Sandefjord Havn. Rapport miljøteknikk RISL OVURIC.ERING

Transkript

1 Sandefjord Havn Rapport miljøteknikk RISL OVURIC.ERING :

2 Revisjon Dato Utført av Aud Helland Kontrollert av Arnt Olay Håøya Godkjent av Arnt Olav Håøya Beskrivelse Rambøll Norge AS er engasjert av Sandefjord kommune havneseksjonen til å gjennomføre risiko- og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Kravet til utredningene er gitt i pålegg fra SFT i brev av Oslo Aud Helland Vår ref /aheosl Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F l:\ \7prod\risikovurdering sandefjord havn doc

3 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 3 1. Innledning Avgrensning av risikoområdet Miljørnål 7 2. Material og metode Risikovurdering, trinn 1 og Datagrunnlag for risikovurdering 9 3. Risikovurdering SCENARIO 1: Risiko ved dagens tilstand i sedimentene, og ved fremtidig bruk av kaiene uten forhaling Trinn Trinn SCENARIO 2: Risiko etter mudring av sedimentene, og ved fremtidig bruk av kaiene uten forhaling Trinn Trinn SCENARIO 3: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, før mudring av sedimentene Trinn Trinn SCENARIO 4: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, etter mudring av sedimentene Trinn Trinn Risikobidraget fra området ved kaiene sammenlignet med Øvrige deler av havna Konklusjoner og vurderinger av tiltak Refera nser 24 I:\ \7-prod\risikovurdering sandefjord havn doc

4 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 4 I tråd med St.meld. nr. 14 ( ), "Sammen om et giftfritt miljø"har Sandefjord kommune og Sandefjord Havn utført undersøkelser og tiltak for å hindre spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter i fjorden. Det er utført omfattende utredninger i forhold til oppvirvling av bunnsedimenter i indre del av havna i forbindelse med manøvrering av Color Line skipene (DnV 2005). Utredningen førte til at navigasjonsmønsteret for skipene ble endret. Senere undersøkelser har vist at dette har hatt ønsket effekt og redusert oppvirvling og spredning av partikler (DnV 2007). Sandefjordsfjorden med havna har vært undersøkt en rekke ganger siden 1980-tallet fram til i dag. Undersøkelsene har vist at fjordsedimentene er forurenset av organiske miljøgifter og metaller. I ble sedimentene i indre del havna med Kamfjordkilen detaljkartlagt før mudring. Etter endt tiltak ble miljøkvaliteten av sedimentene igjen kartlagt. For å bedre forurensningsituasjonen i fjorden er det i dag tiltaksplaner for området utenfor Jotun fabrikker og Framnes. Tiltaksplan Fase 2 (NIVA 2006) delte fjorden inn i flere tiltaksområder hvorav indre del av fjorden består av områdene: Kamfjordkilen Indre Havn og Huvik Båthavna og Stub. Framnes og Kamfjordkilen ble vurdert å utgjøre størst risiko for forurensning. Grensen for indre havna trekkes ved fjordinnsnevringen fra Stub til Framnes. I brev av pålegger SFT Sandefjord havn å uføre undersøkelser, risiko og tiltaksvurderinger av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Pålegget omfatter delområdene fergekaia, gjestekaia og fiskekaia og spesielt forhaling av Color Lines ferger (Figur 1). Hensikten er å få avklart om den normale havnevirksomheten medfører uakseptabel spredning av miljøgifter og om det er behov for å iverksette avbøtende tiltak. 1.1 Avgrensning av risikoområdet Den generelle landbaserte driften i havna ansees ikke å utgjøre noen risiko for forurensning. Risikoen for spredning av miljøgifter fra havnevirksomheten ligger derfor i erosjon og spredning av eksisterende forurensede bunnsedimenter som følge av propellbruk ved skipsmanøvrering. Av de tre områdene pålegget omfatter ansees trafikken til fergekaiene, utstikker 1 og 2, å være området hvor det er størst risiko for oppvirvling og spredning av forurenset sediment. Fiskerikaia er lite i bruk, anløp og avgang av mindre båter er derfor kun sporadisk. Trafikken til denne kaia ansees derfor å være minimal og uten betydning. Det samme gjelder gjestehavna, som kun er i bruk for småbåter. 4 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ V-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

