SINTEF A1003 RAPPORT. Sentralisering og desentralisering av kirurgisk pasientbehandling. Beate M. Huseby og Heidi Jensberg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SINTEF A1003 RAPPORT. Sentralisering og desentralisering av kirurgisk pasientbehandling. Beate M. Huseby og Heidi Jensberg."

Transkript

1 SINTEF A1003 RAPPORT Sentralisering og desentralisering av kirurgisk pasientbehandling Beate M. Huseby og Heidi Jensberg SINTEF Helse Februar 2007

2

3 Sentralisering og desentralisering av kirurgisk pasientbehandling Beate M. Huseby og Heidi Jensberg SINTEF Helse avd. for økonomi, kvalitet og tilgjengelighet Kontaktperson: Beate M. Huseby SINTEF Helse, avd. for økonomi, kvalitet og tilgjengelighet 7465 Trondheim e-post: Mobil:

4

5

6

7 1 Forord Debatten om sykehusstruktur har dominert den helsepolitiske agendaen helt siden Sykehusloven av 1970 trådte i kraft, og Hansen (2000) påpeker at debatten har vært preget av at den medisinsk-faglige og økonomiske rasjonaliteten med vektlegging av kvalitet og kostnadseffektivitet har stått i motsetning til lokaldemokratiske verdier knyttet til nærhet og tilgjengelighet. Hansen (2001) hevder at den organisasjonsstrukturen som ble etablert i første halvdel av forrige århundre har vist stor motstandskraft, men påpeker at fylkeskommunene i noen grad oppfylte de nasjonale signalene om et mer nivåstrukturert og differensiert sykehusvesen. Hansen hevder at langtidstendensen har gått i retning av sterkere spesialisering og differensiering mellom sykehusene. Huseby (2001) viser at disse utviklingstrekkene ble videreført og forsterket i 1990-årene, både når det gjelder fusjoner mellom tidligere autonome sykehusinstitusjoner og ressursfordeling mellom institusjonene. De største og mest spesialiserte sykehusene ble større på bekostning av de minste sykehusene. Kalseth (2005) viser at denne utviklingen fortsatte i perioden fra 2000 til Den nye Helseforetaksloven fra 2001 understreket nødvendigheten av en ytterligere fordeling av funksjoner og oppgaver mellom sykehusene for å oppnå høyere effektivitet og bedre kvalitet i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har gjennomført strukturendringer i noe ulikt omfang og med ulik gjennomføringshastighet, men i løpet av reformens første tre år resulterte loven i store organisasjonsmessige og strukturelle endringer (Martinussen og Huseby 2003, Opedahl og Stigen 2005). Større grad av oppgavefordeling mellom foretakene var en eksplisitt målsetting ved eierskapsreformen. I dette prosjektet stilles det spørsmål om hvilken betydning disse strukturendringene har hatt for behandlingen av ulike pasientgrupper, og om strukturendringene har resultert i at pasientbehandlingen er blitt mer sentralisert. Rapporten er utarbeidet i tilknytning til Evalueringen av sykehusreformen del III (Norges Forskningsråd februar 2007), og et utdrag av rapporten inngår i denne evalueringen. Analysene og rapporten er imidlertid i sin helhet finansiert av basismidler fra SINTEF Helse, avd. for økonomi, kvalitet og tilgjengelighet. Trondheim, 12. februar 2007 Beate M. Huseby 1

8

9 Innholdsfortegnelse 1 Forord...1 Innholdsfortegnelse...3 Figuroversikt Sammendrag: Bakgrunn: Materiale og metode Resultater Problemstilling: Har pasientbehandlingen blir mer sentralisert etter eierskaps-reformen? Innledning Føringer fra offentlige myndigheter Problemstilling Data og metode Datagrunnlag Måling av konsentrasjonsnivå, sykehusstruktur og sentraliseringsnivå Behandlingsenheter Klassifisering av høyt spesialiserte og mindre/middels spesialiserte prosedyrer Resultater Den generelle utviklingen i konsentrasjonsnivå og sykehusstruktur fra 1999 til Konklusjon pasientbehandling totalt

10 5.2 Høyt spesialiserte prosedyrer Reformeffekter Planlagte operasjoner av brystkreft Planlagte operasjoner av kreft i spiserøret: Planlagte operasjoner av abdominale aortaaneurismer (AAA): Planlagte operasjoner av kreft i bukspyttkjertel: Avansert ryggkirurgi: PCI og bypass: Planlagte operasjoner av tykktarm og endetarmskreft: Planlagte operasjoner av kreft i urinblære: Regionale variasjoner: Konklusjon høyt spesialiserte prosedyrer Utviklingen i sentraliseringsgrad og sykehusstruktur for mindre og middels spesialiserte kirurgiske prosedyrer: Reformeffekter Regionale variasjoner Konklusjon mindre og middels spesialiserte prosedyrer Akuttbehandling og fødselsomsorg Reformeffekter Regionale variasjoner Konklusjon akuttbehandling og fødsler Konklusjon Tabeller Referanser

11 Figuroversikt Figur 5.1 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) for alle opphold og alle opphold i kirurgiske DRG i norske sykehus fra 1999 til Data inklusive og eksklusive private sykehus Figur 5.2 Utviklingen i sykehusstruktur for alle sykehusopphold fra 1999 til Figur 5.3 Utviklingen i lokalsykehusenes andel av alle opphold fra 1999 til 2005 inklusive og eksklusive private sykehus...19 Figur 5.4 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for cystektomi, avansert ryggkirurgi, operasjoner av abdominale aortaaneurismer, brystkreftoperasjoner og operasjoner av tykktarm og endetarmskreft...20 Figur 5.5 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for elektive operasjoner av kreft i bukspyttkjertel, kreft i spiserør, samt bypass og PCI...20 Figur 5.6 Utviklingen i de største regionale sykehusenes andel av ni utvalgte høyt spesialiserte prosedyrer Figur 5.7 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for hofteproteseoperasjoner, kneproteseoperasjoner, andre operasjoner av legg og kne samt operasjoner av skiveprolaps Figur 5.8 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for operasjoner av grå stær, skiveprolaps, tonsillektomi, kolocystektomi og åreknuter...25 Figur 5.9 Figur 5.10 Utviklingen i lokalsykehusenes andel av åtte utvalgte lavt/middels spesialiserte prosedyrer Utviklingen i private kommersielle sykehus andel av åtte utvalgte lavt/middels spesialiserte prosedyrer Figur 5.11 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for fødsler og ø-hjelp i kirurgiske og medisinske DRG...29 Figur 5.12 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for operasjoner av lårhalsbrudd og appendektomi Figur 5.13 Utviklingen i de største regionale sykehusenes andel av fødslene og akuttbehandling innen kirurgiske og medisinske DRG Figur 5.14 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for kirurgisk akuttbehandling etter regionalt helseforetak

12 Figur 5.15 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for fødsler etter regionalt helseforetak

13 2 Sammendrag 2.1 Bakgrunn: Større grad av oppgavefordeling mellom sykehusene var en eksplisitt målsetting ved eierskapsreformen og skulle bidra til økt kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen. I forbindelse med evalueringen av reformen er det derfor relevant å stille spørsmål om spesialiserte prosedyrer er blitt mer sentralisert, og mindre spesialiserte prosedyrer er blitt mer desentralisert som følge av eierskapsreformen. 2.2 Materiale og metode Analysene tar utgangspunkt i data fra Norsk Pasientregister for årene Vi har analysert utviklingen i konsentrasjonsgrad ved hjelp av Herfindahl-Hirschman-indekser, og utviklingen i sykehusstruktur for 20 utvalgte prosedyrer. Disse prosedyrene dekker både mer og mindre spesialiserte behandlinger, samt eldre og yngre pasientgrupper. 2.3 Resultater Våre analyser viser at den kirurgiske akuttbehandlingen og fødselsomsorgen, og tre av ni spesialiserte prosedyrer har blitt mer sentralisert etter eierskapsreformen. For to av åtte mindre spesialiserte prosedyrer finner vi en desentraliserende utvikling. På bakgrunn av de analysene vi har gjort rede for i denne rapporten er vår vurdering at sykehusreformen kun i beskjeden grad har bidratt til sentralisering av spesialiserte prosedyrer og at den i liten eller ingen grad har bidratt til desentralisering av mindre spesialiserte prosedyrer. På tross av store strukturelle endringer i myndighetsutøvelse og forvaltning av norsk spesialisthelsetjeneste, er perioden fra 1999 til 2005 preget av stor stabilitet når det gjelder sentraliseringsnivået i pasientbehandlingen. Selv om antallet organisatoriske enheter er redusert som følge av reformen, betyr ikke dette at oppgavefordelingen mellom behandlingsenhetene er endret. Ved tolkningen av resultatene, ønsker vi imidlertid å påpeke tre særskilte forhold. Det første er knyttet til forholdet mellom tidstrender og reformeffekter. Tidsserieanalysene gir ikke grunnlag for å skille mellom endringer som er en del av en mer langsiktig trend og endringer som skyldes reformen. Reformeffektene viser hvorvidt konsentrasjonsnivået av operasjonene var signifikant høyere/lavere etter reformen. Analysene av sykehusstruktur viser imidlertid at økningen i de største sykehusenes andel av fødsler og kirurgisk ø-hjelp begynte før reformen, mens endringene i konsentrasjonsnivået av brystkreft ble først og fremst endret i årene etter reformen. Et annet sentralt poeng når det gjelder reformens effekt på sentraliseringsnivået av høyt spesialiserte prosedyrer, er at prosesser for funksjonsfordeling kan ta lang tid ettersom det involverer flytting av personell. For noen av prosedyrene ser vi derfor en sterkere tendens til økt konsentrasjon i slutten av perioden (2005). Dette gjelder særlig for operasjoner av kreft i bukspyttkjertel og ved cystektomi. 7

14 Sist, men ikke minst, vil vi påpeke at noen av helseforetakene har lagt vekt på en personellmessig rullering mellom behandlingsenhetene i foretaket. Dette betyr at høyt spesialiserte prosedyrer utført ved små sykehus kan ha blitt utført av den samme kirurgen som utfører slike prosedyrer ved store sykehus med regionale funksjoner. I et volumperspektiv, vil dermed behovet for å konsentrere høyt spesialiserte prosedyrer til de største sykehusene reduseres. Våre data gir imidlertid ikke grunnlag for å vurdere omfanget av dette. 8

15 3 Problemstilling: Har pasientbehandlingen blir mer sentralisert etter eierskapsreformen? 3.1 Innledning Ønsket fra offentlige myndigheter om endringer i sykehusstruktur og sterkere oppgavefordeling mellom sykehusene i Norge stod sentralt i gjennomføringen av eierskapsreformen. I begrunnelsen for reformen sies det at reformens intensjon er å ta sterkere styringsgrep i forhold til helsetjenestens struktur, for eksempel gjennom funksjonsfordeling (Ot. prp. nr. 66 ( ), pkt 2.5). Større grad av oppgavefordeling mellom foretakene var en eksplisitt målsetting og skulle bidra til økt kvalitet og økt effektivitet i pasientbehandlingen. Det synes å være tiltagende faglig enighet om at kvaliteten på enkelte helsetjenester kan forbedres ved å fordele funksjoner mellom sykehus slik at det nås et minstevolum på aktiviteten (Ot. prp. nr. 66 ( )). Argumentasjonen i eierskapsreformens formelle dokumenter var sterkere fokusert på fordelene ved å konsentrere deler av behandlingsaktiviteten til færre behandlingsenheter enn på betydningen av desentralisering av mindre spesialiserte tjenester. De strukturendringene som ble gjennomført i reformens første to år, og de demokratiske reaksjonene på disse endringene, medførte imidlertid at politiske myndigheter også satte økt fokus på lokalsykehusenes rolle og eksistens i perioden etter eierskapsreformen og vektla desentralisering av mindre spesialiserte sykehustjenester. Føringene fra offentlige myndigheter i eierskapsreformen og i etterfølgende periode kan derfor karakteriseres som et ønske om sterkere sentralisering av høyt spesialiserte operasjoner, og desentralisering av de volumintensive og mindre spesialiserte prosedyrene. Fem år etter at eierskapsreformen ble innført, er det derfor naturlig å stille spørsmål om den faktiske pasientbehandlingen er vesentlig endret i perioden etter eierskapsreformen når det gjelder sentralisering og oppgavefordeling mellom lokalsykehusene og større sykehus med spesialiserte avdelinger. Formålet med denne rapporten har derfor vært å analysere om graden av sentralisering i pasientbehandlingen er endret for en rekke ulike pasientgrupper i perioden fra 1999 til 2005 og analysere reformens effekt på denne utviklingen. 3.2 Føringer fra offentlige myndigheter Fra rundt 1970 har sykehusene i både Norge, Sverige og Danmark vært eid og drevet av fylkene/landstingene/amtene. En betydelig grad av desentralisering har derfor vært et felles trekk ved sykehussektoren i de skandinaviske landene. I både Norge og Danmark har imidlertid utviklingen innen sykehussektoren de siste tiårene blitt beskrevet som en prosess mot økt sentralisering og statlig styring (Hansen 2001, Vrangbæk 2005). Sykehusreformene i både Norge (2002) og Danmark (2007) har gitt staten en sterkere posisjon og kan derfor sies å ha forsterket utviklingstendensen mot sentralisering. I begge land har imidlertid denne 9

16 tendensen også fått sin motsats. I Danmark har kommunenes rolle og posisjon blitt betydelig styrket gjennom strukturreformen, også når det gjelder helsesektoren, og i Norge har en av eierskapsreformens klare intensjoner vært å gi helseforetakene et sterkere selvstyre. Eierskapsreformen beskrives derfor ofte som en reform mot både sentralisering og desentralisering (se for eksempel Stortingsmelding nr 5 ( )). I denne rapporten er det imidlertid ikke utviklingen i sentralisering og/eller desentralisering av myndighetsutøvelse og forvaltning som settes i fokus. Utviklingen i funksjonsdeling og sentralisering/desentralisering av pasientbehandlingen må forstås uavhengig av spørsmålet om sentralisering og desentralisering av den offentlige forvaltningen, selv om utviklingen i både pasientbehandling og myndighetsutøvelse kan hevdes å ha gått i sentraliserende retning på 1990-tallet. Tiåret før innføringen av eierskapsreformen var preget av en rekke fusjoner mellom tidligere uavhengige institusjoner, og aktivitetsveksten var sterkest blant de største og mest spesialiserte sykehusene som også var lokalisert i regionale sentra (Huseby 2001). Utviklingen i pasientbehandlingen på 1990-tallet medførte at de store sykehusene vokste seg stadig større. Eierskapsreformen forsterket denne utviklingen ytterligere gjennom opprettelsen av helseforetak som medførte at 81 sykehus/sykehusenheter ble redusert til 33 organisatoriske enheter (Stigen 2005). Argumentasjonen for strukturendringer i eierskapsreformen var sterkt knyttet til målsetningen om å styrke kvaliteten på volumfølsomme behandlinger og forventningen om en rasjonaliseringsgevinst ved en sterkere funksjonsdeling mellom behandlingsenhetene. Diskusjonen om strukturendringer og funksjonsdeling i eierskapsreformens formelle dokumenter kan derfor forstås som et ønske om en sterkere sentralisering i pasientbehandlingen. De offentlige myndigheters vektlegging av lokalsykehusenes rolle og eksistens har imidlertid økt etter innføringen av eierskapsreformen. Flere av strukturendringene som fulgte reformen medførte sterke motsetninger og konfrontasjoner mellom lokalbefolkning, myndigheter og regionale helseforetak. I 2003 fortalte avisoverskriftene om store demonstrasjoner og folkebevegelser mot strukturendringene på en rekke steder i Norge. I forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget denne høsten ba flertallet i Sosialkomiteen om at Regjeringen skulle legge fram en analyse av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten (Budsjett-innst. S.nr. 11 ( )). I statsbudsjettet for 2005 ble lokalsykehusene gitt særskilt oppmerksomhet og det ble påpekt at de var viktige for å realisere helsepolitiske mål for samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, rehabilitering, behandling av eldre pasienter og pasienter med kroniske sykdommer (St. prp. nr. 1 ( )). Revidert statsbudsjett for 2005 gav økte ressurser til styrking av lokalsykehusene (Pressemelding nr mai 2005), og i statsbudsjettet for 2006 er det også understreket at lokalsykehusene skal tilby behandling for de vanligste sykdommer og gi trygghet gjennom nærhet og tilgjengelighet. I bestillerdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2006 sies det i klartekst at ingen lokalsykehus skal legges ned, og at et desentralisert sykehustilbud, som sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud skal opprettholdes. Det påpekes imidlertid samtidig at arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen skal videreføres. Norsk helsepolitikk i perioden rundt og etter eierskapsreformen kan derfor hevdes å ha gått i retning av både sentralisering og desentralisering når det gjelder både forvaltning og føringer for pasientbehandlingen. Eierskapsreformen i 2002 medførte mange og store strukturelle endringer når det gjelder styring og organisering, og medførte at de organisatoriske enhetene ble vesentlig større. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at antallet behandlende enheter ble redusert eller at pasientene måtte reise lenger for å få behandling på sykehus. De institusjoner og den bygningsmassen som var en del av den somatiske spesialisthelsetjenesten i 2001, har i all hovedsak også funksjon som somatiske sykehus/behandlingsenheter i dag. Selv om Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Granheim lungesenter, Hedmark SSH og Oppland SSH med avdelinger i Lillehammer og Gjøvik formelt sett ble organisert under samme helseforetak etter eierskapsreformen og er nå er underlagt ulike divisjoner ved Sykehuset Innlandet HF, betyr ikke dette nødvendigvis at oppgavefordelingen mellom disse enhetene er endret som følge av den nye organiseringen. I lys av eierskapsreformens sterke fokus på 10

17 funksjonsdeling er det derfor relevant å stille spørsmål om eierskapsreformen faktisk har medført en sterkere grad av funksjonsfordeling mellom behandlingsenhetene i foretakene. 3.3 Problemstilling I Opedahl og Stigens evaluering av sykehusreformens strukturelle utvikling (Opedahl og Stigen 2005) fokuseres det i hovedsak på hvorvidt de organisatoriske målsetningene om en klarere ansvarsfordeling og balanse mellom eierstyring og lokal handlefrihet for helseforetakene er oppnådd. Denne evalueringen analyserer i liten grad hvilken betydning strukturendringene har hatt for den faktiske pasientbehandlingen. I lys av den tydelige intensjonen i eierskapsreformen om en sterkere funksjonsfordeling mellom behandlingsenheter innen helseforetakene og den økte vektleggingen av en desentralisert sykehusstruktur, er det naturlig å stille spørsmål om hvilken effekt eierskapsreformen og de strukturendringene som kom i kjølvannet av denne, har hatt på graden av sentralisering av ulike typer pasientbehandling. Spørsmålet om funksjonsdeling gjelder for en rekke ulike pasientbehandlinger, men har i særlig grad vært knyttet til fødsler, akuttberedskap og prosedyrer som regnes som volumfølsomme m.h.t. kvalitet. Det økte fokuset på lokalsykehusenes rolle gjør det også interessant å analysere hvorvidt lokalsykehusenes andel av vanlige og volumintensive prosedyrer har økt og om konsentrasjonsgraden for denne type behandlinger er redusert. Formålet med denne rapporten er å analysere i hvilken grad politiske myndigheter har lykkes med å sentralisere volumfølsomme prosedyrer og desentralisere volumintensive pasientbehandlinger som sikrer lokalsykehusenes framtid og pasientgrunnlag. Vi har analysert graden av sentralisering i pasientbehandlingen for perioden fra 1999 til 2005 for 20 ulike pasientgrupper/prosedyrer i tillegg til fødsler og alle akutte innleggelser for kirurgisk og medisinsk behandling. Disse 20 pasientgruppene dekker både prosedyrer som gjelder barn, middelaldrende og eldre. Pasientgruppene dekker også både planlagte behandlinger og sykdommer som krever akutt kirurgisk behandling, samt kirurgiske prosedyrer på lavt, middels og høyt spesialiseringsnivå. Den tidsperioden som er analysert gir grunnlag for å si noe om utviklingen både før og etter eierskapsreformen, og om utviklingen etter innføringen av reformen avviker fra utviklingen fra 1999 til Spørsmålet om hvilken betydning eierskapsreformen har hatt på endringer i den kirurgiske akuttberedskapen, desentralisering av mindre og middels spesialiserte prosedyrer og konsentrasjonsgraden av høyt spesialiserte prosedyrer og/eller volumfølsomme prosedyrer må sees i sammenheng med utviklingen i konsentrasjonsnivået for pasientbehandling i perioden fra 1999 til Vi har derfor valgt å gi en generell beskrivelse av utviklingen innen disse tre områdene før vi diskuterer effekten av eierskapsreformen. 11

18

19 4 Data og metode 4.1 Datagrunnlag Analysene er basert på data fra Norsk pasientregister for perioden fra 1999 til 2005 og inkluderer alle registrerte sykehusopphold (dagbehandling og døgnopphold). Analysene tar utgangspunkt i behandlingsenheter som representerer institusjoner eller deler av en institusjon. Totalt sett inngår det 96 behandlende enheter i data fra 1999 og 116 behandlende enheter i Økningen skyldes flere offentlig godkjente private sykehus og offentlig betalte opphold ved disse sykehusene. 4.2 Måling av konsentrasjonsnivå, sykehusstruktur og sentraliseringsnivå Sentraliseringsbegrepet assosieres vanligvis med et geografisk perspektiv og den politiske skillelinjen mellom sentrum og periferi eller by og land. De sterke assosiasjonene til konflikten mellom by og land som ligger i sentraliseringsbegrepet viser hvor stor politisk slagkraft denne konflikten har hatt. Mer grunnleggende sett, er imidlertid sentraliseringsbegrepet en utvidet form av sentrum og betyr å samle virksomhet. Denne samlingen kan i utgangspunktet foregå langs tre dimensjoner: Bredde - hvor mange institusjoner/enheter som tilbyr en bestemt type behandling Dybde - fordelingen/konsentrasjon av behandlingene mellom de ulike enhetene Høyde den hierarkiske rangordningen mellom enhetene I våre analyser har vi tatt utgangspunkt i disse tre grunnleggende dimensjonene for å beskrive utviklingen i sentraliseringsnivå for en rekke ulike prosedyrer. De to første dimensjonene beskrives av konsentrasjonsnivået for prosedyrene, mens analysene av sykehusstruktur beskriver utviklingen i den hierarkiske rangordningen mellom behandlingsenhetene. Våre konklusjoner, knyttet til sentraliseringsnivå, gjøres dermed på bakgrunn av en vurdering av utviklingen i både konsentrasjonsnivå og sykehusstruktur. For å analysere konsentrasjonsnivået (eller spredningsgraden) av pasientbehandlingen har vi beregnet Herfindahl-Hirschman indekser (HHI1) som tar høyde for både antallet behandlingsenheter og den interne fordelingen av behandlinger mellom disse enhetene. Indeksen kan teoretisk sett variere mellom 1 og , og vil være tilnærmet lik 1 dersom det eksisterer et uendelig antall behandlingsenheter som har fordelt pasientbehandlingen likt mellom seg. Dersom det bare er én behandlingsenhet som utfører all pasientbehandling for en bestemt gruppe pasienter vil indeksen for denne typen pasientbehandling være HHI-indekser brukes vanligvis som et uttrykk for markedskonsentrasjon, og regnes for å gi uttrykk for et fritt marked når indeksen er lavere enn 1000, et moderat konsentrert marked når indeksen har et nivå mellom 1000 og 1800 og uttrykker et sterkt konsentrert marked dersom indeksen er høyere enn HHI n 2 s i i 1 13

20 Herfindahl-Hirschman-indeksene ivaretar både bredde og dybde-dimensjonene i sentraliseringsbegrepet, men forteller lite om hvilken retning utviklingen har gått i når det gjelder oppgavefordelingen i forhold til den hierarkiske dimensjonen. Ettersom sykehusstrukturen i Norge i stor grad reflekterer den geografiske sentraliseringsdimensjonen, finner vi det naturlig å også inkludere analyser av utviklingen i sykehusstruktur for å beskrive utviklingen i sentraliseringsgraden.. Vi har skilt mellom større sykehus med regionale funksjoner (tidligere regionsykehus), større sykehus med de vanligste spesialiteter (tidligere sentralsykehus), lokalsykehus, spesialsykehus med driftsavtale med de regionale helseforetakene, private ideelle sykehus, private kommersielle sykehus og fødestuer/sykestuer. Ettersom det kan være stor uenighet om hva et lokalsykehus er i 2006, har vi tatt utgangspunkt i den definisjonen av enheten som gjaldt for sykehuset/behandlingsenheten i perioden før reformen. Dette er også nødvendig for å få sammenlignbare enheter over tid. I beskrivelsene av resultatene er analysene av Herfindahl-Hirschman indeksen beskrevet som utvikling i konsentrasjonsnivå, mens utviklingen i sykehusstruktur. Analysene er gjort på både nasjonalt og regionalt nivå. 4.3 Behandlingsenheter Eierskapsreformen medførte mange og store strukturelle endringer når det gjelder forvaltning og organisering, men dette innebærer ikke nødvendigvis at antallet kirurgiske behandlingsenheter er redusert. De institusjoner og den bygningsmassen som var en del av den somatiske spesialisthelsetjenesten i 2001, har i all hovedsak også funksjon som somatiske sykehus/behandlingsenheter i dag. Endringene i organisering gjør det derfor svært relevant å stille spørsmål om det er gjennomført betydelige endringer i funksjonsfordeling og sentralisering av pasientbehandlingen. For å kunne svare på dette, må vi analysere sammenlignbare behandlingsenheter i perioden både før og etter eierskapsreformen. Endringer i funksjonsfordeling og sentralisering forstås som en endring i antall behandlingsenheter som utfører en gitt type pasientbehandling, samt den interne fordelingen av pasienter/behandlinger mellom disse enhetene. Behandlingsenhetene kan være både institusjoner og deler av en institusjon. For Innlandet HF er det eksempelvis skilt mellom 12 ulike enheter: Oppland avdeling Gjøvik, Oppland avdeling Lillehammer, Solås rehabiliteringssenter, Tynset sjukehus, Kongsvinger sjukehus, Fysikalsk-medisinsk avdeling i Hedmark, Barnehabiliteringstjenesten Sangenhagen, Sykehuset i Hedmark, Sykehuset i Hedmark avdeling Hamar, Granheim lungesenter, Lom helseheim og Valdres fødestugo. Ettersom det i hovedsak er kirurgiske prosedyrer som analyseres i denne rapporten, vil imidlertid ikke alle behandlingsenhetene være like relevante og inngå i alle analysene. Etter vår mening gir en så detaljert inndeling av behandlingsenhetene den beste oversikten over hvilke endringer i pasientbehandlingen som har funnet sted i løpet av perioden fra 1999 til Totalt sett inngår det 96 behandlende enheter i data fra 1999 og 118 behandlende enheter i Økningen i antall enheter gjelder offentlig godkjente private sykehus og offentlig betalte opphold ved disse sykehusene. 4.4 Klassifisering av høyt spesialiserte og mindre/middels spesialiserte prosedyrer Kategoriseringen av mer eller mindre spesialiserte prosedyrer tar utgangspunkt i beregningene av sentraliseringsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser), hvor stor andel av prosedyrene som utføres på høyspesialiserte sykehus, samt forskning som har diskutert sammenhengen mellom volum og faglig kvalitet (SMM 2001/2). For noen av prosedyrene vil det imidlertid kunne stilles spørsmål ved definisjonen av spesialiseringsnivå. Dette gjelder i særlig grad planlagte operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft som vi har definert som 14

21 høyt spesialisert på tross av at prosedyren utføres ved 52 ulike behandlingsenheter. I henhold til analyser ved senter for medisinsk metodevurdering (SMM 2/2001) er det imidlertid klare indikasjoner på at kvaliteten ved denne typen operasjoner øker med økende pasientvolum. Vi har derfor valgt å analysere utviklingen i sentraliseringsgrad for disse operasjonene som høyt spesialiserte prosedyrer. 15

22

23 5 Resultater 5.1 Den generelle utviklingen i konsentrasjonsnivå og sykehusstruktur fra 1999 til 2005 På tross av de store strukturelle endringene som er gjort i norsk sykehusstruktur i perioden fra 1999 til 2005, kan utviklingen i sykehusstrukturen knyttet til pasientbehandlingen først og fremst beskrives som stabil. De tydeligste endringene som kan spores i pasientbehandlingen når det gjelder sykehusstruktur, er knyttet til økningen i antallet offentlige godkjente private sykehus. Disse sykehusene stod imidlertid for bare 3,1 prosent av alle sykehusopphold i Norge i Fra 1999 til 2005 ble de tidligere sentralsykehusenes og lokalsykehusenes andel av pasientbehandlingen redusert med 1,8-1,9 prosentpoeng, mens de tidligere regionsykehusenes andel av alle opphold ble redusert med 0,6 prosentpoeng (se tabell 4 i tabellvedlegget). Avtaleinstitusjonene og spesialinstitusjonene økte sin andel av pasientbehandlingen med 1,3 prosentpoeng, mens de private kommersielle sykehusene økte med 3 prosentpoeng. Endringene skjedde i hovedsak i perioden fra 2001 til Dersom vi ikke inkluderer de private kommersielle sykehusene, var det imidlertid ingen endringer i sykehusstruktur for perioden fra 1999 til 2005 som var større enn 1 prosentpoeng. Analysene av konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) bekrefter også stabiliteten i behandlingsstrukturen. Økningen i antallet private sykehus har økt antallet behandlingsenheter, men konsentrasjonsnivået for det samlede antallet opphold ble bare redusert med 4,6 prosent. Dersom vi ser bort i fra de private sykehusene, økte indeksene med 1,4 prosent. De private sykehusenes betydning er imidlertid tydelig innen elektiv kirurgi. I 1999 var 0,4 prosent av alle offentlig betalte elektive kirurgiske inngrep utført ved private kommersielle sykehus, men i 2005 var disse sykehusenes andel av elektive kirurgiske inngrep økt til 11,3 prosent. Økningen i de private kommersielle sykehusene andel av planlagt kirurgi kom på bekostning av både lokalsykehusene, de tidligere sentralsykehusene og regionsykehusenes andel av pasientbehandlingen som ble redusert med henholdsvis 4,2, 5,1 og 3,4 prosentpoeng i denne perioden. Tilskuddet av offentlige godkjente private sykehus har medført at den kirurgiske pasientbehandlingen totalt sett har blitt mindre konsentrert. I perioden fra 1999 til 2005 ble Herfindahl-Hirchman-indeksen (HHI) redusert fra 311 til 274 når det gjaldt all kirurgi. Dette tilsvarer en nedgang på ca 12 prosent i konsentrasjonsnivået av kirurgisk behandling. Den største delen av nedgangen i konsentrasjonsnivå kom etter eierskapsreformen (ca 8 prosent). Dersom vi ser bort fra de private sykehusene, er imidlertid konsentrasjonsnivået av kirurgisk pasientbehandling (alle opphold i kirurgiske DRG) uendret i perioden fra 1999 til 2005 (økt med 3,8 prosent). 17

24 5.1.1 Konklusjon pasientbehandling totalt På tross av store strukturelle endringer i norsk sykehussektor, har det ikke skjedd vesentlige endringer i sentraliseringsnivået av den samlede pasientbehandlingen i Norge etter eierskapsreformen. Konsentrasjonsnivået av den kirurgiske pasientbehandlingen er signifikant redusert etter eierskapsreformen på grunn av et økende antall behandlingsenheter (private sykehus), men dette bør ikke tolkes som en desentralisering av den kirurgiske pasientbehandlingen ettersom disse sykehusene oftest er lokalisert i sentrale strøk. De private sykehusenes økte andel av den kirurgiske pasientbehandlingen har kommet på bekostning av både store og små behandlingsenheter. Hovedtendensen for utviklingen av pasientbehandling i perioden fra 1999 til 2005 når det gjelder sentraliseringsnivå er stor grad av stabilitet på tross av store strukturelle endringer. Figur 5.1 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) for alle opphold og alle opphold i kirurgiske DRG i norske sykehus fra 1999 til Data inklusive og eksklusive private sykehus. 340 Opphold totalt 320 HHI Opphold totalt ekskl private sykehus Kir. DRG Kir DRG ekskl private sykehus Figur 5.2 Utviklingen i sykehusstruktur for alle sykehusopphold fra 1999 til ,0 40,0 35,0 30,0 Sykehus m/regionale funksj. M iddels store sh m/vanlige spes 25,0 Lokalsykehus 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Avtaleinst og spesialinst. Private kommersielle sykehus 18

25 Figur 5.3 Utviklingen i lokalsykehusenes andel av alle opphold fra 1999 til 2005 inklusive og eksklusive private sykehus. 28,0 27,5 Lokalsykehusene andel ekskl priv sykehus 27,0 Lokalsykehusenes andel 26,5 26,0 25,5 25,0 24, Høyt spesialiserte prosedyrer Senter for medisinsk metodevurdering (2001/2) finner klare indikasjoner på at kvaliteten ved operasjoner av kreft i spiserøret, bukspyttkjertel, lever og endetarm/tykktarm er relatert til volumet av operasjoner ved sykehusene eller hos utførende lege. Rapporten påpeker at et flertall av studiene av brystkreft også finner signifikante sammenhenger mellom volum og kvalitet, samt at volumet også har betydning for overlevelses,- og komplikasjonsraten ved behandling av hjerte og karsykdommer. Det påpekes samtidig at operasjoner for kolorektal kreft og brystkreft var spredt over mange sykehus i Norge, og at mange av disse sykehusene har svært få slike pasienter og operasjoner per år. Også ved operasjoner av kreft i bukspyttkjertelen og spiserørskreft var det flere sykehus med bare 1-2 pasienter per år. Tilsvarende konklusjoner gjaldt operasjoner av hjerte- og karsykdommer. De påviste sammenhengene mellom volum og kvalitet for en rekke høyspesialiserte prosedyrer, gjør spørsmålet om utviklingen i sentraliseringsgrad for disse operasjonene særlig relevant. Utviklingen for høyt spesialiserte prosedyrer kan også knyttes til strukturdebatten i eierskapsreformen, som hadde et klart formål om å konsentrere denne typen behandling til færre behandlingsenheter. Herfindahl-Hirshman indeksen kan hevdes å være særlig egnet til å måle utviklingen av disse høyspesialiserte prosedyrene ettersom de ikke bare gir uttrykk for hvor mange institusjoner som utfører disse prosedyrene, men også uttrykker fordelingen av prosedyrer mellom institusjonene. Utviklingen i konsentrasjonsnivå for de ni høyt spesialiserte prosedyrene er illustrert i figur 4 og 5, mens figur 6 viser utviklingen i de største sykehusene med regionale funksjoner sin andel av disse operasjonene. Tabellen som viser analysen av reformeffekter (tabell 1), og utviklingen i sykehusstruktur (tabell 2) er plassert i vedlegget. 19

26 Figur 5.4 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for cystektomi, avansert ryggkirurgi, operasjoner av abdominale aortaaneurismer, brystkreftoperasjoner og operasjoner av tykktarm og endetarmskreft Pancreasop. (kreft) 2500 HHI Op. kreft i spiserør Bypass PCI Figur 5.5 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for elektive operasjoner av kreft i bukspyttkjertel, kreft i spiserør, samt bypass og PCI Cystektomi Avansert ryggkir. HHI 600 Abdom. Aortaaneurisme 400 Brystkreftop. 200 Tarmkreftop

27 Figur 5.6 Utviklingen i de største regionale sykehusenes andel av ni utvalgte høyt spesialiserte prosedyrer ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Op. kreft i spiserør Pancreasop. PCI Cystektomi Bypass Avansert ryggkir. AAA Brystkreftop. Tarmkreftop Reformeffekter Vi finner en reformeffekt for tre av de ni høyt spesialiserte prosedyrene vi har analysert. Konsentrasjonsnivået for elektive operasjoner av brystkreft, kreft i spiserøret og abdominale aortaaneurismer (AAA) har blitt signifikant høyere etter eierskapsreformen, sammenlignet med årene fra 1999 til Antallet behandlingsenheter som utførte elektive operasjoner av brystkreft ble noe redusert i 2002, betydelig redusert i 2003, men hadde sterkest nedgang fra 2004 til Det bør imidlertid bemerkes at det fremdeles var et relativt høyt antall behandlingsenheter for brystkreft i 2005 (34 ulike behandlingsenheter). Antallet behandlingsenheter ved elektive operasjoner av kreft i spiserøret var i utgangspunktet betydelig lavere enn for brystkreftoperasjoner, og viser størst endring i eierskapsreformens første år (2002), samt en svak nedgang i årene etter En tilsvarende utvikling finner vi også for elektive operasjoner av abdominale aorta-aneurismer. Konsentrasjonsnivået av elektive operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft, kreft i bukspyttkjertel og urinblære, samt avansert ryggkirurgi (2), PCI og bypass har imidlertid ikke blitt signifikant høyere etter eierskapsreformen Planlagte operasjoner av brystkreft Operasjoner av brystkreft har blitt signifikant mer konsentrert i fire av fem regioner etter eierskapsreformen. I 1999 ble det utført operasjoner av brystkreft ved 54 ulike behandlingsenheter. I 2005 var antallet behandlingsenheter redusert til 34. Analysene viser også at lokalsykehusandelen ved brystkreftoperasjoner har blitt betydelig redusert til fordel for store sykehus med regionale funksjoner eller middels store sykehus med vanlige spesialiteter (tidligere sentralsykehus). Lokalsykehusenes andel av planlagte brystkreftoperasjoner ble redusert fra 22 til 8 prosent i perioden fra 1999 til 2005, mens andelen brystkreftoperasjoner ved middels store sykehus med vanlige spesialiteter (tidligere sentralsykehus) økte fra 44 til 50 prosent. I tillegg økte de store sykehusene med regionale funksjoner sin andel fra 34 til 42 prosent. På tross av at planlagte brystkreftoperasjoner fremdeles utføres ved mange behandlingsenheter i Norge, har sentraliseringsnivået for denne typen operasjoner økt signifikant etter eierskapsreformen. 21

28 5.2.3 Planlagte operasjoner av kreft i spiserøret: Det er et lavt antall planlagte operasjoner av kreft i spiserøret per år i Norge, men det var likevel 10 ulike behandlingsenheter som utførte slike operasjoner i I siste seksårsperiode er antallet behandlingsenheter redusert og i 2005 ble denne prosedyren bare utført på ett sykehus i hver region, med unntak av Helse Sør som utfører slike behandlinger ved to institusjoner. Når det gjelder sykehusstruktur, har også de store sykehusene med regionale funksjoner økt sin andel av de planlagte operasjonene av kreft i spiserøret på bekostning av de tidligere sentralsykehusene. De største sykehusenes andel av slike operasjoner er når over 90 prosent Planlagte operasjoner av abdominale aortaaneurismer (AAA): Antallet behandlingsenheter ved elektive operasjoner av abdominale aortaaneurismer (AAA) ble redusert fra 26 til 21 i perioden fra 1999 til I denne seksårsperioden har konsentrasjonsnivået for denne prosedyren økt med 42 prosent i Helse Øst RHF, 38 prosent i Helse Midt-Norge RHF og 28 prosent i Helse Vest RHF. I Helse Sør RHF og Helse Nord RHF er imidlertid sentraliseringsnivået uendret. De tidligere regionsykehusenes andel av denne typen operasjoner har også økt på bekostning av lokalsykehusene og de tidligere sentralsykehusenes andel av operasjonene. I 2005 var de største sykehusenes andel av disse operasjonene 43 prosent Planlagte operasjoner av kreft i bukspyttkjertel: For operasjoner av pankreaskreft finner vi også en utviklingstendens mot sterkere konsentrasjon, men for denne prosedyren er ikke forskjellen mellom årene før og etter eierskapsreformen statistisk signifikant. Antallet behandlingsenheter økte i 2002, men ble deretter årlig redusert. Når det gjelder sykehusstruktur finner vi en tilsvarende utvikling med redusert behandlingsandel for de regionale sykehusene fra 2001 til 2002, og betydelig økning i andelen i årene I perioden som helhet (fra 1999 til 2005) økte de største sykehusenes 2 andel av pankreasoperasjonene fra 83 til 93 prosent Avansert ryggkirurgi: Antallet behandlingsenheter for avansert ryggkirurgi ble redusert fra 2001 til 2002, men har økt årlig etter den tid og konsentrasjonsnivået i 2005 var omtrent like høyt som i De største sykehusenes 3 andel av operasjoner for avansert ryggkirurgi ble redusert med omtrent 4 prosentpoeng fra 1999 til Denne endringen skyldes først og fremst at spesialinstitusjonenes andel av operasjonene har økt tilsvarende. I 2005 ble imidlertid 15 prosent av denne typen operasjoner utført ved lokalsykehus, mens 31 prosent ble utført på middels store sykehus med vanlige spesialiteter. 2 Tidligere regionsykehus. 3 Tidligere regionsykehus. 22

29 5.2.7 PCI og bypass: For PCI finner vi en signifikant reduksjon av konsentrasjonsnivået etter eierskapsreformen. Reformeffekten for PCI går dermed i motsatt retning av hva som var forventet, og skyldes at PCI har blitt mindre konsentrert i to av regionene i løpet av perioden. Dette gjelder Helse Sør RHF og Helse Vest RHF. I 1999 hadde Helse Sør RHF høyeste mulige konsentrasjonsnivå for PCI, mens sentraliseringsnivået for PCI var 7826 i Helse Vest RHF ettersom det ble utført PCI ved både Haukeland sykehus og Stavanger sykehus. I 2005 var sentraliseringsnivået redusert til 5166 og 5270 i disse to regionene. For Helse Sør RHF skyldes dette at PCI bare ble utført ved Rikshospitalet ved inngangen av perioden, mens det også ble utført ved Hjertesenteret i Oslo og ved Sørlandet sykehus Arendal i I Helse Vest RHF var antallet behandlingsenheter uendret og nedgangen i konsentrasjonsnivå skyldes at andelen PCI ved Haukeland sykehus ble redusert. På nasjonalt nivå har imidlertid konsentrasjonsgraden for PCI økt fordi Rikshospitalet og Feiringklinikken utførte en større andel av disse operasjonene i 2005 enn i Bypass utføres i økende grad på spesialiserte institusjoner (økning fra 46 til 53 prosentpoeng i perioden fra 1999 til 2005), men viser ingen statistisk signifikant endring i perioden etter eierskapsreformen Planlagte operasjoner av tykktarm og endetarmskreft: For elektive operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft finner vi ingen endring i konsentrasjonsnivået i perioden fra 1999 til Antallet behandlingsenheter er noe redusert, men konsentrasjonsnivået er likevel uendret. I 2005 ble det utført planlagte operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft ved ulike behandlingsenheter i både Helse Øst RHF, Helse Sør RHF og Helse Nord RHF. Med hensyn til sykehusstruktur finner vi imidlertid at middels store sykehus med vanlige spesialiteter (tidligere sentralsykehus) brukes i noe økende grad på bekostning av lokalsykehus (+ 3,6 prosentpoeng). I 2005 ble 28 prosent av slike planlagte operasjoner utført på lokalsykehus Planlagte operasjoner av kreft i urinblære: For cystektomi varierer konsentrasjonsgraden betydelig mellom regionene. I 2005 ble det utført cystektomier ved kun en institusjon i Helse Midt-Norge RHF og ved 8 ulike behandlingsenheter i Helse Sør RHF. På nasjonalt nivå finner vi ingen entydig utviklingstendens i konsentrasjonsgraden. Når det gjelder utviklingen i sykehusstruktur for cystektomier, finner vi en nedgang i andelen operasjoner ved de største sykehusene med regionale funksjoner til fordel for middels store sykehus med vanlige spesialiteter. Endringen fra 1999 til 2005 var 6,8 prosentpoeng Regionale variasjoner: Utviklingen i konsentrasjonsnivå for de operasjonene vi har analysert her varierer sterkt mellom regionene. Ulikheten i utvikling forsterkes av likheten mellom regionene ved inngangen av perioden. I 1999 hadde Helse Midt-Norge RHF høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonsnivå for disse 9 høyt spesialiserte prosedyrene, etterfulgt av Helse Sør RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF som alle lå rundt 18 prosent under Helse Midt-Norge RHF. Helse Øst RHF hadde laveste nivå (omtrent 30 prosent under helse Midt-Norge RHF). I løpet av perioden fra 1999 til 2005 har gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå for disse 9 høyt spesialiserte prosedyrene økt med 27 prosent i Helse Nord RHF, 20 prosent i Helse Øst RHF og 7 prosent i Helse Midt-Norge RHF. Det gjennomsnittlige konsentrasjonsnivået for disse 9 prosedyrene var uendret i Helse Vest RHF og ble redusert med 13 prosent i Helse Sør RHF. 23

30 I 2005 var dermed det gjennomsnittlige konsentrasjonsnivået for disse 9 prosedyrene høyest i Helse Midt-Norge RHF og lavest i Helse Sør RHF. Forskjellen i gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå mellom disse regionale helseforetakene var 34 prosent. Helse Sør RHF hadde også laveste konsentrasjonsnivå for 5 av de 9 prosedyrene (brystkreft, operasjoner av kreft i spiserøret, cystektomi, PCI og bypass), mens Helse Øst hadde laveste konsentrasjonsnivå for 3 andre operasjoner (operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft, avansert ryggkirurgi og abdominale aorta-aneurismer) og Helse Vest RHF hadde laveste konsentrasjonsnivå for operasjoner av kreft i bukspyttkjertelen (Pankreasoperasjoner 4 ). Når det gjelder reformens betydning for utviklingen i regionene, finner vi at konsentrasjonsnivået av elektive brystkreftoperasjoner og elektive AAA er signifikant høyere etter eierskapsreformen i Helse Øst RHF. I Helse Sør RHF er konsentrasjonsnivået for elektive brystkreftoperasjoner signifikant høyere, mens konsentrasjonsnivået for PCI er signifikant lavere etter reformen. I Helse Vest RHF finner vi et signifikant høyere konsentrasjonsnivå for AAA etter eierskapsreformen, og signifikant lavere konsentrasjonsnivå for avansert ryggkirurgi og PCI. I Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF finner vi et signifikant høyere konsentrasjonsnivå for elektive brystkreftoperasjoner etter eierskapsreformen Konklusjon høyt spesialiserte prosedyrer For tre av ni høyt spesialiserte prosedyrer som er analysert, finner vi en økning i konsentrasjonsnivået av pasientbehandlingen etter eierskapsreformen Dette gjelder operasjoner av brystkreft, operasjoner av kreft i spiserøret og elektive operasjoner av abdominale aorta-aneurismer. For disse tre behandlingene finner vi også økt bruk av de største sykehusene. Dette gir grunnlag for å konkludere med at sentraliseringsgraden for disse tre behandlingene er økt etter eierskapsreformen, men det bør samtidig påpekes at sentraliseringsgraden for operasjoner av brystkreft fremdeles er lav. Vi finner også at planlagte operasjoner av kreft i bukspyttkjertel og avansert ryggkirurgi har utviklet seg i sentraliserende retning etter eierskapsreformen, og at utviklingen for PCI og bypass har gått i sentraliserende retning nasjonalt sett. Disse endringene er imidlertid ikke statistisk signifikante. Vi finner imidlertid ingen klar tendens til at elektive cystektomier eller elektive operasjoner av tykktarm,- og endetarmskreft har blitt mer sentralisert etter eierskapsreformen. 5.3 Utviklingen i sentraliseringsgrad og sykehusstruktur for mindre og middels spesialiserte kirurgiske prosedyrer: En sterkere grad av funksjonsdeling innebærer ikke bare at de mest spesialiserte prosedyrene skal utføres ved færre behandlingsenheter, men impliserer også at en større del av de mindre spesialiserte prosedyrene skal overføres til lokalsykehusene. Dette kan også hevdes å være nødvendig for at de største sykehusene skal få frigitt kapasitet til de mest spesialiserte behandlingene. Funksjonsdeling av de volumintensive og mindre spesialiserte behandlingene har også blitt knyttet til diskusjonen rundt lokalsykehusenes rolle og dersom de politiske målsettingene knyttet til funksjonsfordeling har blitt innfridd, kan vi derfor forvente at sentraliseringsgraden for mindre spesialiserte kirurgiske prosedyrer har blitt redusert, samt at lokalsykehusene og middels store sykehus med vanlige spesialiteter (tidligere sentralsykehus) har økt sin andel av denne typen behandling. For å gi svar på disse spørsmålene har vi analysert utviklingen i konsentrasjon/sentralisering og sykehusstruktur for åtte ulike kirurgiske prosedyrer som kan klassifiseres som mindre eller middels spesialisert. 4 Antallet elektive operasjoner av kreft i bukspyttkjertel per region per år er svært lavt og medfører store svingninger i konsentrasjonsnivået for denne prosedyren. 24

31 Utviklingen i konsentrasjonsnivå for de åtte mindre/middels spesialiserte prosedyrene er illustrert i figur 6 og 7, mens figur 8 viser utviklingen i lokalsykehusenes andel av disse operasjonene og figur 9 viser utviklingen i de private kommersielle sykehusenes andel av disse operasjonene. Tabellen som viser analysen av reformeffekter (tabell 1), og utviklingen i sykehusstruktur (tabell 3) er plassert i vedlegget. Figur 5.7 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for hofteproteseoperasjoner, kneproteseoperasjoner, andre operasjoner av legg og kne samt operasjoner av skiveprolaps Skiveprolaps 400 Primære kneproteseop. HHI Prim. hofteproteseop. 100 Andre op kne/legg Figur 5.8 Utviklingen i konsentrasjonsnivå (Herfindahl-Hirschman-indekser) fra 1999 til 2005 for operasjoner av grå stær, skiveprolaps, tonsillektomi, kolocystektomi og åreknuter Op. grå stær 500 Skiveprolaps HHI Tonsillektomi 200 Kolocystektomi 10 0 Åreknuteop

32 Figur 5.9 Utviklingen i lokalsykehusenes andel av åtte utvalgte lavt/middels spesialiserte prosedyrer ,0 % 60,0 % 50,0 % Åreknuteop. Op. galleblære ekskl kreft Andre op. kne/legg 40,0 % Hofteproteseop. 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Kneproteseop. Tonsillektomi Skiveprolaps Grå stær Figur 5.10 Utviklingen i private kommersielle sykehus andel av åtte utvalgte lavt/middels spesialiserte prosedyrer ,0 % 30,0 % 25,0 % Andre op. kne/legg Skiveprolaps Åreknuteop. 20,0 % Tonsillektomi 15,0 % Kneproteseop. 10,0 % 5,0 % 0,0 % Hofteproteseop. Grå stær Op. galleblære ekskl kreft Reformeffekter Våre analyser viser at konsentrasjonsnivået er signifikant lavere etter reformen for to av de åtte mindre/middels spesialiserte prosedyrene vi har analysert (se tabell 1, del 6). Dette gjelder primære hofteproteseoperasjoner og operasjoner av kne og legg eksklusive proteseoperasjoner. For disse prosedyrene ble antallet behandlingsenheter økt etter innføringen av eierskapsreformen, og konsentrasjonsnivået redusert med henholdsvis 15 og 34 prosent fra 1999 til For ingen av disse prosedyrene har imidlertid lokalsykehusenes andel av operasjonene økt. Nedgangen i konsentrasjonsgrad for både primære hofteproteseoperasjoner og operasjoner på kne og legg eksklusive proteseoperasjoner skyldes en økning i andelen behandlinger ved private kommersielle sykehus. Når det gjelder primære kneproteseoperasjoner, operasjoner av åreknuter, operasjoner av grå stær, lumbalt skiveprolaps, samt tonsillektomi og kolocystektomi uten kreftdiagnose finner vi ingen signifikant effekt av verken eierskapsreformen eller utviklingen over tid. For 26

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden

Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

3 Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra

3 Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 3 Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 2-6 Beate M Huseby og Randi Kallar Devold 9 3.1 Innledning I november 6 framla defacto (6) en rapport med tittelen Hva skjer med lokalsykehusene. I denne rapporten

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad

Detaljer

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden Kirurgi på busette i Finnmark i perioden 2001-2005 Utarbeidet av prof Olav Helge Førde Forskn.sjef Gro Berntsen Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering SKDE Kirurgi på pasienter bosatt ved i Finnmark

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018

Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre. Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 Ny sykehusstruktur i Innlandet veien videre Innlegg for Brumunddal Rotary 12. februar 2018 gode helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet

Detaljer

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei?

Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Vil sykehusreformen bringe oss nærmere pasienten? - hva har reformen løst, og er vi på rett vei? Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth Avdeling for spesialisthelsetjenester 25.02.2004 Ny powerpoint-mal

Detaljer

Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL. Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni

Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL. Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni Helsereformen 5 år etter Årsmøte i FSTL Arvid Libak, Statssekretær, Lillehammer 11. juni Grunnpilarer for regjeringens helsepolitikk Gode offentlige spesialisthelsetjenester Likeverdig tilgang og god ressursutnyttelse

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud:

Statsråden 18/2372- Jeg viser til brev fra Stortingets president 22. mai d.å. med følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud: Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 18/2372- Dato 30. mai 2018 Spørsmål nr 1628 til skriftlig besvarelse - Kan helseministeren garantere at økt samarbeid med private

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Elisabeth Nørgaard Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner Om lag halvparten av de offentlige utgiftene til helseformål går til spesialisthelsetjenestene. Dette betyr at i 2000 ble det brukt over 42

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING

HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING HELSE SØR-ØST: STRATEGIARBEID ELLER OMSTILLING Tarald Rohde, seniorrådgiver SINTEF Teknologi og samfunn avdeling Helse Name Place Month 2016 1. Hvorfor slå sammen de to største helseregionene i Norge?

Detaljer

Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester

Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester Delstrategi for utvikling av samarbeidet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester 1. Faktagrunnlag Helse Sør-Øst RHF har sørge for -ansvaret for befolkningen i regionen. Både egne eide helseforetak

Detaljer

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: Styrevedtak fra Sykehusapoteket Midt-Norge Sak 35/10 Strategi 2020 Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak: 1. Helse

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/746-8 Saksbehandler: Jens Sandbakken HØRING - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Kommunestyret 27.06.2013 Vedlegg: Melding

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Helse-Norge i støpeskjeen

Helse-Norge i støpeskjeen Ek 1 ooh Helse-Norge i støpeskjeen Søkelys på sykehusreformen FAGBOKFORLAGET Innhold Forord 3 Hvorfor søkelys på sykehusreformen? 9 Tore Hansen Dell Bakgrunn 13 KAPITTEL 1 Innledning 15 Inger Marie Stigen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 22/09 Faglig strategi langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital Optimal utnyttelse av private helsetjenester

SAKSFREMLEGG. Sak 22/09 Faglig strategi langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital Optimal utnyttelse av private helsetjenester SAKSFREMLEGG Sak 22/09 Faglig strategi langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital 2010 2015 Optimal utnyttelse av private helsetjenester Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Rolf J. Windspoll

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Somatikk kostnad pr DRG-poeng

Somatikk kostnad pr DRG-poeng Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. SAMDATA 2011 Oppsummering Helse Sør-Øst

Detaljer

Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten

Organisering av statlig eierskap til spesialisthelsetjenesten Journalpost:16/24615 Saksnummer Utvalg/komite Dato 026/2016 Fylkestinget 07.03.2016 042/2016 Fylkesrådet 16.02.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 07.03.2016 Organisering av statlig eierskap til

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø

Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad. Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø Arkivsaksnr.: 13/929-1 Arkivnr.: Saksbehandlere: Konstituert kommunalsjef Rønnaug E. Braastad Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø HØRINGSDOKUMENTET - DELPLANER SYKEHUSET INNLANDET HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025?

Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Konferanse Sykehusbygging i framtidas helsetjeneste - HVA SKJER MOT 2025 Oslo Kongressenter 30. og 31. mars 2006 Sykehusstruktur i endring. Helhetsbilde og perspektiv. Hva kan vi se for oss mot 2025? Innlegg

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

Oppdragsdokument Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av St. prp. nr. 59 ( )

Oppdragsdokument Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av St. prp. nr. 59 ( ) Statsråden Helse Midt-Norge RHF Deres ref Vår ref Dato 200703439-HB 04.07.2008 Oppdragsdokument 2008. Tilleggsdokument etter Stortingets behandling av St. prp. nr. 59 (2007-2008) Det vises til Helse- og

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur. April 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur April 2016 «Befolkningen i Innlandet skal tilbys det ypperste» Nytt styre med høye ambisjoner Forsering av idefasen Faglige utfordringer Mange mulige modeller Intern

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord

Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Presentasjon av en rapport fra Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) 2008 Møte i prosjektgruppa pp 8. januar 2009 Hva og hvem er SKDE Eid av Helse

Detaljer

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni

Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni Helse Nordmøre og Romsdal HF 23. juni 2010-06-23 3 ST 2010/48 STRATEGI 2020 - STRATEGI FOR UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET I HELSE MIDT-NORGE 2010-2020 Innstilling: Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten. Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten. Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring til beste for pasienten Styreleder Mai Vik Helse Vest RHF Drivkrefter bak funksjonsfordeling Historiske Faglig utvikling Befolkningsgrunnlag Økonomisk tilpasning

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Styremøte i HNT 17. juni 2010 Daniel Haga Disposisjon Tre prioriterte strategiske grep Gjennomgang av forslaget til vedtak Aktuelle tema av strategisk betydning

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Fylkeskonferanse LO Telemark 14. mars 2008 Statssekretær Rigmor Aaserud Soria Moria Alle skal ha tilgang til

Detaljer

NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget

NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget Kvinnslandutvalget NFRAM, innspill til Kvinnslandutvalget I statsråd 02.10.15 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset. Terje P. Hagen

Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset. Terje P. Hagen Internasjonal litteratur med relevans for vurdering av sammenslåing UNN - Finnmarkssykehuset Terje P. Hagen To problemstillinger 1. Hvordan påvirker sykehussammenslåinger kostnadseffektiviteten? kvalitet?

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus

Høringsuttalelse. om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 0 Høringsuttalelse om kirurgisk akuttberedskap ved Odda sjukehus 1 KIL er en interesseforening for kommuner som arbeider for å styrke og videreutvikle sine lokalsykehus ut fra lokale forhold. Vi har tro

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005

Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen

Detaljer

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30

Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan 2014-2016 - Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Nesset kommune Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2014/949-2 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014 Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2003

SAMDATA Somatikk 2003 SAMDATA Somatikk 2003 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2003 Beate M. Huseby (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/04 ISBN 82-446-0998-2

Detaljer

Statsetatsmøte. Regional statsforvaltning sett frå Helse Møre og Romsdal si side - om regionalt aktørbilde og behov for samordning.

Statsetatsmøte. Regional statsforvaltning sett frå Helse Møre og Romsdal si side - om regionalt aktørbilde og behov for samordning. Statsetatsmøte Regional statsforvaltning sett frå Helse Møre og Romsdal si side - om regionalt aktørbilde og behov for samordning. 8. mars 2018, Scandic Parken hotell, Ålesund. Espen Remme Adm. dir. HMR

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper.

De ideelle sykehusene må bli bedt om å ta et større ansvar for geografiske opptaksområder og nye pasientgrupper. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 03.03.2017 Vår ref: Gerhard Salicath/ 17-5602 Høringsuttalelse fra Virke: NOU 2016: 25 organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Har helsereformene noen bivirkninger? Hvorfor spesielt fokus på samhandling? Hva er vedtatt sentralt? Eksempel på problemområde: Akuttinnleggelser

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅNEDSRAPPORT FOR JULI Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR MÅNEDSRAPPORT FOR JULI Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 29.08.18 SAK NR 064 2018 MÅNEDSRAPPORT FOR JULI 2018 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar månedsrapport for juli 2018 til orientering, og ser meget alvorlig på den negative

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2

Directory%206th%20edition%20February% pdf 2 DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst

Sak : Inntektsmodell for Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helseforetakene i Helse Sør-Øst Vår referanse: Deres referanse: Dato: 08/02562-14/123

Detaljer

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Utviklingsprosjekt: Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF Atle Sørensen Nasjonalt Topplederprogram, Kull 13 November 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef

Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF blir til! Anders Wahlstedt klinikksjef Sørlandet sykehus HF på Agder Foretaket dekker 30 kommuner og leverer spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykiatri og avhengighetsbehandling

Detaljer

Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN).

Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Høringssvar til Helse Midt-Norge: Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge (HMN). Viser til høringsbrev og utkast til høringsdokument Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge.

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Helsereformen Veien videre

Helsereformen Veien videre Helsereformen Veien videre Konferanse 23. januar 2008, Oslo kongressenter Statssekretær Rigmor Aasrud Innledning Verdenseliten på helsesatsing Offentlig ansvar, politisk styrt og likeverdig tilgang til

Detaljer

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015

Detaljer

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET

OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 26.04.2005 Tid: kl. 19.00 OFFENTLIG SAKLISTE TILLEGGSLISTE KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel 0028/05 VURDERING AV KONSEKVENSER VED EN EVENTUELL NEDLEGGING

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.12.16 Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 Heidi Jensberg 7.1 Innledning I dette kapitlet skal vi se nærmere på aktivitetsutviklingen blant pasienter

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK

HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK 25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en

Detaljer