Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord"

Transkript

1 Prosjekt Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Presentasjon av en rapport fra Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) 2008 Møte i prosjektgruppa pp 8. januar 2009

2 Hva og hvem er SKDE Eid av Helse Nord RHF, del av Fagavdelingen i HN RHF, lokalisert på UNN Oppgaver: Styringsinformasjon Kvalitetsregistre Helsetjenesteforskning Målsetting: Å fremme innholdsstyring i Helse Nord Sammenlikning mellom enheter ( benchmarking ) Sammenheng mellom ressurser og leveranse Kvalitetssikring av tjenesten Fra 2009: SKDE som nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre del av en samlet nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre (HOD).

3 Oppdraget til SKDE fra Helse Nord RHF: (sommer 2007) Framskaffe dokumentasjon av hvordan aktivitet og faglig innhold i lokalsykehusene har utviklet seg i perioden Som bakgrunn for Helse Nord RHFs arbeid med å etablere en strategi for lokalsykehusene i Helse Nord.

4 Hvorfor en egen rapport om lokalsykehus? Sterkt fokus på lokalsykehusenes rolle og oppgaver - utvikling av lokalsykehusstrategi i alle RHF Frykt for nedbygging av lokalsykehusene Regjeringens Soria-Moria erklæring Medisinsk faglig utvikling og eventuelle behov for endret arbeidsdeling mellom nivå i spesialisthelsetjenesten Ønske om desentralisering Pasientenes behov for nærhet til tjenesten Helseforetakenes behov for å begrense reisekostnader

5 Helse Nord RHFs uttalte oppdrag til lokalsykehusene: Lokalsykehusene skal være gode på å diagnostisere pasientene: Hva feiler pasienten? Hvilken behandling er nødvendig? Hvem skal gi behandlingen? Akuttilbud Lokalsykehusene skal ha mange tilbud innen generell indremedisin og geriatri (eldremedisin). di i Dette er medisinske i områder med mange pasienter. Fødselsomsorg

6 Disposisjon for omtalen av Lokalsykehusrapporten: Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering

7 Hovedspørsmålene som søkes belyst i Lokalsykehusrapporten: k Har aktivitet og faglig innhold i lokalsykehusene endret seg i perioden ? Har arbeidsdelingen mellom lokalsykehus og mer spesialiserte sykehus endret seg i samme periode? Av praktiske grunner begrenset til ISF-finansiert aktivitet Dere finner rapporten på:

8 Hvilke problemstillinger er vurdert: Endringer i behandlingsnivå? i Endring i lokalsykehusenes aktivitetsprofil? Endringer i lokalsykehusenes l k innhold indremedisin? di i Endringer i lokalsykehusenes innhold kirurgi? Endringer i mønster for ulike aldersgrupper? Behandles pasientene på forventet nivå? Tidstrend for andel opphold i lokalsykehus, etter sykehusopptaksområde.

9 Definisjoner på begrep brukt i rapporten Lokalsykehus: Alle sykehus i HN unntatt UNN Tromsø og NLSH Bodø. Lokalsykehusbefolkning: Innbyggerne i lokalsykehusenes opptaksområder. Unntak: Bindal kommune og opptaksområdene for NLSH Bodø og UNN Tromsø Behandlingssted: Lokalt nivå: Behandling ved et lokalsykehus i Helse Nord Sentralisert nivå: Behandling ved UNN Tromsø eller NLSH Bodø Ut av Helse Nord: Behandling ved HF i Sør-Norge eller ved private institusjoner

10 Analyseperspektiv I: Store, overordnede d grupper Gir et overordnet og beskrivende bilde Ulemper: Gir liten informasjon om årsaken til endringer Endringer i motsatt retning kan nøytralisere hverandre

11 Hvilke overordnete grupper: Døgn-/dagopphold Liggetidslengde DRG Medisinske / kirurgiske rgiske opphold (DRG) Hastegrad (ø.hjelp / elektiv) Aldersgrupper Eldre ( >66, >79 ) Barn (1-15)

12 Analyseperspektiv p II Egendefinerte, mindre pasientgrupper innen: Indremedisinske og kroniske tilstander Koronar hjertesykdom Enkel kirurgi / akutte tilstander Kreftkirurgi For hver gruppe finnes en hypotese om forventet t behandlingsnivå i Ulempe: Små pasientgrupper

