IT 1/93 HA VFORSKNINGSINSTITU'ITET SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT. Survey Report

Transkript

1 IT 1/93 HA VFORSKNINGSINSTITU'ITET SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Survey Report UNDERSØKELSER A V TORSK, HYSE, UER OG BLÅKVEITE. I BARENTSHAVET OG SVALBARD-OMRÅDET HØSTEN 1992 Investigations on Cod, Haddock, Redfish and Greenland halibut in the Barents Sea and the Svalbard area autumn 1992 Arvid Hylen, Knut Korsbrekke, Sigbjørn Mehl, Odd Nakken, Kjell Nedreaas og Askjell Raknes Institute of Marine Research P.O. Box 1870 Nordnes N-5024 Bergen NORWAY

2 2 ABSTRACT A combined acoustic and bottom trawl survey in the Svalbard area in autumn has been carried out since In the Barents Sea the demersal species were previously covered mainly during winter. Since 1986 also the Barents Sea has been covered by an acoustic survey in autumn, and autumn 1990 acoustic and bottom trawl surveys were carried out in most of the area for the flrst time. The target species are cod, haddock, redflsh and Oreenland halibut. In 1989, rock-hopper gear was introduced in the bottom trawl survey. This gives considerably higher catches of the smallest individuals than the bobbins gear. For cod, the acoustic survey gave a total estimate in numbers which was at about the same leve! as in In the Barents Sea the abundance indices decreased by more than 60% due to a lower number of 1-group fish, while in the Svalbard area the index was 3 times higher than previous autumn mainly due to hetter availability for acoustic measurement However, in the bottom trawl survey the abundance indices incraesed in both areas and most in the Barents Sea (80%) due to a higher num ber of 1-3 group fish. The abundance indices of haddock in the acoustic survey decreased both in the Barents Sea (20%) and in the Svalbard area (79%) due to a much lower number of 1-group flsh than in In the bottom trawl survey the indices decreased by 23% in the Svalbard area, while in the Barents Sea the total estimate in numbers increased by 141% due to a higher number of 1-3 group flsh than previous autumn. The abundance indices for Sebastes marinus showed a stable or improved situation for the part of the stock covered by these surveys. For Sebastes mentella the survey results showed a great reduction in flsh less than l Ocm, indicating weak yearclasses previously reported from the 0-group surveys. The index for Sebastes viviparus is less than last year, but this index fluctuate a lot from year to year. The total index for Oreenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides) from the bottom trawl survey at Svalbard was in 1992 the lowest ever recorded since This is caused by lower indices for agegroups 1-4, which reflect the previously reported weak yearclasses at the 0-group level.

3 3 l. INNLEDNING Formålet med toktet er A kartlegge mengde og utbredelse av torsk, hyse, uer og blåkveite i Barentshavet og Svalbard-området. Dette gjøres både ved bunntråling og ved hjelp av akustikk. Svalbard-området har vært dekket av et stratifisert bunntråltokt om høsten siden Undersøkelsene har vært gjennomført som et kombinert bunntrål-akustisk tokt. I de tidligere år var forholdene vanskelige for akustisk målemetodikk, men siden 1985, med en økende torskebestand i området, er begge typer indekser beregnet. Bunntrålundersøkelsene blir utført av en innleid kommersiell tråler. Bunnfisk i Barentshavet har tidligere hovedsaklig blitt dekket om vinteren. Siden 1986 er bunnfisk i Barentshavet dekket akustisk også om høsten, fram til 1990 i forbindelse med flerbestandstoktet. I 1990 ble det dessuten gjennomført en bunnfiskundersøkelse i deler av Barentshavet under flerbestandstoktet. Høsten 1991 ble det i forbindelse med O-gruppe toktet for første gang gjennomført en kombinert akustisk-bunntrål undersøkelse også i Barentshavet, slik at hele området nå er dekket både ved bunntråiing og akustikk samtidig. Indeksene for mengde i hver alders/ lengdegruppe er av betydning når det gjelder bestandsanalyser av de aktuelle artene. 2. METODIKK For å kunne etablere en tidsserie med sammenlignbare mengdeindekser er det vesentlig at undersøkelsene gjennomføres på samme måte, i samme område og til samme tid hvert år. I praksis har det likevel vært nødvendig å foreta justeringer av opplegget på grunnlag av ny innsikt i problemene med A gjennomføre undersøkelsene. Metodikken brukt i de akustiske undersøkelsene (Dalen et al. 1982; Dalen and Smedstad 1979, 1983) har i prinsippet vært uendret gjennom hele perioden. I 1990 var det imidlertid montert nye ekkolodd og et nytt ekkointegrator-system (BEl) som ventelig vil gi støtte presisjon i de akustiske beregningene. Dette kan gi et lite avvik i forhold til det gamle systemet, spesielt når det gjelder registreinger nær bunnen. Ekkointegratoren angir ekkomengden i kvadratmeter reflekterende overflate pr kvadrat nautisk mil. Dette omregnes til antall torsk og hyse ved hjelp av faktoren C = 2.49 x 10 6 x L-:us. C tilsvarer en målstyrke TS = 10 log(a/47t) = 21.8 log L , hvor L er fiskens lengde og a er reflekterende overflate for en enkelt fisk med den lengden. På grunnlag av nyere in situ TS-målinger er målstyrkeformelen for torsk og hyse blitt forandret til TS = 20 log L- 68, og for 1992 er det også presentert data basert på den nye formelen. Tidsserien for torsk og hyse vil senere bli regnet om etter den nye formelen. For uer er formelen C= 5.2 x los x L-2.o, som tilsvarer TS = 20 log L- 68. Områdeenheten brukt i de akustiske beregningene er 1/2 bredde x l 0 lengde. Gjennomsnittlig reflekterende overflate er beregnet for hver områdeenhet og multiplisert med arealet for å gi "ekkomengde". Disse ekkomengdene er først lagt sammen for større del-områder og til slutt summert til total ekkomengde for hele undersøkelsesområdet. Total ekkomengde av torsk/hyse splittes på art og størrelse v.h.a. trålfangstene i området. Etter 1988 er fangsttallene for rock-hopper gear regnet tilbake til bobbins gear før denne splittingen, slik at hele den akustiske tidsserien er

4 bassert på tråldata for bobbins gear (Godø and Sunnanå 1990). V ed beregningen av 1992 dataene basert på ny målstyrkeformel er imdidlertid fangstallene for rockhopper gear brukt direkte ved denne splittingen, og ved omregningen av tidsserien etter ny målstyrkeformel vil en også bruke rock-hopper fangsttall bakover i tiden (direkte målte tilbake til 1989 og omregnete fra bobbins gear før dette). I bunntrålundersøkelsene bruker forskningsfartøyene reketrål (Campelen 1800) med rock-hopper gear og 35 mm maskevidde. Sveipene er 40 m og dørene er Vaco kombidører (6m 2, 1500 kg). Den kommersielle tråleren (Svalbard-området) bruker samme utstyret med unntak av dørene som er Steinshamn V -dører nr. 8 ( 6.4 m 2, 1500 kg). For å standardisere bunntrål-metodene i Svalbard-området med Barentshavet, ble sveipelengden redusert fra 80 til 40 m og tauetiden fra en til en halv time i 1989, noe som kan ha ført til en viss forskyvning av indeksene. Av større betydning er likevel overgangen fra bobbins til rock-hopper gear i Målet var å få en trål som gir et mer representativt bilde av arts- og lengdesammensetning i bestanden, og resultatet er en sterkt øket effektivitet når det gjelder fangst av den minste fisken. Rock -hopper serien antas dermed særlig å gi et riktigere bilde av fiskemengden på de yngre alderstrin. For torsk og hyse er de fleste indeksene fra 1988 og bakover til 1983 regnet om til rock-hopper gear. For uer og blåkveite er dette ennå ikke klart, noe en må være oppmerksom på når ideksene f.o.m sammenlignes med tidligere indekser. Bunntrålindeksene blir beregnet på stratabasis med 25m som antatt effektiv bredde på trålen (Dalen et al. 1983). For å få dekket hele undersøkelsesområdet, er norske 4 fangststatistikk-områder (Fig. 3.4) brukt som stratasystem under beregningen av bunntrålindeksene i Barentshavet. I Svalbardområdet brukes et eget stratasystem, og de presenterte indeksene er tatt fra Senneset (1992). Ved presentasjonen av dataene er fangsstatistikk-område l, 2, 3, 10, 11, 13, 14, 15 og 24 slått sammen til ICESfiskeristatistikkområde l, og område 4 og 12 er slått sammen til ICES-område lla. ICES-område I og Ila er videre slått sammen til "Barentshavet" i en del tabeller. Svalbard-området tilsvarer ICES-område Ilb. 3. GJENNOMFØRING Undersøkelsene ble gjennomført i perioden 13. august til 30. september med F/F "Michael Sars" ( ), F/F "Johan Hjort" ( ), F/F "G.O.Sars" ( ) og innleide trålere M/1' "Anny Kræmer" ( ) og M/1' "Gargia" ( , innleid av Fiskeriforskning i Tromsø). Trålerene gjennomførte en ren bunntrålundersøkelse i Svalbard-området, og i tillegg tok "Michael Sars" og "G.O. Sars" en del faste bunntrålstasjoner i Barentshavet. Forskningsfartøyene utførte i samme periode O-gruppe undersøkelser sammen med to russiske forskningsfartøy. Fig. 3.1 viser kurslinjer og hydrografiske stasjoner for "Michael Sars", "Johan Hjort", "G.O.Sars" og de russiske fartøyene, og Fig. 3.2 viser kurslinjer og trålstasjoner for de norske forskningsfartøyene. De norske fartøyene tok i alt 268 hydrografiske stasjoner og 746 trålstasjoner, derav 248 med pelagisk trål, de fleste av disse var O gruppe hal. 368 av bunntrålstasjonene (Fig. 3.3) inngår i beregningene av bunntrålindeksene. Mange av F{f "Gargia" sine faste bunntrålstasjoner kunne ikke brukes p.g.a. feil i gjennomføring/prøvetaking.

5 Fordelingskartene som er vist senere i rapporten (Fig. 5.1 og 6.1) viser at utbredelsesområdet for torsk ikke har vært dekket tilfredsstillende. Det samme var tilfelle i Både i nordøst og øst var det tildels høye konsentrasjoner helt på randa av dekningsområdet HYDROGRAFI Fig. 4.1 viser temperaturen nær overflaten (A), i 100m dyp (B) og ved bunnen (C). Kartene er basert på både norske og sovjetiske data. I tillegg til de hydrografiske stasjonene ved alle pelagiske O-gruppe hal, tok "Michael Sars" de hydrografiske snittene "Semøyene- nord" og "Vardø- nord". "Johan Hjort" tok snittet "Fugløya Bjørnøya" og sammen med "G.O.Sars" snittet "Sørkapp- W". Dessuten tok de sovjetiske forskningsfartøyene flere snitt (Anon. 1992). I alle deler av området var gjennomsnittstemperaturene i 0-200m høye og over langtidsmidlet var det 4. "varme" året på rad i Barentshavet. Det høye varmeinnholdet skyldes først og fremst temperaturer godt ovet langtidsmidlet i intermediære og dype lag på grunn av rikelig tilførsel av atlantiske vannmasser. I de sentrale og østlige deler var temperaturen i de øvre lag imidlertid lavere enn i de 3 foregående år og bare såvidt over langtidsmidlene. 5. TOTAL EKKO:MENGDE AV TORSK OG HYSE Den geografiske fordelingen av total ekkomengde av torsk/hyse er vist på Fig En sammenligning med tilsvarende fordelingskart for høsten 1991, viser gjennomgående høyere ekkomengde i inneværende år. Dette skyldes først og fremst at gjennomsnittslengden i bestandene har Økt. Ekkomengden av fisk som vokser fra 25 til 35cm vil øke med 60-70%. Naturlig dødelighet vil imidlertid bidra til at økningen i ekkomengde blir noe mindre. Figuren viser videre en forskyvning av fordelingsmønsteret med relativt mer fisk i Svalbard-området sammenlignet med i fjor. Spesielt ble det på de grunneste delene av Spitsbergen-banken registrert større ekkomengde enn høsten UTBREDELSE OG MENGDE A V TORSK 6.1. Akustiske undersøkelser Tabell 6.1a viser antalls-fordelingen av ekkomengde av torsk i 1992 på alder og ICES fiskeristatistiske områder. Vel halvparten av fisken stod i Barentshavet (område l) mot nesten 80% i 1991, og 1-4 gruppen utgjorde vel 80% av fisken. I Svalbardområdet (llb) ble 44% av totalen registrert, og 1-4 gruppen utgjorde vel 70% av fisken her. Det stod omlag dobbelt så mye fisk på 7 år og eldre i Svalbard-området som i Barentshavet. I det mer kystnære området lla stod knapt 4% av fisken, og det er enda mindre enn i Tabell 6.1b viser tilsvarende beregninger som i Tabell 6.1a, men her er ny C-verdi for torsk/hyse og rock-hopper fangsttall brukt i beregningene. Ny C-verdi gir i middel

6 6 halvparten så høye indekser, (lavest for den minste fisken}, mens rock-hopper fangsttall gir vesentlig høyere verdier for den minste fisken. I sum blir totalindeksen omtrent halvert, men med relativt større andel av småfisk. Det vil bli utarbeidet en egen rapport på dette, der hele eller deler av tidsserien vil bli omregnet. Tabell 6.2 viser tidsserien av akustiske mengde-estimater. Totalindeksen er omtrent på samme nivå som i I Barentshavet er totalantallet redusert med over 60% i forhold til i fjor, hovedsaklig p.g.a. en reduksjon i antallet l-åringer. I Svalbardområdet var derimot totalindeksen mer enn 3 ganger så høy som i 1991, og det var en Økning i de fleste aldersgrupper fra 2 år og oppover. En sammenligning av aldersfordelingene i område I og llb i de to årene kan tyde på en viss forflytning av fisk fra Barentshavet til Svalbardområdet. Men en mer rimelig forklaring er at fisken i Svalbard-området var mer tilgjengelig for akustisk registrering i 1992 enn i Dette synest særlig å gjelde fisk i aldersgruppene 2-4 år på Spitsbergenbanken. Når det gjelder den eldre fisken nordøst for Hopen, kan det. nok foregå en forflytning mellom område I og llb over 30-graden (se Fig. 3.4) Bunntrål-undersøkelser Fig. 6.1 viser geografisk fordeling av totalfangster av torsk i antall pr. tråltime. Hovedtrekkene i fordelingen er de samme som i fjor, men med gjennomgående litt lavere fangster nordaust av Hopen. I Barentshavet deimot var det noe større områder med fangster over l 00 fisk pr. trål time enn i Tabell 6.3 viser fordelingen av mengdeindeksene fra bunntrålhal i 1992 på alder og område. Denne fordelingen gav noe mer fisk i Barentshavet, 66% av totalen mot 52% i den akustiske fordelingen. Over 90% av fisken tilhørte aldersgruppene 1-4. Grunnen til at den yngste fisken kom vesentlig bedre ut i bunntrålundersøkelsene eim i de akustiske undersøkelsene må være at de største konsentrasjonene av småfisk var mindre tilgjengelige for akustiske registreringer. 30% av fisken ble observert i Svalbard-området, og også her utgjorde 1-4 år gammel fisk mer enn 90% av totalen på antallsbasis. Her var det bedre samsvar mellom akustikk- og bunntrål-indekser. I område Ila ble som i akustikken bare ca. 4% av fisken registrert. Tidsserien for rock-hopper gear (Tabell 6.4) går bare tilbake til 1990 for Barentshavet siden det tidligere ikke er gjennomført bunntrål-undersøkelser der om høsten. Totalindeksen økte både i Barentshavet og Svalbard-området, mest i Barentshavet med over 80% fra 1991 til Den sterke Økningen i totalantallet fra 1990 til 1992 er ikke reell. Det ser en best ved å sammenligne utviklingen av årsklassene over de tre siste årene. Det samlede antallet fisk i disse 3 årsklassene er 3-doblet fra 1990 til 1992, mens en forventet utvikling ville være en tilnænnet halvering. Dette indikerer at tilgjengeligheten har forandret seg drastisk over de tre årene (vandring, vertikal fordeling, fangsteffektivitet). Tidsserien fra 1990 til 1992 må derfor brukes med største forsiktighet i bestandsvurderingssammenheng. Tabell 6.5 og 6.6 viser gjennomsnitts lengder og -vekter for de ulike aldersgrupper av torsk i bunntrålundersøkelsene. Den yngste fisken, l og 2-åringene, veide vesentlig mindre i 1992 enn i de to foregående årene både i Barentshavet og ved Svalbard. Veksten fra 1991 til 1992 var også gjennomgående mindre for alle årsklasser/alderstrinn enn fra 1990 til 1991.

7 7. UTBREDELSE 00 :tvmngde AV HYSE 7 7.l. Akustiske undersøkelser Tabell 7.la viser fordelingen av ekkomengde av hyse i 1991 på alder og hovedområde. 80% av hysa ble registrert i område I (Barentshavet), 15% i område Ila og knapt 5% i Svalbardområdet (IIb). 1-3 gruppen utgjorde nesten 95% av totalen pa antallsbasis. Tabell 7.1.b viser tilsvarende utregninger med ny C-verdi og rock-hopper fangsttall. Resultatet viser en tilsvarende tendens som for torsk. Tabell 7.2 viser tidsserien av akustiske mengde-estimater. Totalindeksen minket med nesten 30% fra 1991 til Det var en reduksjon både i Barentshavet og Svalbardområdet, prosentvis størst i sistnevnte, og i begge områdene skyldes reduksjonen ett mye lavere antall l-åringer i inneværende år Bunntrål-undersøkelser Fig. 7.l viser geografisk fordeling av totalfangster av hyse i antall pr. trål time. Utbredelsen er mye bedre avgrenset enn for torsk. Mesteparten av hysa står i Barentshavet sør for 74 N, med mer fisk der og mindre i Svalbardområdet sammenlignet med Tabell 7.3 viser fordelingen av mengdeindekser fra bunntralhal i 1992 pa alder og område. 70% av totalen ble registrert i Barent~havet, 19% i område lla og 11% i Svalbard-området Grunnen til at Svalbardområdet kom noe bedre ut her enn i de akustiske indeksene skyldes at 2-åringene ( 1990-årsklassen) ble fanget bedre opp i bunntralundersøkelsene. Som i de akustiske indeksene utgjorde 1-3 gruppen ca. 95% av totalantallet. Tabell 7.4 viser tidsserien av bunntrålindekser. Totalindeksen økte med over 90% fra 1991 til Dette skyldes i sin helhet en økning i Barentshavet, i Svalbardområdet var det faktisk en viss reduksjon, men noe mindre enn i akustikken. Økningen i Barentshavet skyldes en Økning i antallet av 2-4 år gammel fisk, spesielt 1990-årsklassen bidrar sterkt til Økningen av totalindeksen. Dessuten går nok litt av økningen på de samme fohold som ble nevnt for torsk Sammenligning av indekser for torsk og hyse I teksttabellen nedenfor er totale antallsindekser for 1-3 år gammel torsk og hyse sammenstillt. Tabellen viser at mens hysa er mer tallrik enn torsk som l-åringer sa er forholdet omvendt når fisken er 3 år gammel. Det kan også synes som om denne "omfordelingen" skjer raskere i bunntrålindeksene enn i de akustiske indeksene. En lignende tendens er observert i langtidsserien fra vinterundersøkelsene. Selv om naturlig dødelighet fra l til 3 år trolig er større for hyse enn for torsk, tyder resultatene pa at antallsindeksene for disse yngste aldersgruppene er beheftet med betydelig usikkerhet p.g.a. ulik fangsteffektivitet og tilgjengelighet både m.h.p. art og størrelse.

8 8 Alder/art/ l-gruppe 2-gruppe 3-gruppe årstall Torsk Hyse Torsk Hyse Torsk Hyse Akustikk Bunntrål Hovedkonklusjoner for torsk og hyse - Undersøkelsene har bekreftet at årsklassene er mer tallrike enn de foregående (årsklassene ) både for torsk og hyse. - Antallsindeksene for de fleste årsklassene av torsk øker med økende alder opptil 4-5 år. Dette skyldes både at fangsteffektiviteten av den minste fisken øker med fiskestørrelse- et forhold som omleggingen til rock-hopper gear ikke helt har kompensert for. Men det kan også skyldes variasjoner i tilgjengelighet mellom undersøkelses år. - Antallsindeksene for torsk og hyse utvikler seg forskjellig med økende alder av fisken, og utviklingen er ulik for akustikk- og bunntrålundersøkelsene. Spesielt er l år gammel torsk sterkt underrepresentert i forhold til l år gammel hyse. - Alle alderstrinn/årsklasser av torsk hadde mindre vekst fra 1991 til 1992 enn fra 1990 til UTBREDELSE OG :MENGDE A V UER 8.1 Akustiske undersøkelser Utbredelseskartet av alle tre uerartene, vanlig uer, snabeluer og lusuer høsten 1992 (Fig. 8.1) er basert på integratorverdier for hver femte nautiske mil. Vanlig uer Innenfor hele det undersøkte området, inkl. Svalbard (nord for 73 N og vest for. 30 E), ble bestanden akustisk utregnet til 164 millioner individ (Tabell 8.1). Dette er en nedgang på 20% i forhold til 1991, men er likevel den nest høyeste totalindeksen som er målt siden undersøkelsene startet i Nedgangen fra i fjor skyldes en reduksjon i de fleste lengdegruppene i Svalbard-området som ikke ble oppveiet av en liten Økning i Barentshavet.

9 9 Snabel uer Innenfor hele det undersøkte området ble bestanden av snabeluer akustisk utregnet til 3326 millioner individ (Tabell 8.2). Dette inkluderer 143 millioner uidentifiserte små uer, men som basen på stikkprøver viste seg å være fullstendig dominert av snabeluer. Utregnet antall høsten 1992 var en nedgang på 57% sammenlignet med Aret før, og skyldes først og fremst en reduksjon av 5-9cm fisk både i Barentshavet og i Svalbard-området. Dette synes å reflektere de urovekkende svake og 1992-Arsklassene målt under de internasjonale O-gruppe undersøkelsene (Anon. 1992) årsklasen, som tidligere har blitt registrert som en god årsklasse og som nå er rundt 30cm, merket seg ikke lenger ut i disse undersøkelsene. Forklaringen kan likevel. være at den har beveget seg utenfor undersøkelsesområdet. Lus uer Som forventet ble det bare registrert enkelte individ av lusuer ved Svalbard. Innenfor hele det undersøkte området ble antall lusuer akustisk utregnet til 46 millioner individ (Tabell 8.3). Dette er en klar nedgang fra i fjor, først og fremst en reduksjon avs- 14cm fisk. Det kan derimot ikke utelukkes at noe av den uidentifiserte småueren kan ha væn lusuer. Et noe ulikt kursnett fra år til år i den sørvestre delen av Barentshavet, hvor høye konsentrasjoner av lusuer kan forekomme, kan dessuten føre til store svingninger i utregnet antall. 8.2 Bunntrål-undersøkelser Vanlig uer Fig. 8.2 viser geografisk fordeling av totalfangster av vanlig uer i antall pr. trål time. Tabell 8.4 viser tidsserien av bunntrålindekser i Svalbard-området og Barentshavet. I Svalbard-området Økte totalindeksen med nesten 60% fra 1991 ti11992 og i Barentshavet var det en økning på nesten 20%. I Svalbard-området var det en sterk økning for de fleste lengdegrupper < 40cm, mens den største Økningen i Barentshavet var for lengdegrupper > 30cm. I hele undersøkelsesområdet økte totalindeksen med vel 30%, og indeksene er de høyeste som er målt om høsten. Snabel uer Fig. 8.3 viser geografisk fordeling av totalfangster av snabeluer i antall pr. tråltime. Tabell 8.5 viser tidsserien av bunntrålindekser i Svalbardområdet og Barentshavet. I begge områdene Økte totalindeksene med en faktor på mer enn 3 fra 1990 ti11991 p.g.a. av en sterk økning i antallet fisk< 20cm. Fra 1991 ti11992 var det en tilsvarende reduksjon i totalindeksen i Svalbard-området, i første rekke p.g.a. færre fisk< 1Scm. I Barentshavet lå totalindeksen i 1992 på omtrent samme nivå som i 1991, med betydelig færre fisk< locm og noe mer fisk i lengdegruppene fra 10 til 24cm. I hele undersøkelsesområdet ble totalindeksen redusert med 44% fra 1991 til 1992.

10 lo 9. BLÅKVEITE 9.1 Bunntrål-undersøkelser I 1992 var totalindeksen av blåkveite i Svalbard-området den laveste som er observert siden undersøkelsene startet i 1981 (Tabell 9.1). Dette skyldes hovedsaklig sviktende rekruttering siden 1990 (Anon. 1992). I Barentshavet gat undersøkelsene på denne tiden av året bare tilbake til Det har dessuten blitt tatt færre trålstasjoner i Barentshavet enn ved Svalbard (Fig. 3.3), så presisjonen i totalindeksen er ikke så god for Barentshavet. Derfor er det ikke presentert noen data fra denne delen av undersøkelsesområdet. Det kan likevel sies å ha vært en liten økning i totalindeksen i Barentshavet de to siste årene, noe som kan skyldes en mer østlig fordeling av blåkveite i varmere perioder. Men også her er det klare tegn på nedgang i antallet 1- og 2-åringer. For hele området var totalindeksen i % lavere enn året før. Geografisk fordeling av totalfangster av blåkveite i antall pr. trål time er vist i Fig. 9.l. 10. LITIERATUR Anon Preliminary report of the International 0-group fish survey in the Barents Sea and adjacent waters in August-September ICES CM 1992/0:82. Dalen, J., Hylen, A., Nakken, 0., Randa, K. and Smedstad, O.M Norwegian investigations on young cod and haddock in the Barents Sea during the winter ICES CM 1982/G: 4. Dalen, J., Hylen, A., Nakken, 0., Randa, K. and Smedstad, O.M Preliminary report of the Norwegian investigations on young cod and haddock in the Barents Sea during the winter ICES CM 1983/0:15. Dalen, J. and Smedstad, O.M Acoustic method for estimating absolute abundance of young cod and haddock in the Barents Sea. ICES CM 1979/G: 51. Dalen, J. and Smedstad, O.M Abundance estimation of demersal fish in the Barents Sea by an extended acoustic method. In: Nakken, O. and Venema, S.C. (eds.). Symposium on fisheries acoustics. Bergen, Norway, June FAO Fish. Rep., 300: Godø, O.R. and SunnanA, K Length sampling during trawl sampling and its effect on abundance indices by age. ICES CM 1990/0:55. Senneset, H Intern toktrapport Havforskningsinstituttet F{f "Anny Kræmer" og F{f "Gargia", Svalbard, Bjørnøya og Hopen. Kartlegge mengde og utbredelse av bunnfisk og reker.

11 DELTAGELSE FARTØY: F/F"J.Hjort" F/F"G.O.Sars" F/F"M.Sars" M!f"A.Kræmer" AVGANG: Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø ANKOMST: Hammerfest Hammerfest Hammerfest Tromsø VIT.PERS.: I.M.Beck J.Erices O.Gullaksen (t.27.8) B.K.Bemtsen H.Græsdal A.Hylen T.!.Halland H.Senneset S.Lygren L.Kalvenes K.Hansen (f.27.8) S.Torheim S.Mehl H.Larsen G.Iversen E.Meland M.Møgster K.Korsbrekke E.Ona O.Nakken Ø.Nævdal L. Solbakken A.Raknes V.Serebryakov S. Wilhelmsen INS.PERS.:!.Svellingen H.Hammer B.Kvinge M.Dahl R.Johannessen M.Mjanger

12 12 Tabell 6.1a. Torsk. Akustiske mengde-estimater for Barentshavet (I), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (IIb) høsten Gammel TS og bobbins. Antall i millioner. Table 6.1a. Cod. Acoustic abundance estimates for the Barents Sea (1), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (IIb) autumn Old TS and bobbins. Numbers in millions. Age (Yearclass) l Alder (Årsklasse) Area/ Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I Ila l Ilb Total % Tabell 6.1b. Torsk. Akustiske mengde-estimater for Barentshavet (1), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (IIb) høsten Ny TS og rock-hopper. Antall i millioner. Table 6.1b. Cod. Acoustic abundance estimates for the Barents Sea (1), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (IIb) autumn New TS and rock-hopper. Numbers in millions. Age (Yearclass) l Alder (Årsklasse) Area/ Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I Ila l Ilb Total %

13 13 Tabell 6.2. Torsk. Mengde-estimater fra akustiske undersøkelser i Barentshavet (I+IIa) og Svalbard-området høsten (antall i millioner). Table 6.2. Cod. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea (I+Ila) and the Svalbard area (Ilb) in autumn (numbers in millions). Age (years) l Alder (år) Year/ Total År l Barent Sea l Barentshavet l lo Svalbard l l l l 4 l Total area l Hele området

14 14 Tabell 6.3. Torsk. Mengdeindekser fra bunntrålhal i Barentshavet (1), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (llb) høsten Rock-hopper gear. Table 6.3. Cod. Abundance indices from bottom trawl hauls in the Barents Sea (1), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (IIb) autumn Rock-hopper gear. Age (Yearclass) l Alder (Årsklasse) Areal Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I lla llb Total % Tabell 6.4. Torsk. Mengdeindekser fra bunntrålundersøkelsene om høsten i Svalbard-området (llb) og Barentshavet (l +ila) Rockhopper gear 1 Table 6.4. Cod. Abundance indices from the bottom trawl surveys in autumn in the Svalbard area (IIb) and the Barents sea (I+IIa) Rockhopper gear. - Age (years) l Alder (år) Year/ Total År l Svalbard l. O O.l O.l Barents Sea l Barentshavet Total area l Hele området ) tilbakeberegnet fra bobbins gear 2 ) back-calculated from bobbins gear

15 15 Tabell 6.5. Torsk. Lengde (cm) ved alder fra bunntrålundersøkelsene i Barentshavet og Svalbard-området høsten Table 6.5. Cod. Length (cm) at age from the bottom trawl surveys in the Barents Sea and Svalbard area autumn Age (years) l Alder (år) Year/ År l Barents Sea l Barentshavet Svalbard Tabell 6.6. Torsk. Vekt (g) ved alder fra bunntrålundersøkelsene i Barentshavet og Svalbard-området høsten Table 6.6 Cod. Weight (g) at age from the bottom trawl surveys in the Barents Sea and Svalbard area autumn Age (years) l Alder (år) Year/ År l Barents Sea l Barentshavet Svalbard

16 16 Tabell 7.la. Hyse. Akustiske mengde-estimater for Barentshavet (I), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (Ilb) høsten Gammel TS og bobbins. Antall i millioner. Table 7.1a. Haddock. Acoustic abundance estimates for the Barents Sea (I), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (Ilb) autumn Old TS and bobbins. Numbers in millions. Age (Y earclass) l Alder (Årsklasse) Area/ Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I Ila l 130 Hb Total l % O.l Tabell 7.lb. Hyse. Akustiske mengde-estimater for Barentshavet (I), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (Ilb) høsten Ny TS og rock-hopper. Antall i millioner. Table 7.lb. Haddock. Acoustic abundance estimates for the Barents Sea (I), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (Ilb) autumn New TS and rock-hopper. Numbers in millions. Age (Yearclass) l Alder (Årsklasse) Area/ Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I lo Ila Hb lo 6 l Total l % O.l

17 17 Tabell 7.2. Hyse. Mengde-estimater fra akustiske undersøkelser i Barentshavet (l+lla) og Svalbard-området høsten (antall i millioner). Table 7.2. Haddock. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea (I+IIa) and the Svalbard area (IIb) in autumn (numbers in millions). Age (years) l Alder (år) Year/ Total År l Barent Sea l Barentshavet o o l o o o o o o o sg lo lo Svalbard o o o o o l + o o o o o l o o o o o o o o o o o Total area l Hele området o o l o o o o o o o o lo + o l

18 18 Tabell 7.3. Hyse. Mengdeindekser fra bunntrålhal i Barentshavet (1), Norskekysten (Ila) og Svalbard-området (IIb) høsten Rock-hopper gear. Table 7.3. Haddock. Abundance indices from bottom trawl hauls in the Barents Sea (1), the Norwegian coast (Ila) and the Svalbard area (IIb) autumn Rock-hopper gear. Age (Yearclass) l Alder (Årsklasse) Areal Total område l (91) (90) (89) (88) (87) (86) (85) (84) (83+) I Ila Hb O.l O.l Total % Tabell 7.4. Hyse. Mengdeindekserfra bunntrålundersøkelsene om høsten i Svalbard-området (llb) og Barentshavet (l+lla) Table 7.4. Haddock. Abundance indices from the bottom trawl surveys in autumn in the Svalbard area (IIb) and the Barents sea (I+IIa) Age (years) l Alder (år) Year/. Total År l Svalbard o o o o o o o o o O.l + O.l O.l + + o o o O.l 0.2 O.l + o o O.l o O.l o O.l o O.l O.l o o Barents Sea l Barentshavet o Total area l Hele området o ) bobbins gear, rock-hopper gear

19 19 Tabell 8.1. Vanlig uer. Mengde-estimater fra akustiske undersøkelser i Barentshavet (l+lla) og. Svalbard-området høsten (antall i millioner). Table 8.1. Sebastes marinus. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea (I+IIa) and the Svalbard area (llb) in autumn (numbers in millions). Length group (cm) l Lengdegruppe (cm) Year/ Total År >45 Barent Sea l Barentshavet l l l + + l l l + l l lo l l Svalbard l l 2 l l l + l l l l l l l l l + l 38 Total area l Hele området lo l l l l l lo l l lo l

20 20 Tabell 8~2. Snabeluer. 1 Mengde-estimater fra akustiske undersøkelser i Barentshavet (l+lla) og Svalbard-området høsten (antall i millioner). Table 8.2. Sebastes mentella. 2 Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea (l+lla) and the Svalbard area (llb) in autumn (numbers in millions). Length group (cm) l Lengdegruppe (cm) Year/ År Barent Sea l Barentshavet l l l l Svalbard l l + + l l l Total area l Hele området >45 Total o l 2157 l l l 3635 l l l 1005 l l 2756 l l 3326 t> Inkluderer uidentifiserte Sebastes individer, for det meste mindre enn 15cm. 2 > lncludes unidentified Sebastes individuals, mostly less than 15 cm.

21 21 Tabell 8.3. Lusuer. Mengde-estimater fra akustiske undersøkelser i Barentshavet (l+lla) og Svalbard-området høsten (antall i millioner). Table 8.3. Sebastes viviparus. Abundance estimates from acoustic surveys in the Barents Sea (l+lla) and the Svalbard area (IIb) in autumn (numbers in millions). Length group (cm) l Lengdegruppe (cm) Year/ Total År >30 Barent Sea l Barentshavet lo l o o lo o l 4 2 l o o l lo 6 4 l o o Svalbard 1986 o o o o o o o 1987 l + 2 o o o o o o o o o o 1989 o o o o o o o 1990 o o o o o o o 1991 o + + o + o o o + Total area l Hele området l o o lo o l 4 2 l o o l lo 6 4 l o l o

22 22 Tabell 8.4. Vanlig uer. Mengdeindekser fra bunntrål undersøkelsene i Svalbard-området (llb) og Barentshavet (I+lla) høsten (antall i tusen). Table 8.4. Sebastes marinus. Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Svalbard area (llb) and the Barents Sea (I+IIa) in the autumn (numbers in thousands). Length group (cm) l Lengdegruppe (cm) Year/ >45 År Svalbard Total Barents Sea l Barentshavet Total area l hele området

23 23 Tabell 8.5. Snabeluer. 1 Mengdeindekser fra bunntrålndersøkelsene i Svalbard-området (llb) og Barentshavet (I+lla) høsten (antall i millioner). Table 8.5. Sebastes mentella. 2 Abundance indices from the bottom trawl surveys in the Svalbard area (IIb) and the Barents Sea (I+lla) in the autumn (numbers in millions). Year/ Length group (cm) l Lengdegruppe (cm) År Svalbard lo l Barents Sea l Barentshavet l Total area l hele området ' >45 Total l l l t> Inkluderer uidentifiserte Sebastes individer, for det meste mindre enn 15 cm. 2 > Includes unidentified Sebastes individuals, mostly less than 15 cm.

24 24 Tabell 9.1. Blåkveite. Mengdeindekser fra bunntrålundersøkelsene i Svalbard-området (Ilb) og Barentshavet (I+Ila) høsten (Antall i tusen). Table Greenland halibut. Abundance indicies from the bottom trawl surveys in the Svalbard area (IIb) and the Barents Sea (I+IIa) in autumn (Numbers in thousands). Year/ År Age (years) l Alder (år) l Svalbard Total I) bobbins gear, rock-hopper gear.

25 25!O zs øo z,-----z-z-( ~-z;:- z z-\ 12 AUG - 8 SEP " 79 l z-zz l ~\! z-z~ U l l-~-z~ l z-z--=/ ~ ~ z-z'/ 77 l \ l z z-z 2 \z-z-z-z z~ /z-z-z 1 1 l / z. l z l z z z-z -z-\z-z-z-z-z-2 z-z-z-z-z; 1 j l 1 76 z-z-z-z-z \ z z z z l z z-z-z-z--' l' l l l l l z-z-z-z-z \ \ I i z z z z Z CTD Sonde station X NANSEN BOTTLE l 2 2-z-z-z-z l l l l l l z-z \ l z z 2 z z z 2 Z-2-Z-Zzlll Ill z-h z-z-z-z-z-2-z-z-z-n R-! Q \ l z ~ ~ zl f 2l z-z-z--2-z " 2-~ 2-z-2-z 1 l z l l / 74o \. z-z-z-z-z \ z, l l I i 1 ~ I z z z-z-2-z '- ' 2 \f 2 1 I-I I l f l l l l l l I \ z-i-z-z-z z l 1 z z I z z I z-z -z "I 1 1 l \ l z-z z l { 11 l j l z-z 1 \ \,. \ 2-I-Z z-i--'1,-2 l l z z zx z z l 2 z-z-z-z \,. '\ ' \ l ~ z-z t!l l I l I-Z l r z"\ \z-z z-z-llz\!-z f l ~ f f ~-,11' zl z-;z z"\ z-z-z-f l \,_! I f l n f i r-z 2 r-z I 'z,z-z-z z l 2 l z i zx I z 2 + z-z-z '-\ z l I z::::n z L-z z I-I, \ '\) '-zi '-z-z z- 1 ~ ~ ~ lf z z x 1-2+-I-I-z 'z &., u I l l 1 r-ili-tz-z...j \ 'z. ~ ix I ~ I J, z z I-t:J: il;! ~ ~ Lz f2-2 Z::.z.3z-z z-~ ~l r-~z-z-z-z u Iz 2 \ 'z-i O..,_ Figur 3.1. Kurslinjer og hydrografiske stasjoner til norske og russiske forskningsfartøy Figure 3.1. Survey tracs and hydrographical stations made by Norwegian and Russian research vessels Figur 3.2. Kurslinjer og tralstasjoner til norske forskningsfartøy Figure 3.2. Survey tracs and trawl stations made by Norwegian research vessels

26 26 05oo 1 Ooo 15oo 20oo 25oo 30oo oo 45oo 50oo 8100~----~----~----~----~----~----~----~----~ o oo oo....o. o CDo oo o. o Ooo o et o o odlt 0 o 4oøØ 00 oo. o o o o o,. o o.' o o 11 l ~.., 00.cP o o o o o o 'o o o o o ocp 0 oo o l o o o o o o o C:. 00 o o o O 000 o o o 0 o o ODo O o." o oo fboooo o O 00 o o o o 0 o o o o o o o o o o o ' o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o Figur 3.3. Trålstasjoner tatt i bunntrålundersøkelsene Figure 3.3. Trawl stations taken _in the bottom trawl survey B1 r-~ ~~~~.-~,~:-\-1r~-~.-s',-''~w-r-,,~n~J-Irw~-w,- ~,-r2 st,-,~~~~~~jt-r4-d~.,~~-rl-jt-lj~u~2-\rj~a~~-~'~rf--~(-' T-u,~qn~~~~~~.~~~.~~~~~-~-~,-,r,-,~~-,,,l-,,\ øo lt J~ u 14 JS ~~~~ n c~ ~ ~~1-1 ~ø~ ~Q ;... l ' u n z;.. 1~~~~1 ' 10 ~ ),2 n,,. " " " " " "l" " " :'j~ ~ )\ ~~~,.t}~'";;"'";; " ",. " ø u u u u ø.0 M n n u u n u l l u.11, J7 li Jl U "\\'\ tt 11 nrl~, ':j 14 n,,.rz,- l 1 1 l 1 r.: It U 1J 14 IS IS It 14 ~ It 11 U 7 fl" j OI Dl tl Ol ~s< i!~ h 2~~~~ 21 ~ CI!! lt,. JO,~ 11 J1 U 141 K ll lj 24 n...j IS 11 1!. 11 l' ~~li N ~ ~ 1J Il U 2S l6 -~~!~,, ~!'1a lf OI 17 ~."" H 11 N H IJ IU in J2 11 H [li: 11 Il U 14 l ~u u " tf'i'u n u ~ as a N o? to n 11 l" 11 n 2 n j " n " as lrf tt os ::~.. ";I~:~ :.. ;i ø... ~~~:!... M 01 u n 11 IS " 12 n " IS In H tt '' 11 11r ~~.. 1~~~~~~~~- ~h~"" 0t " " u u " " u n n 01 aa ot 11 fl " 02 u ~~~ as " t1 11 n " as " u 1.." Ml'. l n ~~-t- --J~~~~~-+~--~~-4-~.~~-4--~- ~--~~4-~~-4~~~~~~~'-r~--r-t-,_~ Øl l 01 Ol t t\ o.. Jl Il l Ol OJ 14 OS r. n ~ -~~ ~~! ~ ~~~ u " ft " 11 " n " " 17,. " a._: 4 l~ 11 u., " ".. l; 11 ~ (~ u ", 4 ~~--~-- ~9 --f-- 11 " l ",. 21 In l n 11 aa " " aa "l~ u u 20 u ø " as 11., az u 11 IS l.s ), ft~ ; --- ~",,H--+-+-~ +-rn "'iinp.iis - '""' 1 ~ii 1 -;~ o1,.. os _l '\..~ O!llllttllt 11 Il tj 111." 11.JjnllfltØOll ~~~ "N tt U U~' l ~ 7t 11t2iii!MIISIOll ' ' 6111ift21Pt!DIIi lllttopjil~j!mit'lim.. 1 f-1-t- -~!--; ~~~ - - '" 117llml 241M ~" ~. 1,F- ~.1.~::-~je! ' 1 '" ~ ~~ow. '"IMilllll ~Ill IJ Il 1\ " " u li u u.to B ~.. "'... ~ Jjoo ~ tl l u 11., IS " l ::. o.!. l:...,." 1! " tl " 15..:~ 17 l DIUI' 04 ' 03 l "'..: ~5~611711: lj~ la " 17 " " H. ~ri~ ~~- '"'' ~ " 17 f!ttl!i'l!j.i Ob ~ = OHRlDE 0~.,~ os.. ~.07.: r.-;..,, ~l~~ ~ 11 U 01 tl Il e. 1\ It 11 U 112 U l[~:i' Il a LOKAliTET ~ "it - 1,. (l? ~~~~., l.."(_-::--:"'~-::-11 W 1- - IQi{tlll!'lll l ~ 00 l l K:l- l Ml l- -...,..., (2~.: 1 ~ ~~.. " " " r;:,. FISKERIIIRfKTORATET - DESEHBER 1912 lj ' '"...-- "'..w.t. 67 ~!Se s.., oa s 15- zr 25 - Joe JS l#' ~os sr ss w 65 Figur 3.4. Norske fangststatistikk-områder, stratasystem brukt i bunntrålundersøkelsene. Tykke linjer viser ICES. fiskeristatistisk område l, lla og llb. Figure 3.4. Norwegian statistical aieas for catch, the strata system used in the bottom trawl survey. Bold lines show ICES fishing area l, lla and llb.

27 ~ ~C Om 75 Figur 4.1. Temperaturfordeling A) Ved overflaten, B) i 100m dyp. Figure 4.1. Temperature distribution A) At the bottom, B) at 100 m deptli.

28 no Figur 4.1. Temperaturfordeling C) ved bunnen. Figure 4.1. Temperature distribution C) at the bottom. øoo l no " ~- no Figur 5.1. TORSK OG HYSE. Fordeling av total ekkomengde høsten Enhet er integrert reflekterende overflate pr. kvadrat nautisk mil (rnln.m) 2 Figure 5.1. COD AND HADDOCK. Distribution of total echo abundance autumn Unit is integrated back scattering surface per square nautical mile (rnln.m) 2

29 29 ~ 1-99 ~ Ill >500 Figur 6.1. TORSK: Fordeling i trålfangstene høsten (Antall pr. tråltime). Figure 6.1. COD. Distribution in the trawl catches autumn (Number per hour trawling). -~ 1-99 ~ >500 7r Figur 7.1. HYSE. Fordeling i tralfangstene høsten (Antall pr. tråltime). Figure 7.1. HADDOCK. Distribution in the trawl catches autumn (Number per hour trawling).

30 30 w " " ~ Figur 8.1. UER (Sebastes spp.). Fordeling av total ekkomengde høsten Enhet er integrert reflekterende overflate pr. kvadrat nautisk mil (m/n.m.) 2 Områder med integratorverdier over 100 er skravert. Figure 8.1. REDFISH (Sebastes spp.). Distribution of total echo abundance autumn Unit is integrated back scattering surface per square nautical mile {m/n.m) 2 Areas with integrator values above l 00 have been hatched. os o zoo t>. ce7' ~ 1-99 ~ ~ Ill >500 Figur 8.2. VANLIG UER. Fordeling i tralfangstene høsten (Antall pr. tråltime). Figure 8.2. SEBASTES MARINUS. Distribution in the trawl catches autumn (Number per hour trawling).

31 31 ~ 1-99 ~ rmsoo >1000 Figur 8.3. SNABELUER. Fordeling i trålfangstene høsten (Antall pr. tråltime). Figure 8.3. SEBASTES MENTELLA. Distribution in the trawl catches autumn (Number per hour trawling). os o.c? ~ 1-9 ~ Ill >100 Figur 9.1. BLÅKVEITE. Fordeling i trålfangstene høsten (Antall pr. tråltime). Figure 9.1. GREENLAND HALffiUT. Distribution in the trawl catches autumn (Nwnber per hour trawling).