Kampen om framtiden. Frontlinjer Redigert av Dag Odnes, Andreas Hompland, Arne Pape og Terje Rød Larsen. FAFO-rapport nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kampen om framtiden. Frontlinjer 2006. Redigert av Dag Odnes, Andreas Hompland, Arne Pape og Terje Rød Larsen. FAFO-rapport nr."

Transkript

1

2 Kampen om framtiden

3 Kampen om framtiden Frontlinjer 2006 Redigert av Dag Odnes, Andreas Hompland, Arne Pape og Terje Rød Larsen FAFO-rapport nr. 098

4 Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1990 ISBN Omslag, grafisk design, illustrasjoner: Karl Rikard Nygaard Sats, repro, trykk: PDC - Printing Data Center, Aurskog Frontprosjektet er finansiert av LANDSORGANISASJONEN I NORGE og disse LO-forbundene: DEN NORSKE POSTORGANISASJON FELLESFORBUNDET HANDEL OG KONTOR I NORGE NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND NORSK BARNEVERNPEDAGOGFORBUND NORSK ELEKTRIKER- OG KRAFTSTASJONSFORBUND NORSK FORBUND FOR ARBEIDSLEDERE OG TEKNISKE FUNKSJONÆRER NORSK GRAFISK FORBUND NORSKKJEMISK INDUSTRIARBEIDERFORBUND NORSK KOMMUNEFORBUND NORSK MUSIKERFORBUND NORSK OLJE- OG PETROKJEMISK FAGFORBUND NORSK POSTFORBUND NORSK SJØMANNSFORBUND NORSK SOSIONOMFORBUND NORSK TJENESTEMANNSLAG NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND NORSK TREINDUSTRIARBEIDERFORBUND NORSK VERNEPLEIERFORBUND SKOLENES LANDSFORBUND STATSTJENESTEMANNSKARTELLET TELE- OG DATAFORBUNDET

5 Innhold Kampen om framtiden Tidsbilder : Felles mål : Enhetens oppløsning : Individualismens gjennomslag Skjebnen svinger Den norske svingøkonomien Grensene faller Befolkningen bølger 65 Fleksibelt press To tanker i hodet 71 Skiftende politikker Regionale spenninger Miljøet i front Svingende bakgrunnsteppe Frihet, likhet ogbroderskap Frihetens utrygghet Demningene brister 96 Fra velferd til tjenester 99 Fleksible løsninger Verkstedoverenskomst i varehandel 110 Livskraftig og spenningsfylt Likhetens tvang 119 Flukten fra friheten Fra skippertak til strukturreform Industrien holder ut 129 Gjennom avtale til lov Robust, men sårbart 140 Broderskapenes konkurranse Det svinger mer og mer Så samles vi om sektoren 149 Offentlig sektor som gjøkunge 154 Sammenligning gjør sterk 161 Truende framtid Forskjeller og likheter 169 Alternative illustrasjoner Nordostpassasjen Solidaritet og opportunisme 176 Norge i sys og dus 178 Heller ozon enn papir 180 Tidsbilde Aldrende bekymringer Veiene, retningen og målet Visjoner og muligheter Behov for trygghet 195 De to frontlinjene Primær- og sekundærprodukter Soria Moria Referanser 219

6 1111 Forord "Kampen om framtiden" gir et perspektiv på det norske samfunnet fram mot år Boken presenterer bilder av alternative framtidssamfunn. Den diskuterer grenser og muligheter for fagbevegelsens veivalg. Den skisserer problemstillinger og dilemmaer, men gir ikke fasitsvar. Svarene har med verdier og ideologi å gjøre, og det er ikke forskeres og utrederes domene. Veivalgene må gjøres av fagbevegelsens tillitsvalgte og medlemmer. FAFOs håp er at "Kampen om framtiden" kan bidra til å gi fagbevegelsen bedre grunnlag for strategiske avgjørelser om hvor en vil hen, og hvordan en kan nå dit. Frontprosjektet startet våren Det har vært ledet av Terje Rød Larsen og Dag Odnes. Prosjektgruppen har for øvrig bestått av Tore Holm, Andreas Hompland, Arne Pape, Kjell Roland, og fra januar 1989 Eva Sarfi. De økonomiske analysene er foretatt av ECON med Harald Magnus Andreassen som hovedansvarlig. Arvid Fennefoss, Kåre Hagen, Geir Høgsnes, Ove Langeland, Knut Arild Larsen, Dag Olberg og Jonas Gahr Støre har levert trykte arbeidsnotater til prosjektet. Gudmund Hernes har bidratt med nyttige innspill og utfall. Referansegruppa for prosjektet har hatt ni møter. Deltagerne har bidratt med nyttige kommentarer og konstruktiv kritikk av utkast og skisser. Disse har vært med på møter i referansegruppa: Arve Andersen (NTL), Tor Andersen (LO), Brit-Unni Arntsen (NVF), Sidsel Bauck (HK), Bjørn Christiansen (NBF), Jan Eriksen (NM), Arne Grøttum (NKF), Gunnborg Hage (HK), Kristian Haldorsen (NSF), Jan Werner Hansen (NTL), Jan-Willi Hansen Hegg (NO PEF), Roar Helgesen (NFATF), Yngve Hågensen (LO), Thor-Ingar Jahren (NTAF), Kjellaug Kristiansen Jota (Postorg.), Tore Kjeserud (HK), Hermann Lund (NOPEF), Arne Marthinsen (Fellesforbundet), Magnus Midtbø (NFATF), Oddbjørn Møller (Fellesforbundet), Odd Arne Olafsen (NAF), Erik Olaussen (Grafisk), Evy Buverud Pedersen (LO), Gerd Reinsvollsveen (NOSO), Ernst Risan (TD), Trond Rostad (Kjemisk), Ame Semmerud (Transport), Kirsten Sivertsen (NBF), Kjell Torgeir Skjetne (SL), Kåre Syltebø

7 (TO), Nils Totland (Kartellet), Gerd Liv Valla (Kartellet) og Toralf Årdal (NAF). Prosjektet har trukket store veksler på FAFOs medarbeidere. Utenfor FAFO har følgende bidratt med nyttige synspunkter og innspill: Jan Balstad, Juul Bjerke, Ronald Bye, Truls Frogner, Marianne Gullestad, Frederie Hauge, Knut Kjeldstadli, Knut Kjær, Kari Moxnes, Kaare Sandegren, Tor Selstad, Reiulf Steen, Jens Stoltenberg, Anne Kristin Sydnes, Bjørn Sveen og Aud Watnebryn. Bente Bakken og Karl Rikard Nygaard har deltatt i den tekniske delen av redaksjonsarbeidet. Dag Odnes og Andreas Hompland har stått for sluttredigeringen av materialet. Grunerløkka, januar 1990 Terje Rød Larsen Daglig leder FAFO

