TOKTRAPPORT. Survey Report. UNDERSgKELSER AV TORSK, HYSE OG UER I BARENTSHAVET VINTEREN 1990

Transkript

1 HAVFORSKNINGSINSTITUnET SENTER FOR MARINE RESSURSER Institute of Marine Research Marine Resources Center TOKTRAPPORT Survey Report UNDERSgKELSER AV TORSK, HYSE OG UER I BARENTSHAVET VINTEREN 1990 Investigations on Cod, Haddock and Redfish in the Barents Sea in the winter 1990 Tore Jakobsen, SigbjBrn Mehl og Kjell ~edreaas' ') Havforskningsinstituttet Boks 1870 Nordnes 5024 Bergen 1 ) Institute of Marine Research P.O.Box 1870 Nordnes 5024 Bergen Norway

2 ABSTRACT Jakobsen, T., Mehl, S. and Nedreaas, K Undersskelser av torsk, hyse og uer i Barentshavet vinteren (Investigations on cod, haddock and redfish in the Barents Sea in the winter 1990). The combined acoustic and bottom trawl survey in the Barents Sea in winter has been carried out since The target species are cod and haddock, but in recent years the redfish species in the area have also been included. In 1989, rock-hopper gear was introduced in the bottom trawl survey. This gives considerably higher catches of the smallest individuals than the bobbins gear. A double set of indices are presented for the bottom trawl survey, one for bobbins gear and one for rock-hopper gear, with indices back-calculated from one gear to the other in the appropriate years. For cod, the acoustic survey gave a total estimate in numbers which was 73% higher than in 198g1 and the bottom trawl survey (rock-hopper gear) a total 16% higher than in The corresponding figures for haddock are 85% and 169%. The increase is in both surveys largely due to increase in the number of 1-group fish. Thus, the 1989 year class of both species appears to be stronger than the 0-group survey in August-September indicated, and may be of average abundance. Otherwise, the results seem to be in reasonably good agreement with the predictions of stock numbers at age of cod and haddock in the last assessment. For redfish, the bottom trawl indices have not been corrected for the change from bobbins to sock-hopper gear and the effect of the change is not known. The abundance indices from both surveys indicate that the stock situation for Sebastes marinus and Sebastes mentella is stable within the investigated area. The indices for Sebastes viviparus increased in Indices for the smallest length group are considered unreliable for all three species.

3 1. INNLEDNING FormGlet med toktet er B kartlegge mengde og utbredelse av torsk, hyse og uer i Barentshavet. Dette gj8res b5de ved bunntrgling og ved hjelp av akustikk. De akustiske undersokelsene har vext gjennomfort %rlig siden 1975 og ble utvidet ti1 ogs$ B omfatte kartlegging med bunntrgl i Dette betinget leie av minst en kommersiell tr&ler. Indeksene for mengde i hver aldersgruppe er av stor betydning n&r det gjelder bestandsanalyser for norsk-arktisk torsk og hyse. 2. METODIKK For 5 kunne etablere en tidsserie med sammenlignbare mengdeindekser er det vesentlig at undersgkelsene gjennomfores p& samme mgte, i samme omr&de og ti1 samme tid Br etter $r, I praksis har det likevel vert nodvendig B foreta justeringer av opplegget pb grunnlag av ny innsikt i problemene med B gjennomfore slike undersokelser. Metodikken brukt i de akustiske undersokelsene (Dalen et &., 1982, Dalen and Smedstad, 1979, 1983) har i prinsippet v~rt uendret gjennom hele perioden. I 1990 var det imidlertid lagt inn et nytt datasystem som ventelig vil gi storre presisjon i de akustiske beregningene, men som kan gi et lite avvik i forhold ti1 det gamle systemet, spesielt nbr det gjelder bunnkanalen. Ekkointegratoren angir ekkomengden i kvadratmeter reflekterende overflate pr kvadrat nautisk mil, Dette omregnes til antall torsk og. C tilsvarer en hyse ved hjelp av faktoren C = 2.49 x 10 x L mhlstyrke TS = 10 log (0/4I'I) = 21.8 log L , hvor L er fiskens lengde og sigma er reflekterende overflate for en enkelt fisk med den lengden. For uer er formelen C = 5.2 x lo5 x L TS = 20 log L brukt. som svarer ti1 I bunntr$lundersskelsene brukes reketral (Campelen 1800) med 35 mm maskevidde. Sveipene er 40 m og dorene er V-dorer. Tauetiden ble redusert fra en time ti1 en halv time i 1987, noe som kan ha fort ti1 en viss forskyvning av indeksene. Av storre betydning er likevel overgangen fra bobbins ti1 rock-hopper gear i Dette gir en

