Nr NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Transkript

1 Nr NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser 1 NyhetsTIPS Nr

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider Ansvarlig redaktør: Jan Ivar Røssberg, leder ved TIPS Sør-Øst: Redaktør: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver Grafisk utforming: Lene Nyborg Jensen, Digitroll Trykk: Konsis Opplag: 1000 Nr ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Anja Vaskinn, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/postdoc, Enhet for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus HF John A. Engh, PhD/konst. Overlege, Josefinegate DPS, Oslo universitetssykehus HF Anne Fjell, spesialkonsulent i familiearbeid ved TIPS Sør-Øst Liv Nilsen, spesialsykepleier, prosjektansatt ved TIPS Sør-Øst Marit Grande, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Vi mottar gjerne bidrag til NyhetsTIPS. Kontakt oss dersom du har en aktuell sak. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: tipsso@ous-hf.no Hjemmeside: 2 NyhetsTIPS Nr

3 Innhold 04 LEDER NYTT FRA KOMPETANSESENTERET 05 Invitasjon til den 7. nasjonale TIPS konferansen 05 TIPS Nettverkskonferanse 2012 FRA FORSKNINGEN 06 Sosial kognisjon et utgangspunkt for nye behandlingsintervensjoner ved schizofreni 10 Kognitiv og klinisk innsikt hos pasienter med schizofreni 12 Hvordan forkorte varigheten av ubehandlet psykose? FAMILIEARBEID VED PSYKOSE 14 Et forskningsprosjekt med pasienten i fokus 17 Enkeltfamilietilbud eller en flerfamiliegruppe? KOGNITIV TERAPI VED PSYKOSE 22 Intervju med Anthony Morrison TEMA TIL DEBATT: DIAGNOSER 26 Jeg er ikke en diagnose HVA SKJER 32 Kurs og seminarer 34 Konferanser NyhetsTIPS Nr

4 Leder Kjære leser! Sommeren nærmer seg og vi på TIPS Sør-Øst kan se tilbake på en begivenhetsrik vinter og vår. Mange spennende kurs, seminarer og konferanser har blitt arrangert. Vi synes det er veldig gledelig at så mange melder seg på til disse arrangementene og må bare beklage på det sterkeste at vi ofte dessverre må avvise noen. Men vi prøver iherdig å få til nye kurs og seminarer så raskt det lar seg gjøre. Det første arrangementet vi holdt i januar var nettverkskonferansen. 200 påmeldte hadde forhåpentligvis en begivenhetsrik dag, både sosialt og faglig. Det var mange spennende innlegg fra en rekke dyktige fagpersoner. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at slike nettverkskonferanser bør bli en årlig begivenhet. Vi har også hatt besøk av to pionerer innen henholdsvis kognitiv terapi og familiearbeid når det gjelder pasienter som har en mulig psykoserisiko. Dette er et spennende felt med mange utfordringer. Anthony Morrison som har vært her regelmessig de siste årene, presenterte preliminære funn fra en stor undersøkelse om kognitiv terapi i psykosrisikofasen. Mary O Brien holdt et entusiastisk innlegg om familiearbeid for denne pasientgruppen. Sistnevnte var også hovedforedragsholder på Landskonferansen for Psykoedukativt Familearbeid i Stavanger i mai. Begge besøkene er omtalt i dette nummeret av NyhetsTIPS. Også til høsten er det planlagt mange spennende kurs, workshops og konferanser. Den årlige konferansen for tidlig intervensjonsfeltet arrangeres i år i Fredrikstad. Programmet er også denne gang spennende med en blanding av internasjonale og nasjonale kapasiteter. Ellers har vi tenkt å arrangere en ny Nettverkskonferanse i januar 2012 på Litteraturhuset. Temaet for denne konferansen vil være om hvordan vi skal forstå de psykotiske lidelsene. Vi har tenkt å invitere fagpersoner fra forskjellige deler av feltet til å fortelle om hvordan psykotiske lidelser kan forstås avhengig av ulik faglig tilnærming. Hvordan er det egentlig med de biologiske, sosiale og psykologiske forståelsesmodellene? Ellers er mye av aktiviteten til TIPS Sør-Øst ute ved de ulike helseforetakene. TIPS konsulentene gjør en fantastisk jobb med å bygge og vedlikeholde nettverk, og har følerne ute i forhold til faglige og organisatoriske behov på sine respektive steder. Om mulig håper vi i løpet av høsten å få enda en TIPS konsulent på plass. Et kompetansesenter er helt avhengig av et stort nettverk. Så til sist vil jeg bare på TIPS Sør-Øst sine vegne ønske dere alle en riktig god og varm sommer. Jan Ivar Røssberg Leder TIPS Sør-Øst 4 NyhetsTIPS Nr

5 Regionalt nettverk psykose forskning ved Stavanger Universitetssykehus NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Den 7. nasjonale TIPS konferansen 8. og 9. september Den 7. nasjonale arbeidskonferansen vedrørende tidlig intervensjon ved psykoser avholdes i år ved Quality Hotel Fredrikstad, 8. og 9. september. Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Divisjon for psykisk helsevern, Sykehuset Østfold HF, TIPS Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus HF og TIPS Regionalt nettverk psykoseforskning ved Stavanger universitetssykehus HF. Invitasjon til den 7. nasjonale TIPS-konferansen TIDLIG INTERVENSJON VED PSYKOSER BEHANDLING OG ORGANISERING 8. og 9. september 2011 Quality Hotel, Fredrikstad Tema for årets konferanse vil være knyttet til behandling av psykose og komorbiditet der fokus på kunnskapsbasert praksis vil stå sentralt. Både internasjonale og nasjonale eksperter vil gjennom plenumsforelesninger og parallellsesjoner belyse de aktuelle temaer. Se hjemmesiden til Sykehuset Østfold for fullstendig program, presentasjon av forelesere og påmeldingsinformasjon: TIPS Nettverkskonferanse 31. januar 2012: Hvordan forstå psykoser? Ulike perspektiver fra fagfeltet Jubileumskonferansen som ble arrangert på Litteraturhuset 11. januar i år opplevde vi som et løft! Tilbakemeldingene vi fikk var også veldig gode, noe vi setter stor pris på. Derfor har TIPS Sør-Øst bestemt seg for å arrangere Nettverkskonferanse også i Sett av 31. januar Vi håper du vil komme på Litteraturhuset. Mer informasjon følger. NyhetsTIPS Nr

6 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Sosial kognisjon et utgangspunkt for nye behandlingsintervensjoner ved schizofreni Med utgangspunkt i sammenhengen mellom nevrokognisjon og hverdagslivets aktiviteter, begynte man for omtrent 10 år siden å interessere seg for en ferdighet som er relatert til kognisjon men som ikke er det samme, nemlig sosial kognisjon. Sosial kognisjon forstås i dette fagfeltet som de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker. Av Anja Vaskinn Det er etter hvert velkjent at personer med schizofreni ofte har nevropsykologiske vansker. Det dreier seg spesielt om problemer med innlæring av nytt materiale, med å konsentrere seg og med resonnering og problemløsning (Heinrichs & Zakzanis, 1998). Ofte ser man ved schizofreni også redusert psykomotorisk tempo (Dickinson og medarbeidere, 2007). Vi vet også at disse vanskene har reelle konsekvenser for den enkeltes hverdagsliv (Green og medarbeidere, 2004). Nevropsykologisk svikt er en prediktor for dagliglivsfungering, forstått som evne til å leve selvstendig, til å fungere i jobb/skole og i sosiale relasjoner. Denne sammenhengen er grunnlaget for nyere behandlingstiltak rettet mot kognitive vansker slik som kognitiv trening. For tiden gjennomføres det to forskningsprosjekter på kognitiv trening ved psykose i Norge i regi av psykolog og seniorforsker Torill Ueland ved Enhet for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus HF. Sosial kognisjon deles inn i ulike domener. Affektpersepsjon tilsvarer evnen til å oppfatte emosjonelle uttrykk hos andre mennesker. Theory of Mind (ToM) dreier seg om evnen til å forstå en annens mentale tilstand hva han/hun tenker på eller hvilke intensjoner andre har. Sosial persepsjon handler om evnen til å forstå sosiale regler og å identifisere sosiale roller samt å oppfatte relasjonen mellom mennesker. Til sist har vi attribusjonsstil som forstås som den karakteristiske Anja Vaskinn måten en person årsaksforklarer positive eller negative hendelser på. Selv om affektpersepsjon er det som er undersøkt mest (Kohler og medarbeidere, 2010), er vi i dag rimelig sikre på at personer med schizofreni har vansker med alle typer sosial kognisjon (Green & Horan, 2010). I tillegg og dette er av større betydning enn om personer med schizofreni isolert sett presterer svakere enn andre grupper er sosial kognisjon funnet å være relatert til dagliglivsfungering. Noen studier har vist at sosial kognisjon er en mediator eller mellomliggende variabel mellom nevrokogni- 6 NyhetsTIPS Nr

7 sjon og sosial problemløsning ved schizofreni (Sergi og medarbeidere, 2006; Vaskinn og medarbeidere, 2008). Det betyr at nevrokognisjon har sin effekt via sosial kognisjon og at sosial kognisjon ligger nærmere dagliglivsfungering. Selv om flere studier har vist dette, er det mye av sammenhengen fremdeles ukjent for oss. Derfor har jeg igangsatt en studie som både undersøker andre mulige forklaringsvariabler for sosiale vansker i dagliglivet og som inkluderer flere ulike mål på sosial kognisjon. Dette er mitt postdoc-arbeid og gjennomføres som en del av TOP-studien ved Oslo universitetssykehus HF. I første rekke har jeg vært interessert i om ikke tro på egne sosiale ferdigheter såkalt selfefficacy også spiller en rolle for en persons sosiale problemløsningsevner. Dernest har man i litteraturen i liten grad undersøkt ulike typer sosial kognisjon i samme studie. Studier som inkorporerer flere mål på sosial kognisjon vil kunne fremskaffe mer kunnskap om fenomenet sosial kognisjon. For det første vil det være av interesse å finne ut hvorvidt sosial kognisjon består av ulike delfunksjoner (slik tilfellet er for nevrokognisjon) eller om de ulike domenene beskrevet over egentlig går ut på det samme. Det vil også være av interesse å finne ut av om en viss type sosial kognisjon er mer svekket enn andre da dette kan ha konsekvenser for planlegging av behandlingsintervensjoner. En fersk oversiktsstudie av den eksisterende forskningen (Fett og medarbeidere, 2011) viste at sosial kognisjon også ofte har større følger for dagliglivsfungering enn nevropsykologiske vansker. Av dette følger hypotesen om at det kan være nyttig å behandle de sosialkognitive vanskene ved schizofreni kanskje også nyttigere enn de kognitive? På bakgrunn av dette har jeg derfor oversatt og prøvd ut flere sosialkognitive treningsprogrammer ved Oslo universitetssykehus HF. Erfaringene fra pilotundersøkelsene som har vært gjennomført har vært positive og det jobbes nå med å skaffe finansiering til oppstart av en mer strukturert undersøkelse av effekten av sosialkognitiv trening ved schizofreni. Deltagere vil rekrutteres fra sengeposter ved sykehuset og gjennomgå et 12 timers treningsopplegg i gruppe med maksimalt fire andre deltagere over til sammen seks uker. Programmet som skal brukes heter Trening av Affektpersepsjon (TAR) og er utviklet i Tyskland (Frommann og medarbeidere, 2003). TAR er delt inn i tre blokker og består av pcbaserte oppgaver i tillegg til oppgaver med bildekort av ansikter som uttrykker ulike følelser. Oppgavene er interaktive ved at deltagerne gis feedback om sin prestasjon. I den første blokken (sesjon 1-4) jobbes det med å lære de grunnleggende følelsene (seks i alt) og ansiktselementer for følelsesgjenkjennelse (panne, øyeparti, munn). I blokk nummer to (sesjon 5-8) øker vanskelighetsgraden. Noen av oppgavene tar for seg nonverbal kommunikasjon og forskjeller i intensitet av følelsesuttrykk. Sesjon 9-12 utgjør blokk nummer tre. Her jobber gruppen med å identifisere tvetydige ansiktsuttrykk og å forstå sosial atferd. Fra forskningen vet vi at sosialkognitiv trening har effekt på sosialkognitiv prestasjon (Horan og medarbeidere, 2008), men det er foreløpig usikkert i hvilken grad treningen generaliseres til hverdagslivet. Det er med andre ord et stort behov for klinisk forskning rundt fenomenet sosial kognisjon ved schizofreni. Hvis du ønsker mer informasjon om sosial kognisjon eller har spørsmål rundt eventuell deltagelse i noen av prosjektene, kontakt meg gjerne på e-post: anja.vaskinn@medisin.uio.no NyhetsTIPS Nr

8 Foto: Istockphoto.com Referanser: Dickinson DW, Ramsey ME, Gold JM (2007). Overlooking the obvious: a meta-analytic comparison of Digit Symbol tasks and other cognitive measures in schizophrenia. Archives of General Psychiatry 64, Fett AK, Viechtbauer W, Dominquez MD, Penn DL, van Os J, Krabbendam L (2011). The relationship between neurocognition and social cognition with functional outcomes in schizophrenia: a metaanalysis. Neuroscience & Biobehavioral Reviews 35, Frommann N, Streit M, Wölwer, W (2003). Remediation of facial affect recognition impairments in patients with schizophrenia: a new training program. Psychiatry Research 117, Green MF, Kern RS, Heaton RK (2004). Longitudinal studies of cognition and functional outcome in schizophrenia: implications for MATRICS. Schizophrenia Research 72, Green MF, Horan WP (2010). Social cognition in schizophrenia. Current Directions in Psychological Science 19, Heinrichs RW, Zakzanis KK (1998). Neurocognitive deficit in schizophrenia: a quantitative review of the evidence. Neuropsychology 12, Horan WP, Kern RS, Green MF, Penn DL (2008). Social cognition training for individuals with schizophrenia: emerging evidence. American Journal of Psychiatric Rehabilitation 11, Kohler CG, Walker JB, Martin EA, Healey KM, Moberg PJ (2010). Facial emotion perception in schizophrenia: a meta-analytic review. Schizophrenia Bulletin 36, NyhetsTIPS Nr

9 NyhetsTIPS Nr

10 FRA FORSKNINGEN Kognitiv og klinisk innsikt hos pasienter med schizofreni Ny avhandling innenfor TOP-prosjektet om utvidelse av innsiktsbegrepet for psykosepasienter Av John A. Engh Pasienter med funksjonelle, psykiske lidelser uten psykotiske symptomer opplever som regel symptomene som sykelige, og de ønsker hjelp til å bli kvitt dem. En slik forståelse og erkjennelse av å være syk betegnes som sykdomsinnsikt. Den psykotiske pasienten har derimot forstyrret kontakt med realitetene og opplever ikke uten videre sine symptomer som sykelige, slik at sykdomsinnsikten kan være redusert eller i verste fall helt fraværende. Det er åpenbart at begrepet sykdomsinnsikt er sammensatt, og det eksisterer ikke en universell definisjon av begrepet. Det har blitt postulert at sykdomsinnsikt er et samlebegrep som ikke bare innbefatter fenomenet innsikt, men også pasientens og klinikerens konstruksjoner og den interaktive prosessen i seg selv (Markova and Berrios, 1995). I operasjonaliseringen av sykdomsinnsikt har forskerne imidlertid tatt utgangspunkt i en definisjon som bygger på tre dimensjoner som måles langs et kontinuum. Denne definisjonen favner: Evnen til å erkjenne at man er syk, muligheten til å gjenkjenne symptomer som sykelige og evnen til å erkjenne behov for behandling (David, 1990). Vurdering av sykdomsinnsikt har vist seg å være verdifullt ved utredning av pasienter med psykose, vurdering av prognose og behandlingsbehov, og ikke minst ved igangsetting av individuelt tilpasset behandling og oppfølging (Mintz et al., 2003). I den kliniske settingen kan en pasient med vrangforestillinger akseptere klinikerens forklaring på John A. Engh symptomene og gi uttrykk for enighet om det som foreligger. Det kan imidlertid være uavklart hvorvidt en slik aksept gjenspeiler forandring i pasientens underliggende oppfatning av egne opplevelser, tanker og ideer. Med utgangspunkt i den kognitive forståelsesmodellen for psykose fremhevet den amerikanske psykiateren ved University of Pennsylvania, Aaron T. Beck, samspillet mellom feilaktige oppfatninger, fortolkninger og aktuelle opplevelser hos pasienter med vrangforestillinger. Oppmerksomheten ble rettet mot pasientens egen evaluering av psykotiske opplevelser, og en ønsket å undersøke hvorvidt pasientene kunne reflektere rundt slike opplevelser og gjenkjenne hvorvidt egne fortolkninger kan ha vært feilaktige. Beck betegnet dette perspektivet som kognitiv innsikt og utformet 10 NyhetsTIPS Nr

11 det kliniske instrumentet Beck Cognitive Insight Scale (BCIS) (Beck et al., 2004). Undersøkelse av psykometriske egenskaper ved dette instrumentet har vist at det egner seg til å måle kognitiv innsikt hos pasienter med schizofreni og bipolar I lidelse (Engh et al., 2007). Tidligere studier har vist svak til moderat sammenheng mellom kognitiv innsikt og sykdomsinnsikt (Pedrelli et al., 2004; Engh et al., 2010). Kognitiv innsikt synes å bestå av separate kliniske dimensjoner som til en viss grad overlapper med sykdomsinnsikt. Studier som har sett nærmere på psykosesymptomer og kognitiv innsikt viser moderat sammenheng mellom vrangforestillinger og lav kognitiv innsikt (Beck et al., 2004; Engh et al., 2010). Pasienter med aktuell stemmehøring uten vrangforestillinger synes imidlertid å ha god kognitiv innsikt (Engh et al., 2010). Det er visse indikasjoner på at disse pasientene internaliserer stemmehøringen i forholdsvis stor grad, men denne undergruppen av pasienter må undersøkes i nye studier. Sammenhengen mellom nevrokognisjon og kognitiv innsikt er også blitt undersøkt. Intakt verbal læring synes å være assosiert med høy kognitiv innsikt (Engh et al., 2011). Det er mulig at individer med redusert verbal læring har vanskeligheter med å justere og avpasse egne opplevelser eller fortolkninger til det lærte materialet, slik at alternative forklaringer i liten grad fordres. I sin tur kan dette medvirke til individets overbevisning om at egne ideer og slutninger er riktige. et forholdsvis nytt perspektiv som forsøker å fange opp pasientens egen evaluering av psykotiske opplevelser som synes å være komplementært til sykdomsinnsikt og har mulig betydning for utvikling av positive symptomer hos pasienter med schizofreni. Referanser: Beck AT, Baruch E, Balter JM, Steer RA, Warman DM A new instrument for measuring insight: the Beck Cognitive Insight Scale. Schizophr Res 2004;68: David AS Insight and psychosis. Br J Psychiatry 1990;156: Engh JA, Friis S, Birkenaes AB, Jonsdottir H, Klungsoyr O, Ringen PA et al. Delusions Are Associated With Poor Cognitive Insight in Schizophrenia. Schizophr Bull Engh JA, Friis S, Birkenaes AB, Jonsdottir H, Ringen PA, Ruud T et al. Measuring cognitive insight in schizophrenia and bipolar disorder: a comparative study. BMC Psychiatry 2007;7:71. Engh JA, Sundet K, Simonsen C, Vaskinn A, Lagerberg TV, Opjordsmoen S et al. Verbal learning contributes to cognitive insight in schizophrenia independently of affective and psychotic symptoms. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry Markova IS, Berrios GE Insight in clinical psychiatry revisited. Compr Psychiatry 1995;36: Mintz AR, Dobson KS, Romney DM Insight in schizophrenia: a meta-analysis. Schizophr Res 2003;61: Pedrelli P, McQuaid JR, Granholm E, Patterson TL, McClure F, Beck AT et al. Measuring cognitive insight in middle-aged and older patients with psychotic disorders. Schizophr Res 2004;71: Konklusjon Manglende sykdomsinnsikt har vist seg å ha stor klinisk betydning hos pasienter med schizofreni, spesielt i forbindelse med igangsetting av individuelt tilpasset behandling og oppfølging. Kognitiv innsikt er NyhetsTIPS Nr

12 FRA FORSKNINGEN Hvordan forkorte varigheten av ubehandlet psykose? En oversiktsartikkel fra British Journal of Psychiatry Varigheten av ubehandlet psykose (VUP) er for lang de fleste steder i Norge. Dette til tross for at TIPS prosjektet har vist at det er mulig å redusere den og at en reduksjon gir en bedre prognose for pasientene. En spennende oversiktsartikkel går gjennom ulike strategier for å forkorte VUP. Av Jan Ivar Røssberg En av hovedoppgavene til TIPS Sør-Øst er å bidra til at helseforetakene i regionen greier å redusere VUP. Dette er ikke en helt enkel oppgave, og man er avhengige av å få på plass nettverk i de ulike foretakene som har fokus på tidlig psykosebehandling. Dette er heldigvis i ferd med å skje ved flere av helseforetakene. Ved hjelp av TIPS konsulentene i Østfold, Akershus, Asker og Bærum, Innlandet og Sørlandet bygges slike faglige TIPS- nettverk opp. Vi håper det blir mulig og få til dette ved de andre helseforetakene i Helse Sør- Øst også. En rekke studier har vist at en reduksjon i VUP vil være kostnadsbesparende. Da bør vel også slike tiltak være en prioritert oppgave for lederne ved de ulike helseforetakene? I en artikkel nylig publisert i British Journal of Psychiatry gjennomgås ulike strategier som er blitt prøvd for å redusere VUP. Det å redusere VUP ved å øke bevisstheten omkring tidlige symptomer på psykose hos både profesjonelle helsearbeidere og folk generelt har blitt tilrådet av eksperter innen tidlig intervensjonsfeltet. Oversiktsartikkelen evaluerte åtte strategier for tidlig oppdagelse. Ulike strategier ble brukt i de ulike prosjektene. Eksempler på strategier som ble evaluert var; DVD er til allmennleger om tidlige tegn ved psykoser, etablering av tidlig intervensjonsteam, workshops for helsearbeidere, brosjyrer, avisannonser, fjernsyns- og kinoreklamer med mer. For de studiene som hadde et multifokus med flere ulike strategier, hadde to av fire studier en positiv og signifikant reduksjon i VUP. Dette gjaldt TIPS prosjektet og EPIP prosjektet i Singapore. To andre studier klarte ikke å få til en signifikant VUP reduksjon på tross av et multifokus. Dette gjaldt EPPIC i Australia og PEPP i Canada. Ingen av studiene som kun fokuserte på informasjon om tidlige tegn og symptomer til allmennleger, eller kun organiserte tidlig intervensjonsarbeidet med egne team, fant noen signifikant endring i VUP. Interessant var det også at ingen av studiene fant noen økning i antall førstepsykosepasienter henvist til behandling etter intervensjonen/endringen. 12 NyhetsTIPS Nr

13 Konklusjonen er følgelig at både undervisning til allmennleger og organisering av egne tidlig intervensjonsteam kan være nyttige veier å gå. Men ikke alene. Det trengs også generelle kampanjer til befolkningen om symptomer og tegn på psykose eller psykoseutvikling. I artikkelen diskuteres også mange andre interessante aspekter angående tidlig intervensjonsarbeid. Du kan lese hele artikkelen i The British Journal of Psychiatry. Referanser: Lloyd-Evans B, Crosby M, Stockton S, Pilling S, Hobbs L, Hinton M, Johnson S. Initiatives to shorten duration of untreated psychosis: systematic review. The British Journal of Psychiatry, : NyhetsTIPS Nr

14 FAMILIEARBEID VED PSYKOSE Et forskningsprosjekt med pasienten i fokus TIPS Sør-Øst og Tematisk Område Psykose (TOP) planlegger et nytt forskningsprosjekt. Denne gangen skal vi gjennomføre en kvalitativ studie med fokus på pasientenes opplevelse og deres erfaringer med familiearbeid. De som kan delta i studien er pasienter, familiemedlemmer og behandlere som har deltatt i en psykoedukativ enfamilie eller en flerfamiliebehandling etter en manual av McFarlane (1). Av Liv Nilsen TIPS Sør-Øst har som en av sine viktige strategier å bidra til at familiemedlemmer til personer som utvikler en psykose skal bli trukket inn i behandlingen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Vi ønsker også at den behandlingen som tilbys skal være i tråd med gjeldende retningslinjer og anbefalinger (2;3), og at den oppleves som både meningsfull og virksom av de som mottar tilbudet. Som en følge av TIPS prosjektet tilbys mange personer med en førstegangspsykose og deres familier en psykoedukativ familiebehandling. Litteraturen de siste tiårene viser at familiearbeid er en viktig del av behandlingen for pasienter med en psykotisk lidelse. Dog finner man ingen publikasjoner som beskriver pasientenes opplevelser og erfaringer med familiearbeid. Det er derfor viktig å få mer kunnskap på dette feltet. Dette er i tråd med både nasjonale og internasjonale anbefalinger (4-7). Viktige aspekter i den sammenheng er å beskrive og utforske virksomme behandlingselementer når det gjelder familiearbeid. Dermed vil det være mulig å tilpasse familiearbeidet bedre til pasienter som nettopp Nytt forskningsprosjekt: Virksomme faktorer i en psykoeduaktiv familieintervensjon. En kvalitativ studie hvor personer med en nyoppdaget psykose, deres familiemedlemmer og behandlere beskriver sine erfaringer fra en psykoedukativ familieintervensjon. har fått en psykotisk lidelse. Dette er ikke bare viktig for den enkelte pasient men også for familien og for praksisfeltet. carers as consumers know exactly how much they need rather than how much we think is good for them. Leavey G et al. s. 429 (8). Vi ønsker å beskrive psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det oppleves av pasienter, familiemedlemmer og behandlere. I tillegg skal vi undersøke om det er noen sammenheng mellom opplevelse av familiearbeidet og det følelsesmessige nivået innad i familien. 14 NyhetsTIPS Nr

15 Det er laget tre forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer beskriver personer, som har deltatt i psykoedukative enfamilie- eller flerfamilie intervensjoner, som virksomme og meningsfulle? Er det forhold ved familieintervensjonen som er avgjørende for om man møter opp eller faller fra? Hvordan opplever familier og pasienter de ulike delene av en psykoedukativ familieintervensjon? Studien gjennomføres ved å benytte både en kvalitativ og en kvantitativ metode. En del gjennomføres med et beskrivende design. Hensikten er å beskrive opplevelser og erfaringer personer med en førstegangspsykose, deres familier og behandlere har etter å ha gjennomført en familieintervensjon. Data innhentes ved hjelp av dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. Det skal rekrutteres ti til femten pasienter og det samme antall familiemedlemmer til individuelle intervjuer. I tillegg skal seks til ti behandlere samles til et fokusgruppeintervju. Intervjuene vil bli tatt opp på bånd. Det følelsesmessige klimaet innad i familien vil bli kartlagt ved hjelp av et kort spørreskjema som vil bli behandlet kvantitativt. En vil inkludere pasienter fra Helse Sør-Øst som fyller inklusjonskriteriene, har samtykkekompetanse og som gir et signert samtykke til å delta. Prosjektet er innenfor rammen til og vil tilknyttes prosjektorganisasjonen Tematisk Område Psykoser (TOP). I de senere år har både pasienter og familiemedlemmer etterlyst en større åpenhet i det psykiske helsevernet. Det er også et stort fokus på brukermedvirkning. Denne studien er et forsøk på å synliggjøre brukerens opplevelser og erfaringer på en slik måte at det kan anvendes til forbedring av praksis (9). Vi integrerer derfor brukermedvirkning i hele prosjektet. I planleggingen av studien har tre personer med personlig erfaring som deltakere i psykoedukative flerfamiliegrupper bistått i utformingen av den intervjuguiden som skal brukes. Størstedelen av informantene i studien vil også være brukere og deres familiemedlemmer. Det er deres opplevelser og erfaringer knyttet til en psykoedukativ familieintervensjon som skal studeres. Disse erfaringene kan igjen bidra til å forbedre en intervensjon slik at også unge personer med en nyoppdaget psykose kan finne behandlingen meningsfull. Har du spørsmål eller lyst til å delta i denne studien kan du ta kontakt med Liv Nilsen på tlf Mail: Liv.Nilsen@ous-hf.no Referanser: (1) McFarlane WR, Deakins SM, Gingerish Susan L, Dunne E, Horen B, Newmark M. Multiple-family psychoeducational group treatment manual. New York: Biosocial Treatment Division Nev York State Psychiatric Institute; (2) NICE National Collaborating Centre for Mental Health. Schizophrenia: Core interventions in the treatment and management of schizophrenia in adults in primary and secondary care. Updated ed. The British Psychological Society and The Royal College of Psychiatrists; (3) TIPS Sør-Øst. Retningslinjer for familiesamarbeid ved psykoser - Tidlig intervensjon. no/modules/ module_123/news_template_avdeling asp?icategoryid= NyhetsTIPS Nr

16 Foto: Istockphoto.com (4) Penn DL, Waldheter EJ, Perkins DO, Mueser KT, Lieberman JA. Psychosocial treatment for first-episode psychosis: a research update. Am J Psychiatry 2005 Dec;162(12): (5) McNab C, Linszen D. Family interventions in early psychosis. In: Jackson HJ, McGorry PD, editors. The recognition and management of early psychosis. A preventive approach. 2 ed. Cambridge: Cambridge University Press; p (8) Leavey G, Gulamhussein S, Papadopoulos C, Johnson-Sabine E, Blizard B, King M. A randomized controlled trial of a brief intervention for families of patients with a first episode of psychosis. Psychol Med 2004 Apr;34(3): (9) Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Brukermedvirkning Sep. Report No.: 4. (6) Askey R, Gamble C, Gray R. Family work in first-onset psychosis: a literature review. J Psychiatr Ment Health Nurs 2007 Jun;14(4): (7) Rossberg JI, Johannessen JO, Klungsoyr O, Opjordsmoen S, Evensen J, Fjell A, et al. Are multi family groups appropriate for patients with first episode psychosis? A 5-year naturalistic follow-up study. Acta Psychiatr Scand 2010;122(5): NyhetsTIPS Nr

17 FAMILIEARBEID VED PSYKOSE Enkeltfamilietilbud eller en flerfamiliegruppe? Psykoedukativt familiesamarbeid ved tidlig intervensjon ved psykoser Å komme tidlig til i forhold til en person som har mistet grepet om virkeligheten sin, er et sentralt tema i norsk og internasjonal psykiatri. Det er de siste årene produsert en økende dokumentasjon på hvordan behandlingssystemene kan rette innsatsen for å komme så tidlig til som mulig i forhold til personer som står i fare for eller som allerede har utviklet psykose for første gang.(norman RM et al ) Av Anne Fjell I kjølvannet av TIPS prosjektet har det i fagmiljøene vært en diskusjon om nytteeffekten av å trekke familier inn i en systematisk behandlingsprosess. Denne diskusjonen har foregått på forskjellige nivåer både under og etter TIPS prosjektet og har på mange måter handlet om skepsis i forhold til inklusjonen av familiemedlemmer. TIPS- prosjektet tilbød første-episode pasienter å delta i et psykoedukativt flerfamilietilbud og halvparten av pasientene i prosjektet deltok. Det viste seg at familietilbudet kom veldig sent i gang. Det tok opptil ett år fra inklusjonen i prosjektet før familiearbeidet ble satt i gang. (Fjell A et al. 2007). Dette kan skyldes flere ting. For det første var den diagnostiske prosessen tidkrevende. For det andre var det et behandlingsapparat som var lite vant med å samarbeide om og å utføre en systematisk familiebehandling i et sammensatt behandlingstilbud. For det tredje kan det skyldes at man den gangen ikke hadde diskutert og tilrettelagt familietilbudet i forhold til den fasen pasienten var i utviklingen av en psykose. Noen av deltagerne hadde hatt en ubehandlet psykose over flere år, mens andre var blitt Dr. Mary O Brien på besøk i Oslo mai Foto: Anne Fjell fanget opp på et svært tidlig stadium. I en ikkerandomisert evalueringsstudie av dette familie tilbudet fant man heller ikke at pasientene hadde noen bedret effekt av å delta i dette familietilbudet (Røssberg et al. 2010). Om familiens betydning for utvikling av en psykose har forskningen på Expressed Emotion (EE); de miljømessige betingelser for utvikling av lidelsen til personer som har en genetisk risiko, dokumentert overbevisende resultater (McFarlane, 2007). Tienari og hans kollegaer har med all tydelighet dokumentert dette i en oppfølgingsstudie på adopterte barn av mødre med en schizofrenidiagnose. Studien viste at adopsjonsfamilienes innflytelse på og muligheten for å forhindre en utvikling av psykose var betydelig. Dette viser at det er håp for gode foreldre og at dyktige familier kan gjøre en forskjell! (Tienari et al. 2003) NyhetsTIPS Nr

18 Internasjonale behandlingsanbefalinger er utvetydige i forhold til hva som må til for å oppfylle kriteriene til et best mulig behandlingstilbud(dixon L., 2010 ). Jean Addington som leder store Canadiske studier på tidlig intervensjon ved psykoser, sier det slik: In keeping with the current clinical and research focus on early intervention and the rapid increase worldwide of programs for those experiencing a first episode of psychosis, the development of services for families has to be an integral part of any comprehensive program. Families can and do play a major role in the recovery from a first episode of psychosis. However, without the support from and an alliance with professionals, they may find it difficult to see their way though the maze of emotions and challenges that inevitably accompany the first episode (Addington 2005). Til tross for disse anbefalingene ser man ofte eksempler på at tilbud til pasientenes familier er fraværende. Spørsmålet som må stilles er: Gjør vi virkelig en best mulig innsats når vi gir personer som har utviklet en psykose en individuell, god behandling, for så å sende dem hjem til familien - som ikke er blitt trukket inn i bedringsprosessen? (O`Brien, 2011, pers. komm). Et behovsorientert familietilbud ved psykoselidelser må ta utgangspunkt i den fasen hovedpersonen befinner seg i. Er pasienten i en risikofase, i en førsteepisode fase eller i en rehabiliteringsfase hvor tilstanden er preget av vedvarende psykotiske symptomer og lavt funksjonsnivå? Personer som er i en risikofase, vil ha et annet behov for hjelp enn for eksempel personer som har strevet med en psykose over mange år. Dette fasespesifikke familiearbeidet vil være av stor betydning når vi skal implementere et virkningsfullt familiesamarbeid ved psykoser. Skal det være enfamilietilbud eller et flerfamilietilbud; hvor lang varighet skal familietilbudet ha og hvem vil ha mest nytte av hva; hva er best for pasientene og hva er best for familiemedlemmene? For å finne fram til gode løsninger, må vi snakke sammen, utveksle erfaringer og ikke minst; alle må bruke gode og sammenlignbare evalueringsinstrumenter og familie-behandlere må få opplæring til å ta dem i bruk. En majoritet av de personene som befinner seg i denne risikopregete situasjonen, bor sammen med eller er sterkt avhengige av sine foreldre. Deres familiemedlemmer er betydningsfulle ressurspersoner, men er ofte i villrede om ungdommenes atferd er et uttykk for vanlig atferd eller noe annet. Mange er slitne av å hjelpe et barn mer enn vanlig for at det skal fungere, de er engstelige for om barnet er ensomt, om det er i fare for å skade seg selv, og de føler seg ofte isolert, misforstått og strever med tanker om å ha vært dårlige foreldre. De vil ha et stort engasjement i ønsket om å forstå hva som skjer og i ønsket om å hjelpe sitt familiemedlem. Dr. Mary O Brien har vært en av lederne for gjennomføringen av et psykoedukativt flerfamilietilbud til UHR gruppen ved UCLA. Om dette sier hun: PEMFG treatment is viewed as acceptable and useful by a majority of recruited UHR adolescents and parents, and is well suited to the current early phase of prevention research, when ambiguity remains regarding the risk-benefit trade-off of using antipsychotic medication with adolescents experiencing sub-threshold psychotic symptoms, and when coping, problemsolving, commu- 18 NyhetsTIPS Nr

19 nication and social skill building approaches may have the greatest chance of making a difference in the lives of patients and families (Mary O Brien 2011). I et stort multisenter forskningsprosjekt med ungdom med høy risiko for utvikling av psykoser i USA og Canada (NAPLES) har de utviklet og tatt i bruk et enkeltfamilietilbud; Family Focused Therapy for Prodromal Youth(FFT-PY)(Miklowitz et al. 2008). Fokus i dette psykoedukative familietilbudet er: Å forbygge funksjonsfall, utsette eller om mulig forhindre utvikling av psykose eller forverring av prodromalsymptomer. Ungdommene og deres familier får gjennom et program som er satt opp over 18 møter, hjelp til å gjenkjenne prodromalsymptomer, hjelp til å forstå ungdommens potensielle sårbarhet for å utvikle psykotiske symptomer i fremtiden, kartlegge stressende elementer for prodromal symptomer, og utvikle en plan for å gripe inn når symptomene øker, hjelp til å forbedre skole/arbeids-prestasjoner og sosial fungering. Familiene får også hjelp til en mer virksom kommunikasjon og samarbeid og støtte i løsning av problemer ungdommene står i.(miklowitz D, O Brien M et al. 2010). Mary O Brien har nettopp vært på besøk i Norge og har delt sine erfaringer om det generelle psykoedukative familietilbudet ved psykoser og hatt kurs i FFT-PY. Hun sier at variasjonen i et familiegruppetilbud må tilrettlegges i forhold til pasientens varighet av sykdom og i forhold til hva familien er motivert for. Når en person utvikler en psykose for første gang, vil mange familier tenke og håpe på at psykosen blir behandlet for å skulle gå over etter en stund. Familiene vil ofte også ha en del tema og relasjonsproblemer som de vil ha behov for å få hjelp til å løse opp i og dette kan da tilrettelegges på en fleksibel måte for hver enkelt familie i en enkelfamiliegruppe. Mange familiemedlemmer vil være uvante med å skulle dele sine problemer med andre og har behov for å forstå hva som har utviklet seg i deres egne liv. Familiemedlemmer kan snakke mer og mer fritt i en enkeltfamiliegruppe enn i en flerfamiliegruppe. I en enkeltfamiliegruppe vil behandlerne ha gode muligheter for å kartlegge familiens styrke og tilby hjelp til hvert enkelt familie-medlem kunnskap om psykoser, og hjelp til å kommunisere slik at problemløsningen blir så effektiv som mulig. Gjør vi virkelig en best mulig innsats når vi gir personer som har utviklet en psykose en individuell, god behandling, for så å sende dem hjem til familien - som ikke er blitt trukket inn i bedringsprosessen?(mary O Brien 2011) Familiefokusert behandling ved risiko for utvikling av psykoser legger stor vekt på kommunikasjonstrening med alle familiemedlemmer forut for et fokus på problemløsning. Det viser seg også at en del av familieproblematikken løser seg en god del når de får hjelp til å ta i bruk sentrale elementer i en klar og tydelig kommunikasjon. Konflikter blir senket, aktiv lytting fremmer selvstendighet. I fasen før psykoseutbruddet vil også pasientene ha større fleksibilitet og delta i familiesamtalene. Familiene blir invitert inn i familiearbeidet for å hjelpe sitt symptomutsatte familiemedlem; hovedpersonen. Spesifikke relasjonsproblemer mellom ektefeller skal de tilbys hjelp til å bearbeide i et annet forum. Familiemedlemmer kan imidlertid få tilbud om å snakke med behandleren alene, bl.a. for å redusere belastningen på hovedpersonen. NyhetsTIPS Nr

20 For å lykkes i å hjelpe familiemedlemmer til å ta i bruk nye kommunikasjonsferdigheter og løsningsmetoder, må behandlere initiere og selv praktisere de ferdighetene som skal læres. Behandleren skal være en rollemodell og sette en standard for samarbeidsklimaet. Behandleren må også bidra til å sette realistiske mål, være nøye med strukturen på samtalene og kunne motivere familiemedlemmer til ikke å ta quick turns.; som f. eks å hoppe over øvelsene på kommunikasjonsferdigheter! I kjølvannet av et enkeltfamilie gruppeførløp, vil en del familier være motivert for å møte andre i samme situasjon og ta imot tilbud om å delta i en flerfamiliegruppe. En psykoedukativ flerfamiliegruppe har en del kvaliteter som en enkeltfamiliegruppe ikke kan tilby. Blant annet er det to terapeuter som leder gruppen og deler på ansvaret. En flerfamiliegruppe vil fungere som et utvidet, helende netteverk (McFarlane W. et al. 2003). Videre vil atmosfæren bli fortynnet og presset på hovedpersonene senket. Familiene knytter kontakter ut fra å være i en sammenlignbar situasjon, de gir og tar imot råd, de lærer av hverandre, isolasjonene som mange familier opplever, brytes ned og stigma reduseres. Hovedpersonene vil også ha fordel av å møte andre med sammenlignbare erfaringer og slippe å ha ubehagelige forestillinger om seg selv og andre med symptompreget atferd. Dette utvidete nettverket er ikke mulig for en terapeut å mobilisere i en familiegruppe. sine problemer og vil kunne nyttiggjøre seg f.eks av et kognitivt fundert individuelt behandlingstilbud. Den psykoedukative metodikken ved psykoser er imidlertid utvetydig i alle variasjoner av familietilbud. Hovedpersonene blir møtt med en forståelse om at de er bærer av en genetisk disposisjon for overstimulering som de ikke mestrer å redusere på egen hånd. Familiene får hjelp til å redusere forventninger og senke stress, og alle familiemedlemmer får hjelp og støtte til å utvide sine mestringsferdigheter. Det er også av stor betydning i denne psykososiale metoden at terapeutene blir rollemodeller og trekker familiene inn i behandlingsforløpet og blir bidragsytere i bedringsprosessen. Diskusjonen vil fortsette og vi vil i lys av dette utvikle stadig bedre tilbud til pasienter og deres familier. Har du synspunkter eller kommentarer til denne artikkelen, eller andre artikler i NyhetsTIPS, imøteser vi gjerne din henvendelse, eller skriftlige bidrag. Vårt mål er at NyhetsTIPS skal stimulere til faglig diskusjon og debatt i psykosefeltet, og vi ønsker alle bidrag velkommen. E-post til redaksjonen: tipsso@ous-hf.no Mary O Brien sier også at de aller yngste pasientene, ungdom fra 12 til 16 år, vil være spesielt knyttet til sine familier og bør derfor tilbys et familietilbud før et individuelt tilbud. Ved avslutningen av familietilbudet, vil ungdommen være mer trenet i å snakke om 20 NyhetsTIPS Nr

21 Referanser Norman RM et al. Symptom and functional outcome for a 5 year early intervention program for psychosis. Schizophr Res May 4. [Epub ahead of print] Foto: Istockphoto.com Pitschel-Walz G, Leucht S, Bauml J, Kissling W, Engel RR. The effect of family interventions on relapse and rehospitalization in schizophrenia--a meta-analysis. Schizophr Bull 2001; 27(1): Tienari P, Wynne LC, La ksy K, Moring J, Nieminen P, Sorri A, et al. Genetic boundaries of the schizophrenia spectrum: Evidence from the Finnish Adoptive Family Study of Schizophrenia. Am J Psychiatry 2003;/160:/1587_94..Addington J. et al (2005). The role of family works in early psychosis. Schizophrenia Research 79; Fjell A, 200 et al. (2007). Multifamily Group Treatment in a Program for Patients with First-Episode psychosis: Experiences From the TIPS Project. Psychiatric Services. 58:2: Dixon LB et al The 2009 Schizophrenia PORT Psychosocial Treatment Recommendations and Summary Statements. Schizophrenia Bull. 36.(1):48-70 McFarlane, W,Dixon L, Lukens E & Lucksted A.(2003). Family psychoeducation and Schizophrenia: A Review of the Literature. Journal of Marital and Family Therapy, 29.(2), Miklowitz DJ, O Brien M P, Schlosser A, Zinberg J L. De Silva S, George EL, Taylor D., Cannon T D., Clinicians Treatment Manual for Family-Focused Therapy for Prodromal Youth (FFT-PY) October 31, 2010 University of California at Los Angeles. Draft Date: October 31, 2010 Miklowitz DJ et al Bipolar Disorder. A Family Focused Treatment approach. Guilford Press. NY. McFarlane, W.R., Cook, W.L., Family Expressed Emotion Prior to Onset ofpsychosis. Family Process 46, NyhetsTIPS Nr

22 KOGNITIV TERAPI Intervju med Anthony Morrison Anthony Morrison er professor i klinisk psykologi ved universitet i Manchester. Unge mennesker som har en psykose eller som er i høy risiko for utvikle en psykose er hans hovedområde. Forskningen hans har hatt stor betydning for dagens forståelse og behandling av psykoselidelser. Han har tilført feltet ny kunnskap som igjen har medført et mer optimistsk og håpefullt syn på prognose. Morrison har skrevet flere bøker og forskningsartikler. Den siste boken, en selvhjelpsbok for mennesker som har en psykose, er nylig oversatt til norsk med tittelen Hvis du tror du er gal, tro om igjen. Av Marit Grande TIPS Sør-Øst har hatt gleden av å ha et femårig samarbeid med Morrison. Dette intervjuet ble foretatt under hans siste besøk i april. Hovedfokus denne gangen var unge mennesker som er i svært høy risiko for å utvikle psykose. Dette er en pasientgruppe som nå også i norsk sammenheng er blitt viet stor interesse, blant annet gjennom POP-prosjektet (Prevention Of Psychosis Project). Professor og internasjonalt anerkjent forsker til tross, Anthony Morrison, eller Tony som han kaller seg, er en tvers gjennom hyggelig og sympatisk fyr. Han har en uformell og vennlig væremåte, samtidig som han utrykker en genuin nysgjerrighet og respekt for enkeltmennesket. Heldige er de ungdommene som har han som terapeut, tenker jeg. Og det er nettopp tanker han er opptatt av i psykoterapien. Som kognitiv terapeut er hans utgangspunkt at det er tolkninger av hendelser som påvirker følelser og atferd, og ikke hendelsen i seg selv. Hvis tankene om en hendelse endres, vil også følelser og atferd endres. Under følelsesmessig ubehag blir ofte Anthony P. Morrison, Richard P. Bentall, Paul French, Julia C. Renton Hvis du tror du er gal, tro om igjen! - Kognitiv terapi ved psykoser Plages du av stemmer eller bilder som andre ikke ser eller hører? Er du redd for at andre kan lese tankene dine eller at spesielle tanker blir plantet i deg? Denne boken gir deg hjelp til positive forandringer og bidrar til bedring. Gjennom spørsmål og oppgaveark får du hjelp til å identifisere og se mønsteret i erfaringene dine. Boken er skrevet av internasjonalt anerkjente fagpersoner innenfor psykosefeltet og kognitiv terapi. Det er en bok som retter seg mot mennesker som sliter med psykosesymptomer, men er også svært nyttig lesestoff for fagfolk. Boken er faglig tilrettelagt av psykologspesialist Marit Grande, TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus, Ullevål og psykiater Lars Linderoth, Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS. Kr 259,- Kjøp boken i bokhandelen eller på bestilling@universitetsforlaget.no tlf tolkningene forvrengt. Målet i terapien er å utvikle alternative tolkninger som er mer realitetsbaserte og funksjonelle, og som igjen vil medføre mindre følelsesmessig ubehag og mer hensiktmessig atferd. Fokus for intervjuet er ungdom som er i risiko for å utvikle 22 NyhetsTIPS Nr

23 psykose. Tony og hans kolleger i Manchester har nettopp avsluttet en omfattende forskningsstudie av denne pasientgruppen. Mitt mangeårige engasjement i dette feltet gjør at jeg brenner etter å få svar på spørsmål om resultatene. Men siden data enda ikke er ferdig analysert, kan han dessverre ikke si noe om det. Jeg må smøre meg med tålmodighet og vente på svarene på mine spørsmål, som for eksempel er; Hvor stor er risikoen for å utvikle psykose hos de som har problemer som indikerer kjempehøy risiko? Er det mulig å forhindre at psykose utvikler seg hos de som er i risiko? Hvis ikke kan tidspunktet for et psykosegjennombrudd utsettes? Hvis ja på de to siste spørsmålene; hva er mest virksomme metoder? Er det samtalebehandling? Eller medikamentell behandling? Eller er det en kombinasjon? I følge Tony er resultatene snart klare. Jeg oppfordrer derfor leseren til følge med, for dette blir forhåpentligvis snart publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. TIPS Sør-Øst skal også holde dere oppdatert på hjemmesiden vår. Symptomer på psykoserisiko Selv om vi ikke har alle disse svarene enda, er det en rekke andre spørsmål som jeg kan stille professoren. Det første jeg ønsker å høre hans svar på er; Hva betyr det for en ungdom å være i risiko for psykose? Hvordan er disse pasientene forskjellig fra andre? Den viktigste forskjellen, i følge professoren, er at pasienter med psykoserisiko har høyere risiko enn resten av befolkningen for å utvikle psykose. Felles er at de har psykoselignende symptomer som er under terskelen for det som defineres som psykose. Tony forteller at det er vanlig å skille mellom tre risikogrupper. Den første kjennetegnes ved psykosenære symptomer. Det kan være opplevelser som det å høre stemmer eller se ting som andre ikke opplever. Men i motsetning til de som er i psykose, er de i tvil om realiteten ved disse opplevelsene, og/eller så skjer dette veldig sjeldent og har kort varighet. Psykosenære symptomer kan også bestå av tanker som i psykiatriske termer kalles vrangforestillinger, men som ikke fastholdes med fullstendig overbevisning. Det kan være bekymringer om at andre snakker om dem, eller vil skade dem, eller at andre kan høre eller lese tankene deres. Men igjen, de er ikke helt sikre på at det er sant og/eller det skjer veldig sjeldent. Den andre risikogruppen er kjennetegnet ved at pasienten nylig har hatt en kortvarig psykose som spontant har gått over av seg selv. Her er symptomene alvorlig nok til å diagnostiseres som en psykose, med unntak av varigheten. Psykosen har ganske enkelt vært for kortvarig. Den tredje risikogruppen er de som har en førstegradsslektning med en psykoselidelse samtidig som de selv har hatt et nylig vesentlig funksjonsfall i jobb, skole eller sosiale forhold. Ungdom med psykoserisiko er som ungdom flest Tony forteller videre at de psykosenære symptomene som er beskrevet overfor, er det som skiller ungdom som er i psykoserisiko fra de som ikke er det. Hvis vi ser bort fra det, har de mye til felles med andre unge mennesker. Som ungdom flest er de midt i identitetsutviklingen og strever med å finne ut hvem de er, hva de skal bli. De har samme bekymringer og håp som annen ungdom når det gjelder framtiden. Likevel strever de mer i hverdagen, ofte på grunn av de nærpsykotiske symptomene, Mange sliter med vanskelige livsbetingelser, og i tillegg har de ofte vanskeligheter i forhold til dårlig funksjon, angst og depresjon. En annen ting som ofte kjennetegner ungdom med psykoserisiko, er at de vet at det er noe som er anner- NyhetsTIPS Nr