REGIONALE PLANER I OSLOREGIONEN vedtatt eller igangsatt etter 2008

Transkript

1 REGIONALE PLANER I OSLOREGIONEN vedtatt eller igangsatt etter 2008 Dette dokumentet gir en oversikt over regionale planer i Osloregionen som er vedtatt eller igangsatt etter Oversikten er et bakgrunnsdokument for prosjektet «Rullering av samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008)», som pågår Følgende planer er med i oversikten: Side: Oslo kommuneplan: Oslo mot trygg, smart og grønn 2 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 3 Østfold mot Regional areal- og transportplan for Buskerud Areal- og transportplan for Buskerudbyen Et attraktivt og bærekraftig Vestfold 7 Fylkesdelplan Hamarregionen 2009 (SMAT) 8 Regional plan for Hadeland Dokumentet er utarbeidet av Osloregionens sekretariat, og kvalitetssikret i berørte fylkeskommuner. Kontaktperson: Grethe Salvesvold Sammenstilling av regionale planer i Osloregionen (vedtatt eller igangsatt), januar Utarbeidet av Plansamarbeidet Oslo/Akershus. 1

2 Oslo kommuneplan Strategier Planbestemmelser og retningslinjer «Oslo mot 2030 smart, trygg og grønn» Under utarbeiding, høring våren Hovedmål: SMART: Landets kunnskapshovedstad. En attraktiv by nasjonalt og internasjonalt. Fremtidens oppgaver skal løses smartere. TRYGG: Trygg, åpen og tilgjengelig by. Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet. Alle skal ha muligheter for et godt og aktivt liv. GRØNN: Internasjonalt ledende miljøby. Styrke Oslos blågrønne preg. Vekst gjennom kompakt byutvikling og banebasert fortetting. Kommuneplanutkastet samsvarer godt med høringsutkast til «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus», se neste side, og inneholder en banebasert byutviklingsstrategi, med vekst ved knutepunkter og stasjoner. Byutviklingsstrategien er i hovedsak basert på utbygging innenfra og ut. Planutkastet viser satsinger i alle korridorene ut fra Oslo, og legger til grunn større regionale baneinvesteringer som Follobane, Fornebubane, baneforlengelse til Ahus og nye sentrumstunneler for jernbane og t-bane. Det strategiske plankartet viser også alternative traseer for tunneltrasé for godstrafikk fra syd mot Alnabru (Bryndiagonalen). Det skal ikke bygges i Marka. I planforslaget går det frem at Oslos klimagassutslipp skal reduseres med 50% innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Planen skiller seg fra de øvrige i denne oversikten ved at dette er en kommuneplan, ikke en regional plan (jfr. PBL bestemmelser for de to plantypene). Planen har juridisk bindende arealkart med bestemmelser. Bestemmelsene er supplert med retningslinjer, bl.a. for kvaliteter i byutviklingen, mobilitet og klima/miljø. Strategisk plankart mot 2050 Det juridisk bindende areakartet i «Oslo mot 2030» er supplert med to strategiske kart som viser utviklingen mot hhv og kartet er vist nedenfor. 2

3 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Under utarbeiding, høring frem til februar Hovedmål = Osloregionens mål: - konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa - arealeffektivt utbyggingsmønster basert på flerkjernet utvikling og bevaring av grønnstruktur - effektivt og miljøvennlig transportsystem som binder regionen sammen, til resten av landet og til utlandet Underordnede mål: Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk framtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres, ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet understøtte utviklingen av en effektiv arealbruk, og økte andeler av persontrafikken med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Målkonflikter identifiseres og avveies. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne fram til gode løsninger og realisere dem. Strategier Retningslinjer, temaer Regional areal- og transportstruktur Overordnede strategier for regional areal- og transportstruktur: - Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad - Styrke regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner i Akershus - Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen - og høy utnytting av kollektivtransport - Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus - Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene Arealstrategier: - Konsentrere hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser til prioriterte vekstområder - Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet - Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern - Utenfor prioriterte vekstområder skal vern gå foran vekst - Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted - Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene Transportstrategier: - Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur - Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet - Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur - Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport - Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødvendig tungtransport - Innretning av planarbeid og prioriteringer - Vekst i kommunene - Bolig- og arbeidsplassvekst i prioirterte vekstområder - Utvikling utenfor prioriterte vekstområder - Vurdering av orråder i gjeldende kommuneplan - Krav til arealutnyttelse - Kvalitetskrav til arealutvikling - Langsiktig grønn grense mellom vekst og vern i prioriterte vekstområder - Jordbruksareal og regional grønnstruktur utenfor prioriterte vekstområder - Rett virksomhet på rett sted - Områder for arbeidsplassintensive virksomheter - Terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk - Innretning av transportprioriteringer - Kollektivforbindelser som skal styrkes - Samordnet parkeringspolitikk - Innfartsparkering - Transportløsninger og kollektivknutepunkt i prioriterte vekstområder - Trygt og tydelig nett for gange og sykling - Utvikling av veinettet 3

4 Østfold mot 2050 Strategier Retningslinjer, temaer Arealstrategi mot 2050, kartfestet Fylkesplan vedtatt 2009, godkjent Vedtatt forlenget til 2016 i Regional planstrategi (vedtatt 2012, godkjent 2014) Hovedperspektiver: Klima og folkehelse Mål: 1. God livskvalitet for alle som bor i Østfold. 2. Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. 3. Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Delmål under hvert av hovedmålene. Det er valgt ut tre prioriterte oppfølgingsområder for første fireårsperiode av planen (forlenget med ytterligere fire år). Som oppfølging av «Østfold mot 2050» er det bl.a. utarbeidet transportpakker for Nedre Glomma og Mosseregionen. Nedre Glomma er i den kategorien byregioner som kan forhandle med staten om helhetlige bymiljøavtaler. Som forberedelse til slik avtale arbeides det med en helhetlig bypakke med delvis bompengefinansiering. Definert innen områdene levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø, inkl. fylkesdekkende arealstrategi (kartfestet, se illustrasjon til høyre). Arealstrategien inneholder bl.a.: - Hovedtrekk i regionale jordbruksbelter, grønnstruktur og vassdrag. - Langsiktig grense for by- /regionsentre og områdesentre. «Hovedtyngden» av veksten hit i et 40-årsperspektiv, utbyggingsrekkefølge fordeles i tre kommuneplanperioder frem mot Størrelsen på arealene innenfor byggegrensen er begrenset (tallfestet) av retningslinjer til FP (se neste kolonne). - Vekst i øvrige sentra definert som «vedlikeholds-utbygging». - Næringslokalisering: ABCprinsippet lagt til grunn: A-lokaliteter: til tettstedene. B-lokaliteter: definert regionale «avlastningsområder for handel». C-lokaliteter: definert som regionale næringsområder markert i plankartene. Retningslinjer for energi- og arealbruk, bl.a. for - vern av naturressursene - kystsone og vassdragsnære områder - samordnet areal- og transportplanlegging, utbyggingsmønster og effektiv arealutnyttelse Det siste inkluderer retningslinjer for: - senterstruktur - langsiktig byggegrense - rekkefølgebestemmelser og volumer for tettbebyggelse - arealregnskap - parkering - boligbebyggelse - næringslokalisering, inkl. kjøpesenterbestemmelse - parkering - kollektiv: traseer, fremkommelighet og mål for frekvens - fritidsboliger - kystsone Retningslinjene angir bl.a. en prosentvis begrensning av spredt vekst i hver delregion. Det er laget mer detaljerte kart for hver delregion. 4

5 Regional areal- og transportplan for Buskerud Planprogram på høring m/frist Plantema: 1. Nye arealbehov 2. Stedsutvikling 3. Handel-, service og senterstruktur 4. Veg og annen infrastruktur 5. Kollektiv transport 6. Sykkel og gange 7. Gods- og næringstransport Fremdrift: Illustrasjon fra forslag til planprogram 5

6 Areal- og transportplan Buskerudbyen Strategier Retningslinjer, temaer Areal- og transportstrategi , kartfestet Regional plan vedtatt Grunnlag for KVU og KS1 som del av arbeidet med helhetlig bymiljøavtale/bypakke (Buskerudbypakke 2). Visjon: Buskerudbyen skal utvikles til en bæreog konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse. Hovedmål: 1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig. 2 Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere. 3 Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner. 4 Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutviklingen og transportsystemet. Nærmere om hovedmål 2: Frem mot 2023 skal planen bidra til å realisere nasjonalt mål om at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Andel syklende skal dobles, andelen kollektivreisende (buss og tog) skal dobles, andelen gående skal øke og andelen reiser med privatbil (bilfører + bilpassasjer) skal reduseres med minst 10 prosentpoeng. Overordnet strategi for arealbruk 6 prioriterte utviklingsområder: Buskerudbyen planlegges som et flerkjernet byområde med en mer attraktiv og konsentrert arealbruk i seks prioriterte utviklingsområder knyttet sammen og forbundet med resten av Østlandet med jernbane. De fem regionale hovedutviklingsområdene er: - Kompaktbyen Kongsberg - Hokksund - Mjøndalen (inkl. sentrumsområde i Krokstadelva - Sentrale deler av Drammen - Lierstranda I tillegg kommer Vestfossen som lokalt utviklingsområde. Strategier for transportsystemet Jernbanen er ryggraden i kollektivsystemet og alle fem Buskerudbykommunene må sikres et langsiktig, høykvalitets togtilbud. Et tjenlig vegnett skal gi bussen køfri og rask framkommelighet og sikre effektiv næringstransport og persontransport. De viktigeste kollektivknutepunktene legges til de regionale utviklingsområdene. Ulike kollektive transportmidler skal samordnes best mulig. Etablering av en fullfinansiert transportpakke (bypakke) for å sikre et helhetlig samferdselssatsing Utdypende strategier på by- /tettstedsnivå: Tilrettelegging for attraktiv by- og tettstedsutvikling med konsentrert utbygging, mangfoldig boligtilbud, fortetting med kvalitet, funksjonsblanding, bedre lokalmiljø og mindre bilavhengighet, rett næringsvirksomhet på rett sted, kollektivtransport som er konkurransedyktig med privatbil og aktive innbyggere der flere går og sykler. Overordnet strategi - Prioriterte utviklingsområder med nøyaktig avgrensning av somer for boligvekst, arbeidsplassvekst og sentrumsfunksjoner. Attraktiv by- og tettstedsutvikling - kvalitetskrav skal defineres i kommuneplanens arealdel - Sentrumsplaner med egne kvalitetskriterier Næringsvekst og lokalisering - Hovedregler for lokalisering av A-, B- og C-virksomheter - Store virksomheter søkes lokalisert slik at eksisterende by- og tettstedsstruktur styrkes. Arealutnyttelse - Krav til arealutnyttelse skal fastsettes i kommuneplanen og sentrumsplaner Boligutvikling og vekst - Balansert boligstruktur med et mangfold av boligtyper. Mulighet for transformasjon og fortetting skal søkes gjennomført før nye områder tas i bruk. - Nye områder skal søkes utviklet i gang- og sykkelsavstand til kollektivknutepunkt og sentrumsområder. Jernbane og togtilbud - Jernbane og togtilbud videreutvikles for å styrke knutepunktutviklingen - Togstopp for Kongsberg Teknologipark Forbedret busstilbud - Kollektivtransportens hovedtraseer kartfestes - Vegholders ansvar for framkommelighet for buss i vegnettet - Tilrettlegging for bussbetjening - Innfartsparkering/park-and-ride Sykkel - Viktige hovedruter for sykkeltrafikken kartfestes Gåing - Tilrettelegging for gående Parkering - Parkeringsstrategier skal innarbeides i kommuneplanen Samarbeid - Prosess for revisjon av handlingsprogrammet - Prosess ved uenighet om tolkning av innhold i areal- og transportplanen 6

7 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Et attraktivt og bærekraftig Vestfold Regional plan vedtatt 2013, revidert Samfunnsmål: 1. Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region. 2. Vestfolds matjordareal er økt, og de spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart. 3. Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige. 4. Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter. 5. Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert. 6. Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt. 7. Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk. 8. Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy. Samfunnsmålene er supplert av 12 effektmål (ønsket virkning av planen) med tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Planen inkluderer KU, bl.a. med tallfestede disponeringsoversikter for ulike arealformål. Strategier Retningslinjer, temaer Plankart m/arealsoner og langsiktige utviklingsgrenser, utsnitt Tønsberg Til mål 1: Fremme en balansert samfunnsutvikling. Samarbeide om felles langsiktige mål. Styre etter tydelige, bærekraftige hovedgrep i arealpolitikken. Til mål 2: Bruke ressursene til samfunnsutvikling. Være tydelig og forutsigbar både om vernehensyn og utviklingsrom. Til mål 3: Styrke byene og tettstedene. Legge tydelige rammer for by- og tettstedsvekst. Samarbeide om byutvikling. Fortetting med kvalitet. Gi rom for ulikhet. Til mål 4: Tilrettelegge en bred og smart meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter. Gi forutsigbare arealmessige rammer. Skape utviklingsrom for næring i byer og knutepunkt. Dyrke Vestfolds særpreg og fortrinn. Til mål 5: Tilrettelegge gode stabile bomiljøer for alle. Bedre muligheten for arbeid til alle. Legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagslivet. Integrere folkehelseperspektivet i all planlegging. Bidra til trygg og sikker drikkevannsforsyning til fastboende, besøkende og næringsliv. Til mål 6: Samordne areal- og transportplanleggingen. Endre reisemiddelfordeling i byer og tettsteder. Prioritere myke trafikanter. Styrke regionens utviklingsmuligheter. Til mål 7: Konsentrere by- og tettstedsutviklingen. Satse på miljøvennlige transportformer. Forvalte ressursene helhetlig med tanke på økologiske kretsløp. Tilpasse arealplanlegging og utbyggingsløsninger til klimaendringer. Retningslinjer for arealplaner: - hovedtrekk i det regionale utbyggingsmønsteret, med «hovedtyngden» av veksten innenfor langsiktige utviklingsgrenser definert i planen - begrensninger på arealbruk innenfor langsiktige utviklingsgrenser - volum på vekst utenfor definerte utviklingsområder - vern foran vekst utenfor definerte utbyggingsområder - konkretiserte føringer på kommunenivå for befolkningsutvikling, fortetting, utbyggingsmønster og arealutnyttelse (presentert i egne kommuneark). - krav om fastsetting av regional grønnstrukturs ytre grense i kommuneplanenes arealdel - krav knyttet til nær 40 kulturmiljøer definert i planen - retningslinjer knyttet til geologiske ressurser og vannressurser - plan-/prosesskrav knyttet til by- og tettstedsutvikling med kvalitet - ABC-prinsippet for næringsutvikling, pluss krav om avklaring av arealutnyttelse. - geografisk utpekte regionale næringsområder (nåværende og framtidige) - føringer knyttet til planprosess og universell utforming, relatert til folkehelse. - føringer for målrettet bruk av samferdselsmidler og økt bruk av «virkemiddelpakker» - krav om fastsetting av hovedtraséer for sykkel i alle kommuner - føringer for stedstilpasning av fysiske samferdselstiltak - retningslinje knyttet til rekkefølgebestemmelser (?) - føringer for prioriteringer og drift i kollektivtransporten, samt ivaretakelse av traseer for hovedstrukturen i kollektivnettet - føringer for stasjonslokalisering og arealbruk nær stasjonene, samt utvikling av publikumsvennlige og funksjonelle knutepunkt. - parkering - klima og energi 7

8 FDP Hamarregionen (SMAT) Fylkesdelplan for samordnet miljø-, arealog transportutvikling i 6 byer og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen. Vedtatt 2009 (revisjon av FDP ) Intensjonen med planen: - Årlig vekst i regionen minst lik landsgjennomsnittet - Fastsette hovedprinsipper for arealbruk, først og fremst avveiningen mellom by- /tettstedsutvikling og vern av dyrket mark. Planen bygger på en lokaliseringspolitikk for aktiviteter som skaper minst mulig transport, og støtter opp om eksisterende tettsteder. Hovedmål: 1. Det skal kanaliseres befolkningsvekst til Hamarregionen. 2. Fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Stedenes kvalitet og attraktivitet, vernehensyn og begrensning av transportbehovet skal legges til grunn i planleggingen. Delmål/strategier: Retningslinjer, temaer Plankart, utsnitt Hamar Delmål til hovedmålene: MI.1 Det planlegges for en periode på vel 20 år, fram til 2030, med en årlig befolkningsvekst minst lik landsgjennomsnittet. Det dimensjoneres for en befolkningstilvekst på 9000 til personer og et boligbehov på 6000 til 8000 boliger i planperioden. MI.2 Det skal dimensjoneres for et minstebehov på 6000 til 8000 nye arbeidsplasser i planperioden. MII.1.1 Sektorinteresser skal ses og vurderes i sammenheng. MII.1.2 Planleggingen skal skje uavhengig av kommunegrensene. MII.2.1 Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten skal vernes mot nedbygging og oppdeling. Videre tettstedsutbygging styres mot de minst verdifulle arealene. MII.2.2 Utbyggingsområdene skal knyttes til eksisterende tettsteder og brukes for å gjøre stedene tettere, og med ubebygde belter mellom tettstedene. Det skal skapes klare og naturlige langsiktige grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområdene. MII.2.3 Regionen skal ta sin andel av arbeidet med å nå de nasjonale mål om reduserte klimagassutslipp. Dette skal skje ved å forsterke utbyggingen i eksisterende tettsteder, ved ikke å etablere nye tettsteder, ved energieffektivisering og ved CO2-nøytral energibruk og bedret tilrettelegging for kollektivtransport og gange og sykling. MII.2.4 Ved all utbygging skal hensynet til godt bomiljø ivaretas. Trafikksikre og støy- og luftforurensningsfrie områder skal tilstrebes. MII.2.5 Områder med verdifulle kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturminner skal unngås som utbyggingsområder. Ved utbygging skal eventuelle kulturminner tas vare på som ressurser i utbyggingsområdene. MII. 2.6 Områder av stor verdi for friluftslivet skal sikres mot nedbygging, inngrep og støy. Det legges særlig vekt på å sikre nærfriluftsområder og sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder og friluftsområdene. MII. 2.7 Grønnstrukturen i tettstedene skal videreutvikles og sikret attraktiv adkomst og tilgjengelighet for befolkningen. MII. 2.8 Viktige områder for biologisk mangfold skal vernes mot utbygging. MII. 2.9 Det skal gjennomføres estetiske vurderinger i alt plan- og byggearbeid i forhold til landskap og eksisterende og ny bebyggelse. Ved fortetting er utfordringene særlig store. MII.3.1 Valg av utbyggingsmønster skal bidra til å begrense transportbehovet ved å prioritere løsninger som gir korte avstander til service og daglige gjøremål og ved å legge til rette for mest mulig gang- og sykkeltrafikk. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivnettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturminner og grønnstruktur. MII.3.2 Kollektivtransporten skal utvikles på en slik måte at den blir en viktig faktor i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. MII.3.3 Mulighetene for høyere tomteutnyttelse innenfor eksisterende by- og tettstedsområder skal utnyttes optimalt. Ved omdisponering av inneklemte landbruksområder, skal det planlegges for høy tomteutnyttelse og høy områdekvalitet. MII.3.4 Arealer i tettstedenes randsoner er aktuelle å vurdere omdisponert til utbygging dersom det gir forbedret arrondering, kort avstand til service og klarere grenser mellom tettstedene og de tilliggende landbruksområder og natur- og kulturmiljøene. MII.3.5 Når Dovrebanen utvides med dobbeltspor mellom Eidsvoll og Lillehammer, skal etablering av lokaltog mellom Tangen og Moelv vurderes. Rørosbanen mot Elverum skal utvikles til å inngå som en integrert del av det lokale kollektive transportsystemet. MII.3.6 Det skal etableres sammenhengende gang- og sykkelveger i og mellom tettstedene i regionen. MII.3.7 Det overordnede vegnettet med riks- og fylkesveger skal utvikles med forsvarlig standard. MII.3.8 Retningslinjer for universell utforming skal legges til grunn for all planlegging i regionen. MII.4.1 Planen skal bidra til at regionen kan gi et godt og differensiert tilbud til bolig- og næringsformål, basert på det enkelte tettsteds fortrinn og særpreg, og rettet mot å tilfredsstille det som etterspørres i markedet. MII.4.2 En positiv utvikling av Hamar stortettsted er en forutsetning for å nå målet for planen. MII.4.3 Fortettings- og utbyggingsområdene skal hver for seg, og i samspill med eksisterende by- og tettsteder, representere høy kvalitet og attraktivitet, slik at områdene blir gode å bo og leve i. De enkelte tettsteder skal utformes med sikte på å ivareta og videreutvikle deres fortrinn. Geografisk virkeområde Samordning/samarbeid Miljø - Klima og energi - By- og tettstedenes hovedgrønnstruktur - Kulturlandskap, kulturmiljøer og boliogisk mangfold Arealbruk - Effektiv by- og tettstedsstruktur - Rapporteringsrutiner Transport - Kollektivtransport - Sykkelvegnett - Vegnett - Lokaliseringspåvirkning - Restriksjoner på bilbruken - Parkering ved kollektivtrafikknutepun kter - Godsterminal By- og tettstedsutvikling - Hovedsenter (Hamar) - Kommunesentra - Kommunedelsentra - Lokalsentra - Boliger i sentra - Norm for tettstedsnivå forbedringstiltak Utbyggingsområder - Boligområder - Næringsområder - Sanderud (sykehusområde) 8

9 Regional plan for Hadeland Under utarbeiding, høring høsten Dette er en helhetlig utviklingsplan for Hadelandsregionen, med følgende temaer: - Boligutvikling - Tettstedsutvikling - Kompetanse - Næringsutvikling/ arbeidsplasser - Kommunikasjon og transport - Arealbruk Overordnede mål (utdrag): Boligutvikling: Aktive kommuner som legger til rette for å ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen Tettstedsutvikling: Attraktive, levende og gode tettsteder med tilstrekkelig servicenivå og befolkningsgrunnlag bygge på lokal egenart med levende kjerner og redusert transportbehov. Kommunikasjon og transport: Et vei- og jernbanenett i tråd med behovet for befolkningen og næringslivet på Hadeland. Et godt kollektivtilbud som gjør det mulig for Hadeland å ta større del av veksten i Osloregionen. Tilbudet skal være miljøvennlig, tilgjengelig for alle, med lavest mulig behov for biltransport. Strategier Retningslinjer, temaer Kartillustrasjon Boligutvikling: - utvikling av varierte botilbud og bomiljø. - universelt utformede bomiljø, med god tilgjengelighet til tjenester og aktiviteter. - utvikling av bomiljø som skaper forutsetninger for gode oppvekstvilkår for barn og unge. - bomiljø med nærhet til barnehage og skole. - bomiljø og kultur- og servicetilbud. - bomiljø med tilgjengelighet til friluftsområder. - bomiljø som ivaretar forpliktelser innen miljø og energibruk, herunder redusert - transportbehov og nærhet til varehandel. Tettstedsutvikling: - tre tettsteder (Gran, Nesbakken og Harestua) prioritert for konsentrert utvikling, med Gran som regionsenter - lokale utviklingsområder: Brandbu og Roa - fortetting innenfor 1 km ved øvrige stoppesteder på Gjøvikbanen Kommunikasjon og transport: - Videreutvikling av samarbeidet knyttet til de to regionale transportaksene: - Gran og Lunner gjennom samarbeid i alliansen Stor-Oslo Nord. - Jevnaker gjennom samarbeid med Ringeriksregionen. - Kommunal arealplanlegging i tråd med de retningslinjene nedfelt i denne planen. Tettsteder: - Særpreg - Fortetting med kvalitet - Boligbygging - Næringsområder Blågrønn struktur: - Kulturlandskap - Grønnstruktur - Vann- og vassdrag Samferdsel: - Gang- og sykkelveger - Kollektivknutepunkt - Parkering Planforslaget inneholder også et handlingsprogram for planperioden, med tiltak innenfor planens temaer. Prioriterte tiltak innen kommunikasjon og transport: - Gjøvikbanen, kort og lang sikt (viktig for arbeidspendling) - RV 4 og E16 (viktig for næringsutvikling) - Sammenhengende gang- og sykkelveinett - Bedre busstilbud ut/inn til Hadeland 9