4 sterkt 0ket effektivitet nbr det gjelder fangst av den minste fisken og fjerner det meste av den variasjonen i indeksene som skyldes ulik vekst pb de enkelte Brsklasser. I denne rapporten er bunntrblindeksene i 1989 og 1990 for sammenligningens skyld tilbakeregnet ti1 bobbins gear. Det har imidlertid ogsb vart arbeidet med B f& indeksene for Brene fra 1988 og bakover omregnet ti1 rock-hopper gear og dette er hittil gjort tilbake ti Rock-hopper serien antas B gi et riktigere bilde av fiskemengden pb de ulike alderstrinn. Det primare undersokelsesomr&det er inndelt i 37 strata, men det forekommer at kurslinjer og trblstasjoner ogsb legges utenfor dette omrbdet. De forste Arene ble tralstasjonene fordelt p& strata etter forventet behov og innenfor hvert stratum ble posisjonen bestemt tilfeldig. Senere har dette gradvis blitt omarbeidet ti1 et system der strata er tillagt liten vekt og der trblstasjonene er noksb jevnt fordelt i hele omrbdet. Forskningsfart~yene trbler imidlertid ogsb utenom de posisjonene som brukes for B beregne bunntrblindeksene, og delvis med pelagisk trbl. BunntrBlindeksene blir beregnet pb stratabasis og med 25 m som antatt effektiv bredde pb trblen (Dalen et g., 1983). Undersokelsene har vart konsentrert om februar. PB denne tiden kan det fortsatt vare fisk ute i Barentshavet pb gytevandring s@rover og vestover. Det er derfor viktig at kartleggingen gjennomf~res raskest mulig for B unngb dobbeltregistrering av fisk. De siste Brene har undersokelsene stort sett vart gjennomfort i lopet av fern uker, fra slutten av januar ti1 begynnelsen av mars og det har vart benyttet to forskningsfartoyer og en tr&ler. Varforholdene var for det meste bra fram ti1 17. februar da det kom en tre-dagers periode med meget sterk vind der bbtene for det meste 1& inne i smult farvann. I resten av perioden var varforholdene variable. Undersskelsene ble ikke hindret av is. De aller fleste av de oppsatte bunntrblstasjonene ble tatt, men som vanlig mbtte enkelte flyttes eller sloyfes pb grunn av bunnens

5 beskaffenhet. Det ble ogs& sl~yfet enkelte stasjoner i omrtider der det underveis ble klart at det ikke fantes torsk, hyse eller uer. Det hydrografiske snittet Semoyene - nord ble tatt av "G.O.Sarst'. I tillegg ble det tatt hydrografiske stasjoner ved alle bunntr5lhal. Figur 3.1 viser kurslinjer og hydrografiske stasjoner for "G.O.Sarst' og "Michael Sars" og Figur 3.2 viser kurslinjer og tr5lstasjoner. Undersokelsesomr&det med strata er vist p5 Figur 3.3, mens Figur 3.4 viser de 231 bunntr5lstasjonene som inng5r i beregningen av bunntr51- indeksene. 4. HYDROGRAFI Figur 4.1 viser temperaturen nzr overflaten (A), i 100 m dyp (B) og ved bunnen (C). Sammenlignet med 1989 var det en klar temperatur~kning og vi m5 tilbake ti for 5 finne like hoye temperaturer. 5. TOTAL EKKOMENGDE AV TORSK OG HYSE Den geografiske fordelingen av total ekkomengde av torsk/hyse er vist p5 Figur 5.1, mens Figur 5.2 viser den geografiske fordelingen av ekkomengden i sjiktet opp ti1 10 m over bunnen. I forhold ti har det skjedd en forskyvning SQrvestover fra strata og det var mer fisk konsentrert ner kysten. Det siste var for det meste torsk av rsklassen som tildels var kjonnsmoden. Tabell 5.1 viser hvor stor del av den registrerte ekkomengden som bar vzrt i bunnsjiktet siden Det var en okning fra 34% i 1988 og 1989 ti1 40% i 1990, som er den hoyeste andelen siden UTBREDELSE OG MENGDE AV TORSK 6.1. Geografisk utbredelse Figur viser fordelingen av henholdsvis 1-gruppe, 2-gruppe, og eldre torsk. Fordelingen av 1-gruppen bekrefter resultatene fra 0-gruppetoktet i august-september som viste en ostlig utbredelse for

6 1989-Arsklassen (Figur 6.1). 2-gruppen (1988-Arsklassen) sto gjennomgaende litt lengre vest, men praktisk talt alt for Nordkapp (Figur 6.2). Hovedtyngden av tre Ar og eldre torsk ble funnet i mer kystnare omrader. Konsentrasjoner av torsk nar kysten var mest forholdsvis stor fisk, dominert av 1983-Brsklassen (Figur 6.3) Akustiske mengde-estimater - Tabell 6.1 viser fordelingen av ekkomengde av torsk i 1990 p& alder og omriide. Omtrent 70% av torsken ble registrert i omr&dene B og D. Omrgde D som er er imidlertid dominert av 1- og 2-gruppe, mens det mer kystnare omr&de B er dominert av 4-7 &r gammel fisk, Tabell 6.2 viser tidsserien av akustiske mengde-estimater. Mesteparten av okningen i totalt antall fra 1989 ti skyldes 1- og 2-Bringer, og spesielt for 1-&ringer er akustiske estimater meget upresise. t sett er mengde-indeksene likevel noe h@yere enn ventet i forhold ti1 resultatene fra Mengde-indekser fra bunntral P& grunn av overgangen fra bobbins gear ti1 rock-hopper gear i 1989 er det presentert to sett med bunntriilindekser, Det er ikke endelig bestemt hvilken tidsserie som skal brukes i bestandsanalysene, men det er mest sannsynlig at rock-hopper serien vil erstatte den gamle bobbins serien. Fordelingen p& omrade (Tabell 6.3 og 6.5) viser en forskyvning fra omrzt.de B ti1 omrade A i forhold ti1 de akustiske estimatene. Dette betyr at fisken i omrhde A har st&tt tettere ved bunnen enn fisken i omrhde B, Tidsserien for rock-hopper gear (Tabell 6.6) gir langt h@yere verdier for de yngste aldersgruppene enn tidsserien for bobbins gear (Tabell 6.5), men den relative Qrsklassestyrken er i de fleste tilfeller ikke mye forandret. NAr det gjelder forandringer fra 1989 ti er Tabell 6.6 mest phlitelig fordi det da ikke er foretatt omregninger. BunntrZt.lindeksene viser i likhet med de akustiske estimatene en klar

7 ~kning for 1-og 2-Bringer. For eldre fisk er samsvaret mellom resultatene i 1989 og 1990 bedre enn i de akustiske m&lingene. 7. UTBREDELSE OG MENGDE AV HYSE 7.1. Geografisk utbredelse Figur viser-fordelingen av henholdsvis 1-gruppe, 2-gruppe, og eldre hyse Brsklassen av hyse har som vanlig en mer vestlig utbredelse enn torsken p5 samme alder (Figur 7.1). 2-gruppen (1988- Brsklassen) har imidlertid en mer vestlig og mer spredt fordeling enn normalt (Figur 7.2), mens tre Br og eldre hyse var mest tallrik i omrhdet nordsst av Varangerhalv~ya (Figur 7.3) Akustiske mengde-estimater Tabell 7.1 viser fordelingen av ekkomengde av hyse i 1990 p5 alder og omr5de. Litt over 70% av hysa ble registrert i de 0stlige omrhdene C og D. Tallmessig utgjor 1- og 2-Bringer 73% av totalen. Tabell 7.2 viser tidsserien av akustiske mengde-estimater. Mesteparten av skningen i totalt antall fra 1989 ti skyldes 1- og 2-Bringer. For eldre fisk er det en nedgang i estmatene omtrent som ventet. Aldersgruppen 3-5 5r (Brsklassene ) er svakt representert Mengde-indekser fra bunntrbl P& grunn av overgangen fra bobbins gear til rock-hopper gear i 1989 er det presentert to sett med bunntdlindekser. Det er ikke endelig bestemt hvilken tidsserie som skal brukes i bestandsanalysene, men det er mest sannsynlig at rock-hopper serien vil erstatte den gamle bobbins serien. Tidsserien for rock-hopper gear (Tabell 7.6) gir langt hsyere verdier for de yngste aldersgruppene enn tidsserien for bobbins gear (Tabell 7.5), men den relative Brsklassestyrken er i de fleste tilfeller ikke mye forandret. NBr det gjelder forandringer fra 1989 ti er Tabell 7.6 mest phlitelig fordi det da ikke er foretatt omregninger.

8 BunntrBlindeksene viser en klar ~kning for 1- og 2-Bringer. OgsB for eldre fisk er m8nsteret det samme som for de akustiske estimatene, men indeksene er gjennommggende litt mer redusert. 8. UTBREDELSE OG MENGDE AV UER 8.1. Geografisk utbredelse Figur 8.1 viser samla utbreiing av dei tre uerartane vanleg uer (Sebastes marinus), snabeluer (S.mentella) - og lusuer (S.viviparus) i Det er berre smb akustiske registreringar av uer aust for 32 E. I den nordaustre delen av det undersskte omrbdet vart I-gruppe uer registrert saman med unglodde, dette er ikkje teke med i Figur 8.1. St~rre registreringar av vaksen uer vart gjort heilt vest ved kontinentalskrhingen Akustisk survey Sj0lv om resultata er gjevne som antal fisk, er dei meint B vere indeksar pb fiskemengda i det unders~kte omrtldet. I vart det undersskte omr&det utvida, men for at resultata skal vere samanliknbare fra r ti1 r er mengdeutrekningane for kvart Br avgrensa ti1 & gjelde for eit mindre omrtlde tilsvarande det som vart undersskt i 1986 og PBlitelege resultat som kan samanliknast fr& &r ti1 &r finst tilbake ti Tidsserien er difor for kort ti1 B gje svar p3. om dei observerte mengdene er pb eit historisk lavt eller h0gt nivb. For vanleg uer er det vinteren 1990 berre mindre endringar samanlikna med 1989 (Tabell 8.1). For snabeluer synest ogsb situasjonen B vere stabil (Tabell 8.2). Det lave antalet for lengdegruppe 5-9 cm skuldast dei fsr nemnte vanskane med B ta ut I-gruppe uer frb ei samla registrering av uer og lodde. Den sterke 1982-Arsklassen av snabeluer har sidan vinteren 1989 vakse fr& lengdegruppe cm og inn i lengdegruppe cm. Ein sterk auke av cm fisk er vanskeleg & forklare. Akustisk utrekna antal av lusuer viser ein auke (Tabell 8.3).

9 Det nye "rockhopper" giret vart teke i bruk som standard trglutstyr vinteren Eventuelle endringar i mengdeindeksane av uer som fglgje av dette nye giret har nar denne rapporten ghr i trykken ikkje blitt utforska. Dersom det skulle vise seg 5 vere forskjeller, m& indeksane for 1989 og 1990 korrigerast for dei er direkte samanliknbare med tidlegare hr. Utrekna mengd (i antal) av vanleg uer var vinteren 1990 p6 same nivg som i , og pa grunn av fmre 5-9 cm fisk, noko lavare enn i 1989 (Tabell 8.4). Ogsh botntrhl-surveyet viser ein stabil situasjon for snabeluer, og der 1988-grsklassen kan sj& lovande ut (Tabell 8.5). Utrekna antal lusuer viser ein auke (Tabell 8.6). 9. LITTERATUR Dalen, J., Hylen, A., Nakken, O., Randa, K. and Smedstad, 0. M Norwegian investigations on young cod and haddock in the Barents Sea during the winter Coun. Meet. int. Coun. Explor Sea, 1982 (~:4): Dalen, J. and Smedstad, 0. M Acoustic method for estimating absolute abundance of young cod and haddock in the Barents Sea. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1979 (G:51): 1-24, Dalen, J, and Smedstad, O.M Abundance estimation of demersal fish in the Barents Sea by an extended acoustic method. In: Nakken, 0. and Venema, S. C., eds. Symposium on fisheries acoustics. Bergen, Norway, June FA0 Fish. Rep., 300 :

10 APPENDIX - DELTAGELSE FART0Y : "G.O.SarsW AVGANG : Troms~ kl ANL0P : Kirkenes, Hammerfest ANKOMST : Troms kl VITENSKAPELIG PERSONELL : 1.Byrkjedal (ti ), W.Clausen, T.Jakobsen, K.Korsbrekke (fra 15.2.), S.Meh1 (ti ). A.Raknes, E.Skoglund (fra INSTRUMENTPERSONELL : T.Haugland, T.Msrk. GJESTER : T. Bjsrn (ti1 15.2) og J.O.Bustnes (fra 15.2.), Universitetet i Tromss (fugleobservasjoner). J.Vazquez (fra 15.2.), EF-kommisjonens fiskeridirektorat. O.Bakken, O.Haugen, J.P.Jansen, B.Nordli, NRK ( ). FARTQIY : "Michael Sars" AVGANG : Tromss kl ANKOMST : Tromss kl VITENSKAPELIG PERSONELL : I.Bakketeig, M,Grasdal, G.Hversen, S.Mehl, A.M.Skorpen. INSTRUMENTPERSONELL : J.E.Nyg&rd, E.0vretveit. FART0Y : "Anny Kr~mer" AVGANG : Tromss, kl ANKOMST : Troms~, 3.3. kl VITENSKAPE1,IG PERSONELL : B. K. Rerntsen, H. Senneset, P. Agotnes.

11 Tabel Torsk/~yse. ekkomengde ag ekkornengde i 10 rn sjiktet over bunnen (m2 reflekterende overflate x Table 5.1. Cod/Haddock. echo abundance and echo abundance in the 10 m layer above the bottom (m2 reflecting surface x Year/ A r Echo ~bundance/ekkomengde Bottom/ Ratio bottom/total Bunn Forhold bunn/total Tabell 6.1. Torsk. Akustiske mengde-estimater i ulike deler av Barentshavet vinteren (Antall i millioner). Table 6.1. Cod. Acoustic abundance estimates in different parts of the Barents Sea winter (Numbers in millions). Tabell 6.2. Torsk. Menge-estimater fra akustiske unders0kelser i Barentshavet vinteren (Antall i millioner). Table 6.2. Cod. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea in the winter (Numbers in millions) t t

12 Tabell 6.3. Torsk. Mengdeindekser fra bunntr&lhal i ulike deler av Barentshavet vinteren Bobbins gear (tilbakeregnet fra rock-hopper gear). Table 6.3. Cod. Abundance indices from bottom trawl hauls in different parts of the Barents Sea in the winter Bobbins gear (back-calculated from rock-hopper gear). Area/ Omr Ade A B C D. Age (Year class) /Alder (Arsklasse) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83) (82) (82) (80+) Tabell 6.4. Torsk. Mengdeindekser fra bunntr&lundersakelsene i Barentshavet vinteren Bobbins gearl. Table 6.4. Cod. Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter Bobbins gear2. Ar Age (years) /Alder (Ar) ) 1989 og 1990 tilbakeregnet fra rock-hopper gear and 1990 back-calculated from rock-hopper gear.

13 Tabell 6.5. Torsk. Mengdeindekser fra bunntrhlhal i ulike deler av Barentshavet vinteren Rock-hopper gear. Table 6.5. Cod. Abundance indices from bottom trawl hauls in different parts of the Barents Sea in the winter Rock-hopper gear. Area / Omrade A B C D, Age (Yearclass) /~lder (Asklasse t (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83) (82) (82) (80+) t t > t Tabell 6.6. Torsk. Mengdeindekser fra bunntralunders0kelsene i Barentshavet vinteren Rock-hopper gearl. Table 6.6. Cod. Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter Rock-hopper gear2. A r Age (years) /Alder (2r) i I 1) tilbakeregnet fra bobbins gear. ' back-calculated from bobbins gear. I

14 TabelL 7.1. Hyse. Akustiske mengde-estirnater i ulike deler av Barentshavet vinteren (Antall i millioner). Table 7.1. Haddock. Acoustic abundance estimates in different parts of the Barents Sea in the winter (Numbers i millions) Tabell 7.2. Hyse. Mengde-estimater fra akustiske undersakelser i Barentshavet vinteren (Antall i millioner). Table 7.2. Haddock. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea in the winter (Numbers in millions). Age (years) /Alder (hr)

15 Tabell 7.3. Hyse. Mengdeindekser fra bunntralhal i ulike deler av Barentshavet vrnteren Bobbins gear (tilbakeregnet fra rock-hopper gear). Table 7.3. Haddock. Abundance indices from bottom trawl hauls in different parts of the Barents Sea in the winter Bobbins gear (back-calculated from rock-hopper gear). Area/ Omrade A B C D 0 o Age (Year class) /Alder (Arsklasse) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83) (82+) Tabell 7.4. Hyse. Mengdeindekser fra bunntrhlunders0kelsene i Barentshavet vinteren Bobbins gearl. Table 7.4. Haddock. Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter Bobbins gear2. Age (years)/alder (hr) Year/ A r ) 1989 og 1990 tilbakeregnet fra rock-hopper gear. *) 1989 and 1990 back-calculated from rock-hopper gear.

16 Tabell 7-5. Hyse, Mengdeindekser fra bunntrhhkal i ulike deber av Barentskavet vinteren Rock-hopper gear. Table 7.5. Haddock. Abundance indices from bottom trawl hauls in different parts of the Barents Sea in the winter Rock-hopper gear. Area/ Omrade A B C D Age (Year class) /~lder (Arsklasse) (89) (88) (87) (86) (85) (84 (83) (82+) Tabell 7.6. Hyse. Mengdeindekser fra bunntr&lundersakelsene i Barentshavet vinteren Rock-hopper gearl. Table 7.6. Haddock. Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter Rock-hopper gear ) tilbakeregnet fra bobbins gear, back-calculated from bobbins gear.

17 Tabell Mengde-estimater for ulike lengdegrupper fra de akelsene i Barentshavet vinteren Table Abundance estimates by length groups from the acoustic surveys in the Barents Sea in the winter Year/ Ar. Length group (cm) /Lengdegruppe (cm) Tabell 8.2. Sebastes -1. Mengde-estimater for ulike lengdegrupper fra de akustiske unders~kelsene i Barentshavet vinteren Table 8.2. Sebastes m2. Abundance estimates by length groups from the acoustic surveys in the Barents Sea in the winter Year/ AL Length group (cm) /Lengdegruppe (cm) t t t ) Inkluderer uidentifiserte Sebastes individer, for det meste mindre enn 15 cm. ') Includes unidentified Sebastes individuals, mostly less than 15 cm.. Tabell 8.3. Sebastes ui;vidarus. Mengde-estimater for ulike lengdegrupper fra de akustiske undersakelsene i Barentshavet vinteren Table Abundance estimates by length groups from the acoustic surveys in the Barents Sea in the winter Year/ Ar

18 TabeLl Mengdeindekser for ulike lengdegrupper fra elsene i Barentshavet vinteren Table Abundance indices by length groups from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter I I I Year/ A r Length group (cm) /Lengdegruppe (cm) Tabell 8.5. Sebastes mentellal. Mengdeindekser for ulike lengdegrupper fra bunntrhlundersakelsene i Barentshavet vinteren Table 8.5. Sebastes mxldla2. Abundance indices by length groups from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter I Year/ Ar Length group (cm) /Lengdegruppe (cm) ) Inkluderer uidentifiserte Sebastes individer, for det meste mindre enn 15 cm. 2, Includes unidentified Sebastes individuals, mostly less than 15 cm.. Tabell Mengdeindekser for ulike lengdegrupper fra bunntrhlundersakelsene i Barentshavet vinteren Table 8.6. Abundance indices by length groups from the bottom trawl surveys in the Barents Sea in the winter I Length group (cm) /Lengdegruppe (cm) I I I Year/ Ar

19 Figur 3.1. Kurslinjer og hydrografiske stasjoner; FIF "G.O,Sdrs" og FIF "Mlchael Sars" F~gure 3.1. Survey tracks and hydrographlcal stations; R/V "G.0.Sarsu and RIV "Michael Sars" Figur 3.2. Kurslin~er og tr$lstasjoner; F/F "G.O.SarsW og F/F "Michael Sars" Figure 3.2. Survey tracks and trawl stations; R/V "G.O.Sars" and R/V "Michael Sars"

20 F~qur 3.3. med underomrider (A-0) og strata brukt 1 bunntrilunders0kelsene. F~qure 3.3. The survey area wrth sub-areas (A-D) and strata used In the bottom trawl survey. F~qur 3.6. TrAlstasjoner tatt J. bunntr$lundersokelsene med M/T "Anny Krzmer" , FIF "G.O.SarsW og F/F "Mrchael Sars Figure 3.4. Trawl stations taken in the bottom trawl survey by MIT "Anny Krzrner" , R/V "G.O.Sars" 31.1, and RIV "Michael Sars"

21 F~gur 3.3. Unders~kelsesomr~det med underomrider (A-0) og strata brukt i bunntr$lunders0kelsene. F~qure 3.3. The survey area with sub-areas (A-0) and strata used in the bottom trawl survey. F~gur 3.d. Trilstasjoner tatt 1 bunntralundersokelsene med MIT "Anny Kramer" , F/F "G.O.SarsU og F/F "Mlchael Sars" , Figure 3.4. Trawl stations taken in the bottom trawl survey by M/T "Anny Kromeru 29.1,-3.3., R/V "G.O,Sarsu and R/V "Michael Sars" 15,

22 Flgur 3.1 Kursllnjer og hydrografiske stasjoner, FIF "G.O.SarsW og F/F "Mlchael Sars" 'iiguse 3.1, Survey tracks and hydrographical stations; RIV "G.O.SarsU and R/V "Mlchael Sars" ' 410 i a I i I I I I I I 1 iigur 3.2. KursLinjer og trilstasjoner; F/F "G.O.SarsW og F/F "Michael Sars" Figure '3.2. Survey tracks and trawl stations; RIV "G.O.Sarsn and RIV "Michael Sars"

23 Figur 4.1. Temperaturfordeling; F/F "G.O.Sars" og F/F "Michael Sars" A) Ved overflaten, 8) i 100 rn dyp, Cl ved bunnen. Figure 4.1. Temperature distribution; R/V "G.O.SarsU and R/V "Michael Sdrs" A) A t the surface, 8) a t 100 rn depth, C) at the bottom.

24 Flgur 5.1. TORSK OG HYSE. Fordeling av total ekkomengde vinteren Enhet er lntegrert ref1 kterende overflate pr. f kvadrat nautisk m l l (m/n.mil). Flgure 5.1. COD AN0 HADDOCK. Distribution of total echo abundance winter Unit is integrated back scattering surface 2 per square nautical mlle im/n.mile). Flgur 5.2. TORSK OG HYSE. Fordeling av ekkornengde i 10 rn s~lktet over bunnen vinteren Figure 5.2. COD AND HADDOCK. Distribution of echo abundance i n the 10 m layer above the bottom winter 1990.

25

26

27

28

29 w ma; L a 2 c 41 Y 13 '-' a x. iii l w o -

30

31 dk0-i WQ, 7J h a k

32 -i-. - f

33 I-rul -I 3.d C+ o c c o C d + driu 0 > 4 3 m O k Dc, 4 Q) C C 4 Q 4 m u E r-4-3.u.- 4 C -a ha!4 aa.- a m - - U- C Y D.d U r. k0.d w m a w V) h Q & t-.h-eo x ul s i)

34 il "JU s+ cio JJ. =a3 U m D C Q 4 3 >.-s C I h I u m - r7 -

35 F~gur 8.1. UER. Fordeling vlnteren Enhet er integrert 2 reflekterende overflate pr, kvadrat nautisk m i l (rn/n.rnil). Figure 8.1. REDFISH. Distribution winter Unit is integrated 2 back scattering surface per square nautical mile (m/n.mile). (Echo recordings; number of fish per square nautical rnlle)