13 Hva er undersøkt: Omfang (antall opphold) Behandlet sentralt eller lokalt Endring ila perioden?

14 Metodiske utfordringer / begrensninger Ikke konsesjon på pasientidentifiserbare data Måler åe hendelser, dese, ikke epase pasienter Ikke mulig å identifisere pasientforløp mellom flere sykehus Begrenser evnen til tolkning av resultatene Definisjon av de enkelte pasientgruppene Valg av kodeverk for variabeldefinisjon (ICD-10, NCSP, DRG) Variabeldefinisjon i som både fanger opp og begrenser seg til de vi vil undersøke Konsultasjon av klinikere innen de ulike områdene Kodekvalitet Betydelig usikkerhet knyttet til kodekvalitet Avveining knyttet til bruk av hhv hoved- og bidiagnoser som inklusjon

15 Kodekvalitet: Funn i journalgjennomgang av Riksrevisjonen i 2007 Hoveddiagnoser: Hoveddiagnoser endret for 37 % av oppholdene* De alvorligste feilene er de vanligste (diagnose fra feil kapittel i ICD-10 manualen) Hoveddiagnose endret til bidiagnose i 7 % av tilfellene Bidiagnoser: 55 % av registrerte t bidiagnoser ikke dokumentert t i journal 30 % av journalførte prosedyrer ikke kodet i PAS Feilene størst i lokalsykehus * Dialyse og kjemoterapi ikke inkludert i beregningsgrunnlaget

16 Metodiske utfordringer, forts. Teknisk rendyrking av pasientgrupper vs faktisk kompleksitet i pasientgrunnlaget Erfaring: Stor diagnosekompleksitet i pasientmaterialet Umulig å definere faktisk omfang av utvalgte pasientgrupper / problemstillinger uten journalgjennomgang Ender opp med veldig små, sannsynligvis ikke veldig representative, rendyrkete pasientgrupper til sammen hhv 14% (lokalsykehus) og 7% (sentralsykehus) av respektive nivås aktivitet overfor undersøkelsesbefolkningen Konklusjon: Rapporten begrenses av hvilke data vi faktisk k har, og av deres representativitet.

17 Resultater:

18 Bakgrunnsvariable: Utvalget: Ca innbyggere redusert med ca 3000 i 5-års perioden (ikke korrigert for endringen dvs observerte forskjeller er svakt underestimert) Volum: Ca sykehusopphold per år Fødestuer, psykiatri og poliklinikk ikke inkludert

19 Samlet aktivitetsutvikling Absolutt økning på alle nivå, lokalsykehusenes andel reduseres. Antall opphold (dag/døgn) per 1000 innbygger etter behandlingssted. Andel opphold (dag/ døgn) per 1000 innbygger etter behandlingssted % 80 % 60 % 40 % 20 % 5 % 7 % 23 % 23 % 72 % 70 % 0 Lokalsykehus i HN Sent ralsykehus i HN Andre 0 % Lokalsykehus k i HN Sentralsykehus i HN Andre NB: Bosted i lokalsykehusenes opptaksområder

20 Døgnopphold : Andel døgnopphold reduseres i lokalsykehusene. 250,0 Antall døgnopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 100 % Andel døgnopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 4 % 6 % 90 % 200,0 22 % 80 % 24 % 150,0 100,0 50,0 0,0 Lokalt i HN Ut av HN Sent ralt i HN Totalt 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 74 % 70 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

21 Dagopphold: Stor økning av dagopphold i lokalsykehusene. 150,0 130,0 110,0 90,0 70,0 50,0 30,0 10,00-10,0 Antall dagopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted Lokalt i HN Ut av HN Sentralt i HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel dagopphold per 1000 innbygger etter behandlingssted 4% 6% 27 % 24 % 69 % 71 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

22 Aktivitet fordelt etter oppholdslengde og behandlingssted Absolutt økning av ett-døgnsopphold, reduksjon i lokalsykehusenes relative andel Antall opphold med liggetid 1 døgn etter behandlingssted Lokalt nivå HN Ut av HN Sentralt nivå HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold med liggetid 1 døgn etter behandlingssted 5 % 22 % 73 % 7 % 25 % 68 % Lokalt nivå HN Sentralt nivå HN Ut av HN

23 Hva skyldes økningen i dagoppholdene? Dialyse og kjempterapi forklarer til sammen 65 % av økningen, dagkirurgi g 2 % Endring i antall dag- og ettdøgnsopphold ved lokalsykehusene Dialyse Kjemoterapi Dagkirurgi (inkl elektive kirurgis ke ettdøgns opphold) Øvrige dag- og ettdøgnsopphold 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Relativ andel av endring i antall dag- og ettdøgnsoppholdvedlokalsykehusene lokalsykehusene % -20 % % Dialys e % 29 % 33 % Kjemoterapi Dagkirurgi (inkl elektive kirurgiske ettdøgnsopphold) Øvrige dag- og ettdøgnsopphold

24 Aktivitet fordelt etter oppholdslengde og behandlingssted Både absolutt og relativ reduksjon av flerdøgnsopphold i lokalsykehusene Antall opphold med liggetid over 1 døgn etter behandlingssted Lokalt nivå HN Ut av HN Sentralt nivå HN Totalt 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Andel opphold med mer enn 1 liggedag etter behandlingssted 0% 5% 6% 22 % 25 % 73 % 69 % Lokalsykehus i HN Sentralsykehus i HN Andre

25 Liggedøgn g samlet forbruk: Reduksjon i både antall og andel liggedager i lokalsykehusene Sum liggedager etter behandlingssted Andel liggedager etter behandlingsnivå % 7% 8% % 22 % 25 % % % 71 % 67 % % 0 0 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Lokalsykehus i HN Sentralsykehus i HN Andre

26 Lokalsykehus - medisinske og kirurgiske opphold: Andel opphold i medisinske DRG-er øker Andel opphold ved lokalsykehusene etter type DRG % Andel opphold ved lokalsykehusene etter type DRG % 28 % 24 % 67 % 72 % Opphold i medisinske DRG-er Opphold i kirurgiske DRG-er Opphold i andre DRG-er Opphold i medisinske DRG-er Opphold i kirurgiske DRG-er Opphold i andre DRG-er

27 Medisinske døgnopphold: Andel medisinske døgnopphold reduseres i lokalsykehus Antall døgnopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 0 Andel døgnopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 6 % 18 % 20 % 77 % 74 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

28 Medisinske dagopphold Betydelig økning av medisinske dagopphold i lokalsykehusene Antall dagopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 0 Andel dagopphold i medisinske DRG-er etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 30 % 65 % 5 % 25 % 70 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

29 Lokalsykehus - kirurgiske opphold Andel kirurgiske opphold i lokalsykehusene reduseres Ingen endring i forholdet mellom dag- og døgnopphold Opphold i kirurgiske DRG-er ved lokalsykehusene som andel av alle opphold % Opphold i kirurgiske DRG-er ved lokalsykehusene som andel av alle opphold % 15 % 12 % 72 % 76 % Dago pphold i kirurgis ke DRG-er Døgnopphold ldiki kirurgiske i k DRG-er Medisinske og andre opphold Dagopphold i kirurgis ke DRG-er Døgnopphold i kirurgis ke DRG-er Medis ins ke og andre opphold

30 DRG-poeng Stabil DRG-produksjon lokalt Lokalsykehusenes andel går ned

31 DRG-indeks Betydelig reduksjon i DRG-indeks i lokalsykehusene

32 DRG-indeks, døgn og dagopphold. Døgnopphold: Stabilt høy indeks, markert forskjell mellom lokalsykehus og sentralisert nivå. Dagopphold: Lav og fallende indeks, liten forskjell mellom nivåene. DRG-indeks (når antall > 3) for døgnopphold etter behandlingssted DRG-indeks (når antall > 3) for dagopphold/-behandling etter behandlingssted 1,50 1,50 1,00 1,00 0,50 0,50 0,00 0,00 Lokalt i HN Utenfor HN/ private Sentralt i HN Lokalt i HN Utenfor HN/ private Sentralt i HN

33 DRG-indeks, kirurgiske og medisinske opphold. Kirurgi: Betydelig forskjell mellom lokalsykehus og sentralisert nivå Medisin: Liten forskjell DRG-indeks for kirurgiske DRG-er etter behandlingssted DRG-indeks for medisinske DRG-er etter behandlingssted 2,00 1, ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,68 0,66 0, ,62 0,60 0,58 0,56 0,54 0,52 Lokalt i HN Ut av Helse Nord Sentralt i HN Samlet Lokalt i HN Ut av Helse Nord Sent ralt i HN Samlet

34 Alder 0 15 år Redusert andel opphold for aldersgruppen 0 15 år i lokalsykehusene

35 Alder år Økt aktivitet for denne aldersgruppen. Lokalsykehusenes andel redusert Antall opphold for pasienter i aldersgruppen år etter behandlingssted Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Totalt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold for pasienter i aldersgruppen år etter behandlingssted 6% 8 % 24 % 26 % 70 % 66 % Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

