Siri M. Hetland Marit Skogstad. Inger Austbø. Serie: HD 1072/96 FOU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siri M. Hetland Marit Skogstad. Inger Austbø. Serie: HD 1072/96 FOU"

Transkript

1 Tittel: Sveis '95. Et tverrfaglig prosjekt ved AS Oslo Sporveier. Forfattere: Prosjektansvarlig : Siri M. Hetland Marit Skogstad Inger Austbø Kirsti Jacobsen i nger Austbø Prosjektmedarbeidere: Turid L. Hansen Rolf Gilebo Jan G. Fjeld Cathrine Hellstenius Dato: ISSN: Serie: HD 1072/96 FOU Sammendrag: Statens arbeidsmiljøinstitutt inngikk et prosjektsamarbeid med AS Oslo Sporveier der eksponering og eventuelle helseeffekter i forbindelse med sveising var utgangspunkt. Det ble benyttet en modell med tverrfaglig samarbeid hvor bred medvirkning og kompetanseoppbygging blant de ansatte var sentralt. Prosjektet ble ledet aven sentral styringsgruppe. Lokale prosjektgrupper ble opprettet på de enkelte verksteder for å sikre medvirkning fra de ansatte. Prosjektet hadde som mål å kartlegge den kjemiske eksponeringen for de ansatte samt gjennomføre relevante yrkeshygieniske målinger. For å få svar på om sveising kunne gi helseeffekter i luftveiene ble det foretatt en tverrsnittsundersøkelse med spørreskjema og spirometri på 75 verkstedsarbeidere ved bedriften. Resultatene av de yrkeshygieniske målingene viste at eksponeringsnivåene stort sett var tifredsstilende med unntak aven loddeprosess der kadmiumnivåene lå ca. 100 ganger over administrativ norm. Dette arbeidet ble umiddelbart stoppet, og operatørene ble fulgt opp med biologisk overvåking. Hovedresultatet i undersøkelsen av symptomer og effekter fra luftveiene viste at sveiserne hadde bedre lungefunksjon enn ikke-sveiserne. Blant de undersøkte verkstedsarbeiderne var halvparten daglig røyket~. Dette er bekymringsfullt tatt i betraktning at 70% tidligere hadde vært eksponert for asbest. Prosjektet er nå inne i tiltaksfasen. Utfordringen videre blir å få de involverte aktivt med i å utarbeide forslag til tiltak, handlingsplaner og oppfølging av disse. Stikkord: Sveising Kadmium Tverrfaglig prosjektarbeid Key words: Welding Cadmium Multidisciplinary teamwork

2 ~.

3 Forord AS Oslo Sporveier igangsatte på eget initiativet sveiseprosjekt i Aret etter ble bedriften pålagt av Arbeidstilsynet 2. distrikt å kartlegge arbeidsatmosfæren for sveisere ved verkstedene. Hovedtyngden av prosjektet ble gjennomført i perioden januar 1995 til april Vi vil rette en spesiell takk til verkstedene og ledelsen i AS Oslo Sporveier. Statèns arbeidsmiljøinstitutt bifalt også prosjektet. i den forbindelse vil vi takke legene Anne Haugen og Bente Westrum, som deltok i datainnsamlingen. Til slutt vil vi rette en spesiell takk til de ansatte i AS Oslo Sporveier som gjennomførte målingene på de lokale verkstedene, og som deltok i helseundersøkelsene. Oslo, juni 1996 I nger Austbø prosjektleder

4

5 Innholdsfortegnelse Side Sammendrag Bakgrunn Inger Austbø, AS Oslo Sporveier... Organisering av prosjektet Gjennomføring Styringsgruppens virksomhet Kartlegging Yrkeshygieniske målinger Helseundersøkelser Informasjonsmøter Lokale prosjektgrupper Tiltak Prosjekt som arbeidsform Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Hva kjennetegner prosjektarbeid? Hvorfor prosjektarbeid? A lære å lære Begrunnelse for sammensetning av styringsgruppe og prosjektgrupper Gjennomføring og arbeidsgang i prosjektet Yrkeshygieniske målinger Siri Hetland, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Luftforurensning fra sveising/sliping/skjæring Lodderøyk Helserisiko Røyk Gasser Sveisemetoder Lodding Prøvetakings- og analysemetoder Prøvetakingsmetoder Analysemetoder Prøvetakingsstrategi Vurderingskriterier Resultater Avløs verksted Alnabru verksted Holtet verksted Sagene verksted Majorstua verksted Ryen verksted Anleggsavdelingen Eksponeringsmålinger Biologiske prøver Konklusjon

6 Undersøkelse av symptomer og effekter fra luftveiene Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt Bakgrunn Materiale. Metode Resultater Symptomer i forbindelse med arbeidet Symptomer fra luftveiene Lungefunksjonen Regresjonsanalyse Diskusjon Enaringer fra prosjektarbeidet Kirsti Jacobsen, Statens arbeidsmiljøinstitutt... Sterke sider i prosjektarbeidet Samarbeid med ledelsen Innsatsen fra HMS-personell og tilltsvalgte Statens arbeidsmiljøinstitutts kompetanse Helhetstilnærming Svake sider i prosjektarbeidet Problemer med aktiv medvirkning Ekspertene har ikke ansvaret Oppfølging av prosjektet - utfordringer Litteratur Vedlegg: analyseresultater

7 Sammendrag: 1 I begynnelsen av 1994 igangsatte verne- og helsetjenesten ved AS Oslo SpoNeier kartlegging av sveisearbeidsplassene i bedriften. Parallelt med dette arbeidet kom det i januar 1995 et pålegg fra Arbeidstilsynet om å kartlegge innendørs sveising ved virksomheter der det sveises i Oslo. Grunntenkningen i prosjektet har vært å bygge kunnskap om sveising, arbeidsmiljø og helse inn i bedriften. Dette har krevd en helhetlig tilnærming, hvor tverrfaglig samarbeid og bred medvirkning fra de ansatte og ledelsen har vært vektlagt. Det har vært benyttet både kvantitative og kvalitative metoder, og naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige tilnærminger har blitt integrert i arbeidet. Den yrkeshygieniske kartleggingen avdekket at det ved de fleste verksteder ble utført lite sveising. Unntakene var Ryen og Avløs verksted samt anleggsavdelingen. Resultatene av målingene viser at eksponeringsforholdene stort sett er akseptable. Ved anleggsavdelingen ble det avdekket eksponeringsnivå for kadmium på 100 ganger administrativ norm. Dette funnet førte til at arbeid med kadmiumholdige elektroder umiddelbart ble stoppet, og at det ble tatt biologiske prøver av operatørene som hadde brukt denne metoden. Resultatene av de biologiske prøvene viste at de fleste verdiene lå innenfor normalområdet, men at to personer sannsynligvis har vært utsatt for kadmiumeksponering den senere tid. Det er ikke fare for senskader som følge av dette for noen av operatørene. Kartleggingen viser at det er viktig å utføre målinger med påfølgende omfattende analyse av prøvene. For å unngå nye tilfeller av uønsket eksponering, er det viktig at det innhentes detaljerte opplysninger om kjemikalier og materialer som tas inn i virksomheten. Hovedresultatet i undersøkelsen av symptomer og effekter fra luftveiene er at sveiserne ved AS Oslo Sporveier, i motsetning til det vi hadde forventet, har tendens til bedre lungefunksjon enn ikke-sveiserne. Dette kan ha med ((healthy worker-effektem) å gjøre, dvs at det bare er de friskeste som over flere år kan stå i en sveiserjobb. De i alt 75 som deltok i undersøkelsen, angir i stor grad plager i forbindelse med arbeidet og symptomer fra luftveiene. Symptomene fra lufteiene kan delvis forklares med at nær halvparten av gruppen er røykere. Nær 70% av gruppen har vært eksponert for asbest i løpet av sin arbeidskarriere, og dette, kombinert med dagligrøyking, er svært uheldig med tanke på økt risiko for lungekreft. Selv om de fleste resultatene i denne undersøkelsen har vist seg å være tilfredsstilende, er det likevel viktig å følge opp denne undersøkelsen med miljøforbedrende tiltak. Prosjektet er derfor nå inne i tiltaksfasen. i denne fasen er det viktig at de berørte opplever at noe skjer. Utfordringen videre blir derfor blant annet å få de involverte aktivt med i å utarbeide handlingsplaner med forslag til tiltak og oppfølging av disse, og å få dette integrert i internkontrollarbeidet. Erfaringsmessig er det mye som kan gjøres av de ansatte selv. Lokalt engasjement er avgjørende for å lykkes. Når det er sagt, er det også viktig å understreke ledelsens ansvar i oppfølgingsarbeidet. Ledelsen har vært positiv så langt. Det er viktig at dette fortsetter.

