Rapport fra gruppen som har vurdert fremtidig organisering av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Transkript

1 Saksnr: Saksbehandler: PEWA Delarkiv: SARK-4430 Rapport fra gruppen som har vurdert fremtidig organisering av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Mars

2 Innholdsfortegnelse Kap Tema Side 0 Sammendrag 3 1 Bakgrunn 3 2 Nasjonale føringer 7 3 Oppgavene til utviklingssenteret 8 4 Modell for organisering av utviklingssenteret 8 5 Etablering av felles fag- og samarbeidsråd 10 6 Fysisk lokalisering av tjenestene 11 7 Utviklingssenteret som sentral FOU avdeling i 11 byrådsavdelingen 8 Brukerråd 12 9 Samarbeidsavtaler Hvordan dekke den fylkesdekkende funksjonen Gjennomføring 13 2

3 0. SAMMENDRAG Kommunaldirektøren nedsatte oktober 2010 en arbeidsgruppe for å vurdere fremtidig organisering av undervisningshjemmetjenestene (UHT) og Løvåsen sykehjem, undervisningssykehjem (USH). Mandatet var slik: Foreslå en modell for felles organisering av USH og UHT i Hordaland Foreslå en reorganisering og samordning av fagråd/styringsgruppe Foreslå alternative muligheter for fysisk samordning av tjenestene Hvorledes kan en best ivareta den fylkesdekkende funksjonen Foreslå en videreutvikling av USH/UHT til å være en sentral FOU enhet Arbeidet skal være ferdigstillet innen utgangen av januar 2011 I desember 2010 kom nye nasjonale føringer Utvikling gjennom kunnskap - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsing. Mandatet fra kommunaldirektøren er i tråd med disse føringene. Arbeidsgruppen gir følgende anbefalinger: Det etableres et felles utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT) Senteret skal erstatte dagens virksomhet ved Løvåsen, undervisningssykehjemmet (USH), og undervisningshjemmetjenestene ved sone Solheim (UHT) Senteret skal ha felles økonomi og felles leder Senteret skal fra 1.januar 2011 ta i bruk ny nasjonal logo, og fremstå som en samlet enhet Eksisterende styringsråd for USH og fagråd for UHT avvikles Det reetableres et nytt fag- og samarbeidsråd til støtte for senteret Det skal vurderes å opprette et eget forum/utvalg for brukerorganisasjoner Senteret skal bli organisatorisk samordnet så snart som mulig Senteret bør organisatorisk knyttes til byrådsavdeling helse og inkludering sentralt Senteret bør utvikles til å bli en sentral FOU enhet i byrådsavdelingen Det etableres samarbeidsavtaler med ulike samarbeidspartnere Senteret bør utvikles til å bli et sentralt ressurssenter og sentral samarbeidspartner for kommunene i Hordaland (med hensyn til fag- og kompetanseutvikling i sykehjem og hjemmetjenester) 1. BAKGRUNN Undervisningsykehjemmet ved Løvåsen sykehjem (USH) har fungert i over 10 år. Det har hatt en regional funksjon som spydspiss innenfor sykehjemmene i region vest frem til Staten har bidradd ved årlig delfinansiering av tiltaket, og tiltaket er organisert som en del av Løvåsen sykehjem. Fra 2009 er det opprettet undervisningssykehjem i alle fylker (Rogaland har to ett i Stavanger og ett i Haugesund). Funksjonen er nå fylkesdekkende. Det er 2 årsverk knyttet til virksomheten. Det er etablert en styringsgruppe for USH med brukerorganisasjoner og bred akademisk deltagelse. 3

4 Undervisningshjemmetjenestene i Hordaland (UHT) er opprettet fra 2009 og satt i drift fra Funksjonen skal være fylkesdekkende. Staten gir årlig tilskudd til virksomheten. Bergen kommune er vertskommune og har gått inn med egenfinansiering. Funksjonen er fylkesdekkende. Tiltaket er lagt til hjemmesykepleien sone Solheim, etter mønster fra undervisningssykehjemmet på Løvåsen. Det er 2 årsverk knyttet til virksomheten. I tillegg en engasjementstilling for prosjekt innen lindrende behandling. Det er etablert et fagråd for virksomheten med deltagelse fra brukerorganisasjoner og andre kommuner. Forutsetningen for både USH og UHT er at det skal være praksisnær forskning og utvikling, at det skal være et senter for fagutvikling og en instans for kompetansespredning. Det er viktig å ta vare på den nærheten til praksisfeltet som er utviklet ved undervisningssykehjemmet over mange år. Senter for omsorgsforskning Vest, (regionalt tiltak organisert under HiB) har fått statlige midler for å sikre veiledning og faglig bistand til både USH og UHT Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er effektuert slik at senteret har knyttet til seg 0,5 årsverk til prosjektveiledning m.v. Driften er basert på et statlige tilskudd, samt egenfinansiering fra Bergen kommune. Det er signalisert en nedtrapping av de statlige tilskuddene til USH, og en tilnærming til nivået på tilskuddet til UHT. Budsjettet til USH ved Løvåsen er på ca 1,8 mill i 2011 (herav statlig tilskudd på ,- ), på ca 1,7 mill for UHT (herav statlig tilskudd på ,-). Et evt. spørsmål om statlig overtagelse av driften, eller overføring til annet forvaltningsnivå for funksjonene, er ikke berørt i denne rapporten. Det er allerede knyttet et tett arbeidsfelleskap mellom USH og UHT. Det er flere prosjekter og aktiviteter under felles forbereding og gjennomføring; Det er etablert følgende nettverk: Faste samarbeidsmøter 4 ganger årlig mellom USH, UHT, Senter for omsorgsforskning Vest, Fylkesmannen og KS Regionalt nettverk av alle USH og UHT i regionen, koordinert av Senter for omsorgsforskning Vest, der og Fylkesmannen er med. Det var arrangert slike møter våren 2010 og i okt 2010 og neste nettverksmøte skal være i mars 2011 Nasjonale konferanser for alle 5 regionale sentre for omsorgsforskning, alle 21 USH og de 19 UHT. Den første felleskonferansen var arrangert høsten 2009, og neste var i oktober 2010 Årlige konferanse som presenterer aktuell forskning innenfor sykehjem og hjemmetjenester, i regi av USHT Hordaland og Senter for omsorgsforskning Vest Det er p.t slike prosjekter i gang i Utviklingsenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT= fellesprosjekter, USH = spesifikke for sykehjem, UHT spesifikke for hjemmetjenestene): 4

5 Prosjekt navn instans Partnere Tidsrom Supplerende tekst E- læring ernæring USHT Haukeland sykehus, Forprosjekt til medio februar så Ernæring UHT Fylkesmannen Helse Bergen Lindrende behandling, LCP Demensomsorge ns ABC USHT USHT Fjell og Kvam kommuner Kompetansesenter for lindrende behandling Nasjonalt senter for aldring og helse, Bergen Kommune Frivillighet UHT 6 kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen produksjon program Kvalitetsikring av opplæring og retningslinjer Oppdrag fra BK Søker utviding av prosjektet 2011 Tilskuddsmidler fra Fylkesmannen og BK Dokumentasjon UHT Bergen kommune Teknologi i hjemmesykepleie Alarmer til demente personer Faglig foresvarlige tjenester Trygg Overføring Kunnskapsbasert Praksis Samhandling mellom 1.- og 2.- linjetjenesten/ Pasientforløp og spredning av kunnskap Ernæring, NutitionDay UHT UHT UHT UHT USH USH Ekstern part for evaluering NHO, KS, NAV, HiB, Nasjonalforeningen HiB Haraldsplass diakonale høyskole Helse Bergen, Høgskolen i Bergen, Haraldsplass diakonale høgskole BK Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB Helse Bergen, Bergen kommune, Bergen legevakt, Høgskolen i Bergen og USH Initiert fra fylkesmannen Oppdrag fra BK Forenkling i pasientjournalen Oppdrag fra BK Behov, kravspes, utprøving, rammebetingelser 2011 Studier av praksis utviklingsmidler Samhandlingsprosjek t med 1. og 2. linjetjenesten 2011 Videreutdanning, fagringer, studentinvolvering 2007 fortsatt Stipendiatstilling, forskningsprosjekter USH Helse Bergen 2011 Årlig Verdensomspennende prevalens - undersøkelse, studentinvolvering 5

