3 forutsetninger og metode Støy på uteoppholdsarealer Innendørs støy Sluttkommentar...11

Transkript

1 Oppdragsgiver: Nordbohus AS Oppdrag: _NP_Skogn_sentrum Dato: Skrevet av: Alf Idar Småge Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam SKOGN SENTRUM - STØYUTREDNING INNHOLD 1 Innledning Regelverk forutsetninger og metode Generelt resultater og anbefalinger Støysonekart Støy på uteoppholdsarealer Innendørs støy Sluttkommentar...11 VEDLEGG: Vanlige støyutrykk og betegnelser Tegning TX001 Tegning TX002 Tegning TX003 Tegning TX004 Tegning TX005 Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 1

2 1 INNLEDNING NOTAT Nordbohus Prosjekt AS arbeider med reguleringsplan for et bolig- og næringsområde i Skogn sentrum like ved Skogn stasjon. Det står et eldre forretningsbygg på tomta i dag. Dette skal rives for å gi plass til ny bebyggelse, som i hovedsak skal bestå av boliger med noe næring i 1. etasje mot Fv754. Prosjektområdets beliggenhet og utstrekning er vist på Figur 1-1. Figur 1-1 Planområdet (Kart fra finn.no) Prosjektområdet er utsatt for støy i første rekke fra Fv 754 og Nordlandsbanen. Den kommunale Åsvegen ligger inntil planområdet i vest og sør, men har relativt lite trafikk. Nordbohus Prosjekt AS har utarbeidet en skisse til situasjonsplan som viser området fullt utbygd med angivelse av rekkefølge på byggetrinn. I de forskjellige byggetrinnene vil støysituasjonen i området variere. Situasjonsplanen er vist i Figur 1-2. Det er full utbygging som er lagt til grunn i støyberegningene. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 2

3 Figur 1-2 Skisse til situasjonsplan ved full utbygging (Kilde: Nordbohus Prosjekt AS) 2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: og natt: L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 3

4 Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling vei og bane er gitt i henholdsvis Tabell 1 og 2. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. En vurdering av beregningsresultatene i forhold til gjeldende regelverk er gjort i kapittelet 4, med beregningsresultater og støykoter vist i vedlegg. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk 65 L DEN 85 L 5AF Tabell 2: Kriterier for soneinndeling for støy fra skinnegående trafikk. Merk at på grunn av annen lydkarakter er grenseverdien for ekvivalentnivå fra bane 3 db høyere enn for veitrafikk. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone bane 58 L DEN 75 L 5AF Rød sone bane 68 L DEN 90 L 5AF Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i gul sone i Tabell 1 og 2. Det finnes ofte konkrete og spesifiserte krav i kommunedelplanens arealdel, eller kommuneplanens bestemmelser. Her står det i enkelte tilfeller krav til størrelser og utforming Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 4

5 av private uteplasser, f.eks. hvor stor del som skal ligge i hvit støysone, dvs. i tillegg til de generelle anbefalingene gitt i veilederen til T , Ta Krav til andel sove- og oppholdsrom per boenhet som må ha fasade mot stille side er også vanlig å spesifisere i kommunedelplanens arealdel. Eksempel på praksis ved sentrumsnære områder/kollektivknutepunkter kan være at minste krav for å få bygge i gul støysone er at 50% av oppholdsrom og soverom pr boenhet har fasade mot stille side. Endelig avgjørelse om andel oppholds- og soverom mot stille side må kommunen avgjøre. I tillegg skal hver boenhet ha tilgang til minst 25 m 2 stille uteoppholdsareal. I følge T-1442/2012 sin bokstav skal sove- og oppholdsrom ha stille side utenfor vindu, dvs. minst et vindu i stuer og soverom skal vende mot stille side hvor støynivået L den < 55 db. I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse i slike områder, kan kommunen vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivået enn angitt i T Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Tabell 3 nedenfor viser logaritmisk summering av ulike støykilder. Tabell 3: Logaritmisk summering av flere støykilder. Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og Bygningsloven og NS 8175 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper». Kravene er gjengitt i tabell 4 nedenfor. Tabell 4: Utdrag av NS 8175, tabell 5. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt og ekvivalent lydtrykknivå, L p, AFmax og L p,aeqt, fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 5

6 I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L p,afmax (db) Natt, kl FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av støymodulen i programmet NovaPoint Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av veitrafikkstøy og togtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Dette må tas hensyn til i en detaljert beregning av innendørs støynivå. Det er gjort separate beregninger for jernbanestøy og vegtrafikkstøy da beregningsmetodene og grenseverdiene for gul og rød sone er forskjellige. Støysoner lages derfor ikke for begge støykilder i samme støysonekart. Det er i tillegg gjort beregning for både veg og bane samlet. Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 2 x 2 meter mellom beregningspunktene. 3,5 3,0 ] A 2,5 B [d g 2,0 in n k ø å 1,5 iv n y tø S 1,0 0,5 0, % trafikkøkning Figur 3-1Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 6

7 Figur 3-1 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen av togmeter eller antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået. Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert togtrafikk/ veitrafikk på 20 % gi en forskjell i støynivå (L DEN ) på < 0,8 db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 5 nedenfor for oversikt. Tabell 5: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt 3.2 Trafikktall Veg Underlagsdata for trafikk på Fv754 er hentet fra NVDB 1. Trafikktall er fremskrevet til år 2034 basert på prognoser fra Nasjonal transportplan (NTP) 2. Dette er i tråd med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en trafikkmengde fremskrevet minst år fram i tid. For den kommunale Åsvegen foreligger det ikke trafikktellinger, men grove anslag fra Levanger kommune 3. Det diskuteres også vegtiltak som vil redusere trafikken på Fv754, men tidsperspektivet er usikkert, og evt. trafikkreduksjon i prognoseperioden er ikke tatt hensyn til i beregningene. Det skal som nevnt i avsnitt 3.1 være store endringer i trafikkmengdene for at det skal gi hørbar effekt på støynivået. Trafikktall, fartsgrense og andel tungtrafikk som grunnlag for beregningene er samlet i Figur 3-2 nedenfor. 1 Nasjonal vegdatabank 2 Nasjonal transportplan 3 Roar Eriksen, Kommunalteknikk, Levanger kommune Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 7

8 Figur 3-2 Inngangsdata for beregning av vegtrafikkstøy Tabell 6 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442) og er representativ for veien. Tabell 6: Døgnfordeling av veitrafikk Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % Jernbane Underlagsdata for togtrafikk er basert på tall fra Trafikktall 2011 fra Jernbaneverket. Togtyper, hastigheter og årsmidlet antall togmeter i de forskjellige døgnperioder fremkommer som vist i Tabell 7. Togtypene BM 69, BM 72, BM 73 osv. har forskjellige støyspektre og dette er tatt hensyn til ved at de faktiske egenskapene for togtypene er lagt inn i beregningsmodellene med riktig lokomotivtype og lengder for togsettene. Tabell 7: Underlagsdata for togtrafikk. Trafikkdata er oppgitt som antall togmeter i døgnperiodene (dag/kveld/natt) i årsgjennomsnitt. Sesongvariasjoner kan forekomme. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 8

9 Det foreligger ikke oppdaterte støymålinger for støyemisjon for togtypene BM92 og DI4. For BM92 er det benyttet samme data som for BM93, og for DI4 er det benyttet data som for Sgods. Dette er gjort i samråd med Jernbaneverket 4 Prosjektområdet ligger rett overfor Skogn stasjon. Skiltet hastighet er derfor ikke helt relevant for den faktiske hastigheten. Hastigheten som benyttes i støyberegningene satt til 60 km/t for lokaltog og 105 km/t for fjerntog. Dette er også gjort i samråd med Jernbaneverket. For togtrafikken er det forutsatt samme trafikktall og fartsgrenser for fremtidig situasjon som for dagens situasjon. 4 RESULTATER OG ANBEFALINGER 4.1 Støysonekart Det er utarbeidet støysonekart for vegtrafikkstøy og jernbanestøy hver for seg i 4m høyde over terrenget, som tilsvarer 2. etasje i en bolig. Denne høyden er lite relevant for opphold på felles uteoppholdsarealer på bakkenivå. Det er derfor også laget støysonekart i høyde 1,5m over terreng, som er representativt for en lav 1. etasje og utendørs opphold. Gul sone ligger i intervallet 55dBA 65 dba for vegtrafikkstøy, og i intervallet 58 dba 68 dba for jernbanestøy. I tillegg til støysonekartene er det beregnet støy i enkeltpunkter på private uteplasser, utenfor fasader og på felles uteoppholdsareal. Støykartene er vist på vedlagte tegninger TX001 TX005. Støysonekartene TX002 TX005 viser at relativt store deler av det sentrale felles oppholdsarealet har lavere støynivåer for vegtrafikkstøy enn L den 55 dba både i høyde 1,5m og 4m over terreng, størst ved høyde 1,5m. Kilden for jernbanestøy ligger lenger unna og grenseverdiene er 3 db høyere enn for vegtrafikkstøy. Det sentrale felles oppholdsarealet har støynivåer under grenseverdien for jernbanestøy. 4.2 Støy på uteoppholdsarealer Generelt Miljødirektoratet, tidligere Klima og forurensingsdirektoratets (KLIF) 5 sannsynlige anbefalinger om minste uteoppholdsareal (MUA) i revidert veileder TA-2115 utenfor avvikssoner: Leilighetsbebyggelse minimum 30m 2 per boenhet. annen bebyggelse minimum 50m 2 pr boenhet. I dette arealet skal minimum 6m 2 være privat uteoppholdsplass. MUA er ikke det samme som stille utendørs oppholdsareal. 4 Trygve Aasen, Jernbaneverket, Bane Teknikk 5 KLIF, desember 2012 Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 9

10 Sannsynlige anbefalinger i sentrumsområder (Definert i kommuneplan) avvikssoner: MUA bør minst være 15m 2 pr boenhet fordelt på feles og privat uteareal. Minimum 6m 2 bør være privat uteareal pr boenhet. Takterrasser kan inngå i utearealet. Det er utført beregninger for enkeltpunkter på terrasser og utenfor støyutsatte fasader for å vise støynivået på private uteplasser og utenfor rom med støyfølsom bruk. Dette er vist på vedlagte tegning TX001. Det er vist verdier for vegtrafikkstøy, jernbanestøy og begge støykilder summert for både 1. og 2. etasje Byggetrinn 1 ved full utbygging av området For byggetrinn 1 overskrides grenseverdien for vegtrafikkstøy L den <55 dba i 2. etasje på terrassen for alle leilighetene. I første etasje overskrides den for de to endeleilighetene. For jernbanestøy ligger støynivået i alle beregnede punkter under grenseverdien, L den <58dBA. Sum støy fra begge kilder er lavere enn 58 dba Byggetrinn 2 ved full utbygging av området For byggetrinn 2 er støynivået lavere enn grenseverdien for både vegtrafikkstøy og jernbanestøy på terrassen i begge etasjer for alle leilighetene. Sum støy fra begge kilder er lavere enn 58 dba Byggetrinn 3 ved full utbygging Her er terrassene plassert mot øst, dvs. samme side som jernbanen og Fv754, og har et beregnet støynivå på dba for vegtrafikkstøy for begge etasjer. For jernbanestøy er verdiene ca. 64 dba, også det vesentlig høyere enn grenseverdien. Disse terrassene fyller ikke de kvalitetskrav som bør stilles til et privat oppholdsareal. Forholdene kan bedres noe ved å glasse inn terrassene, men vil ikke gi tilstrekkelig effekt til å bringe støynivåene under grenseverdiene. En terrasse som er innglasset vil heller ikke ha samme kvalitet som oppholdsareal som en som ikke er det. Leilighetene bør snus slik at terrassene snur mot vest, bort fra støykildene Byggetrinn 3 (4) ved full utbygging Terrassene snur her mot sør, og er delvis skjermet mot støy fra jernbanen og Fv754 av bygningskroppen. Vegtrafikkstøyen varierer mellom ca. 55 dba og 61 dba og jernbanestøyen varierer mellom ca. 58dBA og 60 dba. I begge tilfeller overskrides grenseverdiene, men marginalt for jernbanestøy. Sum støy fra begge kilder varierer mellom ca. 60 og 63 dba. 4.3 Innendørs støy Erfaringsmessig kan det forventes at for boenheter bygd etter TEK10 med 9 mm utvendig gips vil krav til støynivå innendørs i oppholds- og soverom som regel alltid være oppfylt hvis fasadenivå L DEN < 62 db. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 10

11 Støynivået ved fasade utenfor rom med støyfølsom bruk skal ikke overskride henholdsvis 55 dba og 58 dba. Se også kapittel 2 om praksis der grenseverdiene overskrides Byggetrinn 1 ved full utbygging Støynivået ved fasade mot øst er under grenseverdiene i begge etasjer for både vegtrafikkog jernbanestøy. Denne fasaden kan dermed karakteriseres som «stille side». Ved fasade mot vest er grenseverdiene marginalt overskredet Byggetrinn 2 ved full utbygging Her er støynivåene for vegtrafikkstøy markert marginalt overskredet ved fasade mot nord i 2. etasje for tre leiligheter. Jernbanestøyen er under grenseverdien. Ved fasade mot sør er det ingen overskridelser av grenseverdier, og denne fyller dermed kravene til «stille side» Byggetrinn 3 ved full utbygging Byggetrinn 3 har en «stille side» mot vest. Fasade mot øst har så høye støyverdier at fasaden må prosjekteres spesielt med tanke på støy for å unngå for høye støynivåer innendørs. Som tidligere nevnt bør terrassen legges til stille side. Det bør også rom med støyømfintlig bruk Byggetrinn 3 - (4) ved full utbygging Her er det bare kortveggen mot vest som kan karakteriseres som «stille side». Både vegtrafikkstøyen og jernbanestøyen er for høy for flere av leilighetene. Fasaden mot øst har så høye støynivåer at den bør prosjekteres spesielt med tanke på støy i forbindelse med byggesaken. Grenseverdiene på hhv. L den <55dBA og 58dBA ved fasade er satt bl.a med tanke på å kunne sove med åpent vindu. Dette kan vanskelig oppnås her, og i hht TEK 10 er det krav om balansert ventilasjon. 4.4 Sluttkommentar De beregnede støynivåene er basert på at trafikken på Fv754 vokser i tråd med prognosen i NTP fram til Dersom det gjennomføres vegtiltak som reduserer trafikken på fylkesvegen vil de beregnede verdiene være mer på den sikre siden. Byggetrinn 3 har ugunstig orientering av private uteplasser, og samtidig høye nivåer ved fasade som krever spesiell oppmerksomhet ved prosjektering av byggene. Uteplassen bør vendes vekk fra støykildene. Byggetrinn 3 (4) har delvis for høye støyverdier på private uteplasser, og støynivåer ved østfasaden som krever støytiltak på fasaden. Store deler av det sentrale leke- og oppholdsområdet mellom bygningene har støynivå under veiledende grenseverdier for vegtrafikk- og jernbanestøy hver for seg og mellom 55 og 58 dba samlet. Regelverket skal som nevnt ikke forstås slik at hele utearealet skal ha støynivåer under grenseverdiene. Det er 30 boenheter som inngår i prosjektet. De private uteplassene er ca 9m 2 pr leilighet. Ikke alle disse har tilfredsstillende støynivå. Dersom sannsylige anbefalinger for sentrumsområder som referert over legges til grunn, dvs. 15m 2 Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 11

12 pr. boenhet, inkludert privat oppholdsareal må støyforholdene ved utendørs opphold kunne karakteriseres som gode. I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Kommunen kan vurdere å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivået enn angitt i T Dette for å sikre at den samlede støybelastningen ikke overskrider anbefalt nivå. Prosjektet ligger i et sentrumsområde, uten at det er definert som det i kommuneplanen. I slike områder er det som regel er ønske om fortetting med flere boliger. Det ligger også og i tilknytning til et kollektivknutepunkt. Om det skal aksepters noe overskridelse blir derfor en avveining mellom motstridende hensyn som kommunen må gjøre i den videre behandlingen av prosjektet. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 12

13 VEDLEGG A: VANLIGE STØYUTTRYKK OG BETEGNELSER Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, ang Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig s ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støylrden dag-kveld-natt 12BA-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast LR5AF A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 1 ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag og natt: L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som ov % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referans Ekvivalent lydnivå LRekv,T LRA,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygn egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade d refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå Støy LRmaks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er sv for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjone som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (19 definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her anbefalt verdi. Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og ly forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulik ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av framhever frekvensområdet Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved hø kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekve en del i NS 8175, bygningsakustikk. ÅDT ÅDT (Årsdøgntrafikk) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som pas på en veistrekning i året dividert på årets dager. Antall tunge kjøretøy se andel i prosent. Notat: Skogn sentrum - Støyutredning Side 13