8 1. Bakgrunn I nger Austbø 2 AS Oslo Sporveier har ca 2500 ansatte. Av dem arbeider ca 500 i til sammen 9 verksteder, med reparasjon, vedlikehold og til dels ombygging av T-banevogner, sponogner og busser. i tilegg har bane- og sporvognsdivisjonene anleggsavdelinger. Her utføres vedlikehold, reparasjon og til dels nybygging av skinneganger, signalsystemer osv. Verne- og helsetjenesten ved AS Oslo Sporveier satte i gang et sveiseprosjekt på nyåret i 1994, med primært mål å gjennomføre målinger av arbeidsatmosfæren for sveisere. Tidligere var det ikke gjennomført slike målinger i bedriften. En grovkartlegging ble foretatt i løpet av Rett før årsskiftet 1994/95 ble det besluttet å videreføre prosjektet. Parallelt med dette arbeidet fikk AS Oslo Sporveier i januar 1995 pålegg fra Arbeidstilsynet, 2. distrikt i forbindelse med deres sveiseaksjon. Det skulle gjennomføres målinger på alle verkstedene innen På grunn av at prosjektet ble så omfattende, ble fristen utvidet til våren Verne- og helsetjenesten, i samarbeid med de ansatte og ledelsen, ønsket å foreta en grundigere kartlegging. Intensjonen var å gjøre mer ut av prosjektet enn ((bare)) å foreta luftmålinger. Vi fant det derfor hensiktsmessig å basere oss på et tverrfaglig samarbeid, både internt og med forskningsmiljøer. Vi inngikk et samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor vi innhentet både medisinsk, kjemisk og arbeidsorganisatorisk kompetanse. Internt har ulike faggrupper fra verne- og helsetjenesten, samt hovedverneombud deltatt. I tillegg har toppledelsen vært representert i styringsgruppa. Dette mente vi var av avgjørende betydning - både ressursmessig, og for å vise at dette er noe bedriften legger vekt på Organisering av prosjektet Oppdragsgiver for prosjektet var administrerende direktør/sjefsmøtet, etter initiativ fra verne- og helsetjenesten. Prosjektet ble ledet aven styringsgruppe, som har bestått av: Fra AS Oslo Sporveier: Rolf Gilebo, divisjonsdirektør (senere fung. adm. dir.) Cathrine Hellstenius, bedriftsfysioterapeut (senere fung. HMS-sjef) Turid L. Hansen, bedriftssykepleier Inger Austbø, verne- og miljøleder (prosjektleder) Jan G. Fjeld, hovedverneombud, teknisk sektor Fra Statens arbeidsmiljø institutt: Siri Hetland, cand. scient, yrkeshygienisk seksjon Marit Skogstad, spesialist i arbeidsmedisin, arbeidsmedisinsk seksjon Kirsti Jacobsen, master i arbeidshelse, seksjon for informasjon og opplæring For å sikre den lokale aktiviteten, ble det opprettet lokale prosjektgrupper på alle verkstedene. I disse gruppene skulle minimum ledelse og verneombud være representert. Ut over dette har sveisere, tilltsvalgte og andre interesserte deltatt. Verne- og miljøleder, bedriftssykepleier og hovedverneombud har vært tilgjengelige for å trekkes med i gruppenes arbeid ved behov.

9 1.2. Gjennomføring Styringsgruppens virksomhet Styringsgruppen startet sin virksomhet i februar Fram til april 1996 har den hatt 9 møter. I tilegg til å planlegge og følge opp prosjektets aktiviteter, har styringsqruppen sørget for informasjon til og aksept fra Sporveiens ledelse. Styringsgruppen søkte også om eksterne prosjektmidler, som dessverre ble avslått. Vi har lagt vekt på å integrere prosjektet i internkontrollarbeidet Kartlegging Kartlegging av samtlige verksteder ble gjennomført våren Kartleggingen ga en oversikt over omfang av sveising, metoder, materialer, impliserte personer, ventilasjon mm. Ut fra disse opplysningene ble målestrategier for de enkelte verkstedene utarbeidet. (Mer om kartlegging og om måleresultater: se kapittel 3 og vedlegg) Yrkeshygieniske målinger Selve målingene ble gjennomført av bedriftssykepleier og hovedverneombud, i samarbeid med lokale krefter. De førstnevnte sto for administrering av målingene, innsending av filtre, samt opplæring av de ansatte på verkstedene, slik at de selv kunne sette i gang og stoppe prøvetakingen, og fylle ut aktuelle skjemaer. For å ruste seg til oppgaven, gjennomgikk bedriftssykepleier og hovedverneombud kurs i prøvetaking av arbeidsatmosfære ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Mer om målinger og resultater: se kap. 3.) Helseundersøkelser Samtlige sveisere fikk tilbud om helseundersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det var stor interesse for dette - i alt 75 verkstedansatte deltok. Undersøkelsene ble gjennomført i april/mai i tilegg tillungefunksjonsprøver fikk mange av de frammøtte tilbud om hørseltest. Dette ga støtet til et nytt prosjekt med kartlegging av støyeksponering og hørselskader blant verkstedansatte. (Mer om helseundersøkelser: se kap 4) Informasjonsmøter Vi gjennomførte informasjonsmøter på hvert enkelt verksted i perioden mars/ mai Møtene ble stort sett kombinert med kartleggingen. Alle som drev med sveising eller på annen måte var berørt, ble invitert. Oppslutningen var god - på enkelte verksteder deltok så godt som alle. Vi informerte om prosjektet og viste videoen ((Sveiserøyk og helsefare)) (Blø, Thomassen, Jakobsen). Det var også satt av tid til spørsmål. i november 1995, da målingene på det nærmeste var fullført, gjennomførte vi et felles informasjonsmøte. En viktig motivasjon for å avholde dette møtet var at det ikke måtte gå altfor lang tid fra prøvene ble tatt til de impliserte fikk en tilbakemelding. Vi orienterte her om prosjektets gang og ga noen foreløpige resultater, både fra målingene og fra helseundersøkelser. Så langt var det ingen avskrekkende resultater. Ca 30 ansatte deltok på møtet i tilegg til styringsgruppen. Alle 9 verksteder samt anleggsavdelingen var representert.

10 Rett over nyttår Oanuar 1996) ble det påvist høye konsentrasjoner av kadmium i prøver tatt av utendørs lodding i anleggsavdelingene. Det framkom at ingen i Sporveien visste at loddepinnene inneholdt kadmium. Den svenske leverandøren hadde ikke opplyst om dette. For å gi mest mulig nøktern og saklig informasjon og unngå unødig ryktespredning, innkalte vi på to dagers varsel alle impliserte til et informasjonsmøte. Over 50 personer møtte fram. Det ble informert om målingene og resultatene, og om mulige skadevirkninger av kadmium. Det ble besluttet at det skulle tas biologiske prøver (blodog urinprøver) av alle som hadde benytet den aktuelle metoden i særlig omfang. i prosjektets sluttase gjennomførte vi et nytt felles informasjonsmøte, med en oppsummering av prosjektet og framlegg ing av resultater. De fleste verkstedene samt anleggsavdelingen var representert, stort sett ved medlemmer av de lokale prosjektgruppene. Deretter holdt vi lokale informasjonsmøter for samtlige avdelinger, der alle interesserte kunne møte. Der hadde vi en kort gjennomgang av prosjektet og resultatene generelt og en grundigere gjennomgang av resultatene fra den aktuelle avdelingen. Deretter var det en diskusjon om oppfølgingsarbeidet Lokale prosjektgrupper Aktiviteten i disse gruppene har hittil ikke vært særlig stor. Gruppene ble trukket med i utarbeidelse av målestrategi. De var også med i utførelsen av målingene. Videre har gruppene vært innkalt til og deltatt på informasjonsmøtene. i prosjektets siste fase, der tiltak skal diskuteres, prioriteres og gjennomføres, blir de lokale prosjektgruppene de sentrale aktørene. Dette ble sterkt framhevet på de lokale informasjonsmøtene. HMSavdelingen tilbyr å være støttespilere i den anledningen Tiltak Arbeidet med å foreslå, prioritere og gjennomføre tiltak kommer til å fortsette i tiden framover. Men allerede under prosjektets gang ble en del tiltak iverksatt. En del andre forslag kom opp underveis - også om forhold som ikke har sammenheng med sveising. Mye av dette skjedde på de lokale møtene. Det kan tyde på at det ofte ikke skal så store ((dytem) til for at folk skal komme med gode forbedringsforslag. * Da det overraskende ble oppdaget kadmium i betydelige mengder i lodderøyk i forbindelse med anleggsarbeider utendørs, ble de aktuelle loddepinnene straks byttet ut med kadmiumfrie pinner. Videre ble åndedrettsvern anskaffet til denne typen arbeid. De kadmiumeksponerte blir fulgt opp med nye prøver vinteren * Der det ble funnet avvikende resultater under helseundersøkelsen, ble vedkommende henvist til spesialist for videre vurdering. * Ozonmålingene har vært få, og resultatene er derfor noe usikre. De må følges opp med flere målinger. * På Grefsen verksted ble sveisingen vurdert som så lite utbredt at målinger ikke ble foretatt. i stedet ønsker verkstedet å få gjennomført nye målinger av kvarts i arbeidsatmosfæren. Kilden for dette er sand fra vognenes bremsesystem. * I kjølvannet av sveiseprosjektet er det igangsatt en undersøkelse av arbeidsmiljøet i forbindelse med tunnelarbeider. * Det har blitt en sterk økning i etterspørsel etter støymålinger. * På informasjonsmøtene kom det opp ønske om røykavvenningskurs. Dette har bedriften lovet å ta initiativ til.

11 2. Enaringer med prosjekt som arbeidsform Kirsti Jacobsen Hva kjennetegner prosjektarbeid? Prosjektarbeid er først og fremst en arbeidsform. Det er en systematisk måte å jobbe på som har visse kjennetegn: 1. - har et klart avgrenset mål 2. - har en tidsramme 3. - er i utgangspunktet en engangsoppgave 4. - er en egen organisasjon 5. - har representanter fra flere nivåer i organisasjonen 2.2. Hvonor prosjektarbeid? Som nevnt innledningsvis, fikk Sporveien et pålegg fra Arbeidstilsynet om å kartlegge arbeidsforholdene i forbindelse med innendørs sveising. Rapportering til Arbeidstilsynet var tidfestet og hadde et klart avgrenset mål, og arbeidet var i utgangspunktet tenkt å være en engangsoppgave, selv om dette sees som en viktig del av internkontrollarbeidet. HMS-avdelingen i samråd med Statens arbeidsmiljø institutt anbefalte Sporveien å prosjektorganisere av nevnte grunner, men også fordi det kan være strategisk riktig å framheve eller synliggjøre et spesielt arbeid som skal utføres, for å vise at (moe skjen), eller for å skape blest rundt arbeidet. A etablere et prosjekt vil også kunne gi muligheter for å skape et slags læringsverksted, hvor kunnskap og erfaringer kan oppnås og bearbeides på en systematisk måte. A prosjektorganisere kan også være en fordel fordi man ikke gjør direkte innhugg i etablerte strukturer. Dette kan øke fleksibiliteten og vilighteten til å prøve nye metoder og arbeidsformer. Det er mindre truende og forpliktende å si ja så lenge det ikke skal vare evig. Dette kan øke dristigheten til å prøve noe nyt A lære å lære For å få til varige løsninger m.h.t. arbeidsmiljøforbedringer, er det viktig ((å lære å lære)) for å beholde og vedlikeholde kunnskapen. Vi så det som viktig å se sveiseproblematikken i et helhetlig perspektiv og organisere arbeidet slik at de ansatte kunne være aktivt med i prosessen for å lære. De ansatte skulle bli eksperter på eget arbeidsmiljø gjennom aktiv medvirkning. Tradisjonelt engasjeres ofte eksperter utenfra for å foreta kartlegginger og anbefale forslag til løsninger. Dette kan gi nærsynte forklaringsmodeller og tiltaksforslag, fordi ekspertene ikke opplever problemene på kroppen. Miljøforhold er kontekstbundet, dvs at de er bundet til stedlige forhold og vanskelig kan forstås uten at en kjenner disse forholdene. De ansatte har ofte mye kunnskap om sitt eget arbeidsmiljø, og de har ofte mange forslag til løsninger. Det som ofte mangler, er imidlertid at denne kunnskapen settes i system. Denne ((ause kunnskapem) blir oppmagasinert hos de ansatte og fører til frustrasjon og en følelse av fremmedgjøring når tilakene, som blir foreslått av utenforstående, skal implementeres. De ansatte vil ikke få et eieforhold til løsningene, noe som igjen kan resultere i manglende lojalitet ti beslutningene. I stedet for å bidra til økt fellesskap og arbeidsmiljøforbedringer, kan en risikere å utvikle ((gode)) sabotører.

12 6 De ansatte opplever til slutt utviklingstrøtthet eller prosjekttrøtthet - de tror ikke ((det går bra denne gangen hellen). Vi ønsket å utvikle en arbeidsform som kan bidra til å skape en lærende organisasjon og en organisasjon som er mulighetsorientert - fra ((det nyter ikke)) til ((det nytten) Vi har derfor lagt vekt på å fremme: - lokal kompetanseoppbygging - egenaktivitet - lokale løsninger 2.4. Begrunnelse for sammensetningen av styringsgruppe og prosjektgrupper En viktig strategi i prosjektet har vært å få Sporveien til å bli eksperter på problematikken rundt sveising spesielt og eget arbeidsmiljø generelt. For å få dette til, er det helt avgjørende å forankre prosjektet i bedriften gjennom toppledelsen og tilitsvalgtapparatet. Det har vært en klar strategi å involvere toppledelsen i prosjektet. En styringsgruppe er ofte litt dopptung)). Dette kan likevel ofte være en fordel, da det blir kortere vei til beslutningene uten å måtte gå gjennom hele beslutningshierarkiet. A drive utviklingsarbeid vil fordre tid og ressurser. Det er derfor viktig at det gis aksept til å sette av tid, og det er viktig at ledelsen forplikter seg til å følge opp når tiltak skal iverksettes. Toppledelsen er viktige signalbærere i forhold til om arbeidet prioriteres eller ikke. Dersom de ansatte ikke får støtte, vil det heller ikke utvikles reell interesse i å løse problemene eller skape noe nytt. A sikre garanti på måloppnåelse gjennom ledelsen er også avgjørende i forhold til om man lykkes eller ikke. Dersom man kun kartlegger problemene og ikke setter inn tiltak for å gjøre noen forbedringer, vil dette føre til frustrasjoner. De ansatte vil bli desilusjonerte og vil ofte få sine antakelser bekreftet om at ((det var det vi sa - det gikk ikke denne gangen hellen). Det er også viktig at tidsspennet ikke blir for langt mellom kartlegging og handling, fordi forventningene til at noe skal skje starter umiddelbart med kartleggingene. Når det gjelder de tilltsvalgte og vernetjenesten, bør som nevnt også disse involveres sentralt og lokalt. Dette er lov- og avtalefestet. Dersom de tilltsvalgte og vernetjenesten ikke involveres, vil det lett etableres motkrefter selv om hensikten med arbeideter aldri så bra, fordi de er satt til å være ((vaktbikkjen) for å ivareta de ansattes rettigheter og interesser. A ekskludere disse funksjonene for å spare tid, er ofte å be om at ledelsen og andre involverte må gjøre masse oppryddingsarbeid i etterkant. HMS-ansatte og eksterne fagpersoner har ofte rollene som rådgivere, veiledere og pådrivere i arbeidet. I prosjektarbeidet er det viktig at disse ikke overtar ansvaret, men bidrar til å bygge kompetansen inn i bedriften. Det er fristende å forsøke å forsere prosessen eller gjennomføre tiltak for de ansatte dersom arbeidet går tregt. A gå inn i en slags ((kelnerrolle)) kan også være fristende, fordi de som blir oppvartet blir takknemlige. Gleden er imidlertid ofte kortvarig, fordi de ansatte ikke har noe eierforhold til beslutningene. ((Utenforstående)) kan også fort bli syndebukker dersom det skjer noe galt eller ingenting skjer, fordi ledelsen og de ansatte ikke er ansvarliggjort. Det er arbeidsgivers ansvar å ivareta helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

13 Gjennomføring og arbeidsgang i prosjektet I prosjektet har styringsgruppa hatt det overordnede faglige og administrative ansvaret. Her har de prinsipielle beslutningene blitt fattet. En del av tenkningen har nettopp vært å føre en dialog med de ansatte på verkstedene. Vi har derfor lagt vekt på å diskutere arbeidsformer, informasjonsmåter, kartleggingsmetoder og oppfølging med ansatte på de enkelte verkstedene. Før kartleggingene ble igangsatt, gjennomførte vi blant annet informasjonsmøter på alle verkstedene. Initiativ til møtene og møteledelse ble ivaretatt av HMS-avdelingen og Statens arbeidsmiljøinstitutt. På møtene avklarte vi tidsrom for kartleggingene og hvordan de enkelte verkstedene ønsket å få informasjon. I tilegg ble de lokale prosjektgruppene etablert, og ansvarsfordeling mellom styringsgruppa og verkstedene diskutert. Framdriftsplanen for prosjektet ble også presentert, kommentert og justert av møtedeltakerne. Styringsgruppa justerte planene så langt mulig i forhold til dette. Mellom informasjonsmøtene har representanter fra HMS-avdelingen og hovedverneombud, i samarbeid med representanter fra Statens arbeidsmiljø institutt, vært ute på verkstedene og gitt råd, opplæring og veiledning i forhold til kartleggingsarbeidet og videre håndtering. i tilegg har berørte vært inne til helseundersøkelser på Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Se kap. 4.)

14 3. Yrkeshygieniske målinger Siri Hetland Luftorurensning fra sveising/sliping/skjæring Røyk dannes under sveising som en følge av den høye temperaturen i lysbuen. Materialer fra tilsetningsstoffer, grunnmaterialet og overflatebehandling (f.eks. sink) fordamper. Noen stoffer forblir i gassfase, noen kondenserer, mens andre reagerer med luftens oksygen og det kan dannes gasser som ozon (03), nitrøse gasser (NOx) og karbonmonoksid (CO). Sammensetningen og mengden av røyk og gass er blant annet avhengig av: - sveiseprosess - grunnmateriale - dekkgass - elektrode - sveiseparametere som strøm, spenning og polaritet Ved plasmaskjæring vil den intense lysstrålen og varmen fra prosessen kunne føre til dannelse av høye konsentrasjoner av nitrøse gasser, karbonmonoksid, karbondioksid og ozon samt røyk som består av partikler fra grunnmaterialet og eventuelt overflatebelegg. Ved skjæring med acetylen/oksygenflamme vil varmen fra flammen føre til dannelse av store mengder nitrøse gasser. Slipestøv kan medføre betydelige støvproblemer. Eventuelle faremomenter vil være avhengig av grunnmateriale, overflatebehandling og slipeskive Lodderøyk Røyken fra loddeprosessen inneholder støvpartikler, damper og gasser. Røyken fra loddemidler hvor flussmiddelet er en hard kjerne av harpiks, vil kunne inneholde små mengder formaldehyd. Ved bruk av loddemidler som inneholder fluorborat, frigis blant annet hydrogenfluorid og bortrifluorid i gassform. Følgende faktorer har betydning for konsentrasjon og sammensetning av lodderøyken: - tilsatsmaterialets smeltepunkt - sammensetningen av legeringen som utgjør tilsatsmaterialet - damptrykket av grunnstoffene i tilsatsmaterialet ved aktuellioddetemperatur - arealet til smeltet tilsatsmateriale - tiden som tisatsmaterialet er smeltet - bruk av punktavsug og ventilasjonsforhold

15 3.2. Helserisiko Røyk Sveiserøyk: Eksponering for sveiserøyk over lengre tid har medført skader på luftveiene, så som siderose Oernlunge), gitt symptomer på bronkitt, ført til irritasjoner i luftveiene, samt forårsaket fordøyelsesproblemer. Lodderøyk: Det er rapportert plager som tretthet, hodepine, kvalme, diaré, vondt i halsen, hyppige forkjølelser og metallfeber i forbindelse med eksponering for lodderøyk Gasser: Ozon (03) virker i lave konsentrasjoner sterkt irriterende særlig i nedre deler av luftveiene. Konsentrasjoner på omkring 0,2 mg/m3 medfører relativt hurtig tørrhet og irritasjon i nese og svelg. Ved nivåer på inntil 2 mg/m3 kan ozon resultere i pustebesvær, smerter i brystet, hodepine og tretthet. Nitrøse gasser (NOx) virker irriterende på øyne, hud og slimhinner, særlig nedre deler av luftveiene. Karbonmonoksid (CO) har 200 ganger større affnitet ti blodets hemoglobin enn oksygen og hindrer derfor opptak av oksygen i blodet og videre fordeling til vevet ellers i kroppen. Symptomer kan være kortpustethet, hodepine, svimmelhet og kvalme. Hydrogenfluorid (HF) er ekstremt etsende. Innånding kan medføre lungeskade og skade på slimhinner, først og fremst i de øvre luftveier. Bortrifluorid (BF3) virker kraftig irriterende på luftveiene Sveisemetoder Ved bedriften utføres det sveising med forskjellge metoder som sveising med dekkede elektroder, MIG/MAG-sveising og TIG-sveising. Røyk- og gassutviklingen, og dermed den personlige eksponeringen, varierer mellom de forskjellge metodene. Ved sveising med dekkede elektroder er røykutviklingen stor. Omtrent 90-95% av sveiserøyken stammer fra tilsatsmaterialene. Ved denne sveisemetoden er gassutviklingen liten. Ved MIG/MAG-sveising (Metallnert Gas/Metal Active Gas) er røykutviklingen moderat, mens den er liten ved TIG-sveising (Tungsten Inert Gas). Ved disse metodene vil gassutviklingen kunne være betydelig. Først og fremst finner man igjen dekkgassene som har vært brukt, som oftest argon, helium, karbondioksid og blandinger av disse. Disse gassene er ikke helseskadelige, men ved arbeid i trange rom kan det være fare for kvelning ved at luften fortrenges. Et vesentlig større problem er ozon og nitrøse gasser, som dannes omkring lysbuen som følge av den sterke ultrafiolette strålingen og varmen i lysbuen.

