Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1

2

3

4

5 09 årsrapporten

6 Organisasjonen representantskap styre adm. direktør GJENVINNING HMS / Kvalitetssikring PLAN OG UTBYGGING drift TJENESTEUTVIKLING MERKEVARE / INFO PERSONAL økonomi / ADM INNHOLD Leder Nyheter fra året som gikk Redskap for utvikling Vannkilder er en utfordring Nye behandlingsanlegg Avløpsrensing Driftsrapport 2009 Vann Avløpsrensing Renovasjon 5 12 Styrets beretning Regnskap 2009 Resultat Balanse Kontantstrøm Noter Revisjonsberetning Lokomotiv Media Foto: Minna Suojoki, Kjetil Alsvik, Birgit Høiland Gudmestad, Frank Gjerde, Shutterstock Trykkeri: Kai Hansen Trykkeri AS Opplag: 1000 Papir: Cyclus Offset 140/200 g.

7 Utvikling, utfordringer og muligheter Våre hovedmålsetninger er på ny vurdert og bekreftet i strategisamling med selskapets styre. Hovedmålsetningene er som følger: utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen. være garantist for utvikling, kvalitet og miljø. gjennom teknologisk og organisatorisk utvikling ha en prisutvikling lavere enn KPI. ha et sterkt merkevarenavn og et godt omdømme. være en aktiv medspiller for regional utvikling. være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse. være basert på sunne etiske prinsipper. være i fremste rekke når det gjelder HMS. Utvikling Vår region er inne i en utvikling med stor økning i befolkningen og vekst i næringsaktiviteten. Det legges større vekt på kvalitet i alle tjenester og miljøkravene skjerpes. En forordning som har fått stor betydning, er at avfall med mer en 10 % organisk innhold normalt ikke kan deponeres. Sele avfallsdeponi ble nedlagt i 2009 og materiale for deponering kjøres nå til Svåheia ved Egersund. Konsekvensen er større krav til sortering for materialgjenvinning og energigjenvinning. Dette innebærer at det må utvikles mer differensierte og spesialiserte løsninger for å transformere avløpsslam og avfall til råvarer for nye produkter og prosesser. Dette krever kompetanse, kapital og forholdsvis store anlegg for å holde kostnadene nede. Vi ser et større og større behov for koordinering av aktivitetene på tvers av kommunegrensene og på tvers av våre naboregioner. I fremtiden må vi påregne noe økte kostnader for basistjenester som vann, avløp og renovasjon, da disse produktene og deres fremstillingsprosesser må tilpasses samfunnets forsynings- og sikkerhetsbehov med skjerpede kvalitetsog miljøkrav. Utfordringer I henhold til prognoser fra statistisk sentralbyrå (SSB), basert blant annet på innspill fra kommunene, forventes en befolkningsøkning på nesten personer de neste 20 år. Planleggingen må starte nå for å sikre at nødvendig kapasitet og rett kvalitet er tilgjengelig for en slik utvikling. Vi har derfor begynt arbeidet med revisjon av hovedplan for vann. Den omhandler fremtidige råvannskilder, vannbehandling, transportsystemer, reservevannsløsninger og kriseforsyning. De siste to årenes sommertørkeperioder har avdekket flaskehalser i transportsystemene og det er etablert et eget prosjekt med mål nok vann i alle forsyningssituasjoner. Høyere vannforbruk og flere mennesker krever også større kapasitet på avløps systemer og renseanlegg. I tillegg blir det mer rigide rensekrav. Med dette som utgangspunkt er det etablert et prosjekt for fremtidige avløpsløsninger for Nord-Jæren. Med de nye deponibegrensningene må avfallssorteringen bli bedre og det blir mer avfall både til materialgjenvinning og energigjenvinning. Forbrenningsanlegget på Forus er fullt utnyttet og overskytende restavfall blir i dag solgt til Sverige. Vi trenger utvidet forbrenningskapasitet. Sortering av plast og papir utføres med Fretex som underleverandør. Kapasiteten er fullt utnyttet og vi trenger nye løsninger. Komposteringsanlegget på Hogstad er overbelastet. Nye differensierte behandlingsløsninger krever stor grad av koordinering mellom innsamlingsløsninger og behandlingsløsninger. Materialer for gjenvinning handles i et åpent marked og i skyggen av finanskrisen har disse prisene falt betydelig og vært ustabile. Dette har gitt liten forutsigbarhet i forhold til inntjening og kostnader. Muligheter Utfordringer og omstillingsbehov gir også muligheter. Når det gjelder vann, lever vi i et land og en region som er privilegert. Råvannskilder og teknologi er tilgjengelig, men vi må være villige til å ta de nødvendige politiske beslutningene og ta de kostnadene som er nødvendig. Som samfunn har vi alle forutseninger som trengs for å levere vann med beste drikkekvalitet. For avløpsbehandling finnes også enestående løsninger som vi nå har begynt å utnytte. Slambehandlingen med prosessering til renset biogass som mates inn på regionens naturgassnett, er et eksempel som vekker oppsikt. Naturgassnettet var fremtidsrettet og gir de beste muligheter til å utnytte regionens fremtidige fornybare bioenergi-ressurser og skape verdi av det som tidligere var nederst på avfallsrangstigen. Etter biogassprosessen blir slamresten tørket og vil i fremtiden bli foredlet til organisk gjødsel. Vi forbereder tilsvarende behandling av våtorganisk husholdningsavfall til avlast ning for dagens kompostering på Hogstad. Nytt forbrenningsanlegg er under prosjekt ering. Dette er et samarbeid med Lyse Neo AS. Generert energi blir utnyttet i fjernvarmenettet og el-nettet. Med andre ord, avfall som ikke kan materialgjenvinnes energigjenvinnes. Avfallet får en betydelig verdi som brensel som kan utnyttes i vår region. Det er også etablert et prosjekt for å se på muligheten av bedre avfallsutnyttelse gjennom etablering av et automatisk sorteringsanlegg. På avfallssiden har det en tid vært et samarbeid med Ryfylkekommunene (RYMI), Dalane (DIM), Flekkefjord (IRS) og Lyngdal/Mandal (IRS). Vi har etablert en dialog for en eventuell utvidelse av dette til også å inkludere Kristiansand, Agderfylkene og Haugalandet. Et slikt samarbeid vil ytterligere bidra til å styrke ressursgrunnlag og kapitaltilgang for fellesprosjekter til lavest mulig kostnader blir et spennende år, hvor det blant annet skal foretas beslutninger vedrørende en ny forbrenningslinje på Forus, Biogassanlegg i Hå eller alternativt en utvidelse av biogassanlegget ved SNJ, Mekjarvik. Veien videre for sorteringsanlegg vil også bli staket ut. Vi ser frem mot et begivenhetsrikt år 2010 i nært samarbeid med våre eiere og samarbeidspartnere. Kjell Øyvind Pedersen Administrerende direktør 4 5

8 Nyheter fra året som gikk Utstilling på Vitenfabrikken offisielt åpnet På Vitenfabrikken i Sandnes kan publikum studere hvordan IVAR jobber med drikkevann og avløpsrensing. 4. oktober åpnet utstillinga som har særlig barn og ungdom som målgruppe. Publikum kan gjøre ulike eksperimenter og se konkrete eksempler på hvordan prosessene våre fungerer. Våre eierkommuner billigst i landet Kommunene Sola og Stavanger har landets billigste, samlede gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing. På tredje plass kommer Trondheim, deretter følger kommunene Klepp og Sandnes. Det er hele 7782 kroner i prisforskjell mellom Sola kommune og Østre Toten som er dyrest i landet, viser tall som Huseiernes landsforbund har offentliggjort. Sele avfallsplass er stengt Deponiet på Sele ble stengt 16. juli Gjenvinningsstasjonen på samme sted er åpen som vanlig. Etter 27 års drift og om lag 2,7 millioner tonn deponert avfall på det som tidligere var myrjord, får grunneierne nå tilbake 400 dekar jordbruksjord. Utvidelse av forbrenningsanlegget Avfall som ikke blir sortert ut til materialgjenvinning eller som leveres til forbrenningsanlegget på Forus, blir nå midlertidig kjørt til forbrenning i Sverige. IVAR, Lyse og de andre avfallsselskapene i SVAR planlegger å utvide kapasiteten på Forus med en ny forbrenningslinje og har etablert selskapet Forus energigjenvinning 2 AS. En utvidelse vil kunne stå ferdig i IVAR og Lyse etablerte selskapet Hå Biopark IVAR og Lyse planlegger å bygge et nytt biogassanlegg for husdyrgjødsel og organisk avfall fra næringsliv og husholdninger på Grødaland på Jæren. I juni etablerte vi selskapet Hå Biopark AS. Selskapets virksomhet skal bli produksjon og salg av biogass og jordforbedrings- og gjødselprodukter. Råstoffet ved anlegget vil hovedsaklig være husdyrgjødsel og våtorganisk husholdningsavfall. Biogassen sendes inn i Lyses eksisterende gassnett og åpner for miljøvennlige løsninger som ellers aldri ville blitt realisert. Oppgradering av biogass I juni åpnet IVAR, i samarbeid med Lyse, et anlegg for oppgradering av biogass i Randaberg kommune. Biogassanlegget er landets første anlegg for oppgradering av biogass fra slambehandling til naturgasskvalitet. Gassen brukes i gassnettet i regionen. IVAR er ISO-sertifisert 16. april ble IVAR sertifisert etter ISO og ISO ISO 9001 er systemstøtte som sikrer kvaliteten på aktiviteter og produkter som IVAR leverer. Det gjelder både interne og eksterne aktiviteter. ISO er et miljøstyringssytem som støtter IVARs miljøpolitikk. Kontinuerlig forbedring og revidering av systemene er en viktig del av arbeidet. 7

9 Vannkilder er en utfordring Tilgang til gode vannkilder for større befolkningssentra vil alltid være en utfordring. Langevannsverket, som ble etablert i 1959 med inntak fra Langevatn, ble den gang regnet som et stort løft for regionen og representerte en betydelig styrking av drikkevannsikkerheten i forhold til de mange mindre og lokale løsninger for vannforsyning som eksisterte. Nyere kunnskap med økt krav til sikkerhet og kvalitet og behovet for mer vann etter hvert som regionen har vokst, har resultert i betydelige oppgraderinger. Av viktige milepæler kan nevnes Nytt Langevannsverk i 1999 der alkalisering ble introdusert for å redusere korrosjon på ledningsnettet. Installering av UV-anlegg i 2007 for å øke den hygieniske sikkerheten. Innkobling av Storevatn i 2008 som ny råvannskilde for å øke kapasiteten. I de senere år har vi sett en ny utfordring, nemlig økning av organisk stoff i råvannskildene. Organisk stoff kommer i hovedsak fra nedbørsfeltene, i form av humusstoffer som vaskes ut i vannkildene ved nedbør. I tillegg til at disse stoffene gir en brunfarge på vannet, vil det også resultere i lukt - og smaksulemper og kunne føre til økt slamdannelse i ledningsnettet. Også en rekke andre norske vannverk har opplevd tilsvarende endringer de siste årene. Basert på nyere forskning synes en viktig årsak å være en reduksjon i nedbørens sulfatinnhold siden tallet, da sulfatnedfallet i forbindelse med sur nedbør-problematikken var på det høyeste. I tillegg har nedbørsmengder og intensitet også betydning for utvasking av humusstoffer. Selv om reduksjonen i nedbørens sulfatinnhold begynner å flate ut, må det påregnes en videre økning i innsjøenes innhold av organisk stoff, blant annet på grunn av økt nedbør som følge av klimaendringene. IVAR vurderer det nå slik at det vil være nødvendig med humusfjerning, og det er på denne bakgrunn vi nå prøver ulike rensemetoder i pilotanlegget. De aktuelle metodene vil i tillegg gi oss en ytterligere hygienisk sikkerhet. Dagens råvannskilder er relativt grunne. Dette medfører høye sommertemperaturer på kranvannet (ca 17 C). Høye temperaturer på kranvannet gir et mindre leskende vann og fører til at lukt og smaksstoffer blir mer fremtredende. I tillegg får vi uheldige tilleggseffekter som økt korrosjon på ledninger, spesielt av jern, samt hurtigere dannelse av biofilm på ledningsnettet. Dette fører igjen til økt slamdannelse. Løsningen på denne problemstilling er å hente vannet fra store dype innsjøer. De mest aktuelle er Store Myrvatn og Birkelandsvatnet. Samtidig vil disse kildene også gi nok vann til regionen sett i et langsiktig perspektiv. Også disse kildene har vist en klar fargetallsøkning, noe som innebærer at humusfjerning kan være aktuelt. Det er nå satt i gang et arbeid med hovedplan fram til 2050, der ulike alternativer for kildevalg og vannbehandling vil bli vurdert. Redskap for utvikling 8 Når statistisk sentralbyrå regner med en befolkningsvekst på i løpet av en 20 års periode, forteller det om en region i rivende utvikling både når det gjelder næringsliv og befolkningsutvikling. Utviklingen av Jærregionen har ikke kommet av seg selv. Den bygger på bevisst arbeid for å tilrettelegge vekstmuligheter og verdiskaping. Samarbeid på tvers av kommunegrensene har blitt et kjennemerke for regionen. Infrastrukturtjenestene elektrisitet, gass, tele kommunikasjon, luftfart, sjø- og landtransport, vannforsyning, avløp og renovasjon er alle gode eksempler på dette. IVARs rolle er definert inn i denne rammen: Å sikre regionen markedets mest konkurranse dyktige vann-, avløps- og renovasjonstjenester. I dag leverer IVAR drikkevann til mennesker. Det er investert store summer i moderne vannbehandling, nye overføringsanlegg og økt sikkerhet. Forsyningsområdet er utvidet til å omfatte Rennesøy og Finnøy. På avløpssiden er det bygd flere nye regionale renseanlegg. Flere av dem er særskilt tilpasset initiativ for næringsutvikling. Sentralrenseanlegget på Nord-Jæren leverer nå biogass til Lyses gassnett etter at oppgraderingsanlegget er ferdigstilt. 89 % av det kommunale avfallet går nå til gjenvinning. IVARs gjenvinningsstasjoner på Forus og Sele har over besøk i året. Sele avfallsdeponi er nedlagt, vi planlegger utvidelse av Forus energigjenvinningsanlegg og driver Nordens største reaktorkomposteringsanlegg på Hogstad. Gebyrsatsene i regionen er gjennomgående blant de laveste i landet. Vi har dokumentert effektiv drift og kostnadseffektive løsninger. Dette er gode resultater. IVAR har svart til forventningene så langt. Neste generasjons løsninger. Befolkningsutviklingen er en utfordring i seg selv nye brukere i løpet av 20 år utfordrer kapasiteten i systemene våre. Dette gjelder både vannforsyning, avløp og avfallsbehandling. Vi kan forutse nokså omfattende tiltak. Systemvalgene vil langt på vei definere neste generasjons løsninger. Økte krav til kvalitet, sikkerhet og servicenivå trekker i samme retning. Framtidens løsninger skal framstå som bærekraftige, effektive og brukervennlige. Innen vannforsyningen innebærer dette økt satsing på opplevd kvalitet som temperatur, smak og lukt. Innen avløpshåndtering har vi fokus på tilpassede renseprosesser, utnytting av slam som ressurs og fokus på miljøforholdene i og omkring anleggene våre. Avfallsbehandlingen fokuserer på gode og kundevennlige mottaksordninger, økt materialgjenvinning og effektiv energigjenvinning gjennom bruk av moderne teknologi. Når vi nå starter planleggingen av neste generasjons løsninger må det legges et langsiktig perspektiv til grunn. Løsningene som velges må støtte de sentrale strategiene i kommunal og regional planlegging. Samarbeidet med kommunale og fylkeskommunale planmyndigheter og fagmiljøer må være sterkt og aktivt. IVAR ble bygd som et redskap for regional utvikling. Dagens situasjon er en suksesshistorie som stiller spennende krav til kompetanse, evne til nytenking og samarbeid.

10 Nye løsninger for avløpsrensing Nye behandlingsanlegg for avfall Bortsett fra siste året, med ekstraordinære tilstander i næringsliv og økonomi, har avfallsmengdene hatt en gjennom snittlig årlig økning på 3,3 %. Med avfallsdeponier med nesten ubegrenset kapasitet har økningen tidligere ikke bydd på store utfordringer. Men klima- og miljøbevisst avfallshåndtering krever avfallsanlegg der avfallet skal behandles med maskiner og gå gjennom prosesser som har sine kvalitets- og kapasitetskrav. Miljøriktig avfallshåndtering, strengere krav til kvalitet på varen som skal leveres videre og markedsbasert salg av avfallet som råvarer, stiller bransjen overfor helt andre utfordringer enn tidligere. Fokus på reduksjon I EU og i Norge er avfallshierarkiet vedtatt for prioritering i avfallsbehandlingen. Å hindre at avfall oppstår, har høyeste prioritet. Deretter følger ombruk, gjenbruk av materialer, energiutnyttelse og til slutt deponering. IVAR har i sin avfallsplan prioritert avfallsbehandlingen i henhold til avfallshierarkiet og lagt stor vekt på gjenvinning av avfallet. Kjeden i avfallshåndteringen starter egentlig når et produkt produseres og emballeres. Forbrukervennlige varer og emballasje med henblikk på gjenbruk og gjenvinning av materialene er viktig. Sorteringsjobben den enkelte gjør hjemme, er vesentlig for den videre behandlingen. Spesialiserte anlegg bearbeider avfallet for best mulig utnyttelse. Kildesortering av avfallet har blitt hverdagen for de fleste av oss. Vi klarer med dagens systemer å sende om lag 63 % av husholdningsavfallet vårt til materialgjenvinning. Men en del av oss sorterer ikke eller ikke godt nok. Fremdeles kunne fjerdedelen av restavfallet vårt vært levert til materialgjenvinning. Da må det etableres et stort automatisk sorteringsanlegg som gjør sorteringsjobben, for det kan ikke gjøres tilfredsstillende manuelt. IVAR vurderer, sammen med kommunene, å bygge et slikt sorteringsanlegg. Blant utfordringene er økonomi, arbeidsmiljø, kvalitet på produktet, plassering og referanseanlegg. Men målsettingen om 75 % materialgjenvinning kan oppnås med et slikt automatisk sorteringsanlegg for restavfallet. Nye regler utfordrer Strengere krav til fyllplasser for avfall medførte at husholdningsavfall ikke lenger kunne deponeres. IVAR besluttet at når påbegynt oppfylling på Sele var fullført, ville vi ikke etablere noe nytt deponi. Avfallsmengdene måtte etter nedleggelsen av Sele avfallsplass finne nye behandlingsløsninger. Det meste av næringsavfallet og mye husholdningsavfall blir nå kjørt ut av regionen til Sverige for å bli energiutnyttet. Kapasiteten på Forus Energigjenvinning er for liten. IVAR har sammen med Lyse og de andre interkommunale naboselskapene hentet inn tilbud på å etablere en linje to på forbrenningsanlegget. Beslutninger om bygging ble nylig vedtatt og kapasiteten i forhold til nåværende anlegg blir mer enn fordoblet. Dette gir store muligheter til levering av fjernvarme. Gjennom 20 år har Fretex sortert papiret som vi kildesorterer. Strengere krav til kvalitet på levert vare, sprengt kapasitet og konkurranse fra automatiske papirsorteringsanlegg har medført at Fretex også signaliserer at automatisk sortering må til. Slike sorteringsanlegg er etablert flere steder i landet og erfaringen tilsier at store mengder papir må behandles for å være økonomisk konkurransedyktig. Sammen med de andre interkommunale selskapene i Rogaland og Agder vurderer IVAR nå alternative løsninger for å sortere og videreselge papiret. Automatisk sorteringsanlegg er ett av alternativene. Behov for nye anlegg Matrester og hageavfall blir samlet inn i brun beholder og kompostert på Hogstad. Anlegget har i flere år tatt imot større mengder enn kapasiteten. All komposten har blitt levert til hageeiere, jordbruk eller til jordblandinger. Teknologiutviklingen medfører at det nå er blitt vanligere å ta ut biogass fra lett omsettelig organisk materiale før restene leveres videre til produksjon av jordblandinger. Hos IVAR ligger mulighetene godt til rette for å avlaste eller erstatte komposteringen på Hogstad med biogassanlegg. Hå Biopark er omtalt under avløpsutfordringer. Sammen med store mengder husdyrgjødsel kan det våtorganiske avfallet produsere biogass før resten av tørrstoffet tilbakeføres til jorda. Alternativt kan renseanlegget i Mekjarvik, der det allerede er bygget et biogassanlegg, avlaste Hogstad. Med sorteringsanlegg for restavfall, doblet forbrenningskapasitet, automatisk papirsorteringsanlegg og biogassanlegg for våtorganisk avfall vil regionen være meget godt rustet til å håndtere regionens avfall på et miljø-, kapasitets- og kvalitets messig høyt nivå. Renseprosessen Fra den enkelte husholdning eller virksomhet går avløpet via kommunens ledningsnett til en av IVARs pumpestasjoner. Herfra føres det frem i større avløpsledninger og -tunneler til ett av IVARs renseanlegg. Over halvparten av regionens avløp samles og renses på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren, SNJ. Dette anlegget planlegges oppgradert for å kunne ta imot økende avløps mengder. Ved valg av bærekraftige løsninger basert på biologisk rensing, vil vi oppnå miljøriktig og kostnadseffektiv drift. IVAR har opparbeidet seg nyttig erfaring innen biologisk rensing fra anlegg med ulik belastning, der Grødaland renseanlegg er det største og nyeste. Dette anlegget tar imot avløpsvann fra blant annet industriområdet Kviamarka. For å møte behovet fra den raskt voksende næringsmiddelindustrien planlegges utvidelse av Grødaland renseanlegg. Ved rensing av avløpsvann fjernes organisk stoff og næringssalter slik at så rent vann som mulig havner i sjøen. Det faste stoffet, avløps slammet, er en ressurs. På SNJ får mikroorganismer omdanne slam til biogass. Bio gassen brukes delvis som energi til eget anlegg. En stor del av gassen renses og opp graderes til naturgasskvalitet som Lyse kjøper og fører inn i sitt naturgassnett. Etter den mikrobiologiske prosessen er restene av slammet, bioresten, stabilisert og uten lukt. Bioresten tørkes ved så høy temperatur at alle helseskadelige mikroorganismer drepes. Den ferdige biopelletsen brukes til gjødsling av kornarealer og til grøntområder. Myndigheter EU stiller krav til utslipp til resipient (vassdrag og sjøområder). Bruk av biologisk gjødsel i landbruket vil reguleres strengere. Løsninger som planlegges i dag skal være bærekraftige for neste generasjon. I fremtiden vil kravene til rensing av avløpsvann sannsynligvis bli strengere. Helse, miljø og sikkerhet er høyt prioritert. Sporbarhet, kvalitetssystemer og dokumentasjon er sentrale elementer for å ivareta sikkerheten. For å oppnå en bærekraftig avløpshåndtering må driftssikkerheten være god. Bruk av avløpsslam som gjødsel reguleres av Gjødselvareforskriften, som er under revisjon. Produkter basert på tørket og oppgradert biorest som vi har på SNJ, beskrives ikke i dagens utgave av forskriften. Gjennom kommunikasjon med myndighetene håper vi på lik behandling av organiske full gjødselsprodukt i lovverket. Publikum Publikums miljøbevissthet er økende, og folk forventer grønne og økologisk riktige løsninger. Det stilles større krav til bærekraftig avløpsrensing i tillegg til fornuftig bruk av biogass og biorest, der gjenvinning av knappe ressurser som fosfor er viktig. Samtidig er publikums toleranse for alle typer lukt, lyd og utslipp synkende. Strender og badeområder skal være helsemessig sikre og tiltalende, resipientene skal være sunne. Publikum er også mer bevisst hvordan de selv påvirker miljøet. Det er aksept for at farlig avfall ikke skal i avløpet, men leveres inn via tilgjengelige ordninger. Økning i avløpsmengde Ikke bare vil befolkningsmengden øke. Ungdommens dusjvaner og krav til stadige klesskift med rent tøy blir normen. Folk ønsker komfort i fritiden, med samme standard på hytten og i fritidsboligen som hjemme. Dette innebærer innlagt vann, bad med dusj, oppvask- og vaskemaskin. De fleste nye hytteområder er tilknyttet det offentlige vann- og avløpsnettet. Gamle avløpsløsninger i distriktet renoveres, med samling av avløp til bærekraftige renseanlegg. En betydelig befolkningsvekst gir også en generell økt aktivitet og næringsvirksomhet i regionen. Alle disse forhold betyr mer avløps vann som skal behandles på IVARs renseanlegg. Organisk fullgjødsel Ved de store korndyrkningsområdene på Østlandet er husdyrtettheten lav. Jorden tilføres mineralgjødsel, men mangler supplement av organisk materiale. Biopellets inneholder organisk materiale, men har lav gjødselverdi. Som jordforbedring, og et supplement til mineral gjødsel, brukes biopelletsen på kornarealer. IVAR har i samarbeid med Høst og Innovasjon Norge utviklet en organisk fullgjødsel ved å oppgradere bioresten. Produktet er testet ut vitenskapelig av Bioforsk. Det organisk fullgjødselproduktet gir samme vekst og avling som tilsvarende mineralgjødsel. En gjødselfabrikk planlegges på SNJ for å oppgradere all biorest til organisk fullgjødsel. Hå Biopark Matfylket Rogaland har landets tetteste bestand av husdyr, med overskudd av gjødsel. Dette er glimrende som råstoff i en biogassproduksjon. Sammen med Lyse utreder IVAR muligheten for å bygge et biogassanlegg på Grødaland, Hå Biopark. De store næringsmiddel bedriftene i fylket genererer mye avfall og biprodukt. Dette kan inngå som innsatsfaktor i biogassproduksjon i Hå Biopark sammen med husdyrgjødsel og matavfall fra husholdninger. Kapasiteten utnyttes optimalt, samtidig som en spiller på synergieffekten ved å ha to biogassanlegg i regionen. Eksternt slam Ved SNJ tar IVAR i mot slam fra egne renseanlegg i tillegg til eksternt slam. Dette er et tilbud til kommuner og næringsvirksomhet og et nyttig supplement for å oppnå god kvalitet på biogassog biopelletsproduksjonen. Slammottaket er under oppgradering for å møte morgendagens miljø- og behandlingskrav, i tillegg til å oppnå tilstrekkelig kapasitet for økende mengder slam- og organiske fraksjoner. Det nye slammottaket muliggjør mottak av flere typer materiale, som silgods, avvannet septik og våtorganisk avfall. Miljø For å oppnå god kvalitet av bioresten og den organiske gjødselen, vil det etableres gode systemer for kontroll med og sporing av uønsket påslipp. Fornyelse og oppgradering av pumpestasjoner vil gi nødvendig kapasitet, forenklet vedlikehold, trygge arbeidsforhold og god styring på avløpsstrømmen. Det ytre miljø sikres ved regelmessige regionale samordnede resipientundersøkelser. 10

11 Rapport fra vannverk og drikkevannskilder Avløp- og resipientundersøkelser VANN Langevannsverket Vi tar nå vann fra Stølsvatn og Storevatn. Dette er relativt grunne kilder med rask utskifting av vannet. Det betyr at vannkvaliteten her påvirkes hurtig i perioder med mye nedbør. Innholdet av humusstoffer var i 2009 det høyeste noen gang. Dette bekrefter en trend som har pågått i flere år. I de mest nedbørrike periodene er det også registrert en dårlig bakteriologisk kvalitet i begge råvannskilder. De hygieniske barrierene i vannbehandlingen, som består av UV-anlegget og klorering, sikrer allikevel en god hygienisk kvalitet på vann som leveres til kommunene. Pilotanlegg Pilotanlegget er bygget for å sammenligne effekten av ulike vannbehandlingsprosesser og kombinasjoner av flere prosesser. Forsøkene videreføres i Vannforsyning Dirdal-Gilja IVAR har ansvar for å levere drikkevann til det kommunale ledningsnettet i Dirdal og Gilja. Det er foretatt grundige undersøkelser i Giljaområdet for å finne grunnvann. Kvaliteten i prøvebrønnen har vært meget god, men det aktuelle området har for liten vanngivende evne. Det er derfor besluttet at grunnvannsbrønner må legges til et område nederst i dalen nær EWOS, der innledende undersøkelser har vist lovende resultater. Oltedal IVAR har også ansvar for å levere vann til Oltedal fra to grunnvannsbrønner som ligger ved Oltedalsvannet. Det er nå behov for å foreta en mer omfattende klausulering av området. I den forbindelse er det utført et testprogram som gir grunnlag for å kunne foreslå hvor stort område som må klausuleres. Rennesøy IVAR har driftsansvaret for ledningsnettet i Rennesøy kommune. Det har i flere omganger vært påvist koliforme bakterier på ledningsnettet i kommunen. Bakteriene er nærmere identifisert til såkalte miljøkoliforme bakterier som kan vokse i biofilmen i ledningsnettet. Bakteriene har ikke hygienisk betydning, men ved påvisning må det foretas oppfølgende undersøkelser for å avklare om det har vært unormale driftsforhold. Det er avklart enkelte svakheter som nå er utbedret. Det er også foretatt grundig spyling av en sjøledning for å fjerne slam. Hagavatn Hagavatn er reservedrikkevannskilde for Langevannsverket. Vannet ligger i et område på Høg-Jæren med gode vindforhold. Dette har resultert i meget omfattende planer for vindkraftutbygging i et område som omkranser hele nedbørsfeltet. Planleggerne har foreslått å plassere et ti-talls vindmøller innenfor nedbørsfeltet. IVAR har gjennom flere høringsrunder gitt tilbakemelding om at dette er i konflikt med drikkevannsinteressene. Planlagte møller er i hovedsak trukket helt ut av nedbørfeltet, med unntak av en håndfull møller som tangerer nedbørsfeltgrensen i områdene lengst vekk fra råvannsinntaket. Levert vannmengde fra Langevannverket i 2009 var 43,2 mill m3 mot 44,3 mill m3 året før. Resultatene for en del viktige vannkvalitesparametre er vist i tabell. Parametre Enhet Vannkvalitet Langevatnverket Min Maks Snitt Grenseverdi iht drikkevannsforskrift av ph 8,0 8,3 8,1 6,5 9,5 Alkalitet mmol/l 0,96 1,10 1,00 - Kalsium mg/l Farge mgpt/l Totalt organisk karbon mgc/l 1,1 1,9 1,1 5 Turbiditet FTU 0,14 0,28 0,20 4 E.coli pr 100 ml Koliforme bakterier pr 100 ml Kimtall pr ml Lukt Terskelverdi Resipientundersøkelser IVAR undersøker jevnlig hvordan virksomheten påvirker sjø og vassdrag. Dette gjøres gjennom resipientenundersøkelser. Sjøen utenfor Grødaland Utslippsdata fra Grødaland renseanlegg viser at dette utgjør en mindre del av den totale fosfor belastningen i sjøen utenfor Grødaland. Hovedmengden kommer fra vassdrag som drenerer fra de intensive jordbruksområdene på Jæren. Resipientanalysen viser flere nitrogen- og fosforverdier som overskrider KLIF (tidligere SFT) tilstandsklasse to. Vannutskiftningen i området er god og klorofylldataene viser ingen tendenser til intensive algeoppblomstinger. Det er ikke påvist noen effekt med overgjødsling av vegetasjonen i strandsonen. Det er funnet rikelig oksygen i alt undersøkt bunnvann. Håsteinsfjorden Utslippet fra Sentralrenseanlegg Nord- Jæren går ut i Håsteinsfjorden. Resipientundersøkelsen viser tilsvarende forhold som ved tidligere undersøkelser, med de fleste verdier innen KLIF tilstandsklasse en. Det er et rikt bunndyrliv i fjorden. Oksygennivået er høyt og det er stort biologisk mangfold. Påvirkningen fra SNJ på miljøgiftinnhold i sediment og plante- og dyreliv er beskjeden og som målt tidligere. Oltedalsvassdraget Oppfølgende resipientanalyser gjennomføres i Oltedalsvassdraget for å analysere påvirkning fra Oltedal renseanlegg. Det testes for næringssalter, organisk belastning og mikrobiologi. I tillegg blir fauna kartlagt, både bunndyr og insekter. Sjøen utenfor Sele Sigevann fra Sele avfallsplass samles opp og føres ut i sjøen 600 meter fra land. Selv om deponiet er nedlagt vil det fortsatt bidra med forurensning. Resultatene fra resipient undersøkelsen viser ingen merkbar påvirkning fra deponiet. Sedimentanalyser av metall, TBT, PCB- og PAHforbindelser tilfredsstiller KLIF tilstandsklasse en. Det samme gjør innhold av organiske og uorganiske miljøgifter i tang og strandsnegl. IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. Det ble i 2009 tatt ut 26 prøver av inn- og utløpsvann. SNJ oppfylte EUs sekundærrensekrav ved 16 av prøvene. Ved 80% av avvikene var årsaken til dårlig renseresultat høyt innhold av løst organiske stoff. Kjemisk rensing fjerner kun en liten del av det løste organiske stoffet i avløpsvannet. Det skal derfor utarbeides et skisseprosjekt angående alternative renseprosesser og biologisk rensing våren IVAR renseanlegg Grødaland Renseanlegget ble satt i drift våren 2008 og behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industri området på Kviamarka. I januar 2009 fikk vi prosessmessige utfordringer ved anlegget. Slamkvaliteten og sedimenteringsegenskapene endret seg. Det ble i 2009 gjennomført flere tiltak for å bedre slamkvaliteten og renseresultatet. Utslippskravet for renseanlegget er relatert til organisk stoff og suspendert stoff, det vi si primærrensing. Det ble i 2009 tatt ut 25 prøver. Rensekravet til organisk stoff ble overholdt i 22 av 25 prøver. Tre av 25 prøver overholdt SS-kravet. De to første prøvene i januar 2009 og den siste prøven i desember 2009 overholdt primærrensekravet. IVAR renseanlegg Vik IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men i henhold til ny konsesjon har ikke anlegget lenger fosforkrav. IVAR renseanlegg Vik oppfylte EUs sekundærrensekrav i IVAR renseanlegg Oltedal Renseanlegget i Oltedal er et biologisk/ kjemisk renseanlegg. Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til fosfor. Dette kravet ble overholdt i RENSING Mål: IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. AVLØPS- 13

12 behandling av avfallsressurser med økt biogassproduksjon på anlegget. Det er utarbeidet et forprosjekt som danner grunnlag for detaljprosjekteringen. Prosjektet er forutsatt å stå ferdig i Eksisterende slambehandling og slammottak medfører utslipp av lukt. Luktklager registreres i henhold til internkontrollsystemet. I 2009 ble det registrert totalt fem klager. Ved oppgradering og utvidelse av slambehandlingen og slammottaket skal det gjennomføres nødvendige tiltak for å redusere luktutslippene. IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren, SNJ. Den beste løsning er at IVAR bruker naturgass som energikilde til oppvarming på SNJ mot at biogassen føres inn på naturgassystemet til Lyse etter at den er oppgradert til naturgasskvalitet. På denne måten får en nyttiggjort seg all biogassen. Sommeren 2009 ble oppgraderingsanlegget satt i drift. Anlegget har kapasitet til å produsere ca. 35 GWh. Prosjektet ble finansiert av IVAR og Lyse med støtte fra Enova. Oppgradering biogass IVAR har sammen med Lyse vurdert økonomi, løsninger og miljø ved å øke utnyttelsen av biogassen produsert ved Rehabilitering/vedlikehold av renseanlegget har vært nedprioritert i 2009 på grunn av planer om å overføre avløpet fra Oltedal til Høgsfjorden. Disse planene ble lagt bort av kostnadsmessige årsaker. Oppgradering og rehabilitering gjennomføres i Høsten 2009 ble vannkvaliteten inn til anlegget endret fordi Gjestal AS la ned fargeriet. Anlegget mottar nå kun kommunalt avløpsvann. IVAR renseanlegg Bore IVAR renseanlegg Bore er et mekanisk anlegg med båndsil. Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til biokjemisk oksygenforbruk og kjemisk oksygenforbruk, det vi si sekundærrensing. Eksisterende anlegg klarer ikke sekundærrensekravet. Renseanlegget mottar bl.a. avløpsvann fra Tine-meieriene på Voll og Kleppe. Det nye meieriet på Kviamarka skal erstatte disse anleggene. Avløpsvannets sammensetning og den organiske belastningen ved renseanlegget vil bli betydelig endret når stormeieri på Kviamarka er etablert. IVAR har derfor utarbeidet handlingsplaner angående renseprosess, utslippskrav og utslippsramme. Fylkesmannen har godkjent handlingsplanene. IVAR renseanlegg Sirevåg IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg med båndsil. Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EUs krav til primærrensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Belastningen har økt betraktelig i 2009 på grunn av nye industrietableringer. Konsesjonskravet ble overholdt i Akkreditert prøvetaking Ifølge forurensningsforskriften er det krav om at virksomheter som utfører prøvetakingen skal være akkreditert. Sommeren 2008 sendte IVAR søknad om akkreditering for prøvetaking av avløpsvann til Norsk Akkreditering (NA). I mai 2009 gjennomførte NA førstgangsbedømming og inspeksjon på anleggene. Søknaden er ikke ferdigbehandlet. Slam og pellets Slam fra avløpsrenseanleggene på Vik, Grødaland og i Oltedal transporteres til IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri og næringsliv samt septikslam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 2009 produsert tonn biopellets. 82% av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. I 2009 tilfredsstilte 45 av 46 blandprøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II). Biopellets-produksjonen ble i 2009 benyttet til grøntanlegg, torvtak og gjødsel på jordbruksjord. Oppgraderingsog utbyggingsprosjekter IVAR renseanlegg Vigrestad Renseanlegget på Vigrestad ble oppgradert i 2009 til et mekanisk anlegg med båndsil. Oppgradert anlegget ble satt i drift i midten av desember Oppgradering forbehandling på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren Renseanlegget i Mekjarvik mottar avløpsvann som inneholder store mengder sand og grus. Dette medførte driftsproblemer på opprinnelige innløpsrister i forbehandlingen. Høsten 2008 startet derfor oppgradering av forbehandlingen på anlegget. De nye belteristene ble satt i drift i juni Det har vært store driftsmessige utfordringer og innkjøringsproblemer med de nye ristene. Det skal derfor gjennomføres en optimalisering av forbehandlingen i Utvidet slammottak på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren Det skal etableres et felles mottaksanlegg for septikslam, silslam og avvannet slam fra renseanlegg, samt våtorganisk avfall fra industri og næringsliv på IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Dette gir mulighet for en miljømessige bedre slutt Avløpsmengde I 2009 behandlet IVAR 49 mill. m3 avløpsvann. Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg som drives av IVAR, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe. Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 28,7 mill. m3 i Anlegg Rensemetode Organisk belastning (snitt), pe Resipient IVAR sentralrenseanlegg Kjemisk Nord-Jæren (SNJ) (primærfellingsanlegg) Håsteinfjorden Ivar renseanlegg Grødaland Biologisk Nordsjøen IVAR renseanlegg Bore Mekanisk (sil) Nordsjøen IVAR renseanlegg Vik Biologisk Nordsjøen IVAR renseanlegg Sirevåg Mekanisk (sil) Nordsjøen IVAR renseanlegg Oltedal Biologisk / kjemisk Oltedalsåna Tilførte vannmengder til IVARs avløpsanlegg m Stavanger 2. Sandnes 3. Sola 4. Hå 5. Time 6. Klepp 7. Randaberg 8. Gjesdal 15

13 Mål: Sammen med eierkommunene behandler IVAR husholdningsavfallet slik at mest mulig blir materialgjenvunnet. Restavfallet blir energigjenvunnet, og minst mulig avfall blir deponert på avfallsplassen. AVFALL Gjenvinning fra husholdninger Totale mengder I 2009 kastet private husholdninger i IVARregionen tonn avfall. Dette er 386 kg per innbygger, en reduksjon på 3,6 % i forhold til Av husholdningsavfallet ble tonn levert til materialgjenvinning (63 %) for å bli brukt som råstoff til ulike nye produkter tonn restavfall ble levert til energigjenvinning (29 %) hos Forus Energigjenvinning. Energien blir brukt til fjernvarme og noe strømproduksjon. Totalt ble tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på IVAR avfallsplass Sele (8 %). Mat- og hageavfall tonn mat- og hageavfall ble sortert og lagt i brun dunk. Dette våtorganiske avfallet utgjør 104 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. IVAR komposteringsanlegg Hogstad produserte næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall. IVAR gjenvinningsstasjon Sele produserte kompost av innlevert hageavfall. All komposten ble levert til hageeiere, til jordbruksformål eller til produksjon av jordblandinger. Papir Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2009 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 68,3 kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS behandlet tonn for videre forsendelse. EE-avfall Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) innebærer at forbrukerne kan levere EE-avfall gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinningsstasjonene og i rød beholder. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon. I de kommunale innleveringsordningene ble det levert tonn EE-avfall i Vi har ikke klart å fremskaffe statistikk over mengder innlevert til forhandlere. Farlig avfall Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 2009 mottok IVAR 608 tonn farlig avfall fra husholdningene. Etter en kraftig nedgang i 2007, satte IVAR fokus på farlig avfall i Innsamlet mengde er nå økt i forhold til tidligere år. Plast Flere kommuner har startet henteordninger for utsortert plast. Det har resultert i en økning i innsamlet mengde i forhold til når kommunene kun hadde bringeording til returpunkter. I 2009 ble det levert inn tonn plast fra husholdningene. Trevirke IVAR tok imot tonn trevirke fra næring og tonn trevirke fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene. Trevirket ble malt opp til flis på Hogstad komposteringsanlegg og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige. Andre gjenvinningsordninger IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra husholdningene. I 2009 ble det samlet inn tonn glass- og metallemballasje, tonn metaller, tonn trevirke, tonn impregnert trevirke og tonn tekstiler. IVAR gjenvinningsstasjon Forus og Sele Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 2009 besøkte betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele hadde besøk av betalende kunder. Gjenvinningsstasjonene mottok tonn avfall i % av dette avfallet ble sendt videre til materialgjenvinning. 26 % var restavfall som ble deponert på IVAR avfallsplass Sele (16 %) eller sendt til energigjenvinning (10 %). IVAR avfallsplass Sele Deponiet mottok tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i 2009, se figur. I Stavanger kommune blir deler av gamle avfallsfyllinger gravd opp fordi arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 2009 mottok Sele avfallsplass tonn gammelt husholdningsavfall / forurenset masse for redeponering. Det er også deponert tonn aske fra forbrenningsanlegg og tonn sandvann fra rengjøring av gatesluker. Sele avfallsplass ble stengt 20. juli Andre halvår har IVAR utført avslutningsarbeider for å tilbakeføre arealene til jordbruksjord. IVAR har ifølge konsesjonen plikt til etterdrift av fyllingen i 30 år. Avfallsmengder til IVAR avfallsplass Sele de 10 siste år Mengder i tonn for henholdsvis husholdningsavfall, næringsavfall og slam Avfall Husholdnigsavfall Næringsavfall Slam Husholdningsavfall 2009, kg pr innbygger Husholdningsavfall 2009 Kg pr innbygger 1 Restavfall til energi 112,3 2 Restavfall til deponi 31,9 3 Papir / papp / kartong 68,3 4 Våtorganisk avfall 104,4 5 Trevirke 22,4 6 Impregnert trevirke 5,1 7 Glass- og metallemballasje 10,5 8 EE-avfall 7,3 9 Plast 7,0 10 Tøy 7,6 11 Farlig avfall 2,2 12 Metaller 7,1 Sum 386,1 Avfall fra husholdninger (i tonn) DRIFTSINNTEKTER %endring Restavfall til energi ,3 Restavfall til deponi ,7 Papir / papp / kartong ,9 Våtorganisk avfall ,6 Trevirke ,8 Glass- og metallemballasje ,4 EE-avfall i.s. Plast ,1 Tøy ,8 Farlig avfall ,5 Impregnert trevirke ,7 Komplekst metall ,1 Sum ,3 Fraksjon %andel i 2009 Avfall til materialgjenvinning ,7 Avfall til energigjenvinning ,1 Avfall til deponi ,3 Sum husholdningsavfall ,

14 organisasjon Eierforhold IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. Styrende organer Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. Representantskapet Til representantskapet velger kommunene til sammen 23 representanter med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1 representant. Følgende er valgt som representanter for perioden : Finnøy: Kjell Nes, Gjesdal: Olaug V. Bollestad, Hå: Magnar Mattingsdal, Klepp: Arne Madland, Kvitsøy: Leif Ydstebø, Randaberg: Tone Tvedt Nybø, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Elisabeth Falch, Mangor Malmin, Lars Sigurd Tjelle, Sigmund Alsvik, Sola: Terje Skretting, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Kjell Erik Grøsfjeld, Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil Birkeland, Lars Anders Myhre, Jone Andersen, Gert H. Englien, Helge Solum Larsen, Kjetil Clementsen, Niels Skramstad, Time: Reinert Kverneland. Styret Styret består av 7 medlemmer: Norunn Østråt Koksvik (leder) Sverre Nergaard (nestleder) Terje Handeland Iselin Nybø Terje Mjåtveit Egil Raugstad (ansattes representant) Eli Kristin Falkeid (ansattes representant) Arbeidsmiljøutvalg Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: styrets beretning Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco AS) og HMS-ansvarlig Hege Hage møter i tillegg fast i utvalget. hms IVAR har et godt utbygd system for Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Det er innført elektronisk meldesystem for skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal være under 5,00%. I 2009 var sykefraværet 5,66% mot 4,08% året før. IVAR hadde 4 yrkesskader som resulterte i fravær i Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. I tillegg har IVAR samarbeid med et helsekompetanseselskap der det fokuseres på individuell oppfølging av de ansatte med tanke på helse og livsstil. Internkontroll og ISO-sertifisering Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NS-ISO 9001 og NS-ISO og blir årlig revidert mot dette internkontrollsystemet. Personell Ved utgangen av 2009 var det totalt 104 fast ansatte. Det er utført 98,2 årsverk av fast ansatte i løpet av året. I tillegg har IVAR 7 lærlinger på ulike anlegg og en rekke timeansatte, spesielt på gjenvinningsstasjonene. Ytre miljø IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene, i tillegg til de krav selskapet har i forbindelse med ISO-sertifiseringen. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten. selskapet skal være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevann Vannbehandlingsanlegg. Her blir det simulert ulike renseteknikker før det introduseres i større skala. Et annet viktig utviklingsområde er mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral biogass. I 2009 ble det i denne forbindelse bl.a. åpnet et oppgraderingsanlegg for biogass ved Sentralrenseanlegg for Nord-Jæren (SNJ). I tillegg jobbes det konkret med et biogassanlegg på Jæren basert på våtorganisk husholdningsavfall og husdyrgjødsel. Bemanning, likestilling og diskriminering Ledergruppen har i 2009 bestått av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, avdelingsleder gjenvinning Ernst Rune Danielsen og avdelingsleder tjenesteutvikling Sigmund Berge. IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet. Av de ansatte i selskapet, er det 23,1% kvinner og 76,9% menn. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid og selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderingsog lønnssystem. Gjennomsnittsalderen er 47,0 år. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større alders spredning. IVAR arbeider med det formål å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av funksjonsevne og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Dette formål skal gjenspeiles i selskapets personal- og rekrutteringspolitikk, samt så langt det er mulig tilrettelegges for ved praktisk utforming av arbeidssteder. Økonomi Inntekter Inntektene kommer fra salg av drikkevann og behandling av avløpsvann. Disse betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales det for avfall som leveres til IVAR for behandling. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon. Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar 2003). Driftsinntektene for 2009 har økt noe i forhold til året før pga. at selskapet har levert/mottatt større mengder på noen hovedområder, i tillegg til at IVAR nå også yter flere typer tjenester for våre eierkommuner. Disse er regulert i egne bilaterale avtaler. Det vises forøvrig til note 3 for spesifikasjon av økonomiske resultater. Kostnader Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø. Resultat Det samlede resultatet etter skatt viser et underskudd på kr Vi viser til note 3 for fordeling på vann, avløp og renovasjon. Balanse Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor Disponering av resultat Avsatt til opptjent egenkapital vann Bruk av opptjent egenkapital avløp Bruk av opptjent egenkapital renovasjon hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr. 47,4 mill. i For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5. Pensjonsansvar Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til God Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader. Skatt IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. I årene 2005-juni 2009 har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større mengde næringsavfall til deponering på Sele enn tidligere. Dette er virksomhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostberegningene for husholdningsavfall. IVAR har hatt en dialog med likningsmyndighetene og valgt å levere selvangivelse for dette området for de nevnte årene. Finans-, markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr. 950 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. Vi ønsker på den ene side å holde rentekostnadene så lave som mulig, men på den annen side tilstrebes forutsigbarhet slik at gebyrberegningene ikke svinger for mye over kort tid. Låneporteføljen forvaltes på beste mulige måte ut fra dette. IVAR har god soliditet med en egenkapital på 31%. Selskapet har til dels vært utsatt for markedsrisiko gjennom året ved at vi har vært i markedet for næringsavfall. Omsetningen på næringsavfall er allikevel mindre enn 10% av den totale virksomheten og selskapets soliditet gjør at eventuelle tap kan bæres på driften uten at det medfører finansielle problemer. Vi anser generelt ikke å være utsatt for stor kreditt- eller likviditetsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Vi har allikevel sett at selskapet, på grunn av selvkostregimet og begrensninger i lov om interkommunale selskaper, i perioder kan få likviditetsutfordringer. Kontantstrøm Likviditeten i IVAR er normalt tilfredsstillende. På slutten av året hadde selskapet allikevel en noe anstrengt likviditet pga budsjettert og reellt årsunderskudd samt de begrensninger som ligger i finansiering av interkommunale selskaper. Selskapet har i 2009 tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan og etter vanlig godkjenning av Fylkesmannen. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen. øvrige kommentarer 2009 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å utvide og effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. IVAR har vært gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer fortsette å arbeide med å sette i verk tiltak for å nå de mål som er konkretisert i denne prosessen. Her er det vesentlig å videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. IVAR har stort fokus på våre fagområders kompetansebehov og vil arbeide for å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for eierkommunene. Fortsatt drift Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfyllt. Konklusjoner Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2009/2010. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Avsatt til annen Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst IVAR har jobbet mye med strategi- og opptjent egenkapital Georg Hovland og Tommy Gjerde. tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål er at vi Sum Terje Handeland Egil Raugstad Fra de ansatte: Gro Johnsen, Tor Magne skal utvikle IVAR til et verktøy for regional Haarr og Bjarne Brustveit. utvikling. Dette betyr blant annet at Norunn Østråt Koksvik (Styrets leder) Sverre Nergaard Stavanger, 19. mars 2010 Iselin Nybø Terje Mjåtveit Eli Kristin Falkeid Kjell Øyvind Pedersen (Adm. dir.)

Organisasjonen. Leder Nyheter fra året som gikk Redskap for utvikling Vannkilder er en utfordring Nye behandlingsanlegg Avløpsrensing

Organisasjonen. Leder Nyheter fra året som gikk Redskap for utvikling Vannkilder er en utfordring Nye behandlingsanlegg Avløpsrensing 09 årsrapporten Organisasjonen representantskap styre adm. direktør GJENVINNING HMS / Kvalitetssikring PLAN OG UTBYGGING drift TJENESTEUTVIKLING MERKEVARE / INFO PERSONAL økonomi / ADM INNHOLD Leder Nyheter

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam v/ Oddvar Tornes, IVAR IKS Erik Norgaard, HØST Verdien i avfall Fagtreff Norsk Vannforening. Fosforgjenvinning fra avløpsvann. Miljødirektoratet

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

IVAR Vann Avløp 2 Ivar Årsrapport 2011

IVAR Vann Avløp 2 Ivar Årsrapport 2011 2011 Årsrapport IVAR Vann Avløp 2 Ivar Årsrapport 2011 innhold 03 IVARs organisasjon 04 Direktøren har ordet 06 Aktuelle saker i 2011 08 Ny råvannskilde og utvidet vannbehandling 11 Det nyttige avløpet

Detaljer

Representantskapet 19.02.10 Langevann vannbehandlingsanlegg kl. 09.00

Representantskapet 19.02.10 Langevann vannbehandlingsanlegg kl. 09.00 PROTOKOLL FRA MØTE I MØTESTED Representantskapet 19.02.10 Langevann vannbehandlingsanlegg kl. 09.00 TIL STEDE Representantskapet Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil Birkeland, Lars Anders Myhre, Jone Andersen,

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5 IVAR 2008 6 TEMA VerdIVAR 8 EnergIVAR 10 LøsnIVAR 12. DRIFTSRAPPORT 2008 Renovasjon 14 Avløp 16 Vann 19

INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5 IVAR 2008 6 TEMA VerdIVAR 8 EnergIVAR 10 LøsnIVAR 12. DRIFTSRAPPORT 2008 Renovasjon 14 Avløp 16 Vann 19 Å R S R A P P O R T INNHOLD Leder 4 Organisasjon 5 IVAR 28 6 TEMA VerdIVAR 8 EnergIVAR 1 LøsnIVAR 12 DRIFTSRAPPORT 28 Renovasjon 14 Avløp 16 Vann 19 STYRETS BERETNING 2 REGNSKAP 28 Resultat 24 Balanse

Detaljer

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR IKS Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR og Rennesøymodellen Forurensning av drikkevannet august 2008 Informasjon

Detaljer

Her kom er overskrift. IVAR IKS skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester

Her kom er overskrift. IVAR IKS skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester Her kom er overskrift IVAR IKS skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester IVAR IKS med «skreddersøm» for sine eierkommuner. 1 v/ Adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen Sirkulær økonomi

Detaljer

42,8. IVAR skal sikre regionen. hovedmål: IVAR skal...

42,8. IVAR skal sikre regionen. hovedmål: IVAR skal... 07 årsrapport visjon: IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester ORGANISASJONEN ADM. DIREKTØR K. Ø. PEDERSEN KVALITETSSIKRING HMS INFORMASJON OG MERKEVARE, PERSONAL hovedmål:

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

En ny generasjon anlegg

En ny generasjon anlegg ÅRSRAPPORT 2014 Årsrapport 2014 En ny generasjon anlegg Postboks 8134, 4069 Stavanger, telefon 51 90 85 00 post@ivar.no www.ivar.no 04 06 Om IVAR 08 Langevatn - Det beste vannet får du i springen 10 12

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5. Hva gjør IVAR i Ryfylke? 6 Aktuelle saker 8

INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5. Hva gjør IVAR i Ryfylke? 6 Aktuelle saker 8 ÅRSRAPPORT 21 INNHOLD Leder 4 Organisasjon 5 Hva gjør IVAR i Ryfylke? 6 Aktuelle saker 8 DRIFTSRAPPORT 21 Markedstiltak og merkevarebygging 1 Kvalitet og HMS 12 Vann 14 Avløp 15 Renovasjon 18 STYRETS BERETNING

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive. IVAR skal utvikle og styrke tjenestetilbudet på VAR-sektoren

IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive. IVAR skal utvikle og styrke tjenestetilbudet på VAR-sektoren 06 ÅRSRAPPORT ORGANISASJONEN REPRESEN- TANTSKAP STYRE ADM. DIREKTØR STAB INFORMASJON OG MERKEVARE TJENESTE- UTVIKLING ØKONOMI DRIFT PLAN IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive VAR-tjenester

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 10.11.2010 64/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201005115 Arkivkode : O: GBNR: 67-224 Saksbeh. : Hanne Grete Skien Kommunalteknisk sjef : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge Nødvannforsyning i praksis Audun Roalkvam / Sigmund Berge 1 Det beste vannet får du fra springen IVAR leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det nye UV-anlegget på Langevatn ble satt i drift 2007 Det

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM

ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM ERFARINGER MED TØRKING OG PELLETERING AV SLAM Oddvar Tornes, Fagansvarlig slam og gassbehandling E-mail: oddvar.tornes@ivar.no, Tel. + 47 51 90 85 79 Fagtreff Vannforeningen, Klif 13 Februar 2012 Sentralrenseanlegg

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1

Tekniske tjenester Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.01.2015 VISU/2015/108-1 1 av 6 Deres referanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vidar Sundseth 72401645 Søknad om endret utslippstillatelse

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Årsrapport 2013. Postboks 8134, 4069 Stavanger, telefon 51 90 85 00, post@ivar.no www.ivar.no

Årsrapport 2013. Postboks 8134, 4069 Stavanger, telefon 51 90 85 00, post@ivar.no www.ivar.no IVAR I Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 02 Vannets spennende reise 04 Forberedt på framtiden 05 IVARs organisasjon 06 Vi har planene klare 10 Vi får mer ut av avfallet 14 Alltid på vakt 17 Aktuelle saker

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

VANNPRISENS POSITIVE UTVIKLING

VANNPRISENS POSITIVE UTVIKLING ÅRSRAPPORT 005 EVENTUELT ROVAR IVAR HAR SOM FORMÅL Å ANLEGGE OG DRIVE KOMMUNALTEKNISKE FELLES ANLEGG FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON. SELSKAPETS VISJON ER Å SIKRE REGIONEN MARKEDETS MEST KONKURRANSEDYKTIGE

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Romerike Avfallsforedling IKS Postboks 98 2021 SKEDSMOKORSET Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10.7.2013 2013/13293-6 M-FO Hanna Otterholt Bertinussen 19.12.2013

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007

Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Norsk Vannforening Juleseminar 12.12.2007 Kildesporing av miljøgifter - viktig arbeid for å forbedre avløpsslammets kvalitet. Ny håndbok i kildesporing er under utarbeidelse. Steinar Nybruket, NORVAR 1

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

STRATEGI 2010-2016. for klima, kretsløp og miljø

STRATEGI 2010-2016. for klima, kretsløp og miljø STRATEGI 2010-2016 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø INNHOLD ROAFS VISJON... 2 FORMÅL MED STRATEGIEN... 3 RAMMEBETINGELSER... 5 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER... 8 1. Organisasjonsutvikling...

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør

Orientering fra Innherred Renovasjon. Geir Tore Leira, administrerende direktør Orientering fra Innherred Renovasjon Geir Tore Leira, administrerende direktør Om Innherred Renovasjon Nord-Trøndelag Inderøy Mosvik Leksvik Frosta Stjørdal Meråker Levanger Verdal Sør-Trøndelag Malvik

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Fra: Stord vatn og avlaup KF v/arnstein Hetlesæter Truls Inderberg Dato: 2014-05-08 Hovedplan avløp Alternativer for slambehandling Bilag 6, KDP avløp og vassmiljø, Slamhandtering 1 BAKGRUNN Stord

Detaljer

Engasjert pålitelig. Agurk inneholder 96,5 prosent vann.

Engasjert pålitelig. Agurk inneholder 96,5 prosent vann. Årsrapport 2012 Åpen Engasjert pålitelig INNHOLD Agurk inneholder 96,5 prosent vann. 03 IVARs organisasjon 04 Direktøren har ordet 06 Vannets rolle 09 Utvikling av IVARs vannforsyning: Nok, godt og sikkert

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune

Eiermøte Drammen kommune Eiermøte Drammen kommune Tirsdag 20. november Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS v/ Styreleder George Fulford 1) Generelt om foretaket 2) Økonomiske hovedtall 3) Viktige utfordringer 4) Fremtidens

Detaljer

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge

Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

IVAR IKS. PLANPROGRAM PLAN 2011002 Detaljregulering for utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord - Jæren. Utgave: 1 Dato: 2011-03-29

IVAR IKS. PLANPROGRAM PLAN 2011002 Detaljregulering for utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord - Jæren. Utgave: 1 Dato: 2011-03-29 PLANPROGRAM PLAN 2011002 Detaljregulering for utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord - Jæren Utgave: 1 Dato: 2011-03-29 Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: PLANPROGRAM Utgave/dato:

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer