Skogens spøkelse i faresonen. Kaukasus: Naturvern for fred. Costa Rica: Engasjert naturvern. Kongekrabber: Dagens røde armé.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogens spøkelse i faresonen. Kaukasus: Naturvern for fred. Costa Rica: Engasjert naturvern. Kongekrabber: Dagens røde armé."

Transkript

1 UTGIS AV WWF-NORGE NR 3/ ÅRGANG Kaukasus: Naturvern for fred Costa Rica: Engasjert naturvern Kongekrabber: Dagens røde armé Naturen i fokus Skogens spøkelse i faresonen

2 Kongekrabber: Dagens røde armé side Kaukasus: Naturvern for fred side Nummerets truede art: Hubro side Costa Rica Rik på natur side Orker du å velge mellom el og elg? For litt siden var jeg nær ved å sette rekord, tror jeg. Elgkalven som lå på lur i veikanten ventet til jeg nesten var forbi, så skar den ut foran bilen så grusen sprutet og braste inn i skogen på den andre siden. Hadde det ikke vært for min klapperslangeraske bremsefot ville jeg, tror jeg altså, blitt den første til å kjøre på en elg med elbil. Hendelsen bekreftet bare det jeg visste fra før: Elg er farlig vanlig. For denne elgen, hvis den overlevde jakta - hvilket ikke er noen selvfølge for en kalv med sans for risikosport kan det være verd å merke seg at det er blitt flere elbiler. Det kan den ta som et tegn på at det til tross alt går framover med miljø- og klimaarbeidet her i landet. Men at det er så vanlig med elg, er derimot ikke et tegn på det samme. Direktoratet for Naturforvaltning la nylig fram «Naturindeks for Norge»som viser at mens tilstanden i havet på mange områder er i bedring, går det feil vei med naturmangfoldet hjemme hos elgene, både i skog og annen lavlandsnatur. Naturindeksen, et ektefødt barn av et initiativ WWF tok for fem år siden, oppsummerer utviklingen i de viktigste norske naturtypene. I naturmangfoldåret 2010 er det nemlig flere hjortedyr i Norge enn noen gang tidligere i historien. Elgbestanden er nær maks, rådyrbestanden på topp og hjortebestanden har eksplodert fra ingenting til å bli like stor som elgbestanden på bare fire tiår. Det skyldes dels måten vi driver skogen på og dels at vi, og særlig jegerne, er så hemningsløst begeistret for hjortevilt at alt annet har måttet vike. Dette sitter spikret i den norske ryggmargen. Dermer har vi en skog som myldrer av deilig elg, hjort og rådyr, men blir stadig fattigere på mye annet; alt fra rogn, osp med tilhørende insekt- og fuglefauna til rovdyr som vi ikke vil dele elgene, hjortene og rådyra våre med. Resultatet er altså at vi ikke har greid å stanse det norske artstapet slik Stortinget har lovet. Dagens tilstand i skogene viser vel egentlig at da Stortinget vedtok dette, var representantene mye mer radikale enn de ante selv. For det de egentlig vedtok var å tenke helt nytt. I betydningen at hvis vi skal bevare naturmangfold, må vi begynne å prioritere helheten foran fine enkeltarter. Det kan bety flere biller og flere elbiler men færre elger. Orker vi tanken? «Hadde det ikke vært for min klapperslangeraske bremsefot ville jeg, tror jeg altså, blitt den første til å kjøre på en elg med elbil» Madagaskar: Jakten på silkelemuren side Vinnerne av Nordic Nature fotokonkurranse side ISSN x Ansvarlig utgiver: WWF-Norge Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: Redaktør: Signe Prøis Layout: Fernando del Valle Annonser: Eivind Sørlie Tlf.: Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson Adm.sjef: Anette Holen Markedssjef: Eivind Sørlie Kommunikasjonssjef: Kathrine Kjelland Fagprogrammene: Fagsjef: Nina Jensen Internasjonal avdeling: Andrew Fitzgibbon Leder for klima- og energiprogrammet: Arild Skedsmo Rasmus Hansson - generalsekretær Medlemskap: Støttemedlem kr 395 per år Pandamedlem kr 200 per år Spørsmål om medlemskap og gaver: Trykk: EcoPrint, Latvia Papir: Cyclus Print 115 gr (FSC-godkjent) Forsidefoto: «Spøkelselemuren» Silky Silfaka på Madagaskar. Foto: Chris Malyszynski

3 Bidragsytere Norsk fi sk har verdens beste miljømerke MSC er en miljøsertifisering som bare gis til fiskerier som oppfyller de aller strengeste miljøkravene. En internasjonal rapport utarbeidet av Accenture Partnerships, på oppdrag fra WWF, viser at MSC kommer klart best ut i konkurranse med andre sertifiseringer som Naturland, Krav, Friend of the Sea, AIDCP, Mel-Japan og Southern Rocklobster. Norge har altså i stillhet blitt verdens største på MSC. Det har skjedd gjennom et tett samarbeid mellom fiskeriorganisasjoner, myndigheter og næringsliv, med Aker Seafoods og WWF i spissen. I praksis betyr dette at bl.a. norsk barentstorsk forvaltes og fiskes etter den høyeste miljøstandarden. MSC har fått kritikk i fagtidsskriftet Nature men rapporten viser altså at MSC er det beste sertifiseringssystemet og at verden vil bli mindre bærekraftig uten MSC. Rasmus Hansson ny leder for WWFs Forest And Carbon Initiative Generalsekretær i WWF Norge, Rasmus Hansson, er blitt bedt om å lede WWFs internasjonale og samlede satsing på arbeid med skog og klima, WWF Forest and Carbon Initiative. Målet med innsatsen er å få slutt på all netto avskoging innen Kina: WWFs pilotprosjekter blir virkelighet Siden 2007 har WWF arbeidet med pilotprosjekter for etablering av offentlige systemer for lavere CO 2 -utslipp i noen utvalgte kinesiske byer. Kina er det landet i verden med de aller høyeste klimautslippene. Nylig kom meldingen om at kinesiske myndigheter har valgt ut 8 byer og 5 provinser til å bli såkalte lavkarbonområder. Da vi introduserte begrepet lavkarbonby i Kina for to, tre år siden, var det ingen som visste hva det innebar. Da er det spesielt gøy at man selv fra øverste hold i Kina i dag tar det i bruk, sier Arild Skedsmo, leder for Klima- og energiprogrammet i WWF Norge. Samarbeid om samfunnsansvar WWF søker stadig nye samarbeidspartnere rundt viktige tema, og tidligere i høst ble seminaret «Statskontrollerte selskaper - flaggskip for fremtiden?» holdt sammen med Concerned Scientists Norway. Concerned Scientists er en samling forskere innen ulike fagfelt, som deler overbevisningen om tverrfaglighetens betydning for deres kollektive evne til å bidra til en bærekraftig utvikling. Staten skal være en krevende eier når det gjelder selskapenes samfunnsansvar, sa statssekretær i Næringsdepartementet Pål Julius Skogholt, som var invitert som en av innlederne til seminaret. Arrangementet ble avholdt i Oslo og samlet investorer, politikere, forskere, industrirepresentanter og organisasjonsfolk til diskusjon om den statlige eierskapspolitikken. Bakgrunnen for seminaret er at næringsminister Trond Giske har begynt arbeidet med en ny stortingsmelding om statlig eierskap. MARIA WAAG studerer biologi ved Universitetet i Oslo og har vært en stor ressurs for WWF på si, siden hun ble plukket ut til å delta på Voyage for the Future i 2008, via aktiv deltakelse ved diverse klimakonferanser, planlegging av Earth Hour, og diverse besøk til ulike WWF-prosjekter, for å nevne noe. I dag jobber Maria deltid for WWFs biomangfoldsavdeling mens hun gjør ferdig studiene sine. Maria har tidligere bidratt med spennende stoff til Verdens Natur og i dette nummeret har hun skrevet om Costa Ricas natturrikdom - og utfordringer med å bevare sitt unike mangfold. THOMAS HAUGERSVEEN er utdannet innen dokumentarfotografi og grafisk design fra Edith Cowan University i Perth, Australia. Han jobber i dag som frilansfotograf med base i Oslo, og i 2010 har han blitt premiert i Årets bilde, Norge og de internasjonale konkurransene PGB Awards og IPA Awards. Thomas har ved flere anledninger vært på reportasjeoppdrag for WWF, blant annet til Kina og til Kaukasus. I dette nummeret har vi gleden av å trykke hans bilder til historien om hvordan vern av de kaukasiske skogene bidrar til fred i det politisk konfliktfylte fjellområdet. d h bl l kk C U i i i P h it t i O l H h MALI HOLE SKOGEN er utdannet biolog med spesialisering innen marin økologi fra Universitet i Oslo. Hun har aktiv og bred erfaring fra ulike verv i interesseorganisasjoner som Elevorganisasjonen, Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner og Realistforeningen, blant andre. Mali jobber som havmiljørådgiver i WWF Norge og i dette nummeret av Verdens Natur har hun skrevet om hvordan kongekrabben kom med Den transibirske jernbanen fra østkysten i Russland og har spist seg nedover norskekysten mens myndighetene står og ser på. 3

4 WWF Aktuelt Ny Living Planet Report for 2010 WWF har jobbet i mange år med å utvikle forslag til indikatorer for bærekraftig utvikling. WWF-rapporten «Living Planet Report», tar blant annet for seg våre økologiske fotavtrykk, et mål på menneskenes press på fornybare naturressurser. Living Planet Report utgis annethvert år og beskriver den økologiske belastningen for gjennomsnittsborgeren i verdens land ved å beregne såkalte økologiske fotavtrykk. Det omfatter utslipp av klimagasser, forbruk av dyrket jord, ferskvann, skog, ressurser fra havet og utslipp av forurensing og avfall. Fotavtrykket sammenlignes så med jordens samlede biokapasitet altså naturens egen evne til å produsere ressurser slik som vann, mat, brensel og mulighet til å absorbere avfall og klimagasser. Og forholdet er dramatisk, kort fortalt bruker vi ressurser tilsvarende 1,5 jordkloder, og hvis vi fortsetter det samme trykket, vil vi trenge 2 planeter innen Den nye rapporten for 2010 ble lansert 13.oktober og du kan finne den på wwf.no. Fra nyhetsbildet: WWF vil ha ny klimalov Uten en ny klimalov blir regjeringens tiltaksliste Klimakur bare et slag i luften, sier WWFs generalsekretær Rasmus Hansson. I Norge har vi nå 20 års erfaring med lister over klimatiltak som ikke blir gjennomført. Klimakur er enda en slik liste. Hvis vi nå ikke begynner å gjennomføre reelle klimakutt i Norge, men nøyer oss med å fortsette å diskutere ønskelistene våre, vil den rødgrønne regjeringens klimapolitikk være mislykket, sier Rasmus Hansson til wwf.no. - Det vi trenger nå er et nytt styringsverktøy som sikrer at klimatiltakene blir gjennomført. I Norge er det tradisjon for at Stortinget vedtar lover for å sikre at vi når overordnede samfunnsmål. Tiden er inne for en egen klimalov. Britene har gjort det WWF ber norske politikere se til Storbritannia, som nylig har innført en egen klimalov. Der er det nå lovestet at politiske vedtak som får store klimakonsekvenser, må være i overensstemmelse med den vedtatte, nasjonale klimapolitikken. Den britiske klimaloven er blant annet brukt til å stanse utbyggingen av en ekstra rullebane på Heathrow. Utslippene ville blitt for store, og de britiske politikerne måtte finne andre løsninger på transportutfordringene. Et slikt verktøy mangler vi i Norge. Senest i sommer ble klimapolitikken fullstendig slaktet av riksrevisor Jørgen Kosmo. Klimakur viser oss en gang til at det ikke er noen mangel på mulige klimatiltak. Det som mangler er gjennomføringsevnen. Vi tror det eneste som kan gi tilstrekkelig politisk styring og handlingsrom er en egen klimalov, sier Rasmus Hansson. Ny rapport: Om å bevare skogen for klimaet, naturen og menneskene Den aller største andelen av naturmangfold på jorda finnes i de tropiske skogene. Samtidig er skogene hjem for urbefolkninger og grunnlaget for deres livsopphold. Mange av skogene, som økosystemer, bidrar også i en enda større sammenheng, for skogene regulerer klimaet og spiller en viktig rolle for karbon- og vannsykluser i naturen. Siden naturressursene er helt gratis, er den materielle verdien av nedhogget skog blitt større enn verdien av levende skog. Omtrent 13 millioner hektar skog har allerede blitt ødelagt i år. Og avskoging og forringelse av skog, står for prosent av alle menneskelige CO 2 -utslipp hvert år, forteller Frank Sperling, seniorrådgiver i WWF Norge. Etter hvert som virkningene av klimaforandringene stadig kommer mer til syne, haster det også desto mer med å begrense den globale oppvarmingen til et nivå som kan forvaltes av menneskene og av naturen selv i fremtiden. Derfor har etableringen av verktøyet for å redusere utslipp fra avskoging og forringelse av skog (Reducing Emissions from Deforestation and Degradation: REDD+) fått stor oppmerksomhet innad miljøene som arbeider med internasjonale klimaforhandlinger. - REDD+ har som mål å utvikle retningslinjer og strukturer for å stoppe og reversere skogtapet. Som et resultat vil karbonet, som lagres naturlig i trær, bli en slags bonus, sier Sperling. En velfungerende REDD-struktur har potensial til å få ned nivået av drivhusgasser, samtidig som den vil gi viktige miljø- og utviklingsmessige gevinster. Norske myndigheter har bidratt med betydelige ressurser til å fremme REDD+ og bevare regnskog. Fremdeles står man overfor flere praktiske utfordringer, som å sikre at gevinstene som resultat av å la være å kutte skogen kommer folk til gode lokalt, slik at lokalbefolkningene settes i stand til selv å forvalte sine egne naturressurser på en bærekraftig måte. Community Based Natural Resource Management (CBNRM) er et program som fokuserer på å styrke lokalsamfunn slik at disse tar kunnskapsbaserte avgjørelser rundt bruken av sine egne naturressurser. WWFs CBNRM-prosjekter har, særlig i det sørlige Afrika, hjulpet til med å verne om økosystemer og arter, samtidig som de ivaretar lokalbefolkningenes levebrød. Lærdom fra CBNRM kan tas videre til også å gjelde for lokal medbestemmelse innenfor rammene av REDD+, hvilket igjen kan sørge for at REDD+ virkelig gagner til både klimaet, naturen og menneskene. I oktober kom en ny rapport hvor du kan lese mer om WWFs arbeid med REDD+ og CBNRM: Sperling, F. and M. de Kock (2010). Protecting Forests for the Benefit of Climate, Nature and People: Integrating lessons from Community-based Natural Resource Management (CBNRM) into Reducing Emissions from Deforestation and Degradation (REDD+). WWF Norway Report. Oslo. 4

5 Her er WWFs nye styre som ble valgt på Landsmøtet Fra venstre: Ina Toften, Anne Carine Tanum, Maria Sviland, styreleder Ylva Lindberg, Anne-Beth Skrede, Sverre Johan Rostoft, Trine Lie Larsen og Cecilie Mauritzen. Nestleder Erik Steineger var ikke tilstede da bildet ble tatt. Landsmøtet 2010 Tirsdag 28. september ble det avholdt landsmøte i WWFs lokaler i Kristian Augusts gate. Landsmøtet besto først av en faglig del hvor deltakerne fikk en kort innføring i noen av WWF Norges fokusområder. Rådgiver og biolog Mali Hole Skogen var først ut, med en introduksjon til WWFs havprogram. Hun fortalte om det særlige fokuset på petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen, under mottoet: «Noen steder er naturen mer verdt enn olje». Ingeborg Wessel Finstad, også hun biolog og rådgiver i WWF, introduserte WWFs naturmangfoldprogram. Hun kunne fortelle om utfordringer knyttet til en natur i stadig endring, erfaringer fra Naturmangfoldåret 2010 og om hvordan WWF jobber for at arbeid mot artstap må ha like høy prioritet som arbeidet mot klimaendringene. Wessel Finstad kunne fortelle at en viktig seier å notere seg siden forrige landsmøte, er den nye Naturmangfoldloven som kom i 2009, etter press fra blant andre WWF. Arild Skedsmo, leder for klima- og energiprogrammet, fortalte om WWFs arbeid med å få ned klimagassutslippene både nasjonalt og internasjonalt. WWF jobber med å stanse avskoging internasjonalt og har prosjekter gående i blant annet Afrika og Kina. Nasjonalt fokuseres det på å få til en ny klimalov, eksempelvis slik den man har fått til i England. WWF-Norge har omfattende miljø- og utviklingsprosjekter i Asia, Øst-Europa, Sør-Amerika og Afrika; i alt 32 prosjekter i 18 land. Rådgiver Paolo Tibaldeschi er ansatt internasjonal avdeling og holdt et innlegg der han fortalte litt om hvorfor dette arbeidet blir stadig viktigere, og hvordan WWFs motto: «Saving nature with people» gjennomføres i praksis. Styret valgt Under den formelle delen av landsmøtet var Elin Enge møteleder. En av landsmøtets viktigste oppgaver er å vedta WWFs hovedstrategi for perioden Strategien beskriver WWF-Norges hovedmål for de neste to årene og hvordan vi skal arbeide for å nå disse målene. Etter at strategien var vedtatt, ble det nye styret ble valgt, med Ylva Lindberg som gjenvalgt styreleder. Tre nye styremedlemmer ble også valgt: Trine Lie Larsen, Sverre Johan Rostoft og Anne-Beth Skrede. En vedtatt vedtektsendring omgjorde styrets sammensetning fra syv medlemmer og tre varamedlemmer, til nå å bestå av ni faste medlemmer. Styret består, i tillegg til de overnevnte medlemmene, av: nestleder Erik Steineger, Anne Carine Tanum, Cecilie Mauritzen, Maria Sviland og de ansattes representant Ina Toften. Generalsekretær Rasmus Hansson takket Arild Moe for innsatsen etter seks år i styret. Christian Sibbern ble også behørig takket, etter mange år med forskjellige verv i WWF, nå sist som frittstående landsmøterepresentant siden Peter Johan Schei, direktør for Fridtjof Nansens Institutt, ble valgt til å etterfølge ham. De seks andre, frittstående representantene ble gjenvalgt for den nye perioden: Jostein Gaarder, Elin Enge, Dag O. Hessen, Bente Thomassen, Inger Johanne Holmeide og Pål Prestrud. DNT og SABIMA fikk følge av CARE som organisasjonsrepresentanter i WWFs landsmøte. I tillegg består landsmøtet av seks medlemsrepresentanter; Astrid Solhaug, Christian Brun Løkkeberg, Elin Lunde, Jan-Erik Timm, Marte Sendstad og Roy Erling Wraanes. Du kan lese mer om WWFs landsmøte på wwf.no/landsmote. 5

6 Kongekrabben: da I ly av mørketiden, nordlyset og det næringsrike subarktiske grunnehavet i nord, har det foregått en stille, rød invasjon. Virkningene av kongekrabbens innmarsj har for alvor begynt å vise seg. Tekst: Mali Hole Skogen 6

7 gens røde armé Murmansk er verdens største by nord for Polarsirkelen. Takket være golfstrømmen er Murmansk også den eneste byen i Russland med isfrie havner ut mot Barentshavet hele året, og har vært russernes strategiske utgangspunkt for handel og transport med Atlanterhavet siden byen ble grunnlagt i Murman er det gammelrussiske ordet for nordmann, og det er neppe tilfeldig siden Murmansk ligger bare 10 mil fra grensen til Norge. Grensen, som under Den kalde krigen markerte skillet mellom Warszawa-pakten og NATO, åpner i dag for utveksling av kulturliv, utdanning, miljøsamarbeid og handel mellom to, gode naboland. Men ikke alt som beveger seg over grensen er like synlig, kontrollert og til gjensidig utbytte. Russernes forsøk med å sette ut den røde kongekrabben (Paralithodes camchatica), kamsjatkakrabben eller russerkrabben, om du vil, begynte nettopp i Murmansk allerede på 1930-tallet. Etter år med mislykkede forsøk, etablerte den seg omsider i Barentshavet på 60-tallet. Derfra hadde bestanden en eksplosjonsartet vekst i perioden frem til I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar Den hadde da marsjert hele 150 km fra utslippstedet i Russland på bare få år - og invasjonen var i gang. I dag beveger krabbens utvikling seg stadig lenger sørover i et urovekkende tempo. Når kongekrabben har spredt seg vestover langs Finnmarkskysten, har den først etablert seg innerst i de store fjordene, for så å bli vanlig i de ytre delene. Men i tillegg til fjordene, har krabben spredd seg utover i havet. I dag har man kongekrabber også på Spitsbergen og i Lofoten. Krabber med toget Ideen med å skulle flytte krabben kom med gullrushet i krabbefisket russerne opplevde på østkysten. Der hadde krabben lenge vært en gullgruve for fiskerne langs kysten, men ikke for å brødfø eget marked, til det var den for dyr. Inntektene kom fra japanerne som var, og fremdeles er, verdens største importør av kongekrabbe. Kongekrabben er populær julemat i Japan. Biologen og professoren Yuri Orlov var ansatt i Den sentrale produksjons- og akklimatiseringsstasjonen i det sovjetiske fiskeridepartementet da han fikk oppgaven med å lede forsøkene på å transportere kongekrabben fra krabbens naturlige tilholdssted, langs Russlands østkyst, til Murmansk. De første forsøkene på å transportere krabben over det iskalde Sibir-platået, en naturlig barriere for krabbens utbredelse vestover, hadde som nevnt startet allerede på 30- tallet. Men det var først da Yuri Orlovs studier ble iverksatt, at krabben holdt seg i live under transporten. I artiklene Orlov publiserte etter suksessen med å spre krabben, kan vi lese hvordan de i 1961 rett og slett satt mer en 5000 krabber på Den transibirske jernbanen. Ved første overfart døde imidlertid alle sammen, unntatt 13. Etter denne fiaskoen valgte Orlov systematisk ut de sterkeste individene og transporterte dem i spesialbygde trykktanker. Trykket i tankene ble justert for å simulere trykket på havbunnen i krabbens naturlige habitat, på hele meters dyp. Mangelen på oksygen under overfarten hadde vært hovedårsaken til at krabben ikke klarte seg helt fra Vladivostok til Murmansk, så tankene fikk innebygde pumpesystemer for å tilføre sirkulasjon i vannet. På denne måten ble tusenvis av krabber flyttet, i live. Orlov foretok totalt 30 krabbeturer i perioden 1961 til Totalt ble hunnkrabber fulle av rogn, hannkrabber og krabbeyngel fraktet med toget og satt ut i Barentshavet. Ikke overraskende har Orlov mange ganger uttalt at han er stolt av dette, sitt livsverk. Han vet at mange russere og nordmenn i dag lever gode dager på inntekter fra krabbeindustrien. Selv har han angivelig bare spist krabben èn eneste gang, og det var på den russiske ambassaden i Oslo da han mottok en utnevnelse for sitt arbeid med krabbespredningsprosjektet. På plaketten han mottok, står det: «Very dear Professor Orlov, the Russian Committee of Fishing would like to thank you for your invaluable and devoted work concerning the transport and acclimatation of the Kamchatka crabs.» 7

8 FAKTA Kongekrabben er blant verdens største artropoder, den tilhører gruppen uekte krabber og er i nær slekt med den mer vanlige trollkrabben. De eldste individene er over 20 år gamle og krabben blir kjønnsmoden når den er rundt 7-9år og ryggskjoldet er større enn 110 mm. De største hunnene bærer rundt egg i nesten et år, før de legges. Larvene lever fritt i vannmassene i døgn før de bunnslår seg på grunt vann. Det første leveåret lever krabbene alene, men i det andre leveåret endrer de adferd og danner store grupper som vandrer ned på meters dyp hvor de kan forekomme i enorme ansamlinger. På grunn av god tilgang på mat, årlige skallskifter og uten naturlige fi ender i økosystemet, vokser krabbene seg store. Voksne krabber kan komme opp i kg og få et klospenn på hele halvannen meter. Høsten 2009 kartla Havforskningsinstituttet bestanden i Varanger-, Tana-, Lakse- og Porsangerfjorden. I tillegg ble områdene fra 26 o Ø til grensen mot Russland kartlagt. Bare i disse områdene ble det talt 3,7 millioner voksne krabber (med skallstørrelse på over 70 mm). Men dette tallet er svært usikkert, og det fryktes at den endelige bestanden er på mer enn 10 millioner voksne individer. Årets tall på bestandsstørrelsen blir lagt fram 15. november En sulten armé Observasjoner av kongekrabbens mageinnhold viser at den spiser det den kommer over der hvor det er tilgang på mat. Mageprøver viser at det er funnet byttedyr fra 177 forskjellige artsgrupper i magen på krabber, inkludert bunndyr, alger, fisk og andre skalldyr. I områdene hvor krabben er observert, er det dokumentert en betydelig nedgang i mengde dyr per kvadratmeter, i tillegg til en betydelig nedgang i antall arter. Organismer som lever på bløtbunn har ofte liten bevegelsesevne og klarer ikke flykte når krabbene passerer. Pigghuder, gravende børstemark og større muslinger synes å være sterkt redusert eller helt borte der krabben har vært. Noen steder ser bløtbunnen ut som en tom ørken etter å ha hatt besøk av krabbene og ofte lukter havbunnen som råtne egg, noe som kan tyde på oksygenmangel. Også fiskerne opplever problemer med den nye, røde armeen. For i tillegg til å ta for seg av fiskeegg og larver, gjør krabben betydelig skade på fiskeredskaper som garn og line, og påfører fiskeriene store økonomiske tap hvert år. Man har også store problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig i de tradisjonelle garnfiskeriene i nord, der fiskerne trekker opp garn som er tomme for fisk og fulle av krabber. Mange fiskere i Finnmark har måttet slutte med det tradisjonelle garnfisket, og nå sier mange at de frykter at spredningen av kongekrabben langs kysten skal få langt alvorligere konsekvenser enn et oljeutslipp: krabben er for eksempel også en potensiell vektor for spredning av flere parasitter og sykdomsframkallende mikroorganismer, bl.a. er d bærer av Johanssonia arctica (en igle) som igjen er bærer en Trypanosoma-art. Det er også påvist en dødelig blodparasitt på krabbene som kan overføres til torskeyngel. Dette kan på sikt få store konsekvenser for den norskarktiske torskebestanden, en livsviktig ressurs for den nordnorske landsdelen. Forvaltningsutfordringen Det råder ingen tvil om at miljøskadene etter kongekrabben er dramatiske for livet på havbunnen. Hvilke effekter dette vil ha oppover i næringsnettet og for økosystemene er fremdeles usikkert, noe som gjør krabben til en utfordring for forvaltningen. Spredning av arter i nye miljø trenger ikke nødvendigvis å ha noen betydning eller effekt på det nye miljøets flora og fauna. Men kjente spredningseksempler har vist store skadevirkninger for økosystemet, rokkeringer i næringsnett og trofiske nivåer, som igjen har medført store økonomiske tap for lokalsamfunn og industri. Innførte arter kan opptre invaderende og uberegnelig i nye miljøer, nettopp fordi deres adferd i det nye økosystemet er ukjent og derfor uberegnelig. God forvaltning av fremmede arter som sprer seg er derfor vanskelig, og ofte til og med umulig. Kongekrabben er nettopp en slik forvaltningsmessig utfordring ettersom den både er en introdusert art, en fremmed art og en kommersielt lønnsom art. Til tross for ødeleggelsene av havbunnen og den potensielle trusselen den utgjør for fiskeriene, gir krabbefisket gode penger for krabbefiskerne. Fjorårets krabbefiske hadde en førstehåndsomsetning på 126 mill. kr. Det er uten tvil et viktig fiskeri og derfor er det en målsettning for krabbefiskerne å opprettholde en beskatningsdyktig bestand for framtidig fiske. Tidligere ble bestanden av kongekrabbe i Barentshavet forvaltet gjennom forhandlinger i den norsk-russiske fiskerikommisjonen som forvalter fellesbestandene Norge har med Russland, og som i dag omfatter nordøst-arktisk torsk (skrei), nordøst-arktisk hyse og lodde. I 2007 ble imidlertid Norge og Russland enige om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive økonomiske soner. En ny forvaltningsplan for norsk sone ble innført i juni Planen innebærer en bærekraftig forvaltning av krabben i et avgrenset område i Øst-Finnmark. Her er fisket er regulert med både total- og fartøykvoter. Utenfor dette området er det et fritt fiske, med en hovedmålsetning om å holde krabbebestanden så liten som mulig. I regjeringens St.meld. nr. 40 ( ) Forvaltning av kongekrabbe, står det: «I størst mulig grad å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde.» Motstridende politiske signaler Til tross for regjeringens uttalte hensikt om å sikre en lav kongekrabbestand, viser praksis til det motsatte. WWF har i flere år arbeidet for at forvaltning av kongekrabben ikke skal skje på naturmangfoldets vegne, og har sendt mange innspill til de politiske prosessene. Allerede i 2002 sendte WWF en bekymringsmelding til den internasjonale biomangfoldkommisjonen CDB om Norges manglende vilje til å fiske ned kongekrabben. Da det i år ble anbefalt stopp i krabbefiske, er det i strid mot all fagkunnskap og WWF sendte derfor på nytt et brev til CDB i april i år med henvisning til hvordan den norske forvaltingen bryter med våre internasjonale forpliktelser. Norge er forpliktet etter Biomangfoldkonvensjonen, som Norge var pådriver for å få etablert, og konvensjonens tilslutningsparter møtes i Japan i oktober i år. Det er ytterst pinlig for Norge å ha dette i bagasjen, i strid med CBDs intensjon og forpliktelser, og dessuten stikk i strid med det nye lovverket Stortinget nettopp har vedtatt. Kongekrabben er en introdusert art som om mulig skal utryddes fordi den skader naturen. Den skal ikke forvaltes som en ressurs. 8

9 WWF mener: Kongekrabben hører ikke naturlig til langs kysten i Nord-Norge, den utgjør en trussel for det biologiske mangfoldet, fi skerier og fi skeriredskaper og den reduserer verdien av det kommersielle fi sket på andre bestander. Derfor skal fi sket på kongekrabben langs norskekysten være fritt. Det må avsettes ti millioner kroner til systematisk nedfi ske av kongekrabben for å redusere videre spredning. Kvotene i Øst-Finnmark må økes kraftig eller som absolutt minimum settes på samme nivå som Det må settes inn betydelige forskningsressurser på kartlegging og overvåkning av krabbens spredning for å få sikre bestandsestimater som grunnlag for videre forvaltning. Et estimat kun basert på tallet krabber med ryggskjold på 70mm er ikke tilstrekkelig for å få oversikt over bestanden. Turistfisket må unntas kvoteordningen, slik at kongekrabbeturisme kan utvikles sterkere som næring. Fisketurisme er blitt en viktig del av det norske reiselivsmarkedet, og har et betydelig vekstpotensial med store muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser langs kysten. Antallet turister som kommer til Norge i forbindelse med fi ske er anslått til mellom , og det er registrert nærmere reiselivsbedrifter og anlegg relatert til fi sketurisme og kystkultur. Økt fritids- og turistfi ske på kongekrabbe vil være bra både for turisme, økt sysselsetting i regionen og som spredningsreduserende tiltak. Det bør være fri fangst i hele Porsangerfjorden. Havforskningsinstituttet har påpekt at kongekrabben er godt etablert langt inn i fjorden, og denne delen av fjorden er også foreslått som marint verneområde i forbindelse med marin verneplan. Artene her må derfor vernes mot påvirkning fra kongekrabben. Krabbenes reiserute. «Ikke alt som beveger seg over grensen er like synlig, kontrollert og til gjensidig utbytte» 9

10 E/S ORCELLE REPRESENTS WWL S AMBITION FOR A ZERO EMISSIONS VESSEL Zero ambition From low emissions to no emissions Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. To find out more, visit our website at:

11 En del av din hverdag I over 50 år har nordmenn funnet Elopak s kartonger på frokostbordet. I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden over. Vi jobber i hele verdikjeden fra skog til gjenvinning for å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. Elopak s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. Mindre CO 2 utslipp for mer bærekraft og miljø

12 Kaukasus er herjet av krig og dype konflikter. Men miljøproblemene kjenner ingen grenser og WWFs miljøprosjekter i området er med på å bygge broer. Naturvern for fred i Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 12 Vi savner aserbajdsjanerne i nabolandsbyene. Vi hadde mye selskap i dem, forteller Tatjik Vagdasaryan, ordføreren i den lille landsbyen Nerkin Hand i Shikahoghh-reservatet i det sørlige Armenia. Naturreservatet grenser til enklaven Nagorno Karabakh. Det var kampen om denne enklaven som kastet Armenia og Aserbajdsjan ut i en blodig borgerkrig som varte fra 1988 til Krigen kostet over liv, og siden begge parter drev etnisk rensning, lever armenere fra Aserbajdsjan i dag som flyktninger i Armenia, og hele aserbajdsjanere fra Armenia er flyktninger i Aserbajdsjan. Også i Nerkin Hand var det falne. Det første angrepet kom om morgenen. Seks menn i landsbyen ble drept. De andre klarte å rømme til venner og bekjente. Vi mistet alt vi eide. Husene du ser her i dag er gjenoppbygget etter krigen, forteller Vagdasaryan. Etter åtte måneder hadde armensk milits og den armenske hæren tatt tilbake kontrollen over landsbyen og Nerkin Hands innbyggere kunne komme hjem. Det kunne derimot ikke de aserbajdsjanske innbyggerne i nabolandsbyene. Der står husene fortsatt tomme. Uvennskap Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan har aldri blitt riktig bra etter Karabakh-krigen. Det samme gjelder for flere nabostatsforhold i Kaukasus. Mellom Tyrkia og Armenia har grensen vært stengt i tjue år. Georgia har aldri akseptert utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia, og det førte til krig mellom Russland og Georgia i Andre steder skaper ulike religioner klare skiller, blant annet mellom kristne og muslimske landsbyer på grensene Georgia-Aserbajdsjan, Armenia- Iran, og Armenia-Tyrkia, og også inne i det russiske Kaukasus. Konfliktene medfører at de fleste politikkområdene i Kaukasus er tydelig merket av hvor statsgrensene går. Grenseløst naturvern De eneste som ikke bryr seg med konflikter og statsgrenser, er miljøproblemene. Derfor er også Kaukasuslandenes samarbeid om

13 Kaukasus For de armenske skogvokterne er kikkerten et viktig redskap. WWF i Kaukasus WWF har hatt et eget kontor i Georgia siden I 2002 ble området som var underlagt WWFs kontor i Tbilisi oppgradert til WWF Kaukasus og utvidet med fi lialer i Armenia og Aserbajdsjan. I 2003 tok WWF initiativ til et tverrfaglig og bilateralt samarbeid om en forvaltningsplan for å bevare det biologiske mangfoldet i Kaukasus. Det første møtet ble holdt i 2004 og forvaltningsplanen lå klar i Bak planen sto et råd bestående av samfunnsøkonomer, geografer, biologer, økologer, hydrologer og naturforvaltere. Sammen identifiserte de ni prioriterte soner og korridorer som er livsnødvendige for å bevare områdets unike naturmangfold 13

14 miljøvern et av få politiske områder som faktisk bringer dem sammen. Naturmangfoldrådet i Kaukasus er et eksempel på at forvaltning av økosystemer bidrar til at selv land i konflikt klarer å samarbeide, sier Demmelash Mengistu i WWF Norge, prosjektkoordinator for Kaukasus-programmene. Han forteller at naturmangfoldrådet ble drevet frem av miljøvernorganisasjoner og miljøverndepartementene i de ulike landene, og at det samler de beste forskerne fra Russland, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Tyrkia og Iran. Gjennom samarbeidet har forskerne definert hvilke naturområder som må vernes, uavhengig av hvor grensene går. De har identifisert kjerneområder og biologiske korridorer med det mål å produsere en statsovergripende forvaltningsplan for økosystemet Kaukasus. For Kaukasus, som huser seks stater, er rangert blant verdens 25 mest naturmangfoldige regioner. Her lever over 7000 arter, blant dem kongeørn, kaukasisk leopard, kaukasisk salamander, svartorrfugl, kongehøne og afghansk furu. Bygging av miljøbroer Leder i WWF Armenia, Karen Manvelyan, forteller at det grenseoverskridende samarbeidet er et av de aller viktigste arbeidsmålene for WWF lokalt. Det er veldig vanskelig å få til i en region som Kaukasus, men vi har klart å etablere prosjekter både på den georgiske og den iranske grensen. Vi samarbeider med georgierne om et felles parkområde mellom den armenske nasjonalparken Lake Arpi på vår side, og nasjonalparken Javakheti på georgisk side. Det vil bli den aller første grenseoverskridende nasjonalparken i Kaukasus, forteller han til Verdens Natur. Vi samarbeider også med våre iranske kollegaer om bevaring av den kaukasiske leoparden. Vi har dessverre ingen direkte samarbeid med Aserbajdsjan ennå, men politisk sett ville det være nyttig om en slags fredspark mellom Armenia og Aserbajdsjan også kunne opprettes. Det finnes allerede naturreservater på begge sider, så det er bare politisk vilje som skal til for å trekke ut soldatene og overlate til skogvokterne å kontrollere faunaen i området i stedet, sier Manvelyan. En god start Også i Georgia har WWF lignende ønsker. Våre prosjekter er med på å styrke regionalt samarbeid, blant annet ved at lokale politikere fra begge sider av grensen møtes for å bli enige om felles naturvernprosjekter, sier Tamaz Gamkrelidze, leder i WWF Georgia. På denne måten blir lokalbefolkningene kjent med hverandre og med sine felles problemer, og med felles måter å løse problemene på. Et miljøprosjekt med tverrstatlig samarbeid kan ikke alene avgjøre konflikten, men at partene i konflikter har møttes og fått til avtaler, er et viktig bidrag til å søke fredlige løsninger i fremtiden. Skogsoldaten Under krigen mot Aserbajdsjan, var Ruben Mkrtchyan militsleder. I dag er det kampen for å bevare skogen som er skogvokterens krig - for å bevare freden. Norge er vakkert. Jeg har sett klippene i Finnmark, forteller Ruben Mkrtchyan. Verdens Natur møter ham i hovedkvarteret til skogvoktervesenet i Shikahogh -reservatet, som ligger sør i Armenia, nær grensen til Iran. Som tidligere soldat i sovjettidens nordhavsfl åte, har han tilbrakt mye tid nordpå uten å måtte gå til krig. Men da den blodige Nagorno-Karabakh krigen brøt ut mellom Armenia og Aserbajdsjan i 1988, måtte han gripe til våpen. Han ledet en armensk motstandsgruppe og hadde kommandoen over vel 30 menn. Krigen kostet ham hans eldste sønn. I dag er det heldigvis fred i Armenia. Ruben har gått tilbake til sitt sivile virke som direktør for Shikahogh-reservatet. Støtte fra WWF Norge har ikke bare bidratt til å bygge kontoret der vi møtes. I løpet av de siste tre årene har de økte midlene gjort Rubens skogvokterstyrke i stand til å utøve en mer effektiv patruljering i skogen det armenske miljøverndepartementet har bedt den om å passe på. Alternative muligheter Skogens verste fi ender er tjuvhogst, tjuvbeite og tjuvjakt. Takket være nye jeeper, tilgang på bensin, nye GPS-er og økt bemanning kan skogvokterne nå dekke et langt større område enn noen gang tidligere. Samtidig er bøtene for ulovlig hogst og overbeite skrudd opp til tusen dollar, en umulig sum for de fl este armenere. Men skogvokterne og WWF setter ikke bare hardt mot hardt. Med forbedringene og økte budsjetter, har de kunnet ta i bruk nye metoder for å oppnå best mulig skogsvern. Mye av tjuvhogsten og -jakten blir utført av folk fra områdets mange landsbyer, og årsaken er oftest fattigdom og mangel på alternative inntektskilder. Derfor har WWF Armenia startet med etablering av birøkt, dyrking av frukttrær og enkel, tilpasset økoturisme i fl ere av disse landsbyene. Slik avlastes behovet for å sanke ved i skogen eller høste mat av dyrebestandene, og samtidig gir man lokalbefolkningen valgmuligheter. 14

15 FAKTA Økosystemet Kaukasus Kaukasus deles av Russland, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Tyrkia og Iran. Området strekker seg over kvadratkilometer. Kaukasus huser over 30 etniske folkeslag og ulike språk. Området har det høyeste nivået av endemisk natur for sitt klima: Mer enn 6500 karplanter, hvorav 25 % er endemiske. 153 ulike pattedyr, hvorav 20 % er endemiske. 400 ulike fugletyper, fi re av disse er endemiske. 77 ulike reptiler, hvorav 33 endemiske. 14 amfi bietyper, 4 av disse er endemiske. 200 ulike fi skearter, hvorav 30 % er endemisk. 50 kaukasiske arter står på Den inter nasjonale naturvernuniones liste over truede arter, blant disse kaukasisk leopard, besoargeit, kaukasisk giftslange og kaukasushøne. Forvaltning for fremtiden Rubens arbeid handler ikke bare om å kjempe skogens krig. Han ordner også med freden. Da reiser han rundt til landsbyene i området og snakker med lokalbefolkningene om verdien av naturvern og om sammenhengen mellom naturvernet og deres egen hverdag. Takket være statusen han har som gammel krigshelt, får han gehør i de lokale landsbyrådene. For det er et upopulært budskap han kommer med: ikke hogg tømmer, ikke la dyra beite i reservatet og ikke skyt villsvin, rådyr, bjørn eller leopard. Skogen er inntektskilden vår. I sovjettiden hadde alle en jobb, men nå er vi tvunget til å leve av det lille vi kan, sa ordfører Tatjik Vagdasaryan i landsbyen Nerkin Hand til Rubens reservat, første gangen han forklarte dem om de nye reglene i skogen. Forbudene har vært tunge for oss, sier Vagdasaryan til Verdens Natur. Men da Ruben kom for å fortelle at vi måtte slutte å hente tømmer i skogen og slutte å bruke den til beite, så lyttet vi allikevel, fordi vi respekterer ham. Han fortalte at hvis vi kutter skogen, forsvinner jordsmonnet. Og hvis vi beiter den opp, gror skogen aldri tilbake. I dag har Nerkin Hand halvert husdyrstokken sin, og sluttet å hente tømmer i skogen. I stedet driver de med dyrking av frukt, birøkt, salg av baby-trær og økoturisme. Fremdeles hender det at tjuvjegere forsøker seg og Ruben Mkrtcyan forteller at han personlig har måttet avvæpne opptil fl ere menn, også etter å ha blitt skutt skremmeskudd mot. Men som gammel soldat har han ammunisjonen i orden: «Man må være sterk for å beskytte skogen» Ordfører Tatjik Vagdasaryan i Nerkin Hand hører på Ruben Mkrtchyan når han forteller om hvor viktig det er å ta vare på skogen. 15

16 Over hele kloden er natur truet; av miljøgifter og skograsering, av overfiske, klimaendringer og mye annet. Mange steder er naturødeleggelsene en direkte årsak til sykdom, fattigdom og død. En testamentarisk gave til WWF hjelper oss med å ta vare på naturen som vi er så glade i. Foto: Arne Nevra Kontakt oss gjerne på: WWF-Norge Tlf: wwf.no Fremtiden trenger mindre fossil energi. Derfor utvikler vi saltkraft på Hurum. DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson De europeiske landene har nå satt seg høye mål om å redusere sin avhengighet av fossil energi. Det er gode nyheter for Norge, fordi vi er et av de landene i verden som har lengst erfaring med å produsere fornybar kraft. Statkraft har i over 100 år produsert ren vannkraft, og i dag er saltkraft en ny og spennende mulighet. Saltkraftverk utnytter trykkforskjellen mellom ferskvann og saltvann til å produsere strøm, og vi bygger nå verdens første prototype på Hurum i Buskerud. Prosjektet har allerede skapt stor interesse internasjonalt. Statkraft er i dag Europas største produsent av fornybar kraft, og siden verdens behov for ren energi bare blir større og større, ser vi ingen grunn til å stoppe der. Les mer om hvordan saltkraftverket virker på statkraft.no Det er mulig å se lyst på fremtiden.

17 Naturvernområdet Gorgany Gorgany naturvernområde ligger i de ukrainske Karpatene og er en del av et verneområdenettverk hvor WWF Norge og WWFs Danube/ Karpatene-program driver direkte prosjektarbeid med støtte fra Utenriksdepartementet. Verneområdet ble opprettet i 1996 og dekker 5344 hektar uberørt skog, med trær som kan være hele 53 meter høye og 160 cm i diameter. Gorgany huser 451 ulike karplanter, inkludert Ukrainas største bestand av sveitsisk pinjetre eller cembrafuru, en art som gror helt opp til alpetrelinjen. Gorgany har også mange virveldyr, inkludert 24 arter fra Ukrainas rødliste, blant dem endemiske arter som ildsalamanderen og karpatisk salamander. Dyrearter som bjørn, oter, svartstork, storfugl, slagugle, europeisk mink og mange andre arter lever også i naturvernområdet. Det tillates bare vitenskapelig «turisme» til området små grupper spesialister, studenter og skolebarn kan bevege seg på avgrensede naturstier. Forbudet mot masseturisme, sammen med områdets naturlig bratte og steinete omgivelser (steinete heter gorgany på ukrainsk derav naturvernområdets navn) er en av årsakene til området er blant de aller siste skogene i de ukrainske Karpatene som fremdeles regnes som uberørt. Likevel trues skogens mangfold av utvikling av infrastruktur i Ukraina. Det foreligger for eksempel planer om å utvide skianlegget Bukovel, som ligger på grensen til naturvernområdet, med mer enn 60 skiheiser, 400 km skiløyper og muligheten til å ta imot 15 millioner skiturister i året. En vei som skal forbinde skianleggets ulike deler, er planlagt tvers gjennom Gorgany. Veiplanene ble kraftig imøtegått av verneområdets vitenskapelige råd og som et resultat ble verneområdetsdirektør, Vasyl Kislyak, en uvanlig engasjert forsvarer av Gorgany og naturvern generelt, sparket fra sin stilling og saksøkt av ukrainske myndigheter. WWF betaler for Kislyaks forsvarsadvokat og håper han vinner saken slik at han kan få sin stilling tilbake. Zanete Andersone-Lilley Rådgiver i WWF Norge I hvert nummer av Verdens Natur presenterer vi et naturvernområde hvor WWF er aktiv samarbeidspartner. Hubro (Bubo bubo) Hubroen er Europas største ugle, med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter i vingespenn. Samtidig er den også en av de mest truede fugleartene våre; den er klassifi sert som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste over truede arter. Siden Norge huser en stor del av den skandinaviske hubrobestanden, har vi også et spesielt ansvar for bærekraftig forvaltning av arten. Samtidig er hubroen omfattet av fl ere internasjonale konvensjoner og den inngår i EUs fugledirektiv. Hubroen burde, med andre ord, være en høyt prioritert art både i Norge og internasjonalt. Hubroen ble fredet i Norge i Myndighetene har dessuten laget en egen handlingsplan som skal bidra til å sikre Art i fare arten. Men til tross for dette; hubrobestanden i Norge er i sterk tilbakegang. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter og manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker, er viktige årsaker til artens tilbakegang. Men det fi nnes lyspunkter! WWF klagde på reguleringsvedtaket av en foreslått trasé for riksvei 714 på Hitra som ville ligge nær en viktig hekkeplass for hubro. WWF sendte også en bekymringsmelding til Miljøverndepartementet om saken. Og i sommer sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim nei til den planlagte veien på Hitra. En viktig hekkeplass kan nå fortsatt produsere små hubrounger og bidra til at en sårbar bestand kan ta seg opp igjen. 17

18 Costa Rica: Da Christofer Columbus gikk i land i Puerto Límon i 1502, ble han møtt av gullpyntede indianere. Han døpte landet Costa Rica, Den rike kyst. Det Columbus ikke visste var at indianerne hadde fått gullet av naboene sine i sør. Tekst og foto: Maria Waag Costa Rica ble aldri den gullnasjonen koloniherrene hadde drømt om. Likevel er Costa Rica et land for sitt navn også i dag, men istedenfor å være ettertraktet for eventuelt gull, er landet blitt kjent for sin uvanlig rike natur. Costa Rica er nemlig det landet i verden som har størst tetthet av biologisk mangfold pr. km². Norge er mer enn syv ganger så stort som Costa Rica. Enda har det lille landet i Mellom-Amerika nesten 12 ganger større naturmangfold enn det Norge kan vise til. Selv om Costa Rica er mindre i areal enn Finnmark fylke, bidrar landet og landets over en halv million arter - med hele fire prosent av det totale naturmangfoldet som finnes på hele kloden. Naturlige fordeler Grunnen til denne biologiske rikdommen er Costa Ricas geografiske plassering og unike topologi. En vulkansk fjellkjede midt i det smale landet er et resultat av at to kontinentalplater kolliderer her, og det skaper store og fordelaktige høydeforskjeller i landskapet. Rett over Costa Rica møtes de to store passatvindene Nordøstpassaten og Sørvestpassaten og danner lavtrykksonen Det ekvatoriale stillebeltet. Dette beltet beveger seg opp og ned i forhold til Ekvator i løpet 18

19 FAKTA COSTA RICA Offisielt navn: República de Costa Rica Innbyggertall: (2010) Hovedstad: San José Offisielt/offisielle språk: Spansk Religion: Katolsk kristendom Nasjonaldag: 15. september Statsoverhode: Laura Chinchilla. rik på natur av året og skaper distinkte regntider og tørketider i de landene som berøres. Og fordi Costa Rica er utstyrt med kyst mot to verdenshav, Stillehavet og Det karibiske hav, som har hver sin lokale påvirkning på klimaet, har de kystnære områdene på østsiden og vestsiden av fjellkjederyggen igjen forskjellig natur. Stillehavssiden har karakteristisk tørketid fra desember til mai og regntid fra juni til november, mens den karibiske kysten har nedbør hele året. Til sammen bidrar alle disse naturlige forholdene til at Costa Rica har fabelaktig stor og variert natur og et enormt antall økosystemer komprimert på et lite område. Som et bindeledd mellom det nordlige og sørlige Amerika, former landet dessuten en passasje som arter er nødt til å passere dersom de vil bevege seg mellom nord og sør. Dette, kombinert med at landet har store områder med tropisk regnskog, bidrar til en unik variasjon av planter og dyrearter. Fragmentert land Etter en dyster avskogningsepoke fra , ble det opprettet et nasjonalparksystem i Costa Rica rundt Tidligere hadde staten subsidiert felling av trær for etablering av jordbruksområder, men dette ble det da slutt på. I dag er befolkningen på Costa Rica svært opptatt av å ta vare på naturskatter landet besitter, med hele 25 % av landet under en eller annen form for beskyttelse som nasjonalparker, natur- og viltreservater og biologiske forskningsreservater. Men Costa Ricas korte vernehistorie er likevel ikke helt rosenrød. Alle verneområdene ligger nemlig svært spredt og avgrenset, 19

20 «Det er ikke hensiktsmessig å lokke med gull uten grønne skoger.» FAKTA Korallrevene utgjør bare 0,2 % av verdenshavene, men allikevel fi nnes hele 25 % av alt biologisk mangfold i havet i disse økosystemene. Revbyggende koraller lever i et symbiotisk forhold med dinofl agellat-algen Zooxanthellae. Denne algen lever beskyttet inne i polyppene til korallene og driver fotosyntese Korallrev er sårbare økosystemer slik at de forsyner korallene med sukker. Korallene er helt avhengige av dette mutualistiske relasjonen med Zooxanthellae for å overleve og å reprodusere, men dessverre er forholdet også svært følsomt for endringer i miljøet. Derfor kan alle verdens korallrev være borte innen 100 år på grunn av menneskelig aktivitet. ofte med «hav» av jorder mellom. En slik fragmentering av skog er et enormt problem, spesielt for store territorielle dyr, som for eksempel jaguaren. Myndighetene jobber derfor i dag med å få etablert korridorer mellom skogsøyene. Folkelig engasjement Kanskje like særegent som Costa Ricas unike naturmangfold, er at folk flest er engasjerte i naturvern. Det skal ikke mye til før gatene i hovedstaden fylles av demonstranter. Kanskje det er fordi vi er latinere, smiler Sylvia Marin, leder for klimaprogrammet til WWF i Latin- Amerika og Karibia. Uansett bakgrunn; det er ingen tvil om at folket i Costa Rica forstår viktigheten av de unike naturområdene sine. Da det ble funnet gull i Corcovado, den mest naturmangfoldsintense nasjonalparken i landet, var protestene kolossale fra alle hold. Politikerne så Costa Ricas potensial som gullnasjon igjen, og ønsket å endre nasjonalparkstatusen til noe som juridisk kunne åpne for inngrep. De måtte imidlertid raskt skrinlegge inngrepsplanene da San José kokte over av demonstranter. Sylvia gisper litt når hun får høre om diskusjon rundt Lofoten og Vesterålen. At ingen nordmenn har tatt til gatene i protest mot slike mulige inngrep i naturperler. Det må være rart, men Costa Rica har vel et annet syn på det å demonstrere, det oppleves ikke som spesielt radikalt, derimot er det noe alle kan være med på. Og vi har vunnet utallige naturkamper på denne måten, så vi vet at det virker, sier hun. Mektige gruveselskaper har fremdeles ikke gitt opp planene om gullgruver i flere av landets beskyttede skoger, og bruker mye penger på å markedsføre og grønnvaske planene overfor lokalbefolkningen. Ikke ulikt oljeselskapene her hjemme, lokkes det med arbeidsplasser og utvikling. Men enn så lenge står lokalbefolkningen imot. Det er ikke hensiktsmessig å lokke med gull uten grønne skoger. Økoturismens janusansikt Costa Rica har, med sitt naturmangfold, hatt en stor fordel og blitt ledende i verden på økoturisme. Men økonomien er rammet også der, og nå har myndighetene snudd og blitt overbevist om at store, såkalte «all inclusive-hoteller» vil være en nødvendighet hvis Costa Rica skal beholde og også øke tilstrømmingen av turister. Derfor gis gigantiske hoteller tillatelse til å bygge i større grad nær naturperler, noe som for eksempel har ødelagt flere korallrev langs kysten. Sonia Gamboa, professor i marinbiologi ved universitetet i Costa Rica, forteller at de overvåker et enormt korallrev under en klippe hvor en av de store hotellkjedene sprengte en platting for å bygge et monsteranlegg. På grunn av byggsedimenter som rant ut i vannet under byggingen og dekket til korallene, ble korallene gradvis kvalt. Da hotellet sto ferdig, var hele korallrevet dødt. Tror du ikke heller at et levende korallrev ville vært en god til- 20

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Dialogmøte kongekrabbe

Dialogmøte kongekrabbe Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

KONGEKRABBEN. Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole.

KONGEKRABBEN. Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole. KONGEKRABBEN Ressurs eller fiende? Forskningsoppgave skrevet av to elever fra Vadsø videregående skole. Skrevet av Øyvind Erichsen og Hans Ivar Hortman. Holbergprisen 2011 Vadsø 1 Innholdsfortegnelse.

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer