Elæring ved Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Elæring ved Høgskolen i Telemark - Forslag fra en arbeidsgruppe - levert juni 2009 Digital kompetanse er [ ] i ferd med å bli en forutsetning for å delta i arbeidsliv og samfunnsdebatt og blir en stadig viktigere del av høyere utdanning (Rektor Geir Ellingsrud i Ringer i vann. Fleksibel læring Kvalitetsreformen i praksis, Universitetet i Oslo 2006) Information and communication technologies (ICT), properly used, contribute to the quality of education and training and to Europe s move to a knowledge-based society. (Fra EU-kommisjonens elearning Programme Unlocking Knowledge, Empowering Minds.Free lecture notes, exams, and videos from MIT. No registration required. Overskrift fra MIT Open Courseware-presentasjon på nettet mai 2009: )

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Anbefalinger...3 Kapittel 2: Problemstillingen...3 Kapittel 3: Behov for satsing på elæring...3 Mer fleksibel undervisning...4 Bedre kvalitet på undervisningen...4 En mer moderne og attraktiv høgskole...4 IKT-ferdigheter: et forventet læringsutbytte innen høyere utdanning...4 Gjenbruk av undervisning er kostnadsbesparende...5 Kapittel 4: Infrastruktur...5 Hovedproblemstilling: Senter eller nettverk?...5 Konklusjon: Elæringsnettverk...6 Forankring av Elæringsnettverket...6 Elæringsnettverkets oppgaver...6 Aktører i Elæringsnettverket...8 Elæringskoordinator...8 Elæringskonsulenter...9 Koordinator Fronterstøtte...9 Representanter fra avdelingene i nettverket...9 Representant(er) fra FA i nettverket...9 Representant fra IT i nettverket Representanter fra Driftsavdelingen i nettverket Øvrig infrastruktur Produksjonslokaler Pilotområder og prosjektmidler Digital læremiddelsamling (repository) Kapittel 5: Rettighetsproblematikk Kapittel 6: Økonomiske konsekvenser Generelt Konkret Kapittel 8: Forslag framdriftsplan Oversikt over vedlegg Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

3 Om bruken av ordet elæring I arbeidet med aktuelle problemstillinger er det i UH-sektoren i Norge de siste åra benyttet ulike uttrykk og begreper som fleksibel læring, fjernundervisning, nettbaserte studier, elæring mv, som til dels har hatt ulik og til dels overlappende betydning. Arbeidsgruppen anbefaler at HiT bruker samlebegrepet elæring om ulike fenomener og aktiviteter innen dette feltet. (vedlegg 3). Kapittel 1: Anbefalinger Anbefaling nr 1 Høgskolen bør utvikle en egen Handlingsplan for elæring som vil sikre en kvalitetsmessig god, systematisk og samordnet satsing. Anbefaling nr 2 Høgskolen bør etablere et Elæringsnettverk og tilknyttede tiltak som beskrevet i kapittel 4 Anbefaling nr 3 Arbeidsgruppen anbefaler at det som en midlertidig løsning inngås individuelle avtaler med den enkelte ansatte der høgskolen sikrer seg rettighetene til det materialet som produseres mot en kompensasjon. Kapittel 2: Problemstillingen HiT har i dag følgende formulering i sin strategiske plan for inneværende periode: Høgskolens infrastruktur for IKT skal utviklast vidare og utnyttast betre gjennom å utvikle nye IKT-baserte lærings- og arbeidsformer og å auke den pedagogisk kompetansen på dette området. Formuleringen er tilfredsstillende men er i liten grad fulgt opp med samordnet handling. Det finnes ikke noe samlet grep på dette området i høgskolen. Det finnes viktige menneskelige og tekniske ressurser for elæring i HiT (vedlegg 4), men disse ressursene utnyttes ikke på en samordnet måte og høgskolens satsing framstår som fragmentarisk. Det er behov for en systematisk satsing særskilt ut fra pedagogiske behov. (vedlegg 5: Eksempel: University of Manchester: elearning strategy ) Kapittel 3: Behov for satsing på elæring Arbeidsgruppen mener at nye IKT-baserte lærings- og arbeidsformer (punkt i HiTs strategiske plan ) elæring vil få vesentlig øket betydning for HiT i den kommende perioden. Dette må innebære økt økonomisk satsing på elæring og infrastruktur for digitale læremidler. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

4 Både pedagogiske utfordringer ved å ta i bruk nettbaserte undervisningsmetode, og nye krav til å kunne studere uavhengig av tid og sted, tilsier at høgskolen må ha en mer systematisk og samordnet satsing på elektroniske læremidler og elæring. Satsing på elæring vil bidra til god undervisning og bedre læringsutbytte for høgskolens studenter på og utenfor campus. Vi forventer at en større del av de utdanningssøkende framover vil ta sin utdanning via nettbaserte tilbud. Tilrettelegging for studier over Internett krever utvikling og bruk av nye pedagogiske metoder. Høgskolen må følge med på utviklingen av nettbaserte tjenester i samfunnet og legge til rette for bruk av slike tjenester i studiearbeidet. Behovet for satsing på elæring må også ses i lys av HiTs universitetsambisjoner. Satsing på elæring og bruk av digitale læremidler kan styrke samarbeid på tvers av institusjoner og øke studentrekrutteringen. Mer fleksibel undervisning Elæring omfatter tjenester og metoder for undervisning og læring både på og utenfor campus. Dagens studenter er bredt sammensatt og har varierende av økonomiske og sosiale forpliktelser, og for mange kan det være vanskelig å følge undervisning på campus. Mulighet til å delta på et studium med lærestoff tilgjengelig via Internett kan gjøre studiet attraktivt for flere studenter. Det finnes flere eksempler på at studier ved høgskolen er tilrettelagt for fleksibel læring, for eksempel deltidsutdanning i sykepleie og masterstudiet i formgiving, kunst og håndverk, begge med god søkning. Nettbasert fleksibel undervisning vil være et godt alternativ for studenter som er i jobb, men som ønsker etter- og videreutdanning. I en kunnskapsintensiv økonomi er behovet for påfyll av kompetanse viktig. Det er en del av høgskolens samfunnsoppdrag å bidra til utdanning også for de som ikke kan delta i tradisjonell undervisning på campus. Bedre kvalitet på undervisningen Et pedagogisk opplegg med nettbasert undervisning og læremidler, som kan følges av studentene kontinuerlig og ikke kun gjennomføres i et klasserom en gang, åpner for at den pedagogiske kvaliteten blir bedre. Det blir flere til å slipe diamanten ved at andre lærere og fagpersoner kan gi tilbakemeldinger fordi undervisningen er tilgjengelig på nettet, i motsetning til undervisning som er privatisert til en begrenset gruppe. Studenter er en sammensatt gruppe med ulike læringsstrategier. Med en større variasjon i undervisningsmetoder kan tilbudet til den enkelte student bli bedre, hvilket igjen vil kunne påvirke resultatene. En mer moderne og attraktiv høgskole HiT må framstå med god faglig kvalitet og være attraktiv for morgendagens studenter. Flertallet av studentene har erfaring med Internett og elæringssystemer (for eksempel Fronter) fra grunn- og videregående skole. Bruk av mobiltelefon/pda (m-læring), pc, ipod osv er dagligdags for de fleste ungdommer, og deltakelse i nettsamfunn som Facebook og MySpace er vanlig. Dette gir høgskolen og utdanningene en utfordring. Vi må ha personale som er fortrolig med ulike kommunikasjonsformer og bruk av digitale læremidler. Høgskolen bør ha en tydelig strategi for bevisstgjøring og kompetanseheving av høgskolens ansatte i bruk av digitale hjelpemidler. IKT-ferdigheter: et forventet læringsutbytte innen høyere utdanning Kunnskapsdepartementet vil ved utgangen av 2010 vedta et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner. Rammeverket er delt inn i tre sykluser (bachelor, master og ph.d.) og Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

5 beskriver læringsutbytte som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I forslaget til rammeverk er IKT-ferdigheter vektlagt, særlig på bachelor- og masternivå. Rammeverket følger på denne måten opp intensjonene i Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring, der et av målene er å styrke de grunnleggende ferdighetene innen bruk av digitale verktøy. Høgskolens studier skal ligge innenfor et slikt rammeverk, og det er det avgjørende at våre studenter tilegner seg de forventede ferdighetene i løpet av studietiden. Gjenbruk av undervisning er kostnadsbesparende Ved å bygge opp en samling av fleksible digitale læringsressurser er det mulig å redusere antall timer til live undervisning. Dette er potensielt kostnadsbesparende ved at utviklede digitale læremidler kan gjenbrukes og inngå som komponenter i nye kurs, selv om det ikke er et mål i seg selv å spare undervisningsressurser. Særlig er det et potensiale for at slike elæringsprodukter kan danne grunnlag for større ressursbruk knyttet til refleksjon, dialog og samtale mellom lærer og studenter. En samling av elektroniske læremidler kan benyttes i, og øke omfanget av, bidrags- og oppdragsfinansiert undervisning i tråd med høgskolens ambisjoner. Elektroniske læremidler kan altså bidra til å frigjøre ressurser og til øke omfanget av undervisningen som gis. Arbeidsgruppen anbefaler at høgskolen utvikler en egen Handlingsplan for elæring som vil sikre en kvalitetsmessig god, systematisk og samordnet satsing. Handlingsplanen følger tidsramme for høgskolens strategiske plan og blir revidert i lys av denne. Kapittel 4: Infrastruktur Høgskolens satsing på elæring i ulike sammenhenger og på ulike nivåer kan bare bli en suksess hvis satsingen er grunnleggende forankret i den faglige og pedagogiske virkeligheten i høgskolen; i hverdagen preget av høgskolens kjerneoppgaver: undervisning, forskning og formidling. Det er samtidig nødvendig å utvikle en infrastruktur av tjenester og systemer som omfatter både (1) et virtuelt læringsmiljø (i dag Fronter) som er integrert med studieadministrative system, og (2) tjenester for støtte til produksjon, forvaltning, og bruk og gjenbruk av digitale læringsressurser. Hovedproblemstilling: Senter eller nettverk? Arbeidsgruppen har vurdert to ulike alternativer for infrastruktur: etablering av et nytt senter for elæring eller etablering av et fast nettverk for elæring som bygger på eksisterende strukturer og enheter. Arbeidsgruppen mener at med høgskolens geografiske spredning vil etablering av et separat fysisk senter ikke løse høgskolens utfordringer. En elæringsinfrastruktur vil uansett bestå både av nettbaserte og fysiske elementer (inkl mennesker, pcer, produksjonslokaler mv). Arbeidsgruppen mener at en må bygge på eksisterende strukturer og enheter og ikke bygge opp nye enheter for betjening av elæringsbehovene. Dette henger også sammen med at elæring må sees på som en normal og integrert del av HiTs aktiviteter. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

6 Konklusjon: Elæringsnettverk Arbeidsgruppen mener at det er nødvendig å etablere et fast nettverk for elæring i høgskolen, som skal være drivkraften i høgskolens satsing på elæring. Nettverket må få som oppgave å drive fram satsingen blant fagpersonalet og i de enhetene som representerer en klassisk infrastruktur som støtteapparat for fagpersonalet. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et fast nettverk i høgskolen. Elæringsnettverket må få som hovedoppgave å drive fram satsingen på dette området med forankring i høgskolens plandokumenter og strategiske planer i en egen handlingsplan for elæring. Høgskolens ledergruppe bør jevnlig (eks 2 ganger pr år) ha status og utfordringer som tema på egne møter. Forankring av Elæringsnettverket Arbeidsgruppen har vurdert ulike tilknytningsformer for nettverket til høgskolens sentrale ledd og satsing. I og med at satsingen skal være helhetlig for høgskolen, ser en det ikke som ønskelig at nettverket forankres i en av avdelingene. I og med at FA representerer en administrativ håndtering av aktuelle utfordringer med liten vekt på operative tjenester, mener arbeidsgruppen at det er lite hensiktsmessig å forankre nettverket i FA. Arbeidsgruppen har erfart at det er stort behov for forvaltning av læringsmidler i produksjon og bruk av digitale læringsressurser. Forvaltning av digitale læringsressurser vil uansett bli et viktig fokusområde framover. Med dette som bakgrunn, har arbeidsgruppen konkludert med at nettverket må forankres på høgskolens fellesnivå og vil anbefale at koordinatoren for Elæringsnettverket ansettes i biblioteket. Arbeidsgruppen mener at den personen som foreslås ansatt som koordinator for nettverket, må være en klassisk fagperson med erfaring som lærer og med betydelig innsikt i høgskolepedagogikk generelt og elæring spesielt. Nettverket som utvikles med basis i den foreslåtte satsingen, må omfattes av alle budsjettenheter i høgskolen: alle avdelinger og FA og de tre fellestjenestene. Elæringsnettverkets oppgaver Det kan bli feilaktig på forhånd i detalj å beskrive hvordan nettverket skal arbeide. Nettverket må selv definere og utvikle sine arbeidsoppgaver i tråd med behovene og øvrige erfaringer. Men noen grunnleggende oppgaver må løses av nettverket. Arbeidsgruppen vil antyde at følgende hovedområder er viktige: Pådriver Ledelse og strategi Pedagogiske grep Koordinering Kompetansebygging Spredning av informasjon Elæringspris Support og støtte Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

7 Ekstern støtte Retningslinjer, rutiner, standarder m.v. Dette kan beskrives blant annet på følgende måte: : Pådriver Være en drivkraft i å utvikle elæring og læringsmetoder i høgskolen, både i volum og kvalitet. Ledelse og strategi Sette ut i livet og koordinere arbeidet med å realisere høgskolens planer og tiltak på elæringsområdet Drøfte og anbefale konkrete årlige mål for avdelingenes elæringsarbeid Pedagogiske grep Koordinering Bidra til at høgskolepedagogikken utvides til å inkludere nettpedagogikk; nettpedagogikk skal bli en naturlig del av høgskolepedagogikk-kursene Arrangere møteplasser for nettverkets medlemmer Tilgjengeliggjøring av materiale Koordinere arbeidet med utrede spørsmålet om hvordan elæringsprodukter skal tilgjengeliggjøres og fremme forslag til en policy for tilgang til ressurser hvor ulike hensyn ivaretas. De pedagogiske miljøene i høgskolen må stå sentralt i dette arbeidet. Høgskolens ledelse eller styret beslutter i saken etter en bredt anlagt og åpen prosess hvor også de ansattes organisasjoner trekkes systematisk inn. Kompetansebygging Arrangere semestervise fagdager for alle vitenskapelig ansatte og andre med presentasjon av best praksis og nyvinninger på området Holde semestervise opplæringskurs i Fronter hvor alle nyansatte skal delta. Spredning av informasjon Elæringspris Lage og vedlikeholde nettsider med informasjon og tips til ansatte som ønsker å benytte seg av elæringsmetoder i undervisningen (bruksanvisninger, tips osv) Holde seg oppdatert på utvikling av nye metoder for elæring og faglige trender og formidle dette videre til høgskolens ansatte gjennom en nyhetstjeneste for elæringsnyheter Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

8 Koordinere arbeidet med en årlig elæringspris innen høgskolen for beste innsats for å fremme elæring eller skape konkrete elæringsprodukter (person, gruppe, institutt mv) (eksempel master ved EFL i nettbasert Formgiving, kunst og håndverk) Support og støtte Koordinere arbeidet med å tilby teknologisk utviklingshjelp og brukerstøtte til hele HiT i nært samarbeid med FA, IT og det faglige personalet i HiT Søknader om ekstern støtte I samarbeid med FA og avdelingene utarbeide forslag til søknader om eksternfinansiering for utvikling av digitale læringsressurser, spesielt til Norgesuniversitetet; nettverket utformer en portefølje med mulige prosjektsøknader til bruk før utlysninger Retningslinjer, rutiner, standarder Andre tiltak Drøfte og anbefale retningslinjer for kvalitetssikring av nettbaserte læremidler Utarbeide rutiner for å sikre tilflyt av relevante elæringsressurser fra eksterne kilder Drøfte og velge standarder, filformater, presentasjonsformater mv Drøfte anskaffelse og vedlikehold av produksjonsutstyr for elæring og fremme forslag til investeringer og tiltak Sørge for tilstrekkelig lagring og klassifisering av digitale læringsressurser (repository) med basis i kjente bibliografiske metoder i bibliotektjenesten som grunnlag for gjenfinning, bruk og gjenbruk og som utgangspunkt for linking fra Fronter Foreta en kartlegging og påfølgende synliggjøring av dagens lokaler og fasiliteter for produksjon av digitale læringsressurser Bistå med rettighetsavklaring for eksternt materiale benyttet i elæremidlene Aktører i Elæringsnettverket Elæringskoordinator Arbeidsgruppen mener at den personen som ansettes som koordinator for nettverket, må være en klassisk fagperson med erfaring som lærer og med betydelig innsikt i høgskolepedagogikk generelt og elæring spesielt. Vedkommende bør ha betydelig erfaring med bruk av nye teknologiske løsninger. Vedkommende må være innstilt på en betydelig grad av reisevirksomhet slik at vedkommende er sterkt deltagende i operative tiltak i hele høgskolen. Arbeidsgruppen ser ikke på personens geografiske plassering i høgskolen som viktig. Arbeidsgruppen anbefaler med basis i tidligere argumentasjon at vedkommende er ansatt i biblioteket og sorterer under biblioteksjefen Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

9 Oppgaver for elæringskoordinatoren: Organisere og koordinere nettverket. Være ansvarlig for utviklingen av en digital læremiddelsamling (repository) som ivaretar de ulike elæremidlene. Bistå med rettighetsavklaring for eksternt materiale benyttet i elæringsmidlene. Elæringskonsulenter Alle avdelingene justerer sin nåværende satsing på Fronter-nettverket slik at det i en framtidig løsning blir en satsing på elæringskonsulenter i hver avdeling i fortrinnsvis 100 % stilling, eller mer (som eventuelt kan fordeles på flere personer). Elæringskonsulentene skal tilby generell brukerstøtte i elæring, stå for drift av utstyr og hjelp til produksjon av digitale læringsressurser. Elæringskonsulentene skal samarbeide om brukerstøtte vedrørende elæring til studenter og ansatte ved direkte henvendelser eller ved videreforsendelse av henvendelser fra IT-tjenestens generelle helpdesk. I samband med arbeidet med Fronter skal elæringskonsulentene bidra til å: Opprette brukere Opprette rom Tilpasse innhold Gi opplæring på ulike nivåer i HiT Holde seg faglig oppdatert om utvikling av nye metoder for elæring I samband med arbeidet med å skape elæringsprodukter skal elæringskonsulentene bidra til å: Hjelpe med utvikling og produksjon av læremidler både når det gjelder pedagogiske tilnærminger og problemstillinger knyttet til lyd, video, bilde, animasjoner, web, fronter, repository mv. Ulike medarbeidere bør ha ulik kompetanse mv Maler osv. Koordinator Fronterstøtte Arbeidsgruppen ser ikke behov for å endre at FA/Studieseksjonen er systemeier for Fronter, og gruppen ønsker å opprettholde og utvikle funksjonen som koordinator for Frontergruppen slik dette har fungert fram til nå. FA/Studieseksjonen dekker disse kostnadene (anslått ca 200 timer frikjøp pr år). Representanter fra avdelingene i nettverket I utgangspunktet vil alle avdelingene være representert med elæringskonsulenter i nettverket. Drøftinger må avklare om avdelingene skal ha ytterligere medvirkning i Elæringsnettverket eller om samhandling med fagpersonalet skal skje i samband med konkrete prosjekter. Representant(er) fra FA i nettverket FA bør være representert med minst en person i høgskolens Elæringsnettverk, fordi FA har et særlig ansvar hva gjelder utvikling av studier og utdanning ved HiT. Ytterligere deltakelse fra FA i nettverket avklares gjennom drøftinger ved etablering av nettverket. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

10 Representant fra IT i nettverket I drøftinger må en avklare hva som vil være hensiktsmessig vedrørende permanent ITmedvirkning i høgskolens Elæringsnettverk. Representanter fra Driftsavdelingen i nettverket I drøftinger må en avklare hva som vil være hensiktsmessig vedrørende permanent driftsmedvirkning i høgskolens Elæringsnettverk. Øvrig infrastruktur Produksjonslokaler Avdelingene må koordinere tiltak som sikrer at det finnes hensiktsmessige og moderne produksjonslokaler og produksjonsutstyr ved alle studiesteder. Det skal foretas en kartlegging og påfølgende synliggjøring av dagens lokaler og fasiliteter for produksjon av digitale læringsressurser. Pilotområder og prosjektmidler Det utpekes tidlig pilotområder for satsing med sikte på at det raskt igangsettes prosesser i alle avdelinger for skaping av konkrete prosjekter. Avdelingene må selv avsette ressurser til pilotområdene. Elæringsnettverket må få ressurser til drift og stimuleringsmidler for å støtte konkrete elæringsprosjekter. Det avsettes sentrale midler til tiltaket. Digital læremiddelsamling (repository) Høgskolens VLE (Virtual learning environment) Fronter er organisert slik at innholdselementer som lagres inne i de enkelte rom ikke er søkbare og tilgjengelig utenfor Fronter. Innholdselementer er dessuten ikke søkbare på tvers innen Fronter. Etableringen av en digital læremiddelsamling må sees i sammenheng med at det samtidig utvikles gode og varierte verktøy for tilgjengeliggjøring av materiale basert på ønsker og behov hos studenter og lærere. Elæring vil i en slik sammenheng ha både et statisk element ved at det skapes en del produkter samtidig som elæring i vel så stor grad må sees på som en prosess og en måte å arbeide på og som er under stadig endring. Det vil være avgjørende at verdifullt innhold som produseres i høgskolen i størst mulig grad og i tråd med høgskolens politikk for tilgang gjøres tilgjengelig åpent i tråd med de opprinnelige ideene fra MITs OpenCourseware (vedlegg 6). Biblioteket i samarbeid med IT bør stå sentralt i oppretting, organisering og drifting av en digital læremiddelsamling for alt nettbasert innhold som gjøres søkbart på Internett. Hvis innhold ikke i utgangspunktet er gjort allment tilgjengelig, skal det fortsatt være søkbart på forfatter/tittelnivå (metadata) og med informasjon om hvordan en kan søke om tilgang til innholdet. I dag er normalt innholdselementer lagret i Fronter. I en framtidig løsning vil innholdselementer være lagret utenfor Fronter i et digitalt læremiddelarkiv og inne fra Fronter foretas det linking til riktig sted i læremiddelarkivet. På denne måten vil studenter og lærere og andre kunne være kjent med hva som totalt sett finnes i læremiddelarkivet. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

11 Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et Elæringsnettverk og tilknyttede tiltak som beskrevet i dette kapittelet. Kapittel 5: Rettighetsproblematikk Spørsmålene knyttet til rettighetsproblematikk dreier seg om to ulike områder: - digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren og - grensedragningen mellom institusjonen på den ene side og den enkelte ansatte og innleide hjelpelærer på den andre side i samband med utvikling av nettbaserte læremidler og eiendomsrett til materialet og eventuell kompensasjon til ansatte for institusjonens bruk Disse spørsmål er håndtert i sektoren på to ulike måter. Digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren Håndteringen av spørsmålet om digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren kan sees som en parallell til håndteringen av bruk og gjenbruk av tilsvarende papirbasert materiale som for mange år siden har endt opp i et avtaleverk mellom Kopinor og UH-sektoren og UH-institusjonene og som ofte omtales som Kopinor-avtalen. Universitets- og høgskolerådet UHR) og Kopinor nedsatte 20. september 2007 et felles utvalg for utredning av digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig materiale i sektoren. Målsettingen i mandatet var: Utvalget skal kartlegge behov for og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i digital form i universitets- og høgskolesektoren, herunder avdekke behov knyttet til typer materiale, omfang (andel av de enkelte verk) og aktuelle bruksformer. Resultatene fra kartleggingen skal gi et grunnlag for å vurdere behov for en avtaleløsning for vederlagspliktig digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren. Utvalget ble ledet av IT-direktør Arne Laukholm fra UiO. Utvalget avsluttet sitt arbeid den 2. september 2008 (vedlegg 7). Utvalgets konklusjon var følgende: Digitalt materiale brukes i betydelig grad i høyere utdanning, og særlig innenfor undervisning. Det er behov for en betydelig forenkling av tilgangen til digitalt lærestoff. En digital kopilisens vil bidra til dette. Det er derfor etter utvalgets oppfatning grunnlag for å forhandle om en digital kopilisens, og det er viktig å finne fram til en løsning som legger til rette for praktisk implementering. Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

12 UHR og Kopinor er nå i innledende kontakt om en framtidig avtale om digital bruk og utnyttelse av opphavsrettslig beskyttet materiale i UH-sektoren. En må forvente at partene kommer fram til en anbefalt rammeavtale i løpet av som deretter vil være grunnlag for konkrete avtaler mellom Kopinor og institusjonene. I samband med en ny avtale må en forvente økte kostnader i volum på linje med dagens papirkopieringsavtale. Muligens vil nedgang i volum på papiravtalen utligne den nye økningen i noen grad. Grensedragningen mellom institusjonen på den ene side og den enkelte ansatte og innleide hjelpelærer på den andre side i samband med utvikling av nettbaserte læremidler Den enkelte UH-institusjon og også UHR har i flere år avventet resultatene av et utvalgsarbeid innen UIO. Et utvalg ledet av Ole Sejersted har på oppdrag fra rektor ved UiO arbeidet med forholdet mellom de ansatte og institusjonen vedrørende rettigheter til digitale læremidler i flere år. Rapporten foreligger ennå ikke selv om den har vært varslet over en lengre periode. En må forvente at Sejersted-utvalgets rapport vil bli helt sentral ved avklaringene om de framtidige løsningene på området. Det er ikke grunnlag for å utvikle en egen politikk i HiT som avviker fra den øvrige politikken i UH-sektoren Arbeidsgruppen anbefaler at det som en midlertidig løsning inngås individuelle avtaler med den enkelte ansatte der høgskolen sikrer seg rettighetene til det materialet som produseres mot en kompensasjon. I den enkelte avtale må det presiseres at slike HiTbaserte avtaler ikke skal skape presedens for en framtidig løsning basert på utvalgsarbeidet i UIO og anbefalinger fra UHR på området. De ansattes organisasjoner trekkes systematisk inn i denne prosessen. Kapittel 6: Økonomiske konsekvenser Generelt Kostnader ny stilling Elæringskoordinator HiT inkludert medfølgende kostnader dekkes ved tilførsel av midler fra HiT-budsjettet Kostnader Koordinator Fronterstøtte dekkes som nå med midler fra FA Kostnader Elæringskonsulenter dekkes som nå med midler fra avdelingene Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

13 Andre kostnader dekkes etter prioritering innen den enkelte budsjettenhet Konkret Over HiTs sentrale budsjett Nye midler Eksisterende midler Stilling elæringskoordinator 1 stilling Driftsmidler Avklares i budsjettbehandlingen Anskaffelser Avklares i budsjettbehandlingen og større innkjøp Koordinator Fronter 200 timer pr år Over AFs budsjett Etter prioritering innen AF Etter prioritering innen AF Over TFs budsjett Etter prioritering innen TF Etter prioritering innen TF Over HSs budsjett Etter prioritering innen HS Etter prioritering innen HS Over EFLs budsjett Etter prioritering innen EFL Etter prioritering innen EFL Kapittel 8: Forslag framdriftsplan Arbeidsgruppen vil fremme følgende forslag til framdriftsplan: Tidspunkt Milepæl Oppnevning arbeidsgruppe i brev fra høgskoledirektøren Ferdigstilling av rapport fra arbeidsgruppen overleveres direktør Juni 2009 Rapport sendes på høring internt i HiT Høringsfrist Høgskolestyret behandler saken Okt 2009 Konkrete tiltak fremmes i høgskolens budsjett for 2010 med basis i styrets beslutninger Des 2009 Styrevedtak om satsing fra 2010 Fra 2010 Gjennomføring av ny politikk i HiT for elæring Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni

14 Liste over vedlegg: Vedlegg 1: Oppnevningsbrev av 25. juni 2008 Vedlegg 2: Arbeidsgruppens arbeid Vedlegg 3: Noen begreper Vedlegg 4: Eksisterende elæringsressurser ved HiT Vedlegg 5: University of Manchester : elearning strategy Vedlegg 6: MIT OpenCourseware Vedlegg 7: UHR og Kopinor-rapport 2008 Rapport fra Arbeidsgruppe for nettbaserte læremidler, juni