AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript

1 AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr 4 - desember 2016 AGROPRO prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon er gjennomført i 2016 og i juni 2017 legges resultater frem på sluttseminaret. I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese om arbeidet i Agropro med analyser av «Avlingsgapet» for korn og hvilke faktorer som er viktige for å oppnå høyere avlinger. Resultater fra to masteroppgaver om jordløsning for å redusere pakkingskader på korn og engareal er omtalt. Et nytt feltforsøk med jordpakking på siltjord med lenke til video om jordpakking er omtalt. Det er også et doktorgradsarbeid om organisk materiale i jord og betydning for kornavlinger. Du kan også lese om Agropro sin deltagelse på utstillingen Storfe Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO på Facebook: AGROPRO har opprettet Facebook-siden Økte avlinger der det legges ut videoer og informasjon fra små og store aktiviteter i prosjektet. Prosjektet AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NIBIO, NMBU, Bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning og Høyskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. I prosjektets referansegruppe deltar Norges Bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Landbruksdirektoratet og Norsk Landbruksrådgivning. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. For kontaktpersoner og mer om prosjektet, se Prosjektleder: Lillian Øygarden NMBU/NIBIO

2 > Agropro på kongressen Storfe 2016 av Lars Nesheim, Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO Kongressen Storfe 2016 fant sted på Gardermoen i november. I alt 650 gårdbrukere, rådgivere og ansatte i organisasjonene deltok. Agropro hadde stand med presentasjon av informasjonsmateriell, demonstrasjon av Terranimo og videoer om slåttetidspunkt- grovforkvalitet, Grovformodellen. AGROPRO på plass på kongressen Storfe Foto: Einar Strand Kongressen ble arrangert av Felleskjøpet, Geno, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura, Tine og TYR. Åpningsforedraget ble holdt av landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Harald Volden, Tine/ NMBU, snakket om Bærekraftig matproduksjon. Han konkluderte slik: En bærekraftig matproduksjon må ses i sammenheng med matforsyning, matsikkerhet og ernæring Legitimiteten for vår matproduksjon ligger i utnyttelsen av nasjonale ressurser Vi har mange viktige konkurransefortrinn som vi må bli bedre til å utnytte Utnytt hele verdikjeden for å styrke konkurransekraften Økt forskning, innovasjon og kompetanse for økt konkurransekraft Tiltak følges kun av mål. Hvilke ambisjoner har vi som næring og som enkeltprodusenter for å utvikle verdens mest effektive storfeproduksjon? Avlingskampen 2016 Grovfôr blir arrangert av Agropro i samarbeid med Norsk Landbruk, Yara og NLR, og opplegg og deltakere er tidligere presentert i Nyhetsbrevene nummer 1 og 2 i To av deltakerne var invitert til Storfe 2016 for å fortelle om sine erfaringer fra Avlingskampen. Hans Olav Minsås driver gård i Verdal med 44 årskyr, på 250 daa eng og 40 daa beite. I tillegg har han 150 daa korn. Målet for grovfôrproduksjonen er å oppnå høy kvalitet (over 0,9 FEm/kg TS) og samtidig produsere en stor mengde fôr. Han er opptatt av å få god utnytting av husdyrgjødsla og vil at enga skal vare i fire år. En erfaring fra siste vekstsesong var at graset fort gikk over i generativ fase med skyting på grunn av varmt og tørt vær. Det betyr at en må være på hugget og følge med på utviklingen, for eksempel ved å notere døgngrader og ved å bruke fôrkvalitetsprognoser. Hans Olav prøver å gjøre ting under gunstige forhold for å unngå jordpakking og kjøreskader, og på sikt ønsker han seg et opplegg med faste kjørespor. Han forteller at deltakelsen i Avlingskampen har ført til mange gode diskusjoner med rådgivere og naboer. Birger Reve på Lista er med i Kviljo Samdrift som har en melkekvote på 420 tonn. I tillegg har de Charolais ammekyr og de slakter slaktegris i året. De disponerer 550 dekar til gras og korn pluss 200 dekar til beite. Enga ligger stort sett i 4-5 år. Birger bruker Skifteplan og Skifteplan mobil aktivt til planlegging og notater. De har fullfôrvogn, og Birger mener at det gir muligheter til å spare kraftfôr. Deltakelsen i Avlingskampen har skapt mye positiv oppmerksomhet, og naboene sier at de skal gjøre alt de kan for å oppnå større avlinger enn Reve. Alle presentasjonene finnes her.

3 AGROPRO nyhetsbrev nr nr desember 2016 Gårdbruker Hans Olav Minsås t.v., jurymedlem Anders Rognlien og rådgiver Eva Pauline Hedegart. Foto: Lars Nesheim Alle deltakerne og rådgiverne i Avlingskampen er invitert til et seminar på Herøya i begynnelsen av januar 2017, og da blir vinneren kåret. Juryen består av Tor Lunnan fra NIBIO, Anders Rognlien fra Yara og Lars Nesheim fra NLR/NIBIO. De skal legge vekt på oppnådd energiavling (FEm/daa) og proteinavling, fordøyelighet, innhold av fiber, sukker, gjæringsprodukt, og innhold av og balanse mellom ulike mineral. Storfe 2016 bød på mange foredrag i 3-4 parallelle sesjoner. I pausene var det mulig å besøke utstillinger av arrangørene og andre institusjoner og organisasjoner i jordbruket. Prosjektet Agropro hadde en stand hvor det ble informert om ulike aktiviteter i prosjektet, for eksempel Avlingskampen, og det ble delt ut Tema-ark og Nyhetsbrev. En demonstrerte også bruk av programmet Terranimo, som kan brukes til å sjekke risikoen for skadelig jordpakking. Programmet kan beregne konsekvensen av ulike jordforhold, vekt av maskiner, dekkutrustning og lufttrykk! Programmet finnes her. Det ble også vist videoer om vurdering av slåttetidspunkt og om prognoseverktøyet Grovfôrmodellen. Bevis på at enga er med i Avlingskampen. Foto: Lars Nesheim Gårdbruker Birger Reve og rådgiver Josefa Andreassen Torp. Foto: Lars Nesheim

4 > Internasjonalt forskningssamarbeid i AGROPRO på temaet «Yield gap» av Till Seehusen, NIBIO og Anne Kjersti Uhlen, NMBU Yield gap kan defineres som forskjellen («gap») mellom teoretisk oppnåelige avlinger og de som oppnåes i praktisk dyrking. Ny forskning har utviklet metoder for å analysere Yield Gap, og slike analyser kan gi nødvendig kunnskapsgrunnlag for å treffe effektive avlingsforbedrende tiltak. AGROPRO samarbeider nå med internasjonale forskningsmiljø for å gjøre slike analyser av norsk kornproduksjon. Å øke kornavlingene er et viktig tiltak for å møte de globale utfordringene med hensyn på matsikkerhet, men stagnerende kornavlinger er et økende problem og blir rapportert fra flere ulike land. Landbruksforskere jobber for å øke avlingene gjennom forbedret agronomisk praksis, og dette er også et mål i AGROPRO. Vi trenger mer kunnskap om effektiviteten av ulike agronomiske tiltak og samspillet mellom disse. Vi trenger også kunnskap om hvor store avlinger vi potensielt kan ta i Norge ut fra de rammene som naturgrunnlaget inkludert klima setter. Vi har i dag utilstrekkelig forståelse av hvordan vi normalt utnytter dette potensialet, og om dette har endret seg over tid. For å svare på slike spørsmål foregår det internasjonal forskning på «Yield gap» (YG), som vi kan oversette med avlingsgap på norsk. Differansen mellom teoretisk mulige avlinger og avlingene som høstes i praksis defineres som YG. Endringer i YG over tid og årsakene til dette studeres i et internasjonalt samarbeidsprosjekt som involverer noen av de største forskningsinstitusjonene innenfor landbruksforskningen. Avlingsgap «Yield gap» Kornavlingen er et resultat av samspillet mellom genotype, miljø og dyrkingsteknikk. Potensiell avling (Yp) kan defineres som den maksimale avlingen som kan oppnås i et gitt miljø under optimal dyrkingsteknikk. Forskjellene mellom potensiell avling (Yp) og aktuell avling som tas i praksis (Ya) blir ofte omtalt som avlingsgapet (YG) (figur 1a). Størrelsen av avlingsgapet avhenger av både naturlige og agronomiske faktorer som fører til at produksjonspotensialet ikke utnyttes. Dette fører til dårlig utnyttelse av innsatsfaktorene, høye kostnader, redusert lønnsomhet, negative Foto: Unni Abrahamsen miljøeffekter samt økt behov for import av matog fôrvarer. Under våre forhold vil vi kunne forvente at 80% av Yp eller Yw (ved tilstrekkelig vanntilgang) vil kunne utnyttes, og dermed kan vi beregne det utnyttbare YG som vist i figur 1b. The Yield Gap Atlas Gjennom prosjektet «The Global Yield Gap Atlas» er det utviklet metodikk for å beregne både potensiell avling og YG i kornproduksjonen og det publiseres resultater fra ulike land og regioner i et såkalt YP atlas ( Analyser av YG kan brukes for å få mer presise data over variasjoner i YG mellom områder og over tid. Dette gir grunnlag for mer presise vurderinger av de viktigste flaskehalsene i kornproduksjonen for ulike regioner og hvordan potensialet kan utnyttes bedre i form av økte avlinger på eksisterende areal. En slik analyse bidrar til å rette innsatsen innen forskning, kompetanseoppbygging og formidling målrettet mot de viktigste flaskehalsene for å oppnå en bærekraftig økning av kornproduksjonen.

5 Nettverket TempAg Det internasjonale nettverket TempAg (Sustainable temperate agriculture collaborative research network) er et internasjonalt nettverk som involverer forskere, politikere og forvaltning der målet er å fremme bærekraftig jordbruksproduksjon i de tempererte områdene. En av aktivitetene til dette nettverket er å bruke YG metodikk for å kartlegge omfang og årsaker til YG i ulike regioner, samt å utvikle strategier for å minske YG, forbedre utnyttelse av innsatsfaktorer og minske miljøeffektene for å øke produksjonen på en bærekraftig måte. Norge har vært medlem av dette nettverket siden Les mer om nettverket her: beregningene for Norge i bygg og vårhvete, som vi nå holder på å validere og tolke. Dermed kan vi studere YG for disse kornproduksjonene, og gjøre sammenligninger med andre land, fortrinnsvis Nordiske/Europeiske land. Vi håper at dette arbeidet kan gi oss et bedre grunnlag for å vurdere potensialet for å øke kornavlingene i Norge, og for å identifisere de viktigste tiltakene for å øke kornproduksjonen gjennom en bedre agronomisk praksis. Det er også et mål å publisere data fra Norge på hjemmesiden til «The Global Yield Gap Atlas». Ansvar og fordeling av økt global matproduksjon: Forskning på YG kan gi viktig informasjon om utviklingen i planteproduksjonen, og dataene kan også brukes for å forutsi framtidige endringer og begrensninger i den globale matproduksjonen. Resultater fra YG analyser har vist at avlingsnivået er stagnerende også i noen av de mest produktive landbruksområdene i verden. I disse områdene er ofte klimaforholdene gunstige og faktorutnyttelse og tilgang til produksjonsfaktorene forholdsvis bra. Avlingsnedgang i disse områdene øker presset for en økning av produksjonen andre steder i verden, Europa bruker i dag ca mill. dekar per år (tilsvarer ca. 150 % av Europas eget areal) utenfor sine egne geografiske grenser for å dekke EUs behov på landbruksprodukter («landgrabbing»). Disse arealene ligger ofte i land som Russland, Kina, Sør Øst Asia eller Sør Amerika som ikke kan garantere landbruksproduksjon til egne formål (Chemnitz and Weigelt 2015). YG for norsk kornproduksjon Beregninger av potensiell avling og YG er basert på klimadata, jorddata, data over fenologisk utvikling og avlingsstatistikk for høstet avling. Vanligvis brukes det dataserier over minst år, eller den tidsserien som man ønsker å studere. I AGROPRO har vi innhentet og stilt sammen avlingsdata fra SSB, og vi har innhentet data over såtider fra representative lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Fenologiske data (tidspunkt for spiring, aksskyting og gulmodning) er beregnet utfra tidligere utviklede modeller basert på kornartenes krav til varmesum. Prof. Rene Schils fra Wageningen University har gjort de første Norge importerer en stor andel av matvarene som konsumeres og er derfor avhengig av prisene og situasjonen på verdensmarkedet. Det forventes at klimaendringene vil slå negative ut i mange av dagens hovedlandbruksområder. I kombinasjon med en raskt økende befolkning skaper dette utfordringer globalt. Konkurranse og prisene på verdensmarkedet kommer derfor til å øke i framtida og det kan, også for rike land som Norge, oppstå problemer med å få tilgang til de varene som importeres i dag. Norge er blant de få land i verden der man forventer en positiv endring i de klimatiske forholdene. Lengre vekstsesong gir potensiale for en utvidelse av produksjonen dersom man kan håndtere eks våtere klimaforhold. Norge har derfor et ansvar for å utnytte sitt selvforsyningspotensial. Målet burde være en bærekraftig intensivering av landbruksproduksjonen på eksisterende areal som et viktig bidrag for å kompensere for avlingsnedgang andre steder i verden og for å øke matsikkerheten i Norge. Chemnitz, C., Weigelt, J Bodenatlas. Daten und Fakten ueber Acker, Land und Erde, In: BUND, H.B.S., Le Monde diplomatique (Ed.). Bund fuer Umwelt und Naturschutz, Berlin, germany, p. 50. Van Ittersum, M.K., Cassmann, K.G., Grassinin, P., Wolf, J., Toittonell, P., Hochmann, Z Yield gap analysis with local to global relevance- A review. Field crop research 143, 4-17.

6 > Pakkeforsøk på Brandvall prestegård av Till Seehusen, NIBIO I sammenheng med et pakkeforsøk som ble gjennomført på Brandvall prestegård i sommer 2015 (se nyhetsbrevet 4/2015) ble det laget en video som illustrerer pakkeforsøket, forsøksteknikk og noen effekter av jordpakking. Foto: Jon Schärer I prosjektet undersøkes det pakking av siltjord i sammenheng med bruk av traktor og lett henger (13 t), traktor og tung henger (17 t) og traktor og tung henger (17 t) med redusert lufttrykk. Utstyret er aktuelt både i forhold til tresking og innhøsting men også transport av korn og poteter. Det ble kjørt både 1 gang og 10 ganger i samme spor for å simulere pakking på vendeteiger og undersøke effekten av faste kjørespor. Foto: Jon Schärer Mens prøvetaking i jorda ble avsluttet i 2015 tas det fortsatt avlingsanalyser på feltet for å kunne kartlegge avlingseffekten av jordpakking over tid. Forskerne i både Norge og Tyskland (Kiel) er nå i gang med å analysere de siste prøvene og resultatene publiseres til neste sommer. Foto: TIll Seehusen Videoen finner du her.

7 AGROPRO nyhetsbrev nr nr desember 2016 > Mekanisk jordløsning i eng i Nærbø og Orkdal av Trond Ole Moksnes, masterstudent ved NMBU I en masteroppgave ved NMBU er det studert mekanisk jordløsning på eng. mindre selvdrenerende elveavsetninger. Ut i fra visuelle observasjoner og samtaler fra bøndene ble tett og kompakt jord i det øvre sjiktet antatt å være et problem for planteveksten. Evers sword lifter. Foto: Trond Ole Moksnes Oppgaven var en del av Agroproprosjektet, og den besto i å undersøke hvilke effekter jordløsning har på pakkeskadet jord med lav infiltrasjonsevne på eng. Veiledere var Trond Børresen, NMBU og Anne Kjersti Bakken, NIBIO. Det er ikke dokumentert noen undersøkelser av jordløsning i eng i Norge tidligere. Studier av jordløsning har stort sett vært utført i andre vekster. Eng er utsatt for mange overkjøringer i løpet av vekstsesongen, og noen av overkjøringene utføres på fuktig/våt jord ved f.eks. gjødselspredning. Dette fører til jordpakking som fører til både redusert rotvekst og infiltrasjon av vann. I litteraturen er det en viss skepsis for hvor stor effekt man får av jordløsning i eng når det gjelder både forbedringer av jordfysiske forhold og avlinger. Dette kan være avhengig av når på året jordløsningen utføres, og om skiftet blir brukt til slått og/ eller beite. Som en del av Agropro, ble det anlagt to forsøksfelt, et i Nærbø og et i Orkdal. Begge forsøksfeltene ble opprettet mellom 1. og 2. slått 2014, og ble drevet i to vekstsesonger. Begge forsøksfeltene er anlagt på skifter med siltig sand hvor jorda i Nærbø er grunnvannspåvirket og drenert, med stedvis mye organisk materiale. Jorda i Orkdal kan betraktes som mer eller I Nærbø ble jordløsningen utført med Evers sward lifter (fig1), et redskap produsert med tanke for å brukes i eng. Den ble kjørt i en dybde på 35 cm. I tillegg ble det kjørt en piggtrommel av merket Glenside Oxygenerator (fig2) med en arbeidsdybde ned til 15 cm. Begge redskapene ble kjørt hver for seg og i kombinasjon. Dette ble gjort for å finne ut hvor i jorda det eventuelt var et tett sjikt. I Orkdal ble en Kverneland CLE grubb (fig3) uten vinger brukt til løsning av jorda. Redskapet ble kjørt på 25 cm og 35 cm dybde. Dybden ble valgt for å finne nødvendig løsnedybde. Glensaide Oxygenerator piggtrommel. Foto: Trond Ole Moksnes Kverneland CLE grubb med vinger. Foto: Kverneland

8 Resultater Her omtales resultater fra Nærbø. Luftfylte porer ved feltkapasitet (pf2) Dette beskriver hvor stor andel av porevolumet i jorda som er fyllt med luft to dager etter større nedbørsmengder, og beskriver jordens evne til å sikre planterøttene luft. En nedre kritisk grense er satt til 10 vol% porer fylt med luft for god plantevekst. Andel porer som sikrer planterøttene luft er lavt, men ligger på 10 og 12 vol % (fig 4). Det er tilnærmet lik økning av porevolumet i begge referansedybdene når redskapene kjøres hver for seg. I leddet piggtrommel + jordløsning har det blitt færre porer i dybden 6-10 cm og en økning i cm, sammenlignet med de andre leddene, noe som er vanskelig å forklare. Ut i fra figur 5 er infiltrasjonsevnen på dette skiftet meget lavt. Av de behandlede ledd viser leddet hvor det er kjørt med både piggtrommel og jordløsning at det har gitt best effekt på infiltrasjonsevnen over tid i dette tilfellet. Kjøring med jordløsner har også gitt gode effekter og bedre utslag enn behandling med bare piggtrommel alene. Dette tyder på at man har fått åpnet vannstrømmen fra overflaten og nedover. Dette gjenspeiles i figur 5 hvor man ser at det antagelig er et tett sjikt i overflata (6-10 cm) som blir løst opp med begge redskapene hver for seg og sammen. I dybden cm er det stort sett bare jordløsneren som øker den mettede vannledningsevnen. Det har antagelig oppstått en uheldig pakking i leddet piggtrommel+ jordløsning da piggtrommelen skulle kjøres over feltet etter jordløsneren, som gir en lav mettet vannledningsevne i dybden cm. Infiltrasjon og mettet vannledningsevne Infiltrasjon refererer til jordoverflatens maksimale inntaksevne for vann og mettet vannledningsevne er et mål på jordas evne til å slippe igjennom vann. Infiltrasjonsevnen ble målt med dobbelt ringinfiltrometer med en vannhøyde på 15 cm ved start av målingene. Mettet vannledningsevne ble målt i jordsylindrer tatt ut fra jorddybdene 6-10 cm og cm. Skjærfasthet Skjærfasthet er jordas evne til å holde seg stabil uten at det oppstår brudd av overliggende masser eller belastninger. Målingene er tatt 20 cm fra løsnesporet i enga og midt i mellom to løsnespor dvs. 30 cm fra sporet. Skjærfasthetsmålingene fra 2014 (fig. 7) viser noe lavere skjærfasthet 20 cm fra løsnesporet for jordløsning og piggtrommel + jordløsning, men det er ikke sikre forskjeller. Leddet Piggtrommel har ikke gitt noe utslag i dens arbeidsdybde, dvs. 15 cm. I avstanden 30 cm fra løsnesporet i Piggtrommel + jordløsning, gav lavere skjærfasthet i de øvre 10 centimeterne, men har ubetydelig utslag lengre ned i jorda.

9 1. slått 2. slått 3.slått 4. slått Totalt per ledd Kontroll Piggtrommel Jordløsning Piggtrommel + jordløsning cm Signifikans I.S I.S I.S + I.S Avlinger Tabell 1 viser grasavlingene som tørrstoff samme år som forsøket ble anlagt. Totalavlingen viser en nedgang jo mer jordløsning jorda blir utsatt for. Dette kommer tydeligst frem i 2. slåtten hvor det er funnet signifikant forskjell mellom behandlingene. Denne forskjellen viser at graset får kuttet sine røtter noe som gir lavere næringsopptak og redusert vekst. I 2015 (tab2) viser totalavlingene at leddet jordløsning har gitt en tilnærmet lik avling som kontroll (uten løsning), mens der piggtrommelen er kjørt er det fortsatt avlingstap sammenlignet med ikke løsning. Videre studier For å kunne begrense avlingstapet kan jordløsning utprøves i nysådd åker før den spirer, slik at jorda får ligge i ro til røttene får etablert seg i løsnet jord, før det kjøres en slått. Et annet alternativ er å kjøre jordløsning om høsten etter siste slått. Da blir ikke plantene hemmet av jordløsningen og man begrenser avlingstapet samtidig som man unngår kjøring på løsnet jord. Trond Ole Moksnes. Foto: Geir Inge Paulsen

10 > Forsøk med ulike jordløsningsmetoder til korn på jord med dårlig plantevekst i Rakkestad og Nannestad av Truls Olve Terjesønn Hansen, NMBU/Kverneland og Trond Børresen, NMBU Virkning på jordfysiske egenskaper, kornavling og trekkraftbehov er studert i en masteroppgave ved NMBU levert i Truls Hansen (t.v.) og Trond Børresen (t.h) på plog montert med Kverneland Økoskjær Foto: Håvard Simonsen Jordpakking er sett på som et problem og regnes som en av grunnene til at avlingsnivået har stagnert i norsk kornproduksjon. Jordløsning er et alternativ til å utbedre dette, men er omdiskutert fordi tidligere forsøk med jordløsning har hatt varierende effekt. I masteroppgaven, som er en del av forskningsprosjektet Agropro, har det blitt undersøkt om jordløsning kan være med å øke avlingene i norsk kornproduksjon. Det har blitt anlagt to forsøksfelt med jordløsning. For mer detaljert informasjon se Agropro nyhetsbrev nr. 1 mars I Rakkestad (sandig silt m. organisk materiale) ble jordløsning utført høst og vår med Dalbo Ratoon med skråstilte løsnetinder ned til 40 cm dybde. Om våren ble den ene delen av feltet pløyd og den andre delen harvet. Det ble sådd bygg (Hordeum vulgare), hvete (Triticum aestivum) og havre (Avena sativa). De jordfysiske målingene viste få signifikante utslag. Jordløsning høst og vår kombinert med vårpløying ga en signifikant reduksjon i gjennomsnittlig kornavling. Jordløsning kombinert med vårharving ga en tendens til økning i kornavling. Jordløsningen ser ut til å ha hatt en dreneringseffekt, der årsaken til dårlig vekst tidligere kan ha vært dårlig dreneringsevne. Jordløsneren kan ha fungert mer som en torpedoplog (mole drain) og bidratt til bedre drenering ved å lede vannet til grøftene også på ikke løsna ruter. I Nannestad (siltig lettleire) ble jordløsning om høsten utført med Dalbo Ratoon med skråstilte løsnetinder og Kverneland CLE jordløsner med

11 vinger ned til 35 og 45 cm dybde. Våren etter ble feltet vårarbeidet enten med plog (20 cm) eller stubbharv (12-15 cm). I tillegg til ordinær pløying ble plogen påmontert sålebrytere enten Økoskjær (12 cm)(figur 1) eller Løsnetinde (19 cm) på den først plogkroppen. De skal bryte opp plogsålen og løsne opp jorden like under plogsjiktet. Jordløsning om høsten gav en signifikant økning i luftpermeabilitet. Det ble funnet en signifikant økning i drenerbart porevolum for Løsnetinden sammenlignet med vårpløying og vårharving. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i kornavling, men ved jordløsning om høsten ned til 35 cm ga både Dalbo Ratoon og Kverneland CLE bedre avlinger sammenlignet med løsning med samme utstyret ned til 45 cm dybde. Sålebryting med Løsnetinden ga en vesentlig avlingsøkning sammenlignet med vårharving, vårpløying og vårpløying med Økoskjæret. Det ble funnet visuelt spor etter sålebryterne om våren et år etter at jordløsningen ble gjennomført. Jordløsneren ser ut til å ha brutt opp den tette og pakkede jorden. Det ble gjort et forsøk på verifisering av jordpakking (CVT) mot drenerbart porevolum ved 50 cm dreneringssug (-50 hpa, AC=5 % v/v) og mettet vannledningsevne (Ks = 10 cm x d-1). I Rakkestad korrelerer modellen dårlig med avlingsnivå. I Nannestad ser det ut til å være noe bedre sammenheng, men modellen har sine svakheter og bør ta høyde for trykkfasthet. I Rakkestad ble konklusjonen at jordløsning kombinert med pløying ga negativt utslag på avling, mens jordløsning kombinert med harving ga positivt effekt på avling. Ingen av kornartene skilte seg ut på avling eller utvikling. Feltet var dårlig drenert fra naturens side. Jordløsningen har fungert som en torpedo plog, slik at jordløsning kombinert med grøfting kan ha senket grunnvannstand og bedret dreneringsforholdene over hele forsøksarealet. Måling av trekkraftbehov Foto: Truls Olve T. Hansen I Nannestad ble konklusjonen en annen, der jordløsning ga en tendens til å øke avlingen. Jordløsning under 45 cm ser ut til å ha vært under kritisk jordbearbeidingsdybde, mens en grunnere jordløsning (35 cm) ga bedre forhold for plantevekst (Figur 3). Effekten av Løsnetinden så ut til å være mer varig og årsaken kan være at den blander jorden mer i forhold til økoskjæret som fungere mer som en høvel. Det ble gjennomført trekkraftmålinger av de ulike redskapene (Figur 2) med unntak av Dalbo Ratoon. Økoskjær og Løsnetinde påmontert plog økte trekkraftbehovet med 18 og 25 % sammenlignet med en plogkropp. Kverneland CLE hadde et trekkraftbehov per arbeidsorgan som var 33 % høyere enn plogkropp. Det spesifikke trekkraftbehovet, som er kraften fordelt på det bearbeidede arealet, for plog (72,0 kn/m2) økte det ved montering av Økoskjær (78,2 kn/m2) og Løsnetinde (84,2 kn/m2). Det laveste spesifikke trekkraftbehovet ble registrert for Kverneland CLE (41,4 kn/m2). Røtter som har vokst ned i den løsnede trekanten etter Løsnetinden. Dette ble funnet etter høsting. Foto: Truls Olve T. Hansen

12 Spor som drenerer vann, plog (t.v.), økoskjær (m.i.) og Løsnetinde (t.h.) Foto: Truls Olve T. Hansen Samlet konklusjon for disse to forsøkene er at jordløsning ikke gir noen entydig effekt. Trekkraftmålingene viser at jordløsning er energikrevende, derfor bør det kun kjøres jordløsning der det er behov. Det er også viktig å huske at litt grunnere løsning har vært bedre enn dypere løsning. Feltvariasjonen påvirker resultatene og det er en utfordring å gjennomføre nok målinger og ta ut nok prøver for å gi et godt svar. På forsøksfeltet i Nannestad ble det høsten 2016 funnet indikasjoner på at jordløsningen utført vår 2015 med sålebrytere påmontert plog ser ut til å bedre dreneringen i jorda på dette forsøksfeltet (Figur 4). Det er interessant at en finner effekt av jordløsningen to vekstsesonger etter løsning.

13 > Jordkvalitet og variasjon i kornavlinger. Utnyttelse av data fra store databaser til å studere faktorer som påvirker avling av Adam O Toole, NIBIO I min doktorgradsavhandling handler en av studiene om å analysere hvilke sammenhenger som finnes mellom organisk materiale (moldinnhold) i jord og kornavling i Norge. Fra langtidsforsøk i Norge, vet vi at ensidig kornproduksjon uten tilstrekkelig vekstskifte med eng eller rotvekster, fører til tap av organisk materiale over tid, og med det, de gode egenskaper som følger med moldinnhold for plantevekst (dvs. god jordstruktur, økt jordbiologisk aktivitet, og økt lagring av vann). Endringer i moldinnhold skjer langsomt og gradvis over tid på grunn av det kalde og våte klima vi har i Norge. Det er sannsynlig at avlingsforskjeller knyttet til moldinnhold viser seg kun i år med langvarig tørke i vekstsesongen. Det er mange faktorer som har betydning for god vekst (Fig. 1). For å finne en sammenheng mellom avling og organiske materiale vi er avhengig av å studere store datasett, hvor det er større sannsynlighet for å oppdage trender. Min hypotese er at mold- innhold bidrar til å jevne ut variasjoner i kornavlinger fra år til år. Det vil si at man får en høyere gjennomsnittsavling i tørre år (Fig. 2). Bondens erfaring og praksis Klima og værforhold I doktorgradsarbeidet studerer en nye metoder for å finne sammenheng mellom kornavlinger og jordegenskaper. Utnyttelse av databaser er sentralt i dette arbeidet. Plantevern Jordkvalitet Kornsort/ genetikk Gjødsling Fig. 1. Jordkvalitet er en av faktorene som avgjør avlingsnivå Fig. 2. Gjennomsnittlig avlingsnivå for Norge (kg/ha) fra for hvete, rug, bygg og havre. Effekt av våte og tørre år. Kilde: SSB

14 I dette arbeidet tar jeg i bruk forskjellige databaser som er tilgjengelig i Norge for forskning. Oversikt over databasene og hvilke data som er tilgjengelig for analyser: Database Produksjonstilskuddsdatabase. Fra SSB. Jorddatabanken, NIBIO. JOVA, NIBIO Regionale Miljø Program (RMP) database. Fra SSB. Eksempel på tilgjengelige data Veksttype, total avling per vekst og areal Jordprøver data fra alle bønder som sender jordprøver til Eurofins. Gårdsbaserte data på skiftenivå fra forskjellige nedbørsfelt i Norge Areal i stubb, fangdammer, Areal i stubb, høstharving, direkte såing, buffersoner, grasdekte vannveier, fangdammer Begrensing Avlingsdata foreløpig ikke koblet til skifte Kun en brøkdel av prøvene i databasen er GPS festet Begrenset geografiske område Data GPS festet fra 2016 I de store databasene er det mye data lagret, men ofte er det ikke tilstrekkelig med data koblet til skifte nivå. For de mindre databasene som JOVA er det detaljert informasjon som er GPS festet og på skifte nivå, men det dekker begrensede områder. Jeg bruker to tilnærminger for å skaffe bedre avlingsdata på skifte nivå for å finne sammenhenger mellom jordegenskaper og avlingsrespons. Den første metoden gjøres i et samarbeid med «Jordplan AS» som har data fra over 1000 gårdsbruk i Norge der det brukes digitale beslutningsverktøy for å dokumentere gjødslingsplan, vekstskifter, grøfting, slamspredning og annet arbeid som foregår på gården. De fleste brukerne registrerer ikke avling på skifte nivå i systemet i dag, men det er et mål å oppmuntre flere bønder til å registrere avling og gjøre data tilgjengelig for forskning på store datasett. Dette kan gi bøndene bedre svar på betydningen av agronomiske tiltak når den enkeltes data kan sammenlignes med andre som har lignende jordtyper, vekst, klimaforhold osv. Den andre tilnærming er å ta i bruk satellitt data og koble dette til en vekstmodell som kan estimere kornavlinger over et større område. Ved bruk av satellitt data, særlig data fra den nye Sentinell-2 satellitten som har 10 x 10 m oppløsning er det mulig å kartlegge variasjon i produksjon over et areal. Det kan kombineres med eksisterende jordkart og jordsmonns informasjon for å studere hvilke faktorer som sannsynligvis er korrelert til avlingsvariasjoner. Studien fortsetter i 2017, og jeg er også mottakelig for kontakt med kornbønder som ønsker å bli involvert i studien, særlige de som er Jordplan brukere. Med reduserte teknologi kostnader og en bølge av innovasjon i «open source» elektronikk, ser jeg for meg at agronomiske forskning går mer i retning av «big data» hvor alt måles og lagres og programvare kan utvikles for å analysere dataene som innhentes. Adam O Toole. Foto: Erling Fløistad

15 > Ny rapport: Laglighet for jordarbeiding til vårkorn i Norge av Hugh Riley, NIBIO Matdivisjonen ved Seksjon for korn og frøvekster, Apelsvoll forskningsstasjon har ferdigstilt rapporten: Laglighet for jordarbeiding til vårkorn i Norge; Avlingstap ved jordpakking og utsatt såtid, og konsekvensene for optimal maskinkapasitet i forhold til kornareal. med ulik vannlagringsevne. Det er til dels motstridende målsettinger om tidlig muligst såing om våren for å utnytte kornets vekstpotensial og ønsket om å minimalisere mest mulig pakkingskader som oppstår når man kjører for tidlig på jorda. I rapporten er det gjort beregninger av jorda laglighet for de tre regioner over en 40 års periode. Beregningene er koblet opp mot mekaniseringsgraden som trengs for å gi optimal avling og økonomi på kornbruk av ulike størrelse. Resultatene viser at det er klare forskjeller mellom regionene, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper er evaluert for økende kornareal. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektivt enn økt maskinstørrelse. Det er kjent at kornavlinger avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på det tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord og klimaforhold. Riley har i rapporten brukt 40 års værdata ( ) sammen med en vannbalansemodell for analyser fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt, Sør- Østlandet, Nord-Østlandet og Midt- Norge. Beregningene er gjort for flere jordtyper GOD JUL OG GODT NYTT ÅR FRA AGROPRO