8 Frontlinjer 2006

9 Kampen om framtiden På slutten av 80-tallet nådde Landsorganisasjonen sitt hittil høyeste medlemstall med nær medlemmer. I Norge er det bare Norges Idrettsforbund som kan vise til et høyere medlemstall. LO er fremdeles Norges mektigste organisasjon og en av de sterkeste og mest demokratiske institusjoner i det norske samfunnet. Det finnes imidlertid farlige skjær i sjøen ved inngangen til 90-årene. Medlemstallet har stagnert. Organisasjoner utenfor LO blir stadig farligere konkurrenter. LO-medlemskap er ikke så attraktivt lenger. LOs utfordring På oppdrag fra den forrige LOkongressen i 1985 la FAFO i mars 1988 fram en analyse av LO-forbundenes medlemsutvikling. En av konklusjonene var at under bestemte forutsetninger kan arbeidstakersammenslutninger utenfor LO til sammen være like store som LO i år De ytre frontene Konkurrentene har siden slutten av femtitallet mer enn fordoblet sin andel av de yrkesaktive som er organisert. For LO-forbundene reiser det to utfordringer: på den ene siden å fange opp det store antallet uorganiserte, og på den andre siden å ta opp kampen med konkurrerende faglige organisasjoner. LO står overfor to svært forskjellige ytre frontlinjer: på den ene flanken i grenselandet mot de uorganiserte, og på den andre flanken mot dem som i dag er organisert utenfor LO Lønnstakerorganisering 2006 LO AO 0--' '

10 lill 10 Fagbevegelsens styrke Det er imidlertid ikke bare teoretisk mulig, men også innenfor praktisk rekkevidde for LO-forbundene å vende nedadgående kurver til oppadgående. De kan sikre at Landsorganisasjonen også i framtiden er den dominerende arbeidstakerorganisasjonen i det norske samfunn. Ressursene er der dersom de blir brukt riktig: I fagbevegelsens verdigrunnlag solidaritetstanken som ikke bare strekker seg ut over klassegrensene, men også på tvers av landegrensene. I fagbevegelsens tradisjon - innsikten om at det må løftes i flokk når det gjelder. I fagbevegelsens mannskap - det brede nett av erfarne og velskolerte tillitsvalgte. I fagbevegelsens apparat - flettverket av solide organisasjoner som er bygd opp. I den moralske tyngde - den styrke det gir at norsk fagbevegelse er ett av de sterke demokratiske elementer i det norske samfunnet. Fra monopol til konkurranse 100-r , L.- -'--..L-,-'-'"----1_.L---'L:C? ' AO ORGANISASJONSMEDLEMMER- NEDO TILVEKST LO KAMPEN OM FRAMTIDEN I fagbevegelsens sentrale strategiske innsikt - det at samfunnsendring krever organisasjonsendring. Den indre fronten Det siste er kanskje det aller viktigste. Bare bærekraftige organisasjoner er slagkraftige. Organisasjoner må være best mulig tilpasset de omgivelsene de skal operere i. Når omgivelsene endrer seg, må også organisasjoner endre seg dersom de skal være levedyktige. Dette er den indre fronten Landsorganisasjonen må kjempe på ved siden av de to ytre. Slagene på den indre fronten må vinnes samtidig med kampen på de ytre frontene. Spørsmålet er om og eventuelt hvordan fagbevegelsens organisasjon skal bygges om. Angripe seg selv Spisst og paradoksalt formulert må en kjempe etter prinsippet: Det beste forsvar er å angripe seg selv! Hver enkelt tillitsvalgt på alle nivåer, hvert enkelt organisasjonsledd må stille seg selv spørsmålet: Hvordan kan vi bygge og ombygge organisasjonene slik at de er bedre tilpasset det samfunnet vi har i dag, og det vi vil møte i framtiden? Samlet handling Denne selvkritiske oppgaven krever også noe mer. Vi må vinne innsikt i hvilke samfunnsendringer som kan komme, og forstå hvorfor og hvordan de utvikler seg. Vi må styrke vår egen følsomhet for hvilke utviklingsbaner framtiden kan bringe oss inn i. For å kunne forbedre vår evne til å forme morgendagen, må vi ha forestillinger om hvordan den kan komme til å se ut.men vi må også ha evnen til å

11 KAMPEN OM FRAMTIDEN gjøre forestillingene tydelige slik at vi i fellesskap kan forholde oss til dem som et utgangspunkt for samlet handling. Bare i et slikt perspektiv kan vi besvare spørsmålet om det er nødvendig med organisatoriske ombygginger. Og hvis svaret er ja, må vi stille de neste spørsmålene: Hvordan skal organisasjonene se ut? Hva slags byggematerialer skal vi bruke? Monopol får konkurranse FAFOs organisasjonsundersøkelse ga også flere andre klare konklusjoner: Andelen uorganiserte har holdt seg nokså konstant fra slutten av 50 årene og fram til i dag. Organisasjonsgraden blant de yrkesaktive har ligget fast de siste 25 årene. LOs andel av de organiserte lønnstakerne har sunket drastisk, fra 48 prosent i 1956 til 35 prosent i Den relative tilveksten av nye medlemmer i LO er vesentlig svakere enn i de konkurrerende organisasjonene. Mens LO i perioden 1977 til 1986 bare økte sitt medlemstall med 7 prosent, økte AF med 45 prosent og YS med 59 prosent. Et skandinavisk perspektiv viser at både organisasjonsprosenten og Landsorganisasjonenes andeler av den er betydelig høyere i Sverige og Danmark enn i Norge. LOs situasjon har i løpet av etterkrigstiden endret seg fra å være en tilnærmet monopolstilling til en situasjon preget av hard konkurranse fra en rekke andre arbeidstakerorganisasjoner. LOs muligheter 11 Med utgangspunkt i medlemsutviklingen for Landsorganisasjonen og de tilsluttede forbundene slik den er skissert i FAFOs organisasjonsundersøkeise, kan LO gå ulike framtider i møte. For selv om omgivelsene endrer LOs handlingsrom, vil medlemskurvenes retning og høyde i stor grad være avhengig aven faktor: Landsorganisasjonen og de tilsluttede forbunds egne aktiviteter. Deres evne til å tilpasse seg og endre seg i skiftende omgivelser. Skråplan En mulig framtid for Landsorganisasjonen er et skråplan. Medlemstallet seiler nedover, men i en kontrollert bevegelse som ender med at arbeidstakersammenslutninger utenfor LO er like store som den samlede LO-familie i år Sklie Et like realistisk alternativer imidlertid en sklie. Medlemstallet rutsjer utfor i et dramatisk og ukontrollert fall. Gynge Men LO har også realistiske muligheter til å vende fallende kurver oppover. Det krever at en takler de utfordringene som er skapt av viktige politiske, økonomiske og kulturelle endringer. Slutten på etterkrigstiden På terskelen til 90-tallet deler alle en nær, sterk og enkel erfaring: Verden er ikke det den var, og det kommer den heller ikke til å bli. Sovjetmarxismens sammenbrudd og demonteringen av

12 12 KAMPEN OM FRAMTIDEN jernteppet markerer at etterkrigstiden definitivt er over. I et nasjonalt perspektiv var 50- og 60-årene en av de lengste og mest stabile periodene i så vel norsk som vestlig økonomis historie. Økonomi og hverdagsliv ble endret på dyptgripende måter, men langs kurver og linjer som var rettlinjede og pekte forutsigbart oppover. 80-årene var derimot preget av det uventede - av mangel på kontinuitet og stabilitet. Kurvene svingte og danset i uforutsigbare bølger. Både oljeprisene og børsindeksene falt og steg, stupte igjen og steg på ny. Linjer og bølger Både folk flest, eksperter, politikere og forståsegpåere av ulike slag satt fast i den gamle verdens forståelsesrammer: Når kurvene pekte oppover, antok en at de enten ville fortsette å stige til topps eller flate ut på behagelig høye nivåer. Når de derimot pekte nedover, ble det like sterkt og enstonig antatt at de ville synke til bunns som blylodd. Panikk Forspillet til denne vinglete virkelighetsforståelsen var oljekrisen i Den førte til panikktiltak som bensinrasjonering og tidsbegrensning av kjøretillatelser. Verdensøkonomiens sammenbrudd og varige verdenskriser toppet nyhetssendinger og ble utmalt på avisenes førstesider. Skivebom Da børskursene raste nedover i 1986, gjentok det samme seg. Både prognosemakere og massemedier framstilte en verden i dramatisk og varig sammenbrudd. Elendigheten ville bare bli verre. Glemt var den hemningsløse optimismen fra tiårets første halvdel. Neglisjert ble skråsikre prognoser og utviklingsanalyser som dannet hovedgrunnlaget for tøylesløst offentlig og privat forbruk. Det ble glemt at tendenser ikke nødvendigvis forlenges i snorrette linjer, enten de går ned eller opp. De profesjonelle prognosemakerne traff ikke engang skiva når de skjøt inn i framtiden. Framtiden er i dag Det minst interessante med prognosemakernes feilslag er at de er teoretisk pinlige. Langt alvorligere er det at de ofte blir praktisk plagsomme. Feilakti-

13 KAMPEN OM FRAMTIDEN ge prognoser fører til gal handling. I en stadig mer komplisert verden blir politisk handling mer avhengig av hvordan virkeligheten vil se ut i morgen. For morgendagen blir til i dag - i skjæringsfeltet mellom hvordan vi selv forestiller oss den, hvordan vi framstiller den, og hvordan vi medvirker til å forme den. Kampen om framtiden foregår ikke i morgen. Den foregår i dag. Serier av sjokk I en verden som er sterkere dominert av det uventede enn av det ventede, duger ikke lenger det tradisjonelle prognosemakeriet. Like farlig er det å forveksle sine egne håp og ønsker med det som faktisk vil hende. Målsettingen kan ikke lenger være å skape det ene "riktige" framtidsbildet. Oppgaven er umulig fordi resultatet blir ubrukelig. Et blikk på sentrale internasjonale hendelser det siste tiåret er illustrerende: Midtøsten: Den iranske revolusjon og flodbølgen av muslimsk fundamentalisme. 13 Øst-Europa: Sovjetmarxismens sammenbrudd og perestroikaens rystelser. Asia: Maoismens havari og massakrene på Den himmelske freds plass. Vesten: Liberalismens oppblomstring med voksende kløfter mellom fattig og rik, sentrum og periferi, nord og sør. Langsiktig styring Verden blir stadig mer uforutsigbar, sammensatt og ustadig. Utviklingen er preget av uventede og kvalitative brudd snarere enn av forventede og kvantitative forlengelser. Det er et paradoks at i denne omskiftelige verden øker behovet for planlegging og overgripende, langsiktig styring. Massene individualiseres "Seiren følger våre faner", heter det i en av arbeiderbevegelsens kjæreste sanger. Men det er ikke bare slik at seieren følger; den forfølger også våre faner.

14 14 Enhver vellykket problemløsning skaper ikke bare nye problemer, den skaper også nye typer av problemer og nye sammenhenger mellom problemene. På midten av 60-tallet kunne den gamle LO-formannen Konrad Nordahl med stolthet konstatere at norsk arbeiderbevegelse hadde nådd sitt hovedmål: å omskape Fattig-Norge til Velferds-Norge. Økonomisk vekst og rettferdig fordeling av godene var sikret gjennom kollektive fellesløsninger. Men Konrad Nordahl så også at løsningen av nasjonens fattigdoms- og rettferdighetsproblemer ville skape nye problemer og nye utfordringer for KAMPEN OM FRAMTIDEN arbeiderbevegelsen. Nordahl forsto at de kollektive fellesløsningene hadde bygd opp til det han kalte "massenes individualisering". Han fornemmet at det løftet som var tatt for å heve vanlige folks levekår, hadde skapt grunnlaget for voksende krav om flere individuelle valgmuligheter. Sin egen livsstil Utviklingen på informasjons- og mediesektoren er ett uttrykk for dette presset. Den frie tilgangen på informasjon og underholdning gir mennesker i dag mulighet til å komponere sin egen livsstil på helt andre måter enn tidligere. I går, i dag, i morgen IGÅR IDAG lill

15 KAMPEN OM FRAMTIDEN Valgene er ofte illusoriske, men innsatsen for å skape sin egen livsstil bidrar til å skjerme for opplevelsen av omverdenen som ugjennomsiktig, kaotisk og fremmed. Livsstilen skaper trygghet gjennom en følelse av både identitet og tilhørighet til sosiale miljøer. Marked for trygghet I løpet av de siste 25 år har massenes individualisering kommet til uttrykk på flere måter. Følelsen av å høre til en klasse er blitt svekket. Valg av livsstil i jobbsammenheng, i samlivs- og familieformer, i boformer og fritidsbruk er blitt viktigere enn tilknytning til organisasjoner og politiske bevegelser. Disse tendensene er blitt sterkere fordi flere flytter og har mulighet til å skaffe seg en annen status i samfunnet enn sine foreldre. Men de økte valgmulighetene har også ført med seg voksende individuell usikkerhet. Det har i sin tur skapt et marked for trygghet. I framtiden vil dette markedet bli preget av svært forskjellige tilbud og etterspørsler innenfor så vel politikk som arbeidsmarked, organisasjonsliv og privatsfære. Nye posisjoner Med utgangspunkt i forestillingen om et voksende marked for trygghet, kan "Kampen om framtiden" bidra til at det lages best mulige kart over de terreng Landsorganisasjonen må bevege seg i. Både for å beholde dagens styrke, og for å vinne nye posisjoner. Dette er ikke minst viktig fordi det strategiske terrenget LO manøvrerer i har endret seg dramatisk. Gjennom- 15 gripende omskiftninger skjer stadig raskere. Dersom det skal være mulig å forvalte vår felles framtid, er det et akutt behov for kart og framtidsbilder som kan bryte ned fastfrosne oppfatninger. Nøkler og porter "Kampen om framtiden" viser hvordan det norske samfunnet kan utvikle seg i tre forskjellige retninger fram mot LO må forberede seg på å møte alle tre. For å kunne påvirke og øve innflytelse i det samfunnet som omgir organisasjonen og skaper betingelsene for medlemmenes levekår, må LO ha og kunne bruke den nøkkelen som åpner porten inn til samtiden. Det finnes mange trekk av det gamle også i et samfunn som endrer seg raskt. De lever videre ved siden av dominerende samtidsformer, men også sammen med framtidsmønstre som er i ferd med å utvikle seg. Alle husmødre er ikke borte selv om toinntektsfamilien er blitt den dominerende. Samtidig ser vi tendenser til at flere lever som enslige. Selv om det blir flere private tilbud på markedet for trygghet, forsvinner verken behovet for offentlige ordninger eller den sikkerhet organisasjonene gir. Derfor er det ikke nok at LO til enhver tid har nøkkelen som åpner porten inn til det sentrale rom i samtidssamfunnet. Det er ikke lenger nok med en standardnøkkel som i det stabile samfunnet. Det kreves et knippe med ulike nøkler til forskjellige låser og porter.

