Elæring ved Høgskolen i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elæring ved Høgskolen i Telemark"

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Elæring ved Høgskolen i Telemark - Forslag fra en arbeidsgruppe - levert juni 2009 Digital kompetanse er [ ] i ferd med å bli en forutsetning for å delta i arbeidsliv og samfunnsdebatt og blir en stadig viktigere del av høyere utdanning (Rektor Geir Ellingsrud i Ringer i vann. Fleksibel læring Kvalitetsreformen i praksis, Universitetet i Oslo 2006) Information and communication technologies (ICT), properly used, contribute to the quality of education and training and to Europe s move to a knowledge-based society. (Fra EU-kommisjonens elearning Programme Unlocking Knowledge, Empowering Minds.Free lecture notes, exams, and videos from MIT. No registration required. Overskrift fra MIT Open Courseware-presentasjon på nettet mai 2009:http://ocw.mit.edu/OcwWeb/web/about/about/index.htm )

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Anbefalinger...3 Kapittel 2: Problemstillingen...3 Kapittel 3: Behov for satsing på elæring...3 Mer fleksibel undervisning...4 Bedre kvalitet på undervisningen...4 En mer moderne og attraktiv høgskole...4 IKT-ferdigheter: et forventet læringsutbytte innen høyere utdanning...4 Gjenbruk av undervisning er kostnadsbesparende...5 Kapittel 4: Infrastruktur...5 Hovedproblemstilling: Senter eller nettverk?...5 Konklusjon: Elæringsnettverk...6 Forankring av Elæringsnettverket...6 Elæringsnettverkets oppgaver...6 Aktører i Elæringsnettverket...8 Elæringskoordinator...8 Elæringskonsulenter...9 Koordinator Fronterstøtte...9 Representanter fra avdelingene i nettverket...9 Representant(er) fra FA i nettverket...9 Representant fra IT i nettverket Representanter fra Driftsavdelingen i nettverket Øvrig infrastruktur Produksjonslokaler Pilotområder og prosjektmidler Digital læremiddelsamling (repository) Kapittel 5: Rettighetsproblematikk Kapittel 6: Økonomiske konsekvenser Generelt Konkret Kapittel 8: Forslag framdriftsplan Oversikt over vedlegg Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

3 Om bruken av ordet elæring I arbeidet med aktuelle problemstillinger er det i UH-sektoren i Norge de siste åra benyttet ulike uttrykk og begreper som fleksibel læring, fjernundervisning, nettbaserte studier, elæring mv, som til dels har hatt ulik og til dels overlappende betydning. Arbeidsgruppen anbefaler at HiT bruker samlebegrepet elæring om ulike fenomener og aktiviteter innen dette feltet. (vedlegg 3). Kapittel 1: Anbefalinger Anbefaling nr 1 Høgskolen bør utvikle en egen Handlingsplan for elæring som vil sikre en kvalitetsmessig god, systematisk og samordnet satsing. Anbefaling nr 2 Høgskolen bør etablere et Elæringsnettverk og tilknyttede tiltak som beskrevet i kapittel 4 Anbefaling nr 3 Arbeidsgruppen anbefaler at det som en midlertidig løsning inngås individuelle avtaler med den enkelte ansatte der høgskolen sikrer seg rettighetene til det materialet som produseres mot en kompensasjon. Kapittel 2: Problemstillingen HiT har i dag følgende formulering i sin strategiske plan for inneværende periode: Høgskolens infrastruktur for IKT skal utviklast vidare og utnyttast betre gjennom å utvikle nye IKT-baserte lærings- og arbeidsformer og å auke den pedagogisk kompetansen på dette området. Formuleringen er tilfredsstillende men er i liten grad fulgt opp med samordnet handling. Det finnes ikke noe samlet grep på dette området i høgskolen. Det finnes viktige menneskelige og tekniske ressurser for elæring i HiT (vedlegg 4), men disse ressursene utnyttes ikke på en samordnet måte og høgskolens satsing framstår som fragmentarisk. Det er behov for en systematisk satsing særskilt ut fra pedagogiske behov. (vedlegg 5: Eksempel: University of Manchester: elearning strategy ) Kapittel 3: Behov for satsing på elæring Arbeidsgruppen mener at nye IKT-baserte lærings- og arbeidsformer (punkt i HiTs strategiske plan ) elæring vil få vesentlig øket betydning for HiT i den kommende perioden. Dette må innebære økt økonomisk satsing på elæring og infrastruktur for digitale læremidler. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

4 Både pedagogiske utfordringer ved å ta i bruk nettbaserte undervisningsmetode, og nye krav til å kunne studere uavhengig av tid og sted, tilsier at høgskolen må ha en mer systematisk og samordnet satsing på elektroniske læremidler og elæring. Satsing på elæring vil bidra til god undervisning og bedre læringsutbytte for høgskolens studenter på og utenfor campus. Vi forventer at en større del av de utdanningssøkende framover vil ta sin utdanning via nettbaserte tilbud. Tilrettelegging for studier over Internett krever utvikling og bruk av nye pedagogiske metoder. Høgskolen må følge med på utviklingen av nettbaserte tjenester i samfunnet og legge til rette for bruk av slike tjenester i studiearbeidet. Behovet for satsing på elæring må også ses i lys av HiTs universitetsambisjoner. Satsing på elæring og bruk av digitale læremidler kan styrke samarbeid på tvers av institusjoner og øke studentrekrutteringen. Mer fleksibel undervisning Elæring omfatter tjenester og metoder for undervisning og læring både på og utenfor campus. Dagens studenter er bredt sammensatt og har varierende av økonomiske og sosiale forpliktelser, og for mange kan det være vanskelig å følge undervisning på campus. Mulighet til å delta på et studium med lærestoff tilgjengelig via Internett kan gjøre studiet attraktivt for flere studenter. Det finnes flere eksempler på at studier ved høgskolen er tilrettelagt for fleksibel læring, for eksempel deltidsutdanning i sykepleie og masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk, begge med god søkning. Nettbasert fleksibel undervisning vil være et godt alternativ for studenter som er i jobb, men som ønsker etter- og videreutdanning. I en kunnskapsintensiv økonomi er behovet for påfyll av kompetanse viktig. Det er en del av høgskolens samfunnsoppdrag å bidra til utdanning også for de som ikke kan delta i tradisjonell undervisning på campus. Bedre kvalitet på undervisningen Et pedagogisk opplegg med nettbasert undervisning og læremidler, som kan følges av studentene kontinuerlig og ikke kun gjennomføres i et klasserom en gang, åpner for at den pedagogiske kvaliteten blir bedre. Det blir flere til å slipe diamanten ved at andre lærere og fagpersoner kan gi tilbakemeldinger fordi undervisningen er tilgjengelig på nettet, i motsetning til undervisning som er privatisert til en begrenset gruppe. Studenter er en sammensatt gruppe med ulike læringsstrategier. Med en større variasjon i undervisningsmetoder kan tilbudet til den enkelte student bli bedre, hvilket igjen vil kunne påvirke resultatene. En mer moderne og attraktiv høgskole HiT må framstå med god faglig kvalitet og være attraktiv for morgendagens studenter. Flertallet av studentene har erfaring med Internett og elæringssystemer (for eksempel Fronter) fra grunn- og videregående skole. Bruk av mobiltelefon/pda (m-læring), pc, ipod osv er dagligdags for de fleste ungdommer, og deltakelse i nettsamfunn som Facebook og MySpace er vanlig. Dette gir høgskolen og utdanningene en utfordring. Vi må ha personale som er fortrolig med ulike kommunikasjonsformer og bruk av digitale læremidler. Høgskolen bør ha en tydelig strategi for bevisstgjøring og kompetanseheving av høgskolens ansatte i bruk av digitale hjelpemidler. IKT-ferdigheter: et forventet læringsutbytte innen høyere utdanning Kunnskapsdepartementet vil ved utgangen av 2010 vedta et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner. Rammeverket er delt inn i tre sykluser (bachelor, master og ph.d.) og Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

5 beskriver læringsutbytte som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I forslaget til rammeverk er IKT-ferdigheter vektlagt, særlig på bachelor- og masternivå. Rammeverket følger på denne måten opp intensjonene i Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring, der et av målene er å styrke de grunnleggende ferdighetene innen bruk av digitale verktøy. Høgskolens studier skal ligge innenfor et slikt rammeverk, og det er det avgjørende at våre studenter tilegner seg de forventede ferdighetene i løpet av studietiden. Gjenbruk av undervisning er kostnadsbesparende Ved å bygge opp en samling av fleksible digitale læringsressurser er det mulig å redusere antall timer til live undervisning. Dette er potensielt kostnadsbesparende ved at utviklede digitale læremidler kan gjenbrukes og inngå som komponenter i nye kurs, selv om det ikke er et mål i seg selv å spare undervisningsressurser. Særlig er det et potensiale for at slike elæringsprodukter kan danne grunnlag for større ressursbruk knyttet til refleksjon, dialog og samtale mellom lærer og studenter. En samling av elektroniske læremidler kan benyttes i, og øke omfanget av, bidrags- og oppdragsfinansiert undervisning i tråd med høgskolens ambisjoner. Elektroniske læremidler kan altså bidra til å frigjøre ressurser og til øke omfanget av undervisningen som gis. Arbeidsgruppen anbefaler at høgskolen utvikler en egen Handlingsplan for elæring som vil sikre en kvalitetsmessig god, systematisk og samordnet satsing. Handlingsplanen følger tidsramme for høgskolens strategiske plan og blir revidert i lys av denne. Kapittel 4: Infrastruktur Høgskolens satsing på elæring i ulike sammenhenger og på ulike nivåer kan bare bli en suksess hvis satsingen er grunnleggende forankret i den faglige og pedagogiske virkeligheten i høgskolen; i hverdagen preget av høgskolens kjerneoppgaver: undervisning, forskning og formidling. Det er samtidig nødvendig å utvikle en infrastruktur av tjenester og systemer som omfatter både (1) et virtuelt læringsmiljø (i dag Fronter) som er integrert med studieadministrative system, og (2) tjenester for støtte til produksjon, forvaltning, og bruk og gjenbruk av digitale læringsressurser. Hovedproblemstilling: Senter eller nettverk? Arbeidsgruppen har vurdert to ulike alternativer for infrastruktur: etablering av et nytt senter for elæring eller etablering av et fast nettverk for elæring som bygger på eksisterende strukturer og enheter. Arbeidsgruppen mener at med høgskolens geografiske spredning vil etablering av et separat fysisk senter ikke løse høgskolens utfordringer. En elæringsinfrastruktur vil uansett bestå både av nettbaserte og fysiske elementer (inkl mennesker, pcer, produksjonslokaler mv). Arbeidsgruppen mener at en må bygge på eksisterende strukturer og enheter og ikke bygge opp nye enheter for betjening av elæringsbehovene. Dette henger også sammen med at elæring må sees på som en normal og integrert del av HiTs aktiviteter. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

6 Konklusjon: Elæringsnettverk Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å etablere et fast nettverk for elæring i høgskolen, som skal være drivkraften i høgskolens satsing på elæring. Nettverket må få som oppgave å drive fram satsingen blant fagpersonalet og i de enhetene som representerer en klassisk infrastruktur som støtteapparat for fagpersonalet. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et fast nettverk i høgskolen. Elæringsnettverket må få som hovedoppgave å drive fram satsingen på dette området med forankring i høgskolens plandokumenter og strategiske planer i en egen handlingsplan for elæring. Høgskolens ledergruppe bør jevnlig (eks 2 ganger pr år) ha status og utfordringer som tema på egne møter. Forankring av Elæringsnettverket Arbeidsgruppen har vurdert ulike tilknytningsformer for nettverket til høgskolens sentrale ledd og satsing. I og med at satsingen skal være helhetlig for høgskolen, ser en det ikke som ønskelig at nettverket forankres i en av avdelingene. I og med at FA representerer en administrativ håndtering av aktuelle utfordringer med liten vekt på operative tjenester, mener arbeidsgruppen at det er lite hensiktsmessig å forankre nettverket i FA. Arbeidsgruppen har erfart at det er stort behov for forvaltning av læringsmidler i produksjon og bruk av digitale læringsressurser. Forvaltning av digitale læringsressurser vil uansett bli et viktig fokusområde framover. Med dette som bakgrunn, har arbeidsgruppen konkludert med at nettverket må forankres på høgskolens fellesnivå og vil anbefale at koordinatoren for Elæringsnettverket ansettes i biblioteket. Arbeidsgruppen mener at den personen som foreslås ansatt som koordinator for nettverket, må være en klassisk fagperson med erfaring som lærer og med betydelig innsikt i høgskolepedagogikk generelt og elæring spesielt. Nettverket som utvikles med basis i den foreslåtte satsingen, må omfattes av alle budsjettenheter i høgskolen: alle avdelinger og FA og de tre fellestjenestene. Elæringsnettverkets oppgaver Det kan bli feilaktig på forhånd i detalj å beskrive hvordan nettverket skal arbeide. Nettverket må selv definere og utvikle sine arbeidsoppgaver i tråd med behovene og øvrige erfaringer. Men noen grunnleggende oppgaver må løses av nettverket. Arbeidsgruppen vil antyde at følgende hovedområder er viktige: Pådriver Ledelse og strategi Pedagogiske grep Koordinering Kompetansebygging Spredning av informasjon Elæringspris Support og støtte Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

7 Ekstern støtte Retningslinjer, rutiner, standarder m.v. Dette kan beskrives blant annet på følgende måte: : Pådriver Være en drivkraft i å utvikle elæring og læringsmetoder i høgskolen, både i volum og kvalitet. Ledelse og strategi Sette ut i livet og koordinere arbeidet med å realisere høgskolens planer og tiltak på elæringsområdet Drøfte og anbefale konkrete årlige mål for avdelingenes elæringsarbeid Pedagogiske grep Koordinering Bidra til at høgskolepedagogikken utvides til å inkludere nettpedagogikk; nettpedagogikk skal bli en naturlig del av høgskolepedagogikk-kursene Arrangere møteplasser for nettverkets medlemmer Tilgjengeliggjøring av materiale Koordinere arbeidet med utrede spørsmålet om hvordan elæringsprodukter skal tilgjengeliggjøres og fremme forslag til en policy for tilgang til ressurser hvor ulike hensyn ivaretas. De pedagogiske miljøene i høgskolen må stå sentralt i dette arbeidet. Høgskolens ledelse eller styret beslutter i saken etter en bredt anlagt og åpen prosess hvor også de ansattes organisasjoner trekkes systematisk inn. Kompetansebygging Arrangere semestervise fagdager for alle vitenskapelig ansatte og andre med presentasjon av best praksis og nyvinninger på området Holde semestervise opplæringskurs i Fronter hvor alle nyansatte skal delta. Spredning av informasjon Elæringspris Lage og vedlikeholde nettsider med informasjon og tips til ansatte som ønsker å benytte seg av elæringsmetoder i undervisningen (bruksanvisninger, tips osv) Holde seg oppdatert på utvikling av nye metoder for elæring og faglige trender og formidle dette videre til høgskolens ansatte gjennom en nyhetstjeneste for elæringsnyheter Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

8 Koordinere arbeidet med en årlig elæringspris innen høgskolen for beste innsats for å fremme elæring eller skape konkrete elæringsprodukter (person, gruppe, institutt mv) (eksempel master ved EFL i nettbasert Formgiving, kunst og håndverk) Support og støtte Koordinere arbeidet med å tilby teknologisk utviklingshjelp og brukerstøtte til hele HiT i nært samarbeid med FA, IT og det faglige personalet i HiT Søknader om ekstern støtte I samarbeid med FA og avdelingene utarbeide forslag til søknader om eksternfinansiering for utvikling av digitale læringsressurser, spesielt til Norgesuniversitetet; nettverket utformer en portefølje med mulige prosjektsøknader til bruk før utlysninger Retningslinjer, rutiner, standarder Andre tiltak Drøfte og anbefale retningslinjer for kvalitetssikring av nettbaserte læremidler Utarbeide rutiner for å sikre tilflyt av relevante elæringsressurser fra eksterne kilder Drøfte og velge standarder, filformater, presentasjonsformater mv Drøfte anskaffelse og vedlikehold av produksjonsutstyr for elæring og fremme forslag til investeringer og tiltak Sørge for tilstrekkelig lagring og klassifisering av digitale læringsressurser (repository) med basis i kjente bibliografiske metoder i bibliotektjenesten som grunnlag for gjenfinning, bruk og gjenbruk og som utgangspunkt for linking fra Fronter Foreta en kartlegging og påfølgende synliggjøring av dagens lokaler og fasiliteter for produksjon av digitale læringsressurser Bistå med rettighetsavklaring for eksternt materiale benyttet i elæremidlene Aktører i Elæringsnettverket Elæringskoordinator Arbeidsgruppen mener at den personen som ansettes som koordinator for nettverket, må være en klassisk fagperson med erfaring som lærer og med betydelig innsikt i høgskolepedagogikk generelt og elæring spesielt. Vedkommende bør ha betydelig erfaring med bruk av nye teknologiske løsninger. Vedkommende må være innstilt på en betydelig grad av reisevirksomhet slik at vedkommende er sterkt deltagende i operative tiltak i hele høgskolen. Arbeidsgruppen ser ikke på personens geografiske plassering i høgskolen som viktig. Arbeidsgruppen anbefaler med basis i tidligere argumentasjon at vedkommende er ansatt i biblioteket og sorterer under biblioteksjefen Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

9 Oppgaver for elæringskoordinatoren: Organisere og koordinere nettverket. Være ansvarlig for utviklingen av en digital læremiddelsamling (repository) som ivaretar de ulike elæremidlene. Bistå med rettighetsavklaring for eksternt materiale benyttet i elæringsmidlene. Elæringskonsulenter Alle avdelingene justerer sin nåværende satsing på Fronter-nettverket slik at det i en framtidig løsning blir en satsing på elæringskonsulenter i hver avdeling i fortrinnsvis 100 % stilling, eller mer (som eventuelt kan fordeles på flere personer). Elæringskonsulentene skal tilby generell brukerstøtte i elæring, stå for drift av utstyr og hjelp til produksjon av digitale læringsressurser. Elæringskonsulentene skal samarbeide om brukerstøtte vedrørende elæring til studenter og ansatte ved direkte henvendelser eller ved videreforsendelse av henvendelser fra IT-tjenestens generelle helpdesk. I samband med arbeidet med Fronter skal elæringskonsulentene bidra til å: Opprette brukere Opprette rom Tilpasse innhold Gi opplæring på ulike nivåer i HiT Holde seg faglig oppdatert om utvikling av nye metoder for elæring I samband med arbeidet med å skape elæringsprodukter skal elæringskonsulentene bidra til å: Hjelpe med utvikling og produksjon av læremidler både når det gjelder pedagogiske tilnærminger og problemstillinger knyttet til lyd, video, bilde, animasjoner, web, fronter, repository mv. Ulike medarbeidere bør ha ulik kompetanse mv Maler osv. Koordinator Fronterstøtte Arbeidsgruppen ser ikke behov for å endre at FA/Studieseksjonen er systemeier for Fronter, og gruppen ønsker å opprettholde og utvikle funksjonen som koordinator for Frontergruppen slik dette har fungert fram til nå. FA/Studieseksjonen dekker disse kostnadene (anslått ca 200 timer frikjøp pr år). Representanter fra avdelingene i nettverket I utgangspunktet vil alle avdelingene være representert med elæringskonsulenter i nettverket. Drøftinger må avklare om avdelingene skal ha ytterligere medvirkning i Elæringsnettverket eller om samhandling med fagpersonalet skal skje i samband med konkrete prosjekter. Representant(er) fra FA i nettverket FA bør være representert med minst en person i høgskolens Elæringsnettverk, fordi FA har et særlig ansvar hva gjelder utvikling av studier og utdanning ved HiT. Ytterligere deltakelse fra FA i nettverket avklares gjennom drøftinger ved etablering av nettverket. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

10 Representant fra IT i nettverket I drøftinger må en avklare hva som vil være hensiktsmessig vedrørende permanent ITmedvirkning i høgskolens Elæringsnettverk. Representanter fra Driftsavdelingen i nettverket I drøftinger må en avklare hva som vil være hensiktsmessig vedrørende permanent driftsmedvirkning i høgskolens Elæringsnettverk. Øvrig infrastruktur Produksjonslokaler Avdelingene må koordinere tiltak som sikrer at det finnes hensiktsmessige og moderne produksjonslokaler og produksjonsutstyr ved alle studiesteder. Det skal foretas en kartlegging og påfølgende synliggjøring av dagens lokaler og fasiliteter for produksjon av digitale læringsressurser. Pilotområder og prosjektmidler Det utpekes tidlig pilotområder for satsing med sikte på at det raskt igangsettes prosesser i alle avdelinger for skaping av konkrete prosjekter. Avdelingene må selv avsette ressurser til pilotområdene. Elæringsnettverket må få ressurser til drift og stimuleringsmidler for å støtte konkrete elæringsprosjekter. Det avsettes sentrale midler til tiltaket. Digital læremiddelsamling (repository) Høgskolens VLE (Virtual learning environment) Fronter er organisert slik at innholdselementer som lagres inne i de enkelte rom ikke er søkbare og tilgjengelig utenfor Fronter. Innholdselementer er dessuten ikke søkbare på tvers innen Fronter. Etableringen av en digital læremiddelsamling må sees i sammenheng med at det samtidig utvikles gode og varierte verktøy for tilgjengeliggjøring av materiale basert på ønsker og behov hos studenter og lærere. Elæring vil i en slik sammenheng ha både et statisk element ved at det skapes en del produkter samtidig som elæring i vel så stor grad må sees på som en prosess og en måte å arbeide på og som er under stadig endring. Det vil være avgjørende at verdifullt innhold som produseres i høgskolen i størst mulig grad og i tråd med høgskolens politikk for tilgang gjøres tilgjengelig åpent i tråd med de opprinnelige ideene fra MITs OpenCourseware (vedlegg 6). Biblioteket i samarbeid med IT bør stå sentralt i oppretting, organisering og drifting av en digital læremiddelsamling for alt nettbasert innhold som gjøres søkbart på Internett. Hvis innhold ikke i utgangspunktet er gjort allment tilgjengelig, skal det fortsatt være søkbart på forfatter/tittelnivå (metadata) og med informasjon om hvordan en kan søke om tilgang til innholdet. I dag er normalt innholdselementer lagret i Fronter. I en framtidig løsning vil innholdselementer være lagret utenfor Fronter i et digitalt læremiddelarkiv og inne fra Fronter foretas det linking til riktig sted i læremiddelarkivet. På denne måten vil studenter og lærere og andre kunne være kjent med hva som totalt sett finnes i læremiddelarkivet. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

11 Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et Elæringsnettverk og tilknyttede tiltak som beskrevet i dette kapittelet. Kapittel 5: Rettighetsproblematikk Spørsmålene knyttet til rettighetsproblematikk dreier seg om to ulike områder: - digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren og - grensedragningen mellom institusjonen på den ene side og den enkelte ansatte og innleide hjelpelærer på den andre side i samband med utvikling av nettbaserte læremidler og eiendomsrett til materialet og eventuell kompensasjon til ansatte for institusjonens bruk Disse spørsmål er håndtert i sektoren på to ulike måter. Digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren Håndteringen av spørsmålet om digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren kan sees som en parallell til håndteringen av bruk og gjenbruk av tilsvarende papirbasert materiale som for mange år siden har endt opp i et avtaleverk mellom Kopinor og UH-sektoren og UH-institusjonene og som ofte omtales som Kopinor-avtalen. Universitets- og høgskolerådet UHR) og Kopinor nedsatte 20. september 2007 et felles utvalg for utredning av digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig materiale i sektoren. Målsettingen i mandatet var: Utvalget skal kartlegge behov for og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i digital form i universitets- og høgskolesektoren, herunder avdekke behov knyttet til typer materiale, omfang (andel av de enkelte verk) og aktuelle bruksformer. Resultatene fra kartleggingen skal gi et grunnlag for å vurdere behov for en avtaleløsning for vederlagspliktig digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren. Utvalget ble ledet av IT-direktør Arne Laukholm fra UiO. Utvalget avsluttet sitt arbeid den 2. september 2008 (vedlegg 7). Utvalgets konklusjon var følgende: Digitalt materiale brukes i betydelig grad i høyere utdanning, og særlig innenfor undervisning. Det er behov for en betydelig forenkling av tilgangen til digitalt lærestoff. En digital kopilisens vil bidra til dette. Det er derfor etter utvalgets oppfatning grunnlag for å forhandle om en digital kopilisens, og det er viktig å finne fram til en løsning som legger til rette for praktisk implementering. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

12 UHR og Kopinor er nå i innledende kontakt om en framtidig avtale om digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren. En må forvente at partene kommer fram til en anbefalt rammeavtale i løpet av som deretter vil være grunnlag for konkrete avtaler mellom Kopinor og institusjonene. I samband med en ny avtale må en forvente økte kostnader i volum på linje med dagens papirkopieringsavtale. Muligens vil nedgang i volum på papiravtalen utligne den nye økningen i noen grad. Grensedragningen mellom institusjonen på den ene side og den enkelte ansatte og innleide hjelpelærer på den andre side i samband med utvikling av nettbaserte læremidler Den enkelte UH-institusjon og også UHR har i flere år avventet resultatene av et utvalgsarbeid innen UIO. Et utvalg ledet av Ole Sejersted har på oppdrag fra rektor ved UiO arbeidet med forholdet mellom de ansatte og institusjonen vedrørende rettigheter til digitale læremidler i flere år. Rapporten foreligger ennå ikke selv om den har vært varslet over en lengre periode. En må forvente at Sejersted-utvalgets rapport vil bli helt sentral ved avklaringene om de framtidige løsningene på området. Det er ikke grunnlag for å utvikle en egen politikk i HiT som avviker fra den øvrige politikken i UH-sektoren Arbeidsgruppen anbefaler at det som en midlertidig løsning inngås individuelle avtaler med den enkelte ansatte der høgskolen sikrer seg rettighetene til det materialet som produseres mot en kompensasjon. I den enkelte avtale må det presiseres at slike HiTbaserte avtaler ikke skal skape presedens for en framtidig løsning basert på utvalgsarbeidet i UIO og anbefalinger fra UHR på området. De ansattes organisasjoner trekkes systematisk inn i denne prosessen. Kapittel 6: Økonomiske konsekvenser Generelt Kostnader ny stilling Elæringskoordinator HiT inkludert medfølgende kostnader dekkes ved tilførsel av midler fra HiT-budsjettet Kostnader Koordinator Fronterstøtte dekkes som nå med midler fra FA Kostnader Elæringskonsulenter dekkes som nå med midler fra avdelingene Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

13 Andre kostnader dekkes etter prioritering innen den enkelte budsjettenhet Konkret Over HiTs sentrale budsjett Nye midler Eksisterende midler Stilling elæringskoordinator 1 stilling Driftsmidler Avklares i budsjettbehandlingen Anskaffelser Avklares i budsjettbehandlingen og større innkjøp Koordinator Fronter 200 timer pr år Over AFs budsjett Etter prioritering innen AF Etter prioritering innen AF Over TFs budsjett Etter prioritering innen TF Etter prioritering innen TF Over HSs budsjett Etter prioritering innen HS Etter prioritering innen HS Over EFLs budsjett Etter prioritering innen EFL Etter prioritering innen EFL Kapittel 8: Forslag framdriftsplan Arbeidsgruppen vil fremme følgende forslag til framdriftsplan: Tidspunkt Milepæl Oppnevning arbeidsgruppe i brev fra høgskoledirektøren Ferdigstilling av rapport fra arbeidsgruppen overleveres direktør Juni 2009 Rapport sendes på høring internt i HiT Høringsfrist Høgskolestyret behandler saken Okt 2009 Konkrete tiltak fremmes i høgskolens budsjett for 2010 med basis i styrets beslutninger Des 2009 Styrevedtak om satsing fra 2010 Fra 2010 Gjennomføring av ny politikk i HiT for elæring Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

14 Liste over vedlegg: Vedlegg 1: Oppnevningsbrev av 25. juni 2008 Vedlegg 2: Arbeidsgruppens arbeid Vedlegg 3: Noen begreper Vedlegg 4: Eksisterende elæringsressurser ved HiT Vedlegg 5: University of Manchester : elearning strategy Vedlegg 6: MIT OpenCourseware Vedlegg 7: UHR og Kopinor-rapport 2008 Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer Tidspunkt/ Møtearena Beslutningspunkt Prosess / aktivitet Kommentarer Frist 14. januar

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder Presentasjon på seminaret: Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken? Stavanger 23. November 2004 Truls Fagerberg NKI Fjernundervisning

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret 2011-2012

Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø. Studieåret 2011-2012 Fakultet for teknologiske fags rapport om læringsmiljø Studieåret 2011-2012 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN...3 1. Rammekvalitet...3 1.1 Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø...3 1.2 Læringsmiljøet generelt...4

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2015. Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien OFK IKT-strategi 2012-2015 Besøksrunde til skolene 2012 Innspill til strategien IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010

Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt

Detaljer

Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv. Bergen 5. mars 2008

Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv. Bergen 5. mars 2008 Erfaringer fra implementering av institusjonelt arkiv Bergen 5. mars 2008 HVORFOR Fremme og synliggjøre åpen tilgang til FoU fra Telemark Open access er en bevegelse som vi støtter Utvikle biblioteket

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Strategi for universitetets IT-virksomhet

Strategi for universitetets IT-virksomhet Allmøte 16. januar 2014 Strategi for universitetets IT-virksomhet IT-direktør Lars Oftedal Universitetsstyret 11. mars 2014 Diskusjonssak Fokus: Strategiske veivalg og prioriteringer for IT-virksomheten

Detaljer

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø Studieåret 2012/2013 I. LÆRINGSMILJØRAPPORTEN... 3 1. Rammekvalitet... 3 1.1 Læringsmiljøet generelt... 3 1.2 Fakultetet spesielle utfordringer

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011

Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Kvalitet i fleksibel, nettstøttet utdanning NOKUTs fagskolekonferanse 19.-20. okt 2011 Jan Atle Toska, studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Nordland Todelt opplegg Noen mer generelle refleksjoner

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. april 2007 Tid: 20.04.07 fra kl. 10.00-14.00 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Vesentlig endringer i godkjente fagskoleutdanninger

Vesentlig endringer i godkjente fagskoleutdanninger Vesentlig endringer i godkjente fagskoleutdanninger Opprettelse av nytt lærested ved Stord vidaregåande skule for fagskoleutdanningen «maskinteknikk» fra Fagskulane i Hordaland, Bergen tekniske fagskole

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september

Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Seminar FUNNKe Tromsø 13.september Bakgrunn (2002/2003) Behov for å få bredbånd til distriktene (i tråd med EFTAs retningslinjer) Kravene til høykapasitets elektronisk kommunikasjon har økt og øker dramatisk

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. - en veileder -

Lærende nettverk i friluft. - en veileder - Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole

STYRESAK. Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13. Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole STYRESAK Styremøte 06.11.2013 Saksnr.:53/13 Søknad om akkreditering som vitenskapelig høgskole Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130 Oslo

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer