorsjøløypa bør tas ut, da løypa går gjennom et høyfjellsområde som er uberørt villmark med mer enn 5 km til tyngre tekniske inngrep. Andorfjellet friluftsområde og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark med verdi A svært viktig friluftsområde, ligger tett inntil deler av løypa. Løypa har derfor en ikke ubetydelig påvirkning på vinterfriluftsområder av høyeste verdi. Ønskelig at dette områder holdes fri for ytterligere skutertrafikk, selv om det tidligere har vært praksis med å gi dispensasjon for kjøring til utleiehytte her. Det nevnes også at det er registrert hekking av flere rovfugler og gjort observasjoner av enda flere. I tillegg er området godt egnet lirypehabitat. - Flåtjønnløypa går ved observert fjellvåk nær den søndre delen av løypa, og arten krever en viss aktsomhetssone (1000m) mot inngrep for å bevare leve- og hekkeområdene. I tillegg så vil færre løypekilometer i naturen minimere påvirkningen på f. eks lirype, som er sårbar for forstyrrelser på denne tiden av året. Naturvernforbundet anbefaler derfor at omfanget av denne løypa reduseres og i det minste at traseen rundt Lonhattan tas ut. Hytteeier Kari Weider Brende Brende anser rekreasjonsløypa i Grøningen som et godt tiltak for å få folk til fjells og benytte seg av den flotte naturen. Snøscooterkjøring over isen på vinteren vil ikke oppleves som plagsomt for de med hytte i Østre Grøningen. Sammenligner lyden av snøskuter med aktivt båtliv som heller ikke er nevneverdig plagsomt. Side 6 av 16

7 Ingrid M. Lysberg, muntlig innspill Uttaler seg til Flåtjønnløypa. Fiskeørnreir ved Flåtjønna er ikke hensyntatt. Framholder området fra Flåtjønna og framover til Lurudalen som et viktig område for storfugl på vinteren. Hun fremhever også at det samme området fra før er nærmest fritt for motorferdsel i utmark. Det er ikke innkommet andre uttalelser, bortsett fra det i avsluttende fase av kartleggingen er kommet på det rene at en enkelt eiendom som Nordsiløypa skal ligge på, er foreslått til frivillig barskogvern. Vernestatus må avgjøres før man kan tillate motorisert ferdsel over den bestemte teigen. Området foreslått vernet, blir videre behandlet som vernet område inntil eventuelt vernevedtak. Dette er tatt hensyn ved at løypa er kortet ned til grensen for foreslått vernet område. Forskriftsendringer: Underveis i arbeidet med saken er det i tillegg til innspill i høringsuttalelser innhentet ny kunnskap og erfaring omkring relevant innhold i kommunal forskrift for snøscooterløype. Det foreslås derfor utdyping og presisering av enkelte punkter for å gjøre forskriften mer egnet i forhold til formålet. Driftsavtale: Det vil bli inngått avtale med Snåsa snøscooterklubb og grunneiere på fjellgårdene om drift av snøscooterløypene. Driftsavtale er en forutsetning for at kommunen skal åpne løypene. Vurdering: Snåsa kommune sendte ut anbud til tre anerkjente og kvalifiserte miljøer for oppdrag for å få kvalitetssikret kommunens arbeide med kartlegging og vurdering av naturmangfoldet vedr etablering av rekreasjonsløyper. Faun Naturforvaltning AS fikk oppdaget og har gått god for metodikken i forkant av arbeidet. I etterkant har de gjennomgått resultatet og tatt en kvalitetsvurdering av arbeidet. De konkluderer med at det har vært en grundig utredning ved de enkelte løypetrasene og at det er gjort oversiktlig utredning for ulike forhold som gjelder naturmangfold, friluftsliv, støy og kulturminner. Det er vist til den enkelte paragraf i naturmangfoldloven og kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig. Med unntak av Naturvernforbundet og enkelte hytteeiere, uttrykker de tyngste avgitte høringsparter nokså stor tilfredshet med Snåsa kommunes prosess og forarbeider for etablering av snøscooterløype. Det har kun kommet mindre endringsforslag til både forslag til forskrift og framlagte løypeforslag. Ad. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Ad fiskeørnlokaliteten i Grøningen anbefaler FM noe tidligere stenging av løypa. Av årviss erfaring kommer fiskeørna til lokalitetene i Snåsafjella nesten slavisk omlag den 27. april (pers. med. Rolf Terje Kroglund). Det anbefales å legge «føre var prinsippet» til grunn for Grøningsløypa, ved å ikke åpne rekreasjonsløype inn til hekkelokaliteten. Dette delvis på grunn av en del ferdsel i området per i dag, samt forventninger om at løypeforslaget hadde blitt til dels hyppig brukt. Ved å stoppe løypa i Langvassbukta vil en ikke komme i konflikt med hekkelokaliteten og varsomhetssonen til den. Etter supplerende opplysninger angående fiskeørn generelt og spesielt hekkelokaliteten ved Flåtjønnløypa vurderes det med bakgrunn i «føre-var prinsippet» til at denne rekreasjonsløypa bør stenges senest 25. april for å unngå unødvendige forstyrrelser ved lokaliteten. Ad kart med hastighetsbegrensninger og informasjon, så er det allerede utarbeidet i dialog med driftsansvarlige. Skiltplan som vedlegg i saken svarer ut Fylkesmannens kommentarer her. Ad skredsikkerhet, så er det i hele prosessen vært tema og vi mener å ha hatt tilstrekkelig oppmerksomhet for løypetraseene gjennom god dialog med Fjellstyret, lensmannen og skuterklubben samt alle berørte grunneiere. Tillegg til lokalkjennskap har vi vært på befaring og sett på løypene i forhold til eksisterende skredkart. Ad. sikkerhetsventil for stenging av løyper, så er det formulert i løypeforskriftens 4a som vi mener ivaretar reindriftsnæringas behov for stenging ved behov. Side 7 av 16

8 Ad. evaluering av virkningen av løypene etter ett års tid for å gjøre eventuelle nødvendige justeringer, håndtere konkret utfordringer og vedta løypenettet på nytt før ny sesong, så vil dette være naturlig å ha på plass. Rutiner omkring evalueringen legges blant annet til grunn ved inngåelse av driftsavtaler. Ad. Naturvernforbundet: Saksutredningen er gjort i h.h.t. krav som framgår av Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4 a, m/merknader. Her framgår med henvisning til Forvaltningslovens 37 skal saken opplyses tilstrekkelig, og at saksframstillingen skal tilpasses den konkrete situasjon og behovet. Ad. drøfting av potensielt ulovlig kjøring: Det vurderes som ikke påkrevet med utdypende drøftinger av dette tema; dette er heller ikke noe krav i h.h.t den ellers svært detaljerte 4 a i Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag. Veitrafikklovens- og motorferdsellovens bestemmelser gjelder for all motorferdsel i løypa- det er politiet i samarbeid med fjelloppsynet og Statens naturoppsyn som er oppsynsog kontrollmyndighet etter disse bestemmelser. Lokal forskrift inneholder bestemmelse om at løypa kan stenges ved mislighold. Forøvrig vil lokal snøscooterklubb ha en veiledningsrolle i forhold til adferd i løypa. Ad. vurdering av mulige sårbare partier i traseene i forhold til vegetasjonsskader: Utenom på vei ligger traséene i sin helhet på ikke åpne fjellandskap og løypene utenom dyrkamark er gjerne omkranset av skog. For øvrig er det i h.h.t lokal forskrift et vilkår for åpning av hver enkelt løype at hele traseen er snødekt, og skal stenges når dette ikke er tilfelle. Ad. vurderinger omkring støy/friluftsliv: Det vises til utarbeidet skiltplan hvor hastighetsreduksjoner er vurdert som tilstrekkelig avbøtende tiltak i nærheten av støysensitiv bebyggelse. I kommunens nylig utarbeidete temakart for friluftsområder i Snåsa har det vært en bred og åpen prosess hvor mange innspill fra brukere og aktører er vurdert og tatt hensyn til. Forholdet til støy og friluftsliv vurderes gjennom dette som godt utredet og ivaretatt. Ellers er skiltplanen et dynamisk dokument som kan imøtekomme behov for skilting og begrensninger i fart mm ut over det som skiltplanen i dag legger opp til. Snåsa kommune har i hele prosessen vært i løpende dialog med Fylkesmannen, som hele vegen tydelig har signalisert at tilgjengelig, innhentet og egenkartlagt kunnskap om naturmangfold, friluftsliv, landskap og støy har vært tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Dette dokumenteres gjennom både Fylkesmannens og Fylkeskommunens høringsuttalelser, som begge uttrykker seg udelt positivt til kommunens behandling av snøscooterløypa, og om måten hensynet til naturverdier og friluftsliv er ivaretatt gjennom trasevalg og bestemmelser i lokal forskrift. Ad. Hekkelokalitet for fiskeørn ved Øydingsløypa vises det til at planlagt rekreasjonsløype følger nåværende dispensasjonsløype og isfiskeløype. Langs disse har det vært ferdsel i flere tiår, uten at det foreligger kunnskap om at dette har påvirket hekkelokalitet og reproduksjon negativt. I og med at arten ankommer fra og utover vil det maksimalt være 5 dager hvor eventuell ferdsel langs rekreasjonsløypen kan påvirke individene negativt. Egglegging og rugeperiode starter ikke før i midten av mai og blir uansett ikke påvirket av ferdsel på løypene. Økning av ferdsel på grunn av den planlagte rekreasjonsløypen antas å bli lav, og med bakgrunn i erfaring med isfiskeløype og dispensasjonsløype anses det som svært lite sannsynlig at lokaliteten påvirkes negativt. Etter et år med åpning av løypene bør det tas en grundig vurdering i forhold til økning i ferdsel ved lokaliteten, og traseen kan vurderes stengt 25. april i stedet for 1. mai. Reirlokaliteten ligger for øvrig mer enn 1 km i luftlinje fra løypas endepunkt. Ad. landskapsverdier i Andorsjøløypa, er disse drøftet og fylkesmannen har gått god for de vurderinger og avbøtende tiltak som er gjort i denne løypa. Naturvernforbundet nevner også observerte hekkende rovfugler og rypehabitat i området. Dette anses som godt nok hensyntatt i forarbeidene til forskriften. Ad. friluftsverdiene området tett opp mot Andorfjellet friluftsområde og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark med verdi A svært viktig friluftsområde, er dette vurdert og drøftet med både forvaltere og brukere av områdene, uten at det er gitt annet enn positive tilbakemeldinger til at områdene vil bli lettere tilgjengelig for friluftsinteresserte og vil bli oppfattet som viktigere friluftsområde for allmennheten ved bedre tilgjengelighet. Ad. observert fjellvåk nær den søndre delen av Flåtjønnløypa, er dette ivaretatt ved at løypa er lagt utenfor leve- og hekkeområdene for arten. Det er ikke påvist hekking på lokaliteten. Side 8 av 16

9 Ad. Statskog: Ad. behovet for at skogsdrift skal spesifikt kommenteres i forskrifta, så anser vi at dette ligger inn under 3d) og derfor ikke nødvendig med særskilt kommentar i forskriftsform. Alle grunn- og veieiere er kontaktet i forkant og utfordringene vedr skogsdrift enkelte år i løypetraseene, er drøftet og vurdert hensyntatt ved at det er mulig å stenge slike løypestrekning på kort varsel. Ad. sikkerhetsansvar ved kryssing av elver over bruer ved store snømengder, bør det enkelte steder vurderes oppsett av ekstra rekkverk. Dette vil inngå i driftsavtalen mellom kommune og driftsansvarlig. For øvrig må det være synlig og oppdatert informasjon inkl. kart på parkeringsplasser og start-/stoppsted for alle traseer om fartsbegrensninger, sikkerhet og aktsomhetspåminning. Ad. grunneieravtale med Statskog så vil det inngås i samråd med Fjellstyrets avtaleinngåelse. For Holden Statskog må det i tilfelle skrives egen grunneieravtale da det ikke er statsallmenning. Ad. kommentar til 3 g hvor Statskog mener det ikke burde står «Løypene er stengt i tida 2. mai» osv istedenfor tillatt med motorisert ferdsel i tida 2. mai til 30. november, anses dette som en mindre gunstig endring. Siden det kan forekomme dispensasjonskjøring samt til elgtransport mm utover dette tidspunktet, er det viktig å skille mellom dispensasjonskjøring og rekreasjonskjøring. Ad. Snåsa Fjellstyre: Ad. grunneieravtale med Snåsa Fjellstyre så vil det inngås i samråd med Statskog. Ad. Grong kommune: Ad. sammenkobling av løypen i Lurudalen med løype fra Grong/Bjørgan, så er dette tatt med i vurderingen om hvor løypetraseen skal gå. Imidlertid er det ikke foretatt naturmangfoldkartlegging i området mellom Flåtjønnløypa og kommunegrensa, da konkret løypeforslag ennå ikke foreligger på andre siden av grensa. Ad. Ungdomslaget Vårvon v/geir Inge Kleivmo: Ad. ønsket om at «Rathaugløypa» skal vurderes på nytt, så er hensynet til reinnæringa vektet høyere enn ønsket fra barn, unge og eldre mennesker på Vestbygda om rekreasjonsløype opp til ungdomshytta. Løypa er imidlertid kartlagt og beredt for rekreasjonskjøring, slik at denne løypa kan tas inn i en evt. ny vurdering av løypenettverket i kommunen ved forespeilt evaluering av rekreasjonsløypene på Snåsa. Ad. Sametinget: Ad. presisering av at det skal foreligge en reel og nær dialog med reindrifta i området i forhold til utforming av bestemmelser, og valg av traséer. Dette anser vi som gjennomført jf. innkomne høringsuttalelser og dialog ellers med reinbeitedistriktene. Ad. Gaundal Fjellgård v/steinar Gaundal: Ad. ønsket om utvidet sesong for Gaundalsløypa. Tungtveiende årsaker til at løypa bør være åpen pga næringsvirksomhet hos fastboende, samtidig er det vesentlig at løyper som berører vårbeite skal stenges når det er et reelt behov for det. En løsning på dette er at løypa i utgangspunktet er åpen til 1.5 men at 3d) praktiseres ved behov. I dialog med aktuelle reinbeitedistriktet er det i orden at en utvider løypen med 10 dager, slik at den stenger Det vil imidlertid være aktuelt å vurdere ved evaluering av forskrifta om fjellgårdsløypene bør gjøres om til isfiskerløyper med de begrensninger det gir. Ad. BaneNOR SF: Ad. Flåtjønnløypas berøring av jernbanen så er det ingen tvil om at den nye veibrua ved Myrset som skal benyttes ved kryssing av jernbanen. Ad. kryssing over tunneltak over jernbane krever avbøtende tiltak i form av sikkerhetsgjerde for å forhindre utforkjøring i jernbanesporet, så stiller kommunen seg tvilende til at det er nødvendig med sikkerhetsgjerder siden tunneltaket (brua) er 50 m bred og det er trevegetasjon på begge sider av kjøretrasen. Vegen er jo åpen for biltrafikk på sommers tid, og det er nærmest umulig å få kjørt utenom traseen her. Uansett vil det bli ekstra merket og fartsbegrensninger kan innføres ved slike steder i løypene. Ad. krav om skilt ved hver ende av snøscooterløypa, hvor det varsles om fare for snø- og iskasting som en følge av brøyting av jernbanen, så er vil det bli gjennomført. Det er ellers vanskelig å forstå at det skulle være behov for fysiske tiltak, all den tid Lurudalsvegen har vært brukt av skigåere, scooterkjørere og ellers Side 9 av 16

10 både av forgjengere og andre på vinters tid når den er brøytet. Ellers går vel ikke Lurudalsvegen særlig mye nærmere jernbanen enn E6 på Mæresmyra. Ad. behovet for vurdering om endringer i tamrein og hjorteviltets adferdsmønster grunnet skuterkjøring, anser vi som tilstrekkelig vurdert i forarbeidene til forskriftsutarbeidelsen. Tematikken er tatt opp i arbeidsmøtene og i dialog med fjellstyret, reindriftsutøverne og brukere i forbindelse med dispensasjonskjøring. Det er på nytt tatt en vurdering av om rekreasjonskjøring vil bidra til økt fare for dyrepåkjørsel på jernbanelinjen. Pr i dag er det som regel lite rein ved jernbanen som i praksis danner grensen mellom Østre Namdal og Luru reinbeitedistrikt. For noen år siden var det nettopp avbøtende tiltak for å redusere togpåkjørsel av elg å kjøre opp foreslått trase med tråkkemaskin for å få elg bort fra selve jernbanelinja. Ad. Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt: Ad. Storåsløypa Bumyra/Andortjønna hvor løypa går etter en delvis brøytet veg, er det ofte rein i området. For å hindre at rein blir jaget fram og tilbake langs veien, krever reinbeitedistriktet derfor at Storåsløypa først åpner 1. mars. Reindriftas erfaring fra snørike vintre er at rein kan bli plaget dersom de jages på en brøytetvei, derimot er det mindre som tilsier at reinen blir særlig plaget dersom det kun kjøres opp med skuter og ikke brøytes. Siden denne traseen går i tidvis brøytet vintervei, anser vi argumentene fra reinbeitedistriktet som tungtveiende, og anbefaler at Andortjønnløypa ikke åpnes før 1.3. Ad. behovet for revidering etter 4 år, så anser kommunen det som en selvfølge i kommunens forvaltningsansvar og det vil være aktuelt med årlig evaluering av traseenes virkninger for brukere, grunneier og næringsutøvere i området. Ad. Nord-Trøndelag Turistforening v/ Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag: Ad. Andorsjøløypa mfl hvor det blir påpekt bekymring for rypetrykket. For Andorsjøløypa er den foreslått åpnet 1. mars bla for å hindre et større vinterjakttrykk på rype i området. Ellers er det opp til grunneier/rettighetshaver å følge med utviklingen om det blir et økt jakttrykk som følge av løypene, og eventuelt sette inn begrensende tiltak mot det. Det kan f.eks. være aktuelt med områdefredning av rype. Ad. Flåtjønnløypa, så vurderes det som hensiktsmessig å ha begge leiene opp til vatnet siden dette er et område med få begrensninger hva gjelder reinbeiter og nordleia går store deler etter skogsbilvei og gammel kjørelei. Ad. Grøningsløypa så er verneinteressene ivaretatt, slik kommunen ser det. Derimot er det ønske fra flere hytteeiere at den løypa bør kuttes delvis. Viser til tidligere vurdering. Ad. Reinsjøløypa så er den også slik NTT påpeker, i utgangspunktet lite konfliktfylt. Årsaken til opprettelse av denne løypa er at det da skal være mulig å begrense bla kjøring på fjellveien og gjøre det mulig å parkere nede ved bommen. Anbefaler derfor ikke at denne løypa stenges. Ad. Langvatnetløypa så er det slik NTT fastholder, ikke snakk om ei rundløype. Leia over vatnet prioriteres mens den andre er kun ei reserveløype ved usikker is. Dette vil bli skiltet og fartsbegrensninger innført. Ad. Øydingløypa så er løypa delt i nordre og søndre lei etter dialog med reinnæringa og grunneierne og den eneste aktuelle traseen sør for Finnkjerringfjellet er der trasens er lagt. Ad. påpekt mulig påvirkning på rypa så antas det å være tillit til at forvaltningen tar høyde for at rypa ivaretas på best mulig måte i Snåsa. Rypa vil ifølge fagfolk ikke påvirkes under rugeperiode, og selv om enkelte løypetraseer er lagt i terreng som kan benyttes av rype på vinteren, er det ikke områder som peker seg ut som særlig viktige vinterområder. Alternative arealer er i godt monn tilgjengelig for rypa. Ad. Jørn Magne Vaag: Ad foreslåtte korrigeringer av både Solåsløypa og Langvatnløypa er disse drøftet med driftsansvarlig og siden det ikke er snakk om store endringer, men små justeringer på samme grunneier, anser kommunen det som kurant korrigering. Ny løypetrase vi redusere noe støyulemper og bedre sikkerheten ved at en er fri å krysse vei. For endringer på Langvatnløypa, så vil det konkret bidra til redusert naturpåkjenning og området er allerede kartlagt for naturmangfold, landskapsverdier og friluftsliv. Løypene korrigeres i endelig kart slik det fremgår av dette saksframlegget. Side 10 av 16

11 Ad. Anders Reinen og Anne Sofie Utne: Ad. støyutfordringer på Grøningen, er det riktig slik Reinen og Utne påpeker at skuterkjøring på åpne flater kan virke som lydforurensning. Avdempende tiltak er hastighetsbegrensninger som vist i skiltplan, er imidlertid planlagt. Ad. Grønningen Hytteeierlag v/esten Murbrekk: Ad. støy og uro over vatnet, viser til tidligere vurderinger hvor det i korrigert forskrift vil bli tatt hensyn til dette. Ad. ekstra belastning av fjellveien, så er det forsøkt å gjøre avbøtende tiltak ved å lage flere startsteder som ved bommen i Imsdalen og via Sørfjellløypa. Den eneste godkjente parkeringsplassen for rekreasjonskjørere er Brottet for Grøningsløypa, for å hindre unødvendig belastning av innerste delen av veien samt parkeringsplassen ved Ismenningen. Ad. Hytteeiere Odin Krogstad, Aud og Per Sandnes, Heidi og Torkjell Rohde: Ad. Grøningsløypas trase på vatnet, så foreslås den kuttet ut for rekreasjonskjøring. For adkomst til Østergrøningen vil det være mulig å kjøre nordleia bak hyttefeltet til Langvassbukta. Skiltplanen viser at hastighetsreduksjoner i hytteområdet og dermed tett med skiltning, skal tydeliggjøre viktigheten av at Grønningen fortsatt skal være et friluftsområde for alle. Ad. behov for skille mellom «skitrase» og «skutertrase» mellom parkeringen på Ismenningen og Grubba, er det godkjent ei skiløype fra Rauberglia forbi Ismenningen og utover rundt Vester-grønningen. Den er i ferd med å etableres og det er naturlig å forhindre unødvendige interessekonflikter mellom skigåere og skuterkjører. Ad. bekymring for begrenset kontroll og oppfølging av gjelden dregelver, så vises til tidligere drøfting. Ad. Hytteeier Ola og Gerd Vidje: Ad. redusert kjøring på Grøningen, så vises til tidligere vurdering. Ad. ny løype som forlenges fra Skiferbruddet vestover dvs. nedover Imsdalen på nordsiden av fjellvegen ned til «bommen» eller så langt det en ønskelig, så er det ikke aktuelt å ta dette forslaget inn i denne forskriften på nåværende tidspunkt, da det ikke foreligger nødvendig kartlegging av naturmangfold mm i området. Ad. Hytteeier Anne-Britt Eggen: Ad. muligheter for at isfiskerløypene skal bestå videre, så er det uaktuelt siden den lokale forskriften opphører fra , i så fall må den fornyes. De tre tidligere isfiskeløypene er lite brukt. Årsaken til dette, som har kommet til uttrykk, er at det ikke er anledning til å kjøre ut på vannet med snøscooter. I prosessen med rekreasjonsløyper har det vært viktig at det legges til rette for isfiske ved at løypene går ut på vatna, men med godt skilta stoppunkt på vatna. Dette gjelder også når en har drøftet Grøningsløypa. Ad. ønsket om redusert kjøring på Grøningen og innover til Øster-Grøningen, så vises det til tidligere vurdering. Ad. Hytteeier Berit Weider: Ad. Løypevalg ved Sundet, så anses det som ikke aktuelt siden kun nordre trase i Grøningen opprettholdes. Ved Langvasselvas utløp er det viktig at driftsansvarlig for løypene har en særlig oppmerksomhet knyttet til isforhold og sikkerhet. Ad. Hytteeier Kari Weider Brende: Ingen øvrige kommentarer. Ad. Ingrid M. Lysberg: Fiskeørnlokaliteten ved Flåtjønna hensyntas ved at løypa stenges Skogsfuglbiotop i seg selv vurderes ikke som tungtveiende argument for ikke å legge løypa i området. Leikplasser vil berettige flytting av løypa. Området fra Flåtjønna og over mot Lurudalen er rett nok et område med liten eller ingen motorferdsel pr. i dag. Likevel er området lite konfliktfylt i forhold til andre tungtveiende interesser som reindrift. Side 11 av 16

12 Ad. forskriftsendringer: Foreslåtte justeringer og tilføyelser i Forskrift for bruk av løype for rekreasjonskjøring med snøscooter i Snåsa er av redaksjonell karakter og ellers utfyllende og skjerpende. Det vurderes dermed ikke slik at disse krever en ny runde med høring og offentlig ettersyn. I forhold til løypenettets utstrekning, så er dette ikke endret annet enn for Nordsiløypa som er kortet ned til Trekvisla Matudalen og Grøningsløypa er redusert til nordre lei via Eggensetra, utløpet av Langvasselva og bort til Breiviktangen. Åpningstidene for Gaundalsløypa, Flåtjønnløypa og Storåsløypa er endret i tråd med innspill. Naturmangfoldloven 8, om kunnskapsgrunnlaget: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers u0tbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er gjort utførte utsjekk i naturbaser og innhentet ornitologisk uttalelse for tiltaket. Det foreligger ikke opplysninger i registre (Artskart, GINT, Rovbase, Artskart, Naturbase, Kilden) eller kartfestet informasjon på temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper, biologisk mangfold som tilsier at løypene kan komme i konflikt med slike interesser. Snåsa kommune var tidlig i prosessen i dialog med Fylkesmannen, som har signalisert at kunnskapsgrunnlaget slik vi har løst det med Faun Naturforvaltning As, har vært tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Fylkesmannens kommentar til Fiskeørnlokaliteten i tilknytning til løypen ved Grøningen er hensyntatt. En helhetlig vurdering av alle høringsinnspill samt kvalitetsvurderingen av naturmangfoldkartleggingen fra Faun Naturforvaltning AS, mener Snåsa kommune å ha tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i tilknytning til løypetraseene og konsekvensene av tiltakene, slik at det ikke er nødvendig å innhente ny kunnskap. 9 føre- var-prinsippet Selv om kravene i 8 er oppfylt, skal føre-var-prinsippet i 9 alltid vurderes og vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken. I forarbeidet til lokale forskriften er det konkludert slik at 9 ikke behøver anvendelse. Fylkesmannen påpeker imidlertid at 9 bør anvendes mht fiskeørnlokaliteten ved Flåtjønna og Øster-Grøningen. Etter en helhetlig vurdering anser kommunen dette som relevant og forskrifta for denne traseen er foreslått korrigert. 10 økosystem og samlet miljøbelastning Sett hen til lovens 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut ifra den samlede belastningen på økosystemet. Snåsa kommune mener på grunnlag av vitenskapelig og erfaringsbasert informasjon å ha tilstrekkelig kunnskap for å si at etablering av løyper for snøscooter etter planlagte traser ikke vil ha vesentlig innvirkning på, eller vil være en risiko for alvorlige eller irreversible skader på naturmiljøet, naturmangfoldet eller økosystem, eller føre til at den samlede at belastningen blir for stor for hvert enkelt område. Dette med bakgrunn i at storparten av løypenettet er lagt til ubrøyta skogsbilveg og at ferdsel skjer på frossen og snødekt mark med liten risiko for skade på vegetasjonen. 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 vurderes i utgangspunktet som mindre relevant i denne sammenhengen. Men betydningen av at 11 tillegges vekt, er i praksis at tiltakshaver har et ansvar for at nødvendige naturmangfoldhensyn ivaretas og at det kan gis pålegg om retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet dersom det anses som nødvendig. 12 miljøforsvarlig teknikk og driftsmetoder I henhold til 12 skal skade på naturmangfoldet unngås eller begrenses ved å påse at driftsmetoder, teknikk og lokalisering ut fra en samlet vurdering av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater. Foreslåtte bestemmelser i kommunal forskrift anses å ta tilstrekkelig hensyn til mulige skader på naturmangfoldet jf høringssvarene fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Dette blant annet ut fra at en Side 12 av 16

13 stor del av løypenettet går etter allerede eksisterende skogsbilveier og/eller traseer som ellers brukes til godkjent kjøring. Konklusjon Det endelige forslaget etter høring og offentlig ettersyn er forsøkt balansert på en måte som ivaretar hensynet til næring, natur og tradisjonelt friluftsliv. Dette veid opp mot et sterkt ønske om å få etablert rekreasjonsløyper for snøscooter i Snåsa kommune som kan gi mulighet for folk til å utøve også den formen for friluftsliv. Det samla løypenettet er redusert (Grøningen) noe i forhold til opprinnelig forslag, men har en samla lengde på 157 kilometer. Det tilsvarer lengden på offentlig vegnett (kommune-, riks-, fylkes- og europaveg) på Snåsa. Følgende fysiske endringer og rammer for åpningstider på løypeforslagene er gjort ut fra høringsuttalelsene: Storås-/Andorsjøløypa er åpen i tidsrommet Grøningsløypa er redusert, går ikke på Vestre Grøningen, men følger nordre lei på land via Langvassbukta og videre på isen langs landet til Breiviktangen. Små justeringer etter innspill på Solås- og Langvatnetløypa. Nordsiløypa reduseres til å gå fra Mastudalen til Trekvisla. Gaundalsløypa korrigeres til å være åpen i tidsrom Flåtjønnløypa korrigeres til å være åpen i tidsrommet Forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune er utarbeidet med hjemmel i og i henhold til bestemmelser og føringer i Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a. Innspill fra høringspartene i all hovedsak tatt til følge. Med dette vurderes, også med bakgrunn i utredninger og vurderinger i F. sak 9/17, at Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune ivaretar hensynet til naturmiljø, friluftsliv, lydmiljø og reindrift på en god måte. Helt på tampen i arbeidet med saken har det blitt klart at det er anledning til å gi løypene ulike formål, så som rekreasjonsløype eller isfiskeløype. Dette har Lierne kommune gjort. For noen av løypene, de som ender ute på fiskevatn, har ønskene om løype først og fremst vært begrunnet i muligheten for isfiske. Dette gjelder blant annet den gamle isfiskeløypa inn til Stor-Øydingen, løypa til Øster- Grøningen, løypa til Andorsjøen og løypene på fjellgårdene. For løypene på fjellgårdene ville det å gi løypene formål isfiskeløype løse den litt kinkige formelle og forvaltningsmessige delen som knytter seg til disse løypene. Administrasjonen har ikke vært klar over denne muligheten underveis i arbeidet. Det har derfor ikke vært en del av høringen, og det er ikke tid til å gjøre noe med dette nå, med den fremdrift som er satt for saken. Før neste sesong bør det imidlertid etter forutgående høring i egen sak tas stilling til om formålet med noen løyper eller deler av løypetraseer skal begrenses til isfiske. Dette forholdet tilrådes inntatt i vedtaket. Rådmannens forslag til innstilling: Snåsa kommune godkjenner revidert forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune med følgende presiseringer: 1. Det skal årlig, etter endt sesong, foretas en evaluering av løypenettet og vurderes om det er behov for forbedringer og presiseringer. 2. Løypenettet, omfang, åpningstider og bestemmelser, skal minimum evalueres hvert 4. år. 3. Merking og skilting av løypene skal skje i tråd med skiltplan. Skiltplanen kan revideres ved behov. 4. Ved skal medbringes for bål og rasting langs løypene. Side 13 av 16

14 5. Kommunen påtar seg ikke utøvende driftsoppgaver med løypenettet. Det forutsettes inngått avtaler med Snåsa snøscooterklubb og fjellgårdene om drift av løypenettet. 6. Kommunens oppgaver i det daglige med løypene, herunder åpning og stenging, revisjon av skiltplanen og driftsavtaler, delegeres til rådmannen. 7. Endringene etter høring og offentlig ettersyn i forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune er ikke utvidende. Ny høring og offentlig ettersyn er dermed ikke nødvendig. 8. Før neste sesong (2017/2018) skal det etter forutgående høring i egen sak tas stilling til om formålet med noen løyper skal begrenses til isfiske. Begrunnelse: Forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune er utarbeidet med hjemmel i og i henhold til bestemmelser og føringer i Forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 4a. Innspill fra høringspartene i all hovedsak tatt til følge. Med dette vurderes, også med bakgrunn i utredninger og vurderinger i F. sak 9/17, at forskriften ivaretar hensynet til naturmiljø, friluftsliv, lydmiljø og reindrift på en god måte. Behandling/vedtak i Snåsa formannskap den sak 59/17 Behandling: Omforent endringsforslag til pkt Det skal årlig, etter endt sesong, foretas en evaluering av løypenettet og vurderes om det er behov for endringer og presiseringer. Omforent tilleggsforslag nytt pkt. 9. endring til forskriftens 2 virkeområde. 1. Grøningsløypa opprettholdes med de 2 alternative kjøreleier på nordre land og over Vestre Grønningen som ble sendt på høring. Dette for å fordele byrdene. Grøningsløypa krysser Breivikbukta og stopper på Furuhattangen. Votering. Omforent endringsforslag til pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Omforent tilleggsforslag nytt pkt. 9 ble enstemmig vedtatt. Forslag til innstilling med de vedtatte endringer og tillegg ble enstemmig vedtatt som innstilling for kommunestyre. Snåsa formannskaps innstilling: Snåsa kommune godkjenner revidert forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune med følgende presiseringer: 1. Det skal årlig, etter endt sesong, foretas en evaluering av løypenettet og vurderes om det er behov for endringer og presiseringer. 2. Løypenettet, omfang, åpningstider og bestemmelser, skal minimum evalueres hvert 4. år. 3. Merking og skilting av løypene skal skje i tråd med skiltplan. Skiltplanen kan revideres ved behov. 4. Ved skal medbringes for bål og rasting langs løypene. 5. Kommunen påtar seg ikke utøvende driftsoppgaver med løypenettet. Det forutsettes inngått avtaler med Snåsa snøscooterklubb og fjellgårdene om drift av løypenettet. 6. Kommunens oppgaver i det daglige med løypene, herunder åpning og stenging, revisjon av skiltplanen og driftsavtaler, delegeres til rådmannen. 7. Endringene etter høring og offentlig ettersyn i forslag til Forskrift om rekreasjonskjøring med snøscooter, Snåsa kommune er ikke utvidende. Ny høring og offentlig ettersyn er dermed ikke nødvendig. Side 14 av 16