Reindrift i kandidatområdene til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark En utredning til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark

Transkript

1 RAPPORT nr Reindrift i kandidatområdene til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark En utredning til verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark, januar 2010

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. ISSN RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Martin G. Hanssen, engasjert hos Fylkesmannen i Finnmark 2009 for å arbeide med verneplan for myrer og våtmarker, og Ørjan W. Jenssen, seksjonssjef på naturforvaltningsseksjonen samme sted. Forsideillustrasjon: Trond Haugskott 2

3 Innledning Dette dokumentet utreder i kortfattet form reindriftsinteressene i en rekke avgrensede områder i Finnmark. De avgrensete områdene er aktuelle for vern som naturreservat gjennom verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Det er Fylkesmannen i Finnmark som på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning arbeider med denne verneplanen. I dokumentet gis en oversikt over reindriftas bruk i dag, kjente planer for framtida og en vurdering av konsekvenser for reindrifta av et vern til naturreservat for det enkelte område. Det foreslås avbøtende tiltak/tilpasninger av vernet for det enkelte område med det siktemål at naturvern og fortsatt bruk av områdene i reindriftsnæring skal kunne kombineres. Hensikten med dokumentet er å være et grunnlagsdokument for Fylkesmannens utarbeidelse av selve verneplanen, dvs. valg av områder som foreslås vernet samt avgrensning og bestemmelser/unntak for det enkelte område. Dokumentet vil også være nyttig for en framtidig forvaltning av de kandidatområder i verneplanen som måtte bli vernet. Dokumentet er basert på intervju og møter med ledere i de berørte reinbeitedistriktene, siidaledere og andre reindriftsutøvere, samt Statens naturoppsyn og reinpolitiet. De foreløpige vernegrensene er i hovedsak hentet fra Fylkesmannens oppstartsmelding for verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark, sendt ut i Noen justeringer har blitt gjort på grenseforslagene i ettertid. Kartdata over reindriftsanlegg kommer fra Reindriftsforvaltningen. Dokumentet er sendt på en kvalitetskontroll til reindriftas representanter i arbeidsutvalg for naturverneplaner i Kautokeino kommune, Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og Øst- Finnmark. I tillegg er referater fra samtaler og møter kvalitetssikret av de som opprinnelig kom med opplysningene. Tema som skal belyses for det enkelte område: distrikt og siida(er) som bruker området bruken gjennom året (hvem beiter, hvem trekker gjennom) eksisterende anlegg og eksisterende hytter motorferdsel i reindrift kjente planer om nyanlegg/endringer i drifta annen reindriftstilknyttet bruk aktuelle avbøtende tiltak slik at reindriftas bruk og naturvern kan kombineres 3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oversikt... 5 Områdevis gjennomgang... 6 Áidejávri Kautokeino kommune... 6 Opmoáhpi Kautokeino kommune... 7 Giŋaljeaggi Kautokeino kommune... 9 Guohcajeaggi Kautokeino kommune...10 Stuorajávri Kautokeino kommune...11 Náhpolsáiva Kautokeino kommune...14 Stuoráhpi og Geatkašjeaggi Kautokeino kommune...17 Suolovuopmi Kautokeino kommune...19 Iešjávri Kautokeino, Alta og Karasjok kommuner...21 Sennalandet Alta og Kavlsund kommuner...26 Mattivárrimyran/Eggevatnmyran Hasvik kommune...28 Ráitevárri Karasjok kommune...30 Stormyra-Stoppelfjorden Måsøy kommune...32 Morššajeaggi, Čuoskaljeaggi og Mađarjeaggi Porsanger kommune...33 Luostejohka Porsanger kommune...35 Vieksa Porsanger kommune...38 Lille Porsangen Lebesby kommune...41 Guvvačohkka Gamvik kommune...43 Jeakkáš Tana kommune...45 Korsmyra Tana og Nesseby kommuner...47 Kibymyra Vadsø kommune...49 Suovkajeaggi Stuorrajeaggi Sør-Varanger kommune...51 Skrøytnesmyran Sør-Varanger kommune...53 Kilder

5 Oversikt Omr.nr. Navn Kommune 1 Áidejávri Kautokeino 2 Opmoáhpi Kautokeino 3 Giŋaljeaggi Kautokeino 4 Guohcajeaggi Kautokeino 5 Stuorajávri Kautokeino 6 Náhpolsáiva Kautokeino 7 Stuoráhpi/Geatkašjeaggi Kautokeino 8 Suolovuopmi Kautokeino 9 Iešjávri Alta, Karasjok, Kautokeino 10 Sennalandet Alta, Kvalsund 11 Mattivárrimyran/Eggevatnmyran Hasvik (tidl. kalt Hasfjordbotn) 12 Ráitevárri Karasjok 13 Stormyra-Stoppelfjorden Måsøy 14 Morššajeaggi, Čuosgáljeaggi og Porsanger Máđarjeaggi 15 Luostejohka Porsanger 16 Vieksa Porsanger 17 Lille Porsangen Lebesby 18 Guvvačohkka Gamvik 19 Jeakkáš Tana 20 Korsmyra Tana og Nesseby 21 Kibymyra Vadsø 22 Suovkajeaggi Stuorrajeaggi Sør-Varanger 23 Skrøytnesmyran Sør-Varanger 5

6 Områdevis gjennomgang Áidejávri Kautokeino kommune Disse to delområdene benyttes av hele reinbeitedistrikt 35A Fávrrosorda som vinterbeite fra 15. november og ut april. Reineierne bor i bygda Áidejávri om vinteren. Nøyaktig tidsrom for når distriktet benytter de to delområdene varierer fra år til år. Distriktet har kontinuerlig oppsyn med reinen, men prøver å unngå å forstyrre den når den beiter. Under oppsyn og samling av reinen benyttes snøskuter som transportmiddel. Distriktet tilstreber å kjøre slik at det ikke blir ødeleggelser på vegetasjon og terreng. Distrikt 35A-Fávrrosorda mener at motorferdsel på barmark er et stort problem i Kautokeino kommune fordi dette ødelegger naturen og derved beiteforholdene for rein. Reindriftsutøvere fisker i vassdragene, men driver ikke jakt eller fangst her. De henter ut noe vinterved inne i delområdene da distriktet har vinterboliger i nærheten. Det drives en del elgjakt, rypejakt, bærplukking og fiske i området av andre enn reindrifta. Distriktet har ingen hytter, gammer eller koier inne i det planlagte naturreservatet, og har ingen leirplasser her. Et gammelt gjerdeanlegg står innenfor områdegrensene i det østre delområdet, og det er noe markslitasje i forbindelse med dette. Distriktet skal fjerne gjerdeanlegget, da dette ikke er i bruk. Ellers lagres ikke utstyr innenfor avgrensingene. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Åpning for vedhogst etter søknad for bosatte i bygda Áidejávri bør vurderes, med tilhørende mulighet for uttransport på vinterføre. 6

7 Opmoáhpi Kautokeino kommune Området benyttes av hele reinbeitedistrikt 35A - Fávrrosorda som vinterbeite fra 15. november og ut april. Nøyaktig tidsrom når distriktet er inne i området aktuelt i verneplanen varierer fra år til år. Distriktet har kontinuerlig oppsyn med reinen, men prøver å unngå å forstyrre den når den beiter. Under oppsyn og samling av reinen benyttes snøskuter som transportmiddel, men dette foregår på slikt vis at slitasje på vegetasjon er minimal. Áttan Issáha siida fra reinbeitedistrikt 34-Ábborášša opplyser at de bruker nordenden av kandidatområdet som vinterbeiteområde. Siidaen benytter området i tidsrommet januar til mars, og til motorisert ferdsel benyttes snøskuter. Dette benektes av 35A som framholder at de er det eneste reinbeitedistriktet i dette området. Reindriftsutøvere fisker i vassdragene, men driver i hovedsak ikke jakt eller fangst her. Noen fra 35A driver med elgjakt, men får ikke tildelt jaktvald i dette området hvert år. Det drives en del elgjakt, rypejakt, bærplukking og fiske i området av andre enn reindrifta. Noe hogst vest i det planlagte verneområdet, men ikke av reindrifta. Distriktet har ingen hytter, gammer eller koier inne i det foreslåtte verneområdet, og har ingen leirplasser her. Et gammelt gjerdeanlegg står innenfor områdegrensene i sør, men dette benyttes kun til å ta ut og samle kjørerein fra reinsflokken. Reindrifta har hytter ved gjerdeanlegget, men disse ligger utenfor områdegrensene. Ellers lagrer ikke distriktet utstyr inne i dette området. Det står et elgjakttårn vest for Opmojohka (O. går nordover nesten midt i området), men dette benyttes i hovedsak ikke av distriktet. 35A planlegger ingen endringer i drifta som har innvirkning på deres bruk av området. Det går ei åpen skuterløype langs og vest for riksvegen som stedvis går et stykke innenfor østgrensa for området. 7

8 Det går flere barmarkskjørespor i området, men ingen åpne løyper. Kjøresporet fra Rietnjávži til Lávkavárri (og videre helt til Durkihanvárri) brukes stort sett til elgjakt og er forholdsvis mye brukt. Det brukes trolig også noe til bærplukking. Det sies at det også går et spor fra Økseidet og langs områdets vestside mot Lávkaroavvi og videre til Lávkavárri (ikke synlig på flybilder), og det kan også være mindre brukte spor nordfra og inn i området. Området er kjent som et veldig godt elgjaktområde, og det er nok sporadiske spor etter elgjaktkjøring flere steder innenfor avgrensningen. Vatnet ved/utenfor nordøstre hjørne er særlig mye brukt til andejakt om våren av andre enn reindriftsutøvere. XXXX sjekk jaktområde vårjakta Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Et etablert gjerde som til en viss grad er i bruk må kunne vedlikeholdes. 8

9 Giŋaljeaggi Kautokeino kommune Dette kandidatområdet benyttes som vinterbeite for Anta/Máhttit-siida fra reinbeitedistrikt 33- Spalca og reinbeitedistrikt 34-Ábborašša. Hovedsakelig er det rein på beite i området i november til og med april. Når det beites i området varierer innenfor denne tidsrammen. Andre reinbeitedistrikt benytter Giŋaljeaggi som drivingslei/gjennomfartsåre vintertid. Det brukes kun snøskuter i området og ingen barmarkskjøretøy. Enkelte fra reindrifta er bosatt i Soahtefielbmá og driver hogst og bærplukking i området. Det settes også snare etter ryper. Multer høstes hovedsakelig i utkanten av myrområdet og det benyttes ikke motorisert kjøretøy til hverken bærplukking eller hogst. Det er ikke fiskevann innenfor området, men fiskes mye i/langs Čábardasjohka nord for området. Siden området er veinært er det ikke nødvendig med barmarkskjøring i forbindelse med bærplukking eller fiske. Ingen planer om endringer i reindrifta eller nybygg og det er ingen bygg eller inngrep i området fra reindriftas side. Det er ingen åpne barmarks- eller snøskuterløyper i området. Det går et synlig spor på flyfoto gjennom området (vest-øst). Dette er spor etter flyttevegen om vinteren, dvs. effekt på vegetasjonen etter vinterbruken av både reindrift og lokalbefolkning. Det framgår i plandokumenter at området brukes av siidaer i 34-Ábborašša, men iht. sonegrensa tilhører dette området 30B, midtre sone (rbd. 33-Spalca). Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. 9

10 Guohcajeaggi Kautokeino kommune Området benyttes som vinterbeiteområde for reinbeitedistrikt 34-Ábborášša. Soahtejohka (nordover fra Soahtejávri vest i området) fungerer som siidagrense og øst for dette vassdraget beiter reinen til Áttan Issáha siida fra 34-Ábborášša i desember. Beitetiden avhenger av beiteforholdene og varierer fra år til år. Vest for vassdraget er vinterbeite for Nige-Ánte bártniid vintersiida fra samme distrikt. Reindriftsutøvere fra 34-Ábborášša benytter seg ikke av barmarkskjøretøy i dette området, kun snøskuter. De har ingen hytter, gammer eller reingjerder innenfor områdegrensene, og de lagrer ikke utstyr der. Distriktet høster bær i Guohcajeaggi og driver også hogst ved Guohcavárri. Soahtejávri og Suolujávri er gode gjeddevann som reindriftsutøvere fra reinbeitedistrikt 34 fisker i. Flyttinga gjennom området foregår med snøskuter. Det går ei åpen skuterløype gjennom den nordre delen av området. I tillegg til 34-Ábborášša, benytter flere distrikt dette området som flyttvei deriblant 19/32T- Lakselvdal samt distrikt 35-Fávrrosorda, 33-Spalca og 32-Silvetnjárga. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Det bør vurderes å åpne for hogst etter søknad på/ved Guohcavárri. 10

11 Stuorajávri Kautokeino kommune Dette store området benyttes av reinbeitedistriktene 33-Spalca og 34-Ábborášša. Øst for gjerdet Reinbeitedistrikt 33-Spalca bruker området øst for reingjerdet som går på østsiden av Stuorajávrivassdraget som vår- og høstbeite. Om høsten bruker distriktet dette området i tidsrommet september til desember. Når distriktet forlater området om høsten varierer fra år til år og avhenger av snø og beiteforhold. Distriktet flytter ut av Stuorajávriområdet til vinterbeiteområdene etter snøen har lagt seg, vanligvis i november. Flyttingen om høsten foregår med snøskuter på snødekt mark. Det kjøres en del med barmarkskjøretøy langs gjerdet i forbindelse med gjeting. I tidsrommet der elvene fryser til om høsten, fører oppdemming av is til økt vannstand. Distrikt 33 er da avhengig av å velge alternative traseer for å komme forbi elva Čuolbmajohka når de kjører langs gjerdet. De traseene som brukes i denne begrensede perioden om høsten er henholdsvis fra Jealskotjeaggi retning Coagesvárri og fra østsida av Devkesjávri langs Devkesskáidi høydedraget og rett nordover (se kart). I tillegg går et kjørespor som benyttes av distriktet fra utløpet av Čuolbmajohka i Devkesjávri til midt på østsida av Devkesjávri. Dette kjøresporet går langs høydedraget (se kart). Kjøresporene benyttes også til uttransport av gjerdematerialer da det er mye elg i området som ødelegger gjerdet. Det nordre kjøresporet langs Devkesskáidi er godt synlig i terrenget, det søndre kjøresporet fra Jealskotjeaggiområdet vises enkelte steder. De alternative traseene er ikke mye brukt, men er helt nødvendige. 11

12 Om våren kommer distriktet inn i området fra vinterbeite i slutten av april og beiter der til slutten av juni. Flyttingen om våren medfører spredt barmarkskjøring. I denne tiden er reinbeitedistrikt 33-Spalca avhengig av å kjøre der reinen ferdes, men prøver å legge traseene etter tørre partier. Videre hogger distriktet ved i forbindelse med lavvoleirer og tar ut gjerdematerialer. Lavvoleirene legges på forskjellige områder fra år til år og vedmengden som hentes ut er begrenset. En leirplass som benyttes mye ligger ved Jealskotjeaggi. En annen ligger ved utløpet av Čuolbmajohka i Devkesjávri. Reinbeitedistrikt 33 Spalca plukker bær i området, men benytter seg ikke av barmarkskjøretøy til dette formålet. Det planlegges et nytt gjerdeanlegg ved Kautokeino. Dette kan påvirke når og hvordan flyttingen vil skje fra Stuorajávri om høsten og derved behovet for barmarkskjøring. Gjerdeanlegget er kun i planleggingsfasen og dets virkninger er derfor ikke klare. Vest for gjerdet Området vest for gjerdet som går på østsiden av Stuorajávri benyttes som høstbeite for hele reinbeitedistrikt 34-Ábborášša, og som vinter- og vårbeite for to vintersiidaer fra dette distriktet. Distrikt 34 er eneste bruker av dette området. 34-Ábborášša flytter inn hit fra sommerbeite i slutten av september og beiter i området til samletiden i begynnelsen av desember. Da samles reinen i skillegjerdet som ligger ved Dealljadas (høyde ca. 4 km sør for områdets sørvestre hjørne) og vintersiidaene skilles ut. Derpå trekker vintersiidaene til sine respektive vinterbeiteområder. Om våren benytter to vintersiidaer Stuorajávriområdet i tidsrommet slutten av april til sankthans. Om våren er det mindre kjøring i området siden dette er kalvingsgrunn og reinen trenger fred og ro. Hovedsakelig kjøres det med ATV eller snøskuter i forbindelse med oppsyn, samling av reinen og langs reingjerdene. I samlingsperiodene er reindrifta avhengig av å kjøre spredt i hele området. Av reindriftsanlegg innenfor områdegrensene fins overnevnte gjerde på østsiden av Stuorajávri, et gjerde som går gjennom kandidatområdet på vestsiden av Stuorajávri til skillegjerdet ved Dealljadas. Gjerdet vest for Stuorajávri er satt opp som midlertidig gjerde, men fungerer som et permanent gjerde. Reindrifta har søkt om å erstatte sistnevnte gjerde med et nytt gjerde, og dersom dette blir godkjent vil motorferdselen i området reduseres betraktelig. Det fins ingen hytter eller gammer innenfor det aktuelle området foruten en reindriftshytte som ligger innenfor grensene i sør (øst for veien til Biedjovággi ved Davit Čunojohka, vest for Stuorajávri). Denne hytta har tidligere tilhørt Forsvarsbygg. Flere familier fra reindrifta fisker i Stuorajávri og det benyttes motorbåt på vannene. Det er registrert en mye brukt teltplass for reindrift innenfor området som ikke brukes i dag. Veien til Biedjovággi går tvers gjennom det planlagte verneområdet. Vegen til Devkesjávri (helt nord i området) kommer inn mot området fra nordvest, men denne er holdt utenfor i sin helhet. Et mindre steinbrudd ligger ved veien til Biedjovággi ved Dierbavárri (midt i området) og det er en lasterampe der reingjerdet krysser veien sør for Dierbavárri. Området er et godt multeområde og reindrifta plukker en del bær der. Noe jakt og fangst fra reindriftas side, men ikke i utstrakt grad. Områdene rundt Stuorajávri er et yndet rypejaktområde, mye pga. tilgjengeligheten fra veg. Det er fastsatt et refugieområde for ryper av Finnmarkseiendommen (FeFo) fram til 2011 som omfatter det sørvestre hjørnet av området, med Davit Čunojohka som grense mot nordvest. Det er mye elgjakttilknyttet kjøring i området, i all hovedsak vestover fra bilvegen. Det går et spor fra Dierbavárri og sørvestover parallelt med gjerdet til Dealljadas (ikke avtegnet på kart). Et annet kjørespor går lengre nord omtrent parallelt med kjøresporet nevnt over. Det går kjørespor fram til den enslige hytta ved Davit Čunojohka. 12

13 Det går ei åpen skuterløype gjennom området over neset nord for Čunovuohppi fjellstue, opp til vegen over Davit Čunojohka og videre på vegen nordover mot Biedjovággi (vegen brøytes ikke). Stuorajávri og flere nærliggende vann brukes som ferdselsårer med motorbåt. Mye av molteområdene er lett tilgjengelige enten fra bilveg eller med båt, behovet for ATV-kjøring til slik høsting anses derfor som lite innenfor området forutsatt fortsatt motorbåtbruk. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Det må vurderes hvordan reindriftas behov for barmarkskjøring kan imøtekommes. Eksisterende lovlige gjerder mv. må kunne vedlikeholdes. Det bør vurderes om det etter søknad skal kunne tillates midlertidige gjerder og permanente gjerder. Det må vurderes rammer for fortsatt bruk av motorbåt. Lavvoleirer og tilhørende vedhogst i reindrift må vurderes tillatt. 13

14 Náhpolsáiva Kautokeino kommune Dette store området er vinterbeite for Beartašjoga siida med 5 siidaandeler fra reinbeitedistrikt 27-Joahkonjárga og 2 siidaandeler fra distrikt 33-Spalca (til sammen 50 medlemmer). Området benyttes også av en vintersiida fra reinbeitedistrikt 33-Spalca og tre siidaer fra reinbeitedistrikt 26-Lákkonjárga. I tillegg er området flyttveg for nesten hele Midtre sone, Vest-Finnmark reinbeiteområde. Beartašjoga siida beiter i den nordvestre delen av området, fra Lávžejávri i sør til Gállojávri i nord, og øst til Lávželuoppal området. Siidaen benytter dette området i tiden fra desember til 5. mai, men nøyaktig tidsrom for bruken varierer fra år til år og avhenger blant annet av vær og snøforhold. Vanligvis beiter reinen i skogsområdene i lavlandet utenfor det foreslåtte verneområdet, men flytter inn i området aktuelt for vern når snøen i lavlandet blir for dyp for reinen. Beartašjoga siida bruker kun snøskuter som framkomstmiddel innenfor områdeavgrensningene. De flytter ut fra kandidatområdet dersom snøforholdene blir dårlige. Siidaen benytter flyttbare hytter (gumpier) når de slår leir i området og tar ut noe ved i den forbindelse. På tallet hadde reinbeitedistrikt 27 en hytte ved Lávžejávri, men denne har brent ned. De ønsker å bygge denne opp igjen, og når dette skjer har de behov for å hogge ved til bruk i hytta. Det står ingen hytter ved Lávžejávri i dag (selv om disse er avtegnet på kart). Det er langt til nærmeste hytte/hus som distriktet benytter. Siidaen lagrer ikke utstyr inne i det planlagte verneområdet, og har ingen hytter, gammer eller koier der inne. Ingen aktuelle endringer i reindriften bortsett fra omtalte ønske om bygging av hytte ved Lávžejávri. Kjerneområdet brukes av to siidaer fra distrikt 26: Kemi siida og Jon Eira siida (den siste inkluderer også en driftsenhet fra distrikt 19). Den tredje siidaen fra distrikt 26, Hanske Niillasa bártniid siida, beiter i nordlig del av det foreslåtte verneområdet. I tillegg flytter en fjerde siida, Njulloslakkuiid siida, gjennom området sen høst og vår. Reinbeitedistrikt 26 har rein på beite i området fra november til begynnelsen av mai. Nøyaktig tidsom avhenger av 14

15 blant annet vær og snøforhold. Distriktet bruker i hovedsak snøskuter, men barmarkskjøretøy blir også benyttet dersom det er lite snø. Reinbeitedistrikt 26 ser ingen mulighet for å kanalisere barmarkskjøringa til traseer. I tillegg til gjeting av reinen på vinterbeite, benytter distrikt 26 barmarkskjøretøy til vedlikehold av skillegjerde som ligger mellom hytta ved Náhpoljohka (nord for midten av området) og Sáivavárri (3,5 km nordnordvest for hytta). Gjerdet tilhører Áhkkanas siida. Det kjøres også gjennom området med barmarkskjøretøy i forbindelse med vedlikehold av hytter som ligger øst for området aktuelt for vern (kortere enn å kjøre mer etablert spor nord og øst for området). Distrikt 26 har hytter ved Náhpolsáiva (utenfor det planlagte verneområdet på nordsida), men har også leirer inne i området på våren, og bruker flyttbare hytter vinterstid (gumpier). Noe stolpehogst i forbindelse med skillegjerdet samt vedhogst til hyttene som ligger utenfor området aktuelt for vern. Distrikt 26 lagrer ikke utstyr inne i det planlagte verneområdet bortsett fra nettingbunter og stolper ved skillegjerdet. Reinbeitedistrikt 26 har ingen konkrete planer om endringer i drifta som vil påvirke bruken av dette området. Det er en pågående prosess (som har pågått i 10 år) der vinterbeite skal deles mellom de ulike siidaene slik at hver siida får sitt vinterbeiteområde. Sørligste del, sør for skuterløypa som krysser den sørlige delen av området fra vest mot øst, brukes av distrikt 33-Spalca med Njukčarohtu/Ánta máhtiid bártniid vintersiida. Distrikt 33- Spalca henter ut ved i området Lávžejávri-Njukčarohtu i sørenden av det planlagte verneområdet til bruk i reindriftshyttene utenfor området i sør, og til en mye brukt leirplass ved Lávžejávri. Det hentes også ut gjerdematerialer til gjerdeanlegget ved hyttene utenfor sørgrensa. Fangarmene til dette anlegget stikker 100 til 200 meter nordover, men grensene for området er justert slik at gjerdeanlegget blir holdt utenfor. I framtiden kan det være aktuelt å kjøre fra nordsiden gjennom området til reindriftshyttene sør for området, men dette behovet er ikke der per dags dato. Foruten dette foreligger ingen kjente planer om nyanlegg/endringer i bruksmønster i området. Nesten alle siidaer i midtre sone i Vest-Finnmark reinbeiteområde flytter gjennom kandidatområdet høst og vår. Om høsten kan noe av flyttinga skje på barmark. Etter regelverket kan flokkene flytte inn fra 1. november, og noen år er det da ikke/lite snø. I slike år er det normalt frost og frosne myrer, og utøverne bruker da både firehjuling og skuter på frosne myrer. I forbindelse med flyttingen benyttes hytta ved Náhpoljohka, i enden av et kjørespor nordfra. Denne eies av en tidligere reindriftsutøver. Reindrifta driver lite fangst, fiske og jakt i kandidatområdet, men distrikt 27-Joahkonjárga fisker noe på isen om våren. Tidligere drev reindriftsutøvere fra dette distriktet snarefangst etter rype, men ikke i de senere år. Foruten gjerdene omtalt her er det ingen etablerte reindriftsanlegg innenfor området. Det går to åpne skuterløyper gjennom området, ei fra nordvest mot sørøst som møter ei fra vest mot øst i den sørøstre delen av området. Disse løypene er hovedtransportårer for reindrifta på hele østvidda. Náhpolsáiva-området er veldig mye brukt av fastboende til jakt, bærplukking og noe fiske. Det er stor elgjaktaktivitet i området med flere elgjaktfelt innenfor området. Elgjegerne bruker åpen løype til Náhpolsáiva samt sporet som går videre på nordog østsida. Elgjegere har gjerne leir ved østsida på Sarvvagasráhppát (innafor) og Davlegárgat (på grensa). Leirene medfører mye kjøring. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Det må vurderes om/hvordan behovet for barmarkskjøring kan imøtekommes. Fylkesmannens vurdering er at snarveien mellom Sáivavárri og Áhkkanas ikke er strengt nødvendig siden det fins alternativ og godt etablert trasé. Andre punkt som må vurderes om/hvordan de kan 15

16 imøtekommes er midlertidige leire inklusive gumpier, ønske om hytte, stolpehogst og vedhogst. Det etablerte skillegjerdet ved Sáivavárri må kunne vedlikeholdes. 16

17 Stuoráhpi og Geatkašjeaggi Kautokeino kommune Stuoráhpi, Geatkašjeaggi og områdene rundt benyttes av reinbeitedistriktene 24A-Oarje- Sievju/Seiland Vest og 23A-Valgenjárga og 23D-Ealenjárga, samt flere andre distrikt som flytter gjennom området. Distrikt 24A og 23D har felles vinterflokk, og har vinterbeite i området i november til og med april. Området aktuelt for vern er egentlig vinterbeitegrunn for 23D, men distriktene har slått sammen flokkene for å kunne utnytte beitet bedre. 23A benytter kandidatområdet fra når den første snøen kommer (vanligvis november/desember) til slutten av april (senest 5. mai), men har beiterettigheter her fra 1. november. Området er svært veinært (E92 mellom Gievdneguoika og Karasjok), og reinsflokken til 23A oppholder seg ikke mye her på grunn av forstyrrelse. Nøyaktig tidsrom når området benyttes varierer fra år til år. Noen år kan beitet her benyttes i flere omganger. Til oppsynet med reinflokken brukes snøskuter. Det kjøres også med snøskuter i området under samling av reinen. Nøyaktig tidsrom for samlingsperioden varier fra år til år, men dette foregår som oftest i april før reinen flyttes mot sommerbeitene på kysten. Før flytting mot kysten drives reinen til skillegjerdet ved Suotnju (sørvest for det foreslåtte verneområdet) og området aktuelt for vern ligger i drivingsleia fram til skillegjerdet. Dette medfører utstrakt bruk av snøskuter, også i en tid med dårlige snøforhold. Myrene som foreslås vernet blir tidlig bare. Et vern der reindrifta ikke får krysse barflekker med snøskuter vil ha store konsekvenser for distriktene som berøres. Området som inngår i verneplanen er flytteveg for blant annet 23B-Girenjárga. De flytter gjennom området om våren i slutten av april /begynnelsen av mai og har et kortere opphold her. I tidsrommet flokken til 23B oppholder seg her er snøforholdene dårlige, noe som kan resulterer i mindre terreng- og vegetasjonsødeleggelser på grunn av snøskuterkjøring på barmark. 17

18 Reindrifta driver ikke fangst, fiske eller jakt i området, og har ingen hytter, gammer eller koier her. Det lagres ikke utstyr inne i området aktuelt for vern. Distrikt 24A setter opp lavvoleirer etter behov, og dette kan også forekomme innenfor områdegrensene. 23D benytter gumpi som mobil gjeterhytte som de trekker etter snøskuterne når de følger reinflokken. Hverken distrikt 24A eller 23D har konkrete planer om endringer av bruken av området, men distrikt 24A understreker at det kan bli endringer. Endringer i klimaet kan føre til at det blir behov for barmarkskjøretøy i reindrift så langt inne på vidda som her. Det er heller ikke usannsynlig at distrikt 24A i framtiden får behov for å sette opp reingjerder eller hytter på Stuoráhpi og Geatkašjeaggi. 23D uttaler at det kan muligens bli aktuelt å holde reinsflokkene til 23D og 24A separat. Dette kan resultere i at kun 24D benytter området i verneplanen, eller at ingen av de to siidaene benytter det. Reingjerder vil ikke bli satt opp for å holde reinen til 23D og 24A fra hverandre. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Behovet for noe kjøring på barmark, i hovedsak med snøskuter, må vurderes imøtekommet. Fylkesmannen mener området er så lite og avgrenset nærmest i myrkantene slik at det bør være nokså uproblematisk å henvise evt. behov for midlertidig oppsett av gumpi, lavvoleir, gjerder eller hytter til utenfor delområdene. Områdene er i praksis også dårlig egnet grunn for gjerder og hytter. 18

19 Suolovuopmi Kautokeino kommune Området benyttes av reinbeitedistriktene 41-Beaskades og 26-Lákkonjárga. Distrikt 41 benytter den delen av kandidatområdet som ligger øst for sperregjerdet fra Borri til Duolbajávri som høst- og vårbeite i perioden mai til november/desember. Sommerstid er reinflokken til distrikt 41 ved Beaskáđas nord for Suolovuopmi fjellstue (nord for det aktuelle området) og om vinteren i Øvre Anárjohka nasjonalpark. Distriktet flytter til vinterbeitet i midten av september. Reinbeitedistrikt 26 har høst- og vårbeite vest for omtalte sperregjerde i tidsrommet april/mai til sankthans, og fra midten av september til midten av november. Nøyaktig tidsrom når distriktene benytter det aktuelle området varierer. Området i verneplanen er også kalvingsområde for enkelte grupper i distrikt 26. Sommerbeitene for reinbeitedistrikt 26 er ute ved kysten, og vinterbeitene er i Náhpolsáiva-, Áhkkanas- og Njullosávžiområdet. Sesongbruken innebærer at området i stor grad er bart i brukstida for reindrift. Motorferdsel innenfor området foregår hovedsakelig langs gjerdet som går fra Borri til Duolbajávri. Begge distriktene kjører regelmessig her med barmarkskjøretøy eller snøskuter i tiden flokkene er i området. Det er mange myrer langs gjerdet, og distrikt 41 foreslår en forsterkning av denne traseen. Noe sporadisk barmarkskjøring foregår i hele området under samling før flokkene flyttes til sommer- og vinterbeitene. For distrikt 41 tar samlingen (ikke bare i området aktuelt for vern) omtrent fem dager. Distrikt 26 uttaler at det er umulig å foreta motorferdsel langs traseer under samling. Motorferdsel på barmark foregår også ved uttransport av skadet rein. Av gjerder i området er nevnte gjerde fra Borri til Duolbajávri, samt et samle-/slakte-/skille- /merkegjerde i sørvestre hjørne. Gjerdeanlegget i det sørvestre hjørnet ble tidligere benyttet av reinbeitedistrikt 26, men kan fjernes siden dette ikke er i bruk. Tidligere beitehage i sørvest er fjernet (inntegnet på kartet). Ingen hytter, gammer eller koier i området benyttes i 19

20 reindrift, men flere hytter og gammer finnes i området. En av hyttene blir benyttet av en person i distrikt 26 privat. Distrikt 41 driver noe stolpehogst inne i kandidatområdet, men dette kan gjøres utenfor områdegrensene. Distrikt 26 driver ikke stolpehogst i området og ingen av distriktene driver vedhogst her. Reindrifta driver i hovedsak ikke jakt eller fangst i det aktuelle området, men enkelte i distrikt 26 driver noe fiske. Det lagres ikke utstyr innenfor avgrensningene i verneplanen bortsett fra noe gjerdemateriell langs gjerdet fra Borri. Noen i distrikt 26 sanker sennagress ved innsjøene. Avbøtende tiltak Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. I forhold til de foregående områdene er behovet for barmarkskjøring her markert større fordi det er nærmere sommerbeitene. Det må åpnes for kjøring langs gjerdet, evt. vurdere om vestre del inklusive gjerdet kan tas ut av området. Det er aktuelt med praktiske forebyggende slitasjetiltak over myrpartier i kjøretraseen langs gjerdet. Det må vurderes om/hvordan behovet for å kjøre på barmark under samling mv. kan imøtekommes. Det etablerte skillegjerdet må kunne vedlikeholdes. Det er aktuelt med stolpehogst (stor andel bjørkeskog i dette området) og sanking av sennagress. 20

21 Iešjávri Kautokeino, Alta og Karasjok kommuner Dette store området på nordsida av Iešjávri er delt mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder. Områdegrensa følger omtrentlig kommunegrensa mellom Alta/Kautokeino og Karasjok. Med bakgrunn i forvaltningsplan for dverggås er det aktuelt med strengere restriksjoner for vår og sommer i dette området enn ellers i verneplanen. Reindriftas bruk er samtidig svært sammensatt. Omtalen under er derfor omfattende og detaljert. Den delen av området som ligger innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde (Alta og Kautokeino) er flytteveg for hele Østre sone i Vest-Finnmark reinbeiteområde om høsten og om våren ( rein). Distriktene som inngår i Østre sone er 19, 20, 21, 22, 23A, -B, -C og -D samt 24A og -B. I tillegg beiter flere reinbeitedistrikt i området høst, vinter og vår. Strekningene som benyttes under gjennomflytting er i hovedsak vest for/i vestkant av kandidatområdet eller over isen. Noen distrikt flytter over Ceavdni forbi Joatkajávri fjellstue (utenfor området aktuelt for verneplanen), andre legger traseen opp fjellsiden nord for Njoaskejávri eller langs kjøresporet som går langs kraftledningen i øst-vest-retning i nordenden av området aktuelt for vern. Utbuktningen av Iešjávri sammen med reingjerdet ved Roancejávri, mange mindre vann og reinbeiteområdegrensa forårsaker en flaskehals på flyttevegen som mange tusen rein må igjennom i en relativt begrensa periode høst og vår. Dersom det blir restriksjoner på ferdsel med motorkjøretøy innenfor dette området vil de distriktene som berøres mest settes i en meget vanskelig situasjon. Den delen av området som ligger innenfor Øst-Finnmark reinbeiteområde (Karasjok) er høstog vårbeite og/eller flyttveg for siidaer innen reinbeitedistrikt 16-Karasjok Vest/Kárášjoga oarjjabealli. De formelle reindriftsreglene for distrikt 16 i dette området er uavklart, men noen hovedbrukere kan identifiseres. 21

22 Formelt sett er den østlige delen av det aktuelle området beite i tidsrommet 1. september til 1. juni. I praksis starter gjennomflyttingen for de fire siidaene som benytter den østlige delen av området aktuelt i verneplanen som flyttveg omtrent 10. september. Nøyaktig tidsrom for når gjennomflyttingen foregår varierer fra år til år. Den siste siidaen som kommer inn i dette området på høsten er Marbolon siida med 10 siidaandeler. Siidaen kommer innenfor områdegrensene i slutten av oktober ved kraftledningen som går nord for Iešjávri. Nøyaktig dato varierer mellom årene. Reinsflokken, som består av omtrent av 3800 rein i vårflokk, beiter seg sørover gjennom det aktuelle området på østsiden av Iešjávri til sørenden av vannet. I løpet av slutten av november til første halvdel av desember har siidaen flyttet videre til vinterbeitet. Om siidaer fra distrikt 16 benytter dette området om vinteren, og i hvor stor grad, varierer fra år til år. Beiteområdet til Marbolon siida er langt og smalt, og man benytter følgelig motorkjøretøy for å styre flokken inn på østsiden av vannet, og for å hindre at den trekker over siidagrensen i øst. Ofte har siidaen en reinsflokk rett vest for seg når de kommer inn i høstbeitet nordfra, og en annen flokk er rett øst for Marbolon siida når de ankommer sørdelen av beiteområdet. Aktiv gjeting er en forutsetning for å unngå sammenblanding av flokkene. Hvilket kjøretøy som benyttes avhenger av vær og føreforhold. De siste årene har Marbolon siida brukt mest snøskuter. I framtiden ønsker siidaen å flytte inn på høstbeitet tidligere mens marka fortsatt er bar. Dette vil øke kondisjon og slaktevekt på reinen. På grunn av problemer med misting av rein over reinbeiteområdegrensa ønsker Marbolon siida et reingjerde langs denne. Dette vil føre til redusert bruk av motorkjøretøy langs områdegrensa. Reinbeiteområdegrensa nord for Iešjávri er en strekning det i dag kjøres mye på. Om våren flytter siidaene fra reinbeitedistrikt 16 gjennom området i hovedsak med snøskuter. Dette skjer i perioden begynnelsen av april til begynnelsen av mai. Vanligvis er all rein ute av den østre delen av området aktuelt for vern innen 10. mai. De reinbeitedistriktene som har et lengre opphold i den vestlige delen av området høst og/eller vår er 19, 20, 22, 23B, 24B og 23C. En siida fra reinbeitedistrikt 19-Sállan/Sørøy benytter den vestre delen av området (Vest- Finnmark reinbeiteområde) som høstvinterbeite. Siidaen kommer inn i Iešjávri-området i november og oppholder seg der omtrent en måned før siidaen flytter videre til vinterbeiteområdene. Nøyaktig tidsrom for tilstedeværelsen i kandidatområdet varierer fra år til år avhengig av snøforhold, vind og vær. I tidsrommet siidaen fra distrikt 19 oppholder seg her benyttes motorkjøretøy til oppsyn av rein, gjeting samt driving av reinsflokken under flyttingen. Vanligvis benyttes snøskuter til dette formål, men de siste årene har dårlige snøforhold krevd bruk av barmarkskjøretøy i stedet. Det er vanskelig å legge motorferdselen til traseer, og distriktet er avhengig av å bruke dette området blant annet på grunn av gode beiteforhold. Iešjávriområdet ligger sentralt i flytteleien til reinbeitedistrikt 20-Fálá vår og høst. Om våren flytter distriktet vanligvis gjennom området i slutten av april. Da kan distriktet ha et kortere beiteopphold her. Distriktet slår leir med gumpi eller lavvo der de har behov for dette. Om høsten oppholder distriktet seg i Iešjávriområdet i tidsrommet oktober til desember. Distriktet har høstbeite her og benytter faste leirplasser ved Roancejávri, Gievdnevárri, Vahttáluokta og Salteluokta (sør for Saltečohkka) til lavvo- eller gumpileir. Normalt flyttes det på vestsiden av Iešjávri, men flyttinga kan også legges direkte over Iešjávri eller på østsiden. Valg av flyttveg er situasjonsavhengig. Høst/seinhøst har distriktet beiteopphold nord og nordvest for Iešjávri, og hele det aktuelle verneområdet ligger i distriktets/siidaenes beiteområde. Av og til benyttes Gievdnevárrigardi (gjerdeanlegget ved Roancejávri) til reinskilling. I framtiden kan distriktet ha behov for gjerder i området i forbindelse med gjeting om høsten. Type kjøretøy benyttes etter føre, dvs. skuter eller ATV. 22

23 Hele reinbeitedistrikt 22-Fiettar flytter gjennom kandidatområdet høst og vår. En siida flytter også gjennom området sommerstid. I tillegg har en siida fra distrikt 22 høst og senhøstbeite i vestre del av området. Siidaen har et kort opphold her på noen dager på veg til vinterbeitet i tidsrommet 15. oktober til 25. oktober. Datoene varierer noe fra år til år, og type motorkjøretøy avhenger av snøforhold. Traseen som nyttes under innflyttingen om høsten er enten ned fjellsiden nord for Skarvannet dersom flokken er samlet, eller forbi Bojobeaskihytta dersom flokken er mer spredt. Beitet om våren foregår i hovedsak vest for kandidatområdet. Om våren flytter reinbeitedistrikt 22 gjennom området i fra midten av april til første uka i mai. Da benyttes snøskuter. Siidaen som beiter her på høsten flytter forbi Ginnosvárri eller Gievdnevárri, avhengig av føreforhold og barflekker. Traseen videre er opp fjellsiden nord for Skarvannet. Lango-Sara siida fra distrikt 22 har kalvingsområde ved Rágesvárri sør for Iešjávri, og følgelig flytter siidaen gjennom området mot sommerbeitet tidlig på sommeren. Sommerbeitet er nord for Sennalandet, dvs. på begge sider Repparfjorddalen i Kvalsund kommune. Vinterbeitet er i Anárjohka nasjonalpark. Bakgrunnen for at siidaen ikke kalver på sommerbeitet er sammensatt. Før 1972 hadde siidaen i likhet med resten av distriktet kalvingsområde i sommerbeiteområdet. På 70-tallet startet det opp gruvevirksomhet ved Ulveryggen i Kvalsund kommune. Dette virket svært forstyrrende på kalvingen på grunn av støy, forstyrrelse og ødeleggelse av beitene. Som en løsning på denne problematikken valgte siidaen å kalve sør for Iešjávri, noe som stort sett har blitt gjort fram til i dag. Våren 2006 og 2007 ble det likevel gjort et nytt forsøk på å kalve på sommerbeitet. Siden det er langt mer rovdyr på kysten, førte forsøket til høyere kalvedødelighet. Området sør for Iešjávri er av langt bedre kvalitet med tanke på beite og rovdyr enn sommerbeiteområdet. Siidaen opplyser at kalving sør for Iešjávri gir en høyere andel kalver som vokser opp, større slaktevekter på ungdyr og bedre kondisjon på eldre dyr. I disse tider er det igjen planer om å starte opp gruvedrift i kalvingsområdet ved kysten. Dessuten er det planlagt en større kraftlinje til Hammerfest som skal gå gjennom siidaens kalvingsområde ved kysten. Lango-Sara siida, som består av to og noen ganger tre reineiere, flytter gjennom området aktuelt i verneplanen fra kalvingsområdet til sommerbeitet rundt sankthans. Etter driftsreglene skal siidaen være ute av området 25. juni. Flokken består av omtrent 2000 dyr, og 4 til 5 motorsykler/atv benyttes under flyttingen. Traseen går på vestsida av Iešjávri, over Gievdnevárri (øst for gjerdeanlegget ved Roancejávri), Ginusvárri og videre nordøst langs kjøresporet ved kraftlinja og videre retning Bojobeaski (se inntegnet trasé på kartet). Flyttinga tar omtrent 2 dager. Det er problematisk for Lango-Sara siida å flytte lengre vest på grunn av reinsflokker fra to andre siidaer fra distrikt 23 (A-Valgenjárga og B-Girenjárga) som flytter i samme tidsrom, samt av gjerdeanlegget ved Roancejávri, et midlertidig gjerde i nærheten av Vahttáluokta og en siida fra distrikt 23 (C-Jalgon) som de siste årene har kalvet ved nordenden av Iešjávri (se under). For Lango-Sara siida er det vanskelig å flytte i tidsrommet april/mai og 25. juni fordi kalvene er for små og vassdragene er for store på grunn av snø- og issmelting. Å legge flyttvegen på østsiden av Iešjávri er også problematisk på grunn av Iešjohka som renner ut av Iešjávri i sørenden. Denne elva er stor og bred og umulig å forsere for små kalver eller motorkjøretøy. I tillegg er østsiden av vannet innenfor Øst-Finnmark reinbeiteområde, noe som også bidrar til at denne løsningen er problematisk. Å legge om flyttevegen er vanskelig på grunn av begrensningene nevnt over, men også fordi det er mange unge dyr i flokken, noe som gjør flokken vanskeligere å styre. En mulighet er å gjøre skadebegrensende tiltak på sommerbeitene slik at kalvingen kan finne sted der. Siidaen understreker imidlertid at inngjerdede beitehager er betenkelig i og med at dette kan føre til at dyrene blir mer tamme slik at de blir vanskelig å styre og lede under flytting. Fylkesmannens erfaringer fra arbeidet med forebyggende tiltak tilsier at det finnes få fullgode tiltak som kan gjøres i kalvingsområdet for å hindre tap av kalver til rovdyr. 23

24 I følge leder i 23A er det ikke mulig å komme fram til en minnelig løsning der Lango-Sara siida flytter lengre vest på grunn av fare for sammenblanding av flokkene. 23A beiter vest for flyttvegen til Lango-Sara siida hele våren og flokken går spredt. 23A er den siste siidaen som benytter flyttvegen forbi Joatkajávri fjellstue, og flyttinga nordover foregår i samme tidsrom som Lango-Sara siida flytter langs sin flyttveg. I følge leder i distrikt 23A kan ikke Lango-Sara flytte før 23A eller etter dem langs deres flyttveg, fordi eventuelle gjenværende rein vil sammenblandes med etterfølgende flokk. 23A er i mot at verneplanen evt. berører retten til å ferdes med barmarkskjøretøy i reindrift. Selv om det er omstridt og problematisk å legge flyttvegen til Lango-Sara vest for området som er aktuelt for vern, er ikke dette umulig i følge Lango-Sara siida selv. Omlegging av flyttvegen kan være mulig dersom siidaen får tilført midler for å forsterke gjerdet ved kalvingsområdet ved Rágesvárri slik at man unngår at reinen unnslipper gjerdet og trekker inn i kandidatområdet før flyttingen om sommeren. Som allerede nevnt krever omlegging av flyttvegen merarbeid og er en prosess som kommer til å gi siidaen ekstra kostnader. Dersom Lango-Sara siida får tilført midler, kan en flytting lengre vest være en løsning sommerstid. Dette kan foregå mellom eller etter flyttinga til flokkene fra reinbeitedistrikt B-Girenjárga flytter gjennom kandidatområdet høst og vår. Det er kun den vestligste delen av området som blir berørt av dette. I tillegg flytter en siida vest for området sommerstid. Flyttvegen høst og vår går ved Roancejávri og forbi Joatkajávri fjellstue. Når og hvor lenge distriktet er innenfor områdegrensene varierer fra år til år og avhenger av hvor lang tid det er igjen til kalvingen og/eller vind og vær. Distriktet prøver å holde flokken samlet under gjennomflytting, men noen ganger trekker den lengre inn i det aktuelle verneområdet enn ønskelig. Flyttinga gjennom området foregår vanligvis i september og i slutten av april/begynnelsen av mai. Om høsten benyttes barmarkskjøretøy og om våren snøskuter. Vårflyttinga gjennomføres vanligvis med 3-4 snøskutere og høstflyttinga med 6-7 barmarkskjøretøy. Om høsten hender det at distriktet tar en stopp innenfor områdegrensene en ukes tid. Distriktet er vanligvis ute av området innen 10. mai. Kalvingsområdet er ved Návggastat (nord og utenfor området). Som nevnt kalver en siida fra 23B sør for Iešjávri. Gjennomflyttingen til sommerbeite foregår vest for området i verneplanen i juni-juli. Da benyttes omtrent 4 barmarkskjøretøy. Distriktet uttaler at det er vanskelig å legge om flyttvegen vår og høst slik at den ikke berører det planlagte verneområdet. 23C-Jalgon benytter seg av området sen vår og tidlig sommer. Denne siidaen fra distrikt 23 har de siste årene hatt kalvingsområde fra nordenden av Iešjávri mot Alta. Tradisjonelt har kalvingsområdet vært lengre nord og utenfor kandidatområdet. 23C-Jalgon består av 5 siidaandeler, har omtrent 50 medlemmer og vårflokken består omtrent av 3000 dyr. De kommer inn området i begynnelsen av mai og er i området til sankthans. Sommerbeitet er fra Suohpatjávri mot Sennalandet og vinterbeitet er i Øvre Anárjohka nasjonalpark. Om høsten bruker ikke siidaen området. Flyttvegen ligger da lengre vest. Når siidaen kommer fra vinterbeitet tidlig i mai bremser de flokken ved Vahttáluokta inne i området. Deretter lar de flokken få gå fritt og spre seg slik at den får kalvingsro. Kalvingsperioden starter allerede fra rundt 10. mai og varer til omtrent sankthans, men hovedperioden er 25. mai til 1. juni. I slutten av juni når kalvingsperioden i hovedsak er over, samles flokken i merkegjerdet ved Øvre Stilla. Etter merking slippes reinen på sommerbeite. 23C-Jalgon kjører lite i Iešjávri-området. En del skuterkjøring foregår i begynnelsen av mai når de bremser flokken ved Vahttáluokta, men når den så slippes trenger reinen fred og ro. Fra 20. mai og utover avtar motorkjøretøybruken betraktelig. Oppsyn av flokken foregår fra høydene nord for Iešjávri med god avstand til reinen slik at den ikke skal forstyrres. I merkeperioden i slutten av juni har det meste av snø forsvunnet og barmarkskjøretøy benyttes vanligvis under samlingen. Under samlingen drives ikke reinen siden kalvene fortsatt er små. Flokken ledes inn mot merkegjerdet, og dette tar lang tid. Av de 5 som jobber 24

25 med reinen er det sjelden at alle kjører samtidig. Oftest er det bare en eller to reindriftsutøvere som kjører inne i kandidatområdet. 23C-Jalgon plukker ikke bær, fisker, jakter eller driver hogst inne i området. De har hytter ved Øvre Stilla og har ikke behov for dette i Iešjávriområdet. Når siidaen likevel har behov for å overnatte innenfor områdegrensene, slår de lavvoleir eller overnatter i gumpier som trekkes etter skuteren. Siidaen er positiv til vern av Iešjávri området. De mener at det er en nedadgående trend i fuglelivet i området. De uttaler at det er en økologisk sammenheng mellom fuglelivet og reinen ved at reinen reagerer på varselrop fra fugler når det er fare på ferde. De siste årene har det vært mindre fugler i Iešjávri-området og dette har ført til at reinen er mer på vakt og er mer urolig. Videre forteller distriktet at det er mye motorisert ferdsel i dette området, noe som er uheldig for kalvingen. Reinbeitedistrikt 24B-Nuorta-Sievju/Seiland Øst flytter gjennom området høst og vår. Gjennomflyttinga om høsten foregår med barmarkskjøretøy eller snøskuter avhengig av føreforhold. Distriktet kommer innenfor områdegrensene fra nordøst ved Vuomegielas, og reinen beiter seg videre i vest-sørvestlig retning mot gjerdeanlegget ved Roancejávri, og derfra sørover på vestsiden av Iešjávri. Gjennombeitingen av området om høsten tar omtrent en måned i tida oktober - november. Om våren flytter distriktet etter samme rute, bare motsatt retning. Da foregår gjennomflyttingen i to til tre uker i april, avhengig av beitet. Vårflyttinga foregår vanligvis med snøskuter. Distriktet er ute av området innen mai. Når det flyttes med snøskuter, benyttes gumpier ved leirslåing. Når barmarkskjøretøy benyttes settes lavvoer opp. Reindriftsutøverne har behov for å ta ut ved til leirbål. I framtiden kan det bli endringer i reindrifta, spesielt om våren. Dersom klimaforandringene forårsaker tidlig vår, kan det bli beitekrise på vidda. Distrikt 24B forteller at de da vil transportere reinen med vogntog til sommerbeitene. Det drives lite fiske, fangst eller jakt i området fra reindriftas side, og det lagres ikke utstyr i området. Reindrifta har ingen hytter, koier eller gammer i her, men låner hytter i området dersom de trenger dette. Hytta ved barmarksløypas ende brukes noe av distrikt 22 om høsten under høstflytting. Hytta ved nordenden av vannet på kommunegrensa mellom Alta og Karasjok brukes også av distrikt 22 og 16 om høsten. Det er registrert en mye brukt teltplass like ved barmarksløypa, denne brukes iblant når det ikke er tilgang til hytta ved barmarksløypas ende. Det er videre registrert en mye brukt teltplass i reindrift midt på nordenden av området og i nordvest. Disse brukes også iblant. Ellers benyttes gumpier eller telt når de slår leir inne i kandidatområdet. Noe fiske kan forekomme. Det er lite skog i området, hogst av ved/stolper er derfor lite aktuelt. Et midlertidig gjerde strekker seg fra Vahttáluokta og vestover (se kart). Avbøtende tiltak Et evt. ferdselsforbud i området må i minst mulig grad berøre reindrifta. Reindriftas behov for motorferdsel på vinterføre bør gis direkte hjemmel. Kjøring på barmark må kunne skje i størst mulig grad. Det bør gis adgang til midlertidige gumpi- og lavvoleire ved næringsutøvelsen. Spørsmålet om mulighet for skillegjerde langs områdegrensa må behandles, og det kan også påregnes ønske om midlertidige gjerder. Det er et midlertidig gjerde (lovlig etter reindriftsloven dersom det fjernes hvert år) fra Vahttáluokta og vestover, ellers ikke gjerdeanlegg i området i dag. Det er et visst behov for å kunne hogge ved til bålbrenning, men i liten grad siden området i hovedsak er uten trær. 25