16 3.4. Lodding 10 Lodding er en prosess der to metallstykker varmes opp og føyes sammen med et tilsatsmateriale som har lavere smeltepunkt enn metallstykkene. Proses.sem kalles bløtlodding når smeltepunktet på tilsatsmaterialet er under 450 C. Typisk er lodding av elektriske kretser ved C med en tinn/blylegering. Også lodding av kobberrør foregår under 450 C. Vanlig tilsatsmateriale er tinn med noen få prosent sølv. Har tilsatsmaterialet et smeltepunkt over 450 C kalles prosessen lavtemperatur hard lodding, og over 1000 C høytemperatur hardlodding. Ved hardlodding består tilsatsmaterialet vanligvis aven kobber/sølvlegering, og kan ha blandet andre metaller i varierende mengde Prøvetakings- og analysemetoder Prøvetakingsmetoder Prøvetakingen ble utført som personlige fullskiftprøver. Filterkassetten ble montert under sveisevisiret eller åndedrettsvernet. Til prøvetaking av sveiserøyk og lodderøyk ble det benytet forhåndsveide celluloseester-filtre med porestørreise på 0,8 IJm i 25 eller 37 mm tredelte filterkassetter i plast (Millporekassetter). Hydrogenfluorid ble samlet opp på gassfilter impregnert med 10% løsning av kaliumhydroksid. Luftgjennomstrømningen gjennom filtrene ble justert til 2 l/min, og kontrollert før og etter prøvetaking. Det ble benyttet membran prøvetakingen. pumper av type CaseIla AFC 123 eller DuPont Modell 2500 til Stikkprøver av ozon og nitrøse gasser ble foretatt med indikatorrør fra Dräger Analysemetoder Alle analyser ble utført ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, unntatt bestemmelse av hydrogenfluorid, som ble foretatt ved SINTEF-SI i Trondheim. Mengde sveiserøyk ble bestemt gravimetrisk. Grunnstoffestemmelse ble utført med induktivt koblet plasma atomemisjonsspektrometri (ICP-AES) etter oppslutning i kongevann og flussyre i teflonbeholdere i mikrobølgeovn.

17 3.6. Prøvetakingsstrategi 11 Hva enkelte operatører er utsatt for av støv, røyk og gasser, varierer i de fleste tilfeller både i løpet av arbeidsdagen, fra dag til dag, med værforhold, årstider, med forandringer i prosess, råmaterialer og jobben som utføres. i praksis er det ikke mulig å måle hver enkelt operatørs eksponering hver dag. Hensikten med prøvetakingsstrategien er å legge opp et system som gir representative eksponeringsdata. Slike data er nødvendige for å kunne vurdere arbeidstakerenes helserisiko ved sammenlikning med administrative normer eller som grunnlag for å foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. i denne forbindelse er det en rekke spørsmål som må besvares, som for eksempel hvilke typer prøver som bør tas, over hvor lang tid, hvor mange prøver som skal tas og hvem det skal tas prøver av. Dersom resultatene av prøvene skal sammenliknes med administrativ norm, er personlige prøver en forutsetning. Det vil si at operatøren bærer prøvetakingsutstyret på seg med luftinntaket i innåndingssonen. I noen tilfeller er det en rimelig sammenheng mellom eksponeringen for et stoff og konsentrasjonen i biologiske prøver som for eksempel blod og/eller urin. Slike prøver kan da brukes til rutinekontroll, men må alltid ses i sammenheng med eksponeringsmålinger. I AS Oslo Sporveier har det vært lagt opp en strategi for å måle eksponeringen til de operatørene som antas å være høyest eksponert ved hvert verksted. Prøvetakingen er foretatt over to til fem dager, avhengig av hvor hyppig sveising forekommer ved det enkelte verksted Vurderingskriterier For å vurdere om det foreligger helsefarlige forhold i forbindelse med eksponering, brukes ((Administrative normer for forurensning i arbeidsmiljøeb, best. nr. 361, fra Direktoratet for arbeidstilsynet. Normene må oppfattes som veiledende, og ikke som skarpe grenser mellom ufarlige og farlige konsentrasjoner. Slike skarpe grenser finnes ikke, noe som bl.a. skyldes biologiske forskjeller mellom mennesker. Vanligvis angir normene for luftorurensning høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon målt over et 8-timers skift. Kortvarige overskridelser i perioder på inntil 15 min. kan aksepteres, forutsatt at gjennomsnittskonsentrasjonen for et 8-timers skift ligger under normen. For mer detaljert beskrivelse av bruk av normene henvises til best. nr Ved vurdering av resultater fra prøvetaking av forurensning i arbeidsatmosfære bruker Direktoratet for arbeidstisynets vurderingskriterier. Disse kriteriene er som følger: Måleresultat c:1/3 av administrativ norm: Ingen krav om oppfølging av målinger. Akseptabelt. Måleresultat ~ 1/3 av norm, men ikke over norm:

18 Merkbare problemer, tiltak vurderes. Pålegg om regelmessige kontroll målinger. 12 Måleresultat ~ administrativ norm: Store problemer, krav om strakstiltak. Pålegg om tidfestet handlingsplan. Krav om kontrollmålinger etter at tiltak er gjennomført Resultater A vløs verksted Ved Avløs verksted foregår det reparasjonssveising på sporvogner og T-banevogner, samt noe sveising i forbindelse med bestillngsarbeider fra andre avdelinger. Avdelingen har seks faste sveisere. Verkstedet har ikke balansert ventilasjon. Avdelingen har to faste sveiseplasser med avsug samt åtte avsug fordelt langs skinnene i lokalet. I tilegg finnes et mobilt avsug som kan benyttes ved sveising på vognmateriellet. MAG-sveising på svart stål er den sveisemetoden som oftest blir benyttet. TIG-sveising og elektrodesveising på aluminium eller rustfritt stål forekommer, maksimalt en dag pr uke i gjennomsnitt. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på tre sveisere over fem arbeidsdager. Resultatene av målingene er samlet i figur 1 og 2. Figurene viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk og jern på filtrene for hver av de tre operatørene. De enkelte analyseresultatene er vedlagt. Resultatene viser at gjennomsnittsverdiene ligger over 1/3 av administrativ norm for total mengde sveiserøyk. Ingen av operatørene bruker åndedrettsvern bortsett fra ved langvarige slipeoperasjoner. Operatøren med lavest gjennomsnittseksponering har benytet punktavsug i perioden hvor prøvetaking har foregått. Arbeidets varighet har variert fra en til seks timer pr dag. Alle operatørene har oppgitt å utføre både sveising og sliping. Grovt støv fra sliping vil sannsynligvis gi et vesentlig bidrag til både konsentrasjon av støv og jern på filtrene. Forholdene ved sveising synes på bakgrunn av dette å være akseptable, selv om verdiene ligger rundt og i overkant av 1/3 av normen. Det anbefales likevel å vurdere rutinene ved bruk av punktavsug ved sveising og sliping.

19 13 Figur 1. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. 6 (".E Ol E ~ ;: ~ 4 Q) fl 'G) ;: fl lå i:.~ 2 ~ī: Q) fl i: ~ o Avløs Administrativ norm Figur 2. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik 4 Avløs 3 (".E Ol E 2 i- Q).. Administrativ norm 1 o Det er utført stikkprøver av ozon og nitrøse gasser ved TIG-sveising. Prøvene er tatt under sveisevisir. Konsentrasjonen av nitrøse gasser var under deteksjonsgrensen på 0,2 mg/m3, mens verdiene for ozon var 0,8 mg/m3 uten bruk av avsug og 0,2 mglm3 med avsug. Administrativ norm for ozon er 0,2 mg/m3. Målingene tyder på at eksponeringen for ozon bør reduseres, og at avsug vil fjerne en vesentlig del av eksponeringen. Bruk av avsug bør derfor innføres. Deretter bør det utføres grundigere målinger Alnabru verksted Ved Alnabru verksted sveises det sporadisk ved behov i forbindelse med reparasjon av busser. Avdelingen har tre sveisere. Verkstedet har installert ventilasjonssystem, men det fungerer dårlig og skal utskiftes sommeren Avdelingen har en fast sveiseplass med avsug. I tilegg vurderes anskaffelse av nytt mobilt avsug. Sveisemetoden som oftest blir benytet, er MAG-sveising på svart stål eller aluminium. I tilegg forekommer det noe TIG-sveising.

20 Det er foretatt personlig fullskiftmåling på en sveiser over fem arbeidsdager. Under prøvetakingen ble det utført opprettingsarbeid på buss. Metoden som ble benytet, var MIG-sveising samt to timer TIG-sveising, hovedsakelig på aluminium. Arbeidets varighet varierte fra en halv til tre timer pr dag. Det ble ikke benytet punktavsug under arbeidet. Resultatet av målingene er framstilt i figur 3. Figuren viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk, jern og aluminium. De enkelte analyseresultatene er vedlagt. 14 Figur 3. Gjennomsnittlig konsentrasjon på filtrene angitt med standard avvik. 1,5 Alnabru 1,0 t' E Ci E 0,5 0,0 Sveiserøyk Jern Aluminium Administrative normer: Uspesifisert sveiserøyk: Jern: Aluminium: 5 mg/m3 3 mg/m3 5 mg/m3 Resultatene viser at alle gjennomsnittsverdier ligger under 1/3 av administrativ norm, og at forholdene på bakgrunn av disse målingene er tilfredsstillende Holtet verksted Ved Holtet verksted utføres det sporadisk reparasjonssveising, termisk sprøyting og sølviodding (på "galleriet"). Det finnes et sveisebord med avsug i verkstedet. MAG-sveising på svart stål er den mest benytede sveisemetoden. Unntaksvis foregår det sveising på rustfritt stål og aluminium. Det er foretatt personlige målinger over to dager ved henholdsvis termisk sprøyting (Eutalloy termisk varmesprøyting) og sveising. Målingene er foretatt i tiden mens arbeidsoperasjonen pågikk, det vil si 45 minutter ved termisk sprøyting og 120 minutter ved sveising. Resultatet av målingene er framstilt i figur 4. Enkeltresultatene er vedlagt.

21 15 Figur 4. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern og mangan. 0,7.. 0,6.ê Ol E 0,5 È Æ, 0,4 ~ 11 i: o rii 0,3 ~ E Ol 0,2 Ul i: o :: 0,1 Holtet 0,016 0,014 :ê Ol 0,012 ~ 11 0,010 gi 11 E 0,008 1û i: 0,006.~ ~ 0,004 5j Ul i: 0,002 ~ 0,0 Jern Mangan 0,000 Administrative normer: Jern: Mangan: 3 mg/m3 1 mg/m3 Søyle 1 og 2 i figuren viser konsentrasjonen av jern på filtret de enkelte dager, mens kolonne 3 og 4 viser konsentrasjonen av mangan. Resultatene viser at verdiene ligger ned mot en tiendedel av administrative normer, det vil si at forholdene er akseptable. Det ble også foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved sølviodding. Konsentrasjonen av hydrogenfluorid varierte fra 0,014 til 0,055 mg/m3. Administrativ norm er 0,6 mg/m3, det vil si at resultatene ligger under 1/10 av norm. Nye målinger vil bli foretatt for å bestemme konsentrasjon av sveiserøyk og grunnstoffer Sagene verksted Ved Sagene verksted utføres det lite innendørs sveising, men avdelingen har ansvaret for vedlikehold og legging av nye trikkeskinner i Oslo. Ved verkstedet er det totalt 14 sveisere. Sagene verksted har balansert allmennventilasjon. Det er fire faste sveisearbeidsplasser med punktavsug. Alle sveisere har åndedrettsvern av type Airstream. Verkstedet har en egen prosedyre som skal følges ved sveising av skinnegang. Ved denne type arbeid benytes hovedsakelig elektrodesveising. Thermittsveising er vurdert benytet i fremtiden. På grunn av den lave frekvensen av innendørs sveising, er det ikke foretatt målinger i verkstedet. Målingene er foretatt utendørs ved sveising på trikkeskinner, svart stål. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på fire sveisere over to til fire arbeidsdager. Resultatene av målingene er samlet i figur 5 og 6. Figurene viser gjennomsnittlige konsentrasjoner av henholdsvis total mengde sveiserøyk og jern på filtrene for hver av operatørene. De enkelte analyseresultater er vedlagt.

22 16 Figur 5. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. '" 14.ê Ol E 12., :- ~ 10 Gl Ul.~ 8 ;: ~ 6 o ïñ' ~ 4 "E Gl ~ 2 ~ o Sagene, ute Administrativ.norm Figur 6. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik. '" 3,0.ê Ol E E o;' 2,0 ti c o ïil ~ ~ 110 Ul C ~ 0,0 Sagene, ute Administrativ norm Resultatene viser at flere av gjennomsnittsverdiene for total mengde støv ligger rundt og over den administrative norm. Situasjonen er noe annerledes for jern, hvor kun en av gjennomsnittsverdiene ligger over 1/3 av norm. Ved sveising på svart stål er jern hovedgrunnstoffet i stålet. Resultatene viser at total mengde sveiserøyk og jern følger hverandre, men at forholdet mellom sveiserøyk og jern varierer fra prøve til prøve. Dette kan tyde på at noe av støveksponeringen ikke stammer fra sveiseprosessen. Andre kilder til støveksponering kan f.eks. være opphvirvling av støv. Alle operatører benytet åndedrettsvern av type 3M Punktavsug ble ikke benytet. Støveksponeringen ved utendørs sveising kan være betydelig. Bruk av åndedrettsvern anbefales, og type 3M-8822 vil være tilstrekkelig Majorstua verksted Ved Majorstua verksted utføres reparasjonsarbeid på T-banevogner. Tre personer utfører sveisearbeid, av dem er en ansatt som sveiser. I sveiselokalet er det to faste sveiseplasser med ett punktavsug. Det ble opplyst at punktavsuget var kontrollert, og at det på bakgrunn av resultatene av denne kontrollen

23 skulle forbedres med ny vifte. Lokalet har ikke allmennventilasjon. Mobilt avsug er tilgjengelig når reparasjonsarbeid må utføres direkte på vognene. 17 Sveisemetoden som oftest blir benytet, er MAG-sveising på svart stål. Ved vognreparasjoner kan det forekomme noe elektrodesveising. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved sveising/sliping på svart stål og tre dager ved ombygging av strømsko. Metoden som ble benytet var MAGsveising. Arbeidets varighet varierte fra 5 til? timer. Punktavsug ble benyttet under arbeidet. Operatøren brukte ikke åndedrettsvern. Resultatet av målingene er framstilt i figur 7. Enkeltresultatene er vedlagt. Figur 7. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk og jern angitt med standard awik. 2,0 1,5 ('.E Ol 1,0 E Majorstua _ sveiserøyk i= jern 0,5 0,0 Vanlig arbeid Ombygging av strømsko Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Søyle 1 og 3 i figuren viser konsentrasjonen av total mengde sveiserøyk på filtret de enkelte dager, mens kolonne 2 og 4 viser konsentrasjonen av jern. Resultatene viser at verdiene ligger under 1/3 av administrative normer, det vil si at forholdene er akseptable Ryen verksted Ryen verksted er det største verkstedet i AS Oslo Sporveier. Sveising foregår hovedsakelig på mekanisk avdeling, hvor det er en egen sveiseavdeling med fem sveiseboder og ett skjærebord. Unntaksvis utføres det sveising på elektroverkstedet, og en sjelden gang på vognene. Avdelingen har fem faste sveisere. I sveisebodene er det punktavsug på alle arbeidsplasser. I tilegg har avdelingen et mobilt avsug som kan benytes ved sveising utenfor de faste sveiseplassene. Skjærebordet har innebygget avsug. Sveisemetodene som oftest blir benytet, er MAG-sveising og elektrodesveising på svart stål. Det er foretatt personlige fullskiftmålinger på fire av de faste sveiserene fra to til fem dager under ulike arbeidsoperasjoner. Det ble utført både MAG-sveising og elektrodesveising på svart stål under prøvetakingen. Arbeidets varighet varierte fra en til syv timer. Punktavsug ble benytet. En av operatørene benytet friskluftsmaske.

24 18 Resultatene er presentert i figur 8 og 9. De enkelte analyseresultater er vedlagt. Figur 8. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk angitt med standard awik. 5,5.. Ryen.ê 5,0 ~ 4,5 ~ 4,0 1S ~ 3,5.~ 3,0 ~ 2,5 5 2,0 "iii' e! 1,5 ë 5l 1,0 c: i2 0,5 0,0 Skjærebrenning Sveis/slip Sveis/slip Sveis/slip Skjærebrenning Administrativ norm Figur 9. Gjennomsnittlig konsentrasjon av jern angitt med standard awik. 3,5.. 3,0.ê Ol E 2,5 Ë.!! ;: 2,0 (I c: o 1,5 "iii e! ëgl 1,0 ri c: o lo 0,5 Ryen Administrativ norm 0,0 Skjærebrenning Sveis/slip Sveis/slip Sveis/slip Skjærebrenning Resultatene viser at gjennomsnittsverdiene ligger under 1/3 av administrativ norm, både for total mengde sveiserøyk og jern. Dette betyr at forholdene under disse arbeidsoperasjonene er tilfredsstilende. Det ble foretatt personlige fullskiftmålinger over tre dager ved hardlodding med sølv. Konsentrasjonen av hydrogenfluorid varierte fra 0,065 til 0,377 mg/m3. Administrativ norm er 0,6 mg/m3, det vii si at verdiene ligger opp til halvparten av norm. Arbeidets varighet varierte fra tre til seks timer. Høyeste konsentrasjon ble målt under lodding i seks timer. Operatøren brukte P2-maske (finstøv) med filter for løsemidler under arbeidet. Denne filtertypen beskyter ikke operatøren mot hydrogenfluorid. Filteret for løsemidler må byttes ut med filter for hydrogenfluorid ved denne arbeidsoperasjonen. Nye målinger vii bli foretatt for å bestemme konsentrasjon av inhalerbar aerosol og grunnstoffer.

25 Anleggsavdelingen Eksponeringsmålinger Ved anleggsavdelingen utføres det hovedsakelig sveising på banelegemer utendørs og i tunnel. Da prosjektet i utgangspunktet omfattet innendørs sveising, var ikke denne gruppen tatt med i prosjektet i første omgang, men på grunn av et ønske om å få kartlagt de ulike sveisemetodene som blir benytet ved avdelingen, ble denne gruppen inkludert. Metodene som blir benytet, er thermitt-sveising, Cadwell-sveising samt pinnelodding. De to førstnevnte metodene er like, men de betegnes med forskjellg navn på grunn av forskjellge leverandører av utstyret som benytes. Det ble foretatt personlige fullskiftmålinger over fem dager ved hver arbeidsoperasjon. Alt arbeid ble utført på svart stål (skinnegang). Det ble ikke benytet punktavsug under arbeidet. Ingen av operatørene benytet åndedrettsvern. Arbeidets varighet varierte fra to til syv timer daglig. Resultatene er presentert i figur De enkelte analyseresultatene er vedlagt. Ved Cadwell-sveising viser resultatene en moderat eksponering for sveiserøyk. Konsentrasjonen av kobber i røyken er i størrelsesorden fire ganger den administrative norm. i følge de administrative normer skal normene for de enkelte grunnstoffer i sveiserøyk overholdes i tilegg til normen for uspesifisert sveiserøyk. Ved thermitt-sveising ligger verdiene for sveiserøyk over 1/3 av norm, mens alle grunnstoffer ligger under. Figur 10. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, jern og kobber ved Cadwell-sveising angitt med standard awik. 2,0 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk l! Jern 1,5 _ Kobber t' Eo, 1,0 E 0,5 0,0 Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Kobber (røyk): 0,1 mg/m3

26 20 Figur 11. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, jern og aluminium ved thermitt-sveising angitt med standard awik. 3,0 2,5 2,0 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk _Jern _ Aluminium "'E Ci 1,5 E 1,0 0,5 0,0 Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Jern: 3 mg/m3 Aluminium: 5 mg/m3 Ved pinnelodding er eksponeringen for røyk relativt høy. i tilegg er normen for sølv overskredet. Konsentrasjonen av kadmium i prøvene ligger 100 ganger over administrativ norm. Det høye nivået av kadmium førte til at det umiddelbart ble tatt kontakt med leverandør for å få opplysninger om sammensetningen av grunnstoffer i loddepinnen som ble benytet. Loddepinnen som ble benyttet består i følge opplysningene fra leverandør aven kropp av messing med en kjerne som inneholder 40% sølv, 19% kobber, 21% sink og 20% kadmium. Alt arbeid med denne loddepinnen ble øyeblikkelig stoppet, og erstattet med en loddepinne som inneholder 55% sølv, 21 % kobber, 22% sink og 2% tinn. Figur 12. Gjennomsnittlig konsentrasjon av sveiserøyk, kadmium og sølv ved pinnelodding angitt med standard awik. 5 4 Anleggsavdelingen _ Sveiserøyk _ Kadmium _Sølv 1 Ol E 2 3 o Administrativ norm: Sveiserøyk: 5 mg/m3 Kadmium: 0,02 mg/m3 Sølv: 0,1 mglm3 Selv om kadmiumeksponeringen nå er fjernet, viser resultatene at eksponeringen for røyk og grunnstoffer ved alle disse metodene er så høy at det må benytes åndedrettsvern ved arbeidet. Det er innkjøpt finstøvmasker (P2) som skal brukes ved sveise- og loddeoperasjonene.

27 Biologiske prøver Den høye eksponeringen for kadmium førte til at alle som hadde arbeidet med denne loddemetoden, fikk tilbud om å kontrollere nivået av kadmium i blod og urin. Kadmium og kadmiumforbindelser er giftige for mennesker. Kadmium lagres i nyrene og kan føre til kroniske nyreskader. Den biologiske halvveringstiden er lang, inntil 30 år. Det betyr av kadmiumnivået i urin sier noe om langtids-eksponering for kadmium. Kadmium i blod gir informasjon om nylig eksponering. Normalnivåene for kadmium i blod og urin for ueksponerte personer er i området 0,5-1,5 nmol/l. Røykere vil ha høyere nivåer av kadmium i blod og urin enn ikke-røykere, i opptil 40 nmol/l. Det ble tatt blod- og urinprøver av 35 operatører. Resultatene av prøvene er framstilt i figur 13 og 14. Søyler merket med * refererer til personer som røyker. Figur 13. Konsentrasjon av kadmium i blod :: "õ E 50 i: 'r o 40 :: E 30 ::.E 20 "t (l ~ 10 * * * o o Person nr. Figur 14. Konsentrasjon av kadmium i urin :: 40 "õ E i: 35. : i: 30 :: 25 E :: 20.E 15 "t (l * ~ 10 5 * * * Person nr. i Norge har vi ingen normer for kjemiske forbindelser i biologiske prøver. i Finland og Tyskland er det fastsatt en biologisk toleransegrense for eksponering for kadmium i henholdsvis blod og urin på 44,5 nmol/l. Denne grensen er lagt inn figurene som et

28 22 vurderingsgrunnlag. "Resultatene viser at de fleste verdiene ligger innenfor normalområdet, men at to personer sannsynligvis har vært utsatt for kadmiumeksponering den senere tid. Det er ikke fare for senskader for noen av operatørene Konklusjon Kartleggingen av bedriften har vist at det ved de fleste verksteder utføres lite sveising. Unntakene er Ryen og Avløs verksted, samt anleggsavdelingen. Generelt synes eksponeringsforholdene å være akseptable, med noen unntak. Kartleggingen viser likevel at det er viktig å utføre målinger med påfølgende omfattende analyse av prøvene. For å unngå nye tilfeller av uønsket eksponering, jfr. pinnelodding, er det viktig at det innhentes detaljerte opplysninger om kjemikalier og materialer som tas inn i virksomheten. Opplysningene må vurderes av kompetente personer før avgjørelse om innkjøp og bruk blir tatt.

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009. Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins.

Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009. Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins. Varmt arbeid mulig eksponering Seminar Varmt arbeid OLF 12.03.2009 Yrkeshygieniker Siri M. Hetland Eurofins Norsk Miljøanalyse AS smh@eurofins.no 1 Kjemisk eksponering og helsefare ved varmt arbeid Kartlegge

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Hvordan kan du passe på helsa. Basert på Arbeidstilsynets publikasjon best. nr. 581 Lars Dahle / RVS /09.02.09

Hvordan kan du passe på helsa. Basert på Arbeidstilsynets publikasjon best. nr. 581 Lars Dahle / RVS /09.02.09 Hvordan kan du passe på helsa Basert på Arbeidstilsynets publikasjon best. nr. 581 Lars Dahle / RVS /09.02.09 Denne presentasjonen handler om forholdsregler ved sveising Vi tar for oss hvilke farlige kjemiske

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering

Få orden på kjemikaliene. Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Få orden på kjemikaliene Farer Forebygging av skader Sjekkliste Handlingsplan Risikovurdering Forord 2 Kjemikalier er en del av hverdagen på mange arbeidsplasser. Det er viktig at man har kunnskap om kjemikaliene

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Utgitt april 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo. Oktober 2003 Veiledningen er oppdatert mht. henvisninger m.m.

Utgitt april 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo. Oktober 2003 Veiledningen er oppdatert mht. henvisninger m.m. Utgitt april 1999 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Oktober 2003 Veiledningen er oppdatert mht. henvisninger m.m. 2 Innhold Kapittel 1 Kjemiske forurensninger............................

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising.

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising. Elektrodesveising Elektrodesveising blir kalt: 1. MMA-sveising = Manual Metal Arc (norsk: manuell metallbuesveising) 2. Pinnesveising. 3. Elektrisk lysbuesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Utsetter du deg for skadelig ozon?

Utsetter du deg for skadelig ozon? 3 ODOROX MISON beskyttelsesgass odorized oxygen Utsetter du deg for skadelig ozon? 02 MISON beskyttelsesgass Unngå skadelig ozon. bruk MISON beskyttelsesgass hver gang du sveiser. Når du sveiser dannes

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Kjemisk helsefare ved sveising

Kjemisk helsefare ved sveising Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 581 Kjemisk helsefare ved sveising Hvordan kan du passe på helsa? Utgitt oktober 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2008

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

Rapport Kunnskapsstatus kjemisk eksponering ved varmt arbeid

Rapport Kunnskapsstatus kjemisk eksponering ved varmt arbeid Rapport Kunnskapsstatus kjemisk eksponering ved varmt arbeid Rekvirent: Petroleumstilsynet Prof Olav Hanssens v 10 4021 Stavanger Dato: Utført av: 29.01.2007 - SMH Eurofins Norge Nils Hanses vei 13 0667

Detaljer

ffl) SJ ~, 19?1' HEEPROBLEME. I FORBINDELE MED DEKKGASSVEISING ::= ===== ==== === ==== ===_a== === = = ==== = = ========.=~==================

ffl) SJ ~, 19?1' HEEPROBLEME. I FORBINDELE MED DEKKGASSVEISING ::= ===== ==== === ==== ===_a== === = = ==== = = ========.=~================== ffl) SJ ~, Yrkeshygienisk Institutt HD 554 ::= ===== ==== === ==== ===_a== === = = ==== = = ========.=~================== HEEPROBLEME. I FORBINDELE MED DEKKGASSVEISING Overingeniør B.Karth Johnsen ==========================================

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres:

Avviksmelding Avviksmelding Oppfølging: Beskrivelse av hvordan avviksmelding skal gjøres: Avviksmelding Avviksmelding benyttes for å melde om forhold som ikke er i samsvar med lover, forskrifter eller virksomhetens HMS-bestemmelser. Avviksmelding oppfyller kravene til AML 3-1, 2. ledd e), og

Detaljer

Hardforkromminqsan1eqq i Norqe

Hardforkromminqsan1eqq i Norqe HELSEPROBLEMER I GAL V ANOTEKNISK INDUSTRI Hardforkromminqsan1eqq i Norqe Finn Levy og Nils Wande1 HD 882/83 Yrkeshygienisk institutt, Postboks 8149 Dep, OSLO 1 - 2 - INNLEDNING Ved Yrkeshygienisk institutt

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme

47-6. Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme 47-6 Fra tematiske regler til systematisk fragmentarisme Bakteppet Arbeidstilsynet har holdt på med prosjektet sitt i over 10 år Innspillene/kravene kom særlig fra NHO og små- og mellomstore bedrifter:

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD 1 IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produktnavn: INSTRUMENT GLYCEROL Produktnr.: 4392215 Leverandør: Applied Biosystems, UK 7 Kingsland Grange, Woolston

Detaljer

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad

HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad HMS DATABLAD Helse Miljø og sikkerhetsdatablad små Internkode: 10020 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn dimensjon 10 til 20mm ID Revisjonsdato 13.12.2009 Produkttype Fyrverkeri

Detaljer

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner:

Til stede fra Arbeidstilsynet ved samtlige verifikasjoner: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.02.2012 2012/1276 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 AUKRA KOMMUNE SENTRALE ORGANER Postboks 64 6480 AUKRA Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE

Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Vedlegg II til Målbeskrivelsen for arbeidsmedisin : Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin Aktivitetsoversikt 1: SPESIALISTUTDANNINGEN SOM BEDRIFTSLEGE Kandidatens navn: Bedrift/bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 07.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Windus

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 07.08.2007 Internt nr: Erstatter dato: Windus 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FÖRETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Endret av Ecolab a.s HANDELSNAVN SYNONYMER BRUKSOMRÅDE Erstatter Soilax GMC Glassrent og Into Glass- og speilrengjøringsmiddel.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av trykkimpregnert materiale. Produsent/Leverandør:

Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av trykkimpregnert materiale. Produsent/Leverandør: 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Produktregisternr: 67641 Produkttype: Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler 1. Stoff-/tilberednings- og firmabetegnelse Informasjoner om produktet: Sveisetråd i Polyamid Handelsnavn: PA Artikkelnummer: 104.297 Bruk av stoffet/ tilberedning: Sveisetråd Produsent/leverandør: Inter-Supply

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Risikovurdering for en frisørsalong

Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong Risikovurdering for en frisørsalong En leder i en frisørsalong skal kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet. Salongen har åtte som jobber både heltid og deltid. Salongen

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD KI

SIKKERHETSDATABLAD KI Revisjonsdato: 03.07.2009 1. IDENTIFASJON AV KJEMALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Produkt type Korrosjonsinhibitor. Revisjonsdato 03.07.2009 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig E-post

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.05.2011 2011/11278 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bjørn Maur tlf 905 82 205 SUNNDAL KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJ Postboks 94 6601 SUNNDALSØRA TILSYNSRAPPORT OG

Detaljer

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen Nye HMS forskrifter 01.01.2013 Regelforenklingsprosjektet Utgangspunkt 99s 24s 52s 55s 27s 17s Arbeidstilsynet Midt Norge 2012 Målet Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har gjennomgått HMSforskriftene

Detaljer

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid)

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid) best. nr. 551 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. februar 1998, nr. 179 Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og

Detaljer

HMS ved arbeid på avløpsanlegg i M&R

HMS ved arbeid på avløpsanlegg i M&R -dagers driftsoperatørsamling 0 Rica Seilet Hotel, Molde onsdag 14. torsdag 15. november 0 HMS ved arbeid på avløpsanlegg i M&R Resultat av kartlegging utført av Driftsassistansen oktober/november 0 Jon

Detaljer

Kjemikalier i bilverksteder

Kjemikalier i bilverksteder Kjemikalier i bilverksteder Hvordan kan du passe på helsa? INNHOLD Forord... Del 1 Om kjemikalier, HMS-datablad og vernetiltak Farlige stoffer i verkstedet... Substitusjon erstatning av farlige kjemikalier...

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer