Ca kl Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ca kl. 12.00 - Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen."

Transkript

1 Berg kommune 'Y Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyremedlemmene innkalles til kl Irene Lange Nordahl orienterer om Salmar. Etter orienteringen kj ører kommunestyret til Mefjorden for befaring på Salmar sitt anlegg der. Ca kl Orientering om mulig reiselivsprosjektet «Fugletitteprosjektet» v/tormod Amundsen. Ordinært kommunestyremøte starter ca kl med presentasjon av Statusbildet v/wigdis Andersen. Ca kl middag. SAKSLISTE Saksnr Arkivsaksnr. Tittel 14/332 GODKJENNING STATUSBILDET / /627 26/15 06/1 101 ØKT KOSTNADSRAMME ETTER ANBUD - KLOAKK I MEFJORDVÆR KOSTNADSKLARERING ETTER ANBUD. NY VANNFORSYNING SKALAND FASE 3 UTBEDRING A V KAIA VED MARITIM INSTALLASJON AS I SENJAHOPEN

2 /15 15/ / / / / /542 35/15 15/339 TILRETTELEGGING A V BOLIGTOMTER I KJÆSVIKA - ERVERV AV GRUNN HELSESØSTERTJENESTEN I BERG KOMMUNE ENDRING I KOMMUNALE RETTNINGSLINJER BOSETTING A V FLYKTNINGER OG DELTAKELSE I INTRODUKSJONSPROGRAM ANMODNING OM BOSETTING A V FLYKTNINGER I 2015 ENDRING A V SKOLEDAGEN - 5 DAGERS SKOLEUKE LOKAL LØNNSPOLITIKK OG RETNINGSLINJER FOR LOKALE FORHANDLINGER NY FORSKRIFT OM MINSTEAREAL FOR JAKT ETTER ELG I BERG REGNSKAP 2014 BUDSJETTREGULERING - JUNI 2015 Skaland, Guttorm Nergård ordfører

3 Sak 23/15 KST -Sak 23/15 GODKJENNING STATUSBILDET Saksbehandler: Bj ørn Fredriksen Ark i vsaksnr.: 1 4/332 Arkiv: 034 Saksnr.: / / /15 Utvalg Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Kommunestyret Møtedato Innstilling: Berg kommune vedtar Statusbilde for Berg slik det fremgår av vedlegg. Statusbildet legges til grunn i det videre arbeidet med kommunereformen. Skaland, B j øm Fredriksen rådmann Side 3 av 33

4 Sak 23/15 Vedlegg: Statusbilde etter behandling i styringsgruppa 27 mai. Referater folkemøte og eget møte med næringslivet. Saksopplysninger: Viser til tidligere vedtak og orienteringer vedr kommunens deltakelse i utredningene rundt vedtatte alternativer i det regionale prosjektet samt pålegget om å lage et eget statusbilde til bruk i senere drøftinger, og i neste omgang, forhandlinger for de aktuelle alternativer. Kommunenorge er pålagt å lage et statusbilde som tar for status i dag på alle angitte områder samt framskriving av utviklingen til 2040 dersom man fortsatt skal stå alene. Framskrivingen vil nødvendigvis være forbundet med usikkerhet og påvirkes av mange faktorer man i dag ikke har full kunnskap om. Blant annet framtidig finansiering av kommunene. Administrasjonen har etter beste evne utarbeidet det jeg mener er et forsvarlig status bilde. Styringsgruppa har vært førende for innholdet i kapittelet om demokrati og medvirkning. Det har vært avviklet et første folkemøte med «swot» analyse med godt oppmøte unntatt for ungdomsgruppene. Rådmannen mottok flere henvendelser fra næringslivet om et eget møte og dette ble avviklet med rimelig god deltakelse. Referater fra begge møtene ligger vedlagt. Etter rådmannens oppfatning samsvarer disse i meget stor grad med de grunnleggende utredninger som er gjort i Statusbilde vedr svake og sterke sider, muligheter og utfordringer i de ulike alternativer. Styringsgruppen behandlet Statusbilde i møte den 27 mai og besluttet å oversende dette til endelig behandling i kommunestyret den 18 Juni. Alle kommunene skal ha en politisk behandling av statusbilde innen utgangen av juni Skaland, Bjørn Fredriksen rådmann Side 4 av 33

5 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa Behandlet i kommunestyret

6 Innhold Forord... 4 Sammendrag Demografiske og sosioøkonomiske forhold Befolkningsutvikling og prognose frem til Befolkningssammensetning Bosettingsmønster internt i kommunen Flyttemønster Levekår Avstander og kommunikasjoner Kommuneøkonomi Økonomisk status og utvikling Enhetskostnader innenfor tjenestene Eiendomsskatt, gebyrer og avgifter Kommunens rolle som tjenesteyter Kommunens organisering Generelt om kommunens organisering: Organisasjonskart Interkommunalt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Planlegging, administrasjon og virksomhetsstyring Barnehage Grunnskole Tjeneste for integrering Barnevern Sosiale tjenester i Nav Pleie og omsorg og kommunehelse Pleie- og omsorgstjenesten Kommunehelse Samhandlingsreform og tilbud på utvidede spesialisthelsetjenester Landbruk Tekniske tjenester Kultur og friluftsliv Kommunens rolle som myndighetsutøver

7 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som demokratisk arena

8 Forord Regjeringen Solberg la 14. mai 2014 frem Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Regjeringen er opptatt av at kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Regjeringens mål for en ny kommunereform er følgende: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ved behandlingen av kommunereformen 18. juni 2014 sluttet Stortinget seg til Regjeringens mål. Stortingsflertallet har understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Dette er å forstå slik at alle kommuner skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere sammenslåing, samt gjøre vedtak innen våren 2016, i tråd med det tidsløp som er skissert i kommuneproposisjonen. Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt 10 kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot kommunene, og 2 kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 4

9 Kriterier rettet mot kommunene er som følger: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Et første steg i prosessen med å utrede mulige sammenslåinger vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor ett såkalt statusbilde. Formålet med statusbildet er blant annet å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena, sett hen til de nevnte kriteriene. Prosessen ved utvikling av Statusbildet for Berg kommune har vært følgende: 1. Rådmannen har hatt ansvaret for at dokumentet skal bli så fullstendig som mulig for å gi et mest mulig korrekt bilde av Berg kommune. 2. Malen fra Fylkesmannen i Troms er brukt for utarbeiding av statusbildet. 3. Tabellene og figurene som brukes i dokumentet går fram til 3. kv ( ). På noen områder hvor det er betydelig endringer, er det tatt med status pr , og i noen få tilfeller er det tatt med opplysninger ut i Utredningsarbeidet: Rådmannen, sektorlederne og økonomileder har levert opplysninger og synspunkter til alle kapitlene unntatt kapittel 6 som omhandler «Kommunen som demokratisk arena». Utredning av kapittel 6 (sidene 58 og 59), er skrevet etter drøftinger og innspill fra styringsgruppa. Styringsgruppa har også gitt drøftet og gitt innspill til kriterie 10 Lokal identitet (jfr side 10) , ble dokumentet lagt fram for styringsgruppa som ble nedsatt av kommunestyret i møte , for behandling før det legges fram for kommunestyret. 6. Statusbildet legges fram for kommunestyret Folkemøte: , ble det avholdt folkemøte i Berg kommune med tema Kommunereformen. Det var godt oppmøte. Som en del av møtet ble det gjennomført en SWOT-analyse. Jfr. referat fra møtet, vedlegg 1. Følgende politiske vedtak er fattet av Berg kommunestyre i anledning prosessen vedr kommunereformen: Sak 34/14 i møte : Berg kommune viser til regionrådets vedtak i sak 12/14 den og slutter seg til regionrådets planer om å søke utredningsmidler og delta i utredningsarbeidet knyttet til regjeringens kommunereform. Sak 1/15 i møte : Berg kommunestyre vedtar å delta i felles utredning av mulighetsbilde for å kunne hente ut nødvendig informasjon i forhold til egne vedtatte utredningsalternativer. 5

