Landets kunnskapshovedstad! Oslo skal være en attraktiv by nasjonalt og internasjonalt! Fremtidens oppgaver skal løses smartere!

Transkript

1 Bård Folk

2 Landets kunnskapshovedstad! Oslo skal være en attraktiv by nasjonalt og internasjonalt! Fremtidens oppgaver skal løses smartere!

3 Trygg, åpen og tilgjengelig by! Trygghet for å få kommunale tjenester med kvalitet!

4 Internasjonalt ledende miljøby! Styrke Oslos blågrønne preg! Vekst gjennom kompakt byutvikling - og banebasert fortetting!

5 Videreføre knutepunkt- og banebasert utviklingsstrategi og prioritere stasjonsnære områder

6 Med vekt på byutvikling innenfra og ut, grepet innebærer muligheten for bygging av boliger og 7-8 mill m² næringsareal frem mot 2030 Indre by inkludert Fjordbyen Hovinbyen Skøyen/Lysaker (Fornebubanen)

7 Videre satsing i Groruddalen Bymessig fortetting ved stasjoner Videre bymessig utvikling av dalbunnen fra 2030

8 Areal- og transportplanlegging i et regionalt perspektiv Legge til rette for gode løsninger for at persontransport fra Akershus skjer kollektivt Et viktig grep er koblingen mellom nordøst- og vestkorridoren via Oslo sentrum Ahus- og Fornebubanen På lengre sikt: Sandvika, Lillestrøm, ny t-bane i Groruddalen

9

10

11

12

13 Arealbruk - strategier A1 Konsentrere hoveddelen av veksten til prioriterte vekstområder A2 Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet A3 Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern A4 Utenfor prioriterte vekstområder bør vern gå foran vekst A5 Lokalisering av alle typer arbeidsplasser bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett plass A6 Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene

14 T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport Transport - strategier

15 InterCity-triangelet viktigste satsning mot 2030 Kan gjøre byer lenger ut mer konkurransedyktige Sterkest vekst i nærområdene til Oslo og Akershus: ca mot 2030 Planlegges for utvikling i byer og tettsteder langs jernbanen Osloregionen skal oppdatere felles arealog transportstrategi Osloregionen

16

17

18 Hovedmål for: Levekår og folkehelse Verdiskaping Miljø

19 19

20

21 3 prioriterte oppfølgingsområder: Kompetanseutvikling Fortetting, byutvikling og vern Transport og fysisk aktivitet Disse er videreført i planstrategiperioden

22

23

24

25

26 Buskerudbysamarbeidet er et langsiktig, forpliktende samarbeid mellom 9 likeverdige partnere om areal, transport og miljø

27 SSBs befolkningsutvikling Buskerudbyen er Norges femte største byregion Er forventet å vokse nest raskest i landet Vekst % Vekst antall Oslo-Akershus Bergensområdet Stavangerområdet Trondheimsområdet Buskerudbyen Kristiansandsområdet Fredrikstad/Sarpsborg Porsgrunn/Skien Tromsø Kilde: SSB, juni 2014

28 Felles regional areal- og transportplan Buskerudbyen Regional plan vedtatt av fylkestinget Hensikt Samordnet klimavennlig arealog transportpolitikk Grunnlag for Buskerudbypakke 2 (Transportpakke) Helhetlige løsninger og økt gjennomføringskraft

29 Areal- og transportplanen Visjon: Buskerudbyen skal utvikles til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse Hovedmål Utbyggingsmønster og transportsystem skal være klimavennlig Transportsystemet skal være effektivt og rasjonelt for alle brukere - Bidra til at trafikkveksten i persontrafikken skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gange. Mål for transport fram mot 2023: - Dobling i andel kollektivreisende - Dobling i andel syklende - Flere går Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner Det skal legges til rette for godt samarbeid med tilgrensende kommuner og regioner med formål å samordne felles strategier for å møte utfordringer innen arealutvikling og transportsystemet.

30 Flerkjernet byutviklingareal og transport hånd i hånd

31

32

33 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Langsiktighet Lengre tidsperspektiv enn kommuneplanperioden. Helhet Kommuner, fylkeskommune og stat mer samlet og proaktive om helhetlige avveininger. Konkret 2013 et steg i en klar retning Forsøke å løse målkonflikter gjennom konkrete retningslinjer og plankart. Hva er bærekraftig arealpolitikk i praksis? (Ikke bare i prinsippet )

34 Planen består av følgende elementer: Mål, strategier, retningslinjer og effektmål Handlingsprogram Plankart for RPBA Kommuneark/planforutsetninger for den enkelte kommune Konsekvensutredning Konsekvensutredning av plankartet Overordnede konsekvensvurderinger

35 Retningslinjer og plankart avklarer nasjonale og regionale interesser Utbyggingsmønster areal- og transportplanlegging Kulturminner Landbruk matjord Naturverdier blant annet biologisk mangfold Rekreasjon (Friluftsliv) Landskap

36 Vi må kjenne verdien på arealene. Klassifisering fra regionalt og nasjonalt perspektiv, ikke lokalt. KARTLEGGING AV KVALITETER AREALKONFLIKTER

37 «Gang-, sykkel og kollektivfylket er RPBAs kjerne» Utgangspunktet er Vestfolds senterstruktur og det kollektive reisenettverket. 15 minutters sykkelavstand fra bysentrum Bussruter med 2 eller flere avganger i timen Vestfoldbanen binder byene sammen. Her er det gunstig å lokalisere nye utbyggingsområder. En regional tilnærming bryner seg mot et kmmunalt perspetiv

38 RPBA baserer seg på og understøtter utbyggingen av en moderne Vestfoldbane. Vestfold er i en gunstig situasjon med hensyn til by-. og tettstedsutvikling knyttet til jernbane. Både Intercity-utredningen og høyhastighetsutredningen styrker muligheten for en rask utbygging av Vestfoldbanen. Vestfoldbanen i bylandskapet Arealplanleggingen skal bidra til å øke nytteverdien av den statlige investeringen

39 Plankart Sandefjord Ja til sentrumsnær utvikling 40% av nye boliger skal bygges i eksisterende utbyggingsområder

40 Retningslinjer for kommunens KAP: 3 overordnete arealplaner Byer og tettsteder Gjennom kommunal planstrategi og/eller kom-muneplan skal det avklares behov for helhetlig utvikling og fastlegging av overordnete strukturer. Det anbefales at tema som sentrumsutvikling, grønnstruktur, kulturmiljøer og miljøvennlig transport vektlegges.

41 Illustrasjon fra områdeplan Bromsjordet, Indre Havn Horten

42

43

44 Fylkesdelplan SMAT planområde

45 Oversikt over Hamarregionen og SMATs virkeområde

46 SMAT - Hovedmålsettinger I - Det skal kanaliseres befolkningsvekst til Hamarregionen II- Fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling

47 Hovedprinsipper Vern av noe av landets beste åkerjord Utvikling av by- og tettstedsbebyggelsen på en mest mulig bærekraftig måte Lokalisering av nye aktiviteter slik at det gir grunnlag for minst mulig transport Lokalisering av ny aktivitet slik at den støtter opp om eksisterende tettsteder heller enn som etablering av nye tettstedsdannelser

48 Felles mål og arbeid Flerkjernestruktur Raske skinnegående hovedforbindelser Men også: Regional utvikling Bo- og arbeidsmarked Attraktiv byutvikling Gode regionale kollektivløsninger Gange, sykkel, kollektiv i nedskalert format

49 Noen utfordringer for oss Riktig forberedelse til dobbeltsporet bane og 4-felts vegnett kommer på plass Analyse av oppdateringsbehov SMAT med særlig henblikk på transport Hedmark som stort distriktsfylke vil også alltid ha et dobbelt perspektiv å ivareta Felles mål: Balansert og sterkt østlandsområde med gode forbindelser mellom oss og inn til/ut fra oss

50

51

52 Bo-perspektivet I dag innbyggere, høy andel eneboliger I framtiden et mer variert botilbud for ta del i befolkningsvekst i hovedstadregionen og behov til en økt andel eldre innbyggere Målet er kommuner som legger til rette for å ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen.

53 Tettstedsutvikling Harestua, Grua, Roa, Lunner, Gran, Jaren, Brandbu og Jevnaker definert som regionens tettsteder. Utvikling av gode tettsteder vil bli regionens viktigste tiltak. Attraktive, levende og gode tettsteder med tilstrekkelig servicenivå og befolkningsgrunnlag bygge på lokal egenart med levende kjerner og redusert transportbehov.

54 Kompetanse I 2012 hadde 20,5 % av befolkningen på Hadeland over 16 år høyere utdanning (universitet eller høyskoleutdanning). Dette er en økning på 5,8 % siden Næringslivet vil framover i stadig sterkere grad etterspørre høy kompetanse. Dette vil gjelde både i privat og offentlig sektor. Hadeland videregående skole utvikles til en robust skole, med solide fagmiljøer og forutsigbart programtilbud. En befolkning med kvalifikasjoner i tråd med næringslivets behov.

55 Næringsutvikling - arbeidsplasser Regionen har sysselsatte, det er en stor andel som er bosatt på Hadeland og som pendler ut av regionen for å jobbe. Arbeidsplassdekningen har i perioden økt fra 69 til 72 %. Regionens næringsutvikling vil fortsette å skje etter de to etablerte utviklingsaksene: - Nord-sør aksen fra Gjøvikregionen, gjennom Hadeland mot Oslo. - Øst-vest aksen fra Gardermoen mot Hønefoss Målet er en arbeidsplassdekning i 2020 på 75 % og en plassering blant de 40 beste regionene i NHOs NæringsNM

56 Kommunikasjon og transport Det går to nasjonale transportkorridorer gjennom regionene. Disse følger de regionaleutviklingsaksene. - Nord-sør aksen: Gjøvik Oslo. Med Gjøvikbanen og Rv 4 som viktige - Øst-vest aksen: Gardermoen Ringerike. Med E 16 som viktig transportåre for regionen. Målet er: - Et vei- og jernbanenett i tråd med behovet til befolkningen og næringslivet på Hadeland. - Et godt kollektivtilbud som gjør det mulig for Hadeland å ta større del av veksten i Osloregionen. - Tilbudet skal være miljøvennlig, tilgjengelig for alle, med lavest mulig behov for biltransport.

57

58

59 Arealbruk Skal kommune på Hadeland framstå som attraktive for bosetting og næringsutvikling er en avhengig av å finne gode felles arealløsninger på tvers av kommunegrenser. Den planlagte befolkningsveksten vil skje i tettstedene. Samtidig er det viktig å ivareta regionens mange levende bygder og hovedtrekkene i regionens sprette bosetting. Felles retningslinjer utarbeides som del av denne regionale planen. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men er rådgivende for kommunal- og statlig planlegging.