Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 09:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget kl. 09:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: Oppmøte Børsa skole kl Orientering ved Børsa skole v/enhetsleder Sol Øiaas Orientering status Helse/mestringsboliger v/avdelingsingeniør Yoshi Tsujimoto Orientering arbeid med integrering og innvandrere v/rådgiver Erik Eide Tilbakemelding til utvalget etter befaring ved Tuva aktivitetssenter og Viggja oppvekstsenter v/rådgiver Hege Røttereng TIL BEHANDLING: 12/16: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /16: ETABLERING AV TRENINGSPARK 14/16: SØKNAD OM STØTTE TIL STØYBEREGNING LERDUEBANE 15/16: GODKJENNING AV HAMMERDALEN BARNEHAGE 16/16: REVISJON AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKAUN 17/16: DRIFTSTILSKUDD MUSIKKORGANISASJONER 18/16: KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE FOR Å UNDERVISE I FAG - KOMPETANSEKARTLEGGING SKAUN KOMMUNE /16: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR MARS 2016 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf

2 Børsa, Espen Tørset leder

3 SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sakliste 12/16: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /16: ETABLERING AV TRENINGSPARK 14/16: SØKNAD OM STØTTE TIL STØYBEREGNING LERDUEBANE 15/16: GODKJENNING AV HAMMERDALEN BARNEHAGE 16/16: REVISJON AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKAUN 17/16: DRIFTSTILSKUDD MUSIKKORGANISASJONER 18/16: KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE FOR Å UNDERVISE I FAG - KOMPETANSEKARTLEGGING SKAUN KOMMUNE /16: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR MARS 2016

4 Sak 12/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 12/16 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 16/1136 Saksbehandler: Ida Gaustad Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

5 Sak 13/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 13/16 Arkivkode: D11 Arkivsaksnr: 15/2226 Saksbehandler: Rune Johnsen Saksnummer Utvalg Møtedato 13/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: ETABLERING AV TRENINGSPARK RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det etableres en utendørs treningspark i tilknytning til idrettsanleggene i Buvika 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Buvik IL om bygging av anlegget 3. Etablering av Børsa innarbeides i prosjekt for utvidelse av Skaun ungdomsskole SAKSDOKUMENTER: K-sak 30/15 Ikke utsendt K-sak 65/15 Ikke utsendt Notat HOKU Ikke utsendt Skisse lokalisering Buvika Vedlegg 1 Høringsuttalelse Skaun Idrettsråd Vedlegg 2 SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunestyre vedtok i møte , sak 30/15 - Økonomirapport 1. tertial 2015 følgende: Det avsettes kr ,- til etablering/bygging av treningspark i Skaun kommune. HOKU følger opp denne saken videre. Budsjettmessige konsekvenser av forslaget: kr ,- dekkes opp ved bruk av driftsfondet. Anlegget er i K-sak 65/15 innrullert i sektorplan kulturs handlingsprogram for idrett og friluftsliv som nytt anlegg i planen for Treningspark/treningsparker vil derfor være berettiget spillemidler på inntil kr tilsvarende faktiske kostnader for realisering av anlegget/anleggene. Dette er en viktig årsak til at anlegget søkes realisert i 2016 og ikke 2015 som opprinnelig ønsket. Denne saken gir en vurdering av ulike lokaliseringsalternativ for en eller flere treningsparker. I tillegg omhandler saken hvordan treningsparken skal anskaffes. Skal Skaun kommune selv bygge anlegget, eller skal kommunen inngå et samarbeid med eks. et idrettslag som står for realisering treningsparken?

6 Sak PS 13/16 En treningspark er utendørs treningsapparater der alle kan trene gratis. Det vurderes å være et flott folkehelsetiltak for fysisk aktivitet/trening og som en sosial møteplass. Et av de mest kjente konseptene er den såkalte «Tufteparken» som består av 10 enkle stålkonstruksjoner der treningen skjer ved bruk av egen kroppsvekt. Dette er et anlegg uten bevegelige deler som er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Arealbehov for dette anlegget er 16 x 24 meter eks. sikkerhetssone. I vurdering av lokaliseringsalternativ er det brukt dette arealbehovet. Vurdering lokaliseringsalternativ Det er kommet innspill både fra Skaun ungdomsskole, fra Buvik IL Trim og fra Buvik pensjonistforening om etablering av treningspark i sine nærområder. Alt. 1 I Børsa ved Skaun ungdomsskole Her kan anlegget plasseres i området i tilknytning til Skaun ungdomsskole og Moan idrettspark. Dette gir nærhet for viktige brukergrupper ved skolen og idrettsanleggene. I tillegg gir det lokalisering tett på sentrum der mange mennesker ferdes, noe som vurderes å være positivt i et tettstedsutviklingsperspektiv. Det som taler mot en etablering nå er at det pågår et utredningsarbeid i forhold til videre utvikling av området og rehabilitering/bygging av ny ungdomsskole. En utendørs treningspark bør inngå en helhetlig plan for området før realisering. Alt. 2 I Buvika ved kunstgressbanene Her er det foreslått å plassere anlegget vest for den gamle kunstgressbanen. Her er det for deler av området planlagt en midlertidig parkering. Alt. kan en tenke seg plassering nær parkering på sørsiden ved den nye kunstgressbanen. Lokaliseringen i Buvika gir nærhet til anlegget for brukere av idrettsanleggene og for alle de som bor og ferdes i Buvik sentrum. I tillegg er denne lokalisering i nærhet til et viktig turområde langs Vigda som mange benytter seg av. For alt. Buvika er det kommet innspill fra Buvik IL Trim om at de vil samarbeide med Skaun kommune om realisering av en treningspark. Alt. 3 I Buvika i tilknytning til lokalene til Buvik pensjonistforening på Tangen Positivt med nærhet til viktig turområde langs Vigda. Konklusjon lokalisering Beskrevet lokalisering i Buvika og i Børsa i nærheten av Moan Idrettspark og ungdomsskolen er gode lokaliseringer. Ideelt sett bør en utendørs treningspark realiseres begge steder. Etablering i Buvika kan skje raskt. Aktuelt areal eid av Skaun kommune og regulert til offentlig/privat tjenesteyting. For alternativet Børsa bør en avvente til det er avklart hvordan det aktuelle området skal videreutvikles og en utendørs treningspark bør inngå i en helhetlig plan for uteområdet. Det er både positivt og spennende at Buvik Pensjonistforening ønsker treningspark realisert på Tangen i tilknytning til sine lokaler. Området vurderes imidlertid som mindre egnet for et fullverdig anlegg grunnet begrenset areal. En kan tenke seg at det settes opp mindre anlegg eller enkle apparater i regi av foreningen som det kan søkes Skaun kommune om tilskudd til. Vurdering anskaffelse av treningspark/treningsparker Med utgangspunkt i innvilget beløp på kr kan det bare garanteres realisering av ett anlegg. Eks. er veiledende pris for «Tuftepark» med 10 apparater og skilt med øvelser netto ca. kr I tillegg kommer kostnader til graving, fundamentering, dekke og prosjekteringskostnader. Eks. kostet «Tuftepark» etablert i Hasvik kommune i 2015 ca. kr eks. mva. Dette prosjektet var et samarbeid mellom kommunen og lokale idrettslag, der Side 4 av 21

7 Sak PS 13/16 kommunen bidro med prosjektledelse, byggesaksbehandling og tilskudd. For realisering av treningspark i Skaun kommune kan en tenke seg 2 alternativer. Alt. 1 er at Skaun kommune bygger og eier en utendørs treningspark. Det gjennomføres da som et offentlig byggeprosjekt og innarbeides i revidert investeringsbudsjett for 2016 ved behandling i kommunestyret før sommeren. Alt. 2 er at Skaun kommune inngår et samarbeid med idrettslag om etablering av treningspark der kommunen bidrar med prosjektledelse, byggesaksbehandling og tilskudd. For denne løsningen må det fattes et nytt vedtak om at det avsettes kr til treningspark for budsjettåret For begge alternativ må det innhentes idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før byggestart for å være berettiget spillemidler. Ved alt. 2 bør det også vurderes om Skaun kommune skal forskottere spillemidler, inntil 50% ved bygging av nærmiljøanlegg. For alt. 1 har Skaun kommune full momskompensasjon. Ved alt. 2 må idrettslaget søke om momskompensasjon gjennom rammstyrt ordning via Norges Idrettsforbund. Konklusjon anskaffelse av treningspark Det anbefales en løsning der treningspark realiseres i samarbeid med Buvik IL. Det legges til grunn at prosjektet da kan realiseres raskt. En fordel ved denne løsningen er at et idrettslag ikke er omfattet av lov om offentlige anskaffelser og velge konseptet «Tuftepark» uten å måtte innhente anbud fra flere leverandører. I tillegg har Skaun kommune god erfaring med samarbeid med frivillige lag og foreninger for realisering av folkehelsetiltak. ØKONOMISK VURDERING: Se ovenfor. Side 5 av 21

8 Sak 14/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 14/16 Arkivkode: K25 Arkivsaksnr: 15/2457 Saksbehandler: Rune Johnsen Saksnummer Utvalg Møtedato 14/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: SØKNAD OM STØTTE TIL STØYBEREGNING LERDUEBANE RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun Jeger- og Fiskeforening gis et tilskudd på kr til støyberegning av mulig lokalisering av ny lerduebane ved Ramsjøen. Kostnadene dekkes innfor Kultur, fritid og frivillighet sin budsjettramme. SAKSDOKUMENTER: Søknad fra Skaun Jeger- og fiskeforening Vedlegg 1 SAKSFRAMLEGG: Skaun Jeger- og Fiskeforening har gått i dialog med Skaun kommune angående framtiden for eksisterende lerduebane i Børsa. Siden 80-tallet har denne hatt tilhold på Granmoen, med en festeavtale med Skaun kommune som løper fram til Aktiviteten i på Granmoen har imidlertid over tid kommet i konflikt med boligutbygging og vekst i Børsa. Den mest framtidsrettede og beste løsning vil derfor være å relokalisere en lerduebane et annet sted enn i dag. På initiativ fra Skaun Jeger- og Fiskeforening ble det høsten 2014 startet en dialog med kommunen med sikte på å undersøke muligheten for etablering av ny lerduebane med annen lokalisering. Et aktuelt området for etablering av en ny lerduebane er i et område sør for parkeringen ved Ramsjøbu. En vil med en slik mulig løsning få samlet all skyteaktivitet i kommunen til ett område. Første steg i arbeidet med ny etablering av lerduebane vil være en støyberegning. Det vil også være et viktig element i arbeidet med en reguleringsplan for et nytt anlegg. En ny reguleringsplan bør omfatte sikring av all skyteaktivitet ved Ramsjøen. En ny lerduebane er spillemiddelberettiget forutsatt at det inngår i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Spillemiddelberettigede anleggsutbygginger vil også være kvalifisert til 15% kommunalt anleggsbidrag lik tilsvarende anleggsutbygginger. ØKONOMISK VURDERING: Et tilskudd fra Skaun kommune vil være et positivt bidrag til prosessen med etablering av nytt skyteanlegg. Det er ikke avsatt midler til slike formål i Kultur, fritid og frivillighet i budsjettet

9 Sak PS 14/16 for Det er imidlertid inndekning innenfor budsjettrammen ved en omdisponering av midler. Det anbefales derfor at søknaden innvilges. Side 7 av 21

10 Sak 15/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 15/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/1044 Saksbehandler: Anne Karin Bergem Saksnummer Utvalg Møtedato 15/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: GODKJENNING AV HAMMERDALEN BARNEHAGE RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Hammerdalen barnehage godkjennes etter barnehageloven. 2. Evt. pålegg om utbedringer ved godkjenning i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern må etterkommes. 3. Evt pålegg fra Brannvesenet etter tilsyn må etterkommes. SAKSDOKUMENTER: 1. Barnehageloven 2. Tiltak etter Plan- og bygningsloven 3. Forskrift om Miljørettet helsevern 4. Godkjenning av Brannvesenet 5. Godkjenning fra Arbeidstilsynet (Ingen saksdokumenter er utsendt) SAKSFRAMLEGG: Barnehager og familiebarnehager skal godkjennes etter Barnehageloven. I lovens kap. III «Godkjenning og oppgavefordeling» står det: 6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning. Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) Virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) Antall barn som er tilstede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, evt fem eller flere når barna er under 3 år. c) Virksomheten utføres mot godtgjøring. I følge Barnehagelovens 10 er det kommunen som gir godkjenning av barnehager og familiebarnehager. Kommunen skal foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Godkjenningen gis etter ei vurdering av:

11 Sak PS 15/16 Barnehagens fysiske rammer, lokaler og uteområder må være egnet for barnehagedrift Barnas innendørs leke- og oppholdsareal Bemanning Vedtekter Politiattester I tillegg til barnehagemyndigheten er det tre kommunale myndigheter som er særskilt aktuelle i forbindelse med godkjenning av barnehager. Disse er bygningsmyndigheten, helsemyndigheten og brannvesenet. I tillegg har arbeidstilsynet, som er en statlig myndighet ansvar i forhold til arbeidsmiljøloven. Før kommunen fatter vedtak om godkjenning i henhold til barnehageloven, skal vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lov være klarlagt. Det gjelder: Plan og bygningsloven Plan- og bygningsmyndigheten i kommunen skal godkjenne bygninger i henhold til Plan- og bygningsloven. Enhver barnehage, uavhengig av om det er nybygg eller endring av eksisterende bygg er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Etablering av nye barnehager eller utvidelser og endringer av eksisterende barnehager, er søknadspliktig etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kommunen skal gjennom godkjenning og tilsyn se til at barn og elevers helse, miljø og sikkerhet i barnehager og skoler blir ivaretatt. Det er Kommunestyrer som gir godkjenning etter denne forskriften. I Skaun er denne oppgaven delegert til en egen nedsatt gruppe. Brannloven Godkjenning fra brannvesenet er nødvendig. Arbeidsmiljøloven Bygninger som inneholder arbeidsplasser, skal godkjennes i henhold til arbeidsmiljøloven. Søknaden skal sendes Arbeidstilsynet. BARNEHAGENS FYSISKE RAMMER, LOKALER OG UTEOMRÅDE Ny 8 avd. barnehage i Buvika, Hammerdalen barnehage, sto ferdig i august avdelinger ble tatt i bruk fom Den 7. avdelingen ble åpnet og tatt i bruk fom Den 8. avdelingen blir tatt i bruk ved behov. Barnehagen er bygget som en avdelingsbarnehage med 4 avdelinger for barn over 3 år og 4 avdelinger for barn under 3 år. Alle avdelingene har direkte terrengkontakt, også storbarnsavdelingene og administrasjonsarealene. Barna slipper å gå via svalganger, balkonger og trapper for å komme til og fra utendørs leke- og oppholdsareal. Felles rom i barnehagen er organisert sammen rundt et midtre torg i bygget. Samlingsrom, kreative rom, sanserom, møterom/pedagogisk rom, felles lager, heis og trapp er alle samlet på TORGET. Barnehagen har store lyse lokaler og alle avdelingene er bygd etter samme prinsippet med grovgarderobe, fingarderobe, lekerom/grupperom, kjøkken og soverom. Storbarnsavdelingene vender mot de sørvestlige deler av tomta, mot de deler av terrenget som Side 9 av 21

12 Sak PS 15/16 også gir rom for de større barna med ballslette, skog, skråninger og amfi. Småbarnsavdelingene ligger vendt mot de sørøstlige deler av tomten, da småbarna er mest våkne og aktive på morgenen og formiddagen, og det er den flateste del av terrenget på tomta som er best egnet til ute oppholdsareal for de aller minste barna. Fysisk nærhet til adkomstareal og med liten terrengforskjell fra dette, gir det kortere adkomstvei fra port og til barnevognsparkering/vognbu, med tanke på enklest mulig levering og henting av småbarn. Det gir også driftsmessig fordeler ved at et mindre areal/kortere veistrekning må måkes/brøytes for adkomst med barnevogner vinterstid. Barnehagens hovedgrep i form og uttrykk er Gårdsbruket, med utgangspunkt i bygningskroppens fotavtrykk bygd på trønderlånas grunnform. Uteanlegget gjenspeiler oppbygging og ulike elementer fra hele gårdsbruket. Her finner vi gårdstunets inn- og uttun, driftstun, hage, bær- og frukthage, beite, åker, skog med tilhørende elementer knyttet opp mot disse områdene. Disse elementene omfattes og uttrykkes i barnehagens uteområde med aktiviteter knyttet opp mot dem. Et stort og spennende uteområde som gir rom for stor utfoldelse. BARNAS INNENDØRS LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Kommunens vedtektsfestede norm for leke- og oppholdsareal pr. barn er 4 m2 for barn over 3 år og 1/3 mer pr. barn under 3 år. Den enkelte avdeling med TORGET i tillegg er godt innenfor den vedtektsfestede normen, og gir plass til 24 barn over 3 år og 15 barn under 3 år. BEMANNING Barnehagen administreres av en enhetsleder/styrer og en styrerassistent, begge i 100 % stilling. Småbarnsavdelingen er bemannet med 5 årsverk, og storbarn med 4 årsverk. En pedagogisk leder på hver avdeling i tillegg til barnehagelærer og fagarbeidere. Kommunen følger forskrift for pedagogisk bemanning med en barnehagelærer pr. 18 storbarn og en pr. 9 småbarn. Det er antall barn totalt i barnehagen som avgjør antall barnehagelærere. VEDTEKTER Skaun kommune har felles vedtekter for alle barnehagene i Kommunen. Forslag til revisjon av vedtektene ligger som sak i HOKU , og blir gjeldende fra POLITIATTEST I henhold til barnehagelovens 19 og forskrift om politiattest blir det krevd attest av alle som ansettes fast eller midlertidig for å arbeide i barnehagen. Politiattesten skal være levert og vurdert før personer begynner å arbeide i en barnehage. Styrer har ansvar for at tilfredsstillende attest blir levert. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Det er søkt om oppføring av et åtte-avdelings barnehagebygg. Byggetillatelsen er gitt i medhold av plan og bygningsloven Vedtak datert MILJØRETTET HELSEVERN Kommunelegen gir etter delegert myndighet fra kommunestyret godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. En nedsatt gruppe i Skaun bestående av ledende helsesøster, en representant fra teknisk etat og vaktmesterleder, har fått myndighet til å godkjenne barnehager og skoler. Skjema er sendt Hammerdalen barnehage og returnert i utfylt stand, og vil bli vurdert av den nedsatte gruppen. BRANNLOVEN Side 10 av 21

13 Sak PS 15/16 Igangsettingstillatelsen for Hammerdalen barnehage, datert dokumenterer at Brannvesenet godtar brannprosjekteringen under forutsetninga av at den uavhengige brannkontrollen ikke har avdekket avvik. Det er framlagt kontrollerklæring med sluttrapport av kontroll brannsikkerhet, datert , som dokumentere at ingen avvik er funnet. Det skal i ettertid gjennomføres branntilsyn av barnehagen, men på grunn av sykmelding blir ikke dette utført før i august. ARBEIDSMILJØLOVEN Bygninger som inneholder arbeidsplasser skal i henhold til arbeidsmiljøloven godkjennes av arbeidstilsynet. Søknad sendt , og godkjent i vedtak Når tilbakemelding fra gruppen som godkjenner etter Forskrift om miljørettet helsevern er kommer, og tilsyn av brannvesenet er fortatt, vil alle krav til godkjenning etter barnehageloven være ivaretatt. ØKONOMISK VURDERING: Saken får ingen økonomiske konsekvenser. Side 11 av 21

14 Sak 16/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 16/16 Arkivkode: A10 &00 Arkivsaksnr: 16/614 Saksbehandler: Anne Karin Bergem Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: REVISJON AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKAUN RÅDMANNENS INNSTILLING: De foreslåtte endringene i vedtekter for kommunale barnehager vedtas slik de foreligger i saksdokument 1, med følgende endringer i pkt. 5.3 Opptakskriterier. Kulepunkt 2: Setningen: Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet, tas bort. SAKSDOKUMENTER: 1. Forslag til endringer i vedtekter for kommunale barnehager i Skaun kommune 2. Høringsuttalelse fra Hammerdalen barnehage (Ikke utsendt) 3. Høringsuttalelse fra Viggja barnehage (Ikke utsendt) 4. Høringsuttalelse fra Børsa barnehage (Ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: Det framlagte forslaget til endringer av barnehagevedtektene (Saksdokument 1) er utarbeidet på grunnlag av gjennomgang i fagnettverket for barnehagene i Skaun. Fagnettverket består av styrere og assisterende styrere i de kommunale barnehagene og styrer i Fredly private barnehage. Forslaget er sendt ut på høring til de kommunale barnehagenes samarbeidsutvalg. Det er kommet inn tre høringsuttalelser (saksdokument 2, 3 og 4). Det er ikke mottatt høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene for Oterhaugen barnehage, Ilhaugen barnehage, Jåren/Råbygda oppvekstsenter, barnehagen eller Venn oppvekstsenter, barnehagen. Forslag til reviderte vedtekter er tilpasset nytt lovverk og søknadsfrist til barnehageplass er foreslått endret fra 1. februar til 1. mars. Samarbeidsutvalget for Hammerdalen barnehage har følgende merknader til forslag til reviderte barnehagevedtekter: Merknad til pkt. 6.1 I siste avsnitt står det: Familier med barn som av ulike årsaker må ha mat eller drikke som fraviker det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv og søke barnehagen om reduserte kostpenger. De synes at det her må komme frem at de får reduksjon når de selv kjøper all eller deler av maten.

15 Sak PS 16/16 Kommentar: Fagnettverket ønsker en søknad som behandles av styrer og som gir informasjon om reduksjonen i kostpengene. Punktet opprettholdes. Merknad til pkt. 7.2 Syke barn skal ikke være i barnehagen. Her synes de at det kunne vært tatt med forslaget/anbefalingene om 24 t regelen og 48 t regelen ved feber og diare. Kommentar: Vedtektene kan ikke bli for detaljerte. Anbefalinger om når barna bør komme tilbake i barnehagen etter feber eller diare blir gitt gjennom annen informasjon og veiledning til foresatte. Fagnettverket er i dialog med Helsestasjonen. Samarbeidsutvalget for Viggja oppvekstsenter, barnehage har følgende merknader til forslaget til reviderte vedtekter: Merknad til pkt. 6.1 De foreslår ny ordlyd i siste avsnitt: Barnehagen kjøper inn alternativ mat til familier med barn som på grunn av allergi eller religion må ha dette tilbudet. Det kreves dokumentasjon på allergi. De som av andre årsaker ønsker å fravike det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv, og søker styrer i barnehagen om reduserte kostpenger. Kommentar: Fagnettverket ønsker ordlyden som den er foreslått, der familiene kjøper inn mat eller drikke selv og søker styrer om reduserte kostpenger ved all fravik fra det ordinære kosttilbudet. Merknader til pkt. 6.2 Siste setning: Ved ønske om endring av oppholdstid, søkes det på ordinært skjema. Ønsker å flytte denne setningen til pkt. 5.2 Søknad om plass. Kommentar: Reduksjon av oppholdstid har med oppsigelse av deler av plassen, så denne setningen kunne stått både i pkt. 6.2 og 5.2. Velger å la den stå i pkt. 6.2 Merknader til pkt. 6.7 Stiller en del spørsmål med dette punktet. Hva er rett til skyss. Kommentar: Det må særlig store grunner til for at barn kan få skyss til barnehagen. Opplæringslovens 7.6 gir en beskrivelse av vilkårene for «særlige hensyn» til de barna som har spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7. FAU i Børsa barnehage har følgende merknader til forslag til reviderte barnehagevedtekter: Merknad til pkt. 5.3 De ønsker at setningen i siste kulepunkt: Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet, tas ut. Kommentar: Fagnettverket er enig i at det er viktig for barn med nedsatt funksjonsevne at de får tilbud i den barnehagen foresatte ønsker. Mener kommunen at en annen barnehage er et bedre alternativ Side 13 av 21

16 Sak PS 16/16 kan det drøftes med foresatte. Punktet tas ut. Merknad til pkt. 6.2 Ønsker endret ordlyd i siste avsnitt: Familier med barn som av ulike årsaker må ha mat eller drikke som fraviker det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv og søke styrer i barnehagen om reduserte kostpenger. Hvis det foreligger legeerklæring bør barnehagen legge til rette/kjøp inn matvarer. Kommentar: Dette er den samme merknaden som fra samarbeidsutvalget for Viggja oppvekstsenter, barnehagen. Fagnettverket ønsket ingen endring på dette punktet. ØKONOMISK VURDERING: Saken får ingen økonomiske konsekvenser. Side 14 av 21

17 Sak 17/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 17/16 Arkivkode: 223 C30 Arkivsaksnr: 16/861 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 17/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: DRIFTSTILSKUDD MUSIKKORGANISASJONER RÅDMANNENS INNSTILLING: Det er kr ,- til fordeling til musikklagene i kommunen. Forslag til fordeling av driftstilskudd er som følger: Skaun storband kr ,- Skaun skolekorps kr ,- Buvik skolekorps kr ,- Viggja og Børsa skolekorps kr ,- Viggja musikkorps kr ,- Buvik musikkorps kr ,- Koret Våren Viggja kr ,- Viggja barnekor kr ,- Totalt til fordeling: kr ,- Midlene overføres lagene i løpet av kort tid. SAKSDOKUMENTER: 1) Søknad om kulturmidler fra Koret Våren Viggja - datert (Ikke utsendt) 2) Søknad om kulturmidler fra Skaun skolekorps - datert (Ikke utsendt) 3) Søknad om kulturmidler fra Viggja musikkorps - datert (Ikke utsendt) 4) Søknad om kulturmidler fra Skaun skolekorps - datert (Ikke utsendt) 5) Søknad om kulturmidler fra Buvik musikkorps datert (Ikke utsendt) 6) Søknad om kulturmidler fra Viggja og børsa skolekorps - datert (Ikke utsendt) 7) Søknad om kulturmidler fra Skaun storband, - datert (Ikke utsendt) 8) Søknad om kulturmidler Viggja barnekor datert (Ikke utsendt) 9) Søknad om kulturmidler Buvik skolekorps datert (Ikke utsendt) 10) Utlysning kulturmidler 2016 brev fra Kultur, fritid og frivillighet til lag og organisasjoner (Ikke utsendt) 11) Retningslinjer for tilskudd til allment kulturarbeid i Skaun kommune

18 Sak PS 17/16 12) Medlemstall, drift og merknader for året 2015, musikkorganisasjoner SAKSFRAMLEGG: Det er i 2016 kr ,- til fordeling til musikklagene i Skaun kommune. Kulturmidlene 2015 er utlyst på kommunens hjemmeside, via annonser og gjennom informasjon til kommunens kulturlag. Det er innkommet 9 søknader. Alle søknader er kvalifisert for støtte i henhold til kommunens egne retningslinjer. Ikke alle søkere har sendt med nødvendig dokumentasjon i henhold til retningslinjene. Rådmann velger å se manglende vedlegg som et resultat utfordringer med nytt elektronisk søknadssystem og har godkjent alle innkomne søknader. Vedlagt (vedlegg 11) følger en oversikt på antall medlemmer og driftsresultat for VURDERING: Ved innstilling på fordeling av driftstilskudd er tre områder vektlagt. Dels er det i innstillinga videreført en sterk prioritering av skolekorpsene og av Viggja barnekor. Skolekorpsene og barnekoret driver et viktig kulturtilbud og et nødvendig alternativ til andre kulturtilbud for barn og unge i kommunen. De er en naturlig møteplass for musikkinteresserte barn og unge og de gir en sårt tiltrengt arena for samspill. Korpsene er også bærere av en kulturtradisjon og er identitetsskapere i kommunen. Prioriteringa bygger også på tradisjoner og politiske føringer om at en stor andel av kulturmidlene skal prioriteres skolekorpsene. Videre er det i innstillinga til fordeling av midler valgt å følge opp føringer i Sektorplan kultur. Her blir det lagt vekt på det frivillige kulturlivet sin rolle som kulturformidler i egen kommunen. Kommunens voksenkor, voksenkorps og storband er svært sentrale som kulturaktører i Skaun kommune. I punkt i sektorplanen er dette emnet beskrevet med målet å Styrke fritidskulturlivets rolle og muligheter som kulturformidler. Et av tiltakene for å nå målet er Økt ramme for driftstilskudd. Ved innstilling på støtte til Viggja barnekor vs. Skolekorpsene er det lagt vekt på at de pr d.d. har lavere driftsutgifter enn de andre lagene. De har ikke lønnede dirigenter, noe som reduseres deres driftsutgifter vesentlig. Støtten til Viggja barnekor er lavere enn andre musikklag for barn og ungdom. Men sett i sammenheng med driftstilskudd til andre barne- og ungdomsorganisasjoner er støtten stor. Skolekorpsene er innstilt med et likt beløp i driftstilskuddet, med kr ,- til hver. Også voksenlagene er innstilt med et likt nivå på driftstilskuddet, med kr ,- i støtte til hvert lag. For både skolekorps og voksenlag er det vurdert at driftsnivå, medlemstall og planer for lagene ikke er mer varierende enn at en slik innstilling virker hensiktsmessig. ØKONOMISK VURDERING: Tildeling av driftstilskudd er i henhold til budsjett. Side 16 av 21

19 Sak 18/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 18/16 Arkivkode: Arkivsaksnr: 16/937 Saksbehandler: Hege Røttereng Saksnummer Utvalg Møtedato 18/16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE FOR Å UNDERVISE I FAG - KOMPETANSEKARTLEGGING SKAUN KOMMUNE 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Ut ifra de utfordringene kompetansekartlegging av lærere som er fast ansatt i grunnskolen i Skaun kommune viser, prioriteres det fra skoleeier deltakelse på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet på følgende studietilbud; Norsk/ lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Matematikk / regning som grunnleggende ferdighet Engelsk Skoleledelse Det utarbeides en kommunal plan, i samarbeid enhetene, som viser tiltak i forhold til å nå målsettingen om at kompetansekravene i forskrift til opplæringslovens kapittel 14 skal nås i løpet av en tiårsperiode. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Opplæringslovens 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag viser til forskrift som gir krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike årstrinn i ulike skoleslag. Forskrift til opplæringslovens kapittel 14. Krav om kompetanse ved tilsetjing og undervisning ble endret f.o.m For pedagoger som underviser på barnetrinnet fastslår 14-2 et krav om at for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk kreves det at vedkommende har minst 30 stp som er relevante for faget. For pedagoger som underviser på ungdomstrinnet sier forskriftenes 14-3 at for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet kreves det at vedkommende har minst 60 stp. som er relevante for faget. Rundskirv Udir Krav om relevant kompetanse for å undervise presiserer at kravene til kompetanse gjelder uansett når vedkommende er utdannet. I forhold til unntak og målsetting sier rundskrivet følgende;

20 Sak PS 18/16 «Etter opplæringsloven 10-2 fjerde ledd har skoleeier adgang til å fravike kompetansekravene så langt det er nødvendig. Det er skoleeier som vurderer om det er nødvendig at en lærer kan undervise selv om han/hun ikke oppfyller kravet om relevant kompetanse i et undervisningsfag. Det er et mål at alle skoler skal kunne fylle kravene i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk innen det har gått 10 år. Satsingen på videreutdanning igjennom strategien Kompetanse for kvalitet er trappet opp for å legge til rette for at kompetansekravene kan oppfylles i løpet av tiårsperioden. Skaun kommune har foretatt en kompetansekartlegging av alle fast ansatte lærere, med spesielt fokus på fagene norsk, matematikk og engelsk. Ut i fra dette ser vi at det er utfordringer i forhold til å nå målsettingen om at alle skoler skal fylle kravene i basisfagene innen det har gått 10 år. Tabellen under viser det antall pedagoger som i dag underviser fag, samt antall uten godkjent kompetanse i fagene etter ny forskrift. Antall som underviser i faget Antall uten godkjent kompetanse etter oppll 10-2 Norsk Matematikk Engelsk (GSI 2015) De tilbud om videreutdanning som i dag tilbys er knyttet til strategien «Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2015». Strategien beskriver en nasjonal satsning på videreutdanning som er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet. Strategien har spesielt fokus på realfag, men tilbyr et bredt utvalg av videreutdanninger. Staten finansierer studieplassene, mens skoleeier dekker kostnader til reise, opphold, læremidler, lesedager, eksamensdager og lignende. Lærere som får tilbud om videreutdanning kan i utgangspunktet velge mellom ulike finansieringsordninger. Dette er henholdsvis en vikarordning, der staten finansierer vikarkostnader knyttet til frikjøp for å få tid til videreutdanning, og en stipendordning der lærere mottar inntil kr for å gjennomføre inntil 30 stp. Stipendet kan benyttes til frikjøp fra undervisning eller utbetales som lønn. I vikarordningen for matematikk og naturfag dekkes staten kostander knyttet til 37,5% av et årsverk. I de øvrige fag plikter skoleeier å dekke 15% av kostnader knyttet til frikjøp av samme størrelsesorden. Det er ikke budsjettert midler knyttet til videreutdanning i Skaun kommune, det gis derfor ikke mulighet til å benytte seg av vikarordningen utover realfagene. I Helse,- oppvekst og kulturutvalget , sak 5/13, ble det gjort rede for strategien for etterog videreutdanning, lokale vurderinger og valgte satsningsområder for skolene i Skaun. Det ble fattet vedtak om at matematikk og norsk skulle prioriteres som tilbud til videreutdanning, både på barne- og ungdomstrinnet. Vedtaket hadde ingen økonomiske konsekvenser tilknyttet. Siden 2013 har Skaun kommune tilbudt og avslått følgende antall lærere videreutdanning: Innvilgede søknader Avslåtte søknader I tillegg har leder ved PPT gjennomført lederutdanning for PPT, en skoleleder er i gang med rektorutdanningen og en rektor vi starte opp sin rektorutdanning høsten En rektor og to lærere, som er deltakere i skolenes plangruppe, har tatt 30 stp. skoleledelse ved NTNU. Side 19 av 21

21 Sak PS 18/16 Kompetanse i forhold til skolelederrollen er også vesentlig for å kunne imøtekomme de ulike utfordringer rollen krever. Vi ser en positiv trend i forhold til at lærere ønsker videreutdanning. Det er nødvendig å motivere og tilrettelegge for stadig flere for å nå målsettingen om at alle lærere skal fylle kravene om relevant undervisningskompetanse i fagene norsk, matematikk og engelsk. Ut ifra de utfordringene kompetansekartlegging av lærere som er fast ansatt i grunnskolen i Skaun kommune viser, prioriteres det fra skoleeier deltakelse på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet på følgende studietilbud; Norsk/ lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Matematikk / regning som grunnleggende ferdighet Engelsk Skoleledelse Det utarbeides en kommunal plan, i samarbeid med enhetene, som viser tiltak i forhold til å nå målsettingen om at kompetansekravene i forskrift til opplæringslovens kapittel 14 skal nås i løpet av en tiårsperiode. ØKONOMISK VURDERING: Skoleeier har i dag utgifter knyttet til litteratur- og reisekostnader. Skolene har utgifter knyttet til vikar på lese- og eksamensdager. Dette er tatt inn i gjeldene budsjett. Det er ikke gitt rom for lærere å benytte seg av vikarordningen i andre fag enn naturfag og matematikk. Dette på grunn av kostander skoleeier plikter å dekke på omtrent kr ,- til hver lærer som måtte få tilbud om vikarordning, ut over realfagene. Side 20 av 21

22 Sak 19/16 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 19/16 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 15/2359 Saksbehandler: Sigve A. Laugsand Saksnummer Utvalg Møtedato 34/15 Helse, oppvekst og kulturutvalget /15 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget /16 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR MARS 2016 Prosjektrapport byggefasen februar 2016 for prosjektet Kapaitetutbygging Buvik skole tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. Vedlagt SAKSFRAMLEGG: Vedlagt følger Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. I møtet gis, om ønskelig, en kort muntlig informasjon basert på vedlagte rapport. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser.

23 Arkivsaksnr.:16/1136 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET RÅDMANNENS INNSTILLING: Meldinger tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: - Rapport refererte journalposter SAKSFRAMLEGG: ØKONOMISK VURDERING:

24 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Navn Innhold 16/ HE&OP/KULF/SHA Wiggen, Lillian A. Hegvik INNVILGELSE AV PROSJEKTMIDLER TIL RABALDER I BYGDA TO BADELAND OG EN GRAVMASKIN 16/ HE&OP/KULF/SHA C maikomiteene i Skaun kommune 17.MAI ARRANGEMENT I SKAUN KOMMUNE / HE&OP/KULF/SHA 233 C50 Riksantikvaren SVAR - SØKNAD OM TILSKUDD TIL INTERKOMMUNALT KULTURMINNEPLANARBEID I ORKDAL, MELDAL OG SKAUN KOMMUNER 15/ STAB/SE/GLA 033 &17 Skaunhallen BA REFERAT FRA ÅRSMØTET SKAUNHALLEN SA - MELDINGER TIL POLITISKE UTVALG / STAB/SE/GLA 033 &17 Buvik skole MØTEREFERAT SU BUVIK SKOLE

25 Arkivsaksnr.:15/2226 SAKEN GJELDER: ETABLERING AV TRENINGSPARK RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det etableres en utendørs treningspark i tilknytning til idrettsanleggene i Buvika 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Buvik IL om bygging av anlegget 3. Etablering av Børsa innarbeides i prosjekt for utvidelse av Skaun ungdomsskole SAKSDOKUMENTER: K-sak 30/15 Ikke utsendt K-sak 65/15 Ikke utsendt Notat HOKU Ikke utsendt Skisse lokalisering Buvika Vedlegg 1 Høringsuttalelse Skaun Idrettsråd Vedlegg 2 SAKSFRAMLEGG: Skaun kommunestyre vedtok i møte , sak 30/15 - Økonomirapport 1. tertial 2015 følgende: Det avsettes kr ,- til etablering/bygging av treningspark i Skaun kommune. HOKU følger opp denne saken videre. Budsjettmessige konsekvenser av forslaget: kr ,- dekkes opp ved bruk av driftsfondet. Anlegget er i K-sak 65/15 innrullert i sektorplan kulturs handlingsprogram for idrett og friluftsliv som nytt anlegg i planen for Treningspark/treningsparker vil derfor være berettiget spillemidler på inntil kr tilsvarende faktiske kostnader for realisering av anlegget/anleggene. Dette er en viktig årsak til at anlegget søkes realisert i 2016 og ikke 2015 som opprinnelig ønsket. Denne saken gir en vurdering av ulike lokaliseringsalternativ for en eller flere treningsparker. I tillegg omhandler saken hvordan treningsparken skal anskaffes. Skal Skaun kommune selv bygge anlegget, eller skal kommunen inngå et samarbeid med eks. et idrettslag som står for realisering treningsparken? En treningspark er utendørs treningsapparater der alle kan trene gratis. Det vurderes å være et flott folkehelsetiltak for fysisk aktivitet/trening og som en sosial møteplass. Et av de mest kjente konseptene er den såkalte «Tufteparken» som består av 10 enkle stålkonstruksjoner der treningen skjer ved bruk av egen kroppsvekt. Dette er et anlegg uten bevegelige deler som er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Arealbehov for dette anlegget er 16 x 24 meter eks. sikkerhetssone. I vurdering av lokaliseringsalternativ er det brukt dette arealbehovet. Vurdering lokaliseringsalternativ

26 Det er kommet innspill både fra Skaun ungdomsskole, fra Buvik IL Trim og fra Buvik pensjonistforening om etablering av treningspark i sine nærområder. Alt. 1 I Børsa ved Skaun ungdomsskole Her kan anlegget plasseres i området i tilknytning til Skaun ungdomsskole og Moan idrettspark. Dette gir nærhet for viktige brukergrupper ved skolen og idrettsanleggene. I tillegg gir det lokalisering tett på sentrum der mange mennesker ferdes, noe som vurderes å være positivt i et tettstedsutviklingsperspektiv. Det som taler mot en etablering nå er at det pågår et utredningsarbeid i forhold til videre utvikling av området og rehabilitering/bygging av ny ungdomsskole. En utendørs treningspark bør inngå en helhetlig plan for området før realisering. Alt. 2 I Buvika ved kunstgressbanene Her er det foreslått å plassere anlegget vest for den gamle kunstgressbanen. Her er det for deler av området planlagt en midlertidig parkering. Alt. kan en tenke seg plassering nær parkering på sørsiden ved den nye kunstgressbanen. Lokaliseringen i Buvika gir nærhet til anlegget for brukere av idrettsanleggene og for alle de som bor og ferdes i Buvik sentrum. I tillegg er denne lokalisering i nærhet til et viktig turområde langs Vigda som mange benytter seg av. For alt. Buvika er det kommet innspill fra Buvik IL Trim om at de vil samarbeide med Skaun kommune om realisering av en treningspark. Alt. 3 I Buvika i tilknytning til lokalene til Buvik pensjonistforening på Tangen Positivt med nærhet til viktig turområde langs Vigda. Konklusjon lokalisering Beskrevet lokalisering i Buvika og i Børsa i nærheten av Moan Idrettspark og ungdomsskolen er gode lokaliseringer. Ideelt sett bør en utendørs treningspark realiseres begge steder. Etablering i Buvika kan skje raskt. Aktuelt areal eid av Skaun kommune og regulert til offentlig/privat tjenesteyting. For alternativet Børsa bør en avvente til det er avklart hvordan det aktuelle området skal videreutvikles og en utendørs treningspark bør inngå i en helhetlig plan for uteområdet. Det er både positivt og spennende at Buvik Pensjonistforening ønsker treningspark realisert på Tangen i tilknytning til sine lokaler. Området vurderes imidlertid som mindre egnet for et fullverdig anlegg grunnet begrenset areal. En kan tenke seg at det settes opp mindre anlegg eller enkle apparater i regi av foreningen som det kan søkes Skaun kommune om tilskudd til. Vurdering anskaffelse av treningspark/treningsparker Med utgangspunkt i innvilget beløp på kr kan det bare garanteres realisering av ett anlegg. Eks. er veiledende pris for «Tuftepark» med 10 apparater og skilt med øvelser netto ca. kr I tillegg kommer kostnader til graving, fundamentering, dekke og prosjekteringskostnader. Eks. kostet «Tuftepark» etablert i Hasvik kommune i 2015 ca. kr eks. mva. Dette prosjektet var et samarbeid mellom kommunen og lokale idrettslag, der kommunen bidro med prosjektledelse, byggesaksbehandling og tilskudd. For realisering av treningspark i Skaun kommune kan en tenke seg 2 alternativer. Alt. 1 er at Skaun kommune bygger og eier en utendørs treningspark. Det gjennomføres da som et offentlig byggeprosjekt og innarbeides i revidert investeringsbudsjett for 2016 ved behandling i kommunestyret før sommeren. Alt. 2 er at Skaun kommune inngår et samarbeid med idrettslag om etablering av treningspark der kommunen bidrar med prosjektledelse, byggesaksbehandling og tilskudd. For denne løsningen må det fattes et nytt vedtak om at det avsettes kr til treningspark for budsjettåret For begge alternativ må det innhentes idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før byggestart for å være berettiget spillemidler. Ved alt. 2 bør det også

27 vurderes om Skaun kommune skal forskottere spillemidler, inntil 50% ved bygging av nærmiljøanlegg. For alt. 1 har Skaun kommune full momskompensasjon. Ved alt. 2 må idrettslaget søke om momskompensasjon gjennom rammstyrt ordning via Norges Idrettsforbund. Konklusjon anskaffelse av treningspark Det anbefales en løsning der treningspark realiseres i samarbeid med Buvik IL. Det legges til grunn at prosjektet da kan realiseres raskt. En fordel ved denne løsningen er at et idrettslag ikke er omfattet av lov om offentlige anskaffelser og velge konseptet «Tuftepark» uten å måtte innhente anbud fra flere leverandører. I tillegg har Skaun kommune god erfaring med samarbeid med frivillige lag og foreninger for realisering av folkehelsetiltak. ØKONOMISK VURDERING: Se ovenfor

28 Tegnforklaring 16x24m Skaun kommune Tangen Idrettsanlegg Veg, gangveg Bebygd område Dyrkamark Skog Målestokkskala meter

29 Til Skaun Kommune, ved avdeling for kultur, fritid og frivillighet Uttalelse angående treningspark Skaun Idrettsråd (SIR) er bedt om å komme med en uttalelse angående kommunens planer om etablering av treningspark(er) som en del av kommunens gjennomføring av Sektorplanen for kultur. SIR vil poengtere at idretten ønsker å bli involvert på et tidligere stadium enn hva som har vært tilfelle her. SIR og Skaun kommune har en samarbeidsavtale som innebærer at SIR skal involveres i alle saker som har med idrett å gjøre. Saken om treningspark har ikke vært tatt opp med SIR før saken kom opp og ble vedtatt i kommunestyret, noe som er svært beklagelig og demotiverende for samarbeidet. SIR ber om og håper at en slik fremgangsmåte ikke benyttes i det videre samarbeidet. SIR støtter på generelt grunnlag alle tiltak som bidrar til økt fysisk aktivitet blant kommunens innbyggere. SIR vil anbefale at en treningspark etableres og eies av kommunen på et sted hvor det er naturlig at flere brukergrupper naturlig oppholder seg eller har lett tilgang til. Plassering i nærheten av Skaun Ungdomsskole og Moan idrettspark, med tilhørende sentrumsbebyggelse og enheter i sentrum som kan ha nytte av anlegget virker derfor fornuftig. SIR støtter også etablering av flere treningsarenaer i andre deler a kommunen, og ber om at slike initiativ arbeids frem i samarbeid med idretten. Viggja 10. april 2016 For Skaun Idrettsråd Trond Bakken (Leder)

30 Arkivsaksnr.:15/2457 SAKEN GJELDER: SØKNAD OM STØTTE TIL STØYBEREGNING LERDUEBANE ::: &&& Sett inn innstillingen under &&& RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun Jeger- og Fiskeforening gis et tilskudd på kr til støyberegning av mulig lokalisering av ny lerduebane ved Ramsjøen. Kostnadene dekkes innfor Kultur, fritid og frivillighet sin budsjettramme. ::: &&& Sett inn innstillingen over &&&... &&& Sett inn saksutredningen under &&& SAKSDOKUMENTER: Søknad fra Skaun Jeger- og fiskeforening Vedlegg 1 SAKSFRAMLEGG: Skaun Jeger- og Fiskeforening har gått i dialog med Skaun kommune angående framtiden for eksisterende lerduebane i Børsa. Siden 80-tallet har denne hatt tilhold på Granmoen, med en festeavtale med Skaun kommune som løper fram til Aktiviteten i på Granmoen har imidlertid over tid kommet i konflikt med boligutbygging og vekst i Børsa. Den mest framtidsrettede og beste løsning vil derfor være å relokalisere en lerduebane et annet sted enn i dag. På initiativ fra Skaun Jeger- og Fiskeforening ble det høsten 2014 startet en dialog med kommunen med sikte på å undersøke muligheten for etablering av ny lerduebane med annen lokalisering. Et aktuelt området for etablering av en ny lerduebane er i et område sør for parkeringen ved Ramsjøbu. En vil med en slik mulig løsning få samlet all skyteaktivitet i kommunen til ett område. Første steg i arbeidet med ny etablering av lerduebane vil være en støyberegning. Det vil også være et viktig element i arbeidet med en reguleringsplan for et nytt anlegg. En ny reguleringsplan bør omfatte sikring av all skyteaktivitet ved Ramsjøen. En ny lerduebane er spillemiddelberettiget forutsatt at det inngår i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet og at det foreligger idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Spillemiddelberettigede anleggsutbygginger vil også være kvalifisert til 15% kommunalt anleggsbidrag lik tilsvarende anleggsutbygginger. ØKONOMISK VURDERING: Et tilskudd fra Skaun kommune vil være et positivt bidrag til prosessen med etablering av nytt skyteanlegg. Det er ikke avsatt midler til slike formål i Kultur, fritid og frivillighet i budsjettet for Det er imidlertid inndekning innenfor budsjettrammen ved en omdisponering av midler. Det anbefales derfor at søknaden innvilges.... &&& Sett inn saksutredningen over &&&

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41 Arkivsaksnr.:16/1044 SAKEN GJELDER: GODKJENNING AV HAMMERDALEN BARNEHAGE RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Hammerdalen barnehage godkjennes etter barnehageloven. 2. Evt. pålegg om utbedringer ved godkjenning i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern må etterkommes. 3. Evt pålegg fra Brannvesenet etter tilsyn må etterkommes. SAKSDOKUMENTER: 1. Barnehageloven 2. Tiltak etter Plan- og bygningsloven 3. Forskrift om Miljørettet helsevern 4. Godkjenning av Brannvesenet 5. Godkjenning fra Arbeidstilsynet (Ingen saksdokumenter er utsendt) SAKSFRAMLEGG: Barnehager og familiebarnehager skal godkjennes etter Barnehageloven. I lovens kap. III «Godkjenning og oppgavefordeling» står det: 6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning. Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) Virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) Antall barn som er tilstede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, evt fem eller flere når barna er under 3 år. c) Virksomheten utføres mot godtgjøring. I følge Barnehagelovens 10 er det kommunen som gir godkjenning av barnehager og familiebarnehager. Kommunen skal foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Godkjenningen gis etter ei vurdering av: Barnehagens fysiske rammer, lokaler og uteområder må være egnet for barnehagedrift Barnas innendørs leke- og oppholdsareal Bemanning Vedtekter Politiattester I tillegg til barnehagemyndigheten er det tre kommunale myndigheter som er særskilt aktuelle i forbindelse med godkjenning av barnehager. Disse er bygningsmyndigheten, helsemyndigheten og

42 brannvesenet. I tillegg har arbeidstilsynet, som er en statlig myndighet ansvar i forhold til arbeidsmiljøloven. Før kommunen fatter vedtak om godkjenning i henhold til barnehageloven, skal vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lov være klarlagt. Det gjelder: Plan og bygningsloven Plan- og bygningsmyndigheten i kommunen skal godkjenne bygninger i henhold til Plan- og bygningsloven. Enhver barnehage, uavhengig av om det er nybygg eller endring av eksisterende bygg er søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Etablering av nye barnehager eller utvidelser og endringer av eksisterende barnehager, er søknadspliktig etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kommunen skal gjennom godkjenning og tilsyn se til at barn og elevers helse, miljø og sikkerhet i barnehager og skoler blir ivaretatt. Det er Kommunestyrer som gir godkjenning etter denne forskriften. I Skaun er denne oppgaven delegert til en egen nedsatt gruppe. Brannloven Godkjenning fra brannvesenet er nødvendig. Arbeidsmiljøloven Bygninger som inneholder arbeidsplasser, skal godkjennes i henhold til arbeidsmiljøloven. Søknaden skal sendes Arbeidstilsynet. BARNEHAGENS FYSISKE RAMMER, LOKALER OG UTEOMRÅDE Ny 8 avd. barnehage i Buvika, Hammerdalen barnehage, sto ferdig i august avdelinger ble tatt i bruk fom Den 7. avdelingen ble åpnet og tatt i bruk fom Den 8. avdelingen blir tatt i bruk ved behov. Barnehagen er bygget som en avdelingsbarnehage med 4 avdelinger for barn over 3 år og 4 avdelinger for barn under 3 år. Alle avdelingene har direkte terrengkontakt, også storbarnsavdelingene og administrasjonsarealene. Barna slipper å gå via svalganger, balkonger og trapper for å komme til og fra utendørs leke- og oppholdsareal. Felles rom i barnehagen er organisert sammen rundt et midtre torg i bygget. Samlingsrom, kreative rom, sanserom, møterom/pedagogisk rom, felles lager, heis og trapp er alle samlet på TORGET. Barnehagen har store lyse lokaler og alle avdelingene er bygd etter samme prinsippet med grovgarderobe, fingarderobe, lekerom/grupperom, kjøkken og soverom. Storbarnsavdelingene vender mot de sørvestlige deler av tomta, mot de deler av terrenget som også gir rom for de større barna med ballslette, skog, skråninger og amfi. Småbarnsavdelingene ligger vendt mot de sørøstlige deler av tomten, da småbarna er mest våkne og aktive på morgenen og formiddagen, og det er den flateste del av terrenget på tomta som er best egnet til ute oppholdsareal for de aller minste barna. Fysisk nærhet til adkomstareal og med liten terrengforskjell fra dette, gir det kortere adkomstvei fra port og til barnevognsparkering/vognbu, med tanke på enklest mulig levering og henting av småbarn. Det gir også driftsmessig fordeler ved at et mindre areal/kortere veistrekning må måkes/brøytes for adkomst med barnevogner vinterstid.

43 Barnehagens hovedgrep i form og uttrykk er Gårdsbruket, med utgangspunkt i bygningskroppens fotavtrykk bygd på trønderlånas grunnform. Uteanlegget gjenspeiler oppbygging og ulike elementer fra hele gårdsbruket. Her finner vi gårdstunets inn- og uttun, driftstun, hage, bær- og frukthage, beite, åker, skog med tilhørende elementer knyttet opp mot disse områdene. Disse elementene omfattes og uttrykkes i barnehagens uteområde med aktiviteter knyttet opp mot dem. Et stort og spennende uteområde som gir rom for stor utfoldelse. BARNAS INNENDØRS LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Kommunens vedtektsfestede norm for leke- og oppholdsareal pr. barn er 4 m2 for barn over 3 år og 1/3 mer pr. barn under 3 år. Den enkelte avdeling med TORGET i tillegg er godt innenfor den vedtektsfestede normen, og gir plass til 24 barn over 3 år og 15 barn under 3 år. BEMANNING Barnehagen administreres av en enhetsleder/styrer og en styrerassistent, begge i 100 % stilling. Småbarnsavdelingen er bemannet med 5 årsverk, og storbarn med 4 årsverk. En pedagogisk leder på hver avdeling i tillegg til barnehagelærer og fagarbeidere. Kommunen følger forskrift for pedagogisk bemanning med en barnehagelærer pr. 18 storbarn og en pr. 9 småbarn. Det er antall barn totalt i barnehagen som avgjør antall barnehagelærere. VEDTEKTER Skaun kommune har felles vedtekter for alle barnehagene i Kommunen. Forslag til revisjon av vedtektene ligger som sak i HOKU , og blir gjeldende fra POLITIATTEST I henhold til barnehagelovens 19 og forskrift om politiattest blir det krevd attest av alle som ansettes fast eller midlertidig for å arbeide i barnehagen. Politiattesten skal være levert og vurdert før personer begynner å arbeide i en barnehage. Styrer har ansvar for at tilfredsstillende attest blir levert. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Det er søkt om oppføring av et åtte-avdelings barnehagebygg. Byggetillatelsen er gitt i medhold av plan og bygningsloven Vedtak datert MILJØRETTET HELSEVERN Kommunelegen gir etter delegert myndighet fra kommunestyret godkjenning etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. En nedsatt gruppe i Skaun bestående av ledende helsesøster, en representant fra teknisk etat og vaktmesterleder, har fått myndighet til å godkjenne barnehager og skoler. Skjema er sendt Hammerdalen barnehage og returnert i utfylt stand, og vil bli vurdert av den nedsatte gruppen. BRANNLOVEN Igangsettingstillatelsen for Hammerdalen barnehage, datert dokumenterer at Brannvesenet godtar brannprosjekteringen under forutsetninga av at den uavhengige brannkontrollen ikke har avdekket avvik. Det er framlagt kontrollerklæring med sluttrapport av kontroll brannsikkerhet, datert , som dokumentere at ingen avvik er funnet. Det skal i ettertid gjennomføres branntilsyn av barnehagen, men på grunn av sykmelding blir ikke dette utført før i august. ARBEIDSMILJØLOVEN Bygninger som inneholder arbeidsplasser skal i henhold til arbeidsmiljøloven godkjennes av

44 arbeidstilsynet. Søknad sendt , og godkjent i vedtak Når tilbakemelding fra gruppen som godkjenner etter Forskrift om miljørettet helsevern er kommer, og tilsyn av brannvesenet er fortatt, vil alle krav til godkjenning etter barnehageloven være ivaretatt. ØKONOMISK VURDERING: Saken får ingen økonomiske konsekvenser.

45 Arkivsaksnr.:16/614 SAKEN GJELDER: REVISJON AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKAUN RÅDMANNENS INNSTILLING: De foreslåtte endringene i vedtekter for kommunale barnehager vedtas slik de foreligger i saksdokument 1, med følgende endringer i pkt. 5.3 Opptakskriterier. Kulepunkt 2: Setningen: Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet, tas bort. SAKSDOKUMENTER: 1. Forslag til endringer i vedtekter for kommunale barnehager i Skaun kommune 2. Høringsuttalelse fra Hammerdalen barnehage (Ikke utsendt) 3. Høringsuttalelse fra Viggja barnehage (Ikke utsendt) 4. Høringsuttalelse fra Børsa barnehage (Ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: Det framlagte forslaget til endringer av barnehagevedtektene (Saksdokument 1) er utarbeidet på grunnlag av gjennomgang i fagnettverket for barnehagene i Skaun. Fagnettverket består av styrere og assisterende styrere i de kommunale barnehagene og styrer i Fredly private barnehage. Forslaget er sendt ut på høring til de kommunale barnehagenes samarbeidsutvalg. Det er kommet inn tre høringsuttalelser (saksdokument 2, 3 og 4). Det er ikke mottatt høringsuttalelser fra samarbeidsutvalgene for Oterhaugen barnehage, Ilhaugen barnehage, Jåren/Råbygda oppvekstsenter, barnehagen eller Venn oppvekstsenter, barnehagen. Forslag til reviderte vedtekter er tilpasset nytt lovverk og søknadsfrist til barnehageplass er foreslått endret fra 1. februar til 1. mars. Samarbeidsutvalget for Hammerdalen barnehage har følgende merknader til forslag til reviderte barnehagevedtekter: Merknad til pkt. 6.1 I siste avsnitt står det: Familier med barn som av ulike årsaker må ha mat eller drikke som fraviker det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv og søke barnehagen om reduserte kostpenger. De synes at det her må komme frem at de får reduksjon når de selv kjøper all eller deler av maten. Kommentar: Fagnettverket ønsker en søknad som behandles av styrer og som gir informasjon om reduksjonen i kostpengene. Punktet opprettholdes. Merknad til pkt. 7.2 Syke barn skal ikke være i barnehagen. Her synes de at det kunne vært tatt med forslaget/anbefalingene om 24 t regelen og 48 t regelen ved feber og diare. Kommentar: Vedtektene kan ikke bli for detaljerte. Anbefalinger om når barna bør komme tilbake i barnehagen

46 etter feber eller diare blir gitt gjennom annen informasjon og veiledning til foresatte. Fagnettverket er i dialog med Helsestasjonen. Samarbeidsutvalget for Viggja oppvekstsenter, barnehage har følgende merknader til forslaget til reviderte vedtekter: Merknad til pkt. 6.1 De foreslår ny ordlyd i siste avsnitt: Barnehagen kjøper inn alternativ mat til familier med barn som på grunn av allergi eller religion må ha dette tilbudet. Det kreves dokumentasjon på allergi. De som av andre årsaker ønsker å fravike det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv, og søker styrer i barnehagen om reduserte kostpenger. Kommentar: Fagnettverket ønsker ordlyden som den er foreslått, der familiene kjøper inn mat eller drikke selv og søker styrer om reduserte kostpenger ved all fravik fra det ordinære kosttilbudet. Merknader til pkt. 6.2 Siste setning: Ved ønske om endring av oppholdstid, søkes det på ordinært skjema. Ønsker å flytte denne setningen til pkt. 5.2 Søknad om plass. Kommentar: Reduksjon av oppholdstid har med oppsigelse av deler av plassen, så denne setningen kunne stått både i pkt. 6.2 og 5.2. Velger å la den stå i pkt. 6.2 Merknader til pkt. 6.7 Stiller en del spørsmål med dette punktet. Hva er rett til skyss. Kommentar: Det må særlig store grunner til for at barn kan få skyss til barnehagen. Opplæringslovens 7.6 gir en beskrivelse av vilkårene for «særlige hensyn» til de barna som har spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens 5-7. FAU i Børsa barnehage har følgende merknader til forslag til reviderte barnehagevedtekter: Merknad til pkt. 5.3 De ønsker at setningen i siste kulepunkt: Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet, tas ut. Kommentar: Fagnettverket er enig i at det er viktig for barn med nedsatt funksjonsevne at de får tilbud i den barnehagen foresatte ønsker. Mener kommunen at en annen barnehage er et bedre alternativ kan det drøftes med foresatte. Punktet tas ut. Merknad til pkt. 6.2 Ønsker endret ordlyd i siste avsnitt: Familier med barn som av ulike årsaker må ha mat eller drikke som fraviker det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv og søke styrer i barnehagen om reduserte kostpenger. Hvis det foreligger legeerklæring bør barnehagen legge til rette/kjøp inn matvarer. Kommentar: Dette er den samme merknaden som fra samarbeidsutvalget for Viggja oppvekstsenter, barnehagen. Fagnettverket ønsket ingen endring på dette punktet.

47 ØKONOMISK VURDERING: Saken får ingen økonomiske konsekvenser.

48 Vedtekter for barnehagene i Skaun kommune Gjeldende fra 1. august 2016 Vedtatt i kommunestyret XX.XX.XX - ESA sak

49 1 Eierforhold Barnehagene eies av Skaun kommune. 2 Formål Barnehagene drives i samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og de til enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer, kommunale vedtak, samt planer for den enkelte barnehage. 3. Barn og foreldres medvirkning 3.1 Foreldreråd Alle foreldre/foresatte til barn i barnehagen er med i foreldrerådet, og velger sine representanter til barnehagens foreldreutvalg (FAU) Foreldrerådet og FAU skal ivareta barnas og foreldrenes interesser når det gjelder å siker barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Foreldrerådet skal bli forelagt, og ha rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Ved avstemning i foreldrerådet gis det en stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. 3.2 Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldrene. 4 Åpningstider Barnehagene holdes som hovedregel åpent mandag fredag kl Barnehagens åpningstider skal respekteres. Barna må hentes før barnehagen stenger for dagen. Dersom barna ikke blir hentet før stengetid, skal det betales ekstra for overtid i henhold til vedtatte gebyrregulativ. Alle barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av året. Barnehagene er da stengt. Barnehagens driftsår regnes fra 1. august 31. juli. Børsa, Oterhaugen og Hammerdalen barnehager holder åpent hele juli. De øvrige barnehagene holder stengt 2 uker i juli. Ved behov kan barn som har plass i en barnehage som holder stengt i 2

50 juli, tilbys opphold i Børsa, Oterhaugen eller Hammerdalen barnehage. Ved to eller færre påmeldte barn totalt stenger barnehagen 3 uker i juli. Alle barnehagene holder stengt julaften, nyttårsaften og onsdag før Skjærtorsdag. Ved totalt to eller færre påmeldte barn i forbindelse med jul- og påskedager, holdes barnehagen stengt. 4.1 Ferie Alle barn skal avvikle 4 uker ferie i løpet av barnehageåret, hvorav 3 uker skal være sammenhengende i perioden Den fjerde ferieuka kan tas ut når foreldre/foresatte ønsker det og det skal varsles i god tid til styrer/pedagogisk leder i barnehagen. Barn som slutter 1. august, eller skal begynne på skolen, må avvikle 4 uker ferie før 1. august. Planleggingsdagene regnes ikke som ferie. 5. Opptak 5.1 Opptaksmyndighet Skaun kommune er ett opptaksområde. Kommunen er opptaksmyndighet og har samordnet opptak for kommunale og private barnehager. Dette innebærer felles søknadsskjema, felles registrering av søknader og koordinering av opptaket. 5.2 Søknad om plass For opptak til nytt barnehageår må det søkes innen søknadsfristen for hovedopptaket som er 1. mars hvert år. Det samme gjelder barn som ønsker overflytting til en annen barnehage. Det skal fylles ut ett skjema for hvert barn det søkes plass for. Søknadsskjema finnes på Skaun kommunes nettsider, Det kan søkes om plass gjennom hele året, og søknadene vil bli vurdert ved ledige plasser. De som står på venteliste ved årsskifte, må søke på nytt ved neste års hovedopptak. Barn som er tildelt plass i kommunen får beholde plassen til den sies opp. 5.3 Opptakskriterier Rett til plass er hjemlet i Lov om barnehager 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Når det er flere søkere enn tilbudte plasser, legges følgende opptakskriterier, i prioritert rekkefølge, til grunn for opptak. 3

51 Barn med nedsatt funksjonsevne, jfr Lov om barnehager 13. Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne vurderes det hvor kommunen kan gi det beste tilbudet. Skriftlig dokumentasjon fra en sakkyndig instans må foreligge. Barn det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4 12 og 4-4 annet og fjerde ledd. I tillegg legges følgende kriterier til grunn når det er flere søkere enn tilbudte plasser. Kriteriene er ikke prioritert. Siste år før skolestart Barn som har søsken i barnehagen Ønske om endring av oppholdstid/overflytting til annen barnehage Barn fra fremmedspråklige familier Barn fra familier med store belastninger på grunn av sykdom eller andre belastninger. Dokumentasjon fra faginstans kreves. Overordnet disse kriteriene er en helhetlig vurdering av barnehagens gruppesammensetning for å ivareta det totale pedagogiske tilbudet. Hvis en ikke kan prioritere barn fra ovenstående kriterier, foretas det loddtrekning. Det tilstrebes at barn av ansatte kan tilbys plass i andre barnehager enn den ansatte selv jobber i. 6 Betaling 6.1 Betaling for opphold Opphold i barnehagen betales etter de satser og regler som til enhver tid er fastsatt av kommunestyret. Det betales for 11 måneder pr. år. Juli er betalingsfri måned. Uansett oppstartsdato betales det for hel måned. Betaling for kost kommer i tillegg til oppholdsbetalingen. Kostpengene fastsettes i forhold til oppholdstype. Familer med barn som av ulike årsaker må ha mat eller drikke som fraviker det ordinære kosttilbudet i barnehagen, må kjøpe inn selv og søke styrer i barnehagen om reduserte kostpenger. 6.2 Oppsigelse av plass Oppsigelse av barnehageplass skjer skriftlig til den enkelte barnehage. Oppsigelsestiden er en mnd., regnet fra den 1. i hver måned. Barnehageplassen faller bort ved utflytting av kommunen. Ved ønske om endring av oppholdstid, søkes det på ordinært søknadsskjema. 4

52 6.3 Redusert foreldrebetaling Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre 6 prosent av husholdningens samlede skattepliktige person- og kapitalinntekt. Familier med lav inntekt kan søke om gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer. Til enhver tid til fastsatte inntektssatser. For begge ordningene kan det søkes om reduksjon for ett barnehageår om gangen. Søknadsfrist er 15. august hvert år. 6.4 Moderasjonsordninger Søskenmoderasjon Det betales 100 % for første barn. 30 % reduksjon for barn nr. 2 og 50 % reduksjon for barn nr. 3 og flere. Fritak for betaling ved barns sykdom Det kan innvilges fritak for betaling i barnehage ved barns sykdom og som følge av sykdom hos foresatt, der fraværet utgjør en sammenhengende periode på mer enn 1 måned. Det må foreligge legeerklæring. Fritak innvilges kun månedsvis, og styrer behandler søknaden. 6.5 Permisjoner Barn som har plass i barnehagen kan søke om permisjon fra hele eller deler av plassen. Permisjonen vil alltid gjelde ut barnehageåret. Det er styrer som behandler søknaden og fatter vedtak om permisjon. Søknad om permisjon sendes til barnehagen minst en måned før permisjonen skal gjelde og blir regnet fra den 1. i hver måned. Permisjonen kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 6.6 Mislighold av barnehageplassen Skaun kommune kan si opp barnehageplassen hvis det ikke er betalt for opphold innen 2 måneder og betalingsutsettelse ikke er innvilget. Vedtak om dette fattes av barnehageadministrasjonen. Barn som ikke benytter barnehageplassen, er mye fraværende uten avtale med barnehagen eller gjentatte ganger blir hentet etter stengetid, kan miste plassen med 30 dagers varsel fra den 1. i neste måned. 5

53 6.7 Skyss Det er foreldre/foresatte som har ansvar for skyss til og fra barnehagen. Dersom det er særlige grunner, kan det søkes om dekning av skyssutgifter. Barn med spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i opplæringsloven har rett til skyss når det på grunn av særlige omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa (Opplæringsloven 7-6) 7 Helse/barns sykdom 7.1 Foresatte skal legge frem erklæring om barnets helse før barnet begynner i barnehagen jfr. Lov om barnehager Syke barn skal ikke være i barnehagen. 8 Leke- og oppholdsareal Leke- og oppholdsareal skal være minimum 4 m2 pr. barn over 3 år og om lag 1/3 mer pr. barn under 3 år. Utearealet skal være om lag 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. 9 Internkontroll Barnehagen har internkontrollsystem etter gjeldene forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Internkontroll foretas i henhold til de krav som framgår av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 10 Forsikring Skaun kommune har kollektiv ulykkesforsikring på barnehagebarn. 6

54 Arkivsaksnr.:16/861 SAKEN GJELDER: DRIFTSTILSKUDD MUSIKKORGANISASJONER RÅDMANNENS INNSTILLING: Det er kr ,- til fordeling til musikklagene i kommunen. Forslag til fordeling av driftstilskudd er som følger: Skaun storband kr ,- Skaun skolekorps kr ,- Buvik skolekorps kr ,- Viggja og Børsa skolekorps kr ,- Viggja musikkorps kr ,- Buvik musikkorps kr ,- Koret Våren Viggja kr ,- Viggja barnekor kr ,- Totalt til fordeling: kr ,- Midlene overføres lagene i løpet av kort tid. SAKSDOKUMENTER: 1) Søknad om kulturmidler fra Koret Våren Viggja - datert (Ikke utsendt) 2) Søknad om kulturmidler fra Skaun skolekorps - datert (Ikke utsendt) 3) Søknad om kulturmidler fra Viggja musikkorps - datert (Ikke utsendt) 4) Søknad om kulturmidler fra Skaun skolekorps - datert (Ikke utsendt) 5) Søknad om kulturmidler fra Buvik musikkorps datert (Ikke utsendt) 6) Søknad om kulturmidler fra Viggja og børsa skolekorps - datert (Ikke utsendt) 7) Søknad om kulturmidler fra Skaun storband, - datert (Ikke utsendt) 8) Søknad om kulturmidler Viggja barnekor datert (Ikke utsendt) 9) Søknad om kulturmidler Buvik skolekorps datert (Ikke utsendt) 10) Utlysning kulturmidler 2016 brev fra Kultur, fritid og frivillighet til lag og organisasjoner (Ikke utsendt) 11) Retningslinjer for tilskudd til allment kulturarbeid i Skaun kommune 12) Medlemstall, drift og merknader for året 2015, musikkorganisasjoner SAKSFRAMLEGG: Det er i 2016 kr ,- til fordeling til musikklagene i Skaun kommune. Kulturmidlene 2015 er utlyst på kommunens hjemmeside, via annonser og gjennom informasjon til kommunens kulturlag.

55 Det er innkommet 9 søknader. Alle søknader er kvalifisert for støtte i henhold til kommunens egne retningslinjer. Ikke alle søkere har sendt med nødvendig dokumentasjon i henhold til retningslinjene. Rådmann velger å se manglende vedlegg som et resultat utfordringer med nytt elektronisk søknadssystem og har godkjent alle innkomne søknader. Vedlagt (vedlegg 11) følger en oversikt på antall medlemmer og driftsresultat for VURDERING: Ved innstilling på fordeling av driftstilskudd er tre områder vektlagt. Dels er det i innstillinga videreført en sterk prioritering av skolekorpsene og av Viggja barnekor. Skolekorpsene og barnekoret driver et viktig kulturtilbud og et nødvendig alternativ til andre kulturtilbud for barn og unge i kommunen. De er en naturlig møteplass for musikkinteresserte barn og unge og de gir en sårt tiltrengt arena for samspill. Korpsene er også bærere av en kulturtradisjon og er identitetsskapere i kommunen. Prioriteringa bygger også på tradisjoner og politiske føringer om at en stor andel av kulturmidlene skal prioriteres skolekorpsene. Videre er det i innstillinga til fordeling av midler valgt å følge opp føringer i Sektorplan kultur. Her blir det lagt vekt på det frivillige kulturlivet sin rolle som kulturformidler i egen kommunen. Kommunens voksenkor, voksenkorps og storband er svært sentrale som kulturaktører i Skaun kommune. I punkt i sektorplanen er dette emnet beskrevet med målet å Styrke fritidskulturlivets rolle og muligheter som kulturformidler. Et av tiltakene for å nå målet er Økt ramme for driftstilskudd. Ved innstilling på støtte til Viggja barnekor vs. Skolekorpsene er det lagt vekt på at de pr d.d. har lavere driftsutgifter enn de andre lagene. De har ikke lønnede dirigenter, noe som reduseres deres driftsutgifter vesentlig. Støtten til Viggja barnekor er lavere enn andre musikklag for barn og ungdom. Men sett i sammenheng med driftstilskudd til andre barne- og ungdomsorganisasjoner er støtten stor. Skolekorpsene er innstilt med et likt beløp i driftstilskuddet, med kr ,- til hver. Også voksenlagene er innstilt med et likt nivå på driftstilskuddet, med kr ,- i støtte til hvert lag. For både skolekorps og voksenlag er det vurdert at driftsnivå, medlemstall og planer for lagene ikke er mer varierende enn at en slik innstilling virker hensiktsmessig. ØKONOMISK VURDERING: Tildeling av driftstilskudd er i henhold til budsjett.

56 Arkivsaksnr.:16/937 SAKEN GJELDER: KRAV OM RELEVANT KOMPETANSE FOR Å UNDERVISE I FAG - KOMPETANSEKARTLEGGING SKAUN KOMMUNE 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Ut ifra de utfordringene kompetansekartlegging av lærere som er fast ansatt i grunnskolen i Skaun kommune viser, prioriteres det fra skoleeier deltakelse på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet på følgende studietilbud; Norsk/ lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Matematikk / regning som grunnleggende ferdighet Engelsk Skoleledelse Det utarbeides en kommunal plan, i samarbeid enhetene, som viser tiltak i forhold til å nå målsettingen om at kompetansekravene i forskrift til opplæringslovens kapittel 14 skal nås i løpet av en tiårsperiode. SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Opplæringslovens 10-2 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag viser til forskrift som gir krav til relevant kompetanse for de som skal undervise på ulike årstrinn i ulike skoleslag. Forskrift til opplæringslovens kapittel 14. Krav om kompetanse ved tilsetjing og undervisning ble endret f.o.m For pedagoger som underviser på barnetrinnet fastslår 14-2 et krav om at for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk kreves det at vedkommende har minst 30 stp som er relevante for faget. For pedagoger som underviser på ungdomstrinnet sier forskriftenes 14-3 at for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet kreves det at vedkommende har minst 60 stp. som er relevante for faget. Rundskirv Udir Krav om relevant kompetanse for å undervise presiserer at kravene til kompetanse gjelder uansett når vedkommende er utdannet. I forhold til unntak og målsetting sier rundskrivet følgende; «Etter opplæringsloven 10-2 fjerde ledd har skoleeier adgang til å fravike kompetansekravene så langt det er nødvendig. Det er skoleeier som vurderer om det er nødvendig at en lærer kan undervise selv om han/hun ikke oppfyller kravet om relevant kompetanse i et undervisningsfag. Det er et mål at alle skoler skal kunne fylle kravene i fagene matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk innen det har gått 10 år. Satsingen på videreutdanning igjennom strategien Kompetanse for kvalitet er trappet opp for å legge til rette for at kompetansekravene kan oppfylles i løpet av tiårsperioden. Skaun kommune har foretatt en kompetansekartlegging av alle fast ansatte lærere, med spesielt fokus på fagene norsk, matematikk og engelsk. Ut i fra dette ser vi at det er utfordringer i forhold til å nå målsettingen om at alle skoler skal fylle kravene i basisfagene innen det har gått 10 år.

57 Tabellen under viser det antall pedagoger som i dag underviser fag, samt antall uten godkjent kompetanse i fagene etter ny forskrift. Antall som underviser i faget Antall uten godkjent kompetanse etter oppll 10-2 Norsk Matematikk Engelsk (GSI 2015) De tilbud om videreutdanning som i dag tilbys er knyttet til strategien «Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2015». Strategien beskriver en nasjonal satsning på videreutdanning som er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærerutdanningene og Kunnskapsdepartementet. Strategien har spesielt fokus på realfag, men tilbyr et bredt utvalg av videreutdanninger. Staten finansierer studieplassene, mens skoleeier dekker kostnader til reise, opphold, læremidler, lesedager, eksamensdager og lignende. Lærere som får tilbud om videreutdanning kan i utgangspunktet velge mellom ulike finansieringsordninger. Dette er henholdsvis en vikarordning, der staten finansierer vikarkostnader knyttet til frikjøp for å få tid til videreutdanning, og en stipendordning der lærere mottar inntil kr for å gjennomføre inntil 30 stp. Stipendet kan benyttes til frikjøp fra undervisning eller utbetales som lønn. I vikarordningen for matematikk og naturfag dekkes staten kostander knyttet til 37,5% av et årsverk. I de øvrige fag plikter skoleeier å dekke 15% av kostnader knyttet til frikjøp av samme størrelsesorden. Det er ikke budsjettert midler knyttet til videreutdanning i Skaun kommune, det gis derfor ikke mulighet til å benytte seg av vikarordningen utover realfagene. I Helse,- oppvekst og kulturutvalget , sak 5/13, ble det gjort rede for strategien for etterog videreutdanning, lokale vurderinger og valgte satsningsområder for skolene i Skaun. Det ble fattet vedtak om at matematikk og norsk skulle prioriteres som tilbud til videreutdanning, både på barne- og ungdomstrinnet. Vedtaket hadde ingen økonomiske konsekvenser tilknyttet. Siden 2013 har Skaun kommune tilbudt og avslått følgende antall lærere videreutdanning: Innvilgede søknader Avslåtte søknader I tillegg har leder ved PPT gjennomført lederutdanning for PPT, en skoleleder er i gang med rektorutdanningen og en rektor vi starte opp sin rektorutdanning høsten En rektor og to lærere, som er deltakere i skolenes plangruppe, har tatt 30 stp. skoleledelse ved NTNU. Kompetanse i forhold til skolelederrollen er også vesentlig for å kunne imøtekomme de ulike utfordringer rollen krever. Vi ser en positiv trend i forhold til at lærere ønsker videreutdanning. Det er nødvendig å motivere og tilrettelegge for stadig flere for å nå målsettingen om at alle lærere skal fylle kravene om relevant undervisningskompetanse i fagene norsk, matematikk og engelsk.. Ut ifra de utfordringene kompetansekartlegging av lærere som er fast ansatt i grunnskolen i Skaun kommune viser, prioriteres det fra skoleeier deltakelse på videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet på følgende studietilbud; Norsk/ lesing og skriving som grunnleggende ferdighet Matematikk / regning som grunnleggende ferdighet Engelsk

58 Skoleledelse Det utarbeides en kommunal plan, i samarbeid med enhetene, som viser tiltak i forhold til å nå målsettingen om at kompetansekravene i forskrift til opplæringslovens kapittel 14 skal nås i løpet av en tiårsperiode. ØKONOMISK VURDERING: Skoleeier har i dag utgifter knyttet til litteratur- og reisekostnader. Skolene har utgifter knyttet til vikar på lese- og eksamensdager. Dette er tatt inn i gjeldene budsjett. Det er ikke gitt rom for lærere å benytte seg av vikarordningen i andre fag enn naturfag og matematikk. Dette på grunn av kostander skoleeier plikter å dekke på omtrent kr ,- til hver lærer som måtte få tilbud om vikarordning, ut over realfagene.

59 Arkivsaksnr.:15/2359 SAKEN GJELDER: KAPASITETSUTBYGGING BUVIK SKOLE - PROSJEKT- OG BYGGELEDERRAPPORTER PROSJEKTRAPPORT FOR MARS 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Prosjektrapport byggefasen mars 2016 for prosjektet Kapasitetsutbygging Buvik skole tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. Vedlagt SAKSFRAMLEGG: Vedlagt følger Prosjektrapport byggefasen februar 2016, Kapasitetsutbygging Buvik skole. I møtet gis, om ønskelig, en kort muntlig informasjon basert på vedlagte rapport. ØKONOMISK VURDERING: Ingen direkte økonomiske konsekvenser.

60 Prosjektrapport Byggefasen Mars 2016 Kapasitetsutbygging Buvik skole HR Prosjekt AS Dokument eier: Kristian Müller Revidert: Revidert av: Kristian Müller

61 Prosjektrapport 1 Status utførte arbeider 1.0 Prosjektering og byggesak Det pågår prosjektering av løst inventar i samarbeid med interiørarkitekt, byggherre og bruker. Fargekonsept er valgt, og arbeidet med foliering er kommet i gang. Byggesøknad for parkeringsområdet er sendt i høst. IG (igangsettelsestillatelse) er gitt, men det mangler en godkjennelse fra SVV angående gangfeltet mot Fv Siste IG som gjelder utomhusområdet generelt er ferdigbehandlet og gitt. Område nede ved elva ble ikke godkjent i første omgang pga. manglende universell utforming. Det ble sendt inn en egen søknad på dette som nå har blitt godkjent. Søknad til arbeidstilsynet er sendt, og det er gitt samtykke til planene. Ny søknad til arbeidstilsynet for ombyggingen av eksisterende bygg er sendt inn og godkjent. 1.1 Status produksjon Arbeid som er utført i perioden er: Gravearbeider: Opparbeidelse av parkeringsplass ved Fv. 800 og skolegård øst. Tømrerarbeider: - Undervisningsbygg: Amfi formidlingsrom. - Mellombygg: Innervegger reisverk, enkling og dobling. Amfi vestibylen - Fasade: Utvendig lekting og kledning, montering fasadeplater. Elektrisk: Kabelføringer skjultanlegg og hovedføringer. Rør: Hovedføringer rør og ventilasjon. Skjultanlegg i innervegg mellombygg. Taktekking: Mellombygg Maling: Maling plan 2 undervisningsfløy, sparkling plan 1 og mellombygg. Heis: Klargjøring for heis. Stillas: Demontering 1.2 Innkjøp Det gjenstår nå ingen flere innkjøp fra Consto sin side. Innkjøpsprosessen har blitt fulgt opp av prosjekt- og byggeleder Av byggherreinnkjøp er prosessen for løst inventar og AV-utstyr startet. Det blir ikke ny innkjøpsrunde på løst inventar, men samarbeidet med EFG+Hov Dokka får fortsette. AVutstyr er bestilt fra ATEA som har rammeavtale med fylkeskommunen.