10 Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å representere Berg kommune i styringsgruppa for utredningsprosjektet. Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å benytte deler av tildelte skjønnsmidler til utredning. Sak 46/14 i møte : Berg kommune skal i tråd med Stortingets vedtak foreta utredning av kommunestrukturen, herunder utrede et utfordringsbilde for Berg kommune fram mot 2040, og utrede aktuelle sammenslåingsalternativ. 1. Det nedsettes en styringsgruppe, bestående av: Formannskapet supplert med HTV, HVO, Ungdomsrådet og Eldrerådet. Styringsgruppen rapporterer til kommunestyret. Styringsgruppen gis fullmakt til å oppnevne deltakere til interkommunale styringsgrupper for aktuelle sammenslåingsalternativ. Enstemmig vedtatt. 2. Rådmannen gis fullmakt til å nedsette en bredt faglig og partssammensatt arbeidsgruppe som utfører utredninger som fremkommer i kommunereformens veileder, samt de tema som styringsgruppen bestemmer. Enstemmig vedtatt. 3. Arbeidet skal følge framdrift i samsvar med «løp 2», som innebærer oppstart av arbeidet innen årsskiftet 2014/2015. Utredningene skal ferdigstilles våren 2016 for vedtak i kommunestyret senest juni Enstemmig vedtatt. 6

11 Sammendrag Sammendraget inneholder følgende hovedpunkter: - Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider - Vurdering av kommunens 3 største utfordringer - Vurdering av Berg kommunes statusbilde i forhold til de 10 kriteriene som er satt av regjeringens ekspertutvalg. Vurdering av kommunens 3 sterkeste sider: 1. Et sterkt og dominerende privat næringsliv: -Fiske, fiskeforedling og havbruk har høy sysselsetning og eksporten utgjør om lag 1 mill kroner pr innbygger. Næringen er basert på fornybare ressurser. I Berg kommune ligger Nord-Norges største fiskerihavn. Det er ubegrensede markeder for sjømat og dermed et stort potensiale for videre vekst og videreforedling. - Bergverksindustrien med grafittverket er en annen industri om er i vekst. For noen år siden ble det åpnet ei ny gruve som sikrer drift i 30 år. Det er utviklet et nytt produkt som har fått benevnelsen grafèn. Grafèn er et produkt som bl. a er flere hundre ganger sterkere enn stål, samtidig som det er lettere og er nesten gjennomsiktig. Denne nyvinningen gir håp om en positiv vekst i bedriften. - Berg kommune er den største i regionen innenfor reiseliv og opplevelsesturisme. En enorm natur gjør det mulig å selge et mangfold av produkter innenfor opplevelsesturisme på helårsbasis. Kreativiteten med utvikling av nye tilbud er stor blant reiselivsoperatørene. Frivillig sektor sitt bidrag for tilrettelegging av toppturer med godt merkede turløyper og med kulturinnslag er viktig faktorer i salg av opplevelser. Nasjonal Turistveg bidrar sterkt til godt tilrettelagte områder og med opplevelsesinnslag. 2. Berg kommune som liten kommune med en svært kompakt administrasjon basert i stor grad på generalistkompetanse, raske omstillinger og lokal kjennskap, gjør det mulig med rask saksbehandling og hurtige beslutningsprosesser. 3. Et rikt kulturliv hvor frivillig sektor er en særdeles viktig bidragsyter. Vurdering av kommunens 3 største utfordringer: 1. Reduksjon i folketallet Fra 1990 og frem til 2014 har det vært stor nedgang i folketallet med hele 25,9 %. Selv om tallene viser en mindre reduksjon i årene etter 2010 enn årene før, viser prognosen at det fram til 2040 vil være en reduksjon antall innbyggere. Ei anna utfordring er at prognosen fram til 2040 viser en betydelig økning i antall eldre over 67 år mens antall yrkesaktive går ned. 2. Mangel på kompetanse Statusbildet gir bekreftelse på at det på flere områder er vanskelig å få tilsatt personell med formalkompetanse. Dette gjør det vanskelig å innfri flere kompetansekrav i hht i sentrale forskrifter, innenfor flere tjenesteområder. I de aller fleste tilfellene hvor kommunen er avhengig av spesialkompetanse blir denne levert fra en annen kommune etter inngått vertskommuneavtale (KL 28-1b) eller kjøpt hos private aktører. 3. Myndighetsutøvelse: 7

12 Avhengigheten for å få levert kompetanse fra andre kommuner vil kunne medføre at kommunen «mister styringa " i og med at myndighetsutøvelsen for flere tjenester til egne innbyggere, er lagt til annen kommune Vurdering av Berg kommune i forhold til de satte kriteriene: 1. Tilstrekkelig kapasitet: Berg kommune har en effektiv oppbygging av både den politisk og administrativt organisasjonsmodellen. Noe som innebærer at det er korte og raske veier i belysningsprosessene. Det leveres godt fra de ressursene og kompetansen som kommunen rår over. Flere av de ansatte har såkalt generalistkompetanse og kan levere innenfor flere fagområder. De ansatte viser stor fleksibilitet. Imidlertid er det som i andre kommuner, til tider marginalt. I mange tilfeller er det behov for å kjøpe både ressurser og kompetanse. 2. Relevant kompetanse Kapasitet og kompetanse er viktige faktorer i kommunenes tjenesteproduksjon. En stor utfordring for Berg kommune er manglende tilgang på personell med formalkompetanse. Som eksempel vises det til skole og barnehage hvor kommunen har generelt lavere kompetanse enn kommuner som ligger mer sentralt geografisk. Mangel på tilstrekkelig antall ansatte med formalkompetanse innenfor beslektede fagområder, gjør det vanskelig å bygge opp gode og robuste fagmiljø som ofte etterspørres i dag blant nyutdannede søkere. Som analysene i statusbildet videre viser, er kommunen helt avheng av samarbeid med andre kommuner eller kjøp av spesialkompetanse for å få utført sine oppgaver. Dersom man vurderer kompetansetilførselen i et framtidsperspektiv, bør man være noe urolig. En av årsakene til dette kan være at dagens utdanningssystem legger opp til mer og mer spesialisering på bekostning av generalistkompetansen. I tillegg ønsker de unge i dag hyppigere jobbskifter, enn tidligere. Attraktiviteten for en kommune som ligger forholdsvis langt fra f.eks. regionale sentra, vil ofte tape kampen om arbeidskrafta. Dette vil gjøre det vanskeligere for små kommuner å yte tjenester i forhold til de økende kravene som settes fra sentrale myndigheter. Imidlertid vil det uansett kommunestørrelse, i noen tilfeller være behov for å samarbeide på tvers av kommunegrensene, på fagområder som krever helt spesiell kompetanse. 3. Tilstrekkelig distanse Å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen er viktige momenter for innbyggernes rettigheter i forhold til loven. Habilitetsvurderingen blir ofte noe mer «i strekk» i en liten kommune sammenlignet med en større kommune. Det kan være aktuelt å snakke om to typer inhabilitet. Den ene som er den faktiske/reelle i hht lovens krav og den andre er opplevd inhabilitet. Opplevd inhabilitet oppleves oftere i et lite samfunn enn i et større. Dette kan ha med venn/fiende å gjøre samt manglende distanse mellom saksbehandlere og innbyggere. Den opplevde inhabiliteten er ofte svært merkbar og noen kan føle at saken blir «partsfokusert» og andre vil kunne føle at man ikke blir rettferdig behandlet. I slike tilfeller velger Berg kommune ofte å få saksbehandler fra annen kommune å foreta saksbehandlingen. 8

13 4. Effektiv tjenesteproduksjon Det blir påstått noen ganer at effektiviteten er høyere i større kommuner enn i mindre kommuner. Dette inntrykket vil kunne tas fra hverandre da det ofte er snakk om hvordan kommunen er organisert, ansattes kompetanse, kjennskap til kommunen og fleksibiliteten. Det vurderes at oppbygging av Berg kommunens organisasjonsstruktur både politisk og administrativt, sammen med fleksible arbeidstakere hvor flere har såkalt generalistkompetanse, bidrar til at kommunen er forholdsvis effektiv. 5. Økonomisk soliditet: Økonomi er en viktig forutsetning for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester. Over år har Berg kommune levert årsregnskap med mindre forbruk i forhold til vedtatt budsjett. Kommunen har foretatt store investeringer og deler av disse investeringer er dekt av fondsmidler. Økonomisk soliditet har ofte mye å gjøre med politiske prioriteringer. Berg kommune er helt avhengig av å beholde dagens inntektsnivå for å kunne levere i forhold til sentrale krav og innbyggernes etterspørsel. 6. Valgfrihet: I større kommuner vil innbyggerne på flere tjenesteområder ha flere valgalternativer sammenlignet med innbyggerne i Berg kommune. Tjenestetilbudene både i små og store kommuner er ofte geografisk betinget. Berg kommune har 2 barnehager med kontinuerlig opptak. Foreldrenes valg av barnehage er som oftest ut fra bosted og arbeidssted. 2 grunnskoler en privat og en kommunal, gjør det mulig for barn i kommunen å velge blant disse to. For pleie- og hjelpetrengende som har behov for institusjonsplass, er det bare et valg. Kulturtilbudene i kommunen er mange. Mye leveres av frivillig sektor og noe leveres i samarbeid med kommunen. Kulturskolen gir bare gir undervisningstilbud i musikk. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunen må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder og tjenester som skal gis. De siste årene med en vedvarende regional interaksjon gjennom pendling og utvikling av tettstedene, har medført til at den enkelte kommune har fått en mindre funksjonell betydning enn tidligere. Lovkrav som retter seg mot den enkelte kommune, sentrale myndigheters krav og økonomiske vilkår har skapt kulturer hvor kommunen er «seg selv nærmest». I mange tilfeller vil det være mest hensiktsmessig å se områder samlet uten hensyn til grenser. 8. Høy politisk deltakelse: Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalgene har ved de siste 3 valgene økt og ved siste valg utgjorde valgdeltakelsen 76,8% for Berg kommune. Det var den høyeste deltakelsen blant alle kommunene i Troms fylke. På landsbasis var deltakelsen 64,2%. Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i Berg kommune var på 74,6%, mens landsgjennomsnittet var på 78,2%. Påstanden at større kommuner i større grad legger til rette for innbyggerdeltakelse mellom valgene kan kanskje sees på i forhold til innbyggernes interesse. I en kommune med færre innbyggere virker det til å være stort engasjement i saker som politisk nivå ønsker å drøfte med innbyggerne. Ved innbydelse til folkemøter i Berg kommune er det ikke uvanlig at opptil 10% av innbyggerne møter. 9

14 9. Lokal politisk styring: Som det fram går av punkt 8, er det forholdsvis høy deltakelse ved kommunevalgene i Berg kommune. Samspillet mellom politisk nivå/lekfolk og administrasjonen/det profesjonelle apparatet er viktig. Delegasjonsreglementet som har vært til behandling inneværende kommunestyreperiode, gir signaler på hva som fortsatt skal ha full politisk styring og andre saker som vurderes som administrative. Oppdatering av kommuneplanens samfunnsdel er gitt prioritet Den politiske modellen er bygd opp i forhold til politisk gjennomføringskraft. 10. Lokal identitet: Identiteten som også kan betegnes som ens selvbilde eller selvoppfatning er viktige grunnleggende forhold i et samfunn. En sterk identitet vurderes å gi sterkere tilknytning til et trygt fellesskap. I Berg kommune vurderes identiteten å være sterk. Identitetsfellesskapet finnes i de minste lokalsamfunn og samlet for Bergsamfunnet. Næringslivet og frivillige lag og foreninger er sterke identitetsbyggere i kommunen. Dersom man vurderer identiteten mellom kommunene i Midt-Troms kan den vurderes å ha noe felles selv om det er lange avstander og forskjeller fra innlandskommunen til «Yttersikommunen". De folkevalgte har over år med samarbeid i Midt-Troms regionrådet, utviklet en felles identitet i politisk arbeid. Bygging av felles identitet foregår også innenfor flere administrative- og faglige samarbeidsområdet og vennskap mellom kommunene. Vellykkede endringer i samfunnet vil være avhengig av felles identitetsbygging for fortsatt å skape trygd fellesskap som den enkelte innbygger ønsker å tilkjennegi at man hører til.. 10

15 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold 1.1 Befolkningsutvikling og prognose frem til 2040 Figuren viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Tabell 1 viser prosentvis endring i folketallet for ulike perioder, både historisk og forventet utvikling: Berg -25,9 % -2,1 % 1,7 % -3,7 % Troms 11,3 % 4,2 % 3,8 % 12,8 % Landet 21,8 % 6,1 % 5,7 % 22,6 % Midt-Troms -4,8 % 1,9 % 3,0 % 10,4 % Tabell 1: Prosentvis endring i folketallet Oppsummering historikk: Figuren viser reduksjon i folketallet på 25,9% i perioden I 1998 var antall innbyggere i Berg kommune 1145 og pr 3. kv var innbyggertallet 918. Dersom man ser på perioden har reduksjon i folketallet vært mindre i gj.sn pr år i sammenligning med årene fra Annen statistikk viser at Berg kommune startet bosettinga av flyktninger på slutten av 2010 noe som har vært positivt for folketallsutviklinga. Til sammenligning har det også vært en reduksjon i befolkningen i Midt-Troms i perioden , men en vekst dersom man ser isolert på årene Troms og landet for øvrig har hatt vekst i hele perioden. Oppsummering prognose: Prognosen fram til 2020 viser en økning i antall innbyggere både for Berg kommune, landet, Troms og Midt-Troms. For Berg kommune utgjør veksten 1,7%, mens det i perioden 2020 og fram til 2040 forventes en reduksjon i antall innbyggere på 3,7%. I landet for øvrig er det en økning på 22,6%, Troms fylke 12,8% og Midt-Troms beregnes det en økning i innbyggertallet på 10,4%. 11

16 Fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring Tabell 2 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden : Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -110 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 115 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -236 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) 7 Tabell 2: Befolkningsendringer Oppsummering historikk: Tabellen viser en detaljert oversikt over befolkningsutviklinga i perioden I perioden er fødselsunderskuddet på 110. Kommunen har vært aktiv i bosetting av flykninger og har hatt en netto innvandring fra utlandet på 115 personer, mens 236 personer har flyttet fra kommune Tabell 3 viser fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden : Innbyggere pr Fødselsoverskudd/-underskudd (3. kv.) -30 Netto innvandring til/utvandring fra utlandet (3. kv.) 65 Netto innenlandsk flytting (3. kv.) -70 Beregnet antall innbyggere pr Faktisk antall innbyggere pr iht. SSBs kvartalsvise statisitkk 907 Endring i folketallet -35 Diff. (uforklart, skyldes manglende avstemming i kvartalsvis statistikk fra SSB) - Tabell 3: Befolkningsendringer Oppsummering historikk: Siden 2009 og fram til 3. kv 2014 har fødselsunderskuddet vært på 30, innvandring fra utlandet har vært på 65 personer mens innenlands utflytting har vært på 70 personer. Endringa i folketallet i denne perioden har vært på minus 35 personer. Sammenligning mellom tabellene 2 og 3: Reduksjon i folketallet i årene var på gj.sn. 1,6% pr. år og i årene gj.sn. 0,7% pr år. I antall personer flyttet det gj.sn 21,6 pr år i årene sammenlignet med årene hvor det flyttet 7. Tabellene viser at det fødes flere barn selv om det fortsatt er fødselsunderskudd i årene etter Bosetting fra utlandet var i årene før 2009 på gj.sn. 4 personer pr år mens det i årene fra 2009 ble bosatt gj.sn 10 personer pr år. Tilleggsopplysninger: I forbindelse med sesongarbeidene i fiskeindustrien og i reiselivsnæringa, kan det i lengere perioder være om lag 100 personer som bor i kommunen midlertidig. Disse kommer ikke fram i noen av statistikkene. Kommunen har ansvaret for disse så lenge de oppholder seg i kommunen på lik linje med de som er fastboende. Det kan derfor være av interesse at disse blir registrert. 12

17 Figur 1 under viser den årlige utviklingen i fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring i perioden : Figur 1: Årlig fødselsoverskudd/-underskudd, innenlandsk flytting og innvandring

18 1.2 Befolkningssammensetning Figur 2 viser alderssammensetningen i kommunen i 1990, 2000, 2010 og 2014, og prognosene i 2020, 2030 og 2040, i absolutte størrelser, basert på SSBs framskrivinger: Figur 2: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 absolutte tall 14

19 Figur 3 viser tilsvarende tall med prosentvis fordeling. Figur 3: Befolkningssammensetning og prognose for 2020, 2030 og 2040 prosentvis fordeling Oppsummering historikk: Gruppen eldre har økt i perioden fra Spesielt har aldersgruppen over 80 år økt betydelig og hvor antallet ble doblet i perioden Gruppen har vært forholdsvis stabil. De «yrkesaktive aldersgruppene» - aldersgruppene og hadde en forholdsvis stor reduksjon i årene Spesielt er antall yngre yrkesaktive redusert. I årene etter 2010 har aldersgruppene yrkesaktive vært stabil. I aldersgruppen år var det reduksjon i perioden I 2010 har det vært en økning, mens det i 2014 har vært en reduksjon. Aldersgruppene barn i skolepliktig alder år og 6-12 år - hadde en økning i sammenligning årene fra 1990 til I perioden fram til 2010 var antall barn i skolepliktig alder redusert med 50%. I årene etter 2010 var antall barn i skolepliktig alder ytterligere blitt redusert. Antall barn i aldersgruppen 0-5 år er i årene , redusert mens det i årene etter, har vært en økning i den yngste aldersgruppen. Oppsummering prognosen: Framskrivinga fram til 2040 viser en liten nedgang i folketallet. Prognosen viser at antall eldre øker og utgjør 21,1% av innbyggerne i 2020 og 28% av innbyggerne i Det er aldersgruppen over 80 år som øker mest og vil utgjøre 10,9% av befolkningen i Aldersgruppen yrkesaktive reduseres i fra 59% i 2020 til 51,9% i De 4 yngste aldersgruppene holder seg stabil. 15

20 Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Figuren under viser antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år i dag og prognosene frem til 2040: Figur 4: Antall yrkesaktive pr innbygger over 80 år Oppsummering historikk: Sammenlignet med landet for øvrig, Troms og Midt-Troms har Berg kommune flest innbyggere over 80 år i forhold til antall yrkesaktive i Oppsummering prognosen: Prognosen viser en økning i antall yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år i I 2030 og 2040 viser prognosen at det blir betydelig færre yrkesaktive i forhold til innbyggere over 80 år. Den samme trenden gjelder for de andre som er med i sammenligningen. 1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen Tabell 4 viser befolkningsutvikling i tettstedene Skaland, Senjahopen og Mefjordvær (iht. SSBs statistikk) og resten av kommunen fra 2000 til 2014: Endring Endring Skaland ,4% 17 9,1% Senjahopen ,6% 15 4,7% Mefjordvær ,8 5 2,9 Resten av kommunen , Hele kommunen ,4% -8-0,9% Tabell 4: Befolkningsutvikling i delområder og tettsteder i kommunen Oppsummering historikk: Tabellen viser en negativ befolkningsutvikling i områdene utenfor de 3 tettstedene som er satt opp i tabellen. Av de 3 tettstedene har reduksjon i folketallet vært minst i Mefjordvær i årene Tabellen viser at det i perioden fra 2010 til 2014, har Skaland hatt større befolkningsutvikling enn de andre 2 tettstedene, mens det fortsatt har vært negativ befolkningsutvikling i resten av kommunen. Jfr. også tabell 1. 16

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen 27.mai 2015 Utkast 1. Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til

Detaljer

Statusbilde for Bardu kommune

Statusbilde for Bardu kommune Statusbilde for Bardu kommune Rådmannen august 2015 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7

Detaljer

Statusbilde for Sørreisa kommune

Statusbilde for Sørreisa kommune 10.09.2015 Statusbilde for Sørreisa kommune Behandlet i kommunestyret 10.09.2015, sak 47/15. Arkivsak 14/322 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Statusbilde for Balsfjord kommune

Statusbilde for Balsfjord kommune Statusbilde for Balsfjord kommune Versjon 1.2 Hørings forslag. Side 2 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem

Detaljer

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fylkesmannens faglige tilrådning Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Statusbilde for Ibestad kommune

Statusbilde for Ibestad kommune Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Statusbilde for Skjervøy kommune

Statusbilde for Skjervøy kommune Statusbilde for Skjervøy kommune Innhold Forord... 4 Sammendrag... 6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 7 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040... 7 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til post@storfjord.kommune.no Møteinnkalling Storfjord formannskap Utvalg: Møtested: Møterom 3 Otertind, Storfjord rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00, eller pr. e-post til

Detaljer

Statusbilde for Dyrøy kommune

Statusbilde for Dyrøy kommune Statusbilde for Dyrøy kommune Innhold Forord...4 Sammendrag...6 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...8 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014 og prognose frem til 2040...8 1.2 Befolkningssammensetning

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet

Detaljer

Statusbilde for Berg kommune

Statusbilde for Berg kommune 29.05.2015 Statusbilde for Berg kommune Behandlet i styringsgruppa 28.05.2015 Behandlet i kommunestyret Innhold Forord... 4 Sammendrag...... 7 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold...... 11 1.1 Befolkningsutvikling

Detaljer

Møtebok. Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/

Møtebok. Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/ Møtebok Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/1055-33 Kommunestruktur Innstilling: Organisering og gjennomføring av utredning knyttet til kommunereformen i Bardu kommune gjøres

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen Status - kommunereformen fylkesmann Bård M. Pedersen «Primærhelsemeldingen er kommunereformens siamesiske tvilling»(helse- og omsorgsminister Bent Høie) «Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen i Troms status og veien videre Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK

Detaljer

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Om endring.. Det eneste som ikke kan endres, er at endringer alltid vil finne sted.(s.a.jessen) Hva skjer? 18 embeter er blitt til 16 Agder ett

Detaljer

Statusbilde for Ibestad kommune

Statusbilde for Ibestad kommune Statusbilde for Ibestad kommune Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og kommunens rolle som tjenesteyter,

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no

Detaljer

Statusbilde for Karlsøy kommune

Statusbilde for Karlsøy kommune Statusbilde for Karlsøy kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Versjon 2 23. mars 2015 Supplert med egenvurdering fra kommunen pr 13.04.15 Fylkesmannen i Troms Innhold Forord... 4 Sammendrag...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 22. mars 2013 Foreløpige KOSTRA-tall for 2012: Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Detaljer

Statusbilde for Ma lselv kommune

Statusbilde for Ma lselv kommune Statusbilde for Ma lselv kommune Kommunestyrets vedtak 25.06.15 - Sak PS 73/2015 2 Innhold Forord... 7 Sammendrag... 9 1 Demografiske og sosioøkonomiske forhold... 11 1.1 Befolkningsutvikling 1990-2014

Detaljer

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Prosjektplan for perioden 2015 16 Godkjent i styringsgruppen 5. mars 2015. 15 Innhold Bakgrunn... 2 Målene med reformen:... 2 Overordnede rammer... 3

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Fordelingsmodell for basisrammen

Fordelingsmodell for basisrammen Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet

MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Kommunereform Troms - organisering

Kommunereform Troms - organisering Kommunereform Troms - organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe fylkesmannen Prosjektkoordinator Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ:

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Kommunestyret vil i samband med kommunereforma utgreie følgjande alternativ: Bygland kommune Arkiv: 001 Saksmappe: 2014/702 Sakshandsamar: Aasmund Lauvdal Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret 10.12.2014 Kommunereform - val av ulike samarbeid

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik

IBESTAD KOMMUNE. En vurdering av rådmannen. Hamnvik 0-alternativet En videreføring av dagens kommunestruktur IBESTAD KOMMUNE En vurdering av rådmannen Hamnvik 24.02.2016 Andre dokumenter av interesse: Statusbilde Ibestad kommune 2015 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterom 1. etasje Rådhuset, Lyngseidet Dato: 23.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR LUND KOMMUNE Arkiv FE-140 Sak 13/674 Saksbehandler Rolv Lende Dato 28.01.2015 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/15 Formannskapet 03.02.2015 014/15 Kommunestyret 12.03.2015 KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift Kommunene i Hedmark Vår dato Vår referanse 17.03.2015 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Kommunereformen i Hedmark. Status og videre

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Kommunereform på Nordmøre

Kommunereform på Nordmøre Kommunereform på Nordmøre Roland Mauseth Prosessleder Kommunereform Nordmøre 1 Målene i kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse

Detaljer

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Mai 2014 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2013 Tall fra kommunenes budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kilder: SSB/KOSTRA

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer