Statusbilde for Sørreisa kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusbilde for Sørreisa kommune"

Transkript

1 Statusbilde for Sørreisa kommune Behandlet i kommunestyret , sak 47/15. Arkivsak 14/322

2 Innhold Forord... 4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Inntekter Utgifter 2013 fordeling pr sektor Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond Investeringsbehov og investeringsevne Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens administrative organisering Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Sykefravær blant ansatte, totalt Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Planlegging Administrasjon og virksomhetsstyring Barnehage Grunnskole Barnevern

3 3.6 Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Fastlege- og legevaktordning Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Psykisk helsearbeid og rusarbeid Samhandlingsreformen Landbruk Tekniske tjenester Styrker, svakheter og utfordringer Nærmere om ansvarsområdene innen tekniske tjenester Kultur og kirke Kirken Kommunens rolle som myndighetsutøver Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena Kommunens politiske organisering Lokaldemokratiet i Sørreisa Valgdeltagelse i kommunestyrevalg og stortingvalg (tre siste valg) Kilder Vedlegg Vedlegg 1: Notat fra folkemøte i Sørreisa, 9.juni Vedlegg 2: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Vedlegg 3: Oversikt over figurer og tabeller

4 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en 4

5 kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Formålet med et slikt statusbilde er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. I hht vedtaket i kommunestyret i sak 41/14 har rådmannen hatt ansvaret for å utarbeide statusbildet (i noen tilfeller nevnt som utfordringsbilde) slik det foreligger - med unntak av kapittel 6 «Kommunen som demokratisk arena» er utarbeidet av politikerne (ordfører og gruppeledere). Statusbildet er skrevet med utgangspunkt i en felles mal som Fylkesmannen i Troms utarbeidet for kommunene. I statusbildet har vi tatt stilling til sentrale momenter og det presenteres relevant statistikk for kommunen. Fylkesmannen har bidratt med en kort vurdering av sitt syn på kommunen innenfor de forskjellige tjenesteområdene og rollene. Folkemøte Underveis har det vært invitert til folkemøte der ca 30 innbyggere møtte. Notat fra møtet 9.juni 2015 er i vedlegg 1. 5

6 Sammendrag Denne statusrapporten er ment å gi en oversikt over hvor kommunen står per i dag og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor. Den drøfter ikke hvilke konsekvenser overføring av nye oppgaver vil kunne få for kommunen. Den har heller ikke tatt for seg hvilken betydning eventuelle endringer i inntektssystemet vil få. Sørreisa kommune kan ikke sies å kunne ivareta kravene som ligger i det å være en generalistkommune. Kommunen er avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse sine oppgaver, både per i dag og i framtiden. Flere områder er marginale og lite bærekraftige for å møte framtidens krav og oppgaver. Kommunens økonomiske soliditet er lav. Med bakgrunn i endrede oppgaver og demografiske forhold, er det ventet betydelige investerings- og utviklings behov. Samtidig viser utredningen at kommunen hovedsakelig leverer gode tjenester til innbyggerne og at tjenesteproduksjonen er relativt effektiv. Men kommunen er meget sårbar innen spesialiserte tjenester og fagområder. På flere områder er kommunen marginalt bemannet. Kommunens sterkeste sider En kompakt kommune gir kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og god oversikt Kort avstand mellom beslutningsnivåene; god lokal kunnskap God kompetanse innen de aller fleste tjenesteområder Har disposisjonsfond og har ikke akkumulert underskudd Har ubenyttet inntektspotensiala gjennom at kommunen ikke har eiendomsskatt Stabilt folketall Frivillig arbeid og frivillig sektor står sterkt i kommunen, særlig innen kultur og idrett. Kommunens svakeste sider Sårbar innen kapasitet og kompetanse, særlig innen spesialkompetanse (innkjøp, juridiske spørsmål, byggesak, planlegging, økonomi m.fl.) Avhengig av interkommunale samarbeid for å levere lovpålagte tjenester Svak økonomisk soliditet, ingen «buffer» av betydning og ikke budsjettert med avsetning til disposisjonsfond, begrenset handlingsrom Knapphet i utbygde tjenesteområder, eks barnehage, helse, omsorg, rehabilitering Svært begrensede muligheter til å bygge opp spesialkompetanse og spesielle tjenestetilbud Høy lånegjeld Kommunens største framtidige utfordringer Å imøtekomme de krav og forventinger som er stilt til en kommune og kommunens roller som tjenesteleverandør, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena; nå og i fremtiden Kapasitet og kompetanse; robuste fagmiljø Økonomisk soliditet Sikre valgmuligheter til innbyggerne Imøtekomme framtidige krav til tjenestene 6

7 Eldrebølgen endra behov Øke kommunens økonomiske handlingsrom; også med tanke på å imøtekomme investeringsbehov knyttet til de demografiske endringene Konsekvenser av de varslede endringene i kommunenes inntektssystem (fra 2017) Vurdering av Sørreisa kommune opp mot kriteriene (Se vedlegg 1 for nærmere beskrivelser av kriteriene, tekst i kursiv er hentet fra dette) 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. Kapasiteten til administrasjon og virksomhetsstyring oppleves marginal, og den er på viktige områder ikke tilstrekkelig for å følge opp det som forventes som et minimum. Det tenkes her særlig på oppgaver innen ledelse og overordnet styring og utvikling/oppfølging av organisasjonen. Videre innen enkelte tjenester som helsesøster- og skolehelsetjenesten, tekniske tjenester, der kapasiteten oppleves for liten. I flere tilfeller (så som innkjøp, juridisk veiledning, utredninger politisk og administrativt, spesialkompetanse, planarbeid, utvikling, kommunikasjon og informasjon) er det behov for å kjøpe både ressurser og kompetanse fordi kommunen mangler kompetanse eller ikke har kapasitet til oppgaven, men kommunen har i svært liten grad økonomi til å gjøre dette. Resultatet blir da enten at oppgaven ikke løses, eller at det tar for lang tid og/eller får for dårlig resultat. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Sørreisa har god formell og relevant kompetanse blant medarbeiderne ute i tjenestene (barnehagene, skolene, sykehjem, barnevern, helsestasjon osv), og her er det en viss bredde i kompetansen. Innen andre, mindre tjenesteområder, der det er færre fagpersoner, er bredden naturlig nok fraværende. Innen flere tjenesteområder og kompetanseområder; særlig der det er 7

8 snakk om spesialkompetanse, er kommunen svært sårbar ved fravær og/eller turnover. Dette oppleves særlig relatert til kommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler, og det kan hevdes at dette utgjør en risiko for de beslutninger som tas. På flere områder er kommunen avhengig av andre for å sikre tilstrekkelig kompetanse (interkommunale samarbeid, kjøp av tjenester, samarbeid om fagstillinger). 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. Sørreisa er ikke av de minste kommunene, men det kan likevel reises spørsmål om det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbygger, mellom tilbyder og beslutningstaker. Inntrykket er at habilitetsspørsmål hovedsakelig har oppmerksomhet og håndteres på en ordentlig måte. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Sørreisa kommune er en relativt kompakt kommune hva geografi angår, og dette gir gode muligheter for effektiv tjenesteproduksjon. Kommunen har allerede tatt ut det aller meste av det potensialet som ligger her (struktur). Innen de ulike tjenesteområdene vurderes drifta å være relativt effektiv, samtidig som man hele veien er på utkikk etter muligheter til å drifte enda mer effektivt. I noen tilfeller er dog manglende kapasitet (oppfølging, implementering etc) en årsak til at effektiviserings- og utviklingsarbeid ikke blir realisert. Innen enkelte særskilte fagområder og saksområder, er det til en viss grad lav effektivitet, og dette skyldes gjerne at det er en del saksområder kommunen relativt sjelden er i befatning med eller at ansatte må søke veiledning og opplæring før saken kan løses/utføres. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Økonomien i Sørreisa kommune er svært stram, og driftsbudsjettet gir ikke rom for å håndtere uforutsette hendelser uten at det får konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Kommunen har høy lånegjeld både per innbygger og som andel av brutto driftsinntekter. I 2012 og 2013 hadde kommunen muligheter til å sette av midler på disposisjonsfond, dette avhenger av det årlige regnskapsresultatet. Det er ikke innført eiendomsskatt. Årsmeldingen for 2014 viser at kommunens økonomiske soliditet er svekket, og kommunen er helt avhengig av å minst beholde dagens inntektsnivå for å kunne levere et minimum av tjenester og tilbud. 8

9 Sørreisa kommune står foran flere store økonomiske utfordringer som ytterligere vil utfordre den økonomiske soliditeten. Det vises blant annet til vedtaket om en felles skole i sentrum og til en stadig økende andel eldre og pleietrengende som sammen med samhandlingsreformen vil kreve en utbygging/omlegging innen helsesektoren. Sammen med sentrale krav, lovkrav og innbyggernes etterspørsel i forhold til kapasitet og kompetanse, gir dette en svært utfordrende økonomisk situasjon der ytterligere effektivisering og endring i tjenestetilbudet vil tvinge seg fram. 6. Valgfrihet Det er ventet at innbyggerne i økende grad vil kreve flere valg alternativer innen tjenestene, og større kommuner vil på flere tjenesteområder kunne tilby en større bredde til sine innbyggere enn det Sørreisa kommune har muligheter til. Samtidig vil de reelle valgmulighetene begrenses av geografi og avstander. Innbyggerne i Sørreisa kommune har størst valgmuligheter innen barnehage der det er fire kommunale og en privat barnehage å velge mellom. For elever i grunnskolen er det en viss valgmulighet på 1.-4.trinn der kommunen har to skoler. For øvrige trinn er det en skole og dermed ingen alternativer. For alle øvrige tjenesteområder, er det bare ett alternativ. Innen legetjenesten velger en del innbyggere fastlege i annen kommune. Kulturtilbudene i kommunen er mange, og svært mye av disse leveres av frivillig sektor. Kulturskolen gir bare undervisningstilbud i musikk. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Sørreisa har en betydelig utpendling, der ca 28% av arbeidstakerne pendler til Lenvik. Videre viser tall at innbyggerne i Midt-Troms-kommunene flytter og pendler mellom kommunene. Næringslivet gir i noen tilfeller uttrykk for at det kan være utfordrende å forholde seg til flere kommuner som har ulik praksis og ulikt syn. Dagens kommunegrenser oppleves ikke å være til vesentlig hinder for samfunnsutviklingen, likevel vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å se områder samlet uten hensyn til kommunegrensene. Rett nok kan kommuner samarbeide også om samfunnsutvikling, men her peker ekspertutvalget på at erfaringer med dette tilsier at kommunene har sterke incentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale; en er seg selv nærmest. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har muligheter til å få sin stemme hørt mellom valgene. Statistikkene over valgdeltakelsen de tre siste valgene i Troms-kommunene, viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene, og særlig ved kommunestyrevalg. 9

10 Valgdeltakelsen i Sørreisa er omtrent som for landsgjennomsnittet for kommunevalgene, mens den er noe lavere for stortingsvalgene. I saker der innbyggerne inviteres til folkemøter eller til høringer, er deltakelsen (antall innbyggere/uttalelser) ofte beskjeden. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Lokalpolitisk styring skjer overveiende på overordnet nivå, med utstrakt delegasjon til rådmannen. Som pekt på i pkt 1 og 2 er det en viss sårbarhet innen administrasjonens kapasitet til å utrede saker og sikre gode beslutningsgrunnlag og deretter gjennomføre politiske vedtak. Sørreisa er avhengig av interkommunale samarbeid for å levere lovpålagte tjenester til innbyggerne, og det har vært pekt på at det kan være utfordrende å ha lokalpolitisk styring på denne typen ordninger. 10. Lokal identitet Identiteten som også kan betegnes som ens selvbilde eller selvoppfatning er viktige grunnleggende forhold i et samfunn. En sterk identitet vurderes å gi sterkere tilknytning til et trygt fellesskap. I Sørreisa vurderes identiteten og tilhørigheten å være sterk selv om nær halvparten av de yrkesaktive jobber i annen kommune. Næringslivet og frivillige lag og foreninger er sterke identitetsbyggere i kommunen. Dersom man vurderer identiteten mellom kommunene i Midt-Troms kan den vurderes å ha noe felles selv om det er lange avstander og forskjeller fra innlandskommunen til yttersia-kommunen. De folkevalgte har over år med samarbeid i Midt-Troms regionrådet, utviklet en felles identitet i politisk arbeid. Bygging av felles identitet foregår også innenfor flere administrative- og faglige samarbeidsområdet og vennskap mellom kommunene. Vellykkede endringer i samfunnet vil være avhengig av felles identitetsbygging for fortsatt å skape et trygt fellesskap som den enkelte innbygger ønsker å tilkjennegi at man hører til. 10

11 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Folketallet har i perioden vært rundt innbyggere med en topp i 1994 da det var innbyggere og en bunn i 2001 med innbyggere. Etter 2007 har folketallet hatt en årlig svak økning. Veksten er større enn gjennomsnittet for Midt- Troms, men mindre enn snittet for Troms og for landet. Økningen skyldes fødselsoverskudd og innvandring fra utlandet. Netto innenlands flytting er negativ. Basert på en framskriving der Sørreisa «får» sin andel av den antatte nasjonale veksten i befolkningen, vil folketallet øke med ca 450 personer fram mot år Figur 1: Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040 Figur 1 viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (alternativ middels nasjonal vekst) Sørreisa 0,2 % 2,3 % 4,4 % 13,0 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling fremover i tid. 11

12 Sørreisa 0,2 % 2,3 % 4,4 % 13,0 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 75 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 243 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -193 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 91 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 34 Tabell 2: Befolkningsendringer Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) 22 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 124 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -5 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk Endring i folketallet 84 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 57 Tabell 3: Befolkningsendringer Figur 2 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden

13 Figur 2: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Befolkningssammensetning Alderssammensetningen i kommunen har over en lengre periode vært «norge- normal», dvs at kommunen har hatt en god og relativt stabil alderssammensetning. Prognosene viser imidlertid at den forventede befolkningsøkningen fram mot 2040 i det vesentligste vil komme i aldergruppen fra 66 år og oppover. Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år, vil mer enn halveres fram mot Figur 3 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger. 13

14 Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall Figur 4 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 4: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling 14

15 Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til Figur 5: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Kommunen er her delt inn i 2 delområder: Sørreisa sør og Sørreisa nord. Kart 1: Delområder i kommunen 15

16 Tabell 4 viser befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen fra 2000 til Endring Endring Sørreisa sør ,0 % 16 1,3 % Sørreisa nord ,4 % 74 3,5 % Sørreisa ,6 % 13 0,9 % Resten av kommunen ,6 % 77 4,1 % Hele kommunen ,6 % 90 2,7 % Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen Tabellen viser at det først og fremst er i Sørreisa Nord at befolkningen har økt. Samtidig er det god spredning i økningen fordelt mellom Sørreisa sentrum (+65) og resten av kommunen (+87). Befolkningsøkningen er dermed ikke sentrert rundt Sørreisa sentrum. 1.4 Flyttemønster Tabellen under viser innflytting til og utflytting fra kommunen i perioden , både totalt og internt i regionen. Bare Bardu og Sørreisa har hatt økning i folketallet i denne perioden. Vi ser at flere har flyttet fra Sørreisa enn til Sørreisa i perioden. Internt flyttemønster viser at av de som flytter til Sørreisa, kommer hele 46 % fra andre kommuner i regionen, og av de som flytter fra Sørreisa, er det 36% som flytter til annen kommune i regionen. Totalt for årene Internt i regionen for årene Tabell 5: Flyttemønster i kommunen og regionen Andel av total innflytting som er fra kommuner i regionen Andel av total utflytting som er til kommuner i regionen Kommune Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Endring i folketallet Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bardu % 9 % Målselv % 14 % Sørreisa % 36 % Dyrøy % 24 % Tranøy % 39 % Torsken % 35 % Berg % 40 % Lenvik % 21 % SUM % 21 % 1.5 Levekår Sørreisa kommunes husholdninger synes å ha relativt god økonomi og inntektsforskjellene er mindre enn på landsbasis. Dette bygger på en sammenligning av indikatorer for lavinntekt, medianinntekt og inntektsulikhet. Andel sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 24 år er noe høyere i Sørreisa, sammenlignet med landet og Troms. Det samme forholdet ser vi i når vi sammenligner andel uføre. Her har Sørreisa høy andel av uføretrygdede under 45 år. Sørreisa kommune skiller seg ikke negativt ut når det gjelder arbeidsledighet. Tabellen under viser ulike levekårsindikatorer i kommunen. 16

17 Andel skilte og separerte år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel uføre-pensjonister år Andel enslige innbyggere 80 år Andel innvandrerbefolkning og over Andel innvandrerbefolkning 0-16 år Sørreisa 11,1 % 1,8 % 14,6 % 49,3 % 6,5 % 5,1 % Troms 10,1 % 2,0 % 9,5 % 68,5 % 9,2 % 7,9 % Landet 11,0 % 1,7 % 8,8 % 65,8 % 14,9 % 14,6 % Midt-Troms 10,1 % 2,0 % 14,9 % 66,7 % 7,3 % 7,4 % Tabell 6: Levekårsstatistikk, 2013 Tabellen under viser utdanningsnivået i kommunen, som andel av innbyggerne år som har hhv. utdanning på grunnskole-, videregående skole- og universitets- og høyskolenivå. Fordelingen har ikke vesentlige avvik fra de vi sammenlignes med her. Dog er det en noe høyere andel med videregående opplæring og en lavere andel med høgskoleutdanning. Sørreisa kommune skiller seg ikke negativt ut når det gjelder frafall i videregående skole. Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå (kort og lang) Sørreisa 32,3 45,7 22,0 Troms 31,2 39,8 29,0 Landet 27,9 41,7 30,4 Midt-Troms 34,5 43,8 21,7 Tabell 7: Utdanningsnivå i kommunen (prosentandel av innbyggere år) Folkehelseinstituttet utarbeider årlig en folkehelseprofil. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør lov om folkehelsearbeid. Folkehelseprofilen kan hentes ut her: Avstander og kommunikasjoner Bredbånd Sommeren 2015 vil det være fullt utbygd fibernett i hele kommunen. Reisetider Nedenfor vises gjennomsnittlig reisetid til de respektive kommunesentrene i Troms i minutter. Blant kommunene i Troms, har innbyggerne i Sørreisa nest kortest reisetid til kommunesenteret med 4,3 minutter. Snittet for Troms er på 10 minutter. Innbyggere med lengst reisetid til sitt kommunesenter, har opptil 36 minutters reise. 17

18 Ved en eventuell endring i kommunestrukturene der tjenester/kommunesenter blir annet sted, er det eksempelvis minutters reisetid til Finnsnes/Bardufoss. Reisetid til kommunesenteret Kommune (min.) Lødingen 6,5 Tjeldsund 21,2 Evenes 7,4 Tromsø 8,5 Harstad 7,6 Kvæfjord 9,3 Skånland 12,3 Ibestad 16,9 Gratangen 7,5 Lavangen 3,3 Bardu 5,8 Salangen 4,9 Målselv 14,0 Sørreisa 4,3 Dyrøy 5,2 Tranøy 17,3 Torsken 23,7 Berg 10,6 Lenvik 11,9 Balsfjord 15,1 Karlsøy 36,4 Lyngen 16,9 Omasvuotna Storfjord 12,6 Gáivuotna Kåfjord 17,5 Skjervøy 9,4 Nordreisa 9,0 Kvænangen 19,7 Troms 10,0 Landet uten Oslo 7,3 Tabell 8: Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 18

19 Kommune Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Tabell 9: Reisetid i minutter mellom kommunesentre i regionen (kilde: Visveg på vegvesen.no) Markert med grønt = 60 minutter eller mindre reisetid 19

20 2 Kommuneøkonomi 2.1 Økonomisk status og utvikling Inntekter 2013 Brutto driftsinntekter 2013 er 271,0 mill. kr. Frie inntekter 2013 er 182,1 mill. kr. De fleste Troms-kommunene har et høyere inntektsnivå pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Sørreisa kommunes frie inntekter (dvs. rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og evt. inntekter fra naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) er 1 % lavere enn landsgjennomsnittet, korrigert for de de ekstra overføringene kommunene får som følge av at den har et relativt stort utgiftsbehov (som er 8,7 % høyere enn landsgjennomsnittet). Tabellen under viser prosentvis sammensetningen av kommunens brutto driftsinntekter i Inntekter Sørreisa Landet uten Oslo Troms Midt-Troms Brukerbetalinger 5,5 % 3,9 % 4,2 % 5,2 % Andre salgs- og leieinntekter 10,7 % 10,4 % 10,4 % 11,2 % Overføringer med krav til motytelse 14,6 % 13,6 % 15,6 % 17,7 % Rammetilskudd 41,6 % 32,8 % 36,7 % 37,8 % Andre statlige overføringer 1,7 % 2,9 % 3,7 % 2,9 % Andre overføringer 0,3 % 0,5 % 0,3 % 0,2 % Skatt på inntekt og formue 25,6 % 32,7 % 26,2 % 22,0 % Eiendomsskatt 0,0 % 2,8 % 2,8 % 2,5 % Andre direkte og indirekte skatter 0,0 % 0,4 % 0,2 % 0,6 % SUM BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Tabell 10: Prosentvis fordeling av brutto driftsinntekter, 2013 For Sørreisa utgjør rammetilskuddet en større andel av inntektene sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i Troms og Midt-Troms. Skatteinntektene utgjør en relativt lavere andel av inntektene enn gjennomsnittet for landet. Sammenlignet med Troms er imidlertid skatteinntektene over gjennomsnittet for Midt-Troms og like i underkant av snittet for Troms. 20

21 Firgur 6Feil! Fant ikke referansekilden. viser skatteinngangen for 2014, pr innbygger, i prosent av landsgjennomsnittet. Figur 6: Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet, 2014 Sørreisa kommune har i 2014 en skatteinngang pr innbygger (før inntektsutjevning) som er 78,3 % av landsgjennomsnittet. Gjennom inntektsutjevningen heves skatteinntektene til kommunen til 94,1 % av landsgjennomsnittet. Samlet har Troms-kommunene skatteinntekter før og etter inntektsutjevning på henholdsvis 85,3 % og 95,1 % av landsgjennomsnittet. Skatteinntektene til kommunene er som nevnt gjenstand for utjevning fra skattesterke til skattesvake kommuner, og omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner som har skatteinntekter målt per innbygger som er under landsgjennomsnittet får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Ved skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet får kommunene i tillegg en kompensasjon på 35 % av differansen mellom egen skatteinngang og 90 % av landsgjennomsnittet. Utjevningen er et nullsumspill mellom kommunene ved at kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Tilleggskompensasjonen finansieres ved at hver kommune trekkes et likt beløp per innbygger. Systemet med inntektsutjevning innebærer dermed at en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun får beholde 5 % av økningen i egne skatteinntekter (alt annet likt). Tilsvarende vil gjelde ved reduksjon i skatteinntekter. For disse kommunene vil derfor utviklingen i samlet skatteinngang for landet ha mest betydning. Med en skatteinngang før utjevning på 78,3 % vil dette være tilfelle for Sørreisa. 21

22 2.1.2 Utgifter 2013 fordeling pr sektor Figur 7 viser prosentvis fordeling av netto driftsutgifter i kommunen i Figur 7: Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter, pr tjeneste, 2013 Som figuren ovenfor viser er Sørreisa kommunes netto driftsutgift til kirke på samme nivå som for landet og øvrige kommuner i Troms. For andre tjenester samlet er netto driftsutgift -1,7 %. Detter betyr at kommunes inntekter på disse områdene er høyere enn utgiftene. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for landet og Troms. For de øvrige kommunene i Midt-Troms er inntektene marginalt større enn utgiftene. På samferdsel bruker Sørreisa om lag dobbelt så mye som snittet for Troms. Kommunens netto driftsutgift til denne tjenesten er 0,6 prosentpoeng over snittet for Midt-Tromskommunene, og hele 2,2 over snittet for landet. Til kulturformål bruker Sørreisa prosentvis samme andel av netto driftsutgifter som gjennomsnittet for Midt-Troms. Dette er noe lavere en snittet for landet og øvrige kommuner i Troms. Kommunens utgifter til barnevernstjenesten er om lag ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for landet. Sørreisa bruker også mer på barneverntjeneste enn gjennomsnittet for Midt-Troms. Det er imidlertid verdt å legge merke til at snitte for Midt-Troms er lavere enn landsgjennomsnittet, mens gjennomsnittet for Troms ligger like i overkant av landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til sosialtjeneste var i 2013 betydelig lavere i Sørreisa sammenlignet med gjennomsnittet for landet og Troms. Sammenlignet med Midt-Troms brukte kommunen om lag halvparten så mye som øvrige kommuner i Midt-Troms. Det forventes imidlertid ikke at denne trenden vil vedvare. På helse og omsorg er vår netto driftsutgift omtrent midt i mellom gjennomsnittet for Midt-Troms om gjennomsnittet for Troms. Kommunene i Troms netto driftskostnader til helse og omsorg er i gjennomsnitt 1,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Isolertsett for Midt-Troms er nivået 5,9 22

23 prosent poeng over landsgjennomsnittet. Sørreisa kommunens netto driftsutgifter er levere en snittet for Midt-Troms, men likevel over snittet for Troms. Også innenfor oppvekst (grunnskole og barnehage) er Sørreisa kommunes andel netto driftsutgift over gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms. For grunnskole er kommunens eget nivå 1,2 prosentpoeng over gjennomsnittet for landet, mens gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms er henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. På barnehage bruker kommunen 0,2 prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet for landet. Dette er likevel mer enn gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms. Gjennomsnittet for Midt-Troms er for øvrig 1,8 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for Troms. Innenfor administrasjon ligger kommunens utgifter på gjennomsnittet for Midt-Troms. Dette er likevel høyere enn gjennomsnittet for Troms og landet Økonomisk soliditet netto driftsresultat, lånegjeld, disposisjonsfond I dette avsnittet vises utviklingen i netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. For årene er det benyttet KOSTRA-tall for kommunen som konsern (dvs. inkl. kommunale foretak og IKS), mens evt. tall for er hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan som kun har i seg «kommunekassen». Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Figur 8: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 1,75 % av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Måltallet ble nedjustert fra 3 % i 2014 som følge av at momskompensasjon fra investering ikke lenger kan føres i driftsregnskapet. 23

24 Som vi ser av figuren ovenfor har kommunen i perioden 2009 til 2012 hatt en positiv utvikling i netto driftsresultat og oppnådde i 2011 og 2012 måltallet for netto driftsresultat med henholdsvis 2,99 % og 3,52 %. I 2013 sank resultatet noe, men vi oppnådde likevel er netto driftsresultat på 1,83 %. Basert på vedtatt økonomiplan forventes imidlertid dette nøkkeltallet å reduseres kraftig, og vil i slutten av perioden være på marginale 0,14 %. Figur 9 viser utvikling i netto lånegjeld. Figur 9: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter I KOSTRA er netto lånegjeld definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren inkluderer også selvfinansierende lån i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) og lånegjeld knyttet til rentekompensasjonsordninger. I kommunenes budsjett og økonomiplan er det satt opp bruk av lånemidler, og det skilles ikke mellom tidligere opptatt, men ubrukte lånemidler og nytt låneopptak. Dette gjør at netto lånegjeld for årene ikke tar hensyn til dette. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Som vi ser av figuren ovenfor har kommunens netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene sunket kraftig de siste årene. Fra å ha ligget betydelig over gjennomsnitte for Troms i 2009 lå kommunens netto lånegjeld i 2013 om lag 5 prosentpoeng under gjennomsnittet for Troms. Selv om netto lånegjeld nå er lavere en gjennomsnittet for Troms er den likevel høyere enn gjennomsnittet for landet. Basert på vedtatt økonomiplan , som blant annet inneholder utbygging av fibernett i kommunen samt renovering av svømmehallen, forventes nøkkeltallet å stige de kommende årene for så i falle igjen mot slutten av perioden. Lånegjeld per innbygger Sørreisa Landet uten Oslo

25 Troms Midtroms Målt pr innbygger har kommunens netto lånegjeld vært relativt stabil de siste årene, mens gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms har økt. I 2013 var kommunens netto lånegjeld kr , mens gjennomsnittet for Troms var kr og Midt-Troms Selv om lånegjelden i kommunen er lavere enn gjennomsnittet for fylket ligger den betydelig over gjennomsnittet for landet uten Oslo med et gjennomsnitt på kr pr innbygger. Figur 10 viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Figur 10: Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Sørreisa kommune har hatt en positiv utvikling i disposisjonsfond de siste årene. Nivået har siden 2012 ligget over gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms, men likevel kart under landsgjennomsnittet. Den store økningen fra 2011 til 2013 har sammenheng med avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk til disposisjonsfond for disse årene. I kommende økonomiplanperiode er det ikke budsjettert med vesentlige overskudd og budsjettert avsetning til disposisjonsfond forventes også å bli reduseres mot slutten av perioden. Pensjonsforpliktelser og premievavvik Tabellen under viser pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Pensjonsforpliktelser er løfte om fremtidige pensjonsutbetalinger til ansatte, og kan sees som en del av kommunens langsiktige gjeld. 25

26 Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Sørreisa 104,6 % 112,2 % 130,9 % 129,8 % 138,4 % Landet uten Oslo 94,7 % 98,2 % 106,6 % 108,9 % 113,9 % Troms 98,7 % 103,0 % 112,0 % 116,6 % 122,2 % Midt-Troms 98,6 % 100,5 % 116,6 % 121,6 % 126,7 % Tabell 11: Pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter Som vi ser av tabellen ovenfor har det vært en betydelig økning i Sørreisa kommunes pensjonsforpliktelser i perioden 2009 til 2013 med en økning på 33,8 prosentpoeng. Til sammenligning var økningen for Troms 23,5 prosentpoeng i samme periode, mens den isolert for Midt-Troms var 28,1 prosentpoeng. Samlet for landet uten Oslo har kommunens pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter økt med 19,2 prosentpoeng. Økningen i Sørreisa kommunes pensjonsforpliktelser har dermed vært 76 % større i perioden 2009 til 2013 enn gjennomsnittet for landet uten Oslo. Neste tabell viser premieavvik i % av brutto driftsinntekter. Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn/utgiftsføres i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10/7 årene. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Sørreisa 6,4 % 6,8 % 6,8 % 7,6 % 8,1 % Landet uten Oslo 4,7 % 5,3 % 5,3 % 6,8 % 6,0 % Troms 3,9 % 4,5 % 3,9 % 6,5 % 6,3 % Midt-Troms 5,7 % 5,3 % 5,7 % 6,4 % 6,4 % Tabell 12: Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Som vi ser av tabellen ovenfor her det i perioden 2009 til 2013 vært en vekst i kommunens akkumulert premieavvik, og pr utgjør dette 8,1 % av Sørreisa kommunes brutto driftsinntekter. Detter er mer enn landsgjennomsnittet på 6,0 % og gjennomsnittet for Troms og Midt-Troms på henholdsvis 6,3 % og 6,4 %. Sørreisa kommunes økning i premieavvik i perioden har imidlertid vært lavere enn gjennomsnittet for Troms, med en økning på 1,7 prosentpoeng mot 2,4 prosentpoeng for Troms. Økningen for landet uten Oslo var i samme periode 1,3 prosentpoeng, mens den isolertsett for Midt-Troms var 0,7 prosentpoeng. Selv om kommunens akkumulert premieavvik pr er høyere enn gjennomsnittet for Troms, har altså veksten i perioden vært lavere enn gjennomsnittet for Troms. Dersom denne trenden fortsetter vil kommunen gradvis nærme seg nivået for Troms samlet. Garantiansvar Tabell 13 viser kommunenes garantiansvar pr. utgangen av

27 Garantiansvar i % Kommune Garantiansvar pr Herav IKS av brutto driftsinntekter Tromsø ,7 % Harstad ,1 % Kvæfjord ,9 % Skånland ,9 % Ibestad ,8 % Gratangen - - 0,0 % Lavangen ,6 % Bardu ,3 % Salangen ,9 % Målselv ,4 % Sørreisa ,1 % Dyrøy ,2 % Tranøy ,6 % Torsken ,4 % Berg ,0 % Lenvik ,9 % Balsfjord ,9 % Karlsøy - - 0,0 % Lyngen ,3 % Storfjord ,9 % Gáivuotna Kåfjord ,5 % Skjervøy ,0 % Nordreisa ,4 % Kvænangen ,1 % Troms ,7 % Tabell 13: Garantiansvar pr Ved utgangen av 2013 utgjorde Sørreisa kommunes garantiansvar 6,1 % av kommunens brutto driftsinntekter. Gjennomsnittet for kommunene i Troms var 6,7 %. Beløpsmessig må likevel kommunens samlede garantiansvar betegnes som ikke ubetydelig da dette samlet beløper seg til 16,6 millioner kroner. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at den økonomiske risikoen kommunen har påtatt seg ved å stille kommunal garanti kan sidestilles med eget låneopptak Investeringsbehov og investeringsevne I vedtatt økonomiplan ligger det inne totale investeringer på kr 53,8 millioner. Dette innebærer blant annet renovering av svømmehallen, som er det største enkelt prosjektet med en kostnadsramme på kr 24,0 millioner. Av fremtidige som ikke fremkommer av vedtatt økonomiplan nevnes bygging av ny skole i sentrum av Sørreisa, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 53/12 ( ). For å komme videre med arbeidet med vedtatt ny skolestruktur er det i inneværende år avsatt midler til prosjektering/planlegging og erverv av tomteareal til ny-skolen. Eventuell byggestart er på dette tidspunkt ikke kjent og 27

28 byggekostnader er derfor ikke innarbeidet i gjeldende økonomiplan på noe vis. Beløp på om lag kr 100 millioner anses likevel som et realistisk anslag pt. I kjølvannet av samhandlingsreformen, de varslede endringene i primærhelsetjenesten og det faktum at Sørreisas befolkning får en større andel eldre, vil det trolig komme behov for større investeringer innen helsesektoren. I tillegg til dette må det påregnes at det hvert år vil vedtas større eller mindre investeringsprosjekter i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Av investeringsreserver har kommunen kun disposisjonsfondet å vise til. Basert på de beløp som forventes investert må derfor kommunens investeringsreserver anses som marginale. Utover i økonomiplan perioden blir kommunens utfordring å klare å skape økt økonomisk handlingsrom samtidig som tjenesteproduksjonen skal tas vare på og utvikles. Økt lånegjeld og fremtidige større investeringer i kombinasjon med endring i befolkningssammensetningen gjennom at det blir betydelig flere eldre, vil gi kommunen utfordringer i tiden som kommer. Som vi ser av figur 8 ovenfor forventes Sørreisa kommunes netto driftsresultat å svekkes gjennom perioden og er budsjettert til 1,62 % i 2014 til 0,14 % i Balansen i økonomiplanen oppnås ved økt bruk av avdragsutsettelser og redusert avsetning til disposisjonsfond, samt at pensjonsutgifter skyves frem i tid, jfr. premieavviket. Det er ikke lagt inn noe kutt i kommunens tjenesteproduksjon for å møte de økonomiske utfordringene. Alt under ett innebærer dette at kommunens handlingsrom for å håndtere uforutsette forhold reduseres gjennom perioden. Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har de siste årene hatt en mer positiv økonomisk utvikling etter en periode med underskudd og oppføring i ROBEK. Gjennomsnittlig netto driftsresultat de fem siste årene ( ) er på 2,4 %. I følge økonomiplan er det imidlertid budsjettert med gjennomgående svake netto driftsresultat i planperioden (0,26 %, 0,16 %, 0,01 % og -0,01 %). Disposisjonsfondet økte med 0,9 prosentpoeng fra 2012 til 2013, og er pr på 3,7 %. Kommunen nærmer seg med dette et forsvarlig nivå på økonomiske reserver. Kommunen har på den annen side høy lånegjeld, men denne har gått betydelig ned de siste årene. I 2009 hadde kommunen nest høyest lånegjeld i fylket med 103,2 %. Pr 2013 er netto lånegjeld på 85,2 %. Kommunen vil fremdeles være sårbar for renteøkninger, men noe mindre enn tidligere. Iht. økonomiplan ser det ut til at lånegjelden vil holde seg på om lag samme nivå som i dag. 28

29 2.2 Enhetskostnader innenfor tjenestene Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage, 2013 Brutto driftsutgifter til grunnskolesek tor pr.elev, 2013 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmot taker, i kroner, 2013 Brutto driftsutgifter per barn med undersøkelse/ti ltak, 2013 Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, 2013 Brutto driftsutgifte r pr kommunal plass i institusjon, Brutto driftsutgifte r pr. innbygger, kommuneh else Kommune Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Landet u/ Oslo Tromsø og omegn Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Enhetskostnader større eller lik gjennomsnittet i Troms Enhetskostnader mindre enn gjennomsnittet i Troms Tabell 14: Enhetskostnader pr. bruker/mottaker, kommuner i Troms, 2013 Produktivitet er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester og blir vanligvis målt som kostnad pr «bruker» (enhetskostnader målt ved brutto driftsutgifter pr. bruker/mottaker, dvs. ikke fratrukket tilhørende inntekter). Det vises til nærmere omtale av kommunens tjenesteproduksjon under pkt. 3 Kommunens rolle som tjenesteyter. 29

30 2.3 Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Tabell 15: Eiendomsskatt- satser og inntekter Eiendomsskatten fastsettes lokalt og det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre hvorvidt det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Minimumssatsen er 2 promille, mens maksimal sats er 7 promille. Sørreisa kommune har verken eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer eller verker og bruk/næring. 30

31 Tabellene på de neste sidene viser variasjon i gebyr for ulike tjenester i kommunene i Troms samt Lødingen, Tjeldsund og Evenes. Foreldrebetaling barnehage, 2013 (Rapporteringsår + 1) Månedssats Kostpenger per måned 100 % fulltidsopphold Ukentlig oppholdstid 20 timer (kr/mnd) Ukentlig oppholdstid 10 timer (kr/mnd) 1851 Lødingen Lødingen Tjeldsund Tjeldsund Evenes Evenes Tromsø Tromsø Harstad Harstad Kvæfjord Kvæfjord Skånland Skånland Ibestad Ibestad Gratangen Gratangen Lavangen Lavangen Bardu Bardu Salangen Salangen Målselv Målselv Sørreisa Sørreisa Dyrøy Dyrøy Tranøy Tranøy Torsken Torsken Berg Berg Lenvik Lenvik Balsfjord Balsfjord Karlsøy Karlsøy Lyngen Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Foreldrebetaling SFO, Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Skjervøy Nordreisa Nordreisa Kvænangen Kvænangen Tabell 16: Satser for foreldrebetaling i barnehage og SFO Sørreisa kommune benytter makspris for en heltids barnehageplass som samsvarer med maksprisen som fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Når det gjelder kostpenger fastsettes disse lokalt. Som vi ser av tabellen ovenfor hadde Sørreisa kommune lavest kostpris i Troms i For SFO viser tabellen at Sørreisa er blant de kommunene i Troms med høyest foreldrebetaling. 31

32 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd Brukerbetaling pleie og omsorgstjenester (praktisk bistand) 2013 Abonnementspris, Abonnementspris, ved ved skattbar skattbar inntekt 4-5 G, inntekt over 5 G, i i kroner per mnd kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Abonnementspris, ved Abonnementspris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved Timepris, ved skattbar inntekt under skattbar inntekt 3-4 G, i skattbar inntekt skattbar inntekt 2 - skattbar inntekt 3 - skattbar inntekt 4-2 G, i kroner per mnd kroner per mnd under 2 G, i kroner 3 G, i kroner 4 G, i kroner 5 G, i kroner 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 17: Brukerbetaling pleie- og omsorgstjenester, 2013 Abonnementsprisen for de med skattbar inntekt under 2G fastsettes i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Abonnementspris fra 2G og oppover fastsettes av kommunen selv, men kan ikke overstige kommunens egne utgifter for å yte tjenesten (selvkost). Av tabellen ovenfor ser vi at Sørreisa kommune har de høyeste brukerbetalingene i Troms for pleie- og omsorgstjenester for de med inntekt over 2G og oppover. Årsgebyr for avfallstjenesten Års- og engangsgebyr for vann- avløp og renovasjon, 2013 (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for Tilknytningsgebyr septiktømming Årsgebyr for feiing og tilsyn Stipulert årsgebyr avløp avløp - én sats Stipulert årsgebyr vann Tilknytningsgebyr vann - én sats 1851 Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 18: Års- og engangsgebyr for vann, avløp og renovasjon, 2013 Med unntak av årsgebyret for avfallstjenesten som ligger i øvre sjikt for Troms, ligger de øvrige kommunale gebyrene for vann, avløp og renovasjon på det jevne i forhold til gjennomsnittet for Troms. 32

33 Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m Lødingen Tjeldsund Evenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Omasvuotna Storfjord Omasvuonon Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Tabell 19: Saksbehandlingsgebyrer 2013 Saksbehandlingsgebyrene i 2013 for Sørreisa kommune ligger i det lavere sjiktet for Troms. 33

34 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens administrative organisering Sørreisa er organisert som en to-nivå kommune. Det vil si at det er to formelle beslutningsnivåer administrativt, rådmannen og enhetslederne. Rådmann og to kommunalsjefer utgjør øverste ledelse. Det er en enhetsleder til hver enhet. I stab er det økonomisjef, personalrådgiver og nærings- og utviklingsrådgiver. Støttefunksjoner/fellestjenester er servicekontoret, IKT drift, regnskap og lønn. Dagens organisering framgår nedenfor i pkt Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Sørreisa kommune løser ikke alle sine oppgaver selv. På flere områder er kommunen avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse oppgavene. Dersom kommunen skulle løst disse selv, ville vi på flere av områdene hatt svært små og sårbare tjenester, og noen ville det neppe vært mulig å løse alene, f.eks PP-tjeneste. Interkommunalt samarbeid har sine fordeler og ulemper på generelt grunnlag, og disse er godt belyst i ekspertutvalgets rapporter og i St.prp 95/Kommuneproposisjonen

35 I de følgende tabeller gis det oversikt over interkommunale samarbeider der Sørreisa deltar. Samarbeid etter kommunelovens 27- interkommunalt samarbeid med eget styre Sørreisa kommune inngår sammen med øvrige kommuner i Midt-Troms i Midt-Troms Regionråd som har flere interkommunale samarbeider etter Kl 27. Rådmennene i deltakerkommunene utgjør styret (administrativt råd). Tjeneste/navn Samarbeidskommuner Hensikt/oppgave Midt-Troms regionråd Administrativt råd Sekretariat daglig leder Midt-Troms regionråd Midt-Troms Arbeidsgiverkontroll (MTAK) PPT Midt-Troms LØKTA Senja-Lab Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Sørreisa, Målselv, Torsken og Tranøy Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Berg, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy AR er på linje med regionrådet en del av styringsstrukturen i Midt-Troms regionråd. Har ansvar for drift, saksforberedelse, planlegging og oppfølging med tilhørende sekretærfunksjoner. Felles kontroll av innberetninger innenfor skatt og avgifter. Lovpålagt tjeneste hjemlet i opplæringsloven kap 5. Kvalitetsutvikling og opplæring for helse- og omsorgstjenesten. Yter tjenester innen laboratorieanalyser og innen miljørettet helsevern. Samarbeid etter kommunelovens 28 vertskommune I denne typen samarbeid har kommunen gitt fra seg (delegert) sin myndighet til vertskommunen, som oftest ved rådmannen i vertskommunen. Tjeneste/navn Vertskommune Øvrige deltakerkommuner Fastlegetjeneste Sørreisa Dyrøy Finnsnes interkommunale Lenvik Berg, Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy legevakt Jordmortjenester Lenvik Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Barneverntjeneste Sørreisa Dyrøy Midt-Troms Viltregion Dyrøy Bardu, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Lavangen og Salangen Skogbrukssjef distrikt IV Lenvik Berg, Sørreisa, Torsken og Tranøy Veterinærvakt Finnsnes Lenvik Berg, Torsken og tranøy Brannsjef, branntjeneste Sørreisa Dyrøy Diabetesteam Lenvik Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy Kreftkoordinator Lenvik Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy 35

36 Intermediære sengeposter/kad-senger Koordinator «Mens du venter på ambulansen» Samfunnsmedisinske tjenester (kommuneoverlege) Lenvik Lenvik Lenvik Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy m.fl Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy Berg, Dyrøy, Sørreisa, Torsken og Tranøy Medeier i kommunale foretak etter kommuneloven kap 11 MITRA AS Interkommunalt Arkiv (IKAT) KomRev Nord Senja-avfall AS FilmCamp AS Senja Næringshage AS Avtaler om samarbeid/kjøp av tjenester Brann- og feietjeneste Sørreisa og Dyrøy Skogbrukskompetanse Sørreisa kjøper kapasitet og kompetanse fra Dyrøy tilsv 50% stilling IT-faglige tjenester Sørreisa selger kapasitet og kompetanse til Dyrøy tilsvarende 40% stilling Bankavtale innkjøpsavtale felles for Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Felles økonomisystem innkjøpsavtale - felles for Bardu, Berg, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy Faste, uformaliserte samarbeider/nettverk For de fleste av nettverkene/forumene er alle kommunene i Midt-Troms deltakere. Dette er nettverk/forum som er etablert for å utveksle erfaring og kompetanse på tvers av kommunegrensene. Disse bidrar i noen grad til å dempe virkningene av liten bredde og lav kapasitet i de minste kommunene; de fleste kommuner har bare en-to fagpersoner innen av fagfeltene nevnte nedenfor. IKT-forum Personalforum Økonomisjef-forum Kulturforum Kulturskoleforum Geriatrinettverket Midt-Troms Helsesøstre for regionen Nettverk for psykisk helse Midt-Troms Nettverk for lindrende behandling PU-nettverket Midt-Troms Sa-Do- kompetansenettverk (nettverk for saksbehandling og dokumentasjon i helsefeltet) Barnevernsforum Landbruksforum Næringslederforum Biblioteknettverk I tillegg fins følgende interkommunale samarbeider som bidrar til kommunal oppgaveløsing: 36

37 Krisesenteret i Midt-Troms Årlig utdanningsmesse årlig tiltak/prosjekt som del av utdannings- og yrkesveiledningen, eies av regionrådet med Pedagogisk senter som utøver/prosjektleder. Nært knyttet opp til rådgivernettverket. Midt-Troms Friluftsråd arbeider for økt forståelse for friluftslivets betydning, bedre friluftskultur og utbredelse av friluftslivet. Eies av alle kommunene i Midt-Troms. Oljevernberedskap felles for Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken og Tranøy Prosjekt Forsvarskoordinator Bardu, Målselv og Sørreisa Midt-Troms Museum (stiftelse) alle kommunene i Midt-Troms Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen fungerer rimelig bra og det jobbes godt på tvers av fagområder når det er nødvendig for å løse oppgavene. Det tverrsektorielle arbeidet fungerer bra særlig relatert til barn og unge. Her har kommunen blant annet etablert et barneteam der barnehagene, barnevernet og helsestasjonen er faste deltakere. Tilsvarende fins innen skolen. Det er videre godt etablerte samarbeider «på tvers» mellom kommunen og frivililge lag og foreninger, herunder Frivilligsentralen. Samtidig er det et potensiale for å jobbe enda bedre tverrsektorielt med sikte på å løse oppgavene til beste for de det gjelder Sykefravær blant ansatte, totalt Samlet sykefravær siste fem år: Prosent 9,23 8,89 6,65 8,51 9, Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Planlegging Planoppgavene er lagt til teknisk enhet. Dette gjelder da kommuneplanarbeidet, reguleringsplaner og arealplaner. Temaplaner og øvrige planer ligger til aktuelt fagområde. Kommunen har nylig rekruttert nyutdannet (areal)planlegger, og vil ha plankompetanse etter hvert som vedkommende blir kjent med kommunen og oppgavene. Plankompetansen i organisasjonen for øvrig kan bli bedre. Kapasiteten innenfor planlegging generelt er på et minimumsnivå, og det hender at planoppgaver har blitt satt til side pga kombinasjon med driftsoppgaver som må prioriteres. Kommunen har over en lengre periode hatt begrenset mulighet til å utøve overordnet planlegging. Dette skyldes både manglende kapasitet og kompetanse. I hht plan- og bygningslovens 37

38 bestemmelser ble imidlertid kommunal planstrategi vedtatt inneværende kommunestyreperiode (sept 2012). Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble sist vedtatt i 1993 og er i mindre grad revidert etter det. Dette er i strid med plan- og bygnings-lovens bestemmelser om at kommuneplanen skal revideres en gang hvert 4. år, dvs en gang i hver kommunestyreperiode. Innholdet i eksisterende kommuneplan er dermed ikke oppdatert og kan være misvisende på enkelte punkter. Hele planen må lages på nytt. Kommunen har nylig satt i gang prosessen med å utarbeide ny kommuneplan, og forslag til planprogram er ute på høring. Selv om kommunen per tiden har plankompetanse, er dette sårbart og lite robust. Det vurderes som usikkert/utfordrende å ivareta overordnet planlegging på en god måte videre framover. Kommunen har derfor gjort vedtak om å få utredet mulighetene til et felles interkommunalt plankontor. Denne utredningen forelå tidlig i 2015, men det er uklart om det blir realisert en slik etablering. Folkehelse skal ligge til grunn i all kommunal planlegging. Pr 2015 er det utarbeidet en folkehelseoversikt og denne er lagt fram til aktuelle utvalg og til formannskapet og kommunestyret. Ettersom kommuneplanens samfunnsdel er far 1993 og folkehelseperspektivet ikke viet særskilt oppmerksomhet slik dagens plan- og bygningslov krever. De ulike sektorene inviteres inn i kommunens overordna planarbeid, og det forventes deltakelse og engasjement. I noen tilfeller finner enhetene det vanskelig å prioritere dette arbeidet foran dagsaktuelle driftsoppgaver. I fht ivaretakelse av sektorene miljø, landbruk, reindrift, klima, folkehelse, universell utforming, barn og unge (oppvekst) og samfunnssikkerhet i planleggingen, er utfordringen først og fremst knyttet til at kommunen ikke har spesifikk kompetanse på disse områdene, med unntak av landbruk og oppvekst. Samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig ROS-analyse er sist utarbeidet i 1999 og i liten grad oppdatert etter det. Det er satt i gang en prosess for å utarbeide ny helhetlig ROS-analyse, og kommunen vil få veiledning på dette fra Fylkesmannen høsten Overordnet beredskapsplan (kriseplanen) er under revidering og dette forventes sluttført høsten Også på dette feltet har kommunen utfordringer mht tilstrekkelig kapasitet og i noen grad kompetanse. Bortsett fra innen brannvern, har kommunen ikke særskilt kompetanse eller kapasitet innen beredskap- og kriseplanarbeid. Kommunen har ikke egen beredskapsansvarlig utover rådmannen. Dette gjør oss sårbare ved en evt større, uforutsett hendelse. Ved større og evt langvarige hendelser, vil kommunen være sårbar i fht antall personer som kan utgjøre kriseledelsen og sentrale overordnede oppgaver knyttet til en slik hendelse, eksempelvis informasjon og kommunikasjon. Innen brann- og redning er kommunen imidlertid godt rustet, men også her er det sårbarhet i fht nøkkelkompetanse, eksempelvis antall overbefal Administrasjon og virksomhetsstyring Kommunens kompetanse og kapasitet innenfor administrasjon og virksomhetsstyring, herunder budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap, er essensiell for å sikre god drift og utvikling av kommunen. I 2010 deltok Sørreisa i Agenda Kaupangs sammenstilling av kommunenes administrative stillinger. Agenda Kaupang kommenterte da sine funn slik: «Alt i alt fremstår Sørreisa med lav administrativ bemanning målt både etter administrativ del og administrative stillinger pr innbyggere. Kommunens administrative stillinger utgjør 4,74 % av kommunens samlede bemanning. Dette er den laveste andelen blant våre sammenlikningskommuner på om lag samme størrelse (..) Sørreisa 38

39 kommune har 3,51 administrative stillinger pr innbyggere, mens de fleste andre kommuner (i sammenlikningen) har fra 5,01-7,07 administrative årsverk pr innbyggere. Bemanningen er lav både av administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene.» Administrativ bemanning er siden år 2010 økt med 0,9 stilling på regnskap/lønn og med 1 stilling i rådmannens strategiske ledelse (helsefaglig rådgiver/kommunalsjef) slik at administrativ bemanning er i år 2014 på 4 årsverk pr innbygger. Kapasiteten til administrasjon og virksomhetsstyring oppleves marginal, og den er på viktige områder ikke tilstrekkelig for å følge opp det som forventes som et minimum. Det tenkes her særlig på oppgaver innen ledelse og overordnet styring og utvikling av organisasjonen. Kompetansen er imidlertid relativt god med flere ansatte med lang erfaring og meget god realkompetanse. Dette er det «vi står oss på» i fht effektivitet og det administrasjonen klarer å levere innen ledelse, styring og oppgaveløsning. Kommunens kompetanse og kapasitet knyttet til budsjett, økonomiplan, økonomirapportering og regnskap er relativt god. Også her er vi imidlertid sårbare dersom enkeltpersoner slutter eller ved langvarig sykdom noe det siste årets utfordringer har vist veldig tydelig. Fagmiljøet kan i mindre grad dekke opp for hverandre. I enkelte tilfeller løses dette ved at andre kommuner i regionen er behjelpelige med kapasitet. Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter. Dette er KOSTRA-tall, og kan ha feilkilder pga ulikheter i rapporteringen. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av 2013 totale netto driftsutg. Sørreisa 10,1 % Troms 8,7 % Landet uten Oslo 8,1 % Midt-Troms 10,0 % Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring, for kommunekonsernet. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. Netto driftsutgifter for administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutgifter, konsern = (netto driftsutgifter for funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 120 Administrasjon, 130 Administrasjonslokaler, 140 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak og 150 Interne servicefunksjoner, konsern / totale netto driftsutgifter, konsern) Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og kompetanse når det gjelder planlegging. For å være best mulig rustet til å møte fremtidens planleggingsutfordringer, vil det være fordelaktig for kommunen å inngå i et plansamarbeid med omkringliggende kommuner. Kommuneplanen er fra 1993 og er dermed svært utdatert. Kommunen har derfor et begrenset og lite oppdatert styringsverktøy for å drive samfunnsutvikling, noe som blant annet fører til at de ulike sektorhensynene etter intensjonene i plan- og bygningsloven ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte. Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med 39

40 kravene i Sivilbeskyttelsesloven. Kommunen har utarbeidet en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, i tråd med krav i folkehelseloven. Kommunen har ingen verneområder innenfor kommunegrensa. Kommunen er lite direkte involvert i arbeidet med regional vannforvaltningsplan, men det er fordi FK ikke har etablert arenaer for slik involvering. 3.3 Barnehage Hvordan er tjenesten organisert i dag? Sørreisa kommune har 5 barnehager. Av disse er 4 kommunale og 1 privat. Størrelsen på barnehagene varierer fra små 1 avdelingsbarnehager til større enheter med fire avdelinger. Barnehageåret 2014/15 brukte de kommunale barnehagene 36,5 årsverk inklusive ekstraressurs til styrking i barnegruppene. I tillegg har Sørreisa ansatt to støttepedagoger som gir enkeltbarn spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Tabellene under viser utvikling i antall barn i barnehagealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 1-2 og 3-5 år år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Sørreisa Troms Landet Midt-Troms Tabell 20: Absolutt utvikling i antall barn i barnehagealder Prosentvis endring år 3-5 år 1-5 år 1-2 år 3-5 år 1-5 år Sørreisa -20,2 % -5,4 % -11,7 % -4,0 % -7,4 % -6,1 % Troms -12,6 % 4,8 % -2,5 % 9,3 % 0,1 % 3,6 % Landet 10,7 % 23,8 % 18,3 % 12,7 % 9,3 % 10,6 % Midt-Troms -22,2 % -9,9 % -15,0 % 5,4 % -2,1 % 0,8 % Tabell 21: Prosentvis utvikling i antall barn i barnehagealder Tabell 22 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer innenfor barnehagesektoren. 40

41 Prioritering Netto driftsutgifter i barnehagesektor en i % av kommunens Andel barn 1-5 år med barnehageplass Dekningsgrad Andel barn 1-2 år med barnehageplass Produktivitet Brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage (kr) Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning totale netto Andel ansatt som 2013 driftsutgifter er menn Sørreisa 14,2 % 85,8 % 73,3 % ,8 % 11,5 % 80,0 % 0,0 % Troms 13,8 % 94,2 % 86,6 % ,4 % 4,4 % 86,3 % 10,0 % Landet uten Oslo 14,4 % 90,8 % 80,8 % ,1 % 3,4 % 88,4 % 7,6 % Midt-Troms 12,0 % 92,9 % 80,7 % ,0 % 3,4 % 80,6 % 4,9 % Tabell 22: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer - barnehage Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Kort avstand mellom beslutningsnivåene i organisasjonen legger til rette for fleksible og raske avgjørelser. Sørreisa kommune har et godt kvalifisert personale i barnehagene. Kompetansenivået i tjenesten vår er relativt høyt. Sørreisa er en kompakt kommune med korte avstander. Dette gir foreldre mange valgmuligheter når en skal søke om barnehageplass. Liten kommune skaper nærhet til befolkningen og lokalsamfunnet. Dette gir tjenestene god lokalkunnskap. Svakheter: Sørreisa kommune er ikke medlem i interkommunale nettverk som f.eks. Pedagogisk senter. Dette medfører noen utfordringer i forhold til faglig oppdatering, kursing og lignende. Det er i liten grad kapasitet til å gi tilbud om barnehageplass til barn som fyller 1 år etter 31.august og til barn i familier som ønsker å flytte til kommunen i løpet av året. Bygningsmassens tekniske stand varierer fra relativt nye barnehager til midlertidig drift i bygg som har betydelig oppgraderingsbehov. Utfordringer: Lav bemanningsnorm i barnehagene i forhold til antall barn gjør at det til tider er utfordrende å kunne gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud til barna. Små forhold gjør det er utfordrende å etablere gode kollegiale nettverk til utviklingsarbeid, erfaringsdeling og faglig oppdatering. Sørreisa har de siste årene gitt tilbud om barnehageplass til alle barn med rett til plass som har søkt innen fristen for hovedopptak. Det er imidlertid en utfordring å kunne gi tilbud om plass fortløpende til barn som søker om plass utenom hovedopptak. Ved utlysning av faste 41

42 stillinger i barnehagene har det i hovedsak vært tilstrekkelig med kvalifiserte søkere. Det er imidlertid en betydelig utfordring å rekruttere kvalifiserte førskolelærere til vikariater/midlertidige stillinger. Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse. Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde. Sentrale funn i brukerundersøkelser Det ble gjennomført brukerundersøkelse for foresatte i barnehagen i 2013 og Brukerundersøkelsen viser at barnehagene i Sørreisa ikke skiller seg ut i særlig grad i forhold til resten av landet. Foreldrene gir tilbakemelding på at de er fornøyde med jobben personalet utfører. De mener imidlertid at bemanningen generelt er for lav i barnehagene. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnehagetjenester i fremtiden? Når en ser på SSBs befolkningsprognose for barn i aldersgruppen 0-5 år, ser en at barnetallet vil øke noe frem mot 2030, før det igjen vil gå noe ned frem mot Sørreisa kommune har så langt klart å gi barnehagetilbud til de som har søkt om plass som har rett til barnehageplass. Det er imidlertid ingen reservekapasitet i barnehagene etter hovedopptak. Det betyr at kommunen pr i dag ikke har kapasitet til å håndtere en forventet vekst i aldersgruppen 0-5 år fram mot Denne utfordringen vil bli ytterligere forsterket dersom det legges til rette for nye boligfelt i Sørreisa. En kan da forvente seg at flere barnefamilier etablerer seg i kommunen. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Selv om prognosene viser en økning i folketallet totalt, er barnetallet i aldersgruppen 0-5 år stabilt fram mot I en utbygd sektor der alle barn har rett til barnehageplass, er det nødvendig at kommunen fremover har en robust og kompetent barnehagemyndighet. For å sikre at kommunens ansvar for å påse regelverketterlevelse og kvalitativt gode barnehager ivaretas, bør kommunen samarbeide med fagmiljø i nærliggende kommuner. Herunder er det særlig viktig med tidlig innsats for barn som har behov for det, se punkt Grunnskole Hvordan er tjenesten organisert i dag? Sørreisa kommune har 3 kommunale grunnskoler. Det er to skoler for 1.-4.trinn og en skole for trinn. Avtalte lærerårsverk i grunnskolen utgjør 47,4. De to skolene for 1.-4.trinn er plassert på Gottesjord og Skøelv. Det er ca. 75 elever på hver av disse skolene. Skøelv og Gottesjord skole bruker omentrent 8 årsverk hver, inklusiv rektor. 42

43 I sentrum ligger Sørreisa Sentralskole. Her går alle elevene i Sørreisa kommune fra trinn, dette utgjør er ca. 300 elever. Det er ca. 31 årsverk knyttet til Sentralskolen, inklusiv skolens ledelse og administrasjon. Skolens ledelse består per tiden av rektor og to inspektører. I tillegg er det en merkantil funksjon på 0,7 årsverk. Sørreisa kommune har ikke egen PP tjeneste, men deltar i et interkommunalt samarbeid sammen med Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken. Tabellene under viser utvikling i antall barn i grunnskolealder fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall barn 6-12 og år år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Sørreisa Troms Landet Midt-Troms Tabell 23: Absolutt utvikling i antall barn i grunnskolealder Prosentvis endring år år 6-15 år 6-12 år år 6-15 år Sørreisa -7,7 % 5,7 % -3,3 % 0,3 % -15,7 % -5,4 % Troms 3,9 % -0,7 % 2,4 % 8,4 % 3,0 % 6,7 % Landet 17,9 % 10,6 % 15,5 % 17,0 % 15,2 % 16,4 % Midt-Troms -6,3 % -14,1 % -9,0 % 4,7 % 0,1 % 3,2 % Tabell 24: Prosentvis utvikling i antall barn i grunnskolealder Tabell 25 viser prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskolefeil! Fant ikke referansekilden. Tabell 26 viser statistikk om personell i grunnskolen. Prioritering Dekningsgrader Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter i grunnskolesektore Andel elever i n i % av grunnskolen som kommunens totale får spesialundervisning netto driftsutgifter Andel timer spesialundervisning av grunnskolen som Andel elever i antall lærertimer får tilbud om totalt skoleskyss Brutto driftsutgifter til grunnskolesektor pr.elev Gjennom-snittlig gruppestørrelse årstrinn Tabell 25: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer grunnskole Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gj.snitttlige grunnskolepoeng Sørreisa 26,3 % 9,0 % 14,6 % 46,8 % ,4 98,0 % 39,2 Troms 23,9 % 9,0 % 20,9 % 32,2 % ,1 97,7 % 40,2 Landet uten Oslo 24,2 % 8,4 % 17,8 % 23,5 % ,5 98,0 % 40,0 Midt-Troms 24,1 % 8,3 % 19,0 % 46,5 % ,5 98,7 % - 43

44 Personell Tabell 26: Statistikk om personell i grunnskolen Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med universitets- /høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere som er 50 år og eldre Sørreisa 20,8 % 86,8 % 9,4 % 3,8 % Troms 34,2 % 88,9 % 5,2 % 6,0 % Landet uten Oslo 33,3 % 87,1 % 6,3 % 6,6 % Midt-Troms 32,6 % 84,3 % 5,3 % 10,3 % Resultater fra elevundersøkelsen : 7. trinn: Trivsel Støtte fra lærerne Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere Sørreisa 4,2 4,1 4,1 3,8 3,4 3,4 4 3,9 3,5 4,1 1,4 8,9 Troms 4,3 4,2 4,3 3,9 3,8 3,6 4 3,9 3,6 4,2 1,3 6,6 Landet 4,4 4,3 4,3 3,9 3,8 3,8 4 3,9 3,7 4,3 1,3 5,4 Tabell 27: Resultater fra elevundersøkelsen , 7. trinn 10. trinn: Støtte fra Støtte Faglig Vurdering for Læringskultur Elevdemokrati Mobbing på Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i Utdanning og Trivsel lærerne hjemmefra utfordring læring Mestring Motivasjon og medvirkning Felles regler skolen måneden yrkesveiledning Sørreisa 4 3,6 3,9 3,9 2,9 3,3 3,8 3,3 2,8 3,4 1,3 4,3 3,8 Troms 4,1 3,8 3,8 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5,4 3,7 Landet 4,2 3,9 3,9 4,1 3,2 3,4 3,9 3,5 3,2 3,8 1,3 5 3,7 Tabell 28: Resultater fra elevundersøkelsen , 10. trinn Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel elever som opplever mobbing som viser andelen elever (prosent). Mer om elevundersøkelsen: 48&skoletype=0&skoletypemenuid=0 Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Kort avstand mellom beslutningsnivåene i organisasjonen legger til rette for fleksible og raske avgjørelser. 44

45 Få skoler og korte avstander gir en kostnadseffektiv skolestruktur. Brutto driftsutgifter pr elev er lavere enn nasjonalt snitt. Små skoler for elever på 1.-4.trinn bidrar til å skape trygge og oversiktlige rammer for elevene de første grunnskoleårene. Det er tradisjon for et godt pedagogisk samarbeid mellom småskolene. Gottesjord og Skøelv har et godt tilrettelagt utemiljø. Godt kvalifiserte lærere gir en tjeneste med høyt kompetansenivå. Ungdomsskolen har over tid levert gode eksamensresultater. Svakheter: To gamle skolebygg (Skøelv og Gottesjord) med betydelig oppgraderingsbehov dersom driften av disse videreføres. Rekrutering av sensorer til lokalt gitt eksamen. Kommunen er pliktig til å stille med sensorer til gjennomføring av lokalt gitt eksamen etter endt grunnskole. Med en ungdomsskole i kommunen er vi avhengige av samarbeid med våre nabokommuner for å rekruttere sensorer til lokalt gitt eksamen, da sensorene ikke kan komme fra samme skole som eksamenskandidatene. Funksjoner som krever spesialkompetanse er sårbare. Enhver tjeneste/funksjon hvor all kompetanse er samlet hos en person vil være sårbar. Det er særlig utfordrende med tanke på fravær og mangel på kollegialt nettverk, utvikling og erfaringsdeling. Sørreisa kommune er sårbare med tanke på å rekruttere og beholde lærere med spesialkompetanse. I fag som krever spesialkompetanse samtidig som faget har begrenset omfang som f.eks. spansk, tysk osv. vil det naturligvis være få lærere som innehar denne kompetansen. Kommunen er svært sårbare dersom noen med slik kompetanse søker annen jobb eller blir syke. Sørreisa kommune ar avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne fylle kravet i opplæringslovens 5-6 om pedagogisk-psykologisk tjeneste. En skole i kommunen (5.-10.) gir ingen mulighet for å tilby et alternativt opplæringstilbud dersom enkeltbarn skulle ha behov for dette (f.eks. mobbesaker). Utfordringer Små forhold gjør det er utfordrende å etablere gode kollegiale nettverk til utviklingsarbeid, erfaringsdeling og faglig oppdatering. Det er utfordrende å rekruttere kvalifiserte lærere pga. begrenset tilgang på kvalifiserte søkere. Dette gjør seg særlig gjeldende dersom det er behov for å rekruttere kvalifisert undervisningspersonell midt i skoleåret. Sørreisa kommune er ikke medlem i interkommunale nettverk som f.eks. Pedagogisk senter. Dette medfører noen utfordringer i forhold til utviklingsarbeid i skolene, faglig oppdatering, kursing og lignende. Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse. Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde. 45

46 Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere grunnskoletjenester i fremtiden? Kommunestyret har vedtatt ny skolestruktur i Sørreisa kommune med en skole i sentrum for alle elevene i kommunen. Planarbeidet for dette er startet. Med en skole i Sørreisa sentrum vil en ha en stor, kostnadseffektiv skole med ca. 450 elever. Stabil elevmasse og gunstige geografiske forhold tilsier at en også i fremtiden vil kunne gi et kostnadseffektivt og godt opplæringstilbud. Kommunen vil fremdeles være avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne fylle kravet i opplæringslovens 5-6 om pedagogisk-psykologisk tjeneste. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har to barneskoler med elever på 1. til 4. trinn og en stor skole med elever fra 5. til 10. trinn. Denne organiseringen kan hjelpe kommunen med å møte de økte kompetansekravene som stilles for å kunne undervise på mellom- og ungdomstrinnet. På skoleområdet er det en rekke oppgaver innen forvaltning og utvikling som skal ivaretas av kommuneadministrasjonen. Dette krever stor bredde i den skoleadministrative kompetansen, og kan være en utfordring for mindre kommuner. 3.5 Barnevern Sørreisa er vertkommune for interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten i Dyrøy og Sørreisa kommune. Tjenesten er lokalisert i Sørreisa kommune med utekontor i Dyrøy 2 dager per uke. Tjenesten er organisatorisk plassert under helse- og sosialområdet i Sørreisa kommune. Enheten ledes av enhetsleder som også har ansvar for rus og psykisk helse, barnevern og tjenester for utviklingshemmede. Tjenesten er organisert som egen avdeling med egen avdelingsleder. Det er totalt 5,4 årsverk i tjenesten, hvorav 1 årsverk er øremerket miljøarbeid i familier. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Gjennom IK- samarbeid er barnevernstjenesten blitt noe større i fht. antall stillinger og antall ansatte, sammenlignet med om tjenesten hadde driftet tjenesten for seg selv. Dette gir barnevernstjenesten noe bedre mulighet for å kunne ivareta tilstrekkelig distanse i myndighets og tjenesteutøvingen. Svakheter: Tjenesten er avhengig av samarbeid med andre for å inneha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Tjenesten har få ansatte og dette gjør tjenesten sårbar. Både fravær blant ansatte og topper i tjeneste-produksjon/etterspørsel medfører ofte brudd på lovmessige bestemmelser. Tjenesten er relativt liten, noe som gir tjenesten begrensede muligheter til å sikre nødvendig bredde i fagkompetanse og en god administrasjon. 46

47 Utfordringer: Å ha nødvendig kapasitet til å håndtere topper i tjenesteproduksjonen eller fravær blant ansatte på en tilfredsstillende måte. Tjenesten er liten og handlingsrommet for omprioriteringer er lite. Sikre stabilitet og tilstedeværelse i tjenesten. Sikre gode forebyggingstiltak. Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere barnevernstjenester i framtiden? Det blir mer og mer utfordrende å finne hensiktsmessige tiltak til barn og foreldre som gir rett hjelp ifht til det behovet som tjenesten avdekker. Det er i hovedsak 2 hovedårsaker til dette: 1.Det er behov for en tydeligere ansvarsavklaring, mellom statens barnevern og kommunene. Statens barneverns stadige nedbygging av eget tjenestetilbud skaper utfordring og mer-arbeid/ansvar for kommunene. Nedbyggingen rammer viktige hjemmebaserte tiltak, men går også utover oppfyllelsen av plikt til å skaffe plasseringsordninger (beredskapshjem, fosterhjem, institusjon). Dette er det per nå Statens barnevern som har ansvaret for å sikre, men når disse ikke leverer nødvendige tjenester blir dette overlatt til det kommunale barnevern. Konklusjonen blir derfor at å få gode omsorgstilbud til de barna som kommunen har overtatt omsorgen for, blir vanskelig. 2.Det blir stadig mer vanskelig å finne oppdragstakere som påtar seg oppgaver for barneverntjenesten. Her snakkes det om støttekontakt, besøkshjem, tilsynsfører både for fosterbarn og i forbindelse med samvær, o.l. Skal kommunen håndtere stadig flere av oppgavene til statens barnevern, må dette tydeliggjøres sentralt. Ved en evt. slik endring i lovverk vil kommunens dimensjonering og organisering av barnevernstjenesten måtte vurderes og tilpasses nye krav. Behovet for fleksibilitet i tjenesten og en variert sammensatt tjenestemeny vil da bli ennå viktigere for å sikre en effektiv og hensiktsmessig drift. Sørreisa kommune vil være avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre for å kunne levere gode barnevernstjenester i framtiden. Tabell 29 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet i barnevernstjenesten. Prioritering Netto driftsutgifter i barnevernstjenesten i % av kommunens Dekningsgrad Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Stillinger med fagutdanning per 1000 barn Andel barn med tiltak per med Tabell 29: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, barnevernstjenesten Produktivitet Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder System for Brutto driftsutgifter brukerunder per barn med søkelser undersøkelse/tiltak totale netto utarbeidet 2013 driftsutgifter 0-17 år plan Sørreisa 4,1 % 6,0 % 8,5 % 6,7 37,7 % 33,3 % Nei Troms 3,5 % 4,9 % 6,0 % 5,3 71,8 % 28,8 % Landet uten Oslo 3,2 % 4,4 % 4,8 % 3,9 78,3 % 27,3 % Midt-Troms 2,8 % 5,3 % 6,7 % 5,7 72,4 % 44,6 % Fylkesmannens vurdering av tjenesten Sørreisa kommune er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten bestående av 47

48 Dyrøy og Sørreisa. Barneverntjenesten har totalt 5,4 stillinger. Fylkesmannen vurderer imidlertid at tjenesten er en lite robust og dermed en sårbar tjeneste. Generelt sett vet vi at små tjenester har utfordringer med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, dette vil være en utfordring også for tjenestilbudet i Sørreisa kommune. Utfordringene for den interkommunale tjenesten er å ivareta samarbeid og samhandling med aktuelle samarbeidspartnere (skole/barnehage/ppt/helsestasjon) i samarbeidskommunen. 3.6 Sosiale tjenester i Nav Nav kontoret i Sørreisa har totalt 5,8 årsverk. Av disse er 1,8 årsverk kommunale. Nav-leder er statlig ansatt, med delegert lederansvar fra kommunen på aktuelle områder. Sørreisa kommune har i all hovedsak valgt å legge inn minimumsløsningen i forhold til tjenester som skal inngå i NAV-kontoret. Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er holdt fram som prioriterte områder. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Sørreisa er en liten kommune, noe som gir tjenesten god lokalkunnskap. God tilgjengelighet for innbyggerne kort geografisk avstand til kontoret. Svakheter: Tjenesten har få ansatte og dette gjør tjenesten sårbar. Både fravær blant ansatte og topper i tjeneste-produksjon/etterspørsel medfører ofte brudd på lovmessige bestemmelser. Tjenesten er relativt liten, noe som gir tjenesten begrensede muligheter til å sikre nødvendig bredde i fagkompetanse og en god administrasjon. Utfordringer: Å ha nødvendig kapasitet til å håndtere topper i tjenesteproduksjonen eller fravær blant ansatte på en tilfredsstillende måte. Tjenesten er liten og handlingsrommet for omprioriteringer er lite. Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse Sikre stabilitet og tilstedeværelse i tjenesten. Sikre gode forebyggingstiltak. Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde. Hvordan ser kommunene på mulighetene for å levere sosiale tjenester i fremtiden? Muligheten for å levere sosiale tjenester i framtiden uten å være avhengige av andre kommuner, vil sannsynligvis være tilstede. Feil! Fant ikke referansekilden.tabell 30 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor sosiale tjenester i Nav. 48

49 Prioritering Netto driftsutgifter i sosialtjenesten i % av kommunens totale netto driftsutgifter Dekningsgrad Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Årsverk i sosialtjenesten pr 1000 innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Tabell 30: Prioritering, dekningsgrad og produktivitet, sosiale tjenester i Nav Utdypende tjenesteindikatorer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Sørreisa 1,4 % 3,6 % 0, ,7 % Troms 2,8 % 3,6 % 1, ,7 % Midt-Troms 1,9 % 2,8 % 0, ,4 % Landet uten Oslo 3,6 % 3,8 % 0, ,9 % Fylkesmannens vurdering av tjenesten I 2013 lå Sørreisa kommunes ressursbruk knyttet til de sosiale tjenestene på et langt lavere nivå enn fylkesgjennomsnittet. Dette gjelder også årsverk pr 1000 innbygger. Kommunen hadde 22 langtidsmottakere av sosialhjelp, noe som anses å være et relativt høyt antall. En lav prioritering på driftssiden kan medføre at sosialhjelpsmottaker, på grunn av manglende kapasitet i Nav-kontoret, ikke får den oppfølgingen de trenger for å kunne bli økonomisk selvhjulpen. Det anbefales at kommunen er oppmerksom på problemstillingen. Det ble i 2013 gjennomført tilsyn med kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram. Det ble ikke avdekket avvik. Sørreisa har imidlertid både i 2013 og 2014 kun hatt en person i kvalifiseringsprogram. Tett og individuell oppfølging i kvalifiseringsprogram er et svært viktig virkemiddel i arbeidet med å forebygge at kommunens innbyggere som står lengst unna arbeidslivet blir varig avhengig av økonomisk sosialhjelp. Kommunen anbefales derfor rutinemessig å gjennomgå saker som gjelder langtidsmottakere av sosialhjelp, med tanke på å undersøke om disse kan være aktuelle for kvalifiseringsprogram. I 2014 behandlet Fylkesmannen fem klagesaker fra Nav Sørreisa. To av vedtakene ble omgjort eller opphevet. Gjennom disse sakene, samt i kontakt med tjenesten og med enkelte tjenestemottakere, er Fylkesmannen blitt kjent med forhold som har medført en viss bekymring for om det foretas forsvarlig tildeling og gjennomføring av ulike tjenester. Det vil på den bakgrunn bli vurdert tilsyn med kommunen i løpet av Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Tjenesten er organisatorisk plassert under helse- og sosialområdet i Sørreisa kommune. Pleie- og omsorgstjeneste området favner mye; sykehjem, hjemmetjenester og tjenester for utviklingshemmede. Sørreisa kommune har valgt å opprettholde deler av særomsorgstjenesten i åpen omsorg. Fra å være en sær-tjeneste for utviklingshemmede, er den nå et forsterket tilbud for personer med store behov for miljøterapeutiske tiltak, uavhengig av diagnose. Sørreisa kommune har valgt å ha relativt få sykehjemsplasser. 27 plasser skal i hovedsak demme opp for alle brukergrupper, som over kortere eller lengre tidsrom krever heldøgns omsorgstilbud i 49

50 kommunen. Dette medfører at kommunens sykehjem har endret funksjon og bruksområde. Fra å i hovedtrekk være et hjem for gamle mennesker med omfattende hjelpe og-omsorgsbehov, framstår sykehjemmet i dag hovedsakelig som en behandlingsinstitusjon for somatiske syke, alvorlig psykisk syke og mennesker med demenssykdom. Kommunen har totalt 27 omsorgsboliger i tilknytning til omsorgssenteret vårt, hvorav 11 hybler og 16 leiligheter. I tillegg har kommunen 5 omsorgsboliger lokalisert like i nærheten av omsorgssenteret, samt noen boliger tilknyttet særomsorgens base. Samlet er pleie- og omsorgstjenestene organisert i 5 ulike avdelinger, fordelt i 2 ulike enheter. Har kommunen en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsettingene i samhandlingsreformen? Sørreisa kommune har endret bruksområde /funksjon for flere av deltjenestene sine de siste 2-3 åra. Det har vært en forskyvning av terskel for langtidsopphold i sykehjem og tildelingskriterier for omsorgshybler og omsorgsleiligheter har endret seg. Dette medfører endringer i praksis for brukere og deres pårørende. Hjelpetrengende må bo hjemme i egen bolig, stadig lengre og med stadig mer omfattende hjelpebehov. Hjemmetjenesten er ikke blitt styrket i samme grad som forskyvning av oppgaver skulle tilsi. Videre har samhandlingsreformen medført endringer i praksis for oppfølging av alvorlig/kronisk psykisk syke. Dette har gitt kommunen et betydelig mer-ansvar for oppfølgingstjenester, herunder også ansvar for heldøgns omsorgstjenester til denne gruppa. Sørreisa kommune har ikke bygd opp tjenesteapparatet som skal serve denne gruppa. Per dags dato vurderes kommunen til å ha ei omsorgstrapp som skal være i stand til å sikre brukerne våre de nødvendige tjenester. Vi er imidlertid i en situasjon, som ikke tåler særlig endring før dimensjoneringen vil utfordres på mange plan. Skal man sikre at kommunen også i årene framover har en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningen i samhandlingsreformen, må det gjøres endringer. Både dimensjonering sykehjem/omsorgsboliger og de ulike deltjenestes kapasitet må vurderes og tilpasses. Kommunal akutt døgnenhet (KAD) Sørreisa kommune har allerede opprettet KAD, gjennom interkommunalt samarbeid hvor Lenvik er vertskommune. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Etablert IK samarbeid om intermediær avdeling (KAD). Kompetansenivået i tjenestene våre er relativt høyt. 50

51 Kommunen er lettdrevet med tanke på geografiske forhold. Sentrum ligger i sentrum av kommunen og det er rundt 2 mil til alle ytterkanter. De ulike kommunale del-tjenestene er lokalisert til kommunens sentrum. Liten kommune skaper nærhet til befolkningen og lokalsamfunnet. Dette gir tjenestene god lokalkunnskap. Svakheter: Lavt antall sykehjemsplasser. Tilgjengelig bygningsmasse har lite fleksibilitet i forhold til ulike brukergrupper og samordning av ressursbruk. Utfordringer: Demografi, nye brukergrupper og nye oppgaver utfordrer også Sørreisa kommune i årene framover. Sikre tilstrekkelig dimensjonering av de ulike deltjenestene. Fleksibilitet i forhold til brukergrupper og samla ressursutnyttelse vil være sentralt for å sikre kostnadseffektive tjenester. Gode og effektive rehabiliterings- og habiliteringstjenester vil være sentralt for å sikre høy egenmestring hos brukergruppa. En slik tjeneste kan være vanskelig å bygge opp slik at nødvendig kompetanse er tilgjengelig, samtidig som dimensjoneringen står i stil med faktisk behov. Samhandlingsreformen medfører at flere brukergrupper med behov for heldøgns omsorg skal håndteres i kommunens egen regi. Sikre lovens krav om kompetansenivå knyttet til gjennomføring av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Robuste fagmiljø. Dimensjonering av ulike deltjenester i pleie og omsorgstjenestene må styrkes. Dette må skje i forhold til hverandre og med tanke på å komplettere den helhetlige omsorgstrappa. Sikre varig drift av dagaktivitetstilbud for utsatte grupper. Befolkningens forståelse og aksept for den dreiningen som skjer i organiseringen av kommunale tjenester. Endringene og prioriteringene følger av demografi, nye brukergrupper og samhandlingsreformen og vil medføre endringer i hvordan og hvor tjenestetilbudet til den enkelte gis. Sikre tilstrekkelig distanse i myndighets- og tjenesteutøvelse. Sikre nødvendig og hensiktsmessig administrasjon og utvikling av fagområde. Ressurskrevende tjenester Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester har endret seg de siste årene, hvor innslagspunktet for utgifter er økt og kompensasjonsgraden er redusert. Sørreisa kommune har for 2014 totalt 6 tjenesteforhold, som utløser tilskudd for ressurskrevende tjenester. Dette er en økning på 2 fra For 2013 mottok kommunen nesten 6,5 mill. i tilskuddsordningen. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere pleie- og omsorgstjenester i framtiden? 51

52 Demografisk utvikling for Sørreisa kommune viser en dobling i antall eldre over 67 år, fram mot Skal man sikre at kommunen også i årene framover har en godt dimensjonert omsorgstrapp i tråd med målsetningen i samhandlingsreformen, må det gjøres endringer. Både dimensjonering av ulike deltjenester, bredde i tjenestetilbud og de ulike deltjenestes kapasitet må vurderes og tilpasses. Fleksibilitet og ulike tjeneste- og botilbud vil være viktig for å sikre en effektiv og hensiktsmessig drift. Samtidig som en sikrer innbyggerne forsvarlige og gode tjenester. Å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i årene fremover vil bli en utfordring for alle pleie- og omsorgstjenester. Det er ikke noe som tilsier at Sørreisa kommune vil skille seg ut fra landet for øvrig på dette området. Interkommunale samarbeid medfører en risiko for at samarbeidskommunene mister eierskap og styringsrett i forhold til de tjenestene eller områdene det samarbeides på. Kommunen har per i dag interkommunalt samarbeid om KAD senger. For å sikre kommunens innbyggere gode og forsvarlige tjenester framover, vil behovet for å vurdere interkommunale samarbeid på flere tjenesteområder være nødvendig. Tabellene under viser utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over fra 1990 til i dag og forventet utvikling iht. SSBs framskrivinger, i absolutte tall og i prosent. Antall innbyggere år, år og 90 år og eldre år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Sørreisa Troms Landet Midt-Troms Tabell 31: Absolutt utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Prosentvis endring år år 90 år og eldre 67 år og over år år 90 år og eldre 67 år og over Sørreisa 17,5 % 22,8 % 210,0 % 23,0 % 62,1 % 140,7 % 116,1 % 81,8 % Troms 18,4 % 41,2 % 118,3 % 26,2 % 56,5 % 113,2 % 156,0 % 75,3 % Landet 6,4 % 29,8 % 124,3 % 15,4 % 68,8 % 103,0 % 120,7 % 80,7 % Midt-Troms 3,4 % 34,7 % 105,5 % 13,2 % 47,4 % 84,4 % 122,8 % 61,0 % Tabell 32: Prosentvis utvikling i antall innbyggere år, år og 90 år og over Hjemmetjenesten Tabell 33 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor hjemmetjenesten. 52

53 Prioritering Netto driftsutgifter til hjemmetjenesten i % av kommunens av totale netto 2013 driftsutgifter Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Dekningsgrad Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Produktivitet Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Utdypende tjenesteindikatorer Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Tabell 33: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, hjemmetjenesten Dekningsgrad bolig til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Sørreisa 16,8 % ,5 % 36,4 % Troms 15,8 % ,0 % 58,6 % Landet uten Oslo 15,3 % ,6 % 48,8 % Midt-Troms 16,0 % ,0 % 61,4 % Institusjon Tabell 34 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor institusjonstjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Netto driftsutgifter til Plasser i institusjonstjenest institusjon i Plasser i en i % av prosent av institusjon i Andel plasser i kommunens av mottakere av pleie- prosent av Andel beboere 80 Brutto skjermet enhet for Legetimer pr. uke Fysioterapitimer totale netto 2013 driftsutgifter og omsorgstjenester innbyggere 80 år over år og over i institusjoner driftsutgifter pr kommunal plass personer med demens pr. beboer i sykehjem pr. uke pr. beboer i sykehjem Sørreisa 15,4 % 19,7 % 18,8 % 70,4 % ,0 % 0,59 0,19 Troms 14,9 % 18,4 % 22,5 % 74,3 % ,8 % 0,45 0,32 Landet uten Oslo 13,8 % 18,0 % 18,5 % 71,2 % ,8 % 0,47 0,37 Midt-Troms 18,3 % 21,8 % 24,7 % 73,4 % ,5 % 0,41 0,17 Tabell 34: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, institusjon Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har søkt om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD-plasser) sammen med Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Dyrøy, 5 senger totalt. Antallet opphold for utskrivningsklare pasienter ved UNN HF, som er hjemmehørende i Sørreisa, viste en liten økning i Men kommunen ble i 2014 fakturert av UNN HF for bare kr Kommunen har et omsorgssenter med sykehjemsavdelinger, omsorgshybler og omsorgsleiligheter. I økonomiplanen beskrives sykehjemsdekningen å være lav. Dette forsterkes av samhandlingsreformen. Oppgaveforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til kommunen gjør at Sørreisa, i likhet med de fleste andre kommuner forventes å trenge mer spesialisert kompetanse i årene som kommer Kommunehelse Samfunnsmedisinsk tjeneste er organisert gjennom interkommunalt samarbeid med flere kommuner, hvor Lenvik er vertskommune. Tjenesten er fysisk lokalisert i Lenvik kommune. Tjenesten skal dekke samfunnsmedisinske tjenester med 6 hovedområder: Medisinskfaglig rådgiver, smittevern, miljøretta helsevern, medisinskfaglig ansvar for interkommunal legevakt, folkehelse, samt plan og beredskap. 53

54 Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas gjennom samfunnsmedisinsk tjeneste. Tjenesten har 3 leger ansatt i 50% delstilling hver. Ingen av disse er godkjente spesialister i samfunnsmedisin. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Styrker: Etablert IK legevaktsamarbeid virker som å være en positiv faktor i rekrutteringsøyemed, da denne organisasjonsform gir legene trygghet og ordnede arbeidsvilkår med passe vaktbelastning. Samtidig får legene mye viktig erfaring gjennom å gå vakter på en legevakt med såpass stort pasientgrunnlag. Etablert IK samfunnsmedisinsk avdeling m/ kommuneoverlegefunksjon. Denne sikrer kompetanse hos -og fagmiljø for- samfunnsmedisinerne. En slik ordning vil på mange områder effektivisere samfunnsmedisinernes arbeid. Sørreisa har over mange år hatt en velfungerende Helsestasjon for Ungdom (HSU). HSU har åpent en dag i uka (2,5 time) gjennom skoleåret. Åpningstiden strekker seg utover ettermiddagen slik at skoleelever har mulighet å benytte denne etter skoletid. Godt kvalifisert og stabilt personell i mange av deltjenestene våre. Sørreisa kommunes størrelse og utforming gir god lokalkunnskap og nærhet til de andre deltjenestene. På mange felt har kommunen et svært godt etablert samarbeid, mellom ulike deltjenester i den daglige oppgaveløsningen. Svakheter: Flere av deltjenestene våre er små, med få ansatte. Dette gjør tjenestene svært sårbare ved fravær eller produksjonstopper. Er relativt lavt befolkningstall i kommunen, medfører også ofte lavt antall brukere som vil ha utbytte av samme gruppe-tjenester. Ofte bare en eller to. Dette gjør at hensikten med gruppeorganisering forsvinner og gir samtidig lav kostnadseffektivitet. Resultatet blir ofte at slike gruppetilbud ikke blir iverksatt. Knapp dimensjonert rehabiliteringstjeneste. Utfordringer: Kommunen vil være avhengig av samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innenfor flere av deltjenestene. Interkommunale samarbeid medfører en risiko for at samarbeidskommunene mister eierskap og styringsrett i forhold til de tjenestene eller områdene det samarbeides på. Å sikre gode samarbeidsformer er arbeidskrevende. Sikre flyktningebefolkningen vår gode og tilpassede helsetjenester. Sikre god organisering, dimensjonering og samordning av rehabiliteringstjenestene i kommunen vår. Sikre hensiktsmessige og gode oppfølgingstjenester til barn og unge med psykiske utfordringer. Tallet unge med slike vansker er økende og kommunens ressurser til slikt arbeid er begrenset. Samarbeid og samhandling mellom enheter og etater intern i egen 54

55 kommune må utvikles og styrkes, for at kommunen som tjenesteyter skal kunne lykkes bedre i arbeidet rundt denne gruppen. Hvordan ser kommunen på mulighetene for å levere kommunehelsetjenester i framtiden? Demografisk utvikling for Sørreisa kommune, samhandlingsreformens effekter og samfunnsutviklingen for øvrig utfordrer kommunehelsetjenesten vår. Helsetjenesten må i løpet av kort tid rustes opp til for være i stand til å gi pasientene den nødvendig behandling og oppfølging. Flere områder av kommunens eksisterende helsetjeneste-dimensjonering bygger på forutsetninger som ligger tilbake i tid, og som ikke fanger opp det økte behandlingsansvaret som nå påhviler primærhelsetjenestene. Å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse i årene fremover vil bli en utfordring for alle helsetjenester. I primærhelsetjenestene vil dessuten behovet for spesialkompetanse og spesialiserte helsetilbud øke. Det er ikke noe som tilsier at Sørreisa kommune vil skille seg ut fra landet for øvrig på dette området. Tabell 35 viser tall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor kommunehelsetjenesten. Prioritering Dekningsgrad Produktivitet Netto driftsutgifter til Legeårsverk pr kommunehelsetjenesten i % innbyggere, Fysioterapiårsverk per 10 av kommunens av totale 2013 netto driftsutgifter kommunehelsetjenesten 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Gjennomsnittlig listelengde, fastlegeregisteret Tabell 35: Prioritering, dekningsgrad, produktivitet og utdypende tjenesteindikatorer, kommunehelsetjenesten Brutto driftsutgifter pr. innbygger, kommunehelse Sørreisa 5,9 % 20,3 8, Troms 4,6 % 12,5 9, Landet uten Oslo 4,3 % 10,2 8, Midt-Troms 5,7 % 15,4 9, Fastlege- og legevaktordning Sørreisa er vertskommune for interkommunalt samarbeid om legetjenesten i Dyrøy og Sørreisa kommune. Tjenesten har bemannede legekontor på hverdagene i begge kommunene. Økning og endring i fastlegenes oppgaveportefølje, økt krav om veiledning av legene og nye regler om legenes rett til fri etter legevakt gir tjenesten betydelige utfordringer knyttet til kapasitet. Framtidig dimensjonering og organisering av tjenesten må vurderes og tilpasses for å sikre innbyggerne våre et forsvarlig tjenestetilbud. Hensiktsmessigheten rundt dagens organisering av tjenestetilbudet i de ulike kontorene, er under utredning og vurdering. Tjenesten er organisert som egen avdeling med egen avdelingsleder. Det er totalt 6 legeårsverk i tjenesten, samt 1 årsverk for turnuslege. 2 av legene våre er spesialister i allmennmedisin, mens de 4 andre er under spesialisering. Enkelte av legene våre har vært tilsatt i sine stillinger, med tilhørende pasientlister, gjennom flere år. Andre stillinger har vært gjennom «stadig» bytte av lege de siste årene. Tjenesten har de siste årene hatt jevnlig vikarbruk i både korte og lengre vikariat (sykdom, svangerskapsperm). Disse har blitt løst ved egne utlysninger / vikartilsetninger og innleie via bemanningsbyrå. 55

56 Erfaringene våre tilsier at Legetjenesten vår hverken er lett eller vanskelig å rekruttere til. Vi har flere søkere på våre stillinger, både faste og vikar stillinger. Turnusleger «ønsker oss»; dog ikke først av alle, men heller langt fra sist. Sørreisa kommune inngår samarbeid om interkommunal legevakt. 6 kommuner er med i ordningen og Lenvik er vertskommune. Vakthyppigheten til legene i legevaktsordningen ligger gjennomsnittlig på ca. en vakt (7,5 t) i uka Forebygging: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Tjenesten inngår i samme avdeling som rus og psykisk helse. Det er totalt 2 årsverk for helsesøstre tilknyttet helsesøstertjenesten i Sørreisa kommune. Dette er knapt i forhold til statlige anbefalinger om dimensjonering av denne deltjenesten. Tjenesten har ikke blitt styrket med flere helsesøsterressurser, gjennom regjeringen satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Planen videre er at tjenesten skal styrkes med merkantil funksjon (20%). Tjenesten kjøper jordmortjeneste fra UNN i et omfang av 20% stilling, legetjenester i et omfang av 8% stilling og på 2 av de pålagte helseundersøkelsene for barn og ungdom deltar kommunens fysioterapeut. Skolehelsetjenesten er tilgjengelig ute på alle grunn- og videregående skolene i kommunen. Per i dag har helsesøster fast kontortid på den enkelte småskole 1,5 t/hver andre uke, på mellomtrinnet er den faste kontortiden 2,5 timer og på ungdomsskolen 2,5 timer per uke. I tillegg har helsesøster kontortid på videregående skole (Senja videregående- filial Sørreisa) 2,5 timer i uka. Tjenesten har et organisert «Helsestasjon for ungdom» tilbud 2,5 t/uke. Tilbudet gis på fast ukedag og etter ordinær skoletid. Her i Sørreisa er reisevaksinasjon lagt til helsestasjonen. Helsestasjonen er ikke tillagt utvidet ansvar for oppfølging av flyktningebefolkningen i kommunen. Det vi ser i Sørreisa er at vår helsestasjon over lengre tidsperioder har rapportert at de ikke er i stand til å gjøre alle de arbeidsoppgaver som de burde ha gjort på det primærforebyggende arbeidet, f.eks. å gjennomføre alle kontroller i henhold til lover og retningslinjer. Dette svekker det forebyggende arbeidet som helsestasjonen bør/ skal ivareta Psykisk helsearbeid og rusarbeid Tjenesten inngår i samme avdeling som helsesøstertjenesten. Fagområdene psykisk helse og rus er organisert som en felles tjeneste. Tjenesten har 3 årsverk for psykisk helsearbeidere. Tjenesten drives hovedsakelig på dagtid, mandag til fredag. Utover dette er tjenesten bemannet en ettermiddag pr. uke. Avdelingens arbeidsform er i hovedsak individuelle tilbud i form av støttesamtaler og samarbeid med andre instanser, avhengig av brukers behov. I tillegg gis det gruppetilbud i form av kafe-drift, organiserte turer og fellesmiddager med mer. 56

57 Nå i 2015 vil det bli startet opp et gruppe-dagaktivitetstilbud hvor vedproduksjon er hovedhensikten. Tilbudet gis1 til 2 dager i uka, og hovedmålgruppen er brukere med rus og psykiatriutfordringer. Dette tilbudet er per d.d. prosjektorganisert og prosjektet finansieres av tilskuddsmidler fra fylkesmannen. Fylkesmannens vurdering av tjenesten Sørreisa har etablert felles legetjeneste med Dyrøy. Kommunene har til sammen 4 fastlegestillinger og en turnuslege. Sørreisa og Dyrøy har etablert interkommunalt samarbeid i samfunnsmedisin med Senjalegen, dvs. legetjenesten i Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy. 3 leger deler det samfunnsmedisinske ansvaret for 6 kommuner med omkring innbyggere. Sørreisa og Dyrøy har interkommunalt samarbeid om legevakt med Lenvik, Berg, Torsken og Tranøy kl på hverdager og kl lør, søn- og helligdager. Legetjenesten i Sørreisa er godt organisert ut fra framtidens utfordringer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har begrensede ressurser til å møte et helsepanorama der psykososiale vansker inngår, og der det er viktig at barnebefolkningen med foreldre har tilgang til tidlig og tverrfaglig innsats. Det er gjort kartlegging av ungdoms helse via Ungdata, men kapasitet og kompetanse til oppfølging av funn antas å være begrenset. Rus- og psykiatritjenesten opplever en økning av brukere i alle aldre med behov for tjenester i bolig og bistand til deltakelse i sosiale aktiviteter og jobb. Tjenesten består av 3 stillinger hvor hovedutfordringen er å utvikle stabile og kompetente fagmiljø innen helseområdet og tilby samordnede og tilgjengelige tjenester. Kommunen har t.o.m drevet en frisklivssentral sammen med Dyrøy. Kongen i statsråd vedtok fredag 20. mars 2015 nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, som kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste. Forskriften trer i kraft 1. mai 2015, med unntak av 13 a om at legevaktsentralene skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et nasjonalt legevaktnummer, som trer i kraft 1. september Målet med endringene i ny akuttmedisinforskrift er å gi bedre service til publikum, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonell i tjenesten. Den skal og bidra til en mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunene tar dette med seg i utredningsarbeidet i kommunereformen. Link til forskriften: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) 57

58 3.6.3 Samhandlingsreformen Sørreisa kommune har i stor grad tilpasset driften av omsorgstjenestene, i takt med endringene som har fulgt av reformen. Dette gjør at vi i realiteten ikke har overliggere i sykehus. Ved hjelp av interkommunal intermediæravdeling, sykehjem, hjemmetjeneste og fastlegetjenesten behandles stadig med kompliserte sykdomsforløp i kommunens egen regi. Denne tilpasningen har medført en forskyvning i omsorgstrappen og har konsekvenser for tilbudet til andre grupper av befolkningen. Dette gjelder særlig i forhold til de skrøpelige gamle. Sørreisa kommune valgte i 2013 å inngå interkommunalt samarbeid om opprettelse av Frisklivssentral, sammen med Dyrøy kommune. En slik sentral har vært et positivt tilskudd til de tradisjonelle helsetjenestene. Her fokuseres det på forebygging og livsstilsendringer over tid. Sørreisa kommune har valgt å gå ut av det interkommunale samarbeidet og fra høsten 2015 vil vi drifte frisklivssentralen i egen regi. Utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen: Lavt antall sykehjemsplasser/ plasser for heldøgns omsorg i kommunen. Sykere og mer pleietrengende brukere i hjemmetjenesten, samt oppfølging av flere personer som skal behandles i hjemmet, utfordrer dimensjoneringen av tjenesten. Fastlegetjenesten har fått betydelig større oppfølgingsansvar, som følge av reformen. Den grad av merarbeid som dette utgjør, hadde kommunen ikke noe klart bilde av i forkant av reforms-innføringen. Vi har utfordringer knyttet til å organisere fastlegetjenesten på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at alle innbyggerne våre får et godt og tilgjengelig tjenestetilbud. Reformen legger også opp til en tettere og mer kontinuerlig kommunal omsorg for kronikere med utfordringer innenfor rus og psykiatri. Dette synliggjøres gjennom spesialisttjenestens innskjerping av innleggelseskriterier og deres tydelige satsning på ny-syke. Sørreisa kommune har ikke etablert boliger el. med heldøgns-omsorgstilbud, som er hensiktsmessig for denne gruppa over tid. Sørreisa kommune har heller ikke styrket tjenesteapparatet som skal serve denne gruppa. Kommunen vil være avhengig av å samarbeide med andre for å sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor flere av disse deltjenestene. Folkehelse Sørreisa kommune har valgt å ikke utarbeide egen folkehelseplan. Folkehelsefokuset skal framgå av alle nye planer som utarbeides i kommunen (kommuneplaner, delplaner og sektorplaner). Politisk og i sentral administrasjon virker det som at denne føringen er godt forankret. Det er noe mer usikkert hvor godt denne forståelsen er forankret ute i alle driftsenhetene, så forankringsarbeidet her må ha fokus også videre framover. Kommunen har utarbeidet den lovbestemte folkehelseoversikten, som kommunene skal ha. Denne vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planstrategi og planverk for øvrig. Oversikten ble ferdigstilt i februar Fylkesmannens vurdering av tjenesten Fylkesmannens vurdering vedrørende samhandlingsreformen inngår i vurderingen under pkt

59 3.8 Landbruk Landbruksforvaltninga ved fagleder landbruk, miljø og natur har teknisk sjef som sin overordnede og stillinga er plassert innenfor teknisk avdeling. Teknisk og arealutvalget (TAU) er politisk utvalg der saker knyttet til landbruk behandles med mindre de har så stor økonomisk eller prinsipiell karakter at formannskap og/eller kommunestyre behandler sakene. Fagleder landbruk, miljø og natur har 100 % stilling og jobber med både jordbruk og bygdenæring, men også viltoppgaver og andre natur/miljøbaserte oppgaver herunder også samarbeid med kultur, samt noe planoppgaver (kystsoneplan, scooter).veiledning og utvikling i fht bygdenæringen ivaretas av fagleder i samarbeid med næringsrådgiver. Det anslås at rundt 60 % av stillingen kan knyttes direkte opp mot landbruksforvaltning og veiledning/utvikling innen jordbruk og bygdenæringer. Skogbruksfaglig tjeneste kjøper Sørreisa fra Dyrøy kommune, tilsvarende 50 % stilling. Per tiden har vi både tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta rollen som tjenesteyter. Det politiske engasjementet er godt; Teknisk og arealutvalget er interessert og setter seg godt inn i aktuelle saker. Også dette tjenesteområdet er sårbart ved lengre fraværsperioder eller vakanser ettersom vi da vil mangle både den kompetanse og den kapasitet som trengs for å løse oppgavene. Kommunen har i noen tilfeller kjøpt dette fra andre kommuner i Midt-Troms og er da avhengig av at disse har kapasitet noe de ikke alltid har. I de tilfeller der vi har kjøpt kapasitet og kompetanse, har det fungerert tilfredsstillende, men det er da kun de aller mest nødvendige oppgaver som blir løst (eks produksjonstilskudd). På en del fagområder er det svært få saker slik at det er vanskelig å opparbeide seg spesial kompetanse og erfaring med denne typen saker. Det ligger et potensiale for videreutvikling av tilleggsnæringer: Både innen landbruk og skogbruk er det potensiale for samarbeid med oppvekst- og helsesektoren. Potensialet er imidlertid lite utnyttet. Det er tre Inn på tunet-gårder, ingen av disse har sertifisert seg gjennom den nye nasjonale godkjenningsordningen. Kommunen kjøper en del tjenester fra Mellemgård i Dyrøy som er en Inn på tunet- gård. Gitt at kommunen får beholde dagens kompetanse, vurderer vi mulighetene for å levere tilfredsstillende landbrukstjenester i framtida som gode. Tabell 38: Landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter Om foretak i tilgrensende næringer: Vi ser at det er relativt lite aktivitet rundt lokal mat og reiseliv knyttet til landbruket i kommunen. Det er noe fisketurisme, og rundt 10 virksomheter knyttet til grønt reiseliv. Reindriftsnæringa har eget slakteri, Andsvatn reinslakteri as som tar i mot dyr både fra Hjerttind reinbeitedistrikt og fra andre nærliggende reinbeitedistrikt. Slakteriet videreforedler kjøtt og 59

60 biprodukter. Noen av reineierne i reinbeitedistriktet driver Hjerttind Rein AS som selger ulike reinkjøttprodukter i tillegg til reinskinn osv. Innen skogbruk har det vært en fin økning senere år. Fylkesmannens vurdering av tjenesten 1. Generelt Kapasitet i landbruksforvaltningen: 1,3 årsverk, derav 50 % av skogbruksstilling som deles med Dyrøy. Sørreisa er en liten jordbrukskommune der nå kun er igjen 2 kumelkbruk og 16 sauebruk, i alt 22 søknader om produksjonstilskudd i Sauetallet har gått litt opp de siste åra. Den årlige verdiskapinga i jordbruket ligger på knapt 5 mill. kr. og sysselsetter ca 20 årsverk. Sørreisa er en skogkommune med leveringsmuligheter til smelteverket i Finnfjordbotn. Med det antall søkere om produksjonstilskudd som nå er i Sørreisa, antas at en vil kunne oppnå betydelig rasjonaliseringsgevinst dersom kommunen inngår et organisert samarbeid med en eller flere kommuner om landbruksforvaltningen. Gjennom fagdeling bør de samme ressursene kunne gi større produksjon og mer kvalitet enn i dag. Små enheter er i tillegg sårbare ved sykdom og vakanse. 2. Tilskuddsforvaltning og kontrollarbeidet Noe ustabil bemanning i landbruksforvaltningen de siste åra gjør at det er vanskelig å vurdere kvaliteten på arbeidet med forvaltningen på produksjonstilskudd, velferdsordningene mv., men den ansatte har jordbruksfaglig kompetanse. Sørreisa ivaretar oppgavene innafor skogbruk på en god måte. 3. Utviklingsretta arbeid Kommunen ivaretar finansieringssakene gjennom Innovasjon Norge på en grei måte. Sakene er imidlertid få og dermed lite grunnlag for å utvikle kompetansen innen bruksutbygging og næringsutvikling mer generelt. De siste 7-8 åra har det vært to større og en litt mindre utbygging for sau i kommunen. I samme periode har det vært 2-3 tilleggsnæringssaker. Skogkulturaktivitetene har hatt en fin økning i Sørreisa. Dette viser effekten av at kommunen følger opp. Sørreisa har ytterligere potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket innenfor skogkultur, vegbygging og avvirkning. Også innen grønt reiseliv og lokalmat er det utviklingsmuligheter. God utvikling på disse områdene vil forutsette samarbeid innen et større geografisk område og at kommunene viser interesse og bidrar i utviklingsprosessene. I Sørreisa er det 3-4 gårdbrukere som tilbyr velferdstjenester til barn/unge og voksne med særskilte behov. Dessverre er ingen av disse godkjente Inn på tunet-gårder. Inn på tunet-tjenestene er dårlig forankret i kommunens planverk. Utvikling av denne tjenesten forutsetter samarbeid på tvers av etater, nivåer og budsjetter. Samarbeid mellom skole/oppvekst og helse/omsorg og landbruket gir gode synergieffekter og bidrar til større mangfold i tjenestetilbudene på en regningssvarende måte. Kommunen har utfordringer innen både oppvekst og omsorg der Inn på tunet kan være et godt forebyggende supplement med et godt folkehelseperspektiv. 60

61 3.9 Tekniske tjenester Tekniske tjenester er organisert som en egen enhet som ivaretar følgende områder: Byggesak Samfunns- og arealplanlegging i hht plan- og bygningsloven Geodata (oppmåling, kart, matrikkelføring, kommunaltekniske gebyr) Brannvesen og feiing Vei og grønt (veiforvaltning, grøntarealer, kirkegårder mv.) Vann og avløpsforvaltning Renovasjon Bygningsforvaltning (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger) Nybygg Landbruk, miljø og forurensing Styrker, svakheter og utfordringer Styrker En høy andel av de ansatte innen teknisk enhet, har lang erfaring og mye realkompetanse Et flertall av de ansatte har meget god kjennskap til kommunen og til «historikken». God digital kompetanse innenfor noen sentrale kommunale tjenesteområder Svakheter Enheten er marginalt/for lavt bemannet (kapasitet og kompetanse) og innfrir dermed ikke forventinger og krav Enheten er svært sårbar ved fravær og turnover Lav utnyttelsesgrad av digitale verktøy for å effektivisere forvaltningen Utfordringer Kapasitet til å løse oppgavene, både innen administrasjon og saksbehandling og innen uteseksjonen. Området står foran et generasjonsskifte og erfaringer fra tidligere rekrutteringsprosesser tilsier at det kan bli en utfordring å erstatte denne kompetansen. Bedre dokumentasjon av tjenesteproduksjonen innenfor det tekniske området, slik som tjenestebeskrivelser og rutinebeskrivelser. Det vil være utfordrende å levere gode tekniske tjenester i fremtiden. Tekniske tjenester er til dels kostnadskrevende både i forhold til drift og i forhold til investeringer, og mulighetene til å levere tekniske tjenester har således klar sammenheng med bevilgninger til denne sektoren. Det er også en klar sammenheng mellom mulighetene til å levere tekniske tjenester og tilgangen på nødvendig kompetanse og ikke minst at kommunen lykkes med å rekruttere og beholde ønsket kompetanse. 61

62 Fagmiljøene innen sentrale områder er svært små, og det er gjerne bare en person som innehar nødvendig kompetanse. Dette forholdet vil også framover gjøre tjenesten sårbar. Tekniske tjenester er marginalt bemannet og parallelt med et omfattende ansvarsområde, gjør dette enheten sårbar ved fravær og turnover. Enheten står framfor et «generasjonsskifte» i flere sentrale stillinger. Utlysninger det siste år viser at det er vanskelig å rekruttere og skaffe personer med den nøkkelkompetanse som teknisk enhet trenger, særlig ingeniører og planleggere. På fagarbeiderstillinger er det bedre tilgang på god og relevant kompetanse Nærmere om ansvarsområdene innen tekniske tjenester Infrastrukturen generelt: Sørreisa kommune har et godt utbygd vannverksnett, avløpsanlegg og kaier mv. Vannverk: Kommunen har bygd nye vannverk de siste 10 årene for om lag 100 mill kr. Straumen vannverk, Hemmingsjord vannverk og Reinelv vannverk. De er godkjent av Mattilsynet og teknisk tar vannprøver hver 14. dag og driver vedlikehold etter behov med egne mannskap. Har eget anbud med maskinentreprenør (maskintjenester) og utrykningstid maks 2 timer ved behov. Har ikke hatt behov for utskifting av ledninger de 3 siste årene på et nytt ledningsnett. Vannavgiftene er for øvrig satt ned med 10 % siste år. Det planlegges videre utbygging da to private vannverk nå har søkt kommunen om overtakelse. Veier: I Sørreisa er det 56 km kommunale veier. Generelt sommervedlikehold utføres av egne mannskap og av maskinentreprenøren som til enhver tid har anbudet på «maskintjenester». Større arbeider som asfaltering mv settes ut på anbud i hvert tilfelle. Vintervedlikehold er satt ut på anbud. Gjelder snøbrøyting og sandstrøing. Utfordringene på veger er sommervedlikehold der det er behov for en god del opprusting. Avløpsanlegg: De siste årene er det bygd ut en god del avløpsanlegg, blant annet er hele sentrum bygd ut. Reinelv avløpsanlegg som grenser til Finnfjordvatnet er bygd ut med fullrenseanlegg. En del mindre utbygginger gjenstår Skøelv og Tømmervik. Til avløpsanleggene hører ni avløpspumpestasjoner. Alle avløpsanleggene har jevnlig tilsyn av kommunens personell. Havner: Kommunen eier Øyjordnes industrikai med seilingsdybde sju meter. Havneterminalen er ISPS godkjent. Kommunen har driftsavtale med Forsvaret for Forsvarets kai Gottesjord. Dette er en Ro-ro kai med 11 meter seilingsdyp. Denne er også ISPS godkjent. Havneavgifter kreves for begge disse kaiene. Kommunen har ingen egen ansatt havnebetjent, men har avtale med private aktører for rapportering. Kystverket har jevnlig tilsyn med havneterminalene. For øvrig er det en god del større private kaier i kommunen. Brannvesen. Kommunen har eget brannvesen. Brannsjefen i Sørreisa er også brannsjef i Dyrøy. Det gås årlig tilsyn på 13- bygg både i Sørreisa og Dyrøy. Flyplass: Kommunen har bygd helikopterlandingsplass ved brannstasjonen. Den brukes jevnlig av ambulansehelikopter. 62

63 Økt forsvarsvirksomhet: Forsvaret har ferdigstilt 46 nye boliger i sentrum av Sørreisa i Det planlegges byggestart på nytt skolebygg til Forsvaret Ser ingen spesielle utfordringer med dette. Arealforvaltning / kommuneplan: Sørreisa ansatte høsten 2014 egen planlegger, og det utredes interkommunalt plankontor hvor vår planlegger eventuelt vil inngå. Kommuneplanarbeidet er startet opp. Klima/ miljøarbeid: Sørreisa har Energi og klimaplan. Det er satt i gang en ny energigjennomgang av større kommunale bygg. Denne antas å bli ferdig i løpet av For øvrig tas klima og miljø også inn i kommuneplanen. Kystsoneplan er under arbeid (interkommunalt). Verneområder: Dersom verneområder tillegges kommunen, ser vi ikke noe stort problem med det. Renovasjon: Kommunen er medeier det interkommunale selskapet Senja Avfall som tar seg av all avfallshenting og avfallshåndtering i kommunen. 63

64 Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Andel fornyet avløpsnett, gjennomsnitt for siste tre år Kommune Lødingen Tjeldsund 0,00 % Evenes 0,00 % Tromsø 0,47 % 0,27 % Harstad 0,65 % 0,05 % Kvæfjord 0,11 % Skånland Ibestad Gratangen 0,00 % 0,00 % Lavangen 0,00 % Bardu 0,05 % 0,60 % Salangen 0,00 % 0,00 % Målselv 1,22 % Sørreisa 0,00 % Dyrøy Tranøy 0,00 % 0,00 % Torsken 0,00 % 0,00 % Berg 11,64 % Lenvik 0,16 % 0,26 % Balsfjord Karlsøy 0,00 % Lyngen 0,56 % 0,43 % Storfjord 0,05 % Gáivuotna Kåfjord 0,35 % 0,05 % Skjervøy 0,00 % 0,00 % Nordreisa 0,15 % 0,10 % Kvænangen Troms 0,50 % 0,26 % Landet 0,63 % 0,43 % Tromsø og omegn 0,45 % 0,25 % Sør-Troms 0,17 % 0,03 % Midt-Troms 1,69 % 0,50 % Nord-Troms 0,52 % 0,10 % Tabell 36: Fornyingstakt vann- og avløpsnettet Fylkesmannens vurdering av tjenesten Kommunen har bidratt til å begrense forsøplingen i egen kommune, og har fått midler fra Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt Vi oppfordrer kommunen til å fortsette dette arbeidet, og være aktiv i oppfølgingen av forsøplingssaker selv uten statlig finansiering. Kommunen bør etablere skriftlig/elektronisk registrering av henvendelser og meldinger om forsøpling dersom slikt ikke finnes, for å muliggjøre en systematisk oppfølging av slike saker. 64

65 Så vidt vi kan se av har ikke Sørreisa kommune fattet lokale forskrifter på avfall- og avløpsområdet. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen som et minimum vedtar forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, forskrift om renovasjon og forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Vi viser også til muligheten kommunen har for å lage en forskrift for innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall med hjemmel i forurensningsloven 52a. Kommunen kan ikke finansiere tilsyn med besitter av næringsavfall gjennom avfallsgebyret etter forurensningsloven 34. Disse forskriftene vil lette kommunens arbeid på disse fagområdene, og skape forutsigbarhet for befolkningen Kultur og kirke Sørreisa har et særlig godt omdømme hva kultur og idrett angår, og er kjent for å ha et rikt og variert kulturliv der engasjement og deltakelse fra frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner er bærebjelken. Kommunens tjenester innenfor kultur og idrett er primært innenfor lovens minstekrav. Tjenestene innen kultur og idrett er organisert som en enhet med en enhetsleder og favner følgende områder: Kulturskole Bibliotek Kino (Bygdekino) Idrettshall og kulturhus Tilrettelegging friluftsliv (løyper og stier, kart, toppturer, turprogram etc) Kulturminner Videre har enheten ansvaret for en del informasjonsarbeid, blant annet informasjonsbladet KaSkjer som gis ut fire ganger per år til alle husstander i kommunen. Flyktningetjenesten ligger også til denne enheten, men omtales ikke her. Enheten har dels en operativ og dels en administrativ rolle der den administrative rollen har størst plass med forvaltningsmessige oppgavene, herunder saksbehandling og oppfølging. Foruten de etablerte tjenestene jobbes det aktivt med prosjekter av kortere eller lengre varighet. Enheten har utstrakt samarbeid med frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner for å løse oppgaver. Styrker Effektiv utnyttelse av ressurser: anlegg, utstyr, personale Godt kvalifisert personal høy kompetanse Kompakte anlegg velegna til arrangement - god arr. kompetanse og erfaring både i kommunen og blant frivillige Nærhet og meget god kjennskap til kultur og idrettslivet i kommunen Svakheter Kapasitetsutfordringer - sårbare tjenester (ved variasjon i etterspørsel, ved fravær og lignende) og sårbare på opppfølging ovenfor lag, foreninger, frivillig arbeid o.a. Mangler bredde i tilbudet; kulturskolen underviser bare i musikk 65

66 Kommuneøkonomien har ikke gitt rom for å etablere lokale støtteordninger til lokalt kulturog idrettsliv. Kommunen har mange kulturarenaer som er i aktiv bruk: Galtnes samfunnshus - eies av IL/BL Unglyn Skøelv grendehus, Solglimt eies av Skøelv IGL Krogstadtunet privateid kulturanlegg, bl.a arena for Sørreisa husflidslag Gamtofta privateid samisk kulturanlegg Kramvigbrygga - eies av Midt Troms museum/ Sørreisa historielag Sørreisa folkebibliotek Sørreisa kulturhus Sørreisahallene Kulturuka er et årlig arrangement som skaper mye aktivitet i kommunen. Den arrangeres hvert år i mars, og i 2015 var det ca 45 ulike arrangementer der lokale lag og foreninger bidro med svært mange av disse. Av større, faste kulturarrangementer i kommunen finner vi Dansegalla hvert siste helg i august, og kunst og håndverkmessa arrangert hver siste helg i oktober. Begge arrangeres av idrettsalg/grendelag. Det er interkommunale samarbeider: Midt Troms Museum ( se kap 3.1.2) Midt Troms friluftsråd (se kap 3.1.2) Det regionale biblioteksamarbeidet (Nettverkssamarbeid) UKM samarbeid Dyrøy Sørreisa (samarbeid om arrangementet) Kirken Avsnittet om kommunens kirkedrift er skrevet av Sørreisa menighet ved kirkevergen. Kirkens statusrapport er ikke bygd opp etter samme mal som kommunens, den tar for seg følgende: Bemanning Bygg og anlegg Statistikk Bemanning Sørreisa kirkelige fellesråd er arbeidsgiver for kirkelige ansatte tilsatt av fellesrådet. Totalt 3,35 årsverk. Sogneprestens stilling er 100 % og finansieres av bispedømmerådet. Fellesrådet får støtte/ delvis fullfinansiert lønnskostnader ved undervisningsstillinger fra staten. Beregning av organist-, renhold- og kirketjenerstilling skjer i hht. antall forordnede gudstjenester og kirkelige handlinger. Administrasjon Sekretær 70% Kirkeverge 60% Andre Kirketjener 50% Renholder 30% Organist 35% 66

67 Menighetspedagog/ kateket 60% Menighetspedagog/ trosopplæring 30% Ansatte / Bispedømmerådet Sogneprest 100% Rekruttering av fagpersonell til deltidsstillinger er vanskelig. Flere ansatte betjener stillinger i flere sogn, og på tvers av kommunegrensene. Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, som tilsvarer kommunenes sentralforbund rolle for kommunene, er samarbeidspart for å sikre tjenestekvalitet ved gudstjenester og kirkelige handlinger så likt som mulig på landsbasis og i tråd med statlige bestemmelser. Ny kirkeordning Tidligere statsansatte prester er for tiden ansatte i kirkerådet, med kirkemøtet som øverste organ, og med bispedømmerådet som tilsettingsmyndighet og arbeidsgiver. Det arbeides med ny kirkeordning der alle kirkelige ansatte, både sogneprester og fellesrådsansatte skal få felles arbeidsgiver. Det er ikke klart hvor dette arbeidsgivernivået blir forankret, men uavhengig av kommunereform forventes det at kirkens organisering på kommunenivå vil endres i takt med etablering av felles kirkelige arbeidsgiver. Bygg og anlegg Bygg Innviet Antall sitteplasser Tømmervik kirke 1992 Ca. 350 Straumen kapell 1973 Ca. 200 Skøelv kapell 1957 Ca. 100 Gravlund Ledige plasser Tømmervik gravlund - - Djupvåg gravlund Nordstraumen gravlund Straumen gravlund - Nytt felt ikke ferdigtegnet Skøelv gravlund Kommentarer Demografien har endret seg over de senere år og det er mindre gudstjenestesøkning til kirkebygget i Skøelv enn tidligere. Ved renovering av Straumen kapell er det blitt noen flere plasser ved kirkebygget i sentrum. Dette kan medføre flere kirkelige handlinger lagt til dette bygget. Gravlundene har ca ledige kisteplasser til sammen. Ved et snitt på 50 kiste-begravelser pr år, uten gjenbruk av graver og litt avhengig av hvilken gravlund de døde sokner til vil kapasiteten holde i år. Dersom det dør flere eller at det tilkommer flere utenbygds forventes tidligere utvidelser i de tilfeller dette er mulig, nyanlegg av gravlund eller at gamle areal tas til gjenbruk. Andre forhold som virker inn på kapasiteten er bruk av kremasjon og evt. at døde skal gravlegges i andre kommuner. 67

68 Statistikk Årsstatistikken behandler flere forhold og tallene rapporteres inn til SSB. Det fremkommer ikke regnskapstall, driftstall for bygg og anlegg, bevilgning til kommunal kirkedrift eller bemanning i denne statistikken. Disse tallene fremkommer i andre rapporter til SSB. Kommentarer Tallene viser i perioden noe nedgang i antall begravelser pr år, mens dåp, konfirmasjon og antall gudstjenester har vært stabilt med små variasjoner. Gudstjenestebesøket har økt over de samme årene, samt at gjennomsnittlig gudstjenestebesøk er økt med 29 fra Ofringer til egen menighet har variert, med laveste registrering for denne perioden i Årsstatistikk Døpte Døpe, bosatt i soknet Konfirmanter Vigsler Gravferder Gudstjenester, søn- og helligdager Gudstjenester, andre Gudstjenester med nattverd Deltakere totalt Gjennomsnittlig deltakelse søn- og helligdager Nattverdgjester totalt Gjennomsnitt nattverdgang på gudstjenester Kirkeofringer totalt Herav ofringer til menigheten Andre innsamlinger / kollekter og gaveinntekter i soknet Menighetsrådsmøter Saker som er behandlet

69 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunnsmessige hensyn Kriterier Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse er essensielt for å ha god kvalitet også på myndighetsutøvelsen. Sørreisa kommune vurderer å ha brukbar kompetanse og kapasitet, men er svært sårbar ved fravær og ved store og komplekse saker. Innen noen fagområder, eksempelvis juridiske spørsmål, mangler kommunen god kompetanse, mens det innen sentrale områder som skole, barnehage, helse og teknisk, er god kompetanse også hva myndighetsutøvelse angår. Ved klare behov, kjøper kommunen aktuell kompetanse. På noen felt er det behov for oppdatering av kompetanse for å sikre god og riktig veiledning til innbyggerne og korrekt saksbehandling (rettssikkerhet). Kapasiteten er i noen grad for liten, slik det er ikke alltid forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandlingstid overholdes. Videre opplever en del at saker ikke blir besvart/behandlet innen rimelig tid, dette gjelder særlig innen teknisk sektor der saksbehandlerkapasieten er liten. KomRev Nord gjennomførte i 2013 en forvaltningsrevisjon relatert til rådmannens stab, og den viste ved stikkprøver at 1/3 av de undersøkte saker ikke ble besvart innen forvaltningslovens frister. Årsaken til fristoversittelser ligger primært i et misforhold mellom kapasitet og oppgavemengde. Kvaliteten på saksbehandlingen er jevnt over god. I 2014 ble det registrert 25 klagesaker, disse var både klager på enkeltvedtak og klager på tjenestetilbud. Ni av klagene ble behandlet i kommunens klagenemd, fem omhandlet tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede og fire omhandlet tildeling av tilrettelagt bolig. Det er ingen sektor som utpeker seg spesielt, men flesteparten av klagene er relatert til helsesektoren og til tekniske tjenester. Kommunen har ikke vesentlige utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger. I de tilfeller der dette dukker opp, håndteres dette. Både politikere og administrasjon er jevnt over meget oppmerksom på slike problemstillinger og i det vesentlige er det tilstrekkelig distanse. 69

70 Sørreisa praktiserer «mer-offentlighet» og alt av sakspapirer og protokoller til politiske møter publiseres fortløpende på kommunens hjemmesider og er tilgjengelig for alle. Det samme gjelder postlister. Servicekontoret håndterer innsynskrav fortløpende. Kommunen opplever ikke spesielle utfordringer knyttet til offentlighetsloven og innsynskrav. Sørreisa kommune er i gang med et større arbeid for å oppdatere rutiner og systemer for myndighetsutøvelse og saksbehandling. Det nevnes her internkontroll/kvalitetssystem og delegasjonsreglement. 70

71 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Samfunnsmessige hensyn Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Kriterier Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Organisering av arbeidet med samfunnsutvikling Arbeidet med kommunens samfunnsutvikling ivaretas i et samarbeid mellom kultur, næring, teknisk og rådmann, per tiden ligger det primært hos nærings- og utviklingsrådgiver i rådmannens stab. Planarbeidet ligger til teknisk enhet. Kommunen har over år manglet formell plankompetanse, og har først nylig lyktes i å rekruttere denne. Kommunen er likevel lite robust på dette viktige området, og har deltatt i en utredning med sikte på å etablere et interkommunalt plankontor for å redusere sårbarheten, øke kontinuiteten og ha tilgang på et bredt fagmiljø. På grunn av gammelt planverk, mangler det en klar og oppdatert retning for samfunnsutviklingen. Kapasiteten til langsiktige drøftinger har ikke vært tilstede i tilstrekkelig grad. Planoppgaver har blitt satt til side pga kombinasjon med driftsoppgaver som må prioriteres. Å kjøpe kompetanse og kapasitet eksternt har hittil blitt vurdert som mindre aktuelt. Planstrategien som ble utarbeidet i 2011 har vært flittig bruk av administrasjonen og lagt til grunn i det arbeidet som har blitt gjort. Kommunens kapasitet og kompetanse innenfor samfunnsutvikling Kommunen har utfordringer med å ivareta rollen som samfunnsutvikler, og disse er dels knyttet til kompetanse, men mest til kapasitet. Det er utfordrende å prioritere ressurser til arbeidet ettersom driftsoppgaver og tjenesteproduksjon tar det meste av kapasiteten og oppmerksomheten. Sørreisa har et potensiale til utvikling innen mange områder, og det er ønskelig med bredere kompetanse og mer ressurser til samfunnsplanlegging og utvikling. Kommunen har i liten grad midler til å kjøpe kompetanse og kapasitet ved konkrete prosjekter/utviklingstiltak. Næringsutvikling og sysselsetting; kommunens mulige utviklingspotensialer 71

72 Offentlige arbeidsplasser er viktig for sysselsettingen, rundt rett over halvparten av alle sysselsatte jobber innen offentlig sektor. Ser en på kommuner der næringslivet vokser, er andelen i offentlig sektor %. Sørreisa har ikke den store, typiske hjørnesteinsbedriften, men Forsvaret ved CRC Sørreisa utgjør en betydelig arbeidsplass ved siden av kommunen. Fra samfunnsanalysen, Byregionprogrammet: Andelen nyetableringer i Sørreisa har økt fra 14 i 2010 til 25 i 2014, i perioden var det en topp på 34 stk i NHOs nærings-nm rangerer kommuner etter næringslivets samlede suksess basert på fire målekriterier; lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Næringslivet i Sørreisa har hatt en svært varierende uttelling i Nærings-NM, og det er en tydelig syklisk utvikling over tre-fireårsperioder. Tendensen er svakt synkende. Sørreisa har stor handelslekkasje, det antas at potensialet er på 7 10 millioner i månedlig forbruk. Sjømatnæringa og reiselivet er pekt på som sentrale vekstområder i Midt-Troms videre framover. Her er det naturbasert reiseliv som synes å ha størst potensiale i Sørreisa. Videre har Sørreisa ytterligere potensiale til økt næringsaktivitet i skogbruket innenfor skogkultur, vegbygging og avvirkning. Også innen landbruk er det potensiale til økt aktivitet. Kommunen har tilgang på dypvannskai og har en del industriområder er ledige, mens andre må/kan tilrettelegges for ulike typer drift. Øyjordneset industripark (eid av Nistadgruppen) har i tillegg potensiale for rette aktør/virksomhet. Oppsummert kan det pekes på følgende områder med potensiale for sysselsetting: utbygging og videreutvikling av eksisterende havne- og industriområde, utnytte bedre potensialet for vekst innen reiseliv og turisme, utvikling av skogbruk og landbruket. Kommunen tilrettelegger hovedsakelig for næringsvirksomhet gjennom følgende aktivitet: Kommunalt næringsfond Veiledning og oppfølging Samarbeid med Sørreisa Næringsforening Døråpner inn mot myndigheter og samarbeidspartnere Arealplanlegging, reguleringsplaner, dispensasjonsbehandling Tilrettelegging gjennom grunnlagsinvesteringer innen infrastruktur, eks fiberutbygginga Markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen God tilgang på boliger er viktig både for bosetting og for sysselsetting. Normalt er det eneboliger som ligger ute for salg i Sørreisa. Boligmarkedet er særlig vanskelig for de som ønsker å leie bolig. Det er svært få leiligheter/mindre boliger for kort og langtidsleie. Kommunen er avhengig av å disponere bolig til blant annet flyktningebosettinga, og har siste året leid en del boliger på det private markedet. Kommunen eier boliger av ulik type og ulik standard, flere av disse trenger betydelig oppgradering som i mindre grad kan prioriteres innenfor de ressurser kommunen har. I perioder blir boliger som kunne vært utleid, stående tomme fordi kommunen ikke har ressurser til å sette disse i en god nok stand for videre utleie. De boliger kommunen har, ca 80 boliger, eies for en stor del ut til innbyggerne, nesten ingen er til tjenesteboliger. 72

73 Det er brukbar tilgang på tomter for de som ønsker å bygge selv, her ventes det at ytterligere tomter legges ut det nærmeste året. Det ser ut til at etterspørselen er størst fra Straumen/sentrum og ut mot Hemmingsjord. Sørreisa er ikke en utpreget «fritidsbolig-kommune». Det er 454 hytter/fritidseiendommer i kommunen, og 229 av disse eies av folk som ikke bor i Sørreisa. Sammenlignet med andre kommuner i Midt-Troms, utgjør dette en av de laveste andelene. (Kilde; Samfunnsanalysen, Byregionprogrammet). Stedsutvikling og attraktivitet Kommunens arbeid med stedsutvikling er i noen grad fragmentert, og det er for liten kapasitet til å jobbe aktivt og målrettet med stedsutvikling og omdømmebygging. Også her ligger det et potensiale. Dersom kommunen skal utnytte det og følge opp ulike initiativ, vil det være nødvendig å øke kapasiteten i kommuneorganisasjonen. Stedsutviklingsprogram Skøelv. Kommunen har de siste tre årene i samarbeid med næringsforeninga og andre frivillige organisasjoner gjort en del mindre tiltak i sentrum med formål å gjøre sentrum mer aktivt og penere (Sentrumsfornyelse), og har flere på gang, blant annet en aktivitetspark. Mye av det som har skjedd, også utenfor sentrum - blant annet innenfor nærmiljøanlegg, har vært gjort på dugnad av lag, foreninger, grendelag. De siste 10 årene har kommunen ønsket å framstå som en god bokommune (jf kommunens visjon og hovedmål vedtatt 2004), og når tall for pendling legges til grunn, kan det se ut til at mange finner kommunen attraktiv å bo i selv om de ikke jobber her. For mange har det rike tilbudet av kultur- og idrettsaktiviteter stor betydning, og her ligger mye av Sørreisas omdømme og identitet. Videre utvikling av dette og av Sørreisa som sted vil være viktig videre framover. Statistikker presentert av Telemarksforskning i «utredning av kommunestruktur i Midt-Troms» viser at Sørreisa har hatt større nettotilflytting enn forutsetningene skulle tilsi, samtidig pekes det på at arbeidsplassutviklingen framover blir viktig i fht tilflytting. Arbeidsmarked Figur 11 viser antall og andel sysselsatte pr. sektor i 2013 i kommunen. 73

74 Figur 11: Antall og andel sysselsatte pr. sektor Kommentar: Andre tall fra SSB skiller bedre på fordeling til privat og til offentlig sektor, og disse viser at per 2013 var 53 % sysselsatt i offentlig sektor, mens 47 % jobbet i privat sektor. Figur 12 viser antall og andel sysselsatte pr næring i 2013 i kommunen. Figur 12: Antall og andel sysselsatte pr næring Kommentar: Figuren viser at det er bra variasjon mht hvilke næringer som sysselsetter. Helse- og sosialtjenester, sekundærnæringene og varehandel, hotell og restaurant, samferdsel mm er de tre største, og disse tre er omtrent jamstore. Primærnæringene utgjør bare 3 %. Handel og bygg og anlegg er de største områdene innen privat sektor. 74

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2016 April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen august 2015 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen 27.mai 2015 Utkast 1. Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Statusbilde for Balsfjord kommune

Statusbilde for Balsfjord kommune Statusbilde for Balsfjord kommune Versjon 1.2 Hørings forslag. Side 2 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. august 2016 september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr Møteprotokoll Utvalg: Arbeidsgruppe - Kommunereformen Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 30.11.2015 Tidspunkt: 12:00 14:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øyvind Evanger

Detaljer

Statusbilde for Skjervøy kommune

Statusbilde for Skjervøy kommune Statusbilde for Skjervøy kommune Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Statusbilde for Ibestad kommune

Statusbilde for Ibestad kommune Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,

Detaljer

Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen.

Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen. Berg kommune 'Y Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2015 Tid: 08.30-17.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyremedlemmene

Detaljer

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no

Detaljer

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Om endring.. Det eneste som ikke kan endres, er at endringer alltid vil finne sted.(s.a.jessen) Hva skjer? 18 embeter er blitt til 16 Agder ett

Detaljer

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune? Noen betraktninger fra rådmannen Ingen objektiv analyse Finnes ingen anerkjent metodikk for å vurdere dette Temmelig enkle analyser hos andre

Detaljer

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene

Detaljer

Statusbilde for NN kommune

Statusbilde for NN kommune Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Statusbilde for Dyrøy kommune

Statusbilde for Dyrøy kommune Statusbilde for Dyrøy kommune Innhold Forord...4 Sammendrag...6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040...8 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen Status - kommunereformen fylkesmann Bård M. Pedersen «Primærhelsemeldingen er kommunereformens siamesiske tvilling»(helse- og omsorgsminister Bent Høie) «Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene

Detaljer

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 22. mars 2013 Foreløpige KOSTRA-tall for 2012: Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) April 2016 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2015 Tall fra kommunenes budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.02.2016 2016/5 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Merete Hessen 77023011 Saksnr Utvalg Møtedato 3/16 Formannskapet 15.02.2016 6/16 Kommunestyret 01.03.2016 Kommunereformen

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen i Troms status og veien videre Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner 2017-2020 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017)

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status

Detaljer

Kommunebildet 2009 for Troms

Kommunebildet 2009 for Troms Kommunebildet 2009 for Troms Sammenstilling av KOSTRA-tall for 2009 for kommunene i Troms Årbostadtind, Ibestad kommune Innholdsfortegnelse FORORD... 4 OPPSUMMERING AV DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNENE

Detaljer

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Mai 2014 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2013 Tall fra kommunenes budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kilder: SSB/KOSTRA

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Kommunebildet for Troms 2014

Kommunebildet for Troms 2014 September 2015 Kommunebildet for Troms 2014 Økonomiske nøkkeltall Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Statusbilde for Berg kommune

Statusbilde for Berg kommune 29.05.2015 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa 28.05.2015 Behandlet i kommunestyret Innhold Forord... 4 Sammendrag...... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...... 11 1.1 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer