Forslag til planprogram for konsekvensutredning

Transkript

1 Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien Hønefoss Telefon FRANZEFOSS GJENVINNING AS BOLGEN DEPONI KRISTIANSUND KOMMUNE Forslag til planprogram for konsekvensutredning

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Bakgrunn for og formålet med planarbeidet Tiltaket Prosess og medvirkning... 4 Formål med planprogram og utredningene Planprosess... 5 Medvirkning Området Dagens situasjon Alternativer alternativet Utbygging Rammer og premisser for planarbeidet Overordnede føringer Eksisterende planer Registreringer og utredninger Plan Konsekvenser for miljø og samfunn Naturmiljø Landskapsbilde Kulturmiljø og kulturminner Friluftsliv Veitrafikk Støy Støv Forurensning Naboforhold Landbruk Fiske Næringsliv / sysselsetting Samfunnssikkerhet Klima og energi Uttak og mellomlagring av myr og stein i anleggsfasen

3 1. Bakgrunn for og formålet med planarbeidet Franzefoss Gjenvinning (FGJ) skal etablere seg på Husøya for å behandle avfall fra oljeaktiviteten i Norskehavet. De har i dag en tillatelse fra Klima og Forurensingsdirektoratet (KLIF) for mottak og behandling av tonn mud, kaks og væskefraksjoner. I den forbindelse har de behov for å deponere tørrstoffet som fremkommer etter en termisk behandlingsprosess. Etter en relativt grundig forhåndsprosess med kommunen har en blitt enige om å fremme et planarbeid om deponi i Daumannsmyra. FGJ har avtale med eier av gnr 138/1, Mareno Bolgen om dette. Formålet med planarbeidet er å lage en arealplan som muliggjør etablering av et ordinært avfallsdeponi for tørrstoffet fra anlegget på Husøya. Temautredningene skal klarlegge om dette er forsvarlig, samt anvise tiltak mot mulige ulemper for naboer, natur og omgivelser. Dette gjelder både i anleggs- og driftsfasen. Tiltaket må vurderes om det kommer inn under Forskrift om konsekvensutredninger, nr. 885 av Det kan kategoriseres som et tiltak i vedlegg II, nr.12, Større deponier for masse på land og i sjø. Avgjørende for om det må konsekvensutredes er hjemlet i 4, pkt g): dvs om det «gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter,». Tiltaket vil ikke gi «vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt. Dette fordi det er svært få naboer til tiltaket og vegen dit. Det springende punktet er om det «kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter,». Deponerte masser inneholder stoffer som teoretisk kan tilføre jord og vann uønskede stoffer. Deponiet vil i hovedsak motta avfall fra prosessanlegget på Husøya. Avfallet vil avgi lite egenavrenning da det på forhånd er varmebehandlet og tørket. Uansett om tiltaket vil komme inn under forskriften eller ikke vil følgende viktige tema bli utredet på et nivå som en konsekvensutredning ville kreve: a. Forurensning b. Resipienter c. Hydrogeologi d. Biologi e. Støy og støv Etter tiltakshavers mening vil en også få utredet saken meget godt også som en reguleringssak med tilhørende særutredninger. Planprogram er derfor uansett her utarbeidet. For saken sin del er det derfor ikke avgjørende om den behandles etter reglene om konsekvensutredning eller ikke, men en kan spare en behandling om en behandler den som en reguleringssak. 3

4 2. Tiltaket. Avfallet som ankommer Husøya er primært borekaks og mud fra oljeboringen samt slop/oljeholdige væskefraksjoner. Borekaks og mud skal behandles termisk i maskiner der det blir tre fraksjoner; spillolje, vann og tørrstoff. Spilloljen brukes til egen produksjon eller selges til godkjente nedstrømsløsninger. Vannet renses kjemisk og biologisk i eget renseanlegg før det slippes til sjø. Tørrstoffet legges på deponi. Væskefraksjoner renses direkte i renseanlegget. FGJ har søkt KLIF om utvidelse av tillatelsen på Husøya. Det er søkt en utvidelse til tonn kaks/mud og tonn oljeholdig vann. Dette medfører en økning i tørrstoffmengden til deponiet. Analyser av tørrstoffet, viser at det tilfredsstiller kravene til ordinært deponi i Avfallsforskriften kap. 9. Dette gir god sikring for hva som deponeres, utlekking til grunnen (dobbelt bunntetting) samt rensing av sigevann. Videre gir det muligheter for å ta inn andre typer avfall som tilfredsstiller kravene til ordinært deponi. Totalt mengde tørrstoff til deponi pr. år, forutsatt et mottak av tonn vil være tonn. Med den omsøkte utvidelsen vil tørrstoffmengden kunne øke til tonn inklusive annen type avfall fra kommune etc. Tørrstoffet består hovedsakelig av moder jord (berggrunnen der det bores), barytt (BaSO 4 ), kalkstein (CaCO 3 ) samt en del sporstoffer. Det har en egenvekt på > 2. De fysiske inngrep er beskrevet under kapitlet Utbygging. 3. Prosess og medvirkning Formål med planprogram og utredningene. Planprogram lages for å gi føringer for påfølgende utredninger, både prosess og faglig innhold. Generelt skal det gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, og opplegg for medvirkning. Det skal redegjøres for hvilke alternativer som vil bli vurdert, og behovet for og nivå på utredningene. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn, og fastsettes av kommunen dersom saken skal behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Utredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige konsekvenser et tiltak kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø- og samfunnsforhold. Videre skal 4

5 utredningen ta for seg avbøtende tiltak for negative konsekvenser som framkommer. Det vil bli gjort en helhetsvurdering av tiltak og konsekvenser på grunnlag av de temavise vurderingene. Der konsekvensene er store og/eller viktige vil det bli laget egne fagrapporter. Der forholdene er oversiktlige, og /eller har mindre viktige konsekvenser, beskrives disse i egne avsnitt i hovedrapporten. Utredningene skal forholde seg til opplysninger som er såkalt «beslutningsrelevante», verken mer eller mindre. Utredningene vil vise prioriteringer av argumenter, der en hovedkonklusjon trekkes. Dette vil også komme frem i sammendraget. Planprosess Prosessen vil ha følgende Fremdrift dersom den skal behandles etter forskriften: 1. Utarbeiding av planprogram i dialog med kommunen. Vinter Varsel om oppstart av plan og KU. Høring av planprogram. Vinter/vår Gjennomgang av merknader, og revidering av planprogram. Vår Oversende program til kommunen for formell behandling. Forsommer Kommunen som ansvarlig myndighet fastsetter planprogram på grunnlag av forslaget og uttalelsene til dette. Forsommer Utarbeiding av KU på grunnlag av vedtatt planprogram. Forslag til reguleringsplan med KU sendes til kommunen for behandling. Sommer-høst Administrativ og politisk behandling i kommunen, og vedtak i planutvalget om offentlig ettersyn. Høst Høring og offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan med KU minimum 6 uker. Vinter

6 9. Korrigering av planforslag og behandling av innkomne merknader i planutvalget. Endelig politisk vedtak av reguleringsplan fattes av kommunestyret. Vinter Planprosessens framdrift avhenger av kommunal behandling, omfang av fagvurderinger, og merknader som kommer i høringsrundene. Tidspunkt i prosessoversikten er dermed å regne som veiledende. Medvirkning Planen vil bli utarbeidet i samråd med offentlige myndigheter. Planmaterialet vil bli sendt på høringer som ledd i den formelle planprosessen, og innspill fra høringene tas med i planarbeidet og utforming av det endelige planforslaget. Det vil også bli holdt et informasjonsmøte med naboer og andre interessenter før saken fremmes. Planprosessen vil være en åpen prosess hvor en vil svare på spørsmål fra berørte parter. Planforslaget vil så bli lagt ut på offentlig høring. Det er et mål å framstille planmaterialet og annen informasjon oversiktlig og forståelig. For de temavise vurderingene vil fagpersoner, og personer med kompetanse om lokale forhold, bli involvert. 4. Området. Området omfatter arealer til deponi med tilhørende atkomst og skjermingssoner. En veg som er avsatt i kommuneplanen fra Husøya til dette området, vil også inngå. Store deler av arealet er markert som deponi med rødt i gjeldende kommuneplan. 6

7 5. Dagens situasjon Området er i dag nærmest urørt landbruks-, natur- og friluftsområde, som ligger inntil Vadsteinsviksveien/Fv267. I nærområdet er det en bolig og to fritidsboliger. Det gjelder eiendommene gnr 138/195, 138/89 og 138/553. En høyspentledning går langs fylkesveien. Den vil det være byggegrenser til. Utsnitt av nettkart og ortofoto vises på de neste sider: 7

8 8

9 9

10 6. Alternativer 0-alternativet 0-alternativet er et generelt uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I de fleste tilfeller vil 0-alternativet være at forholdene forblir som de er. Men da driften av mottaket av avfall på Husøya medfører behov for et slikt deponi må dette finne en fysisk løsning et eller annet sted. For det utpekte området på Bolga vil 0-alternativet bety intet deponi, eller at det blir et kommunalt deponi slik kommuneplanen viser. Kommuneplanen viser uansett en vegføring gjennom området. Området vil derfor neppe forbli urørt selv om dette tiltaket ikke skulle bli realisert. For Franzefoss vil et alternativ til etableringen av eget deponi i Bolga/ Kristiansund være å frakte tørrstoffet til Fjell kommune på Sotra eller andre godkjente deponier i regionen. Det vil derfor i så fall ikke bli utredet her. Deponiet foreslås å bli lagt til et område som i kommuneplanen var tiltenkt kommunalt deponi. Kommunen vil derfor parallelt med denne saken utrede egen behov for deponi. Noe masser av slik karakter kan tenkes bli deponert på Bolga, men ikke utgjøre en vesentlig del. Utbygging. Tiltaket er delvis beskrevet foran. Det vil omfatte det viste området på kartene på forrige side med et utvidet varslingsområde som er vist på s. 15. Plan og inngrep. Det vil bli anlagt en atkomstveg fra FV267 Vadsteinsviksveien. Atkomstpunktet er ikke forhåndsbestemt, men en mulig løsning er å bruke samme punkt og trase som den kommunale vegen som er tenkt øst i uttaket. Ytterkantene av området vil bli avsatt til skjermingsområder. Kommuneplanens vei fra Husøya vil bli vist i planen, som et trinn nr.2 i planlagt arealbruk innen området. Området vil bli utsprengt der fyllinger skal foregå, dels for å ha kontrollerte forhold mht avrenning og overvannshåndtering, dels for å nyttiggjøre arealet til større volum og dermed forlenge levetiden. Dybden forutsettes å være ned til kote ca 32. Men nøyaktig hvor dypt en vil sprenge ut vil bli bestemt i løpet av planprosessen. 10

11 De to søkkene i terrenget nederst/lengst nord vurderes å bli fylt opp for å hindre innsyn fra sjøsiden. Det vurderes å bygge en mindre voll opp mot Vadsteinsviksveien, slik at innsyn fra forbipasserende hindres. Det planlegges benyttet myrmasser fra området til denne vollen. Tilpasses terreng, vegetasjon og høyden opp til høyspentlinja som går parallelt med veien. Deponiet vil til slutt bli så høyt som dagens terreng, men formasjoner som er tilpasset omkringliggende topografi forutsatt at det i etterbruksplanene ikke skal benyttes til andre formål. Massene dekkes over med avflådde dekkmasser slik at en i utgangspunktet fører området tilbake så naturlig som det lar seg gjøre. Det vil bli etablert anlegg for kontrollert avrenning og oppsamling av mulig forurenset vann/væsker. Overløp vurderes å bli ført ut til sjøen via en boreledning. Dette for ikke å gjøre unødige inngrep i strandsonen. Dette vil bli nærmere spesifisert under planprosessen. Planen vil innbefatte en driftsplan som vil redegjøre for atkomst, interne veger, masseuttak, masseforflytning, renseanlegg, eventuelle sikringstiltak og overvannshåndtering i området. Det vil bli skilt mellom første anleggsfase og den løpende driften av deponiet. Etterbruken av området vil bli vist som en del av reguleringsplanen. Det kan tenkes å bli næringsområde (hvis massene egner seg for det) eller landbruks-/naturområde. Avklares i løpet av planprosessen. En viktig del av planleggingen vil bli å justere uttaket i hht parallelle tilbakemeldinger fra de utførte konsekvensutredningene. Dette kan altså påvirke utformingen av tiltaket. På neste side er maksimale inngrep illustrert. Det skal bemerkes at dette kan bli noe endret. 11

12 Faser: 1. Første fase vil være en ren anleggsfase med etablering av atkomst og anleggsvei. Deponiet vil starte lengst nord i området på det fastsatte bunnivået. Her må det derfor sprenges ut et område for rensetiltak, overvannshåndtering og de første deponier. Dette forventes så ta ca 2 mnd. 2. Neste fase vil bli en mer blandet drifts- og anleggsfase, der en for uten mottak av masser vil utvide deponiområdene ved å sprenge og kjøre vekk utsprengt stein. Utsprengte masser kan bli i størrelsesorden m 3. Dette kan pågå i noen år, anslagsvis 3-5 år. 3. Deretter vil det bli en rein driftsfase hvor en kun deponerer og etter hvert kan tilbakeføre deler av området til en mer avsluttet tilstand. Dette antas, så langt en kan vurdere det i dag, å kunne vare i ca 40 år. 4. Når alt er fylt opp vil en avslutte deponiet helt. Franzefoss er forpliktet til å avsette midler for en etterdrift på 30-år for å følge opp deponiet mht sigevann, setninger og vedlikehold. 12

13 7. Rammer og premisser for planarbeidet Overordnede føringer. Alle utredninger skal ta utgangspunkt i de nasjonale føringer som er relevante og vise til hvordan dette er tatt hensyn til. Her skal spesielt nevnes: 1. Hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser ved vassdrag. Jfr St.meld. nr.26 og 1-8 i Plan- og bygningsloven. 2. Landskapshensyn generelt. Jfr Den europeiske landskapskonvensjonen av 1.mars Naturmangfoldlovens bestemmelser. 4. Støyretningslinjene T Forurensningsloven med tilhørende forskrifter. 6. EU s vanndirektiv. 7. Forskrift om konsekvensutredninger, nr. 885 av Fylkesplanen for Møre og Romsdal 9. Kommuneplanen. 10.Kommunale vannmiljømål. 11.Hovedplan for avløp og vannmiljø. Eksisterende planer I kommuneplanens arealdel er deler av området avsatt til (kommunalt) massedeponi. Selv om dette blir et litt annet type deponi så er dette tiltaket ikke å betrakte som et avvik fra kommuneplanen. Men deponitypen er en annen enn beskrevet i kommuneplanen. 13

14 Omkringliggende områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Området er ikke regulert. Registreringer og utredninger Hentet ned fra ra nettportalen Arealis, som presenterer arealtema fra en rekke forvaltningsorganer og forskningsmiljø. Fra disse databasene har vi funnet følgende opplysninger: 1. Området består av sparsommelige løsmasser; fra bart fjell til tynt dekke. 2. Løsmassene består av humus/torv. 3. Vegetasjonen er skog/snaumark, med variert bonitet. Størst andel uproduktiv. 4. Landskapstypen er det kategorisert under kystbygder Nordmøre. Altså ingen verneverdige forekomster av noen slag som er registrert der. 14

15 Plan. Det foreslås at plantypen blir detaljert reguleringsplan. Planen vil bli supplert med tilhørende konsekvensutredning samt driftsplan for deponiet. Jfr veileder fra Direktoratet for mineralforvaltning om slike planer. Plangrensen er som vist her. I tillegg til deponiet er fremtidig veg fra Husøya tatt med etter krav fra kommunen, samt eiendommen gnr 138/553 som er nærmeste nabohytte. Den tas med da eierne har uttrykt ønske om å selge til tiltakshaver. Eiendommen kan benyttes som administrasjonsbygg og/eller mellomlagring av masser i driftsfasen. 15

16 8. Konsekvenser for miljø og samfunn Her er mulige tema diskutert mht utredningsbehov og omfang. For alle tema skal det legges vekt på å belyse effekter av planlagt virksomhet og avbøtende tiltak skal beskrives der dette er nødvendig. For hvert deltema som utredes skal influensområdet for mulige virkninger beskrives. 16

17 Naturmiljø Planområdet ligger i et naturområde hvor det ikke er kjente verneverdige forekomster, men det forventes at det blir krevd en nøyere gjennomgang av faglig kompetente. Gjennomførte viltregistreringer vil være et grunnlag i planarbeidet. Tiltakshaver har allerede bestilt resipientundersøkelse av sjøområdene nedenfor. Forslag til utredning: Egne fagrapporter for landområde og sjøområdene nedenfor. Metode: Naturtyper kartlegges, og konsekvensutredningen skal legge vekt på å belyse effekter av planlagt virksomhet på naturverdiene. Konsekvenser for biologisk mangfold og sjøen som resipient. Arbeidet vil bestå av feltarbeid og innhenting av eksisterende informasjon. Landskapsbilde Tiltaket vil medføre utsprenging av eksisterende terrengnivå og deretter oppfylling. Dette innebærer vesentlige terrenginngrep, som vil kunne få betydning for både nærmiljø og virkning på lengre avstand. Gjelder både i driftsfase og etter avsluttet virksomhet. Det vil bli lagt vekt på at tiltaket ikke skal skape unødige sår i terrenget, og at det blir utført fortløpende reparasjoner der terrenget blir ferdig oppfylt i hht driftsplan. Tilbakeføring av området til naturområde kan bli aktuelt. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Faglig vurdering på bakgrunn av stedets topografi og planlagte tiltak. Tiltak visualiseres mht driftsfase for innsyn fra nærmiljø og på lang avstand. Behov for skjermingstiltak under drift. Landskapsform og vegetasjon etter avsluttet drift. Kulturmiljø og kulturminner Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet. Regner med behov for registrering av automatisk fredete kulturminner. Dette vil bli bestilt og resultatene bli lagt til grunn i reguleringsplanen. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Forslag til utredning ved eventuelle funn: Egen fagrapport utarbeidet av fylkeskommunen. Metode: Vernemyndighetenes vurderinger på bakgrunn av registreringer og eventuelle funn. 17

18 Friluftsliv Det er noen, men relativt få boliger og fritidsboliger i nærheten av området. De har for øvrig store områder rundt som er godt egnet til friluftsliv. Forholdene er oversiktlige og tilsier ikke inngående studier med egen rapport. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Allmenn vurdering på grunnlag av dagens situasjon og forventede konsekvenser av planlagte tiltak. Veitrafikk Adkomsten til området er fra FV267 Vadsteinsviksveien. Årsdøgntrafikk (ÅDT) oppgitt i vegdatabanken for 2011 er 225 biler. 10% lange/tunge kjøretøy. Skiltet hastighet 80 km/t. Disse opplysningene vil bli kontrollert, da tellingene som legges til grunn kan være noen år gamle. Trafikkmengdene kan variere til dels mye gjennom uka og året, da det er en del helge- og sommertrafikk vil Vadsteinsvika. I løpet av virkedagene er det ikke store variasjoner. Det er ikke registrert alvorlige ulykker på denne fylkesveien i tidsrommet Tiltaket vil kun skape ca 3-5 turer T/R med lastebiler i døgnet når driften er etablert, innenfor åpningstiden som maksimalt vil bli mellom kl I anleggsfasen vil trafikken avvike fra dette. Massene kan bli kjørt ut i korte tidsrom, i en eller flere etapper. Trafikken i slike perioder vil bli vanskelig å anslå, da det avhenger av mottaker og hvor mottakssted(er). Trafikksikkerhet vurderes spesielt med hensyn til fremkommelighet for store kjøretøy i kombinasjon med myke trafikanter, lokaltrafikk og andre store kjøretøy. Krysset med Husøyveien vurderes. Krysset med Rv70er allerede oppgradert og inngår i egen reguleringsplan der det er tatt høyde for store og lange kjøretøy. Atkomst må etableres og denne må vurderes mht avstand til sikt og krav til kryssutforming. Forslag til utredning: Eget kapittel i samlet rapport. Metode: Beskrivelse av dagens trafikkforhold, herunder kollektivtrafikk, trafikksikkerhet og myke trafikanter. Atkomst detaljeres. Støy I startfasen vil det bli anleggsvirksomhet i form av avflåing av løsmasser samt sprenging og mulig knusing av masser. Dette vil medføre en del støy. Å sprenge seg ned i terrenget kan eventuelt skje i flere etapper. Selve driften vil være transport med lastebiler og utlegging av masser med f.eks hjullaster. Omfanget 18

19 av dette blir så over korte perioder og på dag-/kveldstid, slik at dette medfører ikke behov for støyutredninger av selve driften. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Beregninger med støysonekart og resultater. Redegjørelse for støynivå i anleggsfasen(e). Omtale av støynivå langs fylkesveien. Støv I anleggsfasen vil det bli avflådd løsmasser samt sprenging og mulig knusing av masser. Dette kan medføre en del støv. Å sprenge seg ned i terrenget kan eventuelt skje i flere etapper. Selve driften vil være transport med lastebiler og utlegging av masser med f.eks hjullaster. Ved tørt og vindfullt vær vil det kunne bli noe støvflukt. Håndtering av massene vil være mye mindre enn i f.eks massetak, så det vil være enkelt å kontrollere ved vanning. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Redegjørelse for støvproduksjon i anleggsfasen(e). Omtale av tiltak mot støvflukt i driftsfasen. Forurensning Avrenning fra deponiets masser vil bli ført til en form for renseanlegg. Overflateavrenning ved nedbør må ledes vekk og må vurderes mht mulig forurensning. Det må beskrives hvordan en skal hindre forurenset avrenning, og det må legges særlig vekt på at stedlige bekker og sjøen nedenfor kan bli påvirket som resipienter for dette. Hydrogeologien i området er det viktig å få utredet for å kunne vurdere fare for uønsket spredning av mulig forurensning ved utvasking/avrenning. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Faglig vurdering på grunnlag av dokumentasjon av dagens situasjon og forventede konsekvenser av planlagte tiltak. Naboforhold. I nærområdet er det noe spredt bebyggelse av boliger og fritidsboliger. Forholdet til disse mht trafikk, innsyn, nærområder, vannforsyningsanlegg m.v. vil bli gjennomgått. Disse eiendommene kan få endret atkomst dersom ny veg fra Husøya blir bygd. Dette vil bli omtalt og vist i reguleringsplanen. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Kort omtale. 19

20 Landbruk Området er lite produktiv skogmark. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Kort omtale. Fiske Det planlegges ikke omfattende tiltak i fjorden, men avrenning kan teoretisk kunne påvirke livet i sjøen nedenfor. Dette er mer et aspekt mot natur og forurensning, og ikke påvirkning av mulig fritids- eller profesjonelt fiske. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Kort allmenn omtale. Næringsliv / sysselsetting Selv om tiltaket i seg selv skaper relativt få arbeidsplasser, er det ledd i en industriell oppbygging av oljerelatert næringsliv i regionen. Dette vil bli belyst. Tiltaket vil ikke være i konkurranse med annet næringsliv i regionen. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Kort faglig vurdering. Samfunnssikkerhet Tenkte risiko er uhell i anleggsfasen, ved drift, transport til/fra, trafikksikkerhet og utilsiktet forurensning. Det blir for gjennomgang av sjekklister for vurdering av risiko og sårbarhet (ROS), og hvert punkt vurderes. Behov for sikring ved inngjerding. Forslag til utredning: Enkel ROS-analyse. Egne kapitler for tema som betyr risiko og vurdering av sårbarhet i aktuelle situasjoner. Metode: Faglig vurdering på grunnlag av dagens situasjon og forventede konsekvenser av planlagte tiltak. Klima og energi. Tiltaket vil ikke ha de store innvirkninger på klima og energi, men etablering av deponiet i denne regionen vil være bedre enn at det transporteres langt vekk, for eksempel til Bergensregionen. Forslag til utredning: Eget kapittel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Kort omtale. 20

21 Uttak og mellomlagring av myr og stein i anleggsfasen. Som nevnt vil løsmasser inkludert myr samt stein måtte fjernes for å skape et stort nok volum til deponi. Løsmassene vil en i størst mulig grad forsøke å mellomlagre innen tiltaksområdet, da de vil bli fylt tilbake når deponiet avsluttes. Men i og med at en ikke kjenner helt mektigheten av disse massene, kan det bli aktuelt å transportere deler av dem ut av området. Uttatt stein vil uansett i noen grad bli knust til pukk på stedet for deponiets eget behov (bunnpute) samt til interne veier. Men vesentlige deler av steinen vil bli transportert bort, eventuelt som pukk. Tiltakshaver vil tidlig prøve å finne anvendelse av steinmassene, med tanke på å fjerne mest mulig i en tidlig fase. Men et scenario kan være etappevis utsprenging og borttransport. Forslag til utredning: Eget kapitel i den samlede konsekvensutredningen. Metode: Faglig vurdering på grunnlag av nøyere anslag av mengder masser på stedet og deponiets ønskede levetid. Vurdere mulige mottakssteder for massene. Angi forventede konsekvenser for trafikken ut av Bolgaområdet i anleggsfasen. 21