36 Alder - >66 år Økt aktivitet Lokalsykehusenes andel økt Antall opphold for pasienter i aldersgruppen over 66 år etter behandlingssted 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel opphold for pasienter i aldersgruppen over 66 år etter behandlingssted 3% 3% 20 % 20 % 77 % 78 % Lokalt i HN Sentralt i HN Ut av HN Totalt Lokalt i HN Sent ralt i HN Ut av HN

37 Lokalsykehusene og befolkningen over 67 år Økende andel medisinske i opphold, redusert andel kirurgiske i k opphold for personer >66 år. Opphold for pasienter over 66 år som andel av alle opphold ved lokalsykehusene % Opphold for pasienter over 66 år som andel av alle opphold ved lokalsykehusene % 63 % 65 % 7 % 6 % Opphold i medisinske DRG-er for pasienter over 66 år Oppho ld i kirurgiske DRG-er for pasienter over 66 år Øvrige opphold Opphold i medisinske DRG-er for pasienter over 66 år Opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter over 66 år Øvrige o ppho ld

38 Endring fordeling av kirurgisk aktivitet overfor den eldre befolkningen Både absolutt og relativ reduksjon i kirurgiske opphold i lokalsykehusene for personer >66 år. Antall opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter eldre enn 66 år Andel opphold i kirurgiske DRG-er for pasienter eldre enn 66 år % 4 % 4 % % % 62 % 55 % % 0 20 % 35 % 40 % 0 % Sentralsykehus i HN Lokalsykehus k i HN 2002 Sentralsykehus 2003 i HN 2004 Lokalsykehus i HN Andre Andre sykehus

39 Oppsummert lokalsykehus: Dagopphold øker Dialyse og kjemoterapi øker Medisinske opphold øker Opphold >66 år øker Samlet antall liggedager reduseres Kirurgiske opphold reduseres DRG-indeks reduseres

40 Endringer i faglig g innhold Utvalgte pasientgrupper Indremedisinske tilstander unntatt koronarsykdom Hjertesvikt, akutte brystsmerter, pacemaker, KOLS/astma, lungebetennelse, feber av ukjent årsak Akutt hjerteinfarkt med og uten PCI Enkel kirurgi / skader Primære hofteproteser, lårhals- og håndleddsbrudd, hjernerystelse, blindtarmoperasjon, akutt abdomen, åreknuter, fjerning av mandler, prostatahyperplasi Kreftkirurgi Bryst, tykktarm, endetarm, prostata, blære, bukspyttkjertel og spiserør

41 Hjertesvikt opphold for utvalgsbefolkningen etter behandlingssted Reduksjon i lokalsykehus: p=0,0009

42 Innlegging g / skifte av pacemaker Reduksjon i lokalsykehus: p<.0001 Innlegging eller bytte av pacemaker. Antall opphold etter behandlingsnivå. Innlegging eller bytte av pacemaker. Andel opphold etter behandlingsnivå % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 36 % 58 % 64 % 42 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

43 Brystsmerter Stabilt i lokalsykehus: p=0,5

44 Lungebetennelse / influensa Reduksjon i lokalsykehus: p=0,03 Lungebetennelse/influensa. Antall opphold etter behandlingsnivå. Lungebetennelse/influensa. Andel opphold etter behandlingsnivå % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 97 % 96 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

45 Feber av ukjent årsak Reduksjon i lokalsykehus: p=0,009

46 KOLS / astma Stabilt i lokalsykehus: p=0,56

47 Hjerneslag Redusert i lokalsykehus: p=0,002

48 Indremedisinske tilstander samlet Behandles overveiende i lokalsykehus Tidstrenden er synkende: p=<.0001

49 Angina pectoris/ akutt hjerteinfarkt uten PCI Redusert i lokalsykehus: p=<.0001

50 Angina pectoris / akutt infarkt med PCI Øker, utelukkende sentralt

51 Kirurgi

52 Primære hofteproteser Redusert i lokalsykehus: p=0,002 Primære hofteproteser. Antall opphold etter behandlingsnivå. Primære hofteproteser. Andel opphold etter behandlingsnivå % % 60 % % 20 % 89 % 85 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

53 Operasjoner for lårhalsbrudd Stabilt i lokalsykehus: p=0,6

54 Åreknuteoperasjoner Stabilt i lokalsykehus: p=0,9

55 Prostatahyperplasi p Stabilt i lokalsykehus: p=0,3

56 Blindtarmsoperasjoner Stabilt i lokalsykehus: p=0,7

57 Fjerning av mandler Øker i lokalsykehus: p<.0001 Fjerning av mandler. Antall opphold etter behandlingsnivå. Fjerning av mandler. Andel opphold etter behandlingsnivå % 80 % 34 % 25 % % % 20 % 66 % 75 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

58 Akutt abdomen Stabilt i lokalsykehus: p=0,1 Akutt abdomen Antall opphold etter behandlingsnivå. Akutt abdomen Andel opphold etter behandlingsnivå % % 60 % 40 % 20 % 97 % 95 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

59 Hjernerystelse Stabilt/svakt økende i lokalsykehus: p=0,054

60 Enklere kirurgi / skader samlet Økende i lokalsykehus: p=0,003

61 Kreftkirurgi - brystkreft Redusert i lokalsykehus: p<.0001 Brystkreft (kirurgi) Antall opphold etter behandlingsnivå Brystkreft (kirurgi) Andel opphold etter behandlingsnivå % % 43 % % 40 % 20 % 57 % 95 % 0 0 % 5 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

62 Endetarmskreft Redusert i lokalsykehus: p<.0001

63 Tykktarmskreft Stabilt i lokalsykehus: p=0,7

64 Prostatakreft Utelukkende sentralt Prostatakreft (kirurgi). Antall opphold etter behandlingsnivå. Prostatakreft (kirurgi). Andel opphold etter behandlingsnivå % % % 89 % % % 0 0 % 100 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

65 Blærekreft Stabil andel av enkelttilfelle i lokalsykehus: p=0,9

66 Kreftkirurgi samlet Redusert andel i lokalsykehus: p<.0001 Kreftkirurgi. Antall opphold etter behandlingsnivå. Kreftkirurgi. Andel opphold etter behandlingsnivå % % 60 % % 20 % 63 % 27 % 0 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

67 Kreftkirurgi antall utførende sykehus Reduksjon for bryst- og endetarmskreft. Antall lokalsykehus i Helse Nord som utførte elektiv kreftkirurgi (utvalgte prosedyrer) og Brystkreft Kreft i endetarm Kreft i tykktarm Prostatakreft Blærekreft

68 Behandles pasientene på forventet nivå? Forventete lokalsykehusoppgaver : I lokalsykehus, stabilt (p=0,5) Forventede lokalsykehusoppgaver. Antall opphold etter behandlingsnivå Forventede lokalsykehusoppgaver. Andel opphold etter behandlingsnivå % 80 % 13 % 12 % % 40 % 87 % 88 % % 0 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sentralsykehus

69 Forventete sentralsykehusoppgaver: Overveiende sentralt, økende (p<.0001) Forventede sentralsykehusoppgaver. Antall opphold etter behandlingsnivå Forventede sentralsykehusoppgaver. Andel opphold etter behandlingsnivå % % 60 % 58 % 85 % % % 0 % 42 % 15 % Lokalsykehus Sentralsykehus Totalt Lokalsykehus Sent ralsykehus

70 Fellesoppgaver : Overveiende lokalt, lt men sentraliseringstendens i t (p<.0001)

71 Lokalsykehusoppgaver fordelt på ulike boområder i Helse Nord. Lavere rater for UNN Tromsø og NLSH Bodø, ingen relativ endring i perioden. Antall opphold per 1000 innbygger med forventet behandling på lokalt nivå etter boområde i Helse Nord. Alders- og kjønnsjusterte rater. 30,00 25,00 20,00 15,00 Boområde: lokalsykehus Boomr: NLSH Bodø Boomr: UNN Tromsø Andel opphold per 1000 innbygger med forventet behandling på lokalt nivå etter boområde. Prosentvis endring i forhold til basisår (2002). Alders- og kjønnsjusterte rater. 115 % 110 % 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % Boområde: lokalsykehus Boomr: NLSH Bodø Boomr: UNN Tromsø

72 Oppsummering utvalg II Lokalsykehus Indremedisin øker Enklere kirurgi øker Forventete t lokalsykehusoppgaver øker Sentrailsert nivå Kreftkirurgi øker Avansert hjertemedisin øker Forventet sentraliserte oppgaver øker 14 % av all lokalsykehusaktivitet 7 % av aktivitet på sentralisert nivå for utvalgsbefolkningen lk er belyst i disse undergruppene

73 Hovedkonklusjoner fra rapporten: Lokalsykehusene i Helse Nord representerer et stabilt og viktig tilbud til store pasientgrupper. Lokalsykehusenes aktivitet har endret seg i perioden: Økt andel dagopphold Redusert andel døgnopphold Redusert samlet DRG-indeks Økt andel pasienter over yrkesaktiv alder Økt andel indremedisinsk virksomhet Redusert andel samlet kirurgisk virksomhet Økt andel enklere kirurgi Redusert andel kreftkirurgi Fordeling av oppgaver mellom lokalsykehus og sentralisert nivå for utvalgte pasientgrupper er som forventet.

74 Takk for oppmerksomheten og lykke til med prosjektarbeidet!

Har det skjedd endringer i lokalsykehusenes aktivitet og innhold i perioden 2002-2006

Har det skjedd endringer i lokalsykehusenes aktivitet og innhold i perioden 2002-2006 Har det skjedd endringer i lokalsykehusenes aktivitet og innhold i perioden 22-26 Analyser av den kliniske virksomheten i Helse Nords lokalsykehus Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE)

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden

Kirurgi på busette i Finnmark i perioden Kirurgi på busette i Finnmark i perioden 2001-2005 Utarbeidet av prof Olav Helge Førde Forskn.sjef Gro Berntsen Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering SKDE Kirurgi på pasienter bosatt ved i Finnmark

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor?

Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor? Aktiviteten ved UNN-sykehusene med fokus på lokalsykehusområdene Harstad og Narvik Hvem behandles hvor? Møte i OSO, 8. oktober 2014 Lise Balteskard,Fag- og forskningssenteret UNN HF Forbruksrater i Helse

Detaljer

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for-

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( )

Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dok 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Dok 3:5 (2016 2017) Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Formål med medisinsk koding 3. Mål og problemstillinger for undersøkelsen

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune

Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Finnmarksbefolkningens bruk av sykehustjenester, med særlig fokus på Alta kommune Ina Heiberg og Gro R. Berntsen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Mars 2009 1 Bakgrunn Bakgrunnen for arbeidet

Detaljer

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun

Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005. SINTEF Helse. Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF A1369 RAPPORT Endring i DRG-indeks. Beskrivelse av metode og resultater 2002-2005 Stein Østerlund Petersen og Kjartan Sarheim Anthun SINTEF Helse Januar 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Forbruk av sykehustjenester i Salten-området

Forbruk av sykehustjenester i Salten-området Forbruk av sykehustjenester i Salten-området Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Datamateriale og metode...2 3 Resultater...2 3.1 Forbruk av dagbehandlinger...3

Detaljer

Sommerdrift UNN Tromsø

Sommerdrift UNN Tromsø Sommerdrift UNN Tromsø 25 27 Behandler UNN Tromsø relativt flere pasienter med bosted utenfor UNN Tromsøs opptaksområde i sommermånedene enn ellers? Ina Heiberg, Trine Magnus, Gro R. Berntsen, Senter for

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet

Pasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,

Detaljer

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre

1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Agenda 1. Kort om Riksrevisjonen 2. Bakgrunn 3. Problemstillinger 4. Gjennomføring/metoder 5. Status og veien videre Bilder fra Google 1 Kort om Riksrevisjonen 2 Posisjon, rolle og uavhengighet Stortinget

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2004

SAMDATA Somatikk 2004 SAMDATA Somatikk 2004 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2004 Ronny Jørgenvåg (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 1/05 ISBN 82-446-1002-6

Detaljer

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene

Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Fra pasient til statistikk: Medisinsk koding i sykehusene Problemstillinger 1. I hvilken grad er det samsvar mellom medisinske koder rapportert til NPR og informasjonen i journaler? 2. Hvilke konsekvenser

Detaljer

Mvh Bengt Georn Helsefaggruppen i Nordfjord

Mvh Bengt Georn Helsefaggruppen i Nordfjord Samarbeid Volda - Nordfjord, skrivelse fra Helsefaggruppen til Nordfjordrådet 26.mars 2012Til Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Vest HF, Helse Midt-Norge HF, fylkesmannen i SoF, og Den norske legeforening.

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG

FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG FUNKSJONSFORDELINGSPROSJEKTET BESKRIVELSE AV NÅ-SITUASJONEN VEDLEGG 24. JANUAR 2003 EGIL KJERSTAD FRODE KRISTIANSEN 1 FORORD I dette notatet presenteres et utvalg nøkkeltall for helseforetakene i Helseregion

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale

Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere

Detaljer

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene 1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011 Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011 Kort om Norge Ikke direkte adgang til spesialist allmennlegen er gate-keeper Fastlege ( familielege ) med mulighet til å

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Samdata 2016 og utvikling

Samdata 2016 og utvikling Samdata 2016 og utvikling 2012-2016 Presentasjon styremøtet 16.11.2017 Per B Qvarnstrøm Somatikk Kost pr DRG Kost pr liggedøgn Indekser døgn/dag/poliklinikk Liggetider Senger Forbruk tjenester døgn/dag/pol

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv

Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv Toril Bakken og Olav Helge Førde 27. januar 2017 Steinkjer Oppdragsdokument 2017 Helse Nord-Trøndelag HF skal bruke

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell

Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF. Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell Gjennomført kodepilot ved Sykehuset Telemark HF Resultater Seksjon for plastikkirurgi Prosjektleder Silje Adele Angell 150 000 konsultasjoner 20 000 dagopphold 35 000 døgnopphold Ca 170 000 innbyggere

Detaljer

Medisinsk ø-hjelp i Helse Nord

Medisinsk ø-hjelp i Helse Nord Medisinsk ø-hjelp i Helse Nord En analyse av medisinsk øyeblikkelig hjelp til befolkningen i Helse Nord, 2011. Analyseenheten, SKDE Helse Nord August 2013 I denne rapporten belyses forbruk av medisinsk

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt.

Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Dato: 7.12.2010 Styresak 135-2010 Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt.

Detaljer

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006

Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 2002-2006 VEDLEGG Vedlegg til kapittel 2: Regional utvikling 22-26 Aktivitet og ressursinnsats Med unntak for personellinnsats i 22 har hele perioden ligget under landsgjennomsnittet på alle fire indikatorer (figur

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Helse Nord. Lars H. Vorland Adm.dir.

Helse Nord. Lars H. Vorland Adm.dir. Nord Lars H. Vorland Adm.dir. Finnmark HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF 5 foretak 11 Somatiske sykehus + spesialistsenter m.m.. 1 (2) Psykiatriske sykehus

Detaljer

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år

Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Noen utviklingstrekk i norske sykehus de siste 8-10 år Innsatsstyrt finansiering, statlig eierskap, færre senger og institusjoner Stein Østerlund Petersen SINTEF Helse 1 Viktige endringer: 1 juli 1997:

Detaljer

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS Virksomhetsstyring Etablere standarder og mål / budsjett, måle og håndtere avvik og måloppnåelse

Detaljer

Vertskommunenes forbruk av sykehustjenester

Vertskommunenes forbruk av sykehustjenester Vertskommunenes forbruk av sykehustjenester Rapport av Ina Heiberg, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Desember 2010......... Forbruksrate, Poliklinikk 1013-1185 1185-1357 1357-1529 1529-1701... 1701-1874

Detaljer

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?

Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner

Detaljer

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D.

Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP. Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Hvorfor DRG og hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP Ulf Ljungblad M.D.Ph.D. Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use using DRG without CPP. DRG-systemet kommer fra USA

Detaljer

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Finansieringsløsningene i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Kommunene betaler

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall

KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK. 1 Oppsummering og nøkkeltall SAMDATA 2012 SPESIALISTHELSETJENESTEN KOMMENTAR TIL RAPPORT FRA HELSEDIREKTORATET DEL 1 NASJONALE OG REGIONALE UTVIKLINGSTREKK 1 Oppsummering og nøkkeltall kost 11-12 er +3,9%,noe over lønns/prisvekst,

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

SAMDATA Somatikk 2003

SAMDATA Somatikk 2003 SAMDATA Somatikk 2003 Sammenligningsdata for den somatiske spesialisthelsetjenesten 2003 Beate M. Huseby (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/04 ISBN 82-446-0998-2

Detaljer

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007

Håndbok for journalgjennomganger. DRG-konferansen 2007 Håndbok for journalgjennomganger DRG-konferansen 2007 Bakgrunn: Ledd i å styrke kvaliteten på- og kontrollen av kodingen av medisinske data: SINTEF Helse foreslo overfor HOD å beskrive retningslinjer og

Detaljer

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016

Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Nr. 02/2017 Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016 Analysenotat 02/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske

Detaljer

Journalgjennomgang Privatsykehus

Journalgjennomgang Privatsykehus Journalgjennomgang 2005 Privatsykehus Hovedresultater: 1) Av et utvalg på 500 journaler ved private sykehus, inneholdt 433 tilstrekkelig dokumentasjon for bedømming 2) 24 prosent av oppholdene hadde uriktig

Detaljer

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre

Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Har helsereformene noen bivirkninger? Hvorfor spesielt fokus på samhandling? Hva er vedtatt sentralt? Eksempel på problemområde: Akuttinnleggelser

Detaljer

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006

7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 7 Pasienter med utvalgte kroniske hoveddiagnoser i spesialisthelsetjenesten i perioden 2002-2006 Heidi Jensberg 7.1 Innledning I dette kapitlet skal vi se nærmere på aktivitetsutviklingen blant pasienter

Detaljer

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden

Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i Helse Nord i perioden 17.11.2017 Oversikt over antall koronare angiografier og PCI er utført på bosatte i i perioden 2014-2016 Lise Balteskard SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Oversikt over antall

Detaljer

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF

Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF Er det samsvar mellom bestilling og ressurser? Viseadm.direktør Anne Sissel Faugstad Helse Bergen HF Noen overskrifter De store bildene Ressursbruk Aktivitet Forbruksprofil Utfordring tilnærming Gjøre

Detaljer

Internt arbeidsdokument. Strategi 2025. - Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars 2011. Versjon 1.1-2011/03/14

Internt arbeidsdokument. Strategi 2025. - Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars 2011. Versjon 1.1-2011/03/14 Internt arbeidsdokument Strategi 2025 - Del 1 - Eksterne analyser 14. mars 2011 Versjon 1.1-2011/03/14 Mot 2025 vil antall personer over 60 år øke med over 34.500 i Vestre Viken. Det vil være en nedgang

Detaljer

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Direktøren Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Saksbehandler: Beate Sørslett, Jan Terje Henriksen Dato dok: 08.05.2016 Møtedato: 19.05.2016 Vår ref: 2016/1280-2 Vedlegg

Detaljer

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus

Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Pasientstrøm-analyse for Narvik Sykehus Kirurgisk aktivitet 2014-2015 SKDE-notat N/2016 Hanne Sigrun Byhring SKDE hanne.sigrun.byhring@skde.no Lise Balteskard SKDE lise.balteskard@skde.no Innhold 1 Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Nye kreftpasienter i Helse Nord

Nye kreftpasienter i Helse Nord Nye kreftpasienter i Helse Nord En beskrivelse av omfang av behandling for pasienter med nyoppstått kreft i perioden 2010 2012, med hovedfokus på UNN. Analyseenheten, SKDE Helse Nord April 2014 Pasienter

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Ubegrunnet variasjon i helsetjenesten. Trine Magnus Leder av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering,skde Helse Nord RHF

Ubegrunnet variasjon i helsetjenesten. Trine Magnus Leder av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering,skde Helse Nord RHF Ubegrunnet variasjon i helsetjenesten Trine Magnus Leder av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering,skde Helse Nord RHF 2 Ubegrunnet variasjon? Variasjon i forbruk av helsetjenester som ikke skyldes

Detaljer

Forvaltningsrevisjon

Forvaltningsrevisjon 2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use

Detaljer

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017

STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 KODING KAN VÆRE KOMPLISERENDE HVA OG HVEM SKAL MAN STØTTE SEG PÅ? DRG-forum november 2017 Litt om: Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport og diverse innspill m.a. fra pressen: Hva er andelen av kompliserende

Detaljer

Sammen skaper vi omdømme og tillit. Frå økonomi og. Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune

Sammen skaper vi omdømme og tillit. Frå økonomi og. Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune Sammen skaper vi omdømme og tillit Frå økonomi og styringsdata Frå innsikt til til handling undring Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune Styringsdata og økonomi i samhandlingsreformen Medfinansiering

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser?

Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? Trondheim 8. mars 2006 KOSPA Fordeler og ulemper kontra KPP. Ressursbruk og nytteverdi. Erfaringer fra praktisk bruk. v/ Arne M Holmeide,

Detaljer

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Storbrukarar av sjukehus

Storbrukarar av sjukehus Storbrukarar av sjukehus ei målgruppe for Samhandlingsreforma? Presentasjon i Nordfjordeid november 2012 Torhild Heggestad FoU-avdelinga, Haukeland Universitetssjukehus (Ei) målgruppe for reformarbeidet

Detaljer

Erfaringer etter ett år

Erfaringer etter ett år Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no Helsehuset i Halden Nov

Detaljer

Bruk av indikatorer for måling og registrering styring av kvalitet? av Kurs D i i samfunnsmedisin

Bruk av indikatorer for måling og registrering styring av kvalitet? av Kurs D i i samfunnsmedisin Bruk av indikatorer for måling og registrering styring av kvalitet? av Kurs D i i samfunnsmedisin Røst 10 mai 2017 Barthold Vonen Direktør SKDE Professor II helsetjenesteforskning UiT Norges Arktiske Universitet

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer