Østfold mot 2050 Strategier Retningslinjer Plankart

Transkript

1 REGIONALE PLANER I OSLOREGIONEN Rå-utkast (ikke komplett) , GS Østfold mot 2050 Strategier Retningslinjer Plankart Fylkesplan vedtatt 2009, godkjent Vedtatt forlenget til 2016 i Regional planstrategi (vedtatt 2012, godkjent 2014) Hovedperspektiver: Klima og folkehelse Mål: 1. God livskvalitet for alle som bor i Østfold. 2. Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. 3. Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Delmål under hvert av hovedmålene. Definert innen områdene levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø, inkl. fylkesdekkende arealstrategi (kartfestet, se «Plankart»). Arealstrategien inneholder bl.a.: - Hovedtrekk i regionale jordbruksbelter, grønnstruktur og vassdrag. - Langsiktig grense for by- /regionsentre og områdesentre. «Hovedtyngden» av veksten hit i et 40-årsperspektiv, utbyggingsrekkefølge fordeles i tre kommuneplanperioder frem mot Størrelsen på arealene innenfor byggegrensen begrenses av tallfestede retningslinjer til FP(se neste kolonne). - Vekst i øvrige sentra definert som «vedlikeholdsutbygging». - Næringslokalisering: ABCprinsippet lagt til grunn: A-lokaliteter: til tettstedene. B-lokaliteter: definert regionale «avlastningsområder for handel». C-lokaliteter: definert som regionale næringsområder markert i plankartene. Retningslinjer for energi- og arealbruk, bl.a. for - vern av naturressursene - kystsone og vassdragsnære områder - samordnet areal- og transportplanlegging, utbyggingsmønster og effektiv arealutnyttelse Det siste inkluderer retningslinjer for: - senterstruktur - langsiktig byggegrense - rekkefølgebestemmelser og volumer for tettbebyggelse - arealregnskap - parkering - boligbebyggelse - næringslokalisering, inkl. kjøpesenterbestemmelse - parkering - kollektiv: traseer, fremkommelighet og mål for frekvens - fritidsboliger - kystsone

2 Et attraktivt og bærekraftig Vestfold Strategier Retningslinjer Plankart Regional plan vedtatt 2013, godkjent. Samfunnsmål: 1. Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region. 2. Matjordarealet er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. 3. Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige. 4. Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. 5. Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert. 6. Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. 7. Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. 8. Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. Samfunnsmålene er supplert av 12 effektmål (ønsket virkning av planen) med tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Planen inkluderer KU, bl.a. med tallfestede disponeringsoversikter for ulike arealformål. Til mål 1: Fremme en balansert samfunnsutvikling. Samarbeide om felles langsiktige mål. Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken. Til mål 2: Bruke ressursene til samfunnsutvikling. Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom. Til mål 3: Styrke byene og tettstedene. Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst. Samarbeide om byutvikling. Fortetting med kvalitet. Gi rom for ulikhet. Til mål 4: Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter. Gi forutsigbare arealmessige rammer. Skape utviklingsrom for næring i byer og knutepunkt. Dyrke Vestfolds særpreg og fortrinn. Til mål 5: Tilrettelegge gode stabile bomiljøer for alle. Bedre muligheten for arbeid til alle. Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagslivet. Integrere folkehelseperspektivet i all planlegging. Bidra til trygg og sikker drikkevannsforsyning til fastboende, besøkende og næringsliv. Til mål 6: Samordne areal- og transportplanleggingen. Endre reisemiddelfordeling i byer og tettsteder. Prioritere myke trafikanter. Styrke regionens utviklingsmuligheter. Til mål 7: Konsentrere by- og tettstedsutviklingen. Satse på miljøvennlige transportformer. Forvalte ressursene helhetlig med tanke på økologiske kretsløp. Tilpasse arealplanlegging og utbyggingsløsninger til klimaendringer. Retningslinjer for arealplaner: - hovedtrekk i det regionale utbyggingsmønsteret, med «hovedtyngden» av veksten innenfor langsiktige utviklingsgrenser definert i planen - begrensninger på arealbruk innenfor langsiktige utviklingsgrenser - volum på vekst utenfor definerte utviklingsområder - vern foran vekst utenfor definerte utbyggingsområder - konkretiserte føringer på kommunenivå for befolkningsutvikling, fortetting, utbyggingsmønster og arealutnyttelse (presentert i egne kommuneark). - krav om fastsetting av regional grønnstrukturs ytre grense i kommuneplanenes arealdel - krav knyttet til nær 40 kulturmiljøer definert i planen - retningslinjer knyttet til geologiske ressurser og vannressurser - plan-/prosesskrav knyttet til by- og tettstedsutvikling med kvalitet - ABC-prinsippet for næringsutvikling, pluss krav om avklaring av arealutnyttelse. - geografisk utpekte regionale næringsområder (nåværende og framtidige) - føringer knyttet til planprosess og universell utforming, relatert til folkehelse. - føringer for målrettet bruk av samferdselsmidler og økt bruk av «virkemiddelpakker» - krav om fastsetting av hovedtraséer for sykkel i alle kommuner - føringer for stedstilpasning av fysiske samferdselstiltak - retningslinje knyttet til rekkefølgebestemmelser (?) - føringer for prioriteringer og drift i kollektivtransporten, samt ivaretakelse av traseer for hovedstrukturen i kollektivnettet - føringer for stasjonslokalisering og arealbruk nær stasjonene, samt utvikling av publikumsvennlige og funksjonelle knutepunkt. - parkering - klima og energi

3 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan under utarbeiding, høring høsten Hovedmål = Osloregionens mål: - konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - arealeffektivt utbyggingsmønster basert på flerkjernet utvikling og bevaring av grønnstruktur - effektivt og miljøvennlig transportsystem som binder regionen sammen, til resten av landet og til utlandet Underordnede mål: Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk, og økte andeler av persontrafikken med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Målkonflikter identifiseres og avveies. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. Strategier Retningslinjer Plankart Overordnede strategier for regional areal- og transportstruktur: - Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad - Styrke regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner i Akershus - Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen - og høy utnytting av kollektivtransport - Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus - Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene Arealstrategier: - Konsentrere hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser til prioriterte vekstområder - Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet - Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern - Utenfor prioriterte vekstområder skal vern gå foran vekst - Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted - Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene Transportstrategier: - Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur - Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet - Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur - Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport - Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødvendig tungtransport - Innretning av planarbeid og prioriteringer - Vekst i kommunene - Bolig- og arbeidsplassvekst i prioirterte vekstområder - Utvikling utenfor prioriterte vekstområder - Vurdering av orråder i gjeldende kommuneplan - Krav til arealutnyttelse - Kvalitetskrav til arealutvikling - Langsiktig grønn grense mellom vekst og vern i prioriterte vekstområder - Jordbruksareal og regional grønnstruktur utenfor prioriterte vekstområder - Rett virksomhet på rett sted - Områder for arbeidsplassintensive virksomheter - Terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk - Innretning av transportprioriteringer - Kollektivforbindelser som skal styrkes - Samordnet parkeringspolitikk - Innfartsparkering - Transportløsninger og kollektivknutepunkt i prioriterte vekstområder - Trygt og tydelig nett for gange og sykling - Utvikling av veinettet

4 Areal- og transportplan Buskerudbyen Strategier Retningslinjer Plankart Vedtatt 2013 Visjon: Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Hovedmål: 1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig. 2 Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere. 3 Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner. 4 Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet. Nærmere om hovedmål 2: Frem mot 2023 skal planen bidra til å realisere nasjonalt mål om at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Andel syklende skal dobles, andelen kollektivreisende (buss og tog) skal dobles, andelen gående skal øke og andelen reiser med privatbil (bilfører + bilpassasjer) skal reduseres med minst 10 prosentpoeng. Overordnet strategi 6 prioriterte utviklingsområder: 5 regionale hovedutviklingsområder: - kompaktbyen Kongsberg - Hokksund - Mjøndalen - sentrale deler av Drammen - Lierstranda I tillegg et lokalt utviklingsområde: - Vestfossen Utdypende strategier by-/tettstedsnivå i plandokumentet. I tillegg omfattende strategier for arealbruk og transportsystem, gjengitt på neste side. Hovedtilnærminger (sammendrag av strategiene): - Arealbruk samordnet med strategier for å begrense vekst i bilbruk. - Etablering av prioriterte utviklingsområder for boligvekst og arbeidsplassvekst i Buskerudbyen og med jernbane som ryggrad i transportsystemet. - Tydeligere policy for næringslokalisering; rett virksomhet på rett sted. - Tydelig fokus på attraktiv tettstedsutvikling. - Videre samarbeid om etablering av en bypakke med helhetlig samferdselssatsing Overordnet strategi - Prioriterte utviklingsområder Attraktiv by- og tettstedsutvikling - kvalitetskrav skal defineres i kommuneplanens arealdel - Sentrumsplaner med egne kvalitetskriterier Næringsvekst og lokalisering - A-virksomheter - B-virksomheter - C-virksomheter - Store virksomheter Arealutnyttelse - Krav til arealutnyttelse skal fastsettes i kommuneplanen Boligutvikling og vekst - Balansert boligstruktur - Utvikling og regulering av nye boligområder Jernbane og togtilbud - Jernbane og togtilbud - Togstopp for Kongsberg Teknologipark Forbedret busstilbud - Kommunens vurdering av framkommelighetstiltak for buss i vegnettet - Vegholders ansvar for framkommelighet for buss i vegnettet - Tilrettlegging for bussbetjening - Innfartsparkering/park-and-ride Sykkel - Viktige hovedruter for sykkeltrafikken Gåing - Tilrettelegging for gående Parkering - Parkeringsstrategier skal innarbeides i kommuneplanen Samarbeid - Prosess for revisjon av handlingsprogrammet - Prosess ved uenighet om tolkning av innhold i arealog transportplanen

5 Strategier for areal- og transport, Buskerudbyen: Det skal legges til rette for utvikling av utvalgte konsentrerte og flerfunksjonelle byer og tettsteder; med både arbeidsplasser, et variert bolig- tilbud, handel og kulturopplevelser. Prioritering av utvikling i utvalgte byer og tettsteder innebærer samtidig behov for å si nei til prosjekter og utvikling utenfor de prioriterte utvikling-sområder og som svekker sentrums attraktivitet. Det skal etableres gode overordnede grønne strukturer og infrastruktur for gående og syklende som legger til rette for fysisk aktivitet. Det skal etableres et høyverdig kollektivtilbud som er konkurransedyktig med privatbil. All fysisk infrastruktur skal være universelt utformet. Sentrumsområder skal sikres tilgjengelighet for besøkende og handlende. Parkeringsanlegg skal lokaliseres slik at biltrafikk belaster by- og tettstedsområder minst mulig. Det skal utarbeides kvalitetskriterier for byutvikling og sentrumsutvikling som ivaretar balansen mellom en ønsket høy arealutnyttelse og fortet-ting med kvalitet. Utforming av klare plankrav skal sikre forutsigbarhet for utviklere. Det offentlige skal ta i bruk et bredt spekter av virkemidler for å initiere privat investeringslyst sentralt i byer og tettsteder; herunder å etablere offentlige byrom og møteplasser med høy kvalitet. Det offentlige skal gå foran med egne lokaliseringsbeslutninger og stimulere til transformasjon og fortetting av byer og tettsteder. Eksisterende sentra innenfor prioriterte utviklingsområder skal styrkes framfor å etablere nye. Unntak gjelder for Lierbyen. Lierbyen bør være vekstområde for handel og service / tjenesteyting i Lier fram til utvikling av Lierstranda kan finne sted. Sentrumsområder skal sikres god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. Det er allerede klare begrensninger for å utvide kjøpesentre utenfor sentrumsområder i prioriterte utviklingsområder. Begrensningen bør også gjelde handel med såkalte arealkrevende varer, jfr. definisjon i gjeldende fylkesdelplan. Kommunene skal i revisjon av kommuneplanens arealdel definere hvor transportkrevende og plasskrevende varer tillates etablert i næringsområder i kommunen, jfr definisjon av plasskrevende varer i gjeldende fylkesdelplan. A-virksomhet; arbeidsplassintensiv eller besøksintensiv næring skal søkes lokalisert til sentrumsområder i prioriterte utviklingsområder og helst nær kollektivknutepunktet. B-virksomheter; virksomheter med lavere arbeidsplass- og besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. B-virksomheter bør primært lokaliseres innenfor prioritert sone for arbeidsplassvekst i prioriterte utviklingsområder eller sekundært til andre eksisterende næringsområder med kollektivbetjening. Lokalisering vil være avhengig av virksomhetens karakter. C-virksomheter; plass- eller transportkrevende virksomhet skal søkes lokalisert til næringsområder med tilknytning til infrastruktur (veg, jernbane eller havn) med tilstrekkelig kapasitet. Havnerelatert virksomhet skal søkes lokalisert til Drammen havn eller til næringsområder nær Drammen havn. Virksomheter som krever stort areal, og som har mange ansatte eller besøkende, skal søkes lokalisert slik at transportbehovet begrenses mest mulig eller at flest mulig kan gå, sykle og reise kollektivt. Slike virksomheter bør lokaliseres slik at etableringen styrker eksisterende by- og tettstedsstruktur. Godsterminal bør søkes etablert i et Østlandsperspektiv og slik at etableringen både ivaretar ønsket om mest mulig miljøvennlig og effektiv gods- transport og at virksomheten skaper minst mulige utfordringer for annen arealbruk. Kommunene bør etablere boligutviklingsprogram ut i fra kunnskap om gjennomføringsmuligheter for fortetting og transformasjon i prioriterte utviklingsområder. Det skal etableres rekkefølgebestemmelser med prioritering av i hvilke områder boliger skal realiseres tidlig og sent i planperioden fram til Nye boligområder søkes utviklet i gang- og sykkelavstand til kollektiv- knutepunkt og sentrumsområder. Uregulerte boligområder som er avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplan og ikke følger strategiene for boligutvikling i denne planen vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanen. Overordnet strategi for Buskerudbyen, med handlingsprogram legger vekt på tiltak som fokuserer på å utnytte eksisterende byggeområder best mulig dette for å redusere behovet for å ta nye arealer i bruk. Krav til arealutnyttelse i byggeområder skal fastsettes i kommunale planer og ut fra lokale forhold. Eksisterende næringsareal bør utnyttes mer effektivt. Krav til tetthet vil være avhengig av lokale forhold og type næringsvirksomhet. Også i næringsområdene utenfor prioriterte utviklingsområder bør areal- ene utnyttes mer effektivt, men slik at hensyn til omgivelser ivaretas. Det skal arbeides for å legge til rette for at strekningen mellom Drammen og Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to togavganger i timen. Som et første steg på vei mot målet, bør togtrafikken på strekningen Drammen Hokksund ha halvtimesfrekvens så rask som mulig. Knutepunktene Hokksund og Mjøndalen bør i tråd med nasjonale krav til universell utforming rustes opp og tilpasset et forbedret togtilbud så raskt som mulig. Så raskt som mulig bør også Kongsberg Teknologipark betjenes av tog, i første omgang med togstopp på Gomsrud. Stasjonsstruktur mellom Drammen og Asker avklares i interkommunalt plansamarbeid mellom Drammen og Lier. Nødvendig infrastruktur og stasjonsopprusting forutsettes finansiert gjennom statlige bevilgninger til Jernbaneverket og som sammen med Buskerudbypakke 2 skal sikre en fullfinansiert samferdselspakke der nødvendig transporttilbud samordnes med arealstrategier i denne plan. Busstilbudet i Buskerudbyen skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende rutenett og stoppmønster med vekt på høyfrekvente løsninger mellom befolkningsrike områder og lokale / regionale senter og til de viktigste kollektivknutepunktene med gode togtilbud. I første omgang bør tilbudet forsterkes med økt frekvens på strekninger der det er markedsmessig best potensiale for vekst i antall passasjerer. Busstilbudet vil også kunne forbedres ved en rekke andre tiltak enn frekvensøkning, f.eks. ruteinformasjon / sanntidsinformasjon, takst- systemer / pris- og sonesystem, billetteringssystemer, utforming og drift av holdeplasser og kollektivterminaler m.m. Bussen skal prioriteres i vegnettet og slik at bussen er sikret mest mulig hinderfri framkommelighet. Nødvendig infrastruktur og tilbudsforbedring av busstilbudet forutsettes finansiert gjennom samarbeidspartnernes ordinære budsjetter, som sammen med statlig finansiering og trafikantbetaling i Buskerudbypakke 2 skal sikre en fullfinansiert samferdselspakke der nødvendig transporttilbud samordnes med de arealstrategier som fastlegges i denne planen. Utvikling av konkrete tiltak i vegnettet skal konkretiseres i forbindelse med tiltaksplanlegging i Buskerudbypakke 2. Tiltak skal være i tråd med anbefalinger i KVU for Buskerudbypakke 2. Nødvendig infrastruktur forutsettes finansiert gjennom samarbeidspartnernes ordinære budsjetter, som sammen med statlig finansiering og trafikantbetaling i Buskerudbypakke 2 skal sikre en fullfinansiert samferdselspakke der nødvendig transporttilbud samordnes med de arealstrategier som fastlegges i denne planen. Det skal utvikles en mer helthetlig og gjennomarbeidet sykkelstrategi for Buskerudbyen. Helhetlige planer for hovednett for sykkeltrafikken skal utvikles. På kort sikt skal anlegg gjennomføres først på prioriterte nøkkel- strekninger; Utbedring av sentrale ruter / punkter i byer og tettsteder (< 1 km fra sentrum) Utbedring av hovedårer fra bysentra og kollektivknutepunkter til boligområder (< 5 km fra sentrum) Det skal legges bedre til rette for sykkelparkering i prioriterte knute- punkter og tettsteder. Det skal legges bedre til rette for helårssykling. Fram mot 2023 skal også sammenhengende regionale sykkelruter utvikles. Sykkelsatsingen i Buskerudbyen skal samordnes gjennom egen planfaglig koordinator. Det skal utvikles lokale gåstrategier i kommunene for de prioriterte utviklingsområder. Det skal utvikles et sammenhengende og finmasket gangnett med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming. Særlig skal det vektlegges å ha gode gangforbindelser i kollektiv- knutepunkter. På kort sikt skal anlegg gjennomføres først i prioriterte punkter og på prioriterte nøkkelstrekninger; Utbedring av gangforbindelser i kollektivknutepunkter. Utbedring av prioriterte gangruter i sentrumsområder i byer og tettsteder (< 1 km fra sentrum / kollektivknutepunkt). Utbedring av hovedårer fra bysentra og kollektivknutepunkter til boligområder (< 3 km fra sentrum og ev. andre tyngre arbeidsplasskonsentrasjoner). Drift (også vinterstid) og vedlikehold skal holde en standard som gjør gåing attraktivt hele året. Drammen Havn skal videreutvikles som stamnetthavn på Holmen i Drammen. Behovet for tilstrekkelig kapasitet i vegnettet for næringslivets transporter søkes ivaretatt ved å iverksette samordnede areal- og transportstrategier slik at man unngår sterk vekst i privatbilbruk. På lengre sikt få etablert løsning for godshåndtering som kan betjene for-ventet vekst i godsmengder til/fra Buskerudbyen og da sett i perspektiv av terminalstruktur og logistikkløsninger i Oslofjordområdet. Parkeringsstrategier skal følges opp i tråd med definerte tiltak i handlings- program for Buskerudbypakke 1. Nye parkeringsnormer (både minimums- og maksimumsnormer), skal være samordnet i en felles mal og tilpasses behov i den enkelte kommune. De nye normene skal innføres senest ved revisjon av kommune-planens arealdel. Det skal innføres maksimumsnormer for parkering for kontor og handel ved nybygg, ombygging og bruksendring. Samordnet felles mal skal være differensiert i geografiske soner med strengere normer i sentrale områder enn i mindre sentrale. For å gjøre det rimeligere å bygge skal det vurderes å senke minimums- kravet til parkering for boligformål i sentrumsområder og i prioritert sone for boligvekst i prioriterte utviklingsområder. Det skal legges til rette for pendlerparkering/innfartsparkering med gode overgangsmuligheter til kollektivtransport.

6 FDP Hamarregionen Strategier Retningslinjer Plankart (SMAT) 1 Vedtatt 2009, godkjent (revisjon av FDP , godkjent 2001) Intensjonen med planen: - Årlig vekst i regionen minst lik landsgjennomsnittet - Fastsette hovedprinsipper for arealbruk, først og fremst avveiningen mellom by-/tettstedsutvikling og vern av dyrket mark. Planen bygger på en lokaliseringspolitikk for aktiviteter som skaper minst mulig transport, og støtter opp om eksisterende tettsteder. Hovedmål: 1. Det skal kanaliseres befolkningsvekst til Hamarregionen. 2. Fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, arealog transportutvikling. Delmål til hovedmålene: MI.1 Det planlegges for en periode på vel 20 år, fram til 2030, med en årlig befolkningsvekst minst lik landsgjennomsnittet. Det dimensjoneres for en befolkningstilvekst på 9000 til personer og et boligbehov på 6000 til 8000 boliger i planperioden. MI.2 Det skal dimensjoneres for et minstebehov på 6000 til 8000 nye arbeidsplasser i planperioden. MII.1.1 Sektorinteresser skal ses og vurderes i sammenheng. MII.1.2 Planleggingen skal skje uavhengig av kommunegrensene. MII.2.1 Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten skal vernes mot nedbygging og oppdeling. Videre tettstedsutbygging styres mot de minst verdifulle arealene. MII.2.2 Utbyggingsområdene skal knyttes til eksisterende tettsteder og brukes for å gjøre stedene tettere, og med ubebygde belter mellom tettstedene. Det skal skapes klare og naturlige langsiktige grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområdene. MII.2.3 Regionen skal ta sin andel av arbeidet med å nå de nasjonale mål om reduserte klimagassutslipp. Dette skal skje ved å forsterke utbyggingen i eksisterende tettsteder, ved ikke å etablere nye tettsteder, ved energieffektivisering og ved CO2-nøytral energibruk og bedret tilrettelegging for kollektivtransport og gange og sykling. MII.2.4 Ved all utbygging skal hensynet til godt bomiljø ivaretas. Trafikksikre og støy- og luftforurensningsfrie områder skal tilstrebes. MII.2.5 Områder med verdifulle kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturminner skal unngås som utbyggingsområder. Ved utbygging skal eventuelle kulturminner tas vare på som ressurser i utbyggingsområdene. MII. 2.6 Områder av stor verdi for friluftslivet skal sikres mot nedbygging, inngrep og støy. Det legges særlig vekt på å sikre nærfriluftsområder og sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder og friluftsområdene. MII. 2.7 Grønnstrukturen i tettstedene skal videreutvikles og sikret attraktiv adkomst og tilgjengelighet for befolkningen. MII. 2.8 Viktige områder for biologisk mangfold skal vernes mot utbygging. MII. 2.9 Det skal gjennomføres estetiske vurderinger i alt plan- og byggearbeid i forhold til landskap og eksisterende og ny bebyggelse. Ved fortetting er utfordringene særlig store. MII.3.1 Valg av utbyggingsmønster skal bidra til å begrense transportbehovet ved å prioritere løsninger som gir korte avstander til service og daglige gjøremål og ved å legge til rette for mest mulig gang- og sykkeltrafikk. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivnettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturminner og grønnstruktur. MII.3.2 Kollektivtransporten skal utvikles på en slik måte at den blir en viktig faktor i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. MII.3.3 Mulighetene for høyere tomteutnyttelse innenfor eksisterende by- og tettstedsområder skal utnyttes optimalt. Ved omdisponering av inneklemte landbruksområder, skal det planlegges for høy tomteutnyttelse og høy områdekvalitet. MII.3.4 Arealer i tettstedenes randsoner er aktuelle å vurdere omdisponert til utbygging dersom det gir forbedret arrondering, kort avstand til service og klarere grenser mellom tettstedene og de tilliggende landbruksområder og natur- og kulturmiljøene. MII.3.5 Når Dovrebanen utvides med dobbeltspor mellom Eidsvoll og Lillehammer, skal etablering av lokaltog mellom Tangen og Moelv vurderes. Rørosbanen mot Elverum skal utvikles til å inngå som en integrert del av det lokale kollektive transportsystemet. MII.3.6 Det skal etableres sammenhengende gang- og sykkelveger i og mellom tettstedene i regionen. MII.3.7 Det overordnede vegnettet med riks- og fylkesveger skal utvikles med forsvarlig standard. MII.3.8 Retningslinjer for universell utforming skal legges til grunn for all planlegging i regionen. MII.4.1 Planen skal bidra til at regionen kan gi et godt og differensiert tilbud til bolig- og næringsformål, basert på det enkelte tettsteds fortrinn og særpreg, og rettet mot å tilfredsstille det som etterspørres i markedet. MII.4.2 En positiv utvikling av Hamar stortettsted er en forutsetning for å nå målet for planen. MII.4.3 Fortettings- og utbyggingsområdene skal hver for seg, og i samspill med eksisterende by- og tettsteder, representere høy kvalitet og attraktivitet, slik at områdene blir gode å bo og leve i. De enkelte tettsteder skal utformes med sikte på å ivareta og videreutvikle deres fortrinn. Geografisk virkeområde Samordning/samarbeid Miljø - Klima og energi - By- og tettstedenes hovedgrønnstruktur - Kulturlandskap, kulturmiljøer og boliogisk mangfold Arealbruk - Effektiv by- og tettstedsstruktur - Rapporteringsrutiner Transport - Kollektivtransport - Sykkelvegnett - Vegnett - Lokaliseringspåvirkning - Restriksjoner på bilbruken - Parkering ved kollektivtrafikknutepunkter - Godsterminal By- og tettstedsutvikling - Hovedsenter (Hamar) - Kommunesentra - Kommunedelsentra - Lokalsentra - Boliger i sentra - Norm for tettstedsnivå forbedringstiltak Utbyggingsområder - Boligområder - Næringsområder - Sanderud (sykehusområde) 1 Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i 6 byer og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen

7