INNHOLD. Leder 4 Organisasjon 5 IVAR TEMA VerdIVAR 8 EnergIVAR 10 LøsnIVAR 12. DRIFTSRAPPORT 2008 Renovasjon 14 Avløp 16 Vann 19

Transkript

1 Å R S R A P P O R T

2 INNHOLD Leder 4 Organisasjon 5 IVAR 28 6 TEMA VerdIVAR 8 EnergIVAR 1 LøsnIVAR 12 DRIFTSRAPPORT 28 Renovasjon 14 Avløp 16 Vann 19 STYRETS BERETNING 2 REGNSKAP 28 Resultat 24 Balanse 25 Kontantstrøm 26 Noter 27 Revisjonsberetning 31

3 LEDEREN ORGANISASJONEN SAMARBEID Vi legger vekt på samarbeidet med kommunene. Det er etablert et faglig VA-forum som inngangsportal til koordinering av kunnskap og ressurser for temaer og oppgaver av felles interesse. Aktuelle temaer er lekkasjesøking, overvannsproblematikk og ledningskartverk. Det eksisterer tilsvarende nettverk for renovasjon. Kommunene Rennesøy og Kvitsøy har inngått bilaterale avtaler med IVAR, hvor vi har overtatt de kommunale VAR-tjenestene. Kompetanse, kapasitet og reduserte kostnader er stikkord. I tillegg tilføres kompetanse og ressurser til flere kommuner basert på deres ønsker. Samarbeidet med kommunene skal videreutvikles. ADM. DIREKTØR K. Ø. PEDERSEN DRIFT E. G. HOVLAND GJENVINNING E. R. DANIELSEN KILDER OG VANN- BEHANDLING J. BAKKE FELLES VEDLIKEHOLD J. H. HOFF OMSTILLING Deponiforskriften setter forbud mot deponering av nedbrytbart avfall SAMARBEID, EFFEKTIVISERING OG OMSTILLING etter 1. juli 29. IVAR må finne andre behandlingsformer for dette avfallet. Det krever stor grad av omstilling. En alternativ behandlingsform vil være forbrenning av fraksjoner som ikke økonomisk kan materialgjenvinnes. Det planlegges et nytt forbrenningsanlegg på Forus for å sikre regionen rimelig kapasitet og lokal utnyttelse av generert fornybar energi. Basert på planprosessen blir det byggestart høsten 29. Myndighetene åpner for unntaksordninger fra deponiforbudet i påvente av ferdigstillelse av anlegg under etablering. IVAR må for denne mellomfasen inngå avtaler med deponier som har konsesjon for videre drift. Stenging av IVAR avfallsplass Sele vil redusere inntektene og påføre IVAR ekstra kostnader. PLAN OG UTBYGGING T. I. KJELLESVIK TJENESTEUTVIKLING S. O. YNDESTAD KOMPOSTERING I. SYVERTSEN TRANSPORT VA L. T. ØVERNES 28 ER GJENNOMFØRT I LYS AV HOVEDMÅLSETNINGENE: Utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen Være garantist for utvikling, kvalitet og miljø Gjennom teknologisk og organisatorisk utvikling ha en prisutvikling lavere enn KPI Være en sterk merkevare med et godt omdømme Være en aktiv medspiller for regional utvikling Være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse Være basert på sunne etiske prinsipper Være i fremste rekke når det gjelder HMS EFFEKTIVISERING Vi har arbeidet bevisst med systemer, prosedyrer og holdninger i organisasjonen for å gjøre den best mulig rustet til å nå målene. Arbeidet med sertifisering i henhold til ISO 91 og ISO 141 er kommet langt. Verdiene åpne, pålitelige og engasjerte innarbeides som basis for effektivitet og gode holdninger til kunder, eiere og oppgaver. Vi retter oppmerksomhet mot kostnader, logistikk, materialgjenvinning og krav til renhet av hver fraksjon etter sortering. Det utarbeides derfor en regional avfallsplan. Mulighet for etablering av et sentralt sorteringsanlegg for restavfall studeres. Om et sorteringsanlegg viser seg økonomisk gunstig, teknologisk robust og gjennomførbart, vil det kunne påvirke både innsamlingsordninger og hjemmehåndtering. Vi vil ytterligere posisjonere oss som miljøenergibedrift. IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren skal utstyres med forbehandlingsanlegg for organisk avfall slik at biogassproduksjonen kan økes. Gassen selges til Lyse. Anlegget vil få utstyr for å rense gassen for CO2 og tilsetting av propan. Den foredlede gassen, som får samme brennverdi som naturgass vil bli matet inn på naturgassnettet til Lyse. I 29 vil IVAR fortsette arbeidet med bedring i forsyningssikkerhet gjennom oppgradering av anlegg og transportsystemer for vann og avløp. Store utfordringer ligger foran oss, men det kan også gi gode muligheter. ØKONOMI OG ADMINISTRASJON T. GJERDE AVFALLSDEPONI OG GJENVINNINGSSTASJONER T. M. HOPE AVLØPSRENSING T. J. VISTNES REGIONALE AVLØPSANLEGG O. R. ASKE Kjell Øyvind Pedersen Adm. direktør 4

4 I VA R 2 8 [ Nyheter ] NYTT BIOLOGISK AV L Ø P S R E N S E A N L E G G I H Å BY T T E B U A - E N N Y MULIGHET FOR GJENBRUK 16. mai åpnet IVAR et nytt avløpsrenseanlegg på Grødaland. Dette 1. oktober ble byttebua på IVAR gjenvinningsstasjon Forus åpnet. anlegget bygger på SBR-prosessen og er det største av sitt slag i Norge. Byttebua er et miljøvennlig alternativ til å kaste brukbare ting i containerne og å la dem gå direkte til materialgjenvinning. Mye av det som hav- Anlegget skal først og fremst rense avløpsvann fra Kviamarka industri- ner på gjenvinningsstasjonen er bra nok til å brukes om igjen slik det er, område, men vil også ta imot kommunalt avløpsvann fra Varhaug. og byttebua gir kundene våre en mulighet til å glede andre og samtidig gjøre en innsats for miljøet. Kviamarka er satt av til industriformål og flere næringsmiddelbedrifter VEKST har etablert seg her. Det fører til at det er mye organisk stoff i industri- Allerede fra åpningsdagen har byttebua vært populær. Gjenstandene avløpet, og derfor er det valgt en biologisk renseprosess. Prosessen I løpet av 28 har IVAR ansatt 18 nye fagfolk fordelt på flere avdelinger. foregår i store tanker, såkalte sequenced batch reactors (SBR), der alle Ved årsskiftet hadde bedriften 13 fast ansatte, sju lærlinger og omlag prosessene foregår i den samme tanken. 3 ekstrahjelper blant annet på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Idet vi Det rensede vannet blir sluppet ut i sjøen utenfor anlegget. Slammet gikk inn i 29 hadde vi også lyst ut tre ledige stillinger. blir transportert til IVAR Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Mekjarvik for videre behandling der. som blir satt inn der, blir sjelden stående lenge før de får nye eiere. Byttebua er hele tida betjent, slik at det som blir satt inn holder en viss N Y R Å VA N N S L E D N I N G OG VENTILKAMMER ÅPNET I AUGUST standard, og kundene får hjelp til å sette fra seg gjenstander. IVAR kontrollerer likevel ikke kvaliteten på det som blir formidlet gjennom byttebua, slik at all videre bruk av gjenstander herfra skjer på eget ansvar. Eksempler på ting som kan finnes i byttebua er verktøy, leker, husholdningsartikler, elektrisk og elektronisk utstyr, bøker, møbler, sportsutstyr, I 28 ble Storevatn tatt inn i den ordinære vannforsyninga da den nye hobbyartikler, hageutstyr og pyntegjenstander. råvannsledningen derfra ble koblet på hovedvannledningen ved Konseptet med byttebu er nytt i vårt distrikt, men er prøvd ut andre Auestad i Gjesdal. steder i inn- og utland. IVAR ønsker å teste ut ordningen før vi avgjør Ventilkammeret på Auestad og den nye råvannsledningen fra Storevatn om byttebua skal bli permanent. ned til hovedledningen ved Auestad er, sammen med rehabiliteringa av dammen på Storevatn, den siste delen av den store drikkevannsutbygginga IVAR har gjennomført. Hovedplanen ble laget i Siden 1996 har IVAR bygget nytt og rehabilitert hovedvannledning, renseanlegg, NY OVN VED FORUS ENERGIGJENVINNING ventilkammer, basseng og dammer. Dessuten er nedbørsfeltene sikra og vi har fått Stølsvann som ny inntakskilde. Arbeidet har holdt på i 12 år og kostet totalt en milliard kroner. Den nye ledningen fra Storevatn til Auestad er totalt tre kilometer lang og diameteren på ledningen varierer mellom 1 mm og 12 mm. STRENGERE RUTINER F O R FA R L I G AV FA L L B A K T E R I E F U N N I VA N N E T PÅ RENNESØY OG FINNØY Tidlig på morgenen 3. januar 28 ble det funnet ei flaske med ukjent I august ble det funnet små mengder koliforme bakterier og spor av innhold på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Flaska var levert av en E.coli-bakterier i drikkevannet på Rennesøy og Finnøy. Det ble innført PRIS FOR GODT ARBEID uidentifisert kunde, og det var mistanke om at den kunne inneholde kokepåbud for drikkevann i de områdene som var berørt, og vannet ble Bransjeorganisasjonen Norsk Vann hedret nitroglyserin. Politiet ble varslet og valgte å stenge og evakuere gjenvin- dessuten tilsatt større doser klor for å uskadeliggjøre bakteriene. Oddvar Tornes, IVARs fagansvarlig innenfor ningsstasjonen til politiets sprengningseksperter kunne komme fra Oslo IVAR sporet kilden til bakteriene til en privat brønn som hadde en slam og gass, med en pris på sin årskonferanse for å uskadeliggjøre stoffet. I ettertid viste det seg at det sannsynligvis kopling til ledningsnettet uten tilbakeslagsventil. I tilfeller der brønnen i 28. Tornes fikk prisen fordi han har vært den ikke var sprengstoff i flaska, men hendelsen førte til at IVAR skjerpet hadde høyere trykk enn trykket på ledningsnettet, rant det vann fra mest aktive i Norsk Vanns nettverk de to siste Den nye ovnen skal skal kunne ta unna 4-6 tonn avfall i året kontrollen med det publikum setter fra seg på stasjonen. Mottaket for brønnen inn på den offentlige forsyningen. Forurensingskilden ble åra og har vært sentral i etablering og drift av og vil plasseres i en egen bygning ved siden av den som huser den farlig avfall på gjenvinningsstasjonen på Forus er nå alltid bemannet av koblet fra. I ettertid har IVAR kartlagt tilsvarende koplinger i det samarbeidsfora innen fagfeltene slam og biogass. eksisterende forbrenningslinja ved Forus Energigjenvinning. De to en driftsoperatør. kommunale rørsystemet på Rennesøy slik at vi kan unngå lignende Oddvar Tornes har også ei brei internasjonal kontaktflate som har ovnene vil ha lager og tømmehall felles. Det nyoppretta selskapet tar hendelser i framtida. kommet det norske fagmiljøet til gode. sikte på at det kan gjøres en byggebeslutning i juni neste år. 6 Kapasiteten er 25 liter i sekundet, og totalkostnaden for ledning og ventilkammer er 34 milloner kroner. 18. desember ble selskapet Forus Energigjenvinning 2 AS etablert med det formålet å bygge og eie forbrenningslinje 2 ved Forus Energi gjenvinning. Selskapet eies av IVAR, Lyse, Ryfylke Miljøverk (Rymi), Dalane Miljøverk (DIM), Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS i Flekkefjord) og Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal (RFL).

5 VERDIVAR [ Åpne, pålitelige, engasjerte ] Vær ikke ett i dag, i går, og noe annet om et år. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Henrik Ibsen ÅPNE PÅLITELIGE ENGASJERTE Ordene over beskriver IVARs verdier. De skal kjennetegne bedriften i alt vi planlegger, sier og gjør. De skal være IVARs personlighet. I 27 gjennomførte vi en undersøkelse både internt og eksternt der vi kartla omdømmet vårt. Resultatet var ikke dårlig, men vi hadde potensiale til å forbedre oss. IVARs framtid avhenger av omdømmet vårt. Eierkommunene våre ønsker å bruke oss som hovedleverandør for VARtjenester. For at dette ønsket skal vare i framtida, må vi levere en totalpakke som kundene våre er fornøyde med. Vi må levere gode og kostnadseffektive VAR-tjenester, samtidig som vi framstår som en åpen, pålitelig og engasjert bedrift. Når vi gjør dette, beholder vi et godt omdømme, og IVAR vil fortsette å være det foretrukne alternativet. Arbeidet for et godt omdømme må starte internt i bedriften, deretter må fokuset flyttes utover. IVAR kan ikke kommunisere noe til kunder og samarbeidspartnere uten at vi vet at vi kan stå for det. Her var Henrik Ibsen inne på noe sentralt; vi må ikke være stykkevis og delt men fullt og helt. Når vi valgte å starte internt med omdømmeprosessen, var det naturlig å se på IVARs personlighetstrekk. Altså IVARs verdier. Prosessen med å definere verdiene våre begynte alt i 27. Ledergruppa i IVAR møttes for å kartlegge hvilke holdninger vi hadde og hvordan vi ønsket å framstå. Det var en ryddeprosess der vi kastet det vi ikke ville ha lenger og sørget for å ta godt vare på det vi ville beholde. Til slutt satt vi igjen med et grunnlag vi kunne ta med oss, oppsummert av de tre ordene åpen, pålitelig og engasjert. Dette er tre flotte ord som kan bety så mangt. Derfor måtte ordene fylles med konkret og forståelig innhold. Alle ansatte har vært med på å definere ordene og gjøre disse verdiene konkrete gjennom assosiasjoner. Alt materialet er gjennomgått, og vi har funnet et minste felles multiplum av alles meninger om hva verdiene våre betyr for oss i det daglige arbeidet. Det er viktig at alle ansatte engasjerer seg og får eierforhold til begrepene. Neste steg i prosessen blir å integrere verdiene i hodet og hjertet til hver enkelt som arbeider i IVAR. De abstrakte verdiene skal konkretiseres og bli til adferd. Til slutt, når alle drar i samme retning, kan vi få en felles kultur. Verdiarbeidet så langt har vært en teoretisk øvelse, nå skal vi vise i praksis at vi mener det vi sier. Omgivelsene skal oppfatte IVAR-ansatte som åpne, pålitelige og engasjerte. 8

6 E N E R G I VA R [ Kraft, styrke, driftighet ] P R O D U K S J O N O G B R U K AV B I O G A S S GENERELT 29. IVAR kjøper tilbake gass fra nettet etter behov. Prosjektet finansieres IVARs biogasstrategi er et viktig virkemiddel i gjennomføringen av den av IVAR og Lyse med støtte fra Enova. regionale satsingen på fornybar energi. IVAR har som mål å etablere regionale behandlingstilbud for våtorganisk avfall i biogassanlegg når HÅ BIOPARK deponeringsforbudet iverksettes juli 29. Dette gir også store muligheter På Grødaland i Hå kommune arbeides det nå med planene for et biogass- for å dekke den økende etterspørselen fra industri og næringsliv når det anlegg for husdyrgjødsel og matavfall. Anlegget vil kunne gi ca 65 GWh gjelder behandlingstilbud for animalsk avfall eller annet egnet organisk oppgradert biogass til nettet. Dette innebærer at de to anleggene vil avfall som genereres i og utenfor IVARs medlemskommuner. kunne gi over 1 GWh til naturgassnettet, noe som utgjør ca 25 % av den naturgassmengden som Lyse omsetter i dag. Den totale biomassen i regionen tilsvarer en energimengde som er anslått til nærmere 7 GWh. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig andel. Det plan- Parallelt med planleggingen av anlegget er det utarbeidet et klimagass- lagte biogassanlegget for husdyrgjødsel i Hå kommune vil kunne gi store regnskap som viser at det kan oppnås en klimagassgevinst på mellom miljøgevinster for landbruket i form av frigjøring av spredearealer og CO2 ekvivalenter per år. Totalt representer dette en reduserte utslipp av næringsalter og klimagasser. samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 5-1 millioner kroner per år. Klimagassgevinsten er basert på en modell hvor biogassen erstatter natur- I Norge er Jærregionen foreløpig alene om å ha en infrastruktur for natur- gass i nettet, gjødselen behandles i biogassanlegget og biorestene fra gass. Dette gir store muligheter for utnyttelse av tilgjengelig biomasse, anlegget erstatter produksjonen av importert kunstgjødsel. Modellen er fleksibel og kostnadseffektiv bruk av gassen samt mulighet for omsetting utarbeidet av UMB og Bioforsk på oppdrag fra IVAR og Lyse og med støtte av klimanøytral gass direkte fra gassnettet. I prinsipp innebærer dette at fra Statens Landbruksforvaltning. klimanøytral gass kan fordeles til markedet avhengig av behov og rammebetingelser. Gassen kan brukes enten til oppvarming via fjernvarmesentraler, Det er imidlertid knyttet store utfordringer til behandling og bruk av som drivstoff eller til industriformål. biorestene og returstrømmene fra anlegget. Økende priser på nitrogen og nye krav til gjødsling med fosfor har medført behov for en nærmere 1 På Mekjarvik bygges nå det første anlegget for oppgradering av biogass til vurdering av markedet for alternative gjødselprodukter. I samarbeid med naturgasskvalitet i Norge. Dette innebærer at CO2 fjernes ved hjelp av landbruket og gjødselprodusentene arbeides det derfor med å undersøke kjemisk absorpsjon og stripping, og at biometanen deretter tilsettes pro- markeder og produksjonsmuligheter for aktuelle gjødseltyper. Dette vil pan for at gassen skal få samme brennverdi som naturgass. Anlegget har være en avgjørende del av beslutningsgrunnlaget for realisering av kapasitet til å produsere ca 35 GWh til nettet og skal stå ferdig innen mai anlegget.

7 LØSNIVAR [ Forklaringer, konklusjoner, konsekvenser] NYE SAMARBEIDSLØSNINGER GIR NYE MULIGHETER Vannforsyning, avløpshåndtering og renovasjon er basistjenester i samfunnet og en forutsetning for utvikling og verdiskaping. IVAR har vært regionens garantist for sikre og framtidsrettede løsninger i mer enn 5 år. 13 medarbeidere har ett fokus: Å sikre regionen markedets mest konkurransedyktige vann-, avløps- og renovasjonstjenester. FAGLIG INTEGRASJON Vi ønsker å gjøre den samlede kompetansen i regionen mest mulig tilgjengelig. I den forbindelse har kommunene og IVAR opprettet faggrupper innen interessante områder med tanke på erfaringsoverføring og faglig oppdatering. IVAR kan VAR. Vi leverer drikkevann til 27 mennesker. Det er investert mer enn en milliard kroner i det nye forsyningssystemet. Det siste store tiltaket var installasjon av UV i behandlingsanlegget på Langevatn. Avløpsvannet behandles i avanserte kjemiske, biologiske og mekaniske renseanlegg. Avløpslammet utnyttes i miljøvennlig pelletsproduksjon til jordforbedring. Vi levererer 89 prosent av det innsamlede avfallet til gjenvinningsordninger. Gjenvinningsstasjonene på Forus og Sele har godt over 13 besøk i året. Vi driver Nordens største reaktorkomposteringsanlegg på Hogstad og planlegger utvidelse av forbrenningsanlegget på Forus. Vi samarbeider med kommuner, regionalt næringsliv og kompetansemiljøer om utvikling av ny virksomhet. Utredning og tilrettelegging for næringsetablering skjer i samarbeid med store aktører som Lyse Energi, UiS, IRIS, Felleskjøpet og selskap i petroleumsbransjen. IVARs priser er blant de laveste i landet og er ytterligere redusert de senere årene. Målet er å ha en prisutvikling lavere enn konsumprisindeksen. IVARs tjenesteleveranser bygger på: Offentlig eierskap og styring Regional tilnærming til oppgavene Solid kompetanse i alle ledd Lokalkunnskap Tillitsfullt samarbeid med kommunene VI TILBYR KOMMUNENE NYE SAMARBEIDSLØSNINGER Basistjenestene, behandling og levering av vann, mottak og behandling av avløpsvann og mottak og behandling av husholdningsavfall, er fellestjenester for alle eierkommunene og grunnlag for beregning av felleskostnadene. I tillegg tilbyr IVAR samarbeid tilpasset den enkelte kommunes behov. Dette gjøres som bilaterale avtaler. Avtalene spenner fra rent prosjektarbeid til totalansvar for kommunenes tjenester innen vann, avløp og renovasjon. PROSJEKTSAMARBEID Omfattende erfaring innen planlegging, prosjektering og drift gjør at IVAR framstår som en interessant leverandør av prosjektarbeid til kommunene. Under hensyn til konkurranselovgivningen kan vi levere prosjektarbeid til selvkostpris til eierkommunene. KOMMUNEKONTAKT Vi tilbyr kommunene som ønsker det faglig kontakt og kompetanse gjennom bemanning av et lokalt kontor. Kontoret bemannes med fast IVAR-personell med gode forutsetninger til å samarbeide effektivt med kommunen. Kommunekontakten er IVAR-ansatt, men yter tjenester til kommunen etter kommunens behov og i den administrative sammenheng kommunen måtte ønske. Kommunekontakten supplerer egeninnsats med passende kompetanse fra IVAR. RENNESØYMODELLEN Siden 27 har IVAR drevet VAR-tjenestene i Rennesøy og Kvitsøy kommuner. Det bærende prinsippet for modellen er at kommunen beholder kontrollen og styringen over VAR-tjenestene, mens IVAR utfører tjenestene på vegne av kommunen og gjør alt som er nødvendig for å sikre tjenesteleveransene. IVAR leverer underlag for kommunens strategiske beslutninger så som hovedplan, innspill til økonomiplan og virksomhetsplaner. På Rennesøy har IVAR ansatt VAR-personellet etter deres eget ønske. KOMMUNEN IVAR IKS Eierskap Daglig drift Strategiske beslutninger Vedlikehold Investeringer Kundeservice Gebyr og tjenestekvalitet Rapportering Kontroll av leverandøren Saksbehandling Investeringsplanlegging Utførelse 12

8 RENOVASJON MÅL Sammen med eierkommunene behandler IVAR husholdningsavfallet slik at mest mulig blir materialgjenvunnet. Restavfallet blir energigjenvunnet, og minst mulig avfall blir deponert på avfallsplassen. AVFALLSMENGDER TIL IVAR AVFALLSPLASS SELE DE 1 SISTE ÅR 7 6 GJENVINNINGSORDNINGER FRA HUSHOLDNINGER TOTALE MENGDER resultert i en økning i innsamlet mengde i forhold til når kommunene kun hadde bringeording til returpunkter. I 28 ble det levert inn tonn plast fra husholdningene. Det er omlag 28 % mer enn året før. 5 I 28 kastet private husholdninger i IVAR-regionen tonn avfall. 4 Dette er 48 kg per innbygger, om lag samme mengde som i 27. ANDRE GJENVINNINGSORDNINGER IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra hus- 3 Av husholdningsavfallet ble tonn materialgjenvunnet (64 %) fordi holdningene. I 28 ble det samlet inn tonn glass- og metall Husholdningsavfall Næringsavfall Slam det ble levert som råstoff til ulike gjenvinningsbedrifter tonn restavfall ble levert til energigjenvinning (25%) hos Forus Energigjenvinning. Totalt ble tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på IVAR avfallsplass Sele (11 %). emballasje, 2 2 tonn metaller, tonn trevirke, 1 19 tonn impregnert trevirke og tonn tekstiler. IVAR GJENVINNINGSSTASJON FORUS OG IVAR GJENVINNINGSSTASJON SELE HUSHOLDNINGSAVFALL 28 KG PER INNBYGGER 1 Restavfall til energi 12,2 2 Restavfall til deponi 45,1 3 Papir / papp / kartong 75,8 4 Våtorganisk avfall 14, 5 Trevirke 26,6 6 Impregnert trevirke 4,4 7 Glass- og metallemballasje 1,2 MAT- OG HAGEAVFALL tonn mat- og hageavfall ble sortert ut. Dette utgjør 14 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. IVAR komposteringsanlegg Hogstad produserte næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele produserte kompost av innlevert hageavfall. All komposten som ble produsert, er levert til hageeiere og til jordbruksformål. Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 28 besøkte betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele hadde besøk av betalende kunder. Gjenvinningsstasjonene mottok tonn avfall i % av dette avfallet ble sendt videre til gjenvinning, mens 29 % var restavfall som ble deponert på IVAR avfallsplass Sele. IVAR AVFALLSPLASS SELE EE-avfall 16,7 9 Plast 6,8 1 Tøy 6,7 11 Farlig avfall 2,3 12 Metaller 7,4 SUM 48,2 PAPIR Det er mer miljøvennlig og billigere å materialgjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 28 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 75,8 kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS behandlet tonn for videre forsendelse. Deponiet mottok tonn avfall fra husholdninger og næringsliv i 28. Avfallsplassen tok også imot 3 99 tonn septikslam og slam fra renseanleggene. I Stavanger kommune blir deler av gamle avfallsfyllinger gravd opp fordi arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 28 mottok Sele avfallsplass tonn gammelt husholdningsavfall for redeponering. Det er også AVFALL FRA HUSHOLDNINGER (I TONN) DRIFTSINNTEKTER Restavfall til energi Restavfall til deponi Papir / papp / kartong Våtorganisk avfall Trevirke Glass- og metallemballasje EE-avfall Plast Tøy Farlig avfall Impregnert trevirke Komplekst metall Sum % ENDRING ,2-1 9,7 1,4-1,8 9,4-5,1 27,8 4,7 53,5 12,5 1,8,2 EE-AVFALL Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) innebærer at forbrukerne kan levere EE-avfall gratis til alle forhandlere, til de kommunale mottakene på gjenvinningsstasjonene og i rød beholder. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon. I IVAR-regionen ble det samlet inn tonn EE-avfall i 28. FARLIG AVFALL Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene og gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus. I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 28 mottok IVAR 63 tonn farlig avfall fra husholdningene. Etter en kraftig nedgang i 27, satte IVAR fokus på deponert tonn aske fra forbrenningsanlegg og tonn sandvann fra rengjøring av gatesluk. Sele avfallsplass skal avsluttes og legges ned 3. juni 29. GJENVINNINGSORDNINGER FRA NÆRINGSLIVET SMITTEAVFALL IVAR har avtale med Universitetssjukehuset i Stavanger om destruksjon av smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller, blod og lignende fra helseinstitusjoner, lege- og tannlegekontorer. Smitteavfallet desinfiseres ved autoklavering og deponeres deretter på Sele avfallsplass. I 28 mottok IVAR esker med smitteavfall. FRAKSJON Avfall til materialgjenvinning Avfall til energigjenvinning Avfall til deponi Sum % andel i 8 63,6 25,1 11,3 1 farlig avfall i 28. Innsamlet mengde er nå økt i forhold til tidligere år. PLAST Flere kommuner har startet henteordninger for utsortert plast. Det har TREVIRKE IVAR tok imot tonn trevirke fra næring og tonn trevirke fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene. Trevirket ble malt opp og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige og Finland. 14

9 AV LØP MÅL IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. AVLØPSMENGDE I 28 behandlet IVAR 52 millioner m 3 avløpsvann. Tabellen nedenfor viser en oversikt over renseanlegg som drives av IVAR, behandlingsmetoder, organisk belastning og resipient. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe. RENSEEFFEKTER IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. Resipienten for utslippet fra SNJ, Håsteinfjorden, ligger i et område som er definert som mindre følsomt av Statens Forurensningstilsyn. Resipientundersøkelser viser at Håsteinfjorden ikke er påvirket av utslippet fra anlegget. IVAR sendte derfor sommeren 26 søknad om unntak for sekundærrensekravet til EFTA Surveillance Authority (ESA). Søknaden er ikke ferdigbehandlet. Avløpsvannets sammensetning og den organiske belastningen ved renseanlegget vil bli betydelig endret når stormeieriet på Kviamarka er etablert. IVAR har derfor utarbeidet handlingsplaner angående renseprosess, utslippskrav og utslippsramme. Fylkesmannen har godkjent handlingsplanene. IVAR RENSEANLEGG SIREVÅG IVAR renseanlegg Sirevåg i Hå kommune er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 2% reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i 28. ANLEGG IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) IVAR renseanlegg Grødaland IVAR renseanlegg Bore IVAR renseanlegg Vik IVAR renseanlegg Sirevåg IVAR renseanlegg Oltedal RENSEMETODE Kjemisk (primærfellingsanlegg) Biologisk Mekanisk (sil) Biologisk Mekanisk (sil) Biologisk/kjemisk ORGANISK BELASTNING (SNITT), PE RESIPIENT HÅSTEINFJORDEN NORDSJØEN NORDSJØEN NORDSJØEN NORDSJØEN OLTEDALSÅNA IVAR RENSEANLEGG GRØDALAND Renseanlegget ble satt i drift og behandler avløpsvann fra Varhaug, Norsk Protein AS og industriområdet på Kviamarka. I oppstartsperioden var det diverse tekniske og prosessmessige problemer ved anlegget, men fra slutten av september har det vært en god renseprosess ved anlegget. KONTROLLAKSJON I 28 gjennomførte Fylkesmannen i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn kontroll av avløpsanlegg. Kontrollaksjonen var rettet mot anlegg der Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og skulle påse at avløpsanleggene drives i tråd med gjeldende krav og at nye krav til rensing blir tilstrekkelig fulgt opp. IVAR RENSEANLEGG VIK Fylkesmannen i Rogaland var på inspeksjon og kontrollerte renseanleg- IVAR renseanlegg Vik i Klepp kommune mottar avløpet fra Time kommune gene på Bore, Vik, Grødaland, Nærbø og i Mekjarvik. samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men i henhold til ny konsesjon har AKKREDITERT PRØVETAKING ikke anlegget lenger fosforkrav. IVAR renseanlegg Vik oppfylte EUs Ifølge forurensingsforskriften er det krav om at virksomheter som utfører sekundærrensekrav i 28. prøvetakingen skal være akkreditert. Sommeren 28 sendte IVAR søknad om akkreditering for prøvetaking av avløpsvann til Norsk Akkreditering (NA). TILFØRTE VANNMENGDER TIL IVARS AVLØPSANLEGG Figuren nedenfor viser tilførte vannmengder til anlegg som eies og drives av IVAR. Stavanger kommune var den største leverandøren med 29 millioner m 3 i 28. m 3 3 IVAR RENSEANLEGG OLTEDAL IVAR renseanlegg Oltedal i Gjesdal kommune er et biologisk og kjemisk renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Renset vann ledes ut via Oltedalsåna til Ragstjørna. IVAR renseanlegg Oltedal oppfylte rensekravene i 28. I desember 28 var det formøte hos NA, og vi forventer akkreditering i løpet av 29. SLAM OG PELLETS Slam fra avløpsrenseanleggene på Vik og i Oltedal transporteres til IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar 25 IVAR RENSEANLEGG BORE IVAR renseanlegg Bore er et mekanisk anlegg (båndsil). Ifølge utslipps- også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri/næringsliv samt septikslam som behandles sammen med SNJ sitt eget slam. 2 tillatelsen er utslippskravet relatert til suspendert stoff (SS). Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er 15 Konsesjonskravene ble overholdt i 28. å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 28 produsert tonn biopellets. 86 % av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. 1 Ifølge forurensningsforskriften er utslippskravet relatert til biokjemisk oksygenforbruk (BOF5) og kjemisk oksygenforbruk (KOF), dvs. sekundær- I 28 tilfredsstilte 2 av 41 prøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II). 5 rensing. Dette kravet erstatter utslipptillatelsens krav til rensing fra 29 av 41 overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Biopellets- Stavanger Sandnes Sola Hå Time Klepp Randaberg Gjesdal Eksisterende anlegg klarer ikke sekundærrensekravet. IVAR renseanlegg Bore mottar bl.a. avløpsvann fra Tine-meieriene på Voll og Kleppe. Det nye meieriet på Kviamarka skal erstatte disse anleggene. produksjonen ble i 28 benyttet til grøntanlegg, torvtak, gjødsel på jordbruksjord og toppdekke på IVAR avfallsplass Sele. Pellets som overskred kravet til bruk på grøntanlegg (klasse III) ble deponert på avfallsplassen. 16

10 OPPGRADERINGS- OG UTBYGGINGSPROSJEKTER VA N N IVAR RENSEANLEGG VIGRESTAD IVAR renseanlegg Vigrestad i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg med en enkel grovrist. IVAR skal oppgradere anlegget innen 1. september 29. I 28 startet detaljprosjekteringen av et nytt anlegg og det ble etablert en ny utslippsledning. AVLØPSANLEGG OLTEDAL OLTESVIK UV-anlegget som ble installert i mars 27 ble offisielt overtatt høsten medført en økning i fargetallet fra ca 2 til 6 mgpt/l i begge kildene. Dette Eksisterende renseanlegg i Oltedal fører renset avløpsvann til Ragstjørn som 28 etter en lengre innkjøringsperiode for å sikre optimal funksjon og en er en tendens som er registrert for en rekke innsjøer i Sør-Norge, dels som er en sårbar resipient. IVAR vurderer å overføre renset avløpsvann til Oltesvik tilfredstillende styring og overvåking. Vi har etter overtakelsen kunnet en følge av varmere vintre og mer intensive nedbørsperioder. En høyere med utslipp i Høgsfjorden eller oppgradere eksisterende renseanlegg. redusere klortilsettingen betydelig, noe som har resultert i en bedre ph i nedbøren som følge av reduksjon i utslippene av forsurende kompo- sensorisk kvalitet. nenter vurderes også å kunne bidra til en økt utvasking av humusstoffer UTVIDET SLAMMOTTAK fra nedbørfeltene. PÅ IVAR SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN (SNJ) Ny råvannsledning fra Storevannsdammen og frem til råvannstunnellen Våren 28 søkte IVAR om godkjenning av biogassanlegget på SNJ i fra Stølsvatn ble ferdigstilt i august. Tidligere fungerte Stølsvatn som IVAR har opprettet et pilotanlegg for å teste lukt og smak på drikkevannet. henhold til biproduktforordningen. Etter inspeksjon av Mattilsynet, hovedkilde for råvannsinntak. Storevatn har en lengre oppholdstid enn Forsøkene med pilotanlegget har gått som planlagt, der en i første rekke Distriktskontor for Midt-Rogaland, ble biogassanlegget godkjent Stølsvatn, med bedre selvrensingsevne og har en bedre mikrobiologisk og har sett på renseeffekten ved ozonering av vannet. De foreløpige resultatene sommeren 28. kjemisk kvalitet med hensyn til innholdet av organisk stoff. Spesielt i den viser god effekt med hensyn til hygienisk barrierevirkning, fargefjerning Som følge av skjerpet regelverk for deponering av våtorganisk avfall og kritiske høstperioden samkjøres disse vannkildene slik at 2/3 av vann- og bedring av lukt og smak ved bruk av kullfilter som biofilter. Bruken av animalsk avfall som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr, har IVAR uttaket tas fra Storevatn. Bruk av den nye råvannskilden har redusert marmor som bifilter har gitt en dårligere effekt sammenlignet med kullfilter etablert et utvidet mottak av slikt avfall i biogassanlegget på SNJ. fargetallet på vannet ut av behandlingsanlegget med ca 2 %. med hensyn til kjemisk vannkvalitet. Forsøkene vil pågå gjennom 29 og 21 der nærmere optimaliseringsforsøk vil bli utført både for ozonering og Dette gir mulighet for en miljømessig bedre sluttbehandling av avfalls- I de senere årene har hjortestammen økt betydelig i områdene nær ressurser med økt biogassproduksjon på anlegget. Det legges opp til kjemisk felling. råvannskildene og regnes nå som den viktigste kilden til mikrobiologisk mottak av septikslam, slam fra nye renseanlegg samt våtorganisk avfall fra industri og næringsliv. forurensing av kildene. Det er viktig å stanse denne økningen og å IVAR har overtatt eierskap og drift av vannforsyningsanlegg på Oltedal og etablere et overvåkingsregime slik at effekten av ulike tiltak kan måles. Gilja i Gjesdal kommune. Det kommunale distribusjonsnettet inngår ikke Eksisterende slambehandling/slammottak medfører utslipp av lukt. IVAR har derfor inngått et samarbeid med viltnemndene i kommunene i avtalen. Luktklager registreres i henhold til internkontrollsystemet. I 28 ble Gjesdal, Bjerkreim og Sandnes, der det også er hentet inn ekstern det registrert totalt 1 klager. Ved oppgradering/utvidelse av slam- kompetanse for å kunne drive en fornuftig forvaltning av hjortestammen. behandlingen og slammottaket skal det gjennomføres nødvendige Forsommeren 28 var veldig tørr med utstrakt forbruk til vanning. Dette satte vannforsyningssystemet på prøve. Det ble avdekket at man enkelte tiltak for å redusere luktutslippene. Det er også utført vannundersøkelser i Store Myravatn og Birkelandsvatn steder til tider var svært nær kapasitetsgrensen, men uten at det var behov som tidligere har vært vurdert som fremtidige råvannskilder for regionen. for å sette inn begrensende tiltak. På bakgrunn av disse erfaringene er det OPPGRADERING FORBEHANDLING Resultatene er ennå ikke rapportert, men kort oppsummert er den mikro- satt i gang et prosjekt for å identifisere begrensningene, vurdere hvor Renseanlegget i Mekjarvik mottar avløpsvann som inneholder store biologiske kvaliteten sammenlignbar med tidligere resultater. Den mest kritiske de er, og utarbeide løsninger for at forsyningssystemet skal mengder sand/grus. Dette medfører driftsproblemer på eksisterende merkbare endringen er et økt innhold av organisk stoff, noe som har utvikles i takt med økende behov. innløpsrister/forbehandlingen. Høsten 28 startet oppgradering av forbehandlingen på anlegget. Eksisterende trapperister skal byttes ut med belterister som forventes å løse driftsproblemene på anlegget. Levert vannmengde fra Langevannverket i 28 var 44,3 mill. m3 mot 42,8 mill. m3 året før. Resultatene for en del viktige vannkvalietsparametre er vist i tabell. PARAMETRE ph Alkalitet Kalsium Farge Totalt organisk karbon Turbiditet Koliforme bakterier Kimtall Lukt 18 ENHET mmol/l mg/l mgpt/l mgc/l FTU pr 1 ml pr ml Terskelverdi VANNKVALITET LANGEVATNVERKET MIN 7,9,91 2,1 2,75 <,5 MAKS 8,2 1 21,3 9 1,4, SNITT 8,,97 2,7 4,5 1,8,18 2 2,2 GRENSEVERDI IHT DRIKKEVANNSFORSKRIFT AV ,5 9,

11 STYRETS BERETNING ORGANISASJON EIERFORHOLD IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene. STYRENDE ORGANER Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte. REPRESENTANTSKAPET Til representantskapet velger kommunene til sammen 23 representanter med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1 representant. Følgende er valgt som representanter for perioden : Finnøy: Kjell Nes, Gjesdal: Olaug V. Bollestad, Hå: Magnar Mattingsdal, Klepp: Arne Madland, Kvitsøy: Leif Ydstebø, Randaberg: Tone Tvedt Nybø, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Elisabeth Falch, Mangor Malmin, Lars Sigurd Tjelle, Heidi Stangeland, Sola: Terje Skretting, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Kjell Erik Grøsfjeld, Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil Birkeland, Lars Anders Myhre, Hilde Firmann Fjellså, Gert H. Englien, Helge Solum Larsen, Kjetil Clementsen, Niels Skramstad, Time: Reinert Kverneland. STYRET Styret består av 7 medlemmer: Norunn Østråt Koksvik (leder), Sverre Nergaard (nestleder), Iselin Nybø, Terje Mjåtveit, Terje Handeland, Egil Raugstad (ansattes representant), Eli Kristin Falkeid (ansattes representant). ARBEIDSMILJØUTVALG Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde. Fra de ansatte: Gro Johnsen, Tor Magne Haarr og Bjarne Brustveit. Representant fra bedriftshelsetjenesten (Medco AS) og HMS-ansvarlig Hege Hage møter i tillegg fast i utvalget. HMS IVAR har et godt utbygd system for Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Det er innført elektronisk meldesystem for skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal være under 5,%. I 28 var sykefraværet 4,8% mot 2,93% året før. IVAR hadde 4 yrkesskader som resulterte i fravær i 28. Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift. I tillegg er det startet opp et samarbeid med Enforme AS (Grenseløs Helse) der det fokuseres på individuell oppfølging av de ansatte med tanke på helse og livsstil. INTERNKONTROLL Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. For øvrig er det satt i gang arbeid for å sertifisere IVAR i henhold til NS-ISO 91 og NS-ISO 141. Selve sertifiseringen regner en med vil bli ferdigstilt innen sommeren 29. PERSONELL Ved utgangen av 28 var det totalt 13 fast ansatte. Det er utført 96,1 årsverk av fast ansatte i løpet av året. I tillegg har IVAR 7 lærlinger på ulike anlegg og en rekke timeansatte, spesielt på gjenvinningsstasjonene. YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene. I tillegg vil fokus på det ytre miljø bli enda mer nøye gjennomgått i forbindelse med tidligere nevnte ISO sertifiseringsprosess. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne årsrapporten. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER IVAR har jobbet mye med strategi- og tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål er at vi skal utvikle IVAR til et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevann Vannbehandlingsanlegg. Her kan en blant annet simulere ulike renseteknikker før det introduseres i større skala. Et annet viktig utviklingsområde fra det siste året har vært mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral biogass. I 29 skal vi i denne forbindelse bl.a. åpne et oppgraderingsanlegg for biogass ved Sentralrenseanlegg for Nord-Jæren (SNJ). I tillegg jobbes det konkret med et biogassanlegg på Jæren basert på våtorganisk husholdningsavfall og husdyrgjødsel. BEMANNING OG LIKESTILLING Ledergruppen har i 28 bestått av adm. direktør Kjell Øyvind Pedersen, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, avdelingsleder gjenvinning Ernst Rune Danielsen og avdelingsleder tjenesteutvikling Sven Olav Yndestad. IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet. Av de ansatte i selskapet, er det 23,5 % kvinner og 76,5 % menn. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid. Selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderingsog lønnssystem. Gjennomsnittsalderen er 49,1 år. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning. 2

12 ANDRE KOMMENTARER 28 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å utvide og effektivisere tjenestetilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. IVAR har de siste 2-3 årene vært gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer fortsette å arbeide med å sette i verk tiltak for å nå de mål som er konkretisert i denne prosessen. Her er det vesentlig å videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. IVAR har stort fokus på våre fagområders kompetansebehov og vil arbeide for å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for eierkommunene. ØKONOMI INNTEKTER Inntektene kommer fra salg av drikkevann og behandling av avløpsvann. Disse betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales det for avfall som leveres til IVAR for behandling. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon. Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» (H- 214 Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar 23). Driftsinntektene for 28 har økt noe i forhold til året før pga. at selskapet har levert/mottatt større mengder på alle hovedområder. Vi har levert 2,8% mer vann enn budsjettert, tatt imot 13,% mer avløp enn budsjettert og tatt imot 5,7% mer avfall fra innsamlingsordningene grå, brun og grønn/blå dunk. Det vises forøvrig til note 3 for spesifikasjon av økonomiske resultater. KOSTNADER Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø. RESULTAT Det samlede resultatet etter skatt viser et underskudd på kr Vi viser til note 3 for fordeling på vann, avløp og renovasjon. DISPONERING AV RESULTAT Bruk av opptjent egenkapital vann kr Bruk av opptjent egenkapital avløp kr Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon kr Avsatt til annen opptjent egenkapital kr Sum kr BALANSE Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr. 86,7 millioner i 28. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5. PENSJONSANSVAR Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til God Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader. SKATT IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. I årene har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større mengde næringsavfall til deponering på Sele enn tidligere. Dette er virksomhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostberegningene for husholdningsavfall. IVAR har hatt en dialog med likningsmyndighetene og valgt å levere selvangivelse for dette området for de nevnte årene. For likningsåret 28 er det beregnet kr ,- i skattekostnad. FINANS-, MARKEDS-, KREDITT- OG LIKVIDITETSRISIKO IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr. 93,7 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. Vi ønsker på den ene side å holde rentekostnadene så lave som mulig, men på den annen side tilstrebes forutsigbarhet slik at gebyrberegningene ikke svinger for mye over kort tid. Låneporteføljen forvaltes på beste mulige måte. Ved årsskiftet var 22% av porteføljen bundet til fastrentekontrakter. IVAR har god soliditet med en egenkapital på 32%. Selskapet er til dels utsatt for markedsrisiko ved at vi tar i mot en hel del næringsavfall. Omsetningen på næringsavfall er allikevel mindre enn 1% av den totale virksomheten og selskapets soliditet gjør at eventuelle tap kan bæres på driften uten at det medfører finansielle problemer. Vi anser generelt ikke å være utsatt for stor kreditt- eller likviditetsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Vi har allikevel sett at selskapet, på lik linje med andre aktører, har hatt noen utfordringer i perioden med finanskrise. KONTANTSTRØM Likviditeten i IVAR er normalt tilfredsstillende. På slutten av 28 hadde selskapet allikevel en noe anstrengt likviditet pga at årsunderskuddet ble større enn budsjettert, i tillegg til at hele investeringsrammen var benyttet. Selskapet har i 28 tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfyllt. KONKLUSJONER Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 28/29. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling. NORUNN ØSTRÅT KOKSVIK Leder Sandnes kommune SVERRE NERGAARD Nestleder Randaberg kommune ISELIN NYBØ Stavanger kommune TERJE HANDELAND Stavanger kommune TERJE MJÅTVEIT Hå kommune EGIL RAUGSTAD Ansattes representant ELI KRISTIN ERGA FALKEID Ansattes representant KJELL ØYVIND PEDERSEN Adm. Direktør 22

13 RESULTAT BALANSE DRIFTSINNTEKTER Vannavgifter med mer Avløpsavgifter med mer Renovasjonsavgifter med mer Leieinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Lønn og personal Note 2 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9 Andre driftskostnader Sum driftskostnader AVSKRIVNINGER Vann Avløp Renovasjon Inventar Kjøretøy Sum avskrivninger Note 4 Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER Rentekostnader Renteinntekter Resultat tilknyttede selskap Netto finansinntekter/kostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Note 1 Årets resultat Note 3 Disponering av resultat: Bruk av opptjent egenkapital vann Bruk av opptjent egenkapital avløp Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon Avsatt til annen opptjent egenkapital Note 6 Sum disponert EIENDELER ANLEGGSMIDLER Vann Avløp Renovasjon Administrasjonsbygg Kjøretøy Sum driftsmidler Note 4/5 Finansielle anleggsmidler Lån til ansatte/eierkommuner Aksjer og andeler Note 6 Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Debitorer medlemskommuner Debitorer andre Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Selskapskapital Opptjent egenkapital Vann Avløp Renovasjon Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Note 8 GJELD Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Note 2 Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Note 9 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 7 Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Skyldige påløpne renter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

14 KONTANTSTRØM NOTER Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat etter skatt Gevinst ved salg av anl.midl Økt avsetning forpliktelser Ordinære avskrivninger Økning kortsiktige kundefordringer Økning kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Salgssum anl.midl Investering anl.midl Kjøp av aksjer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter NOTE 1 Regnskapsprinsipper Selskapet avlegger regnskapet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Det utarbeides ikke konsernregnskap da datterselskapets midler og drift anses uvesentlig for selskapets regnskap. Tilknyttede selskap er tatt med i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomhetens produksjon og varekjøp klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie og bruk klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Inntektsføring skjer når varen eller tjenesten er levert. Forskuddsbetalte inntekter vil bli ført opp som gjeld i balansen. Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Kostnader påløpt uten at belastning er mottatt settes av som gjeld i balansen. Fordringer oppføres i balansen til pålydende verdi. Uerholdelige fordringer avskrives som tap på krav. Aksjer i ikketilknyttede selskap klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir nedskrevet dersom de har en lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbigående. Avskrivninger er foretatt etter selvkostmetoden, slik de finnes i "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester" (H- 214 Kommunal- og regionaldepartementet, kommunalavdelingen, januar 23). Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for avskrivninger. Skatt: IVAR har tidligere ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. Selskapet har i årene tatt i mot større mengder næringsavfall til deponering, og har derfor valgt å levere selvangivelse for dette. Næringsavfall faller utenom selvkostberegningene som gjelder for husholdningsavfall. Kontantstrøm finaniseringsaktiviteter Ny selskapskapital Redusert langsiktige fordringer Verdiendring aksjer/andeler Økning langsiktig lån Avdrag langsiktig lån Netto kontantstrøm finaniseringsaktiviteter NOTE 2 Lønnskostnader Lønn, honorar Andre personalkostnader Folketrygdavgift Pensjonspremie til KLP Endring av netto pensjonsforpliktelse Sum lønnskostnader Netto endring i kontanter og lignende Kontantbeholdning 1.1. Kontantbeholdning Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 155 personer. Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP. Pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonsomkostninger Resultatført estimatavvik Korreksjon for mye resultatført estimatavvik i 26 Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Avstemming av beløp i balansen Beregnede pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse

15 Økonomiske forutsetninger 28 Diskonteringsrente 5,3% Forventet lønnsregulering 4,5% Forventet G-regulering 4,25% Forventet avkastning på fondsmidler 5,5% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang, er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 27 4,7% 4,5% 4,25% 5,75% NOTE 5 Investeringer foretatt 5 siste år Vann Avløp Renovasjon Felles Sum Godtgjørelse til daglig leder, styremedlemmer osv. Representantskap og styre Adm. direktør, ordinær lønn Revisors kostnadsførte godtgjørelse for revisjon Revisors rådgivningstjenester NOTE 6 Aksjer og andeler i andre selskaper Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte Gjennomsnittlig antall stillinger i 28 var 13 og antall årsverk av fast ansatte 96,1. I tillegg kommer 7 lærlinger. Det er gitt lån til 36 ansatte med til sammen kr Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente. NOTE 3 Spesifikasjon av resultat Etter fordeling av inntekter og kostnader, kan vi gi følgende spesifikasjon av driftsresultatet for de enkelte områder: TILKNYTTEDE SELSKAP VANN AVLØP Diftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Netto finansposter Skattekostnad Årsresultat RENOVASJON SUM Selskapet eier følgende aksjer/andeler: TILKNYTTEDE SELSKAP IVAR Næring AS SVAR AS AGWA AS Forus Energigjenvinning KS Stølskraft AS Forus Energigjenvinning 2 AS (SUS) Tidligere års resultater Sum ANDRE LANGSIKTIGE EIERANDELER Rekom AS KLP Egenkapitaltilskudd Sum VÅR ANDEL 1% 5% 29% 44% 5% 43% VÅR ANDEL 5% ANDEL AV RESULTAT ANDEL AV EGENKAPITAL BOKFØRT VERDI NOTE 4 Spesifikasjon av anleggsmidler Sum aksjer og andeler i andre selskaper VANN Anskaffelsesverdi Akk avskrivninger Bokført verdi Anskaffet Avskrevet ordinært Overføringer, salg Bokført verdi Avskrivninger er foretatt med følgende satser: AVLØP RENOVASJON FELLES SUM NOTE 7 Langsiktige fordringer / Langsiktig gjeld Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt: Lån til ansatte Lån til eierkommuner Sum Følgende gjeld forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Langsiktig gjeld Sum Anleggsmaskiner og verktøy Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende Ledningsnett Forretningsbygg EDB-utstyr, kontormaskiner og transportmidler 1% 5% 2,5% 2% 2% 28

16 REVISJONSBERETNING LEDELSENS ANSVAR OG REVISORS OPPGAVE NOTE 8 Spesifikasjon, endring selskapskapital og opptjent egenkapital EGENKAPITAL EGENKAPITAL Selskapskapital Opptjent egenkapital Vann Avløp Renovasjon Annen opptjent egenkapital Sum egenkapital RESULTAT EGENKAPITAL Vi har revidert årsregnskapet for IVAR IKS for regnskapsåret 28, som viser et tap på kr , herunder opplysningene i årsregnskapet om forslaget til dekning av tapet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. GRUNNLAG FOR VÅR UTTALELSE NOTE 9 Fond for stenging og etterdrift av deponiet på Sele Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjons- ÅR Sum AVSETNING BRUK SUM skikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter NOTE 1 Skatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et 28 forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Resultat før skatt Ikke skattepliktig resultat Skattepliktig resultat Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettiget rente skatt Ikke fradragsberettigede kostnader Endring midlertidige forskjeller UTTALELSE Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 28 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i over ensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk Grunnlag betalbar skatt Skatt 28% Betalbar skatt på årets resultat Skatt i regnskapet i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt 26, ikke avsatt Årets totale skattekostnad Spes.av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Sum midlertidige forskjeller Utsatt skatt / skattefordel opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter opplysningene i årsregnskapet om forslaget til dekning av tapet er i samsvar med lov og forskrifter. Stavanger, 2. mars 29 Stein Fosså, Statsautorisert revisor KPMG AS 3

17 IVAR IKS Breiflåtveien postboks 8134 N-469 Stavanger Telefon Telefax Design: Reload, trykk: Kai Hansen, foto: Minna Suojoki, Photos, Emile Ashley (s 4), Birgit Høiland Gudmestad