6 Riktigere legemiddelhåndt ering USH Bergen Kommune, UiB Strukturert gjennomgang av legemiddelbruk ved sykehjem Tilskudd fra Helsedirektoratet Rapportering HD Sov Godt USH Høgskolen i Bergen 2011 Utviklingsmidler, Strukturert dokumentasjon i sykehjem ved å bruke veiledende sykepleieplaner Studien Modeling and evaluating evidence based continuing education in nursing home dementia care. GBD strukturert dokumentasjons - system for pleie og omsorgssektoren Studentinvolvering USH Høgskolen i Bergen 2011 Utviklingsmidler, studentinvolvering USH USH SOFVest, Universitetet i Stavanger Regionalt kompetansesenter for Eldremedisin Emetra AS, Bergen kommune og Innovasjon Norge kont Finansieres av Norges Forskningsråd, Helse Vest, SOFVest og Senter for Eldremedisin og Samhandling. Finansiert av Bergen Kommune, Innovasjon Norge og Emetra AS Det aktuelle arbeidet Kommunaldirektøren nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere fremtidig organisering av undervisningshjemmetjenestene og sykehjemmet. Gruppen fikk følgende mandat: Foreslå en modell for felles organisering av USH og UHT i Hordaland Foreslå en reorganisering og samordning av fagråd/styringsgruppe Foreslå alternative muligheter for fysisk samordning av tjenestene Hvorledes kan en best ivareta den fylkesdekkende funksjonen Foreslå en videreutvikling av USH/UHT til å være en sentral FOU enhet Arbeidet skal være ferdigstillet innen utgangen av januar 2011 Disse ble oppnevnt: Marit Strøm, seniorrådgiver byrådsavdavdelingen (leder) Karl Henrik Nicolajsen, etatssjef for alders og sykehjem Eva Taule, etatssjef for hjemmesykepleie Jostein Storsæter, Norsk sykepleierforbund Kari Sunnevåg, fagutviklingskonsulent Løvåsen USH Per Waardal, spesialrådgiver UHT Oddvar Førland, førsteamanuensis Senter for omsorgsforskning Vest Ingrid Sampson, rådgiver byrådsavdelingen har vært gruppens sekretær. 6

7 Gruppen har hatt 6 møter underveis i arbeidet med rapporten. I tillegg har Fylkesmannen og KS vært konsultert. I mellomtiden har det kommet nye nasjonale føringer for utviklingssentrene. Dette har bidradd til å klargjøre premissene videre. 2. NASJONALE FØRINGER I desember 2010 kom Helsedirektoratet ut med nasjonale føringer for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene. Det er nedfelt i et strategi dokument IS 1858: Utvikling gjennom kunnskap Utviklingsenter for sykehjem og hjemmetjenester en nasjonal satsing. Overordnet strategi Ut fra dette dokumentet går det frem at; Det etableres ett utviklingssenter i hvert fylke Sentrene skal ha betegnelsen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Sentrene er en videreutvikling av virksomheten i undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene Sentrene skal være pådriver i det lokale arbeidet med kvalitet og kunnskap i fylket Visjonen er utvikling gjennom kunnskap Fokus på forbedring og utvikling Ny nettside under realisering Den nye betegnelsen tas i bruk fra 1. jan 2011 Vi siterer viktige premisser for organisering av sentrene: Samarbeid og erfaringsutveksling mellom utviklingssenteret for sykehjem og utviklings - senteret for hjemmetjenester i samme fylke er viktig for måloppnåelse. De nyetablerte utviklingssentrene for hjemmetjenester vil særlig i den første fasen kunne ha nytte av erfaringene til de tidligere undervisningssykehjemmene. For å få til samarbeid mellom sentrene i fylket, anbefaler Helsedirektoratet et felles rådgivende organ, alternativt et samarbeid mellom rådgivende organer. I åtte av landets fylker har sentrene felles vertskommune. I de øvrige fylkene er utviklings - senteret for sykehjem og utviklingssenteret for hjemmetjenester plassert i hver sin kommune. 7

8 På sikt anbefaler Helsedirektoratet at utviklingssentre med felles vertskommune slås sammen til ett Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Kommunen velger hvem som skal være ansvarlig leder for utviklingssenteret. Administrativ ledelse i vertskommunen er ansvarlig for utviklingssenteret. Utviklingssentrene skal være gode rollemodeller for øvrig pleie- og omsorgstjenester i eget fylke. Helsedirektoratet stiller krav til kvalitet i henhold til gjeldende lovverk, til prosjektene og til rollen som pådriver. Ved sviktende måloppnåelse vil Helsedirektoratet etter en samlet vurdering ta stilling til videre status for det enkelte utviklingssenteret. Krav til utviklingssentrene: Klar forankring i relevant kommunalt organ Samarbeidsavtaler med aktuelle helseforetak, utdannings- og forskningsinstitusjoner Kvalitetssystem som oppfyller kravene til helselovgivningen Kompetanse og kapasitet til veiledning av elever, studenter og lærlinger Godkjent praksissted for elever og studenter for ulike fagområder Ledelsen av sykehjemmet og hjemmetjenesten avgjør intern organisering; oppgavene kan være plassert i en forsknings- og utviklingsavdeling eller tilsvarende. Utviklingssentrene bør involvere bredt blant de aktuelle tjenestene og integrere utviklingsaktivitet i den daglige virksomheten. Ledelsen av sykehjemmet/hjemmetjenesten er ansvarlig for overgangen fra prosjekter til implementering og drift i egen organisasjon. I det videre arbeidet med rapporten vil det bli vist til disse føringene, i forhold til de enkelte punktene i mandatet til gruppen. Et sentralt førende punkt er den samlede betegnelsen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. 3. OPPGAVENE TIL UTVIKLINGSSENTERE Hovedmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmål: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4) Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Senteret skal være fylkesdekkende, og dette blir vektlagt ved forslag til organisasjonsmodellen. Bergen kommune er vertskommune for tiltaket. 4. MODELL FOR ORGANISERING AV UTVIKLINGSSENTERET Arbeidsgruppen anbefaler at en følger Helsedirektoratets anbefalinger om et felles utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Det er naturlig ettersom Bergen kommune er vertskommune for begge tjenestene USH og UHT i dag. Dette vil kunne gi effekter i form av kompetanse, personell, faglig tyngde, felles administrasjon og felles ansikt utad. Et felles senter vil være mer slagkraftig og kunne stå sterkere i faglighet og kompetanse. Det vil være lettere å effektuere prosjekter og utviklingsarbeider på tvers av tjenesteområdene. Et samlet senter vil og være hensiktsmessig i lys av samhandlingsreformen og de endringene som vil følge i de kommunale tjenestene. 8

9 Arbeidsgruppen anbefaler at utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester blir organisatorisk samordnet så snart det praktisk er mulig. Dette for å utnytte felles ressurser, skape arbeidsfelleskap og få til felles administrative rutiner. Det er viktig å vise en felles utadrettet tjeneste, både i forhold til andre kommuner, sykehusene og andre samarbeidspartnere. Samlokalisering er viktig for å lykkes, jfr pkt 6. Arbeidsgruppen har drøftet 4 alternative organisasjonsmodeller: 1. Organisering under tjenestene (slik som i dag) 2. Organisering under etatene (under en av etatene) 3. Organisering på nivå med etatene (sideordnet plassering) 4. Organisering sentralt i byrådsavdelingen Arbeidsgruppen ser det slik at ingen av de 2 første alternativene vil gi senteret god nok bredde og slagkraft, særlig i forhold til den utadrettete virksomheten. Vi tilrår derfor at senteret blir organisatorisk plassert sentralt i byrådsavdelingen, jfr. alternativene 3 eller 4, avhengig av hvorledes den øvrige organisasjonsstrukturen i byrådsavdelingen vil se ut. Det kan innebære direkte i stab til kommunaldirektør eller under seksjonssjef for helse og omsorg. På den måten vil en sentralisere og samle funksjoner tilknyttet kompetanseutvikling og fagutvikling. Organisasjonen vil fremstå mer samlet og slagkraftig internt og eksternt. Det vil kunne bidra til bedre strategisk og innovativ organisasjon som kan møte utfordringene fremover. Siktemålet er å få til en tettere kobling mot overordnet kvalitetsarbeid/sentralt kvalitetsutvalg, og bedre samhandling med både kommunene, sykehusene og andre samarbeidspartnere. Det foreslåtte alternativet må sees i sammenheng med andre organisatoriske endringer som pågår i byrådsavdelingen, og det fremtidige organisasjonskartet. Vi illustrerer dette slik: Kommunaldirektør Sosial og barnever Adm. og oppfølg. Helse og omsorg Utv. senter økonomi Etat hjspl Etat Sykehj. Etat Utv. h Etat Forvalt. 9

10 5. ETABLERING AV FELLES FAG OG SAMARBEIDSRÅD Som følge av felles organisering, ser arbeidsgruppen det som naturlig å etablere et nytt fag-og samarbeidsråd. Denne betegnelsen er i tråd med anbefalingene i de nasjonale føringene. De eksisterende styringsrådene for undervisningssykehjemmet, og fagrådet for undervisningshjemmetjenestene, foreslås avviklet. Sammensetningen av det nye fag- og samarbeidsrådet vil likevel inneha representanter fra de ulike instansene som tidligere var representert, samt noen flere i tillegg. Oppgavene til fag- og samarbeidsrådet foreslås slik: Godkjenne årsplaner, handlingsplaner og andre strategidokumenter Påse at de nasjonale føringene blir fulgt opp Bidra med faglig kompetanse, råd og veiledning Råd i forhold til aktiviteter, prioritering og vektlegging av oppgaver Innspill til oppfølging av resultater, rapportering og kompetansespredning Sammensetning foreslås slik: Byrådsavd. helse, BK Kommuneoverlege, BK 3 Etatsledere BK Senter for omsorgsforskning Vest Fylkesmannen KS Hordaland Helse Bergen Universitetet i Bergen, samfunnsmedisinsk institutt 3 andre kommuner, fra hvert av de 3 sykehusområdene Nordhordland, Bergenskommunene og Voss området Tillitsvalgt Norsk sykepleierforbund Tillitsvalg Delta Tillitsvalgt Fagforbundet Høgskolen i Bergen Haraldsplass diakonale høgskole Betanien diakonale høgskole Repr. videregående skole/fylkeskommunen Fylkeseldrerådet Repr fra brukerråd Leder for USHT (sekretær) Det foreslås at fag- og samarbeidsrådet har 2 3 årlige møter. Det foreslåtte rådet har en omfattende sammensetning. Forslaget må sees på bakgrunn av den sammenslåtte funksjonen, de mange samarbeidspartnere og at antall møter i året er få. Forslaget innebærer en forenkling og reduksjon i forhold til dagens virksomhet. I dag har USH et styringsråd med en sammensetning som er nær opp til det foreslåtte, og fagrådet til UHT med en lignende sammensetning. Møtene har vært hyppigere enn det her legges opp til. Antall møtetimer i det nye foreslåtte fag- og samarbeidsrådet er derfor vesentlig redusert. Et sentralt punkt i arbeidsgruppen har vært prioritering av oppgaver, håndtering av prosjektforslag, og anvendelse av ressurser. Herunder fag- samarbeidsrådet sin rolle. Det er viktig å ta utgangspunkt i brukernes interesser. Vi har satt opp dette i en skisse for å illustrere 10

11 samarbeidsrelasjonene til USHT: (de stiplete linjene representerer mer uformell kontakt, mens de hele strekene innebærer mer formaliserte kontakter) Tjenester fra 1. og 2.linjen Univ. og Høyskole Videreg. Skole Forskn. og utv inst Friv. org Bergen kommune Helsedir Fag og samarb råd Utvikling senter Produksjon og tjenester Sent for oms forskn Andre sam arb partnere iht avtaler 6. FYSISK LOKALISERING AV TJENESTENE Arbeidsgruppen anbefaler samlokalisering av senteret. De fysiske forholdene for samlokalisering ligger p.t best til rette ved Løvåsen sykehjem. Ideelt sett bør senteret ha en sentral plassering, i nærheten av høyskolen, sykehusene og andre samarbeidspartnere. En slik alternativ plassering må søkes parallelt. 7. UTVIKLINGSSENTERET SOM SENTRAL FOU AVDELING I BYRÅDSAVDELINGEN Arbeidsgruppen er bedt om å foreslå en videreutvikling av USHT til å være en sentral FOU avdeling. Arbeidsgruppen anbefaler at Utviklingssenteret utvides til en slik sentral FOU avdeling. Ved å samle flere funksjoner og oppgaver i senteret vil det fremstå som en mer slagkraftig pådriver for kompetanseutvikling i sykehjem og hjemmetjenester. Iverksetting av samhandlingsreformen forsterker behovet for øket innsats på dette feltet. En slik FOU avdeling vil være en synliggjøring av kommunen sin kvalitets- og utviklingssatsning Eksempler på aktuelle områder: Det nye kompetansesenteret for demens Overordnet kvalitetsarbeid og metodikk Kunnskapsbasert praksis Brukerundersøkelser Bidra til fag- og kompetanseutvikling innen rus/psykiatri, tjenester til utviklingshemmede, hjemmesykepleie og sykehjem Samhandling med fagsykepleiere/personell med lignende funksjoner på tvers av soner og institusjoner 11

12 Organisatorisk tilknytning av prosjekter og prosjektledere på relevante felt til utviklingssenteret Tilrettelegging av programmer for kompetanseutvikling og læreløp i samarbeid med etater/kommuner/institusjoner Samhandlingstiltak Internasjonale programmer Forskningsprosjekter og kombinerte stillinger forskning/klinikk Modeller for spredning av kunnskap Finansiering for prosjekter og utviklingsarbeider Dersom senteret på sikt skal utvide funksjonene, vil det få en to-delt oppgave: De opprinnelige fylkesdekkende senterfunksjonene FOU oppgaver for byrådsavdelingen Det vil sannsynligvis være en synergieffekt mellom de to sidene. Det åpner seg likevel muligheter for andre kommuner å kjøpe seg inn i senteret for FOU oppgaver. Dette kan innebære at kommuner kan kjøpe prosjektledelse, deltagelse i prosjekter, eller samarbeid om ulike tema. En slik todelt funksjon krever selvsagt at en klargjør de økonomiske og administrative konsekvensene av det. 8. BRUKERRÅD Det er svært viktig for utviklingssenteret å samhandle med brukersiden. Selv om brukerrepresentanter er inne i mange enkeltprosjekter, samarbeidsråd i institusjoner og andre tjenester, er det ikke lagt opp til noe systematisk samhandling med brukerne på dette strategiske nivået. I tråd med de nasjonale føringene, foreslår arbeidsgruppen et selvstendig organ rettet mot brukerne. Det foreslås å opprette et slikt organ, med basis i eksisterende brukerråd/samarbeidsråd, frivillige organisasjoner, og evt. det rådet som er opprettet for spesialisttjenestene. 9. SAMARBEIDSAVTALER I tråd med de nasjonale føringene foreslås at utviklingsenteret etablerer nye, skriftlige samarbeidsavtaler med ulike samarbeidspartnere som høyskoler, kompetansesentre m.v. Dette går på gjensidige forpliktelser og rettigheter, for eksempel i forhold til informasjonsutveksling, møtedeltagelse m.v. Dette må komme i tillegg til det samarbeidet som formaliseres gjennom enkeltprosjekter. 10. HVORDAN IVARETA DEN FYLKESDEKKENDE FUNKSJONEN Senteret har fylkesdekkende oppgaver. For å effektuere dette, peker arbeidsgruppen på disse mulighetene: Samarbeid i nettverket mot de andre utviklingssentrene i regionen Møter med kommunene, enkeltvis eller i grupper (som følger samarbeidsutvalgene for sykehusområdene) Tett samarbeid med fylkesmannen og KS, både på systemnivå og i enkeltprosjekter Sikre at andre kommuner får delta i prosjekter Aktiv bruk av nettside (under iverksetting) der prosjekter fra Hordalandskommunene synliggjøres. Delta og arrangere fylkesvise erfaringskonferanser Bygge opp base/prosjektoversikter 12

13 Aktive distribusjonskanaler til kommunene, gjennom e-post adresser, telefonlister, nettsider m.v. Ha oversikt over kompetansenettverk på tvers av kommunene i fylket, knyttet til sentrale tema som demens, ernæring, rehabilitering, palliasjon m.v. Bidra til fag- og kompetanseutvikling innen hjemmesykepleie, institusjoner, psykiatri og tjenester til utviklingshemmede. Senteret skal i all sin aktivitet ha fokus på kommunene i fylket. Korrespondanse, nettsider og gjennomføring av prosjekter skal gjenspeile dette. 11.GJENNOMFØRING Felles betegnelse Helsedirektoratet forutsetter at den nye benevnelsen utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester tas i bruk fra 1. jan Arbeidsgruppen slutter seg til dette. Dette innarbeides ved: Bruk av felles brevmal Felles logo på alt materiell (jfr. tildelt logo fra helsedirektoratet) Felles saksarkiv og postmottak Ny felles brosjyre/folder Felles nettside (venter på nasjonal nettside) Fullmaktstrukturen for de to lederne blir uendret inntil videre. Det er viktig at all korrespondanse og utadrettete tjenester profilerer seg med den felles logoen og identiteten nå. Det vil synliggjøre senteret på en klarere måte, både internt og for omgivelsene. Felles ledelse Arbeidsgruppen forutsetter at det etableres en felles leder for USHT. Denne personen bør fortrinnsvis ha relevant forskningskompetanse og gode lederegenskaper. Dette er viktig for å samhandle med forskningsinstitusjoner og utviklingsmiljøer. Lederspørsmålet forutsettes løst i samarbeid mellom de involverte, arbeidsgiver og tillitsvalgte. Felles økonomi Dette må tilrettelegges når det er etablert en felles organisering. Inntil videre beholdes nåværende ordninger og fullmakter. Lokalisering Gruppen foreslår at USHT samlokaliseres i Løvåsen sykehjem snarest. Det bør evt. arbeides med andre, sentrumsnære alternativer. Fremdriftsplan Bruk av felles logo, brosjyre, maler, saksarkiv, postrutiner m.v. iverksettes umiddelbart Organisatorisk endring gjennomføres snarest og senest fra 2012 Samlokalisering gjennomføres snarest 13