16 Skjebne og evne Skal vi kunne påvirke vår egen framtid, er det første kravet vi må stille til oss selv at vi har realistiske forestillinger om vår egen organisasjon. Vi må også vite hvordan samspillet mellom vår organisasjon og omgivelsene kan sette skranker og åpne muligheter i dag og i morgen. Enten vi vil tilpasse oss samfunnsut- KAMPEN OM FRAMTIDEN viklingen eller gripe inn og styre den, må vi ha holdbare oppfatninger om hva som lar seg påvirke og hva som er upåvirkelig. Vi må vite hva som er tungt og hva som er lett å endre. Og vi må skille mellom det som skal stå fast og det vi kan løsne på. Eller for å bruke en litt gammelmodig formulering: Hva er det som er bestemt av skjebnen, og hva er det vi kan flytte på med våre evner og vår handlekraft? Demninger og kanaler Den italienske politiske tenker og strateg Niccolo Machiavelli har beskrevet spenningen mellom skjebne og evne som kampen mellom en elvs uregjerlige villskap og forsøkene på å temme den. Moralen er at skjebnens luner kan overlistes gjennom god planlegging og forebyggende tiltak. "Skjebnen er som en heftig svulmende flod som oversvømmer jorder, river med seg trær og bygninger. Alle flykter fra oversvømmelsen, og alt underkaster seg elvens raseri. Men selv om elver noen ganger flyter over sine bredder, er det mulig å bruke den tiden når vannstanden er lav og vannet flyter stille til å bygge diker, demninger, kanaler og forstøtninger. Flodens farligste villskap kan temmes ved å være føre var. Slik er det også med skjebnen, som først viser sin makt når det ikke er satt i gang tiltak for å kunne motstå den. Skjebnen dirigerer sitt sinne i den retning hvor den vet at det ikke er bygget opp demninger og barrierer som kan motstå den." (Niccolo Machiavelli i "Fyrsten" 1537)

17 KAMPEN OM FRAMTIDEN Hendelser og handlinger Samfunnsutviklingen beveger seg framover i spenningen mellom begivenheter som påvirker oss, men som vi ikke har kontroll over; og våre egne handlinger som påvirker begivenhetene i den retning vi selv ønsker. Samfunnet beveges av strukturbestemte hendelser og av individers og organisasjoners viljebestemte handlinger - i spenningsfeltet mellom makt og avmakt. Vi blir påvirket av skjebnen og det skjebnebestemte, samtidig som vi selv kan påvirke utviklingen med utgangspunkt i vår egen kunnskap og våre evner. Det løse og det faste Landsorganisasjonen og forbundene beveger seg i et landskap som er bestemt av disse to størrelsene: Det faste og skjebnebestemte, og det løse og evnebestemte. For å kunne flytte seg i dette terrennget må man ha begreper og kart som gir forestillinger om hva som står fast, og hva som kan flyttes på. Å forme virkeligheten forutsetter ikke bare innsikt i hva som bør formes, men også i hva som er mulig å utforme. Alternative framtider Med "Kampen om framtiden" ønsker FAFO å gi fagbevegelsen et redskap som kan brukes til daglig forståelse og strategisk planlegging. I bokas første del gir vi en skisse av noen av de dype endringene som har funnet sted i etterkrigsårene. Vi har endret samfunnet, og samfunnet har endret oss og våre tenkemåter. 17 I den andre delen presenterer vi trender og tendenser som vil ha skjebnetyngde: økonomiske, politiske og kulturelle rammebetingelser som med overveiende sannsynlighet vil ligge fast i årene fram mot år Størrelser som begrenser vårt handlingsrom, som vi må akseptere og ta hensyn til i våre handlingsvalg. I den tredje delen erstatter vi den rettlinjede prognosen med en framstilling av flere mulige alternative samfunn. Deretter legger vi fram noen enkle alternative illustrasjoner av andre muligheter og en skisse av noen sannsynlige trekk ved og spenninger i samfunnet i år 2006, uansett hvilket scenario vi befinner oss i. I den siste delen gir vi et riss av det mulighetsrommet de ulike scenariene åpner for fagbevegelsen. Det legger opp til en drøftig av noen av de dilemmaene og veivalgene fagbevegelsen kan stå overfor i framtiden. Godt rustet Poenget med å lage slike alternative framtidsbilder eller scenarier er ikke den samme som med prognoser. Påstanden er ikke at dette eller hint nødvendigvis vil skje. Perspektivet retter seg mot mulige framtider, slik at vi i dag kan innrette oss på måter som påvirker ønskede utviklingsforløp, motvirker uønskede og ruster oss til å møte det som viser seg å være uunngåelig. Målsetningen er å styrke beslutningstakernes følsomhet for langsiktige endringer, slik at beredskapen til møtet med framtiden er best mulig. Gode strateger er de som før andre ser hvordan omgivelsene endrer seg.

18

19 Tidsbilder Enhver tidsepoke er preget av bestemte tenkemåter blant folk flest. Disse tenkemåtene preger ikke bare hvordan,;:i oppfatter samtiden. Vi tar dem også med inn i framtiden. A være seg bevisst hvilke spor slike tidstypiske tenkemåter eller mentale kart setter, er en viktig forutsetning for å være rustet til å møte framtidens utfordringer. Det norske samfunn har vært gjennom en rivende utvikling etter annen verdenskrig. Endringene har vært preget av kontinuitet, ikke av de store brudd. Fortiden videreføres, bearbeides og endres fortløpende. Bruddstykker og private minner fra fjerne tider kan stå som spikret fast i vår bevissthet, mens sammenhengen i den nære fortid lett blir glemt. Samtidig er det inntrykk fra disse formende årene som preger vår tenkemåte og våre handlinger sterkest. Idealer, spenninger, håp, fordommer og vaner bringes videre inn i framtiden. Bedre forståelse av mulige framtidsbilder må derfor ta utgangspunkt i den nære fortid. Våre tre tidsbilder er tegnet med bred pensel. Bildene gjengir fakta og stemninger fra årene 1952, 1970 og Ved å dvele ved noen av de begivenheter og spenninger som preget disse årene, kan en bearbeide det mentale kart vi skal orientere etter fram til neste 18-årskutt - nemlig år For å øke nærheten til hvilepunktene, beskrives tidsbildene slik de kunne ha vært fortalt aven person i hver av epokene - en person med en viss nærhet til fagbevegelsen. De tre fortellerne tar for seg tre viktige områder i samfunnslivet, nemlig familien, forbruket og arbeidet. Bind for øynene "Mennesket går gjennom nåtiden med bind for øynene. Vi kan i høyden gjette oss til hva vi egentlig opplever. Først senere blir bindet tatt bort, og vi ser tilbake på fortiden og konstaterer hva vi har vært med på og hvilken mening det hadde." (Milan Kundera i "Latterlige kjærlighetshistorier")

20 lill : Felles mål TIDSBILDER Norge sto i gjenreisningens tegn de første etterkrigsårene. Det løftet er langt på vei gjennomført i Nå står landet foran nye oppgaver der utfordringene er mange og konkrete. Hardt arbeid skal sikre rask forbedring av levekårene for de brede folkegruppene. Fellesskapstanken står sterkt. Mottoet er å løfte i flokk. Det norske samfunn er preget av entydige mål som har allmenn oppslutning. Kjernefamiliens glanstid Familien Gulbrandsen er en typisk norsk familie. Den er til og med kåret til årets gjennomsnittsfamilie av billedbladet"aktuell". Eva Gulbrandsen er husmor. Torbjørn Gulbrandsen jobber som grunderer ved Drammen Guldlistefabriker og er familiens hovedforsørger. Familien på fire bor i en toroms leilighet i Drammen. Medlemmene i den norske gjennomsnittsfamilien i 1952 er svært heimekjære og barnekjære. Familielivet har en sentral plass i deres liv. Husmorverdighet Kvinnens viktigste oppgave i den moderne familien er å ta vare på hjemmet. Vi er nå kommet så langt at de fleste gifte kvinner er blitt bestyrer av eget hjem. De er ikke lenger nødt til å ta tjeneste i andres husholdning eller jobbe utenfor hjemmet for å bidra til familiens overlevelse. Dagens gifte

21 TIDSBILDER 21 PROSENT o KVINNER MENN Gifte over 20 år tens betydning for helse og trivsel. Offentlige opplysningskampanjer understreker hygienens betydning for å utrydde de smittsomme folkesykdommene tuberkulose og poliomyelitt II I kvinner har et privilegium som tidligere var få forunt: De er husmødre. Husmoras arbeid er atskillig forenklet i forhold til før krigen. Mange flere har fått lettstelte leiligheter med linoleumsgulv og innlagt bad. Enhver moderne husmor er klar over renslighe- Husmorideologiens gjennombrudd I 1950 ble det gjort en gallupundersøkelse av kvinners yrkesinteresser. På spørsmål om hva slags arbeid som interesserte mest, husarbeid eller arbeid utenfor hjemmet, svarte 73 prosent av de spurte kvinnene at det var husarbeid. Et like stort flertall ønsket ikke å søke arbeid utenfor hjemmet, heller ikke hvis de kunne få deltidsarbeid..- Det moderne ekteskap Mannen er familiens hovedforsørger. Mulighetene for sikker jobb er gode, og lønningene akseptable. Fabrikkene i byene ligger langt fra de nye boligområdene. Derfor har mange menn lengre vei til jobb enn før. De som spiser hjemme midt på dagen, må ta den lange turen til og fra jobb to ganger daglig. Mange av de nye arbeidsplassene er nok svært upersonlige. Mennene har sin spesialiserte oppgave, som de utfører alene i fabrikken eller på kontoret. Kvinner arbeider alene i hjemmet, uten hjelp fra naboer og slektninger. For å oppveie stadig mer upersonlige arbeidssituasjoner har familielivet blitt viktigere som arnested for det nære og varme, for det rike følelseslivet og den personlige utfoldelsen. Ektefeller har ikke lenger så mange felles oppgaver å dele, men til gjengjeld har nærhet og omsorg fått en mer sentral plass i ekteskapet. På grunn av bedret levestandard og minimal fare for arbeidsledighet, tør stadig flere unge satse på ekteskapet. rviange av de "eldre unge" som har utsatt å gifte seg, er dessuten klare for å stifte familie. Det er ingen tilfeldighet at antall ekteskap har gått sterkt opp etter krigen. Antall inngåtte ekteskap steg fra i 1945 til i 1950, og er fortsatt på vei opp. Et lite tankekors er det at så mange unge,gifter seg fordi de "må". Av ekteskapene som

22 I Ilt 22 blir inngått, får omtrent halvparten av alle parene sitt første barn før det er gått åtte måneder. Barn og tenåringer Barnas livsvilkår har også gjennomgått store forandringer. Da primærnæringene dominerte, måtte barn flest ta del i arbeidet. Når det blir færre gårdsbruk, blir stadig flere barn trukket ut av det produktive arbeid. Det samme skjer i byene. I dag kan barna vie seg lek og læring under kyndig overvåkning av mødrene. Det er en allmenn oppfatning at mødre er best egnet til å oppdra egne barn så lenge de er små. Denne oppgaven bør ikke overlates det offentlige. Bare vanskeligstilte barn går i barnehage eller daghjem. For de større barna står skolen sentralt i oppdragelsen. Skolens oppgave er å formidle den nasjonale basiskunnskap og sikre de brede befolkningslag et godt kunnskapsmessig fundament for å møte det moderne samfunn. Målsettingen om at alle barn skal gå i samme skole, er i ferd med å bli realisert. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å skape et rettferdig samfunn med like sjanser for alle. Men fremdeles er det store forskjeller mellom byog bygdeskoier, og høyere utdanning er forbeholdt en liten elite. Det er i overkant av 5000 studenter, og de fleste kommer fra såkalt bedrestilte hjem.. Blant yrkesaktiv ungdom er det tegn til at det vokser fram en kultur som virker fremmed og provoserende for de fleste. De henter sine idealer fra Amerika, og samler seg i flokker på gatehjørnene. Aldri før har vi opplevd en ungdomsgenerasjon som utvikler TIDSBILDER idealer som er så forskjellig fra foreldrenes, men det er forhåpentligvis et forbigående fenomen. En nymotens betegnelse for denne gruppen er "tenåringer". Eldreomsorg i familien Økt industrialisering og endringene i jordbruket har ført med seg at stadig flere unge flytter fra landsbygda, mens de gamle blir værende igjen på landet. Men flukten fra landsbygda er ennå ikke gått så langt at den barnerike eldre generasjon ikke har noen slektninger igjen i nærheten av der de bor. I byene er bolignøden stor. Den tvinger mange unge familier til å bo midlertidig hos foreldre eller eldre slektninger. Så snart den ene unge familien flytter ut, kommer andre sønner, døtre eller slektninger inn i de gamles hjem. Selv om denne trangboddheten kan være en belastning for alle parter, er fordelen at den sikrer de eldre nødvendig hjelp og støtte. Kamp mot familielønna Landsorganisasjonen går inn for at kjernefamiliens velferd skal sikres. Det kan best gjøres ved at alle familier får trygd gjennom samfunnsapparatet. Nylig foreslo regjeringen å innføre et nytt prinsipp i lønnsfastsettelsen, nemlig lønn etter familieforsørgelsesbyrde - eller familielønn, som det også kalles. Tanken er at en vesentlig del av lønnsøkningen skal gis som forsørgertillegg. LO mener imidlertid at en lønnstaker prinsipielt bør lønnes etter kvalifikasjoner og innsats, ikke etter forsørgelsesbyrde. Ordningen kan dessuten føre til at lønnstakere med familielønn, altså den dyreste arbeidskraften,

