Svar på høring om forslag til ny forskrift for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Transkript

1 Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2016/6900 Dato: NOKUT Postboks Lysaker Svar på høring om forslag til ny forskrift for tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Vi viser til brev fra NOKUT av vedrørende forslag til ny forskrift for tilsyn med utdanningskvaliteten (studietilsynsforskriften). Det er gjennomført en intern høring ved alle fakulteter, Studentparlamentet og Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi. Merknadene fra Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) gis i det følgende. Innledningsvis gis noen innspill på overordnet nivå og deretter gis innspill på utvalgte paragrafbestemmelser i kronologisk rekkefølge. Innspill på overordnet nivå Fagmiljø Slik UiT vurderer det, vil det bli utfordrende hvordan departementets skjerpede krav til fagmiljø for masterog doktorgradsstudier skal operasjonaliseres når studiekvalitetsforskriften snart trer i kraft. UiT støtter NOKUTs vurdering i at de ulike fagområdene er så forskjellige, at det ikke er hensiktsmessig å etablere en generell standard for hva som ligger i begrepet «et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse...». Inntil noen normgivende tall kommer på plass, er det vesentlig at NOKUT er i tett dialog med institusjonene om forståelsen av fagmiljøkravene. Krav til dokumentasjon Krav til dokumentasjon må ikke bli for omfattende. Strenge dokumentasjonskrav vil medføre økt byråkratisering, og kan legge beslag på betydelige ressurser som heller kunne vært utnyttet til konkret kvalitetsarbeid i det studienære arbeidet - og således vært til mer direkte nytte både for studenter og fagmiljø. Krav til studieprogrammet UiT er positive til at studieprogrammene i sterkere grad settes i fokus. Kravene i NOKUTs forskrift må imidlertid ikke bli så detaljerte at de er til hinder for samordning og samhandling mellom studieprogram der det kan være naturlig. Studieprogram/studieretninger Det er ulikheter i sektoren når det gjelder hvordan studieprogramporteføljen er organisert. Hos noen er porteføljen organisert i få programmer med utstrakt bruk av studieretninger, mens andre har etablert flere og mindre studieprogram. Hva som skal regnes for enhet for eksempelvis fagmiljøkravene, er derfor uklart. En Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

2 nærmere avklaring av hvordan kravene i studietilsynsforskriften skal innfris på studieretningsnivå, savnes. Dette er etterlyst ved flere anledninger, og UiT anbefaler at det gjennom forskriften klargjøres hvordan kravene skal innfris for studieretninger versus studieprogram. Bruken av begrepet syklus For gjeldende forskrift følger det av merknadene til « » at «første syklus tilsvarer bachelorgradsnivå, andre syklus tilsvarer mastergradsnivå og tredje syklus tilsvarer ph.d-nivå». Denne begrepsforklaringen synes tatt ut i den nye forskriften med tilhørende merknader. Selv om syklusbegrepsbruken er godt innarbeidet i sektoren, og det er kjent hvilke nivå de ulike syklusene tilsvarer, kan det være et godt grep å fremdeles ha med denne presiseringen. Forskriftene skal også kunne forstås utenfor sektoren. Begrepsavklaring kan på denne bakgrunn med fordel tas inn i en av merknadene. 2-2 (7) Institusjonen som tilbyr studiet skal ha ordninger for samhandling med samfunns- og arbeidsliv tilpasset studiets egenart og profil Krav om å trekke inn arbeidslivet i ethvert studieprogram, kan i mange tilfeller være både uhensiktsmessig, tidkrevende og byråkratiserende. Her bør det være mulig at beslektede studieprogram, eller studieprogram med et overlappende avtakerfelt, kan gå sammen om å avvikle felles seminarer eller lignende, med deltakelse fra relevant arbeids- og næringsliv. Studieprogram kan i denne sammenheng være en enhet på et for lavt nivå. 2-2 (8) Studiet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studiet egenart og profil Begrepet ordninger for internasjonalisering kan tolkes som et samlebegrep i den sammenhengen det brukes her. Studentutveksling er én av ordningene for internasjonalisering, og samtidig den av ordningene som må være tilstede uansett hvor mange andre ordninger for internasjonalisering man har i hvert enkelt studieprogram. Derfor er det bra at NOKUT nå fjerner den logiske bristen i formuleringen ordninger for studentutveksling og internasjonalisering. Den nye teksten signaliserer at studentutveksling alene ikke er tilstrekkelig som ordning for internasjonalisering for det enkelte studieprogram. Videre støtter UiT forslaget om at kravet blir delt i to og utbygges. Det bidrar til å tydeliggjøre viktigheten av begge krav. Samtidig er formuleringene om kravet til internasjonalisering i (8) fortsatt svært generelle. NOKUT framholder at studentene skal føres inn i og bli en del av den internasjonale diskursen. Det må kunne tas for gitt at så skjer, all den tid gradsstudiene er forskningsbaserte og at forskningsutviklingen i stor grad skjer i internasjonal kontekst og samarbeid, som NOKUT selv fastslår. Det generelle kravet i (8) er imidlertid at studiet må tydeliggjøre fagenes internasjonale dimensjoner, men at det kan skje på ulike måter. Her kunne NOKUT gjerne ha vært mer konkret, men velger isteden å konkludere avsnittet med at dette er et område hvor erfaringsdeling av ulike praksiser bør kunne utbygges. Dette viser at det ikke er så enkelt å konkretisere hva som ligger i begrepet ordninger for internasjonalisering. 2-2 (9) Gradsstudier skal ha avtaler for internasjonal studentutveksling, og eventuelt nasjonal studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet Det er positivt at også nasjonal studentutveksling spesifikt nevnes. UiT støtter ellers presiseringen om skillet mellom krav til studier og til gradsstudier og spesielt at skjerpingen av at krav om utveksling gjelder på enkeltstudienivå. Den viktigste innskjerpingen er allikevel at utvekslingsavtalene skal være faglig relevante for det aktuelle gradsstudiet, og at det er fagmiljøets ansvar å sikre at utvekslingsavtalene inngås med fagmiljø med tilstrekkelig faglig nivå. Dersom slike krav skal kunne innfris, kreves det godt samarbeid og jevnlig kontakt mellom fagansatte og administrativt ansatte ved hjemmeinstitusjonen og partnerinstitusjonene. Erfaringer i sektoren viser klart at utvekslingsperiodene i svært stor grad har vært lagt til semestrene med Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

3 valgfrie emner. Dette medfører faglig isolering for utvekslingsstudentene og svakere læringsutbytte totalt. Etter NOKUTs nye krav om faglig relevans, vil dette måtte bety at fritt valgte emner på generell basis ikke fyller kravet til faglig relevans som utvekslingsemner. UiT mener det ikke vil være hensiktsmessig at kravet om internasjonale utvekslingsavtaler også skal gjelde for ph.d.-nivået. Ph.d.-studentenes utenlandsopphold er ofte av kort varighet, og da besøkes gjerne forskningsmiljøer det allerede er etablert et samarbeid med. Det vil føre for langt å tilby et tilstrekkelig antall utvekslingsavtaler som passer i dette bildet. Resultatet vil kunne bli et lavere antall utvekslingsavtaler enn ønskelig, som igjen vil være begrensende for den enkelte ph.d.-students planer for et utenlandsopphold. Det neste punktet under 2-2 (10) om obligatorisk praksis og krav til praksisavtale er relevant for internasjonalisering og kan med fordel nevnes eksplisitt under punkt (9). For profesjonsutdanninger med obligatorisk praksis vil det være faglig relevant å internasjonalisere praksisperiode(r) med opphold hos partnerinstitusjonens praksis-samarbeidspartnere. For enkelte utdanninger vil praksisutveksling være mer formålstjenlig enn studieutveksling. En kombinasjon av studie- og praksisutveksling blir gjerne ansett som den optimale varianten. Mange institusjoner sliter med å lykkes med praksisutveksling, men antallet utvekslinger har økt etter at Erasmus-programmet innførte en modell og mal for praksisopphold som i prinsippet kan fungere som modell også utenfor Erasmus-stipendordningen. Under punkt (9) brukes begrepene utveksling og studentutveksling. Dermed kan en si at kravene om mulighet for utveksling og faglig relevans i utvekslingsoppholdene implisitt gjelder både studie- og praksisutveksling. Allikevel vil det framstå både konkretiserende og oppfordrende om studiepoenggivende praksisutveksling tas med under (9). Etter forslagets 2-2 (9) skal gradsstudier ha «avtaler for internasjonal studentutveksling». Som hovedregel er dette svært viktig. UiT har imidlertid gradsgivende studier av mindre omfang (90 studiepoeng) som er av internasjonal karakter, og hvor de fleste er utenlandske studenter. Når man har to semester med emner og ett med masteroppgave, og det store flertallet av studenter har reist fra utlandet til Norge for å studere på dette studieprogrammet, fremstår det ikke som formålstjenlig å ha en utvekslingsdel. Spesielt når dette gjelder studier som i internasjonal sammenheng er unike, og knyttet til ett av de fremste miljøene internasjonalt på sitt fagfelt. Det er vanskelig å bygge opp et slikt studium hvis studentene skal reise ut midtveis. Videre kan det nok også være av liten interesse for internasjonale studenter å først reise til Norge for ett semester, reise ut for ett semester og deretter tilbake. 2-2 (11) Studiet skal ha en ledelse som har et definert ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet I tilknytning til høringen på KDs studiekvalitetsforskrift, pekte UiT på at studiekvalitet også handler om hvordan studieprogrammet utvikles, driftes og ledes. Vi er derfor tilfreds med at det i studietilsynsforskriften foreslås flere bestemmelser som ivaretar slike forhold, herunder at ethvert studieprogram skal ha en tydelig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammer. UiT ønsker fokus på kvalitetsutvikling. Det å finne fram til modeller som legger godt til rette for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet som må gjøres i studieprogrammene, er blant UiTs prioriterte satsningsområder. Ressurstilgang og utvikling av verktøy som på en effektiv måte understøtter studieprogramledelse, er det også viktig å ha fokus på. Ut over dette har UiT vedtatt å etablere et program for studieprogramledelse med henblikk på å styrke studieprogramledelsen ytterligere. 2-2 (12) Rekruttering av studenter skal være stor nok til at institusjonene skal kunne etablere og opprettholde et stabilt studiemiljø Hvordan et stabilt studiemiljø kan og bør forståes er ikke enkelt å fastslå. Dette kan og skal variere mye mellom fagområdene. For eksempel er det vanlig med utstrakt bruk av en-til-en undervisning innen en rekke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

4 utøvende fag. Likeledes kan et studiemiljø være glimrende selv med få studenter. Hva som bør regnes som et stabilt fagmiljø på et faglig bredt bachelorprogram versus et smalere masterprogram, vil også naturligvis være ulikt. UiT mener på denne bakgrunn at det er behov for en nærmere diskusjon i sektoren av hvordan dette kravet skal forstås Undervisning og læring UiT er positive til at forslaget innebærer økt oppmerksomhet på utdanningsfaglig kompetanse, da dette er avgjørende å ha på plass i fagmiljøene for å sikre god kvalitet i studieprogrammene. I den forbindelse viser vi til UiTs og NTNUs pågående samarbeidsprosjekt om akkreditering og merittering av faglige ansatte i forhold til undervisningskompetanse. Vi mener at forslag til ny forskrift representerer nødvendige presiseringer av at utdanningskvalitet ikke bare handler om ansattes forskerkompetanse, men også selve undervisningskompetansen til ansatte i faglige/vitenskapelige stillinger. Etter forslagets 2-3 (8) skal institusjonen «gjennom tilretteleggingen av studiet sikre at et tilfredsstillende antall kandidater fullfører med et godt resultat på normert tid». Vi ønsker her å bemerke at dette er vage kriterier; hva er et «tilfredsstillende antall» og et «godt resultat»? I høringsnotatet (s. 9) står det «solid antall», noe som fremstår som et skarpere krav enn «tilfredsstillende» Fagmiljø UiT er som sagt positive til at forslag til ny forskrift representerer nødvendige presiseringer av at utdanningskvalitet ikke bare handler om ansattes forskerkompetanse, men også selve undervisningskompetansen til ansatte i faglige/vitenskapelige stillinger. Det vil være viktig å kople dette til selve utlysningen av stillinger og innhold i betenkingene. I NOKUTs merknader til forslag til nye studietilsynsforskrift, under (3) og (4) kommenteres fellesgrader særskilt. I felles gradssamarbeid regnes de deltakende institusjonene som én institusjon når det kommer til krav om fagmiljø. Derfor gjelder de samme krav om 50% ansatte i hovedstilling ved én eller flere av de deltakende institusjonene. UiT foreslår at dette viktige kravet tydeliggjøres ved at det kort nevnes i selve paragrafen eller eventuelt at det tas med under 2-5. Utfyllende bestemmelser for fellesgrader. 3-4 Akkreditering som universitet UiT mener det er ønskelig med noe mer presisering av hvordan en skal demonstrere høy internasjonal kvalitet, særlig når det gjelder innen utdanning. Anerkjente metoder som i dag brukes i tilknytning til forskningsvirksomheten bør vurderes tatt i bruk. For eksempel bør det være mulig å gjennomføre fagfellevurderinger av utdanningskvaliteten i et studieprogram. Deler av et studieprogram, for eksempel sammenhengen mellom læringsutbytte og vurderingsformer, bør også kunne fagfellevurderes. Avsluttende kommentarer At oppmerksomheten skiftes fra kvalitetssystem til det faktiske kvalitetsarbeidet imøteses, herunder også at institusjonene skal ha en egen strategi for utdanningskvalitet. UiT er positiv til at institusjonenes ansvar som selvakkrediterende blir tydeliggjort i forskriften, blant annet gjennom kravet om å gjennomføre systematiske tilsyn med egne studier. Dette fordi både søkere, studenter og avtagerfeltet skal kunne ha tillit til at studiene har god kvalitet, uavhengig av om NOKUT har hatt tilsyn eller ikke. UiT er i den forbindelse i gang med en større gjennomgang av studieprogramporteføljen, hvor både Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

5 strategisk utvikling av universitetets samlede portefølje og kvaliteten i studieprogrammene står i fokus. I den forbindelse har UiT også påbegynt arbeidet med å utrede oppretting av et lokalt tilsynsorgan som skal bidra til å sikre jevnlig oppfølging og utvikling av UiTs samlede studieportefølje. Et slikt utvalg vil ha stor makt, og må settes sammen slik at utvalget har stor legitimitet. God metodikk må også utvikles. Systematiske lokale tilsyn vil gi universitetsledelsen bedre oversikt over kvaliteten i studieprogrammene, og en policy for når ledelsen eventuelt bør gripe inn. Dette vil være et viktig institusjonsgrep. UiT har også et Strategisk utdanningsutvalg bestående av alle prodekanene for utdanning. Prodekanenes rolle skal nå spisses slik at de får ansvar for et tettere tilsyn og bedre oversikt over studieprogram med eventuelle kvalitetsutfordringer ved eget fakultet. Nærhet til fagmiljøer er imidlertid alltid en utfordring i interne tilsyn, og det er av den grunn viktig at eksterne tilsyn fortsatt gjøres. Eksterne tilsyn er naturligvis også viktig for å nasjonal avstemming. Vennlig hilsen Heidi Adolfsen studiedirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr