Statusbilde for Berg kommune

Transkript

1 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa Behandlet i kommunestyret

2 Innhold Forord... 4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter..." Kommunens organisering Generelt om kommunens organisering: l Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring..." Barnehage Grunnskole Tjeneste for integrering Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Samhandlingsreform og tilbud på utvidede spesialisthelsetjenester Landbruk Tekniske tjenester Kultur og friluftsliv Kommunens rolle som myndighetsutøver

3 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler... ".. "... "... "... "."... ".. ""... "."... """... " Kommunen som demokratisk arena

4 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflerta llet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt 10 kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og 2 kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 4

5 Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor- ett såkalt statusbilde. Formålet med statusbildet er blant annet å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Prosessen ved utvikling av Statusbildet for Berg kommune har vært følgende: 1. Rådmannen har hatt ansvaret for at dokumentet skal bli så fullstendig som mulig for å gi et mest mulig korrekt bilde av Berg kommune. 2. Malen fra Fylkesmannen i Troms er brukt for utarbeiding av statusbildet. 3. Tabellene og figurene som brukes i dokumentet går fram til 3. kv ( ). På noen områder hvor det er betydelig endringer, er det tatt med status pr , og i noen få tilfeller er det tatt med opplysninger ut i Utredningsarbeidet: Rådmannen, sektorlederne og økonomileder har levert opplysninger og synspunkter til alle kapitlene unntatt kapittel 6 som omhandler «Kommunen som demokratisk arena». Utredning av kapittel 6 (sidene 58 og 59), er skrevet etter drøftinger og innspill fra styringsgruppa. Styringsgruppa har også gitt drøftet og gitt innspill til kriterie 10 Lokal identitet (jfr side 10) , ble dokumentet lagt fram for styringsgruppa som ble nedsatt av kommunestyret i møte , for behandling før det legges fram for kommunestyret. 6. Statusbildet legges fram for kommunestyret Folkemøte: , ble det avholdt folkemøte i Berg kommune med tema Kommunereformen. Det var godt oppmøte. Som en del av møtet ble det gjennomført en SWOT-analyse. Jfr. referat fra møtet, vedlegg 1. Følgende po litiske vedtak er fattet av Berg kommunestyre i anledning prosessen vedr kommunereformen: Sak 34/14 i møte : Berg kommune viser til regionrådets vedtak i sak 12/14 den og slutter seg til regionrådets planer om å søke utredningsmidler og delta i utredningsarbeidet knyttet til regjeringens kommunereform. Sak 1/15 i møte : Berg kommunestyre vedtar å delta i felles utredning av mulighetsbi/de for å kunne hente ut nødvendig informasjon i forhold til egne vedtatte utredningsalternativer. 5

6 Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å representere Berg kommune i styringsgruppa for utredningsprosjektet. Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å benytte deler av tildelte skjønnsmidler til utredning. Sak 46/14 i møte : Berg kommune skal i tråd med Stortingets vedtak foreta utredning av kommunestrukturen, herunder utrede et utfordringsbilde for Berg kommune fram mot 2040, og utrede aktuelle sammenslåingsalternativ. 1. Det nedsettes en styringsgruppe, bestående av: Formannskapet supplert med HTV, HVO, Ungdomsrådet og Eldrerådet. Styringsgruppen rapporterer til kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne deltakere til interkommunale styringsgrupper for aktuelle sammenslåingsalternativ. Enstemmig vedtatt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en bredt faglig og partssammensatt arbeidsgruppe som utfører utredninger som fremkommer i kommunereformens veileder, samt de tema som styringsgruppen bestemmer. Enstemmig vedtatt. 3. Arbeidet skal følge framdrift i samsvar med «løp 2», som innebærer oppstart av arbeidet innen årsskiftet 2014/2015. Utredningene skal ferdigstilles våren 2016 for vedtak i kommunestyret senest juni Enstemmig vedtatt. 6

7 Sammendrag Sammendraget inneholder følgende hovedpunkter: Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider Vurdering av kommunens 3 største utfordringer Vurdering av Berg kommunes statusbilde i forhold til de 10 kriteriene som er satt av regjeringens ekspertutvalg. Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider: 1. Et sterkt og dominerende privat næringsliv: -Fiske, fiskeforedling og havbruk har høy sysselsetning og eksporten utgjør om lag 1 mill kroner pr innbygger. Næringen er basert på fornybare ressurser. I Berg kommune ligger Nord-Norges største fiskerihavn. Det er ubegrensede markeder for sjømat og dermed et stort potensiale for videre vekst og videreforedling. - Bergverksindustrien med grafittverket er en annen industri om er i vekst. For noen år siden ble det åpnet ei ny gruve som sikrer drift i 30 år. Det er utviklet et nytt produkt som har fått benevnelsen grafen. Grafen er et produkt som bl. a er flere hundre ganger sterkere enn stål, samtidig som det er lettere og er nesten gjennomsiktig. Denne nyvinningen gir håp om en positiv vekst i bedriften. - Berg kommune er den største i regionen innenfor reiseliv og opplevelsesturisme. En enorm natur gjør det mulig å selge et mangfold av produkter innenfor opplevelsesturisme på helårsbasis. Kreativiteten med utvikling av nye tilbud er stor blant reiselivsoperatørene. Frivillig sektor sitt bidrag for tilrettelegging av toppturer med godt merkede turløyper og med kulturinnslag er viktig fa ktorer i salg av opplevelser. Nasjonal Turistveg bidrar sterkt til godt tilrettelagte områder og med opplevelsesinnslag. 2. Berg kommune som liten kommune med en svært kompakt administrasjon basert i stor grad på generalistkompetanse, raske omstillinger og lokal kjennskap, gjør det mulig med rask saksbehandling og hurtige beslutningsprosesser. 3. Et rikt kulturliv hvor frivillig sektor er en særdeles viktig bidragsyter. Vurdering av kommunens 3 største utfordringer: 1. Reduksjon i folketallet Fra 1990 og frem til 2014 har det vært stor nedgang i folketallet med hele 25,9 %. Selv om tallene viser en mindre reduksjon i årene etter 2010 enn årene før, viser prognosen at det fram til 2040 vil være en reduksjon antall innbyggere. Ei anna utfordring er at prognosen fram til 2040 viser en betydelig økning i antall eldre over 67 år mens antall yrkesaktive går ned. 2. Mange l på kompetanse Statusbildet gir bekreftelse på at det på flere områder er vanskelig å få tilsatt personell med formalkompetanse. Dette gjør det vanskelig å innfri flere kompetansekrav i hht i sentrale forskrifter, innenfor flere tjenesteområder. I de aller fleste tilfellene hvor kommunen er avhengig av spesialkompetanse blir denne levert fra en annen kommune etter inngått vertskommuneavtale (KL 28-lb) eller kjøpt hos private aktører. 3. Myndighetsutøvelse: 7

8 Avhengigheten for å få levert kompetanse fra andre kommuner vil kunne medføre at kommunen «mister styringa " i og med at myndighetsutøvelsen for flere tjenester til egne innbyggere, er lagt til annen kommune Vurdering av Berg kommune i forhold til de satte kriteriene: l. Tilstrekkelig kapasitet: Berg kommune har en effektiv oppbygging av både den politisk og administrativt organisasjonsmodellen. Noe som innebærer at det er korte og raske veier i belysningsprosessene. Det leveres godt fra de ressursene og kompetansen som kommunen rå r over. Flere av de ansatte har såkalt genera listkompetanse og kan levere innenfor flere fagområder. De ansatte viser stor fleksibilitet. Imidlertid er det som i andre kommuner, til tider marginalt. I mange tilfeller er det behov for å kjøpe både ressurser og kompetanse. 2. Relevant kompetanse Kapasitet og kompetanse er viktige fa ktorer i kommunenes tjenesteproduksjon. En stor utfordring for Berg kommune er manglende tilgang på personell med formalkompetanse. Som eksempel vises det til skole og barnehage hvor kommunen har generelt lavere kompetanse enn kommuner som ligger mer sentralt geografisk. Mangel på tilstrekkelig antall ansatte med formalkompetanse innenfor beslektede fagområder, gjør det vanskelig å bygge opp gode og robuste fagmiljø som ofte etterspørres i dag blant nyutdannede søkere. Som analysene i statusbildet videre viser, er kommunen helt avheng av samarbeid med andre kommuner eller kjøp av spesialkompetanse for å få utført sine oppgaver. Dersom man vurderer kompetansetilførselen i et framtidsperspektiv, bør man være noe urolig. En av årsakene til dette kan være at dagens utdanningssystem legger opp til mer og mer spesialisering på bekostning av generalistkompetansen. I tillegg ønsker de unge i dag hyppigere jobbskifter, enn tidligere. Attraktiviteten for en kommune som ligger forholdsvis langt fra f.eks. regionale sentra, vil ofte tape kampen om arbeidskrafta. Dette vil gjøre det vanskeligere for små kommuner å yte tjenester i forhold til de økende kravene som settes fra sentrale myndigheter. Imidlertid vil det uansett kommunestørrelse, i noen tilfeller være behov fo r å samarbeide på tvers av kommunegrensene, på fagområder som krever helt spesiell kompetanse. 3. Tilstrekkelig distanse Å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen er viktige momenter for innbyggernes rettigheter i forhold til loven. Habilitetsvurderingen blir ofte noe mer «i strekk» i en liten kommune sammenlignet med en større kommune. Det kan være aktuelt å snakke om to typer inhabilitet. Den ene som er den faktiske/reelle i hht lovens krav og den andre er opplevd inhabilitet. Opplevd inhabilitet oppleves oftere i et lite samfunn enn i et større. Dette kan ha med venn/fiende å gjøre samt manglende distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. Den opplevde inhabiliteten er ofte svært merkbar og noen kan føle at saken blir «partsfokusert» og andre vil kunne føle at man ikke blir rettferdig behandlet. I slike tilfeller velger Berg kommune ofte å få saksbehandler fra annen kommune å foreta saksbehandlingen. 8

9 4. Effektiv tjenesteproduksjon Det blir påstått noen ganer at effektiviteten er høyere i større kommuner enn i mindre kommuner. Dette inntrykket vil kunne tas fra hverandre da det ofte er snakk om hvordan kommunen er organisert, ansattes kompetanse, kjennskap til kommunen og fleksibiliteten. Det vurderes at oppbygging av Berg kommunens organisasjonsstruktur både politisk og administrativt, sammen med fleksible arbeidstakere hvor flere har såkalt genera listkompetanse, bidrar til at kommunen er forholdsvis effektiv. 5. Økonomisk soliditet: Økonomi er en viktig forutsetning for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester. Over år har Berg kommune levert årsregnskap med mindre forbruk i forhold til vedtatt budsjett. Kommunen har foretatt store investeringer og deler av disse investeringer er dekt av fo ndsmidler. Økonomisk soliditet har ofte mye å gjøre med politiske prioriteringer. Berg kommune er helt avhengig av å beholde dagens inntektsnivå fo r å kunne levere i forhold til sentrale krav og innbyggernes etterspørsel. 6. Valgfrihet: I større kommuner vil innbyggerne på flere tjenesteområder ha flere valgalternativer sammenlignet med innbyggerne i Berg kommune. Tjenestetilbudene både i små og store kommuner er ofte geografisk betinget. Berg kommune har 2 barnehager med kontinuerlig opptak. Foreldrenes valg av barnehage er som oftest ut fra bosted og arbeidssted. 2 grunnskoler - en privat og en kommunal, gjør det mulig for barn i kommunen å velge blant disse to. For pleie- og hjelpetrengende som har behov for institusjonsplass, er det bare et valg. Kulturtilbudene i kommunen er mange. Mye leveres av frivillig sektor og noe leveres i samarbeid med kommunen. Kulturskolen gir bare gir undervisningstilbud i musikk. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell fo r de områder og tjenester som skal gis. De siste årene med en vedvarende regional interaksjon gjennom pendling og utvikling av tettstedene, har medført til at den enkelte kommune har fått en mindre funksjonell betydning enn tidligere. Lovkrav som retter seg mot den enkelte kommune, sentrale myndigheters krav og økonomiske vilkår har skapt kulturer hvor kommunen er «seg selv nærmest». I mange tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å se områder samlet uten hensyn til grenser. 8. Høy politisk deltakelse: Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene har ved de siste 3 valgene økt og ved siste valg utgjorde valgdeltakelsen 76,8% for Berg kommune. Det va r den høyeste deltakelsen blant alle kommunene i Troms fylke. På landsbasis var deltakelsen 64,2%. Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i Berg kommune var på 74,6%, mens landsgjennomsnittet var på 78,2%. Påstanden at større kommuner i større grad legger til rette for innbyggerdeltakelse mellom valgene kan kanskje sees på i forhold til innbyggernes interesse. I en kommune med færre innbyggere virker det til å være stort engasjement i saker som politisk nivå ønsker å drøfte med innbyggerne. Ved innbydelse til folkemøter i Berg kommune er det ikke uvanlig at opptil 10% av innbyggerne møter. 9

10 9. Lokal politisk styring: Som det fram går av punkt 8, er det forholdsvis høy deltakelse ved kommunevalgene i Berg kommune. Samspillet mellom politisk nivå/lekfolk og administrasjonen/det profesjonelle apparatet er viktig. Delegasjonsreglementet som har vært til behandling inneværende kommunestyreperiode, gir signaler på hva som fortsatt skal ha full politisk styring og andre saker som vurderes som administrative. Oppdatering av kommuneplanens samfunnsdel er gitt prioritet Den politiske modellen er bygd opp i forhold til politisk gjennomføringskraft. 10. Lokal identitet: Identiteten som også kan betegnes som ens selvbilde eller selvoppfatning er viktige grunnleggende forhold i et samfunn. En sterk identitet vurderes å gi sterkere tilknytning til et trygt fellesskap. I Berg kommune vurderes identiteten å være sterk. Identitetsfellesskapet finnes i de minste lokalsamfunn og samlet for Bergsamfunnet. Næringslivet og frivillige lag og foreninger er sterke identitetsbyggere i kommunen. Dersom man vurderer identiteten mellom kommunene i Midt-Troms kan den vurderes å ha noe felles selv om det er lange avstander og forskjeller fra innlandskommunen til «Yttersikommunen". De folkevalgte har over år med samarbeid i Midt-Troms regionrådet, utviklet en felles identitet i politisk arbeid. Bygging av felles identitet foregår også innenfor flere administrative- og faglige samarbeidsområdet og vennskap mellom kommunene. Vellykkede endringer i samfunnet vil være avhengig av felles identitetsbygging for fortsatt å skape trygd fellesskap som den enkelte innbygger ønsker å tilkjennegi at man hører til. 10

11 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Figuren viser utviklingen i fo lketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvarta l) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM) l - = -= : - =====:=-===:= += : =--= r-- - ===- ===== =========-==-=-== r--,--,.. -,.-,"-,-,--..,..---,...,-r,...,...,-,--,.-..,.-,-,-,-,." 1-..,.,--,.--, --,-.,-..,-,-m,...,,-.,--,-,.-,,...,-m 0 N q- \D 00 0 N ""' \D 00 0 N ""' \D 00 0 N ""' \D 00 0 O'I O'I Sl t.-t.-t.-t N N N N m m m m m O'I O'I t.-t.-t.-t.-t N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N e ""'.-t 0 N - Historisk utvikling - Prognose iht. SSBs framskrivninger Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling: Berg -25,9% -2,1% 1,7% -3,7% Troms 11,3 % 4, 2% 3,8% 12,8% Landet 21,8% 6, 1% 5,7 % 22,6% Midt-Troms -4,8% 1,9% 3,0 % 10,4 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Oppsummering historikk: Figuren viser reduksjon i fo lketallet på 25,9% i perioden var' antall innbyggere i Berg kommune 1145 og pr 3. kv var innbyggertallet 918. Dersom man ser på perioden har reduksjon i folketallet vært mindre i gj.sn pr år i sammenligning med årene fra Annen statistikk viser at Berg kommune startet bosettinga av flyktninger på slutten av 2010 noe som har vært positivt for folketallsutviklinga. Til sammenligning har det også vært en reduksjon i befolkningen i Midt-Troms i perioden , men en vekst dersom man ser isolert på årene Troms og landet for øvrig har hatt vekst i hele perioden. Oppsummering prognose: Prognosen fram til 2020 viser en økning i antall innbyggere både for Berg kommune, landet, Troms og Midt-Troms. For Berg kommune utgjør veksten 1,7%, mens det i perioden 2020 og fram til 2040 forventes en reduksjon i antall innbyggere på 3,7%. I landet for øvrig er det en økning på 22,6%, Troms fylke 12,8% og Midt-Troms beregnes det en økning i innbyggertallet på 10,4%. 11

12 Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innva ndring i perioden : Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -110 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 115 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -236 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) Tabell 2: Befolkningsendringer Oppsummering historikk: Tabellen viser en detaljert oversikt over befolkningsutviklinga i perioden I perioden er fødselsunderskuddet på 110. Kommunen har vært aktiv i bosetting av flykninger og har hatt en netto innvandring fra utlandet på 115 personer, mens 236 personer har flyttet fra kommune. Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innva ndring i perioden : Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -30 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 65 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -70 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet -35 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) - Tabell 3: Befolkningsendringer Oppsummering historikk: Siden 2009 og fram til 3. kv 2014 har fødselsunderskuddet vært på 30, innvandring fra utlandet har vært på 65 personer mens innenlands utflytting har vært på 70 personer. Endringa i folketallet i denne perioden har vært på minus 35 personer. Sammenligning mellom tabellene 2 og 3: Reduksjon i fo lketallet i årene var på gj.sn. 1,6% pr. år og i årene gj.sn. 0, 7% pr år. I antall personer flyttet det gj.sn 21,6 pr år i årene sammenlignet med årene hvor det flyttet 7. Tabellene viser at det fødes flere barn selv om det fortsatt er fødselsunderskudd i årene etter Bosetting fra utlandet var i årene før 2009 på gj.sn. 4 personer pr år mens det i årene fra 2009 ble bosatt gj.sn 10 personer pr år. Tilleggsopplysninge r: I forbindelse med sesongarbeidene i fiskeindustrien og i reiselivsnæringa, kan det i lengere perioder være om lag 100 personer som bor i kommunen midlertidig. Disse kommer ikke fram i noen av statistikkene. Kommunen har ansvaret for disse så lenge de oppholder seg i kommunen på lik linje med de som er fastboende. Det kan derfor være av interesse at disse blir registrert. 12

13 Figur 1 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden : Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting l og innvandring 40 1-" t t f t_1l s I t l<v:) ! -40..L Fødselsoverskudd/-unders kudd ---Netto innvandring til/utvandring fra utlandet -W-Netto innenlandsk flytting Figur 1: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring

14 1.2 Befolkningssammensetning Figur 2 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger: Alderssammensetning og prognose for 2020, 2030 og , L I I 1000 _,! I I! I I i I 200 I! 80 år og over 67-79år år år år år 6-12 år 0-5 år Figur 2: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og absolutte tall 14

15 Figur 3 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. 100% Alderssammensetning og prognose for 2020, 2030 og % 800/o 700/o 600/o 500/o 400/o 300/o 200/o 80 år og over år år år år år 6-12 år 0-5 år 100/o Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og prosentvis fordeling Oppsummering historikk: Gruppen eldre har økt i perioden fra Spesielt har aldersgruppen over 80 år økt betydelig og hvor antallet ble doblet i perioden Gruppen har vært forholdsvis stabil. De «yrkesaktive aldersgruppene» - aldersgruppene og hadde en forholdsvis stor reduksjon i årene Spesielt er antall yngre yrkesaktive redusert. I årene etter 2010 har aldersgruppene yrkesaktive vært stabil. I aldersgruppen år var det reduksjon i perioden I 2010 har det vært en økning, mens det i 2014 har vært en reduksjon. Aldersgruppene barn i skolepliktig alder år og 6-12 år- hadde en økning i sammenligning årene fra 1990 til I perioden fram til 2010 va r antall barn i skolepliktig alder redusert med 50%. I årene etter 2010 var anta ll barn i skolepliktig alder ytterligere blitt redusert. Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er i årene , redusert mens det i årene etter, har vært en økning i den yngste aldersgruppen. Oppsummering prognosen: Framskrivinga fram til 2040 viser en liten nedgang i folketallet. Prognosen viser at antall eldre øker og utgjør 21,1% av innbyggerne i 2020 og 28% av innbyggerne i Det er aldersgruppen over 80 år som øker mest og vil utgjøre 10,9% av befolkningen i Aldersgruppen yrkesaktive reduseres i fra 59% i 2020 til 51,9% i De 4 yngste aldersgruppene holder seg stabil. 15

16 Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Berg Troms Landet Midt-Troms Figur 4: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Oppsummering historikk: Sammenlignet med landet for øvrig, Troms og Midt-Troms har Berg kommune flest innbyggere over 80 år i forhold til antall yrkesaktive i Oppsummering prognosen: Prognosen viser en økning i antall yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år i I 2030 og 2040 viser prognosen at det blir betydelig færre yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år. Den samme trenden gjelder for de andre som er med i sammenligningen. 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Ta bell 4 viser befolkningsutvikling i tettstedene Skaland, Senjahopen og Mefjordvær (iht. SSBs statistikk) og resten av kommunen fra 2000 til 2014: Endring Endring Skaland ,4% 17 9,1% Senjahopen ,6% 4,7% Mefiordvær ,8 5 2,9 Resten av kommunen , Hele kommunen ,4% -8-0,9% Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen Oppsummering historikk: Tabellen viser en negativ befolkningsutvikling i områdene utenfor de 3 tettstedene som er satt opp i ta bellen. Av de 3 tettstedene har reduksjon i folketallet vært minst i Mefjordvær i årene Tabellen viser at det i perioden fra 2010 til 2014, har Skaland hatt større befolkningsutvikling enn de andre 2 tettstedene, mens det fortsatt har vært negativ befolkningsutvikling i resten av kommunen. Jfr. også tabell

17 1.4 Flyttemønster Ta bellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen: Totalt for årene Internt i regionen for årene Andel av total Andel av total innflytting som er utflytting som er Endring i fra kommuner i til kommuner i Kommune lnnflvtting Utflytting Nettoinnflytting folketallet Innflytting Utflvtting Nettoinnflytting rel!ionen regionen Bardu % 9% Målselv % 14% Sørreisa % 36% Dyrøy % 24% Tranøy % 39% Torsken % 35% Berg % 40% Lenvik % 21% SUM % 21% Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen Oppsummering historikk : Bare kommunene Bardu og Sørreisa har hatt økning i folketallet i årene Kommunene Berg og Torsken har hatt den største prosentvise utflyttinga i befolkninga. Internt flyttemønster viser at 32% av de som flytter til Berg kommune kommer fra de andre kommunene i regionen. Av de som flytter ut, flytter 40% til en av kommunene i regionen. 1.5 Levekår Tabellen under visse ulike levekårsindikatorer i kommunen: Andel enslige forsørgere med Andel enslige Andel Andel skilte og stønad fra Andel uføre- innbyggere 80 Andel innvandrer- innvandrerbefolkning 0- separerte år folketrygden pensjonister år år og over befolkning 16år Berg 9,8% 2,1% 16,1% 600,0% 15,5% 23,8% Troms 10,1% 2,0% 9,5% 68,5% 9,2% 7,9% Landet 11,0% 1,7% 8,8% 65,8% 14,9% 14,6% Midt-Troms 10,1% 2,0% 14,9% 66,7% 7,3% 7,4% Tabell 6: Levekårsstatistikk 2013 Oppsummering historikk: Levekårsindikatorene viser at Berg kommune har færrest skilte/separerte sammenlignet med de andre kommunene i Midt-Troms, Troms og landet for øvrig. Kommunen har noen flere sammenlignet med de andre, som mottar stønad fra folketrygden som enslige forsørgere. Andel uførepensjonister (16-66 år) er forholdsvis høyt sammenlignet med landet og Troms og noe høyere sammenlignet med Midt-Troms. Andel innvandrere av befolkningen er høyest i Berg kommune sammenlignet med de andre. Videre ligger Berg kommune langt over de øvrige som det sammenlignes med, hvor innvandrerbefolkningen i aldersgruppen 0-16 også er høyest/størst i prosent av befolkningen i kommunen. Kommentarer: Berg kommune har sammenlignet med flere andre kommuner et stort «privat» arbeidsmarked. Arbeidsplass i f.eks. fiskeindustrien vil være ei begrensning for noen på grunn av at det bl.a. 17

18 kreves fysisk styrke. Lang arbeidsvei til nærmeste arbeidsmarked vil i noen tilfeller bli vurdert som begrensning for andre. Det vurderes at de nevnte forholdene kan være grunner for at andel uførepensjonister er forholdsvis høyt i kommunen. Ta bellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå: Universitets- og Videregående høgskolenivå (kort og Grunnskolenivå skolenivå lang) Berg 45, 2 41,1 13,8 Troms 31,2 39,8 29,0 La ndet 27,9 41,7 30,4 Midt-Troms 34,5 43,8 21,7 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Oppsummering historikk: I sammenligning med de øvrige har Berg kommune størst andel av befolkningen som har grunnskole. 41,1% av innbyggerne år har utdanning på videregående nivå. Dette er lavere enn Midt-Troms og Troms, men høyere enn landet fo r øvrig. Når det gjelder andel av innbyggerne som har universitets- og høgskolenivå, ligger Berg kommune betydelig lavere enn de som det sammenlignes med. Folkehelseprofilen: Temaområdene i folkehelseprofilen er valgt med tanke på mulighet for helsefremmende og forebyggende arbeid. Berg kommune har lite statistikk som kan gi grunnlag for en god analyse. Nærmere informasjon finnes på Folkehelseprofil: 18

19 1.6 Avstander og kommunikasjoner Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter: Kommune Reisetid til kommunesenteret (min.) Lødingen 6,5 Tj eldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Le nvik 11,9 Balsfjord 15, 1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 12,6 Gaivuotna Kåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landet uten Oslo 7, 3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Oppsummering: Innbyggerne i Berg kommune har gj.sn. 10,6 min i reisetid til kommunesenteret. Til sammenligning bruker innbyggerne i Torsken kommune gj.sn 23,7 min, Tranøy kommune gj.sn 17,3 min. og Lenvik kommune gj.sn 11,9 min. til sine kommunesentre. 19

20 Tabellen under viser reisetid i minutter mellom kommunesentrene i kommunene i regionen: Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) Oppsummering: Geografisk har Berg kommune lengst vei sammen med Torsken kommune, til kommunesentrene som ligger på fastlandet. Av disse er det det kortest reisetid til kommunesenteret i Lenvik. 20

21 2.0 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 105,6 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 62,5mill. kr. I frie inntekter inngår ra mmetilskudd og skatteinntekter Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i 2013 Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Inntekter Berg Landet uten Oslo Troms Midt-Troms Brukerbetalinger 5,7% 3,9% 4,2% 5,2% Andre salgs- og leieinntekter 8,8% 10,4% 10,4% 11,2% Overføringer med krav til motytelse 10,6% 13,6% 15,6% Rammetilskudd 41,0% 32,8% 36,7% 17,7% 37,8% Andre statlige overføringer 11,1% 2,9% 3,7% Andre overføringer 1,0% 0,5% 0,3% Skatt på inntekt og formue 18,2% 32,7% 26,2% Eiendomsskatt 3,4% 2,8% 2,8% Andre di rekte og indirekte skatter 0,2% 0,4% 0,2% SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 100,0% 100,0% 100,0% 2,9% 0,2% 22,0% 2,5% 0,6% 100,0% Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 Forklaring og oppsummering: Berg kommune inngår i KOSTRA-gruppe 6, som består av «Små kommuner med høye bundne kostnader pr. innbygger og høye frie disponible inntekter». Kommunen har dermed - som de andre Troms-kommunene - et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi kommunens inntekter med de andre grupperingene i tabellen, ser vi at sum av skatt og rammetilskudd utgjør 59,2% av inntektene i Berg. I Midt-Troms er andelen 59,8%, i Troms 62,9% og i landet utenom Oslo, 65,5%. Berg kommune har derimot betydelig høyere andel av «andre statlige overføringer». I dette begrepet ligger tilskudd som er mottatt til diverse prosjekter og tiltak. I 2013 ble det mottatt bl.a. kr i skjønnsmidler som kompensasjon for utgifter i forbindelse med rasulykka i Tromdalen. Før Geitskartunnelen kom i 2004, ble Berg kommune regnet som en todelt kommune på grunn av reiseavstand internt i kommunen. Etter at tunnelen kom regnes vi ikke lenger som todelt. Kommunen har derfo r lavere ra mmetilskudd enn for eksempel nabokommunen Torsken, som fortsatt regnes som todelt. Det er innført eiendomsskatt på både verker og bruk og på bolig og fritidseiendom. Store industrianlegg gjør at eiendomsskatteinntektene blir forholdsmessig høye. 21

22 Figur 5 viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet: % Skatteinntekter 2014, pr innbygger, i % av landsgjennomsnittet 90% ' l 85%.i.. 800/o i 75% '1'/o 65% L 60% I 55% i SrJ'/o i skatteingang pr innbygger, uten inntektsutjevning, skatteinngang pr innbygger, med inntekstutjevning, 2014 Figur 5: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Oppsummering: Berg kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 78,3 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 94,1 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. Berg kommune har forholdsvis høy andel uføre, noe som bidrar til lavere skatteinntekter. Kommunen ligger likevel bedre an i forhold til landsgjennomsnittet enn alle våre tre nærmeste naboer Lenvik, Torsken og Tranøy. Dette skyldes sannsynligvis at kommunen er en næringssterk kommune med høyt antall sysselsatte i privat sektor i forhold til folketall. Kommunen har lav arbeidsledighet og som nevnt, er industrien avhengig av å hente inn arbeidskraft utenfra i sesongene. 22

23 Utgifter fordeling pr sektor Figur 6 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, f 80 : 60 c. 40 ' 20 ' 0 ' Berg, Kirke 2 An?re tjenester sa let f- 2,7 Sømferdsel 4,7 1 Kultur 3,2 Landet uten OS1o Troms l,2 1,1 1,5 1,5 1,6 2 3,7 3,7 Midt-Troms l,l -0,2 3,2 3,4 Barnevern 2,7 3,2 3,5 2,8 L ll 5.<Jsi l e e.'_ten_... j - -- :. _ ' Helse og omsorg! - 45,3 -t- - u-::: :: - - r m - Ad 1n1stras no8 stv 1ngJ _ 18,3 4,9 37 4,4 38, ,5 23,9 14,4 13,8 8,1 8,7 -- -! , lo - Figur 6: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Oppsummering: I punktet «sosialtjenesten» inngår blant annet inntekter og utgifter knyttet til integrering av flyktninger i kommunen. Minusbeløpet på sosialtjeneste kommer av at kommunen hadde stort regnskapsmessig mindre forbruk på dette ansvaret i Berg kommune har tradisjonelt sett hatt høyt belegg på sykehjemmet, noe som har bidratt til at utgiftene i helse- og omsorgssektoren har vært høyere enn i sammenlignbare kommuner. I 2015 implementeres nye rutiner som skal gjøre at folk blir boende lengre i eget hjem eller i omsorgsbolig. Dette skal på sikt redusere kommunens utgifter. I og med at Berg har bare en offentlig grunnskole har vi lave utgifter til skoleledelse. Kommentarer: Tabellen viser at kommunen har høyere administrative utgifter sammenlignet med andre. Da de fleste administrative stillingene i en liten kommune jobber på mange fo rskjellige tjenesteområder og at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til dette ved KOSTRA-rapporteringen, vil tabellen være noe misvisende. Ved budsjettprosessen for 2015 er det sett nærmere dette og endringer er ra pportert. Jfr. også oppsummering til tabell

24 Økonomisk soliditet - netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i% av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale fo retak og IKS), mens evt. tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Berg -- Landet uten Oslo -- Troms -- Midt-Troms Nasjonal anbefaling Figur 7: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Forklaring og oppsummering: Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. Berg kommune har i alle de siste årene hatt store svingninger i netto driftsresultat. På grunn av at kommunen har ettårig amortisering av premieavvik påvirkes resultatet mye av svingninger i premieavvik fra år til år. Kommunen har i 2014 et driftsresultat på 2,9%. Dette er også over anbefalingen, som nå er på 1,75%. Hovedårsaken til kommunens overskudd i 2014 er inntektsført premieavvik. 24

25 Figur 8 viser utvikling i netto lånegjeld. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter r I : t--! I,..._ Berg Landet uten Oslo Troms Midt-Troms Figur 8: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Forklaring og oppsummering: I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i% av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Figuren viser at det var nedgang i kommunens lånegjeld i perioden I 2012 hadde Berg kommune lavere lånegjeld enn snittet både i Midt-Troms, Troms og landet utenom Oslo. Berg hadde en lånegjeld på ca.60% av brutto driftsinntekter, som var på 96,2 mill i I kroner var lånegjelden på 77,8 mill pr I desember 2014 ble det gjort et stort låneopptak på kr. 27 mill til diverse investeringer. Dette medførte at lånegjelden pr var på 112,7 mill, som utgjorde 110% av brutto driftsinntekter i Disse var på 102 mill. I 2015 har vi gjort opp de lånene som vi overtok fra Berg Boligselskap AS. Det betyr at lånegjelden i mai 2015 er på ca.100 mill Det kan nevnes at av låneopptaket på 27 mill i desember 2014, går 9,5 mill til finansiering av investeringer i vanntilførsel til Senjahopen og 14,6 mill til overtakelse av boligmassen fra Berg Boligselskap AS. 25

26 Figur 9 viser disposisjonsfond i% av brutto driftsinntekter: 7 r - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter t ::=::==== ;-;;; - ====== -=, == i-- 1! r , r Berg -Troms - Midt-Troms - Landet uten Oslo Figur 9: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Forklaring og oppsummering: Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i% av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Berg har hatt store svingninger i størrelsen på disposisjonsfond. Dette skyldes svingninger i resultat, blant annet på grunn av resultatføring av premieavvik. Det brukes også av fondet ved budsjettreguleringer gjennom året. I 2013 hadde Berg et overskudd på 12,7 mill.kr. Av dette ble 10,7 mill kr overført til disposisjonsfond. Saldo på disposisjonsfondet pr var 7,5 mill. Tabell 11 viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Premieawik i prosent av brutto driftsinntekter Berg -0,2 % 2,7% 3,2% 1,8% 1,1 % Landet uten Oslo 4,7 % 5,3 % 5,3% 6,8 % 6,0 % Troms 3,9 % 4,5% 3,9% 6,5% 6,3 % Midt-Troms 5,7% 5,3 % 5,7% 6,4% 6,4 % Tabell 11: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Forklaring og oppsummering: Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. Berg har som en av få kommuner i Troms, vedtatt ettårig amortisering av premieavvik. Dette gjør at kommunen ikke har akkumulert premieavvik som må avskrives over flere år. 26

27 Tabell 12 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av 2013: Garantiansvar pr. Garantiansvar i % av brutto Kommune Herav IKS driftsinntekter Tromsø ,7% Harstad , 1% Kvæfjord ,9% Skånland ,9% Ibestad ,8 % Gratangen - - 0,0 % Lavangen , 6% Bardu ,3% Salange n ,9 % Målselv ,4 % Sørre isa , 1% Dyrøy ,2% Tranøy ,6 % Torske n ,4% Berg '.'..-. :" J,ip ii< Lenvik ,9% Balsfjord ,9% Karlsøy - - 0,0% Lyngen ,3% Storfjord ,9 % Gaivuotna Kåfjord ,5% Skjervøy ,0 % Nordreisa ,4 % Kvæ nange n , 1% Troms ,7 % Tabell 12: Garantiansvar pr Oppsummering: Pr. april 2015 er garantiansvaret redusert til ca. 18 mill kroner. Dette er en reduksjon på om lag 4,2 mill kr sammenlignet med (jfr. tabellen). Kommunens investeringsbehov: Kommunen står fortsatt overfor utfordringer med å skaffe nok vann til industri og husholdninger. I tillegg må avløpsnett oppgraderes for å oppfylle miljøkrav. Det er derfor på VAR-sektoren at man ser for seg at de største investeringene vil skje. Også innen veivedlikehold og trafikksikring er det behov for investeringer, for eksempel flere gang- og sykkelstier. Økonomiplanen har ikke tatt høyde for investeringer ut over Det er ikke vedtatt investeringer ut over Alle investeringer i 2015 skal finansieres med ubrukte lånemidler, det vil derfor ikke framkomme økte finansutgifter i økonomiplanen som følge av disse. 27

28 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Kommune Lødingen Tj eldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfj ord Omasvuonon Gaivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen l!li'l!'i.'i"tl<'. "'" ;' \ ",: Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal tor pr.elev, barnehage, Brutto driftsutgifter til grunnskolesek Brutto Brutto driftsutgifter pr. driftsutgifter sosialhjelpsmot per barn med taker, i kroner, 2013 ltak, 2013 undersøkelse/ti hjemmetjenester, plass i kommuneh L1:1!'. 41.' Brutto Brutto driftsutgifter r pr Brutto driftsutgifte driftsutgifte r pr. pr mottaker av kommunal innbygger, 2013 institusjon, else :?r:.-if,11!)' ,_ Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 13: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Forklaring og oppsummering: Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Årsakene til at Berg har forholdsvis høye driftsutgifter til barnehage er at det er politisk enighet om at det skal være full barnehagedekning. Barnehagene bemannes derfor etter behov. Det forholdsvis høye antallet fremmedspråklige barn i barnehagene gir også behov for økt bemanning. Kommunen har bare en offentlig grunnskole, og har derfor lave utgifter til skoleledelse og drift av lokaler. At Berg har høye driftsutgifter til grunnskole skyldes økt bemanning i forbindelse med fremmedspråklige elever, og til spesialundervisning både i den offentlige og den private grunnskolen. 28