IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive. IVAR skal utvikle og styrke tjenestetilbudet på VAR-sektoren

Transkript

1 06 ÅRSRAPPORT

2 ORGANISASJONEN REPRESEN- TANTSKAP STYRE ADM. DIREKTØR STAB INFORMASJON OG MERKEVARE TJENESTE- UTVIKLING ØKONOMI DRIFT PLAN IVAR skal garantere miljøriktige og kostnadseffektive VAR-tjenester IVARs tjenester skal være basert på kompetanse, service og tillit IVARs virksomhet skal bidra til verdiskaping for samfunn, eiere og brukere IVAR skal utvikle og styrke tjenestetilbudet på VAR-sektoren

3 84 ANSATTE arbeidet hos oss ved utgangen av året. I løpet av 2006 har vi økt bemanningen med fem ansatte. Flere driftsoppgaver og behov for mer kompetanse er hovedårsakene til flere ansettelser. 24 TIMER I DØGNET IVAR leverer vann og mottar avløpsvann til og fra kommunene døgnet rundt hver dag hele året. Kontinuerlig databasert overvåkning gjør at vaktmannskapene våre hele tida har oversikt og kan rykke ut ved behov MENNESKER bodde i eierkommunene til IVAR ved utgangen av året. Hver dag bruker innbyggerne vann fra Langevatn vannbehandlingsanlegg. Vannet leveres i springen via kommunenes distribusjonsnett. Etter bruk renner avløpsvannet til IVARs renseanlegg for behandling før det slippes ut i sjøen. Da er vannet klart for en ny runde i kretsløpet tilbake til våre drikkevannskilder. 54 ÅRS ERFARING med vannforsyning. Interkommunalt vannverk (I.V.) ble etablert i 1952 av kommunene Stavanger, Hetland og Madla. 11 Etter hvert har flere kommuner sluttet KOMMUNER seg til. I 1989 ble arbeidsoppgavene eier IVAR. Finnøy, Gjesdal, utvidet med avløp og renovasjon, og Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, selskapet er siden omdøpt til IVAR IKS. Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time kommuner har eierandeler i forhold til innbyggertall. 13ANLEGG IVAR eier to vannbehandlingsanlegg, åtte avløpsrenseanlegg og tre avfallsbehandlingsanlegg som er geografisk fordelt rundt i kommunene. Anleggene er vist på siste omslagsside.

4 01 HUSHOLDNINGSAVFALL (KG PR INNBYGGER) BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL AVFALL TIL DEPONI (50) 2 AVFALL 1 TIL MATERIAL GJENVINNING (256) 3 AVFALL TIL ENERGI- GJENVINNING (107) 02 1 VÅTORGANISK (103) 2 PAPIR/PAPP/KARTONG (78) 3 TREVIRKE (33) 4 EE-AVFALL INKL. KFK (16) 5 GLASS/METALLEMBALLASJE (8) 6 METALLER (7) 7 TØY (6) 8 PLAST (3) 9 FARLIG AVFALL 2 (2) 430 LITER VANN per innbygger hvert døgn. I 2006 har IVAR levert m 3 vann til kommunene som distribuerer vannet videre til husholdninger og næringsliv % AVLØPSRENSING Sentralrenseanlegg 2 Nord-Jæren og de andre sju mindre renseanleggene til IVAR sørger for at nesten alt avløp fra kommunene blir skikkelig renset før det slippes ut i fjorden. 1 FREMTIDEN vil by på nye og interessante 8 1 utfordringer for 7 IVAR. Det vil bli stilt strengere krav 6 til sikker 5leveranse av miljøvennlige tjenester innen vannforsyning, avløpsrensing og avfallsbehandling. Effektivitetskrav og utvikling av kompetanse vil medføre tettere samarbeid mellom kommunene og IVAR AVFALL TIL DEPONI Figuren viser at den årlige mengden avfall som deponeres på Sele minker kraftig % GJENVINNINGSGRAD 04 Regjeringen har satt som mål at husholdningene skal gjenvinne 75 % av avfallsmengden innen år 2010 med en videre opptrapping til 80 % i fortsettelsen. I vår region har vi allerede nådd målsetningene med god margin

5 IVAR har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon. Selskapets visjon er å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester. VANN AVLØP RENOVASJON Regionens vannkilder ligger i Gjesdal og Bjerkreim. IVAR transporterer råvann fra kildene til vannbehandlingsanlegget på Langevatn ved Ålgård. Der blir vannet renset og desinfisert før det transporteres videre til kommunene. Hver enkelt kommune har ansvar for å distribuere vannet fram til brukerne. Når vannet er brukt samles det opp i avløpssystemet. Kommunene har ansvar for oppsamlingssystemet og leverer avløpsvannet videre til IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til renseanlegg, og sørger for at det blir tilstrekkelig renset slik at det ikke forurenser havet der vannet slippes ut. Kommunene samler inn avfallet fra husholdningene. IVAR har ansvar for forsvarlig behandling av avfallet gjennom avtaler med gjenvinningsbedrifter. Komposteringsanlegget på Hogstad og deponiet på Sele drives i egen regi. Forus og Sele gjenvinningsstasjoner er IVARs tilbud til publikum, der de kan levere til gjenvinning avfall som ikke passer i avfallsdunken hjemme. MENGDER VANN SOLGT 41,7 MILL M 3 MENGDER AVLØP MOTTATT 45 MILL M 3 MENGDER AVFALL MOTTATT 106 TUSEN TONN

6 ÅRET SOM GIKK DRIFTSINNTEKTER RESULTAT TOTALKAPITAL EGENKAPITALPROSENT 295 MILL KR 13,3 MILL KR 1.48 MRD KR 35,1 % 2003: 288,9 MILL KR 2003: 14,6 MILL KR 2003: 1.42 MRD KR 2003: 31,0 % 2004: 297,2 MILL KR 2004: 50,1 MILL KR 2004: 1.48 MRD KR 2004: 33,3 % 2005: 294,2 MILL KR 2005: 14,3 MILL KR 2005: 1.45 MRD KR 2005: 34,8 % 2006: 295,2 MILL KR 2006: 13,3 MILL KR 2006: 1.48 MRD KR 2006: 35,1 % Nytt tak på komposteringsanlegget på Hogstad Erfaringsutveksling: Norsk-britisk samling om slam Høsten 2006 måtte taket på Hogstad komposteringanlegg skiftes etter bare fem års drift. De nye takplatene har en slik kvalitet at de kan motstå klimaet i komposteringshallen uten å korrodere. Det var vanskelig å gjennomføre arbeidet mens anlegget var i vanlig drift. Operasjonen medførte mye nattarbeid, men ble utført uten driftsstans og uten uhell eller skader. I september fikk SNJ besøk av 21 britiske og norske eksperter som deltok på et møte arrangert av IVAR og NORVAR. Hensikten var å utveksle erfaringer med bruk av slam. Møtet samlet fagfolk fra mange avløpsverk i Storbritannia og Norge og var et viktig ledd i arbeidet med å styrke kontakten med det store britiske fagmiljøet. Vann i Afrika. IVAR samarbeider med Lyse, IRIS, ENWA og Nivatec om å kombinere kompetanse fra vann-, energi- og oljeindustri for bedre å kunne utnytte grunnvannsressurser. Grunnvann er grunnlag for vannforsyning over hele verden. Mot slutten av 2006 påviste AGWA en av verdens antatt største grunnvannskilder i en dyptliggende geologisk struktur ved kysten av Tanzania. Nytt drikkevannbasseng på Tjensvoll I februar ble det nye bassenget på Tjensvoll fyllt med m 3 vann. Bassengkapasiteten for Stavanger og nordover ble dermed doblet. Det gamle vannbassenget på Tjensvoll blir også totalrenovert. Dette arbeidet blir ferdig i 2007 og markerer slutten på den store satsinga på vannforsyning som IVAR har gjennomført - med nytt vannbehandlingsanlegg i 1999 og ny hovedvannledning fra Langevatn til Tjensvoll. 4 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

7 LEDEREN KLARE SIGNAL OM REGIONALT SAMARBEID Flertallet av kommunene sa nei til forslaget, men uttalte samtidig at de ønsket fortsatt videreutvikling av det regionale samarbeidet og at IVAR er verktøyet for en slik utvikling. IVAR tar utfordringen: Det er gjennomført et omfattende og målrettet strategiarbeid ledet av styret. Resultatet er en klar strategi basert på signalene fra eierkommunene, og med sterk forankring i de styrende organer. VI SKAL UTVIKLE KOMPETANSE- BEDRIFTEN IVAR. IVAR skal garantere regionen VAR-kompetanse i toppklasse. Vi deltar aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale kompetansenettverk og bygger planmessig et kompetansemiljø innenfor drift og planlegging som tilsvarer behovet i en aktiv og dynamisk region. Vi er opptatt av at fagmiljøet i IVAR og kommunene samarbeider og sikrer regionen tilgang på god og oppdatert kompetanse. FRAM TIL 2006 PÅGIKK EN OMFATTENDE REGIONAL UTREDNING AV MULIGHETENE FOR ET REGIONALT SAMARBEID SOM OMFATTET HELE DEN OFFENTLIGE VIRKSOM- HETEN INNEN VAR-SEKTOREN. UTREDNINGEN KONKLUDERTE MED ET FORSLAG OM Å BYGGE ET NYTT STORT REGIONALT SELSKAP SOM OMFATTET HELE VERDIKJEDEN. Hovedpunktene i satsingen er: VI SKAL VIDEREUTVIKLE SAMARBEIDET MED EIERKOMMUNENE. IVAR skal videreutvikle og styrke kjernevirksomheten og garantere kommunene kvalitet i alle deler av tjenesteleveransene. Dette gjør vi gjennom kompetansebygging og konkrete tiltak for å sikre leveransene og øke kvaliteten. Samtidig har vi en offensiv holdning til å utvikle nye tilbudspakker og samarbeidsformer basert på kommunenes behov. VI SKAL UTVIKLE MERKEVAREN IVAR. IVAR skal være kjent som en kostnadsbevisst og sikker kvalitetsleverandør. Vi skal synliggjøre våre prosesser og systemer for kvalitetsikring. Høy grad av kundetilfredshet, tillit og godt omdømme er grunnleggende for videreutviklingen av selskapet. VI SKAL UTVIKLE IVAR SOM VERKTØY FOR REGIONAL UTVIKLING. IVARs basisoppgaver innebærer et samfunnsansvar. Vi ønsker å bidra aktivt til utviklingsarbeid i kommuner og næringsliv med vår kompetanse. IVAR har et regionalt perspektiv og kan ofte utnytte samordningsmuligheter og se muligheter på tvers av kommunegrensene. IVAR er bygd på idéen om et sterkt regionalt samarbeid. Erfaringene viser at dette gir resultater. Signalene fra eierne, det sterke engasjementet i styrende organer og blant de ansatte er et godt fundament for å realisere visjonen: IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester. Leif Nesse Adm. direktør IVAR ÅRSRAPPORT

8 Leverandør til kommunene IVAR er tuftet på idéen om et sterkt regionalt samarbeid. Lang erfaring har vist at slikt samarbeid gir gode resultater for alle som er med.

9 Eierne har gitt klar beskjed om veien videre. Engasjementet har vært stort i alle ledd i utformingen av strategien. IVAR tar ballen, her forteller vi hvordan.

10 NY STRATEGI VI STÅR VED ET VEISKILLE - Vi står ved et veiskille. Det ble ikke det veiskillet en del av oss hadde tenkt. Tiden var ikke moden for ROVAR. Men det ble et skille likevel, fordi alle nå slutter aktivt og bevisst opp om IVAR og er enige om veien videre, sier Jostein Rovik. STYRELEDER JOSTEIN ROVIK er ikke helt fornøyd. Han hadde tenkt seg et stort og sterkt offentlig selskap blant annet som en styrke mot privatisering av vår viktigste felles verdi; vannet. Men han er i grunnen ikke så misfornøyd heller, for selskapet han har vært styreleder for i en årrekke, har kommet styrket ut av prosessen. - Oppslutningen om IVAR er større enn noen gang. Dette er viktig fordi miljø, rent vann og avfallsbehandling er tema som hever seg over partipolitikken. Dette er bærebjelker i et moderne samfunn. Verdier og tjenester som i stor utstrekning bør være offentlig eid og offentlig styrt. Jeg hadde ønsket et enda større og sterkere offentlig selskap, men samtidig ser jeg at vi innen- for dagens rammer har store muligheter. Vedtektene åpner for at vi kan gå langt i å tilby kommunene hjelp innenfor egne grenser, forteller Rovik. Han viser til selskapets nye strategi der hovedpoenget nettopp er å videreutvikle samarbeidet med kommunene. - Kommunene streber hele tiden mot å skaffe sine innbyggere best mulig tjenester til en best mulig pris. Hva er da mer naturlig enn å skaffe disse gjennom en avtale med et selskap en selv eier og som har en kompetanse ingen enkeltkommune kan måle seg med. - Mange har rett og slett problemer med å skaffe egne folk. Fagmiljøene blir for små. Da er veien kort til IVAR. Vi har forpliktet oss til å utvikle egen kompetanse til beste for eierkommunene. Vi lover VAR-kompetanse 8 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

11 i toppklasse, smiler Rovik og viser til den effektiviseringen IVAR har levert de siste årene. - Selskapet har maktet å ligge i forkant av nasjonale mål på flere områder. Vi er hele tiden opptatt av å forbedre produktet og drive bedre uten økte kostnader. Det skal vi fortsette med! FIRE HJØRNESTEINER. Den nye strategien hviler på fire hjørnesteiner; videreutvikling av samarbeidet med kommunene, utvikle merkevaren, utvikle kompetansebedriften og utvikle IVAR som et verktøy for regional utvikling. Mer konkret vil dette si at IVAR i sine tilbud til kommunene skal utvikle nye tjenesteområder og produkter kommunene kan bestille hvis de vil. Merkevaren skal bygges videre på de fire kvalitetene; kostnadseffektiv, sikker kvalitetsleverandør, miljøbevisst og i fremste rekke teknologisk, slik selskapets visjon også er tuftet. Kompetanseutvikling vil være et mål, samtidig som det vil være garantien for et stadig tettere samarbeid med kommunene. - Regional næringsutvikling har alltid vært svært viktig for IVAR, fastholder Rovik. Alle bedrifter er avhengig av VAR-tjenester for å kunne etablere seg. Rovik nevner flere eksempler, blant annet vannkvalitetens betydning for næringsmiddelindustrien. - Vi satser på mat i vår region. Det er helt utenkelig uten at vannet er av topp kvalitet. Vann er rett og slett roten til alt godt! samarbeid Samarbeidet med kommunene skal videreutvikles. Kommunen blir kunden som etterspør. IVAR leverer. kvalitet Leveransene til kommunene skal ha beste kvalitet på kostnad, teknologi, miljø og sikkerhet. utvikling Stadig utvikling skal sikre regionen topp kompetanse og grunnlag for verdiskapning. IVARS NYE STRATEGI MERKEVAREN IVAR UTDRAG FRA STRATEGIEN...skal det arbeides for å tilby nye muligheter til samarbeid om å løse drifts- og planleggingsoppgaver tilpasset den enkelte kommunes behov. IVAR skal ta initiativ til å gjøre det samlende kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for kommunene KVALITET OG HØY KUNDETILFREDSHET Merkevaren IVAR skal kjennetegnes av kvalitet og høy kundetilfredshet. Den skal styrkes gjennom samarbeid og samhandling mellom de ansatte i kommunene og de ansatte i IVAR.

12 EIERKOMMUNENE KOMPETANSE LIVSVIKTIG FOR REGIONEN - Uten vann og avløp stopper samfunnet. Det bør alle være klar over. Både folk flest og politikere tar det som en selvfølge, konstaterer Jostein Zazzera. Men hva hadde skjedd om tjenestene stoppet i en uke? Tenk deg én uke uten rent vann og avsløpsmuligheter. REPRESENTANTSKAPETS nye leder, Jostein Zazzera, engasjerer seg kraftig for å få fram betydningen av friskt vann og spylende toaletter. - Dette er livsviktig for et samfunn. Vann er verdens aller viktigste ressurs. Derfor må vi ta vare på og utvikle de naturgitte ressursene vi har. I dette perspektivet blir IVAR et verktøy for å ta best mulig vare på disse verdiene. - Hele ROVAR-prosessen har gitt IVAR nytt liv. Nå er eierne tydelige på at de vil bruke IVAR og hva de vil bruke selskapet sitt til. Ut fra den nye strategien er det opp til den enkelte kommune å bruke IVAR som i dag, eller ta i bruk alt det IVAR kan tilby utover dette, sier Zazzera som aldri ønsket ROVAR og som er meget fornøyd med det utfallet saken nå har fått. - Eierkommunene var svært uenige i forrige runde, men er desto mer enige nå, forteller han. - Dette er resultater basert på dialog og samarbeid. Nå blir IVAR serviceorgan for eierkommunene. IVAR kommer med tilbud og for kommunene er det valgfritt om de vil bruke tilbudet eller ei. Og på den annen side; når kommunene etterspør noe er det opp til IVAR å komme med et tilbud som tilfredsstiller etterspørselen. Sånn skal det være, fastslår Zazzera som har lang fartstid bak seg på dette feltet, både som styremedlem i IVAR og som medlem av styret for teknisk drift i Stavanger. FELLESLØSNINGER. Våren 2006 gav eierne klar beskjed. VA-samarbeidet skal utvikles basert på IVAR. De styrende organer i IVAR skal være i førersetet for denne utviklingen. 10 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

13 Motivet bak dette var et ønske om utvikling av fremtidsrettede fellesløsninger, fortsatt effektivisering og utvikling av et sterkt kompetansemiljø. Dette gav støtet til en omfattende strategiprosess som resulterte i nytt grunnlag for IVARs virksomhet. - For meg har hovedpoenget i strategiprosessen vært kompetanse. Det er uhyre viktig. IVAR ligger langt framme allerede. De menneskelig ressursene som ligger i IVAR er meget store. Dette forspranget må vi aldri miste, det har betydning for det meste i vår region. Folk flest er ikke klar over hvor mye som skjer av utvikling på IVARs fagfelt. Bare temaet vann, vannkvalitet og vannsikkerhet vil få større og større betydning etter hvert som godt vann blir stadig mer etterspurt, fastslår Zazzera. Hele ROVARprosessen har gitt IVAR nytt liv. Nå er eierne tydelige på at de vil bruke IVAR og hva de vil bruke selskapet sitt til. kompetanse Vår region skal sikres VAR-kompetanse i toppklasse. IVAR skal delta aktivt i regionale, nasjonale og internasjonale kompetansenettverk. Vi skal bidra til at den samlede VAR-kompetansen i regionen er tilgjengelig. teknologi Vi skal være i fremste rekke teknologisk og skal være i forkant av den teknologiske utviklingen innen VAR-området. kostnadseffektiv Vi skal bli bedre uten å bli dyrere. IVAR skal ha en prisutvikling lavere enn KPI gjennom å ha effektivisert virksomheten på VAR-sektoren. Vi skal alltid ha fokus på kostnadssiden. Pris skal aldri gå på bekostning av kvalitet. SELSKAPSAVTALEN GIR MULIGHETER UTDRAG FRA SELSKAPSAVTALEN Selskapets formål er å levere drikkevann, motta og behandle avløpsvann og motta og behandle avfall fra eierkommunene Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter og kan også påta seg andre arbeidsoppgaver som eierne og selskapet måtte bli enige om STØRRE OPPGAVER Selskapsavtalen gir IVAR muligheter til å påta seg større oppgaver enn i dag. I bunn ligger basistjenestene som er like for alle. Utover det kan samarbeidstiltak avtales tosidig mellom kommunen og IVAR. Forutsetningen er separat finansiering.

14 RENNESØY KOMMUNE SAMARBEID GIR GODE RESULTATER - Det er vi kommunene som eier IVAR, og da skulle det bare mangle at vi ikke bruker de ressursene som finnes der. Gjennom et utvidet samarbeid kan vi gi våre innbyggere et enda bedre tilbud. Rådmann Magne Fjell er ikke i tvil; kommunen kan oppnå svært mye gjennom å involvere IVAR i sin daglige drift. KOMPETANSEMILJØ. - Gjennom avtalen får vi tilgang på et sterkt kompetansemiljø. Samtidig har kommunestyret full kontroll over alle veivalg gjennom vedtak og samlede strategier, understreker Fjell. Det utvidede samarbeidet mellom Rennesøy kommune og IVAR startet 1. august Kommunen er liten og i sterk vekst med de behov dette gir for utvikling av nye boligog næringsområder. Kommunestyret bestiller tjenester som skal bidra til at Rennesøy når sine mål på alle områder som er avhengig av vann- og avløpstjenester. Rådmannen er overbevist om at flere kommuner kunne ha stor glede av et slikt samarbeid. - Vi føler alle på pulsen hvor vanskelig det er å skaffe ingeniører, og det er liten grunn til å tro at dette skal bli lettere i fremtiden. Samtidig blir oppgavene mer krevende og kompliserte. Da er det godt å ha IVARs kompetansemuskler med på laget, sier Fjell, samtidig som han understreker at kommunen fra før har et godt VA-miljø og en teknisk sjef med oversikt og lang erfaring. - For IVARs folk er det viktig å møte folk de kan føre dialog med. Av oss lærer de hvordan det er å drive en liten kommune, sier Fjell. HOVEDPLAN. Overordnet utarbeides en hovedplan for vann og avløp. Der finner en ut hva som trengs av nye investeringer og forbedringer for at kommunen skal nå de mål den har satt seg. Ut fra hovedplanen lages årlige virksomhetsplaner som beskriver 12 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

15 alle aktuelle tiltak for kommende år. Dette er IVARs innspill til kommunens økonomiplan hvor de økonomiske rammene for IVARs engasjement fastsettes. Konkret bidrar IVAR med drift og vedlikehold av alle VA-anlegg i kommunen, prosjekterer vann- og avløpsanlegg, leder byggeprosjekter, bidrar med tekniske planer for byggefelt, foretar faglige vurderinger av utslippstillatelser. I tillegg til daglig drift er det nå igangsatt kartlegging av tilstanden på anlegg og utstyr. Alle anlegg blir lagt inn i IVARs system for vedlikeholdsstyring (FDV). I september i år skal avtalen evalueres og forventingene til rasjonalisering og kostnadsfokus er stor. - For oss er det viktig å få bedre tilbud uten at det blir dyrere, understreker Fjell. RENNESØY KOMMUNE Består av: Rennesøy, Mosterøy, Fjøløy, Sokn, Bru, Vestre Åmøy, Klosterøy og Brimse, samt en rekke ubebodde øyer. Kommunesenter: Vikevåg Innbyggere: 3500 Areal: 65 km 2 Befolkning per km 2 : 54 Ordfører: Jostein Eiane (KrF) Sysselsetning år: 85% Arbeidsledighet år: 0,5% Største turistattraktsjon: Utstein Kloster (fra 1260) VANNFORBRUK 0,5 AVFALLSMENGDER 1,4 RESTAVFALL 0,7 MILL M 3 TUSEN TONN TUSEN TONN IVAR-SAMARBEID NÆRING I RENNESØY En av de viktige oppgavene IVAR skal utføre i Rennesøy i år, er å gjøre en skikkelig kartlegging av alle typer ledninger i kommunen. Det gjelder elkabler, bredbånd, gassrør, og IVARs hovedledninger for vann og avløp. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, Lyse og IVAR og skal digitalt vise all infrastruktur. Et slikt felles digitalt kart åpner muligheter for bedre planlegging, ikke minst for graving. NÆRINGSGRUNNLAG: Aktivt landbruk og havbruk. Offshorearbeidere. Stor utpendling til Stavangerregionen. STØRSTE BEDRIFTER: Vikevåggruppen (boligbygging), Åmøy Næringspark - båthotell Garstad, Rennesøy skyssbåtservice, Rennesøy trafikk, Utstein Kloster Hotell, Lindanger Transport, Harestad Maskin, Rennesøy krabbe, fiskemottak på Bru. Mange mindre virksomheter/håndverkere.

16 KVITSØY KOMMUNE SMARTE LØSNINGER NØDVENDIG - Som liten kommune må vi tenke så smart vi kan. Vår filosofi er at det vi er gode på må vi utvikle videre. Resten kan vi overlate til andre, forklarer Ole Olsen. Det er vårt nye pionerprosjekt med felles faktura et bilde på. Det samme er vår utvidede samarbeidsavtale med IVAR. ORDFØRER OLE OLSEN og hans kolleger i kommunestyret må være smarte for gi et best mulig tilbud til de 530 fastboende i landets nest minste kommune. Felles faktura på strøm, vann, renovasjon og kommunale avgifter er et eksempel. Der vil Lyse stå for utsendelse av fakturaene på vegne av seg selv, kommunen og IVAR. - Dette er en idé flere kommuner burde se på. I stedet for tre fakturaer, går det nå ut én. Vi sparer arbeidstid og folk som får regningen får bedre oversikt, forklarer ordføreren. Kvitsøy har også inngått en utvidet samarbeidsavtale med IVAR der IVAR overtar ansvaret for alt innen vann, avløp og renovasjon. Kommunen styrer utviklingen gjennom årlige vedtak. IVAR utfører sammen med kommunens tre driftsfolk. - Fra vi tok kontakt med IVAR om en mulig avtale har vi hatt en god prosess. Det var lett å finne tonen og vi møtte en oppegående organisasjon som er veldig løsningsorientert, skryter Ole Olsen. UTVIDET SAMARBEID. Kvitsøy ble medeier av IVAR for to år siden ( ). 1. januar i år gikk starten for det utvidete samarbeidet. Før Kvitsøy ble medlem, fikk de kun vannet sitt fra IVAR. Vannledningen ble bygd på midten av 70-tallet. Nå har IVAR overtatt denne, og kommunen er ikke fremmed for at IVAR kan overta all infrastruktur innen vann og avløp. - Før vannledningen kom, samlet alle regnvann og vi hadde et basseng ved Kvitsøy fyr. Matavfall gikk i sjøen og mange som drev bedrifter dro hver fredag ut i holmane og brant. Bøndene brant på egen gård. Den gang var avfallsmengden liten. Det sier seg selv at dette aldri hadde gått med dagens avfallsmengde, forteller Olsen som er født og oppvokst i kommunen og som til daglig driver Thor Melings trevarefabrikk. 14 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

17 POSITIVT MEDLEMSKAP. Det var avfallet som først fikk Kvitsøy til å søke samarbeid utenfor eget øyrike. I flere år samarbeidet Kvitsøy om avfall med ryfylkekommunene i Ryfylkerådet. Men det er langt fra Kvitsøy til Ryfylke og samarbeidet falt ikke alltid like naturlig på grunn av avstanden. Derfor kom ønsket om tettere IVAR-samarbeid opp og kommunen søkte medlemskap. For Kvitsøy har medlemskapet vært svært positivt. - Vi har fått rustet opp miljøstasjonen, vi har fått nye containere for turistavfall og næringslivet har fått en egen avtale som gjør at de slipper å holde seg med containere selv, forteller Olsen. Fra medlemskap var ikke veien lang til dagens utvidede samarbeid. - Vi føler kravet til kompetanse vi som alle andre og for oss er det umulig å holde tritt med den spesialkompetansen som etterspørres for eksempel når det gjelder vann. Da går vi til dem som kan. Uten tvil er det det beste for alle parter, sier Olsen. KVITSØY KOMMUNE Består av: 365 øyer, holmer og skjær. Kommuneadm: Ydstebøhavn Innbyggere: 530 Areal: 5,73 km 2 Befolkning per km 2 : 101,6 Ordfører: Ole Olsen (KrF) Sysselsetning år: 70% Arbeidsledighet år: 2,5% Største turistattraksjon: Steinkorset i Leiasundet på 3,9 meter (fra ca år 1000) Høyeste punkt: 25 moh VANNFORBRUK 89 AVFALLSMENGDER 212 RESTAVFALL 125 TUSEN M 3 TONN TONN IVAR-SAMARBEID NÆRING I KVITSØY IVAR OG KVITSØY Kvitsøy fikk interkommunalt vann da vannledningen ble bygd fra fastlandet på midten av 70-tallet. Ble medeier i IVAR i 2005 og utvidet samarbeidet fra i år. Nå har IVAR overtatt alt ansvar for kommunens vann, avløp og renovasjon. NÆRINGSGRUNNLAG: landbruk og fiske, ca 100 dagpendlere STØRSTE ARBEIDSPLASSER: Trafikksentralen, Kvitsøysenderen, kommunen, Arne Bøe Pedersen pakningsfabrikk, Nordbø maskin, Thor Melings trevarefabrikk.

18 VI LEVERER!

19 Møt noen av dem som sørger for at IVAR hele tiden holder fokus.

20 TEKNOLOGISK IVAR behandler slam og annet våtorganisk avfall på renseanlegget i Mekjarvik og satser på å produsere biogass som kan brukes som drivstoff. Som følge av at våtorganisk avfall fra 2009 ikke lenger kan deponeres på fyllplass, har IVAR lagt lagt til rette for mottak og behandling av slikt avfall i slambehandlingsanlegget på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Mekjarvik. Selv om dette har gitt en viss økning i gassproduksjonen har det tidligere ikke vært økonomisk forsvarlig å satse på anlegg for produksjon av strøm og varme. Nytt regelverk for håndtering

21 ODDGEIR VOLLE Driftstekniker prosess, Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Ansatt i IVAR siden Delansvarlig for biogass, tørkeprosess og pelletering. Vedlikehold av automatiske styringssystem, tilsyn med prosesser. Inngår i vaktturnus, med heimevakt der anlegg og prosesser fjernstyres fra bærbar datamaskin. BIOGASS FRA SNJ Produserer i dag 10,5 GWh/år, tilsvarende energibehovet for boliger. Øker til 23 GWh som følge av økt mottak av våtorganisk avfall. Energimengden er betydelig større enn varmebehovet for anlegget (12,5 GWh/år). Den beste bruk av gassen er å fjerne CO 2 og tilføre biometan til naturgassnettet. Biogassen kan bli et viktig supplement til naturgassen, basert på fornybare ressurser. av animalsk avfall har imidlertig ført til økt interesse for sluttbehandling i biogassanlegg. IVAR har derfor inngått avtaler om levering av betydelige mengder forbehandlet fiske- og matavfall til anlegget. Dette vil på sikt føre til at produksjonen av biogass fordobles. I samarbeid med Lyse er det vurdert alternativ utnyttelse av gassen. Det viser seg at det vil være mest lønnsomt å rense gassen for CO 2 og selge den til naturgassnettet til Lyse. Økonomien vil være avhengig av at det oppnås markedspriser for biogass som drivstoff. Sett i lys av nasjonale planer om økt satsing på bioenergi arbeider IVAR derfor videre med planer om å etablere et slikt anlegg innen I løpet av våren 2007 vil det bli søkt om investeringstilskudd gjennom statlige tilskuddordninger som forvaltes av Enova.

22 TORE MORTEN HOPE Seksjonsleder for Forus gjenvinningsstasjon, Sele gjenvinningsstasjon og Sele avfallsplass. Ansatt i IVAR siden års erfaring fra avfallshåndtering og gjenvinning. Fulgt utviklinga av kildesortering tett helt siden konseptet ble tatt i bruk i norske kommuner. Ansvarlig for drift, opplæring, utvikling av prosedyrer og planløsninger. FORUS GJENVINNINGSSTASJON Stasjonen åpnet i oktober Den betjente gjenvinningsstasjonen på Forus har vært en suksess helt fra åpningen, med stadig økende besøkstall. Alt gjenvinnbart avfall som blir sortert og levert til stasjonen blir gjenvunnet. Gjenvinningsgraden for avfall i distriktet vårt er høyere enn regjeringens målsetning. MILJØBEVISST I tråd med regjeringens ønsker satser IVAR på å materialgjenvinne alt avfall som det er økonomisk forsvarlig å gjenvinne. Resten skal energigjenvinnes. I IVAR-kommunene blir 88 prosent av husholdningsavfallet gjenvunnet. Forus gjenvinningsstasjon tar imot husholdningsavfall som husstandene av ulike årsaker ikke kan kaste i avfallsbeholderne heime. Gjenvinningsstasjonen får stadig flere besøk, og i løpet av ei uke kan det komme inn 450 tonn avfall. I løpet av hele 2006 tok stasjonen imot nesten tonn. 64 prosent av det som kommer inn

23 på Forus gjenvinningsstasjon blir materialgjenvunnet. Bare restavfallet deponeres på Sele avfallsplass. Noe av det viktigste hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet er å sortere og gjenvinne avfall. Generelt er vi positive til å gjøre denne innsatsen. En spørreundersøkelse Barometer Markedsanalyse gjorde for IVAR i november 2006 viser at 95 prosent av befolkningen er positiv til å gjøre en miljøinnsats ved å sortere avfallet sitt. Men i samme undersøkelse svarer kun 53 prosent av de spurte at de har tiltro til at det kildesorterte avfallet de leverer faktisk blir gjenvunnet. Sortert avfall levert til IVAR blir gjenvunnet, og det er viktig for IVAR at folk stoler på at den sorteringsjobben hver enkelt gjør ikke er bortkastet.

24 KOSTNADSEFFEKTIV Økonomiplanen er det mest sentrale dokumentet i IVAR. Vi holder fokus på riktige investeringer til rett tid. Aktiv økonomistyring er avgjørende for kostnadseffektiv drift. IVAR har de siste årene utviklet en rullerende 5-årig økonomiplan til å bli det viktigste styringsverktøyet i virksomheten. Økonomiplanen gir en anvendelig oversikt over de viktigste økonomiske styringsparametrene, og vedtas hvert år av representantskapet. Dette gjør at den faktisk blir et verktøy og ikke bare en hyllevarmer. IVAR har fokus på både kostnader og investeringer, og riktig tidspunkt for disse

25 ELSE JOHANNE TJØRSVAAG 1. konsulent i økonomiavdelinga. Ansatt i IVAR siden års erfaring med rapportering og kontroll av regnskap. Ansvarlig for regnskapssystemene i IVAR. Innført nye system og utbedret eksisterende. Deltar med å utvikle og forbedre rutiner og utvikle hjelpemidler til budsjettering og økonomiplanlegging. Ansvar for intern opplæring innenfor regnskap. Controllerfunksjon for alle faktureringsgrunnlag ØKONOMISTYRING Økonomiavdelinga har ni årsverk og holder til på IVARs hovedkontor på Mariero. IVAR omsetter for 295 millioner kroner i året. Økonomiavdelinga forvalter 875 millioner kroner i langsiktige lån. Utarbeider budsjetter og økonomiplaner Behandler fakturaer hvert år. er ofte vel så viktig som størrelse. Selskapet har vedtatt at alle store investeringer skal lånefinansieres. Dette gjør oss følsomme for rentesvingninger og vi legger derfor stor vekt på riktig finansforvaltning. Den økonomiske utviklingen følges jevnlig opp med rapportering i forhold til økonomiplanen, noe som gjør at tiltak kan settes i verk tidlig om det skulle være nødvendig. IVAR jobber stadig for å effektivisere alle rutiner, uten at det skal gå ut over kvaliteten på det vi leverer. Administrativt har vi for eksempel innført elektronisk behandling av alle inngående fakturaer. Dette gjør at flytting av papirer, eller leting etter kopier, er erstattet av noen enkle tastetrykk. IVAR vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer, med kostnadseffektivitet i fokus.

26 KVALITETSBEVISST Høsten 2006 begynte arbeidet med å montere UVanlegg ved Langevatn vannbehandlingsanlegg i Gjesdal. Dette gjør vi for å gjøre drikkevannet enda tryggere. Når UV-anlegget blir satt i drift tidlig i 2007 vil drikkevannet vårt gå gjennom enda en renseprosess før det slippes ut på ledningsnettet. Vi filtrerer vannet gjennom marmorgrus og desinfiserer med klor. Mellom filtrering og klorering vil vannet fra nå av bli sendt gjennom 12 UV-aggregat. Totalt 360 lamper sender ut ultrafiolett lys som setter parasitter, bakterier, virus og sporer ut av spill.

27 JONE BAKKE Seksjonsleder ved Langevatn vannbehandlingsanlegg. Ansatt i IVAR siden års erfaring med drikkevannsproduksjon. Står for daglig drift av produksjonsanlegg, kilder og dammer og har ansvar for kvaliteten på vann levert til IVARs eierkommuner. Ansvarlig for drift av seks mindre vannbehandlingsanlegg, inkludert reservevannforsyning. LANGEVATN Langevatn vannbehandlingsanlegg ble åpnet i mennesker i Jær-regionen drikker vann fra Langevatn. Vannforbruket steg fra nesten 40 millioner m 3 i 2005 til nesten 42 millioner m 3 i Langevatn produserer 1400 liter i sekundet, men er dimensjonert for å kunne klare 2500 liter i sekundet. Anlegget ble bygget for å kunne produsere vann nok til det en antar er behovet fram til Spesielt Giardia-parasitten har blitt kjent og fryktet etter at flere hundre mennesker ble sjuke i Bergen høsten Ultrafiolett lys tar knekken på Giardia. På Langevatn har vi i løpet av 2006 også bygget opp et vannbehandlingsanlegg i miniatyr et pilotanlegg som kan brukes til å teste ulike rensemetoder. Her ønsker vi å prøve ut metoder for å bedre vannkvaliteten med hensyn til lukt, smak og farge. Slik kan vi prøve oss fram med ny teknologi til vi finner den rensemetoden som virker aller best på vårt vann. Det kan vi gjøre uten at det påvirker kvaliteten på drikkevannet som innbyggerne får heime i krana. IVAR samarbeider med Universitetet i Stavanger om pilotanlegget.

28 KVALITET OG MENGDER 01 VANNKVALITETSDATA, LANGEVANNSVERKET (2006) PARAMETRE ENHET VANNKVALITET LANGEVATNVERKET GRENSEVERDI IHT TIL DRIKKEVANNS- FORSKRIFT AV Farge mg Pt/l Lukt Terskelverdi 3 3 ved / 25ºC ph 8,1 6,5-9,5 Kalsium mg/l 20,6 - Hardhet Tysk grad 2,8-3,1 - Koliforme bakterier antall / 100ml 0 0 Turbiditet FTU 0,15 4 Total organisk karbon mg/l 1,2 5 VANN MÅLSETTING: IVARS OVERORDNEDE MÅLSETTING ER SIKKER LEVERING AV TILSTREKKELIGE MENGDER GODT DRIKKE- VANN, SOM TILFREDSSTILLER HELSEMYNDIG- HETENES KRAV, TIL VÅRE EIERKOMMUNER. GOD KVALITET. IVAR leverer drikkevann som møter alle formelle kriterier til kvalitet. VANNFORSYNING. I 2006 har vi hatt ett avbrudd i vannforsyningen. Den 01. desember kl 0645 førte en feil i styringssystemet på Tjensvollbassenget til at tre rørbruddsventiler ble stengt. Ventilene ble åpnet igjen kl 0705, men tiltak som måtte utføres på ledningsnettet på grunn av nedstengningen, medførte at noen steder i Stavanger var uten vann i omtrent to timer. Levert vannmengde i 2006 var 41,7 mill. m 3, mot 39,1 mill. m 3 året før. Alt drikkevann til kommunene leveres fra Langevatn vannbehandlingsanlegg. VANNKVALITET. Langevatn vannbehandlingsanlegg leverer drikkevann med god kvalitet, både kjemisk og bakteriologisk. Det benyttes natriumhypokloritt som desinfeksjonsmiddel. Klordosen har i 2006 variert i området 0,50 mg/l 1,20 mg/l, med 0,77 mg/l som gjennomsnittsdosering. Klordosen er høyest i nedbørsperioder om høsten. FOKUS PÅ VANNKVALITET. For å øke den hygieniske sikkerheten i vannforsyningen installerer vi UV-desinfeksjon på vannbehandlingsanlegget. Anlegget vil bli satt i drift tidlig i Vi ser på mulighetene for å utvikle vannbehandlingen videre. Det er derfor bygget et pilotanlegg på Langevatn i 2006 for å teste ut nye vannbehandlings-prosesser som har effekt på blant annet lukt, smak og farge. Vi samarbeider med Universitetet i Stavanger om den forskningsmessige delen av prosjektet, og vil prøve ut alle behandlingsprosesser som kan være interessante i vårt tilfelle. Forsøkene vil starte i Planleggingen av ny råvannsledning fra Storevatn, med tilkopling til transportanlegg fra Stølsvatn til Langevatn vannbehandlingsanlegg, er ferdig. Arbeidet vil starte våren Når disse tiltakene er gjennomført, vil Langevannverket ha to ordinære vanninntak og to separate vannveier for råvann inn til vannbehandlingsanlegget. I tillegg vil Langevatn bli opprettholdt som reservekilde. AVLØP MÅLSETTING: IVARS OVERORDNEDE MÅL ER Å MOTTA OG BEHANDLE AVLØPSVANN FRA EIERKOMMUNENE, SLIK AT MILJØET I VASSDRAG OG SJØOMRÅDER SIKRES. AVLØPSMENGDE. I 2006 behandlet IVAR 45 mill. m 3 avløpsvann. Mesteparten ble behandlet i avanserte renseanlegg, se tabellen neste side. RENSEEFFEKTER SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN. Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. SNJ oppfylte sekundærrensekravet fra EU ved 23 av 27 prøver i Resipienten for utslippet fra SNJ, Håsteinfjorden, ligger i et område som er definert som mindre følsomt av Statens forurensningstilsyn. Omfattende resipientundersøkelser viser at Håsteinfjorden ikke er påvirket av utslippet fra anlegget. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om unntak for sekundærrensekravet til EFTA Surveillance Authority (ESA). Søknaden er ikke ferdigbehandlet. 26 IVAR ÅRSRAPPORT 2006

29 02 OVERSIKT OVER IVARS AVLØPSRENSEANLEGG ANLEGG RENSEMETODE AVLØPSMENGDER M 3 RESIPIENT Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) Kjemisk (primærfellingsanlegg) Håsteinfjorden Bore renseanlegg Mekaniske (sil) Nordsjøen Vik renseanlegg Biologisk Nordsjøen Sirevåg renseanlegg Mekaniske (sil) Nordsjøen Oltedal renseanlegg Biologisk/kjemisk Oltedalsåna VIK RENSEANLEGG. Vik renseanlegg i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men i henhold til ny konsesjon har ikke anlegget lenger fosforkrav. Vik renseanlegg oppfyller EUs sekundærrensekrav med god margin i OLTEDAL RENSEANLEGG. Oltedal renseanlegg i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Renset vann ledes ut via Oltedalsåna til Ragstjørna. Oltedal renseanlegg oppfylte rensekravet i BORE RENSEANLEGG. Bore renseanlegg i Klepp kommune er et båndsilanlegg. Anlegget mottar avløpsvann fra Klepp kommune og oppfylte gjeldende rensekrav i Det er dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra ca personekvivalenter (pe). Belastningen har stort sett vært betydelig høyere på grunn av mye næringsmiddelavløp. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om ny utslippstillatelse med konsesjonsgrense på pe. Det ble samtidig søkt om unnak fra sekundærrensekravet. Søknaden er ikke ferdigbehandlet. Bore renseanlegg oppfylte gjeldende rensekrav i SIREVÅG RENSEANLEGG. Sirevåg renseanlegg i Hå kommune er et båndsilanlegg. Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 20 % reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i SLAM OG PELLETS Slam fra avløpsrense-anleggene Vik og Oltedal transporteres til Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, våtorganisk avfall fra storkjøkken og næringsmiddelindustri samt septikslam som behandles sammen med SNJ sitt eget slam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 2006 produsert tonn biopellets. 92 % av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. I 2006 tilfredsstilte 42 av 46 blandprøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II). Den resterende andelen overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Hele biopelletsproduksjonen ble levert til en lokal entreprenør. GRØDALAND RENSEANLEGG. IVAR har startet arbeidet med å etablering et nytt biologisk renseanlegg på Grødaland i Hå kommune. Avløpet kommer hovedsakelig fra Varhaug og industriområdet på Kviamarka. Anlegget har fått tillatelse til å ta i mot avløp fra personekvivalenter (pe) og skal etter planen stå klar innen utgangen av AVLØPSANLEGG GILJA DIRDAL. Det skal anlegges vann- og avløpsledninger mellom Gilja og Dirdal. Avløpsvannet skal behandles i ny slamavskiller før utslipp i Høgsfjorden på ca 40 meters dyp. I tillegg til VA-anlegget skal det bygges gang- og sykkelvei på deler av ledningstraséen mellom Gilja og Dirdal. IVAR har inngått en avtale med Gjesdal kommune om totalansvar for gjennomføringen av vann- og avløpsprosjektet. Anlegget blir ferdig våren AVLØPSANLEGG OLTEDAL OLTESVIK. IVAR har OPPGRADERINGS- OG startet planleggingen av en overføringsledning UTBYGGINGSPROSJEKTER fra Oltedal til Oltesvik. Eksisterende renseanlegg NÆRBØ RENSEANLEGG. Nærbø renseanlegg i i Oltedal fører renset avløpsvann til Ragstjørna Hå kommune er et mekanisk renseanlegg med som er en sårbar resipient. IVAR planlegger en enkel grovrist og 2 finsiler. Renset avløpsvann føres til Nordsjøen. IVAR skal oppgradere overføre renset avløpsvann til Oltesvik med å bygge nytt enkelt renseanlegg i Oltedal og anlegget innen utgangen av utslipp i Høgsfjorden. Prosjektering, innhenting av tillatelser m.m. VIGRESTAD RENSEANLEGG. Vigrestad vil pågå frem til årsskiftet 2007/2008. Anlegget renseanlegg i Hå kommune er et mekanisk planlegges ferdigstilt i løpet av renseanlegg med en enkel grovrist. IVAR skal oppgradere anlegget innen utgangen av >> IVAR ÅRSRAPPORT

30 03 AVFALLSMENGDENE TIL SELE AVFALLSPLASS DE SISTE 10 ÅR tonn HUSHOLDNINGSAVFALL NÆRINGSAVFALL SLAM AVFALL MÅLSETTING: SAMMEN MED EIERKOMMUNENE BEHANDLER IVAR AVFALLET SLIK AT MEST MULIG BLIR MATERIALGJENVUNNET. REST- AVFALLET BLIR ENERGIGJENVUNNET OG MINST MULIG BLIR DEPONERT PÅ AVFALLSPLASSEN. GJENVINNING FRA HUSHOLDNINGER TOTALE MENGDER. I 2006 produserte private husholdninger i IVAR-regionen tonn avfall. Dette er 413 kg per innbygger, en økning på 4 % fra Av husholdningsavfallet ble tonn materialgjenvunnet fordi det ble levert som råstoff til ulike gjenvinningsbedrifter tonn restavfall ble levert til energigjenvinning hos Forus Energigjenvinning. Totalt ble tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på Sele avfallsplass. MAT- OG HAGEAVFALL tonn mat- og hageavfall ble sortert ut og lagt i brun dunk. Dette våtorganiske avfallet utgjør 103 kg per innbygger og ble kompostert på Hogstad komposteringsanlegg. Hogstad komposteringsanlegg produserer næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall, mens Sele gjenvinningsstasjon produserer kompost av innlevert hageavfall. All komposten som ble produsert, er levert til jordbruksformål og til hageeiere. PAPIR. Det er billigere å gjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2006 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 78 kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS sorterte tonn for videre forsendelse til forskjellige papirfabrikker. EE-AVFALL. Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) innebærer at forbruker kan levere EE-avfall gratis til butikker og de kommunale mottakene. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon. I IVAR-regionen ble det samlet inn tonn EE-avfall i FARLIG AVFALL. Farlig avfall inneholder helseog miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 2006 ble det samlet inn 570 tonn farlig avfall fra husholdningene. ANDRE GJENVINNINGSORDNINGER. IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra husholdningene. I 2006 ble det samlet inn tonn glass- og metallemballasje, tonn metaller, 976 tonn plast- og isoporemballasje, tonn trevirke, 717 tonn impregnert trevirke og tonn tekstiler. FORUS GJENVINNINGSSTASJON OG SELE GJENVINNINGSSTASJON. Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 2006 var betalende kunder og leverte avfall til gjenvinning på Forus gjenvinningsstasjon, mens Sele gjenvinningsstasjon hadde besøk av betalende kunder. Gjenvinningsstasjonene mottok tonn avfall i prosent av dette avfallet ble sendt videre til gjenvinning, mens 27 prosent var restavfall og ble deponert på Sele avfallsplass. SELE AVFALLSPLASS. Deponiet mottok tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i Avfallsplassen tok også imot tonn septikslam og slam fra renseanleggene, se figur 3. I Stavanger kommune blir deler av gamle avfallsfyllinger gravd opp fordi arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 2006 mottok Sele avfallsplass tonn gammelt avfall for redeponering. Sele avfallsplass skal avsluttes og legges ned innen sommeren IVAR ÅRSRAPPORT 2006

31 04 AVFALLSINNSAMLING 2006 KG PR. INNBYGGER RESTAVFALL FORBRENNING (107,2) RESTAVFALL DEPONI (50,2) FARLIG AVFALL/PLAST/TØY IMP TRE (15,3) PAPIR/PAPP/KARTONG (78,4) 5 EE-AVFALL INKL KFK (16,4) TREVIRKE (27,1) VÅTORGANISK (103,2) GLASS/METALL (15,5) SUM (413,3) GJENVINNINGSORDNINGER FOR NÆRINGSLIVET 05 AVFALL FRA HUSHOLDNINGER TALL I TONN MATRESTER FRA STORHUSHOLDNINGER. Fra 1. juli 2006 blir matavfall fra storhusholdninger som restauranter, kantiner med mer samlet inn av Renovasjonen IKS, og matrestene blir levert direkte til Miljøfôr Norge. Ettersom det er forbud mot deponering av avfall som det finnes gode gjenvinningsordninger for, er dette den eneste lovlige måten å behandle matrester fra bedrifter. Miljøfôr Norge behandler matrestene i sitt sentrale anlegg på Karmøy før leveransene ender opp på IVAR sitt Sentralrenseanlegg Nord-Jæren på Mekjarvik. Der blir det produsert biogass av matrestene. SMITTEAVFALL. IVAR har avtale med Stavanger Universitetssjukehus om destruksjon av smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller, blod og lignende fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer. Smitteavfallet autoklaveres og deponeres deretter på Sele avfallsplass. I 2006 mottok IVAR esker med smitteavfall. TREVIRKE. IVAR tok imot tonn trevirke fra næring i Trevirket ble malt opp og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige og Finland. FRAKSJON ENDRING I % Restavfall til forbrenning ,1 Plast inkl. EPS ,1 Farlig avfall ,3 Imp. trevirke ,6 Våtorganisk ,2 EE-avfall ,8 Glass/metall ,2 KFK-holdige kuldemøbler Papir/papp/kartong ,4 Trevirke ,1 Tøy ,8 Komplekst metall ,0 Restavfall til deponi Sum ,3 FRAKSJON FORDELING I 2006 I % Avfall til materialgjenvinning ,9 Avfall til energigjenvinning ,0 Avfall til deponi ,1 Totalmengde avfall ,0 Når det gjelder våtorganisk avfall (brun dunk) så regner vi med at 75 % er matrester og 25 % er hageavfall. IVAR ÅRSRAPPORT

32 STYRETS BERETNING 1 JOSTEIN W. ROVIK LEDER SANDNES KOMMUNE 2 SVERRE NERGAARD NESTLEDER RANDABERG KOMMUNE 3 ARNFINN VIGRESTAD TIME KOMMUNE ORGANISASJON EIERFORHOLD. IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. STYRENDE ORGANER. Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. REPRESENTANTSKAPET. Til representantskapet velger kommunene til sammen 23 representanter med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1 representant. Følgende representanter er valgt: Finnøy: Jorunn Strand Vestbø, Gjesdal: Karl Edvard Aksnes, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Ole Olsen, Randaberg: Tom Tvedt, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Sigmund Alsvik, Olav Birkeland, Mangor Malmin, Aastein Aase, Sola: Rein Osmundsen, Håkon Rege, Stavanger: Hans Petter Angell-Olsen, Tone Brandtzæg, Jostein Zazzera (leder), Lars Petter Myhre, Solbjørg Rygh, Karl W. Sandvig, Helge Solum Larsen, Niels Hugo Skramstad, Egil Willumsen, Time: Kjell Hognestad. STYRET. Styret består av 7 medlemmer: Jostein W. Rovik (leder), Sverre Nergaard (nestleder), Arnfinn Vigrestad, Bjørg Tysdal Moe Nina K. Galta, Odd Hummervoll (ansattes representant) og Kari Blom (ansattes representant). ARBEIDSMILJØUTVALG. Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: Fra ledelsen: Leif Nesse, Folkvard Ravndal og Tor-Inge Kjellesvik. Fra de ansatte: Jarle Medhus, Johan Varhaug og Bjarne Brustveit. Representant fra bedriftslegen (Medco AS) og HMS-leder Laila Sandvik møter i tillegg fast i utvalget. HMS. IVAR har et godt utbygd system for Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen, blir rapportert etter en fastlagt prosedyre. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal under 5,00 %. I 2006 var sykefraværet 5,34 % mot 6,01 % året før. IVAR hadde 1 yrkesskade som resulterte i fravær i Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. INTERNKONTROLL. Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. PERSONELL. Ved utgangen av 2006 var det totalt 83,5 stillinger. Det er utført 77,4 årsverk i løpet av året. YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon. Vi arbeider for å redusere belastningen på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne rapporten. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER IVAR har det siste året jobbet mye med strategiutvikling. Et av våre viktige arbeidsmål fremover er at IVAR skal være en aktiv medspiller for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet vil være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser innenfor våre fagområder. IVAR arbeider nå for eksempel i et samarbeid for utvikling av grunnvannselskapet AGWA AS, et kompetanseselskap som kan komme til å arbeide i flere verdensdeler. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor våre primære fagområder vann, avløp og renovasjon. Flere av våre ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevatn vannbehandlingsanlegg. Her kan vi blant annet simulere ulike renseteknikker før det introduseres for en større skala. BEMANNING OG LIKESTILLING Ledergruppen i IVAR har i 2006 bestått av adm. direktør Leif Nesse, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, leder for informasjon og merkevare Ernst Rune Danielsen og leder for tjenesteutvikling Sven Olav Yndestad. Av de ansatte i selskapet er 22 % kvinner og 78 % menn. Menn dominerer driftsstyrken, mens kvinner i det alt overveiende innehar de merkantile funksjonene. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid. Selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderings- og lønnssystem Gjennomsnittsalderen er 48,8 år. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning. REVISJON Revisjonen er utført av KPMG AS. ANDRE KOMMENTARER 2006 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å komplettere og effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. Arbeidet med organisering av et mest mulig effektivt og framtidsrettet tjenestetilbud i hele regionen står sentralt. IVAR har i løpet av året vært gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer arbeide for å sette i verk tiltak for å nå de mål som ble konkretisert i denne prosessen. 30 IVAR ÅRSRAPPORT 2006