5 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 5 Oppvirvling av sedimenter som følge av skipstrafikk i havna ble undersøkt av Det Norske Veritas i 2005 (DnV, 2005). Undersøkelsene viste at det ikke var oppvirvling av sedimenter fra manøvrering av skipet Bohus, mens det ble registrert oppvirvling ved manøvrering av Color Viking. Oppvirvlet mengde ble kalkulert til 2828 kg ved en av Color Vikings avganger, det ble imidlertid ikke registrert en økning av partikler i vannsøylen ved hver avgang. Beregningene ble ansett å være i overensstemmelse med NIVAs estimater for oppvirvling i samme område, 2090 kg/døgn. Som resultat av disse undersøkelsene ble manøvreringsmønsteret for Color Viking noe endret. På lik linje med Bohus snur Color Viking nå noe lenger ut i fjorden. Her er vanndypet større, hvilket gir større avstanden mellom propell og bunn (Figur 2). Dette gir mindre transport av partikler inn i Kamfjordkilen. Effekten av dette tiltaket ble som nevnt innledningsvis dokumentert ved undersøkelser av DnV i Skraverte felter i Figur 2 ansees å være områdene som påvirkes av trafikken til og fra kaiområdene i Sandefjord havn. I risikovurderingen benyttes henholdsvis m2 som areal som påvirkes av forhaling ved kaiene og m2 som areal som påvirkes av øvrig trafikk. Det bemerkes at arealet på m2 er vurdert i tidligere utredninger (jfr. avsnittene over). Målingene og beregningen utført av DnV (2005) ble senere vurdert i bakgrunnsdokumentet til SFTs veiledere TA-2229 og TA-2230 (SFT TA-2231/2007). Vurderingene viste god overensstemmelse mellom målingene i Sandfjord (DnV 2005) og teoretiske beregninger av oppvirvlet sediment i forhold til vanndyp, klaringsdyp mellom propell og bunn og sedimentkvalitet. SFTs veileder TA-2230 anbefaler stedsspesifikke undersøkelser i forhold til oppvirvling i en eventuell risikovurdering Trinn 3. Undersøkelsene utført i Sandfjord havn (DnV 2005, 2007) kan i så henseende betraktetes å være en Trinn 3 utredning. 5 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MILJØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ V-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN C

6 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 6 6 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ \7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN C

7 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 7 Sancltjtjord 10_000 riz 10 rn ithi 1.2 Miljømål I henhold til tiltaksplan for forurensede sedimenter - Sandefjordsfjorden Fase 2 (NIVA 2006) kan et kortsiktig lokalt tiltaksmål være å bringe sedimentene tilbake til tilstandsklasse II (moderat forurenset) i henhold til SFTs klassifikasjonssystem. Dette vil bidra til å redusere spredning av miljøgifter fra områder som er sterkt forurenset til områder som er mindre forurenset. Videre er det skissert et langsiktig forvaltningsmål: "Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske, friluftsliv og byutvikling. Forurensede sedimenter eller bruken av fjorden skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. 7 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MILJØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

8 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN Risikovurdering, trinn 1 og 2 Risiko ved oppvirvling av forurensede sedimenter ved skipstrafikk ved kaiene i Sandefjord havn er vurdert i henhold til SFTs veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter (TA-2230/2007). Risikovurderingen i Trinn 1 gjøres ved å sammenlikne måledata fra sedimentet med grenseverdier for miljøeffekter av sedimenter. Grenseverdiene er basert på målt innhold av miljøgifter. I tillegg anbefaler veilederen et utvalg av generelle toksisitetstester i Trinn 1 for å dekke risikobidraget fra toksiske stoffer som ikke er analysert/analyserbare. Dette er ikke utført i foreliggende undersøkelse. Trinn 1 har som mål raskt å kunne skille ut områder eller stasjoner med ubetydelig risiko for forurensningseffekter fra de som bør vurderes videre. Et område vurderes å utgjøre en ubetydelig miljørisiko hvis alle sedimentprøvene fra området ligger innenfor de anbefalte grenseverdiene for konsentrasjon (og toksisitet), og kan da "friskmeldes" for eventuelle tiltak. Trinn 2 er mer omfattende enn trinn 1 og har som mål å vurdere om sedimentene utgjør en aktuell risiko ut fra stedlige forhold. Trinn 2 omfatter tre uavhengige vurderinger. risiko for spredning risiko for human helse risiko for økosystemet Risiko for spredning vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sedimentet til vannmassene via diffusjon og bioturbasjon, oppvirvling som følge av vannstrømmer, bølger og skipstrafikk og spredning gjennom opptak i organismer. Risiko for human helse vurderes ut fra hvordan risikoområdet brukes: rekreasjon, fangst av fisk og skalldyr osv. Eksponeringsveier er via konsum av fisk og skalldyr, samt inntak av og kontakt med sediment og vann. Dette benyttes for å beregne en livstidsbelastning eller livstidsdose. Disse doseverdiene (for hvert enkelt stoff) er så sammenlignet med grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse. MTR-verdiene for hvert enkelt stoff defineres som den mengde av stoffet ethvert menneske kan eksponeres for daglig gjennom hele livet uten signifikant helserisiko. Risiko for økosystemet vurderes ut fra estimert eksponering i forhold til grenseverdier for effekter i vann og sediment. Grenseverdiene (maksimalt tillatte konsentrasjoner = MPC) har som mål å beskytte minst 95 % av artene i økosystemet selv ved lengre tids eksponering og. Tolkning og vektlegging av delresultatene fra trinn 2 (spredning, human risiko og økologisk risiko) vil være avhengig av miljømålet for området samt nåværende og planlagt bruk. Tolkningen skiller sedimentområder med akseptabel risiko fra de som det må utarbeides en tiltaksplan for, eller de som må gå videre til trinn 3. 8 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MILJØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ V-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

9 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 9 I det følgende er kun risiko for spredning vurdert, i henhold til SFTs pålegg av Datagrunnlag for risikovurdering Som basis for vurderingene er data fra sedimenter innhentet i januar 2008 benyttet (Biologge 2008). Dataene omfatter total 13 stasjoner fra fire delområder som planlegges mudret. Prøvene er tatt fra 2 til 10 m vanndyp. Hver stasjon omfatter en blandprøve av tre replikate kjerneprøver. Fra hver stasjon er det utført analyser av de øvre 0-50 cm av sedimentet samt på sedimenter dypere enn 50 cm (50 cm+). SFTs veileder (TA-2230/2007) anbefaler minimum 5 stasjoner i et område på m2, hvor hver stasjon maksimalt kan representerer m2. Prøvene anbefales å representere det bioaktive laget, de øvre 10 cm av sedimentene. Et av usikkerhetsmomentene ved risikovurdering av propelloppvirvling er hvor dypt sedimentene kan bli erodert (sn. TA-2231/2007 Vedlegg A3). Sett i dette lys vurderes prøvene fra 0-50 cm sedimentdyp å være vel så representative som prøver av det bioaktive laget, 0-10 cm. Arealet som antas påvirkes av forhaling ved kaiene er anslått til ca m2. Antall stasjoner som inngår i risikovurderingen ansees derfor å være dekkende for formålet. Stasjonene er konsentrert til dette området og gir en god oversikt over variasjonen i området med vanndyp fra 2 til 10 m. Siden prøvene er konsentrert til det indre området ved kaiene er de ikke like representative for området som påvirkes av trafikken til og fra kaiene ( m2). Dette området har endel grovere sedimenter (DnV 2005), og sannsynligvis da også noe lavere konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter. Det betyr at spredningsberegningene fra dette området sannsynligvis blir noe overestimert. Alle prøver er analysert for metallene As (arsen), Pb (bly), Cd (kadmium), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn) og organiske parametere som PAH (polyaromatiske hydrokarboner), PCB (polyklorerte bifenyler) og TBT (tributyltinn). I tillegg er prøvene analysert for andel sediment med kornstørrelse <63pm (silt, leire) og totalorganisk karbon (TOC). Analysene omfatter ikke enkeltforbindelser av PAH og PCB, hvilket er nødvendig for å kunne utføre en risikovurdering. Benso(a)pyren (en PAHforbindelse) er imidlertid analysert og ansees å kunne representere øvrige PAHforbindelser. Undersøkelser ved oppvirvling av bunnsedimentene har vist at benso(a)pyren er et større forurensningsproblem i vannmassene enn PAH16 (DnV 2007). I risikovurderingen trinn 2 inngår oppholdstiden for vannmassene i området som blir vurdert. DnV har vurdert denne til å være ca 10 dager ved Framnes og ca 3 dager ved Stub (DnV 2005b). I foreliggende vurdering antar vi at oppholdstiden for vannmassene ved kaiene er et sted mellom tiden ved Stub og Framnes. En oppholdstid på 7 dager (0,02 år) benyttes derfor i beregningene. 9 (24) VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MIUØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ V-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

10 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 10 Risiko knyttet til forurensede sedimenter er relatert til tre spredningsmekanismer: Oppvirvling fra skipstrafikk Opptak i organismer Diffusjon (utlekking fra sedimentene) Miljøgifter er knyttet til partikler og vil spres med disse. Hvor stor betydning oppvirvling har som spredningsmekanisme i forhold til de to andre mekanismene vil avhenge av størrelsen på området som tas med i beregningene, størrelsen på influensområdet for propellaktivitet, skipsaktiviteten, hvor bioaktive sedimentene er og hvilke typer miljøgifter som er tilstede. I det følgende utredes risiko ved ulike utviklingscenarioer av Sandefjord Havn: Risiko ved dagens tilstand i sedimentene og ved fremtidig bruk av kaiene, uten forhaling. Risiko etter mudring av bunnsedimentene ved kaiene og ved fremtidig bruk av kaiene, uten forhaling. Risiko ved forhaling av Color Viking ved dagens miljøtilstand i sedimentene Risiko ved forhaling av Color Viking etter mudring av bunnsedimentene. Oversikt over disse ulike scenarioene er vist i Tabell 1. Havna ser ikke for seg noen øking i trafikken de nærmeste 10 år. Det vurderes å anlegge en anløpskai på østsiden av pir 1. Dette gir ingen øking i trafikken, og innebærer i praksis at aktiviteten faller under scenario 1 og 2. Vannjet er ikke aktuelt i Sandefjord. SCENARIO Aktivitet Arealåvirket Antall ski sbeve elser Per da Per år 1 Ikke mudret m2 10til fra Mudret m2 10til/fra Ikke mudret m2 4forhalin Mudret m2 4forhalin SCENARIO 1: Risiko ved dagens tilstand i sedimentene, og ved fremtidig bruk av kaiene uten forhaling Trinn 1. Ved risikovurdering trinn 1 sammenlignes måledataene med grenseverdier for miljøeffekter av sedimenter gitt i SFTs veileder (TA-2229/2007). Ved overskridelse av grenseverdiene antar man at sedimentene utgjør en potensiell risiko. Overflatesedimentene (0 50 cm) fra alle de vurderte stasjonene hadde en eller flere parametere som overskrider grenseverdiene for trinn 1 (Tabell 2). Det er noe variasjon mellom stasjonene, men generelt er det forekomsten av TBT og Hg som utgjør størst risiko for toksiske effekter. 10 VURDERING AV RISIKO FOR SPREDNING AV MILØGIFTER VED SKIPSTRAFIKK VED KAIENE I INDRE DEL AV SANDEFJORDSFJORDEN - MILJØRÅDGIVNING - OPPDRAGSNR.: ARKIV REF: L: \ V-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

11 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 11 Stas'on IPAII ZPCB TBT AsPbCd mkmk mk Cr rnkmkmk CuH m Ni k ZnTørrstoff m k% <5 0 i.d < i.d <5 0 i.d G"ennomsnitt i.d. = ikke data SFTs klassifiserin av mil'økvalitet TA : II III IV Bak runn God Moderat Dårli Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved Akutt toksiske effekter lan tidseks onerin ved korttidseks onerin V Sdårli Omfattedde toksiske effekter. TOC % < 65 m / ARKIV REF: L: \ \7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

12 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN Trinn 2 Totalt areal som påvirkes av båttrafikk til og fra kaiene er m2 og vanndypet er i gjennomsnitt 8 m. Det foreliggende stedsspesifikke målinger av mengde oppvirvlet sediment for området jfr. kap. 1.1 og DnV (2005). I videre beregninger er denne verdien benyttet (2828 kg oppvirviet sediment/dag). Ved mangel på stedsspesifikke målinger oppgir SFTs veileder (TA-2230/2007) sjablongverdier for mengde oppvirviet finfraksjon sediment per anløp. Beregnet spredning fra totalt 10 skipsbevegelser per dag er vist i Tabell 3. Skipsbevegelsene inkluderer ikke forhalinger (4 bevegelser daglig, jfr. scenario 3 & 4). Beregningene viser at den største spredningen av metaller skjer som følge av oppvirvling fra skipsbevegelser, mens spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling og ved opptak i organismer (Figur 3). Størst spredning av TBT skjer ved diffusjon. Veilederen for risikovurdering angir ikke hva som er akseptabel spredning. Man kan imidlertid anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan aksepteres. Tabell 4 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 1 (Tabell 3) med spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II. Sammenligningen viser at spredningen via organismer utgjør størst risiko. Risikoen ved spredning fra skipserosjon er i hovedsak knyttet til Hg og TBT. 100% 90% 80% 70% ' 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% k- S\,1 \.. `k-' $0 st.*,. 1..,,5,- '1/4- O.s7 <,- -<:-.)''-',S3 Forg Fskip, Fdiff ARKIV REF: L: \ V-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

13 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 13 Stoff F F Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo a ren TribuItinn TBT-ion Stoff Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo aren Tribut Itinn TBT-ion * Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse IL F 3.2 SCENARIO 2: Risiko etter mudring av sedimentene, og ved fremtidig bruk av kaiene uten forhaling Trinn 1 Etter mudring med fjerning av de øvre 50 cm av sedimentene vil sedimentkvaliteten bli betydelig bedre (Tabell 5). Konsentrasjonen av flere metaller vil være på bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen av Hg og TBT vil imidlertid overskride grenseverdien for akseptabel risiko. ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

14 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 14 Stas on ZPAH k B a P k IPCB k TBT k As mk Pb mk Cd mk Cr mk Cu mk H mk Ni m k Zn m k Tørrstoff % i.d. <5 0 i.d. < i.d i.d. <5 0 i.d. < < H i.d. <0, <5 0 i.d. <0, i.d. <5 0 i.d. < < i.d i.d G-ennomsnitt i.d. = ikke data SFTs klassifiserin av mirøkvalitet TA-2229/2007 : II III IV V Bak runn God Moderat Dårli l.s ært.dårli Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved Akutt toksiske effekter Omfattende toksiske lan tidseks onerin ved korttidseks onerin effekter TOC % < 65 m % ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

15 SPREDNING AV MILMGIFTER, SANDEFJORD HAVN Trinn 2 For risikovurdering trinn 2 er dataene fra Tabell 5 benyttet. Øvrige inngangsparametere er de samme som i kap Beregningene viser det samme mønster som i scenario 1, at den største spredningen av metaller skjer som følge av oppvirvling fra skipsbevegelser. Spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling og ved opptak i organismer (Figur 4). Størst spredning av TBT skjer ved diffusjon. Som for scenario 1 (kap 3.1) kan man anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan aksepteres. Tabell 7 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 2 (Tabell 6) med spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II. Sammenligningen viser at spredningen via organismer fortsatt utgjør størst risiko, dette gjelder alle vurderte forbindelser. Risikoen ved spredning fra skipserosjon er som før mudring (scenario 1) i hovedsak knyttet til Hg og TBT. Gevinsten av å mudre kan sees på som reduksjon i spredning fra sedimentene. Tabell 8 viser at spredningen reduseres med fra 5 til 44 % for de ulike stoffene. For Hg og TBT, som er forbundet med størst risiko, reduseres spredningen med henhoidsvis 38 og 42 %. For noen stoffer øker spredningen, dette gjelder krom nikkel og benso(a)pyren. Årsaken er at ved mudring avdekkes sedimenter med noe høyere konsentrasjon enn i overflatesedimentene av de nevnte stoffer. Stoff F Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo a ren Tribut Itinn TBT-ion I:\ \7-prod\risikovurdering sandefjord havn doc

16 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFlORD HAVN % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % % Forg F ski p Fdiff,.> <,( os s) Stoff Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo a ren Tribut Itinn TBT-ion * Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse IL Stoff Forbedrin Arsen 5 BI 35 Kadmium 40 Kobber 44 Krom totalt III + VI -3 Kvikksølv 38 Nikkel -7 Sink 37 Benzo a ren -30 Tribut Itinn TBT-ion 42 ARKIV REF: L: \ V-PROD \RISIKOVIIRDERING SANDEFJORD HAVN DOC

17 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN SCENARIO 3: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, før mudring av sedimentene Trinn 1 Miljøkvaliteten av sedimentene er antatt å være den samme i hele risikoområdet. Risikovurderingen Trinn 1 blir derfor den samme som i kap Trinn 2 Forhaling av Color Viking foregår to ganger per døgn, dette utgjør 4 skipsbevegelser per døgn. Påvirket areal antas å utgjøre m2. Dette benyttes som inngangsparametere i risikovurderingen sammen med analysedata i Tabell 5 i tillegg til øvrige forutsetninger gitt i kap Beregningene viser at spredningen av metaller via oppvirvling fra skip er større enn via organismer, men også større enn via diffusjon (Tabell 9). Spredningen av TBT er større via diffusjon enn via skip eller organismer (Figur 5). Spredningen av benso(a) pyren er noe større ved oppvirvling fra skip enn via organismer. Det gjøres oppmerksom på at spredningen via diffusjon og organismer er den samme i scenario 1 og 3 siden konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene er den samme. Beregningene viser at spredingen fra sedimentene ved forhaling av skipene er større enn ved anløp til og fra kai (scenario 1). Dette er i overensstemmelser med faktiske observasjoner og målinger i havna (jfr. DnV 2005). Som for scenario 1 (kap 3.1) kan man anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan aksepteres. Tabell 10 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 3 (Tabell 9) med spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II. Sammenligningen viser at spredningen via organismer fortsatt utgjør størst risiko, dette gjelder alle vurderte forbindelser. Risikoen ved spredning fra skipserosjon er som for scenario 1 i hovedsak knyttet til Hg og TBT. Sammenlignet med anløp til og fra kai (scenario 1) er det større risiko ved forhaling (scenario 3) Stoff Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo a ren Tribut Itinn TBT-ion ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

18 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Forg Fskip 1Fdiff Stoff F Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo aren Tribut ItinnTBT-ion * Overskridelser sees i forhold til øvre grense for SFTs miljøklasse 3.4 SCENARIO 4: Risiko ved forhaling av skip ved kaiene, etter mudring av sedimentene Trinn 1. Miljøkvaliteten av sedimentene er antatt å være den samme i hele risikoområdet. Risikovurderingen Trinn 1 etter mudring blir derfor den samme som i kap Trinn 2 For risikovurdering trinn 2 er dataene fra Tabell 5 benyttet. Øvrige inngangsparametere er de samme som i kap Beregningene viser det samme mønster som i scenario 3, at den største spredningen av metaller skjer som følge av oppvirvling fra skipsbevegelser. Spredningen av benso(a)pyren skjer både ved oppvirvling og ved opptak i organismer (Figur 6). Størst spredningen av TBT skjer ved diffusjon, som i scenario 2. Det gjøres oppmerksom på at spredningen via diffusjon og organismer er den samme i scenario 2 og 4 siden konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene er den samme. ARKIV REF: L: \ \7-PROD \RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

19 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 19 Som for scenario 1 (kap 3.1) kan man anta at spredning fra sedimenter med miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende grenseverdiene for risikovurdering trinn 1 (øvre grense for SFTs miljøklasse II) kan aksepteres. Tabell 12 sammenligner beregnet spredning fra sedimentene i scenario 4 (Tabell 11) med spredning fra et sediment med miljøkvalitet tilsvarende SFT klasse II. Sammenligningen viser at spredningen via organismer fortsatt utgjør størst risiko, dette gjelder alle vurderte forbindelser. Risikoen ved spredning fra skipserosjon er som i øvrige scenarioer i hovedsak knyttet til Hg og TBT. Gevinsten av å mudre kan sees på som reduksjon i spredning fra sedimentene. Siden forskjellene i miljøkvalitet i sedimentene er den sammen i scenario 3 og 4 som i scenario 1 og 2 blir gevinsten den samme som vist i Tabell 8. Stoff F Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo a ren Tribut Itinn TBT-ion % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 15 e,'` f' skg??,k _<'P '.d.' +,`.,4e. k--' 6) ef6,,,'- Sy- Forg Fskip Fdiff ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

20 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 20 Stoff F - F Arsen BI Kadmium Kobber Krom totalt III + VI Kvikksølv Nikkel Sink Benzo aren Tribut ItinnTBT-ion Utførte vurderinger har vist at det er akseptabel risiko forbundet med spredning av alle de vurderte forbindelsene med unntak av kvikksølv og TBT, ved avgang og adkomst til kaiene i Sandefjord havn (Figur 7, scenario 1 og 2). Det er større risiko forbundet med spredning av kvikksølv og TBT via organismer enn ved oppvirvling fra skip. Beregningene er således i overensstemmelse med tidligere vurderinger utført av DnV (2007). Beregnet spredning i manøvreringsområdet ( m2) kan være noe overestimert siden sedimentene i dette området er påvist å ha en større andel grovt materiale og derved en lavere konsentrasjon av miljøgifter enn sedimentene utenfor kaiene. Tilsvarende beregninger ved forhaling av Color Viking (Figur 7, scenario 3 og 4) viser at det er akseptable spredning av arsen, krom, sink og kadmium. Det er i økende rekkefølge større risiko ved spredning av benso(a)pyren, nikkel, bly, TBT og kvikksølv. De sistnevnte stoffene overskrider akseptabel risiko definert som spredning fra sedimenter med en miljøkvalitet tilsvarende SFTs øvre grense klasse II. Vurderingene viser at det er større risiko forbundet med spredning av de organiske miljøgiftene via organismer og diffusjon, enn ved erosjon ved skipsmanøvrering (Figur 5 og Figur 6). ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN C

21 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN ; Scenario RIScenario l000 ffl Sce nario 2 REFERANSE Scenario 4 REFERANSE o Arsen BlyKobberKromNikkeISink totalt (III + VI) ArsenBly Kobber KromNikkelSink totalt (III + VI) Scenario 1 Scenario 2 REFERANSE 20 Sce nario 3 Scenario 4 REFERANSE Kadmiurn Kvikksølv Bem, Kadmium Kvikksølv Eventuelle tiltak mot forurensede sedimenter bør sees i lys av miljømål for området. Videre bør det vurderes i hvilken grad et eventuelt tiltak i et delområde bidrar til å oppnå miljømålet for området. Et av miljømålene for Sandefjord har vært å hindre spredning av forurensning fra sedimentene. Dette kan oppnås ved å bringe konsentrasjonen av metaller og miljøgifter ned til øvre grense for SFTs miljøklasse II (ingen toksiske effekter). I lys av utførte vurderinger vil et slikt tiltak ha størst effekt på spredningen via organismer. Ved vurdering av tiltak bør hele tiltaksområdet tas i betraktning. Sandefjord havn er tidligere definert inn under tiltaksområdet "indre havn og Huvik" (jfr kap. 1). Arealet av indre havn ut til linjen nord for Framnes til sør for Stub er ca m2. Da er ikke Kamfjordkilen og Hesteskoen inkludert. For å få et inntrykk av betydningen av tiltak mot skipserosjon, er spredningen av miljøgifter fra sedimentene ved skipsbevegelser sett i forhold til øvrig spredning i det definerte tiltaksområdet "indre havn". Som basis for vurderingen er data fra øvrige områder i indre havn benyttet (DnV 2004 og NIVA 1997). Vurderingen begrenses til TBT og kvikksølv, da det er disse som utgjør størst risiko. Kartlegging av sedimentkvaliteten i øvrige deler av havna er noe begrenset, men undersøkelser fra 2004 i Hesteskoen, Småbåthavna / Stub og utenfor Framnes viser at TBT-innholdet i sedimentene i det bioaktive laget (øvre 10 cm) ligger fra >1000 pg TBT/kg og opp til 2 mg Hg/kg (DnV 2004). Ved Framnes ble det registrert verdier >10 mg Hg/kg. TBT-konsentrasjonene påvist i 2004 er i tråd med undersøkelsene i 1997 som viste fra 500 til 2000 pg TBT/kg. Tilsvarende Hg-konsentrasjoner var fra 0,5-1 mg Hg/kg (NIVA 1997). Tabell 13 viser beregnet spredning av kvikksølv og TBT fra hele indre havn ( m2) og områdene som antas påvirket av propellerosjon ( m2 (scenario 1 & 2) og m2 (scenario 2 & 3). Beregningene viser at den totale spredningen av kvikksølv fra skipserosjon i området som påvirkes av ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN C

22 SPREDNING AV MIUØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 22 skipsbevegelser er langt større enn spredningen via organismer og diffusjon fra hele indre havn. Forholdet er omvendt for TBT, her er spredningen fra hele havna via diffusjon og organismer langt høyere enn spredningen fra området som påvirkes av propellerosjon. Ved undersøkelsene av propellerosjon i 2007 målte DnV en konsentrasjon av TBT i vannmassene på 0,028pg/l. Det antas at dette skyldes spredning fra propellerosjon i forhalingsområdet, hvor erosjonen er mest intens. Da vil vannvolumet i forhalingsområdet ( m2 x 8 m vanndyp) årlig tilføres ca 800 g TBT. Dette er i samme størrelsesorden som beregningene i Tabell 13. Det ble ikke analysert for kvikksølv i vannmassene i undersøkelsene til DnV (2007). K areal år Kareal år H TBT F F F F DnV m NIVA m Sceario m Sceario m Sceario m Sceario m ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

23 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 23 Beregningene over har vist at ved å fjerne de øvre 50 cm av sedimentene vil miljøkvaliteten ved kaiene i Sandefjord havn bli vesentlig bedre og spredningen av miljøgifter vil også reduseres. For å komme ned på akseptabel spredning av miljøgifter, i henhold til SFTs risikoveileder (TA-2230/2007), må konsentrasjonene ytterligere reduseres. Dette kan oppnås ved å mudre dypere, ned til SFTs miljøklasse Det er i hovedsak kvikksølv og TBT som utgjør en spredningsrisiko. Ved vurdering av tiltak bør området som påvirkes av havnetrafikken sees i sammenheng med hele tiltaksområdet "indre havn". Beregninger viser at den totale mengden TBT som spres fra propellerosjon er liten i forhold til spredningen via diffusjon og organismer i hele tiltaksområdet "indre havn". Den totale spredningen av kvikksølv ved propellerosjon er derimot stor sammenlignet med spredningen ved diffusjon og organismer i hele tiltaksområdet "indre havn". Det har liten hensikt å utføre tiltak i manøvreringsområdet til skipene i indre havn for å hindre propellerosjon og spredning av TBT, siden det totale bidraget av TBT fra resten av havna er langt høyere. En fjerning av aktiviteten med forhaling av skipene ved kaiene vil gi en stor reduksjon i spredningen av kvikksølv lokalt. Analyser av blåskjell i 2004 fra indre havn ved Stub viste lave konsentrasjoner av kvikksølv, (0,032 mg/kg t.v. SFTs klasse I, Øxnevad 2005). Analysene viste en betydelig nedgang i kvikksølvkonsentrasjonen fra forrige undersøkelser i Foreliggende utredning indikerer at kvikksølv fra skipserosjon ved kaiene enten ikke spres over store områder, og eller at det som spres ikke er tilgjengelig for organismer. Selv om sedimentene i et område har høye kvikksølvkonsentrasjoner betyr det ikke nødvendigvis en spredning til organismer i området. Undersøkelser har vist at eksempelvis blåskjell kan eksponeres for høye konsentrasjoner av resuspendert sediment med høye kvikksølvkonsentrasjoner uten at det tas opp i skjellene (Bakke og Helland, 2003, Helland 1995). Det er metyl-kvikksølv som tas opp i organismer. Analyser av sedimenter utenfor Jotun i Sandefjordsfjorden viste at andelen metyl-kvikksølv var liten (T. Bakke, NIVA pers.med). Før det vurderes tiltak for å hindre spredning av kvikksølv fra kaiene, bør organismer fra kaiområdet undersøkes. Dette for å avklare hvorvidt spredningen er et problem. ARKIV REF: \ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC

24 SPREDNING AV MILJØGIFTER, SANDEFJORD HAVN 24 Bakke, T Miljøovervåking i Sandefjordsfjorden og Indre Mefjorden Miljøgifter i sedimenter, NIVA-rap. Nr. 3933, 37 s. Bakke, T. and Helland, A., The application of mussels (Mytilus edulis) as biomonitor for episodic mobilisation of contaminants in sediments, Submitted to Marine Ecological Progress Series. DnV Oppvirvling og spredning av forurenset sediment fra Color Line sin fergetrafikk i Sandefjordsfjorden. Rapport nr , 56 s + vedlegg. DnV Oppfølgende undersøkelser - propellerosjon i Sandfjordsfjorden. Rapport nr , 25, s + vedlegg. Helland, A., Aspevågen. Undersøkelser av kvikksølv i sedimenter og blåskjell. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Rapport nr s. SFT 2007, Bakgrunnsdokument for veildere TA-2229 og TA TA-2231/2007, 203 s. SFT 2007, Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230/2007, 64 s. SFT 2007, Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA- 2229/2007, 11 s. Skei, J Tiltaksplan for forurensede sedimenter - Sandefjordsfjorden. Fase 2. NIVA-rap. 5133, 34 s. Øxnevad, S., Analyse av blåskjell fra Sandefjordsfjorden og Mefjorden. NIVA-notat ARKIV REF: L:\ \7-PROD\RISIKOVURDERING SANDEFJORD HAVN DOC