23 TIDSBILDER 23 blir sagt opp først i økonomiske nedgangstider. Videre mener LO at alle må stilles likt med hensyn til sosial trygd, uansett om de er lønnstakere eller ikke. Bønder og fiskere må ha samme rettigheter som lønnstakere. Bare slik kan familien sikres trygge kår. Nødvendige goder For å få produksjonen i gang har investeringer i flere år vært prioritert høyere enn forbruk. Det har vært rasjonering på de fleste importvarer. Tiden er nå inne for å høste fruktene av gjenreisningsslitet. Varetilbudet har økt, og rasjoneringen på de fleste varer er opphevet. Veksten i forbruket er likevel ikke så stor. Folk flest kjøper bare de mest nødvendige goder, som bolig, klær og mat. En av grunnene til moderasjonen er den sterke prisstigningen de siste tre årene. Det er fremdeles stor knapphet på en mengde forbruksvarer. En annen årsak til det forsiktige forbruket er at nøysomheten fra krigen og fra nødsårene før krigen fremdeles sitter igjen hos folk flest. De aller fleste opplever likevel større materiell trygghet enn noen gang før og har stor tro på at framskrittet kommer til å fortsette. Det er ingenting som tyder på at det er økonomiske nedgangstider i vente. Den store bolignøden I en stemning preget av optimisme er bolignøden et mørkt kapittel. Rett etter krigen var det behov for mer enn nye boliger for de husløse. I tillegg ønsket titusener en mer tidsmessig bolig. Men boligbyggingen er ikke kommet skikkelig i gang før de siste par årene. Materialtilgangen har vært dårlig, og det har vært vanskelig å skaffe sanitær- og elektrisk utstyr. Norge er avhengig av import fra andre land der husmangelen er minst like stor eller enda større. Men mange mener bolignøden kunne ha vært løst med mer handlekraft og mindre byråkrati. I år har folk fra hele landet stømmet til Oslo for å gå i demonstrasjonstog mot bolignøden. En demonstrant fortalte hvordan han i fire år sammen med 21 andre familier har bodd i det gamle Gestapo-fengselet i Trondheim. To av familiene holder til i mørkecel-

24 -- lill 24 ler, fortalte han. En annen familie bor i telt med et barn på fire år som to ganger har vært på sykehus med lungebetennelse. Andre eksempler er familien som bor i et hønsehus, eller de som bor med to barn på fem kvadratmeter uten ovn. Utallige lignende historier kan ramses opp. Boligproblemene opptar alle. Til og med Kong Haakon har engasjert seg. Praktiske boliger For å skaffe flest mulig husvære på kortest mulig tid, blir det satset på små, praktiske leiligheter, gjerne i mindre blokker på 3-4 etasjer. Stat og kommune står sentralt i boligbyggingen. Myndighetene driver ingen detaljregulering av boligbyggingen. Deres oppgave er i første rekke å utarbeide regler for tildeling av husbanklån. Videre står de for utdeling av byggeløyve, og sikrer på den måten rettferdig fordeling av knappe byggematerialer. De som utfører en del av byggearbeidet selv, gjør en ekstra innsats i skogshogsten eller jobber overtid i eksportindustrien, blir begunstiget ved tildeling av løyve. Det er forbudt å bygge eneboliger i de større byene, og det er ulovlig å overskride maksimalstørrelsen på boarealet. På grunn av disse bestemmelsene er det blitt dannet mange selvbyggerlag, eller familier går sammen om å bygge tomannsbolig. Til tross for alle vanskene har man ikke gitt opp håpet om at alle snart skal kunne avhjelpes med en tidsmessig bolig. Delikatesser og luksusvarer På andre områder er situasjonen mindre presserende. Den 8. september TIDSBILDER Kongens budskap til sittfolk På sin 80-årsdag den sa Kong Haakon i sin tale på Rådhus plassen:."jeg har siden krigen fått mange brev fra folk rundt i landet hvor de har spurt om det ikke var mulig for meg å skaffe dem bolig. Dessverre er det ikke lykkedes. Men jeg føler meg ganske sikker på at vi må ta det spørsmål opp fordi det er så mange landsmenn som lider. Hvis jegi dag kunne uttale et ønske, så skulle det bli at vi innen altfor lang tid skulle få bygget tilstrekkelig så hver norsk kan få sitt eget hjem. Jeg vil slutte med å ønske at hver nordmann skal kunne få sitt eget hjem, således at vi alle sammen kan si at Norge er et lykkelig land." i år ble de siste rasjonerte matvarer, nemlig sukker og kaffe, frigitt. Nå kan man i prinsippet kjøpe alle vanlige matvarer fritt hos kjøpmannen på hjørnet. Men forsyningsproblemene er ikke helt løst, i hvert fall ikke i utkantstrøk. Luksusvarer som bananer og appelsiner får man sjelden tak i. Kostholdseksperter anbefaler i stedet kålrot - Nordens appelsin. En vanlig familie bruker om lag en tredjedel av inntekten til matvarer. Kjøtt og flesk er dyrt. Det samme gjelder frukt og grønnsaker. Folk spiser god, enkel hverdagskost, tilberedt med omhu og fantasi i hjemmet. Pågangen er også stor innenfor tekstil- og skotøybransjen. Damene vil ha nye kjoler, kåper og bukser, ja, for nå kan også anstendige damer gå i

25 TIDSBILDER bukser - gulrotbukser med glidelås i siden. Herrene går med cap til hverdagsbruk, hatt til festbruk. Om klærne er utilgjengelige i butikken, tar kvinnene fantasien til hjelp. De forandrer snitt og størrelse på gamle plagg, eller syr nye, inspirert av ukebladenes mønstre og motesider. Det er kommet en rekke nye, spennende varer på markedet den senere tid. De mest oppsiktsvekkende er de som er laget av det nye kunststoffet "plastic". Det erstatter en rekke andre produkter og er langt rimeligere. Det er utrolig hva som kan produseres av plast: nylonstrømper og strykefrie nylonskjorter, plastleketøy, plastutstyr til kjøkkenet og redskaper i plast - alt kan lages av dette nye vidunderstoffet, som kan være både hardt og bløtt, fast og flytende. Nye fritidsvaner Nordmenns fritidsvaner har forandret seg kraftig. Det skyldes økt fritid etter den generelle arbeidstidsforkortelsen i I dag har folk flest fast ferie på tre uker, og det blir anbefalt å ta den ut. Arbeidstakeren trenger hvile og atspredelse. Men ikke alle innser nytten av å ta ferie. Det er nylig blitt oppdaget at enkelte arbeidstakere forsøker å selge feriekupongene sine for å tjene en ekstra slant. Mange reiser til venner og slektninger i ferien. Det er også populært å dra til de fine bedriftshyttene. Husmødrene kan slappe av fra det daglige slit på husmorferie. Andre tar på seg spanderbuksene og drar til G6teborg eller København. Aldri før har turer med danskebåten vært så populære. Kommunen tilbyr opphold på feriekoloni for barna, mens ungdommen fore- 25 trekker sykkeltur med overnatting i moderne firemannstelt. Radioen er svært populær i de tusen hjem. Overalt har den fått hedersplassen i stua. Ungene sitter klistret til apparatet når Torbjørn Egner og Alf Prøysen har Barnetimen for de minste. Hver mandag samles familien rundt radioen for å høre Ønskekonserten. Lørdagskvelden tilbringes med Rundtomkring fra Store studio. Gater og veier i landet ligger øde når det programmet, eller en av Rolf Kirkvaags spørretevlinger, er på lufta. Etter at barna er i seng, lytter de voksne til kriminalhørespillet. Den store OL-festen Både i og utenom ferietiden er nordmenn aktive idrettsfolk. Selv om utstyr og anlegg er enkelt, er idrettsgleden stor, og dugnadsånden i lagene overveldende. Idrettsforbundet har over medlemmer. Årets største sportsbegivenhet var vinter-ol i asro. Vi fikk bekreftet at

26 lill 26 Norge er en ledende idrettsnasjon: Hjallis vant både 1500 m, 5000 m og m, Simon Slåttvik tok gull i kombinert, Hallgeir Brenden var raskest på 18 km, og OL-festen ble avsluttet med gull til Arnfinn Bergmann i Holmenkollen. Arrangementet var en kjempesuksess, både sportslig og sosialt. Norge har all grunn til å være stolt. Vi viste verden vinterveien. LOs samarbeidsstrategi Landsorganisasjonen arbeider for at enhver arbeidstaker skal ha en lønn som sikrer verdig levestandard og meningsfylt fritid. Dette kan best oppnås ved å sette hensynet til landet i forgrunnen, avstå fra streik og stille forsiktige krav ved tariffrevisjonene. Det har imidlertid vært vanskelig å stille moderate lønnskrav de siste tre årene. Etter at regjeringen oppga stabiliseringslinjen og skar ned på matvaresubsidiene, har lønnskravene økt. Likevel har ikke reallønnen oversteget nivået fra Lønnsutviklingen er imidlertid ikke lik for alle grupper. Utjevningspolitikken står sterkt. Det har skjedd en utjevning mellom industriarbeidere og bygdearbeidere. Rett etter krigen fikk de lavest lønte større lønnsøkning enn de som tjente godt. Men den solidariske lønnspolitikk må ikke drives for langt, mener mange i Landsorganisasjonen. Det har ingen hensikt å ta en krevende lærlingutdanning uten å få noe igjen for det. Utdanning og kvalifikasjoner må ikke undervurderes. Dette var begrunnelsen for at de faglærte fikk større lønnstillegg enn de ufaglærte ved årets tariffoppgjør. Økt produktivitet TIDSBILDER Ønsket om å skape høyere velstand er den sentrale målsettingen i norsk arbeidsliv i dag. Drømmen om et bedre liv må realiseres gjennom økonomisk vekst og økt produktivitet. Industrien må spille en nøkkelrolle for å oppnå det etterlengtede velstandsløftet. Disse konkrete mål har bred oppslutning i befolkningen. Produktivitetskampanjer Med effektivitet og vekst som overordnet mål har det skjedd store forandringer innad i industribedriftene. Maskinene har fått stadig større innpass i produksjonslivet. Samlebåndene er blitt mer og mer vanlige. Protestene mot moderne tekniske løsninger er få. Tvert imot mener man

27 TIDSBILDER 27 at maskinene er et stort framskritt fordi mange nå slipper mye av det fysiske tungarbeidet. Dermed kan arbeideren konsentrere seg om å jobbe bedre og mer, uten at dette går ut over helse og trivsel. Den ukentlige arbeidstid for ordinært dagsarbeid er 48 timer, mens skiftarbeidere og gruvearbeidere har en lovfestet normalarbeidstid på 40 timer. En vanlig arbeidstaker jobber 49 uker i året. I dagens situasjon er det ikke noe grunnlag for å redusere arbeidstiden. Landet trenger høy produktivitet, og arbeidstakere jobber gjeme mye for å få høyere lønn. Latskap og snylting på arbeidsplassen er bannlyst. Gjennom store kampanjer minnes arbeidstakeren på at det er effektiv jobbing landet trenger. Forbruksvarer ogvannkraft De nye produktivitetskampanjene har gitt gode resultater. Etter krigen har produksjonen av forbruksvarer økt raskest. Det er blitt etablert en rekke nye, ofte mindre bedrifter innen bransjer som skotøy, bekledning, næringsmidler, innredning og trevarer. Over halvparten av alle nye arbeidsplasser er kommet i disse bransjene. De sysselsetter om lag 20 prosent av den totale arbeidsstokken. Forbruksvareindustriens hovedmålsetting er å dekke den hjemlige etterspørselen. Men enda viktigere er utviklingen i eksportbransjene. Det er disse som skal sikre landet valutainntekter. Som et ledd i den internasjonale arbeidsdelingen må Norge utnytte de naturressursene som gir landet særlige fortrinn. Det er først og fremst vannkraften. Det er satt i gang en storstilt kraftutbygging over hele landet. Marshallhjelpen kom godt med til de store investeringene i denne sektoren. En stor del av den norske vannkraften går til kraftkrevende storindustri som elektrometallurgisk og elektrokjemisk. Mange bedrifter bygges ut med

28 -- lilt 28 TIDSBILDER Arbeidsdager tapt på grunn av streik og lockout 1.200, , _ OO ft H----I 4OO-+---lA A---I Norge et pionerland i distriktspolitikken. Også andre deler av den økonomiske politikk stimulerer industriveksten. I årene etter krigen var næringslivet pålagt sterke restriksjoner, men nå er tiden inne for å oppheve mange av reguleringene. Det vil stimulere til økt produksjon. Pris- og rasjoneringslovene er allerede under omarbeiding, og andre vil følge etter t------i-'+----j"t-jr------jfi---jll sterk statlig deltagelse. Men de internasjonale konsernene får også stort rom, fordi de kan skaffe kapital, teknisk innsikt og adgang til markeder hurtigere enn norske interesser kan klare på egen hånd. Skipsfarten sikrer også landet valu 1988 Gradvis innlemming i den internasjonale økonomi er et annet tiltak som skal få sving på hjulene i landet. Siden 1948 er Norge med i Marshallhjelpsystemet, og vi deltar i det europeiske økonomiske samarbeidet OEED. Mange industriledere er skeptiske til å åpne økonomien. De frykter særlig konkurransen fra svenskene. Dette ar er en av grunnene til at Norge sa nei til en nordisk tollunion i år. Skepsisen forsterkes av den sterke prisstigningen i landet. Likevel er det politisk flertall for å fortsette en politikk som går ut på en gradvis åpning av norsk økonomi. tainntekter og gir mange gode beidsplasser. Gjenoppbyggingen av den norske flåten gikk svært raskt etter krigen, og skipsfarten går nå med betydelige overskudd. På grunn av Korea-krigen er prisene for frakt med skip høye på verdensmarkedet. Dette er en gunstig situasjon for Norge. Industrivekst stimuleres Myndighetene har lansert ulike tiltak for å sikre vekst også i næringssvake distrikter. Bedrifter i utkantstrøk får skattelettelser og gunstige lånevilkår, og yrkesopplæringen stimuleres. Det er blitt lansert en spesiell Nord-Norgeplan som foreslår å opprette et Nord Norge-fond på 200 millioner kroner. Fondet skal brukes til å støtte utbyggingen av næringslivet i de tre nordligste fylkene. Med disse tiltakene er Åpning av økonomien Flukten fra landsbygda Kravet om økt produktivitet har også fått gjennomslag i landbruket. Målsettingen er å legge om driften i retning av lønnsomme og inntektsbringende bruk. Det er mulig gjennom økt mekanisering. Hesten må vike plass for traktorer, skurtreskere, potetopptakere og bulldozere. Moderne kjemikalier tar knekken på ugras, skadedyr og plantesykdommer. En rekke ulønnsomme bruk nedlegges, de som blir igjen er større og mer spesialiserte enn før. Det er blitt slutt

29 TIDSBILDER på den leide arbeidskraften i jordbruket. Familiebruket har overtatt. Den frigjorte arbeidskraften fra landbruket overføres til industrien, der det finnes rikelig med oppgaver og arbeidsplasser. Også fiskerinæringen gjennomgår en dyptgripende rasjonalisering. Mange har sluttet i fiskeryrket i de senere år. Særlig gjelder dette fiskere i utværene. Stadig flere trålere med moderne utstyr som snurpenot og ekkolodd får konsesjon. Fangsten blir større enn tidligere med langt færre mann. Fisket er i ferd med å bli et helårsyrke, ikke sesongarbeid i kombinasjon med jordbruk som før. Den nye fiskeforedlingsindustrien på land støtter opp om helårsfisket fordi den er avhengig av regelmessig tilførsel av ressurser. Mange fiskere blir lønnsarbeidere og får mer ordnede eniske forhold i bedriften og andre forhold som 29 tar sikte på å øke produktiviteten ved å bedre arbeidernes og funksjonærenes sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Hittil har det ikke alltid vært like lett for utvalgene å vinne gehør blant arbeidsgiverne. Fagforeningene har få medlemmer som er skolerte nok til å overbevise ledelsen om at arbeidernes forslag er gode. For å oppveie mangelen på kunnskap blant sine medlemmer har Landsorganisasjonen i samarbeid med Arbeiderpartiet startet et omfattende opplæringsarbeid. Det utgis aviser og brosjyrer, og studieinstruktører i heltidsstilling holder såkalte "TWI-kurs" (Training within Industry) i emner som "Praktisk produksjonsutvalgsarbeid", "Arbeidsinstruksjon", "Forenkling av arbeidsmetoder", tidsstudier og så videre. Virksomheten får økonomisk støtte av Marshallhjelpen.

30 : Enhetens oppløsning TIDSBILDER Norge er et velstående samfunn ved inngangen til 70-årene. Den norske mann og kvinne tar det for gitt å ha tilgang til et bredt spekter av materielle goder. Velferdsstaten skal ta hånd om alle. Samtidig med den store rikdommen, øker kritikken mot velferdsstatens tjenester, overflodssamfunnets sløsementalitet og industrialiseringens konsekvenser. Men kritikken er tvetydig og kommer fra to kanter. Den går delvis i retning av å bryte med det eksisterende, og også mot å bygge ut alle eksisterende ordninger og gjøre dem mer tilgjengelig for alle. Kjernefamilien brister Familien Strand bor på Manglerud i Oslo i en fireroms blokkleilighet. Bjørn Strand jobber som sveiser ved Kværner Brug, mens kona Marit er husmor. Tanken om å begynne i lønnet arbeid har så vidt streifet henne i det siste, særlig etter at hun snakket med en venninne som har begynt å jobbe. Alle de tre barna klarer seg godt på skolen, men foreldrene er svært forarget over eldstemanns lange hår, sjuskete klesdrakt og stadige opposisjon mot foreldrene i ett og alt. Kvinnene rører på seg Familien Strand ligner på svært mange andre norske familier. Kvinnens oppgave i familien er å ta seg av hjemmearbeid og barneoppdragelse. Mannens viktigste ansvar er å skaffe familien inntekter. Men mye tyder på at disse verdiene ikke lenger har like solid forankring som tidligere. Det er motstand å spore blant kvinnene, og sterkest blant ungdom. Fra midten av 60-tallet har helsevesenet, utdanningsvesenet og andre offentlige tilbud blitt sterkt utbygd. Servicenæringene er også i vekst. Dette har ført til stort behov for arbeidskraft innen offentlig sektor og privat tjenesteyting. Da det er nærmest full sysselsetting blant menn, er det nærliggen-

31 TIDSBILDER 31 de å rekruttere kvinner til arbeidsmarkedet. Ut i arbeidslivet De nye stillingene krever arbeidskraft som kan tilpasse seg servicenæringenes sesongsvingninger, omsorgsyrkenes vaktordninger og kommunenes skiftende økonomi. For kvinner uten små barn å passe og med familiearbeid som hovedbeskjeftigelse, passer de nye arbeidsplassene godt. Som et ledd i den store utdanningseksplosjonen får stadig flere yngre kvinner høyere utdanning. Det viser seg at disse kvinnene ønsker å bruke sin utdanning framfor å bli husmødre. Enda viktigere er imidlertid endringen i husmorarbeidet. Husholdningen er blitt stadig enklere på grunn av tidsbesparende maskiner. Ved å bruke vaskemaskin, kjøleskap, fryser, mixmaster og ferdigmat kan husmora utføre arbeidet langt hurtigere enn før. Hennes ledige tid øker, og stadig flere hjemmeværende kvinner ser muligheten til å innpasse deltidsarbeid i hver- Giftemålsalder 30, , " " " " * KVINNER MENN *. " *. * " dagen uten at det går ut over barna eller pliktene i husholdningen. Valget står ikke mellom å være husmor eller yrkesaktiv. Man kan være begge deler. P-pille og abort De nye holdningene har foreløpig ikke hatt noen innvirkning på familiemønsteret. Helt siden krigen har folk giftet seg og fått barn som aldri før. Trygghet på arbeidsmarkedet og økende trygghet på boligmarkedet har sammen med en jevnt stigende velstand ført til at stadig flere gifter seg, og det i stadig yngre alder. En annen tendens er at stadig flere av kvinnene får barn, og at mødrene blir yngre. Først i de aller siste årene har det vært tegn til at barnetallene faller. Mange ser det i sammenheng med at P-pillen er blitt vanlig. Abortspørsmålet er igjen blitt aktuelt etter at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i fjor vedtok et benkeforslag om å avskaffe nemndene og gå inn for fri abort. Ungdommen protesterer Materielt sett har dagens barn og unge det så godt som aldri før. De får moderne leker, sykler og sportsutstyr, og de vokser opp i moderne leiligheter med en hjemmeværende mor som har tid til å ta seg av dem. De går i velutstyrte skoler og spiser sunnere mat enn tidligere barnegenerasjoner. Dagens ungdom er den første generasjon som har vokst opp i en tid med varig og stor framgang på alle områder. Men det utrolige har skjedd: Etter at tusener av foreldre har gjort alt for å bedre familiens levestandard, opplever de at ungdommen ikke er det spor takknemlig. Både gutter og jenter

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn:

Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Tema: Norge før og nå Oppgave 2011 Navn: Notodden voksenopplæring 2011 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union med Sverige

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEARET 2014/2015 HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2014/2015 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres?

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN

KAMPEN FOR ARBEIDSMILJØLOVEN 1 1.mai 2015 APPELL Kamerater. Venner! Gratulerer med dagen! Det er flott å stå her i dag på arbeiderbevegelsens store dag. Å vite at over hele Norge over hele verden feires arbeidernes internasjonale

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde

Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

LO og "de nye gruppene". Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989

LO og de nye gruppene. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989 LO og "de nye gruppene". Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989 Jan Messel UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer