Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt"

Transkript

1 Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

2 Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-2424 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2424 Marit Pedersen Lars Rønningen

3 INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 5 SAMMENDRAG 8 1 AKUTTKIRURGISK AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS Innledning Sykehusopphold berørt ved sentralisert akuttkirurgi 16 2 AKUTTKIRURGI FOR BEFOLKNINGEN I OMRÅDER HVOR LOKALSYKEHUSET IKKE HAR BEREDSKAP Innledning Omfang akuttkirurgi for befolkningen ved fire lokalsykehus uten akuttkirurgi Andel akuttkirurgi ved eget og andre sykehus Estimert omfang nasjonalt ved sentralisering akuttkirurgi Følsomhetsanalyse Faktorer som kan påvirke estimatene 22 2

4 INNHOLD 3 HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? Innledning Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag Oppsummerte resultater Helse Førde: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater Helgelandssykehuset: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater 29 4 AMBULANSEAKTIVITET I FORETAK MED OG UTEN SENTRALISERT AKUTTKIRURGI Innledning Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag Oppsummerte resultater Helse Førde sammenlignet med Helse Fonna og Helse Møre og Romsdal Helgelandssykehuset sammenlignet med Nordlandssykehuset og Helse Nord-Trøndelag 38 5 DISKUSJON AV RESULTATER 41 3

5 INNHOLD 6 DATAGRUNNLAG OG DEFINISJONER Datagrunnlag og definisjoner kapittel 1 og Datagrunnlag og definisjoner kapittel Datagrunnlag og definisjoner kapittel 4 47 A SYKEHUSOPPHOLD BERØRT VED SENTRALISERING AV AKUTTKIRURGI 50 a. Nedre grense innbyggere 50 b. Nedre grense innbyggere 52 c. Nedre grense innbyggere (A) 53 d. Nedre grense innbyggere (B) 54 e. Nedre grense innbyggere (A) 56 f. Nedre grense innbyggere (B) 58 4

6 INNLEDNING Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) holder på å utarbeide en Nasjonal helse- og sykehusplan. En sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner er en del av vurderingene i denne planen. Det har fremkommet et behov for mer kunnskap om konsekvenser ved en sentralisering av akuttkirurgien. HOD har derfor gitt Helsedirektoratet følgende oppdrag: Kartlegge omfang av kirurgisk ø-hjelp ved sykehus med mindre opptaksområder, både for: o Sykehus med mindre opptaksområder og som tilbyr kirurgisk akuttberedskap. o Befolkningen ved mindre sykehus som ikke tilbyr kirurgisk akuttberedskap. Kartlegge forskjeller i ambulansebruk ved sykehus med og uten kirurgisk akuttberedskap: o Studere utviklingen i ambulansebruk for områder hvor kirurgisk akuttberedskap er sentralisert. o Sammenlikne ambulansebruk mellom helseforetak med og uten sentralisering av kirurgisk akuttberedskap. For å svare ut det første kulepunktet, kartlegging av akuttkirurgiske sykehusopphold for aktuelle sykehus og områder, så legges pasientdata fra Norsk Pasientregister til grunn. Når det gjelder det andre punktet, kartlegge forskjeller i ambulansebruk ved sykehus med og uten akuttkirurgi, så eksisterer det ikke kobling mellom ambulanseaktivitet og pasientdata fra norske sykehus. Det innebærer at ambulansedataene ikke har informasjon om oppdraget gjelder akuttkirurgi eller ikke. Pasientdataene inneholder heller ikke informasjon om bruk av ambulanse i tilknytning til sykehusoppholdet. For å svare ut det andre kulepunktet, så benyttes ambulansedata fra SSB og Norsk Pasientregister, hvor både medisinske og kirurgiske pasienter inngår. Vi benytter i denne analysen en tilnærming hvor det vurderes om utvikling i ambulanseaktiviteten, og forskjeller i nivå på ambulanseaktiviteten, kan være rimelig å relatere til ulik organisering av akuttkirurgi. Metoden for å studere utvikling i, og forskjeller i, ambulanseaktivitet er ikke en direkte kartlegging, men en indirekte metode basert på ambulansedata validert opp mot pasientdata. Det har før oppdragsstart blitt avklart at eksisterende datagrunnlag vil være tilstrekkelig å benytte for denne utredningen. 5

7 INNLEDNING Helse- og omsorgsdepartementet har videre gitt i oppdrag å utføre kartleggingen og beregningene for ulike terskelverdier knyttet til befolkningsgrunnlaget for sykehus med kirurgiske akuttfunksjoner. Disse terskelverdiene er henholdsvis , , og innbyggere. Det er ikke gitt i oppdrag å vurdere ulike mulige lokale tilpasninger, og heller ikke å vurdere eventuelle områder hvor kravet til befolkningsgrunnlag kan justeres. Det er heller ikke gitt i oppdrag å skille mellom bløtdelskirurgi og ortopedi. Eventuelle konsekvenser for responstider til ambulansene, og bruk luftambulanser, er ikke analysert i denne rapporten. Rapporten er organisert som følger: Først i denne rapporten gis et sammendrag som oppsummerer resultatene fra kartleggingen, vurderingene og beregningene. Kapittel 1 viser en kartlegging av sykehusopphold som kan bli berørt ved en sentralisering av akuttkirurgisk virksomhet. I kapittel 2 presenteres en kartlegging av sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp for befolkningen som sogner til sykehus som ikke tilbyr kirurgisk ø-hjelp per Denne kartleggingen benyttes til å estimere et omfang av sykehusopphold som kan bli berørt ved en større sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Akuttkirurgien ble sentralisert i Helse Førde og ved Helgelandssykehuset henholdsvis gjeldende fra 2005 og Kapittel 3 viser utvikling i ambulanseaktivitet ved disse to foretakene i årene rundt tidspunktet for sentraliseringen. Som mål på ambulanseaktivitet benyttes antall ambulanseoppdrag og kjørte kilometer i ambulanser. Økning i ambulanseaktivitet og i kostnader til ambulansedrift ved en nasjonal sentralisering estimeres på grunnlag av utviklingen ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset. Kapittel 4 viser forskjeller i nivå på ambulansebruk for henholdsvis Helse Førde og Helgelandssykehuset sammenlignet med andre helseforetak i Det vurderes i hvor stor grad forskjeller i aktivitetsnivå kan relateres til ulik organisering av akuttkirurgi. Dette benyttes videre for å beregne vekst i ambulanseaktivitet og kostnader på nasjonalt nivå ved en sentralisering. 6

8 INNLEDNING Datagrunnlagene for vurderingene og beregningene inneholder usikkerhet. I særlig grad gjelder dette bruken av ambulansedata i kapittel 3 og 4. Ambulansedataene kan ikke knyttes direkte til akuttkirurgisk virksomhet. Estimatene for nasjonale effekter blir dermed også basert på forutsetninger som kan problematiseres. Kapittel 5 gir en diskusjon av resultatene fra kapittel 1 til 4. Kapittel 6 gir en nærmere oversikt over datagrunnlag og definisjoner som benyttes i kapitlene 1-4. Vedlegg A gir en sykehusvis oversikt over kartleggingen som er oppsummert og presentert i kapittel 1. 7

9 SAMMENDRAG Sammendraget presenterer hovedresultater fra kartleggingen av sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgien, og fra vurderingene av forventet utvikling i ambulanseaktivitet og ambulansekostnader. I dette arbeidet har vi strengt forholdt oss til terskelverdiene for befolkningsgrunnlag ved sykehus som kan tilby akuttkirurgi som ble angitt for oppdraget. Ved en konkret sentralisering må lokale tilpasninger og pasientsikkerhet vurderes. Spørsmålet om responstider for ambulansene vil komme opp ved konkrete forslag til sentraliseringer. Det er rimelig å forvente at responstidene kan øke hvis strukturen for ambulansestasjoner blir uendret. Endring av struktur for ambulansestasjoner kan ha en kostnadsmessig side. Spørsmålet om responstider er ikke analysert her, men vil måtte vurderes ved konkrete forslag til sentraliseringer. Hvis det blir foretatt sentralisering av akuttkirurgi i spredtbygde områder, hvor det i dag er lang avstand mellom sykehusene, så vil spørsmålet om konsekvenser for bruk av luftambulanse melde seg. Mulig endring i bruk av luftambulanser er heller ikke analysert i denne utredningen, men vil også måtte vurderes ved konkrete forslag til sentraliseringer. Vi understreker at vurderingene av forventet endring i ambulanseaktiviteten, presentert i avsnittene B, C og D i denne oppsummeringen, er usikre. Usikkerheten består i at akuttkirurgi ikke kan identifiseres i ambulansedataene. Pasientdata sier heller ikke noe om bruk av ambulansetjenesten. Dette er nærmere beskrevet både her i sammendraget og i kapittel 3 og 4 i denne rapporten. A: Kartlegging av sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgi Hvis den nedre grensen for opptaksområdet til et sykehus som skal tilby kirurgisk akuttberedskap settes til innbyggere, så vil sykehusopphold bli flyttet fra mindre sykehus til større. Hvis den nedre grensen settes til innbyggere, så vil sykehusopphold bli sentralisert. Dette utgjør fra 0,2 1,3 prosent av alle sykehusopphold i Norge i For de sykehusene som kan bli berørt av en sentralisering, så utgjør dette 5,8 7,4 prosent av sykehusoppholdene. 8

10 SAMMENDRAG De høyeste tallene for antall berørte opphold ( ) i tabell S1 er basert på kartlegging av sykehusopphold kodet som akuttkirurgi, ved sykehus som kan være aktuelle for sentralisering. Sykehusoppholdene som er kartlagt gjelder opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Det vil si at sykehusopphold hvor pasienten er vurdert for kirurgi, men ikke blitt operert, ikke inngår i tabell S1. De laveste antall berørte opphold (estimat 1 og 2 i tabell S1) er beregnet med utgangspunkt i sykehusopphold for pasienter bosatt i sykehusområder som ikke tilbyr kirurgisk ø-hjelp. Estimat 1 tar utgangspunkt i pasienter bosatt i opptaksområdene til Lovisenberg diakonale sykehus, Lærdal sykehus, Nordfjord sykehus og Mosjøen sykehus. Befolkningen bosatt i opptaksområdet til Lovisenberg har lavere rate for akuttkirurgi enn befolkningen i de øvrige tre sykehusområdene. Estimat 2 er ekskludert pasienter fra Lovisenberg-området. Tabell S1: Sykehusopphold berørt ved en sentralisering av akuttkirurgi 1 Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Antall sykehus berørt Antall sykehus med kir akuttmottak Antall berørte opphold, kartlegging Antall berørte opphold, estimat 1 Antall berørte opphold, estimat Data basert på Norsk pasientregister B: Estimert vekst i antall ambulanseoppdrag ved sentralisering av akuttkirurgi Dersom endringer lokalt ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset legges til grunn, anslås antall ambulanseoppdrag å øke med , avhengig av omfanget ved en potensiell sentralisering av akuttkirurgi. Den beregnede økningen i antall ambulanseoppdrag tilsvarer 0,3 1,9 prosent med et nivå på ambulanseoppdrag i Det kan kommenteres at en sentralisering av akuttkirurgien ikke nødvendigvis vil føre til mange flere ambulanseoppdrag. Bakgrunnen er at de som kommer i ambulanse for akuttkirurgi, vil 9

11 SAMMENDRAG gjøre det uansett hvor sykehuset er lokalisert. Dette kan tenkes særlig å gjelde for områder hvor sykehusstrukturen i utgangspunktet er tettere, og at opplevd reisevei ikke øker veldig mye. Ved en sentralisering i mer desentraliserte strøk kan det tenkes at lengre reisetid kan redusere terskelen for å ønske ambulansetransport til sykehus. Det kan også tenkes at tilbakeføring til eget nærsykehus for siste del av oppholdet, i større grad kan være aktuelt i områder med større geografisk avstand. Anslagene for vekst i tallet på ambulanseoppdrag ved sentralisering av akuttkirurgi presentert i tabell S2 innebærer at antallet ambulanseoppdrag øker med en faktor på om lag 0,5 0,75 i forhold til tallet på sykehusopphold som blir sentralisert. Tabell S2: Økning i antall ambulanseoppdrag og hendelser ved sentralisering av akuttkirurgi Grense Sum Økning i ambulanseoppdrag og hendelser, basert på data fra: innbyggergrunnlag innbyggere berørt SSB: Helse Førde 2005, alt. 1 2 SSB: Helse Førde 2005, alt. 2 (lavere) 2 NPR 1 : Helgelandssykehuset AMK-data rapportert inn til Norsk pasientregister (NPR). AMK-data har hendelse som enhet. Det vil si at en hendelse i enkelte tilfeller kan utløse mer enn en ambulanse, altså mer enn et ambulanseoppdrag. Det kan dermed være forventet at aktivitetsveksten basert på AMK-data er noe lavere enn veksten basert på SSB-data. 2 Se avsnitt 3.3 for en beskrivelse av forutsetningene for alternativ 1 og 2 basert på Helse Førde. Akuttkirurgisk aktivitet kan ikke identifiseres i ambulansedataene som ligger til grunn for anslagene i tabell S2. Anslagene baseres på vekst i ambulanseaktiviteten ved Helse Førde i 2005 som det argumenteres for at kan være rimelig å relatere til sentralisering av akuttkirurgien. Ut fra samme argumentasjon baseres anslagene på høyere aktivitet ved Helgelandssykehuset enn Nordlandssykehuset i Estimatene er usikre. Kapittel 3 og 4 redegjør for den indirekte metoden for å relatere ambulanseaktivitet til sentralisering av akuttkirurgi. Utviklingen i ambulanseoppdrag ved Helgelandssykehuset i 2007 er ikke tatt med i oppsummeringstabell S2. Bakgrunnen for dette er at veksten i tallet på oppdrag tilsa 7 9 ambulanseoppdrag per sentraliserte sykehusopphold. Dette ble vurdert som urimelig, og videre 10

12 SAMMENDRAG at datagrunnlaget fra Helgelandssykehuset mest sannsynlig i stor grad reflekterte andre faktorer enn sentralisert akuttkirurgi. Se kapittel 3, avsnitt 3.4, for en nærmere beskrivelse og presentasjon av tallene. Ut fra samme begrunnelse er resultatene fra sammenligningen mellom aktivitetsnivået i Helse Førde og i Helse Fonna i 2013 utelatt i tabell S2, se kapittel 4, avsnitt 4.3. C: Estimert vekst i kjørte kilometer for ambulanser ved sentralisering av akuttkirurgi Dersom endringer lokalt ved Helse Førde legges til grunn beregnes en vekst fra til i kjørte kilometer for ambulansene ved en sentralisering av akuttkirurgien, etter hvor den nedre grensen for befolkningsgrunnlaget settes. Med kjørte kilometer for ambulansene i Norge i 2013, så tilsvarer dette en vekst på 0,6 4,0 prosent. Veksten i kjørte kilometer anslås å bli sterkere enn veksten i antall ambulanseoppdrag, se del B i dette sammendraget. Det er forventet at kjørelengden vil øke mer enn antall oppdrag. Tabell S3: Økning i kjørte kilometer for ambulanser ved sentralisering av akuttkirurgi Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Økning i kjørte km (basert på SSB-data) Helse Førde 2005, alt. 1 2 Helse Førde 2005, alt. 2 (lavere) Se avsnitt 3.3 for en beskrivelse av forutsetningene for alternativ 1 og 2 basert på Helse Førde. Anslagene i tabell S3 baseres på den delen av veksten i ambulanseaktiviteten ved Helse Førde i 2005, som det argumenteres for at kan være rimelig å relatere til sentralisering av akuttkirurgien. Det må understrekes at estimatene er usikre. Det er flere forhold enn sentralisert akuttkirurgi som kan påvirke både vekst i, og nivå på, ambulanseaktivitet. Kapitlene 3 og 4 redegjør for den indirekte metoden for å relatere ambulanseaktivitet til sentralisering av akuttkirurgi som har blitt benyttet. 11

13 SAMMENDRAG Den estimerte veksten i kjørte kilometer for ambulansene benyttes, sammen med estimert vekst i kjøretid, som en del av grunnlaget for å anslå kostnadsvekst for ambulansetjenesten ved sentralisert akuttkirurgi. Under del B i dette sammendraget er det beskrevet en vekst i antall ambulanseoppdrag ved Helgelandssykehuset i 2007 som langt oversteg det som er forventet ved en sentralisering av akuttkirurgien. Avsnitt 3.4 i kapittel 3 viser også at det samme gjelder for utviklingen i kjørte kilometer med ambulansene. D: Estimert vekst i kostnader til ambulansedrift ved sentralisering av akuttkirurgi Ut fra veksten i kjørte kilometer ved Helse Førde i 2005 estimeres en kostnadsvekst på mill. kr. for ambulansetjenesten ved en nasjonal sentralisering av akuttkirurgien i Norge, gitt at den nedre grensen for antall innbyggere i opptaksområdene settes til Hvis den nedre grensen settes til innbyggere, så estimeres en kostnadsvekst på mill. kr. Kostnadsveksten kan også anslås med utgangspunkt i forskjeller i kjøretid mellom helseforetak med og uten sentralisert kirurgisk akuttvirksomhet i Med utgangspunkt i sammenligning av aktivitetsdata mellom Helse Førde og Helse Fonna, så beregnes en vekst i ambulansekostnader som følge av sentralisert akuttkirurgi på mill. kr., gitt at den nedre grensen for antall innbyggere i opptaksområdene settes til Hvis den nedre grensen settes til innbyggere, så estimeres en kostnadsvekst på mill. kr. Det forutsettes i disse beregningene at kostnadsveksten for ambulansetjenesten følger aktivitetsveksten, når aktiviteten måles som kjørte kilometer og som kjøretid. 12

14 SAMMENDRAG Tabell S4: Vekst i ambulansekostnader ved en sentralisering av akuttkirurgi Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Kostnadsvekst basert på data fra Helse Førde 2005 (SSB), økning i mill. kr. Kostnadsvekst basert på differanse i kjøretid mellom Helse Førde og Helse Fonna 2013 (NPR 1 ). Mill.kr. Lavere estimat 2 Estimat 2 Lavt anslag 3 Høyt anslag AMK data rapportert inn til Norsk Pasientregister (NPR). 2 Se avsnitt 3.3 for beskrivelse av forskjell mellom lavere og moderat anslag. Lavere estimat tilsvarer estimat 2 for kostnadsvekst i tabell Se avsnitt 4.3 for beskrivelse av forskjell mellom lavt og høyt anslag. Kostnadsberegningene baseres på enhetskostnader beregnet av Helse Sør-Øst RHF, kombinert med estimatene for aktivitetsvekst. Kostnadsveksten som beregnes gjelder driftskostnader. Beredskapskostnader og avskrivingskostnader inngår i begrepet driftskostnader. I den grad en økt ambulanseaktivitet medfører høyere beredskapsnivå, og høyere gjennomsnittkostnader per kjørte kilometer eller per minutt, så tas det ikke høyde for dette i denne beregningen. Hvis ambulansetjenesten derimot har ledig kapasitet, så kan kostnadsveksten bli lavere enn beregnet. Som nevnt innledningsvis har vi ikke belyst spørsmålet om responstider i denne utredningen. Hvis strukturen for ambulansestasjonene endres, og beredskapsnivået må øke som følge av krav til responstider, så vil kostnadsveksten bli sterkere enn beregnet. Vi har heller ikke belyst en eventuell endring i behovet for luftambulansetransport, som kan tenkes å oppstå hvis store geografiske områder blir uten kirurgisk beredskap. Økt behov for luftambulanseberedskap og transport vil også føre til at kostnadsveksten blir sterkere enn anslått. 13

15 1 AKUTTKIRURGISK AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 1.1 Innledning Formålet med dette kapitlet er å skissere omfanget av sykehusopphold som kan bli berørt ved en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Dette gjøres ved å kartlegge sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp ved sykehus i pasientdata fra Norsk Pasientregister 1, ved sykehus som kan bli aktuelle ved en sentralisering. Sykehus som kan bli aktuelle for sentralisering defineres ved at pasientgrunnlaget i opptaksområdet til sykehuset er lavere enn et gitt minsteantall. Videre vil vi også angi DRG-poeng og liggedøgn knyttet til akuttkirurgi for de berørte sykehusoppholdene. Aktivitet i form av DRG-poeng og liggedøgn blir tatt med for å synliggjøre at de kirurgiske akuttoppholdene er relativt ressurskrevende opphold. Omfanget av de berørte oppholdene, DRG-poengene og liggedøgnene vil bli angitt både i absolutte størrelser og som prosentandel av virksomheten ved de aktuelle sykehusene. Det tas utgangspunkt i nasjonale pasientdata fra 2013, ekskludert private sykehus 2. Datagrunnlaget og definisjonen av kirurgisk akuttopphold ved sykehuset beskrives nærmere i kapittel 6 Datagrunnlag og metode. Når omfanget av sykehusopphold berørt av en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner kartlegges, så har vi forholdt oss til den trinnvise tilnærmingen angitt i oppdraget. Med dette menes at vi starter med en nedre grense på innbyggere i et opptaksområde for sykehus som tilbyr akuttkirurgi. Med utgangspunkt i denne grensen, beregnes omfanget av sykehusopphold, DRG-poeng og liggedøgn for kirurgiske akuttopphold for de berørte sykehusene. Deretter beregnes de samme størrelsene med en nedre grense på henholdsvis , og innbyggere. Tabell 1.1 nedenfor viser sykehus med akuttberedskap per , med tilhørende befolkningsgrunnlag. 1 Sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp defineres her som opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Sykehusopphold hvor pasienten er vurdert for kirurgi, men ikke operert, faller utenfor denne definisjonen. 2 Avtaleinstitusjoner med opptaksområder, som eksempelvis Diakonshjemmet sykehus og Haraldsplass Diakonale sykehus, inngår i pasientdatagrunnlaget. 14 Sentralisering av akuttkirurgi

16 Tabell 1.1: Sykehus, innbyggergrunnlag , akuttkirurgiske sykehusopphold 2013 Sykehus Innbyggergrunnlag Sykehusopphold kir.- ø.-hjelp. Opphold kir. ø-hj.: andel av alle opph. DRG-poeng kir. ø-hj: andel av alle DRG-poeng Opphold. kir. ø-hj.:andel av alle kir. opph. Akershus Universitetssykehus ,9 18,4 26,4 Haukeland Universitetssykehus, ,2 19,8 26,0 Helse Stavanger Bergen Universitetssykehus ,4 20,4 22,6 Sykehus Østfold, Fredrikstad ,0 19,4 24,9 St. Olavs hospital ,2 22,3 24,6 Sykehuset i Vestfold ,0 13,1 17,0 Oslo Universitetssykehus ,5 26,1 28,8 Bærum sykehus, Vestre Viken ,3 19,0 23,0 Drammen sykehus, Vestre Viken ,9 16,8 19,3 Sykehuset Sørlandet, Kristiansand ,4 17,1 26,3 Lovisenberg Diakonale Sykehus ,1 0,1 0,3 (ikke Diakonhjemmet akuttkirurgi) sykehus ,0 20,7 27,1 Universitetssykehuset i Nord ,0 23,2 26,7 Norge Haraldsplass (UNN), Diakonale Tromsø Sykehus ,7 8,7 12,7 Haugesund sykehus, Helse Fonna ,2 15,3 20,0 Sykehuset Innlandet, Gjøvik ,3 16,0 19,5 Sykehuset i Telemark, Skien ,6 18,4 22,7 Orkdal sykehus, St. Olavs hospital ,5 16,0 20,6 Førde sykehus, Helse Førde ,0 18,1 19,8 Nordlandssykehuset, Bodø ,6 19,7 22,1 Ålesund sykehus, Helse Møre og ,7 16,3 20,7 Romsdal Levanger sykehus, Helse Nord ,3 17,5 29,2 Trøndelag Sykehuset Sørlandet, Arendal ,5 20,9 21,4 Ringerike sykehus, Vestre Viken ,1 19,1 27,9 Sykehuset Innlandet, Hamar ,3 15,5 17,3 Molde sykehus, Helse Møre og ,6 17,3 21,1 Romsdal Sykehuset Innlandet, Lillehammer ,0 17,6 29,9 Sykehuset Innlandet, Elverum ,7 17,4 14,4 Kongsberg sykehus, Vestre Viken ,7 12,4 11,4 Helgelandssykehuset, Mo i Rana ,6 23,1 33,4 Stord sykehus, Helse Fonna ,0 12,6 24,1 Kristiansund sykehus, Helse Møre ,6 17,2 24,1 og Finnmarkssykehuset, Romsdal Hammerfest ,3 14,4 28,2 Volda sykehus, Helse Møre og ,8 16,2 24,3 Romsdal Sykehuset Innlandet, Kongsvinger ,1 17,1 19,6 Sykehuset Sørlandet, Flekkefjord ,9 14,0 16,2 Namsos sykehus, Helse Nord ,6 16,1 16,6 Trøndelag Universitetssykehuset i Nord ,4 19,1 21,8 Norge Nordlandssykehuset, (UNN), Harstad Vesterålen ,6 11,6 18,4 Sykehuset Telemark, Notodden ,7 11,7 19,4 Voss sykehus, Helse Bergen ,3 19,4 24,1 Universitetssykehuset i Nord ,3 15,3 18,9 Norge Finnmarkssykehuset, (UNN), Narvik Kirkenes ,6 11,7 15,4 Helgelandssykehuset, ,5 13,8 18,1 Sandnessjøen Nordfjord sykehus, Helse Førde ,2 0,1 17,6 (ikke Nordlandssykehuset, akuttkirurgi) Lofoten ,3 9,4 21,6 Lærdal sykehus, Helse Førde (ikke ,5 0,8 1,2 akuttkirurgi) Sykehuset innlandet, Tynset ,0 9,6 14,7 Helgelandssykehuset, Mosjøen ,5 3,0 4,2 (ikke Sykehuset akuttkirurgi) Telemark, Rjukan ,9 13,1 23,5 Odda sykehus, Helse Fonna ,5 4,1 13,4 Sum ,9 19,2 23,1 akuttkirurgisk AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 15

17 Per 01. januar 2015 er det 51 sykehus i Norge som har akuttfunksjoner, herav 47 med kirurgiske akuttfunksjoner. Det er merknad i tabell 1.1 på de fire sykehusene som ikke har akuttkirurgi 3. I dette arbeidet har vi strengt forholdt oss til terskelverdiene for befolkningsgrunnlag ved sykehus som kan tilby akuttkirurgi som ble angitt for oppdraget. Ved en konkret sentralisering må lokale tilpasninger og pasientsikkerhet vurderes. Beregningene basert på en nedre grense på og innbyggere gjøres allikevel under to forutsetninger: A) Minst ett sykehus under hvert helseforetak opprettholder akuttkirurgi, B) Helseforetak kan drives uten kirurgisk akuttberedskap ved noen av sykehusene. Dette gjelder Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset, hvor det samlede pasientgrunnlaget for alle sykehusene under foretakene er under innbyggere. 1.2 Sykehusopphold berørt ved sentralisert akuttkirurgi Med en nedre grense på innbyggere kartlegges opphold knyttet til kirurgisk akuttvirksomhet ved mindre sykehus. Hvis grensen settes til innbyggere så kartlegges opphold. Det kan være nærliggende å tenke at et sykehus ikke har kirurgisk akuttberedskap allikevel kan gjøre noen akuttkirurgiske prosedyrer for pasienter som kommer i løpet av dagen. Omfanget vil sannsynligvis være lite. Men resonnementet tilsier at antall sykehusopphold berørt av en sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner beregnet og presentert i tabell 1.2 kan forstås som et høyt omfang. På den andre siden så er kirurgiske pasienter vurdert for operasjon, men ikke operert, utelatt i kartleggingen. Vedlegg A, Sykehusopphold berørt ved sentralisering av akuttkirurgi, viser sykehusvise resultater som ligger bak oppsummeringen presentert i tabell 1.2. Tabell 1.2: Antall innbyggere, sykehusopphold, DRG-poeng og sykehus berørt ved sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Alternativ Grense innbyggergrunnlag Sum innbyggere berørt Antall berørte opphold Berørte opphold: andel av alle opphold Berørte opphold: andel av alle DRGpoeng Antall sykehus berørt Sykehus med kir. akuttfunksjon I ,8 12, II ,5 14, III (A) ,5 14, IV (B) ,8 15, V (A) ,2 16, VI (B) ,4 16, (A) betyr at akuttkirurgisk funksjon er opprettholdt på minst ett sykehus under eksisterende helseforetak, (B) betyr at hele Helseforetaket kan avgi akuttkirurgien. 3 Gjelder Lovisenberg sykehus, Nordfjord sykehus, Lærdal sykehus og Mosjøen sykehus. 16 Sentralisering av akuttkirurgi

18 Vi har sett på hvor stor andel av aktiviteten ved sykehusene vil bli berørt av en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Hvis grensen for akuttkirurgisk beredskap settes til et innbyggergrunnlag på , så vil 5,8 prosent av sykehusoppholdene for de berørte sykehusene bli sentralisert. Andelen øker til 7,4 prosent hvis den nedre grensen settes til innbyggere. Dette betyr også at de større sykehusene i dagens sykehusstruktur har en større andel akuttkirurgiske opphold enn de som har mindre opptaksområder. Andelen DRG-poeng knyttet til opphold som antas flyttet ved en sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner varierer fra 12,8 prosent av alle DRG-poeng for sykehus med opptaksområder på mindre enn innbyggere, til 16,4 prosent for sykehus med opptaksområder inntil innbyggere. Det betyr at DRG-vekten for de berørte oppholdene i gjennomsnitt er over 2, noe som igjen betyr at dette er snakk om relativ sett ressurskrevende sykehusopphold 4. Antall sykehus berørt av en sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner varierer fra 10 hvis grensen settes til innbyggere, til 24 hvis den nedre grensen for innbyggergrunnlag settes til Tilsvarende vil det være 37 sykehus med akuttkirurgi hvis grensen er innbyggere, og 23 hvis grensen settes til Tallet på innbyggere som vil få et annet primærsykehus for akuttkirurgi varierer fra hvis nedre grense for opptaksområdets størrelse settes til , til hvis grensen er innbyggere. 4 En annen dimensjon som ikke diskuteres nærmere her, er at DRG-systemet som ligger til for Innsatsstyrt Finansiering (ISF) ikke skiller mellom DRG-er med og uten akuttberedskap. For hver DRG forutsettes en viss andel akuttberedskap. Hvis akuttberedskapen ved enkelte sykehus fjernes, og omfanget økes ved andre, så påvirker det beredskapskostnadene. Dette en dimensjon som det er viktig å være oppmerksom på ved budsjettering og finansiering av det enkelte sykehus - hvis DRG-poeng ligger til grunn for budsjetteringen. akuttkirurgisk AKTIVITET VED MINDRE LOKALSYKEHUS 17

19 2 AKUTTKIRURGI FOR BEFOLKNINGEN I OMRÅDER HVOR LOKALSYKEHUSET IKKE HAR BEREDSKAP 2.1 Innledning I dette kapitlet gjøres det en kartlegging av antall akuttkirurgiske sykehusopphold som befolkningsgrunnlaget ved fire sykehus uten akuttkirurgisk beredskap hadde i De fire sykehusene er Lovisenberg Diakonale sykehus, Lærdal sjukehus (Helse Førde HF), Nordfjord sjukehus (Helse Førde HF) og Mosjøen sykehus (Helgelandssykehuset HF). Basert på denne kartleggingen foretas det en estimering av antall akuttkirurgiske opphold nasjonalt som kan bli berørt ved ulike alternativ for sentralisering av akuttkirurgisk beredskap. 2.2 Omfang akuttkirurgi for befolkningen ved fire lokalsykehus uten akuttkirurgi Det er som nevnt fire sykehus, hvorav tre inngår som en del av et større helseforetak, som ikke har akuttkirurgisk tilbud i dag. Befolkningen knyttet til disse sykehusene vil også ha behov for akuttkirurgisk behandling, men dette må da håndteres ved et annet sykehus enn lokalsykehuset. Vi har derfor undersøkt hvor mange akuttkirurgiske opphold som befolkningen i disse områdene hadde i Tabell 2.1 viser at befolkningen knyttet til Lovisenberg Diakonale sykehus hadde ca 2850 akuttkirurgiske opphold i 2013, mens tilsvarende tall for de tre andre områdene var opphold. En viss andel av disse akuttkirurgiske oppholdene ville fortsatt blitt håndtert på andre sykehus enn lokalsykehuset dersom dette hadde akuttkirurgisk funksjon. 5 Akuttkirurgisk sykehusopphold defineres her som opphold hvor pasienten har fått en operasjonsstuekrevende prosedyre. Sykehusopphold ved kirurgiske avdelinger hvor pasienten ikke er operert utelates dermed ved denne definisjonen. 18 Sentralisering av akuttkirurgi

20 Tabell 2.1: Antall utvalgte opphold for områder med sykehus uten akuttkirurgi Antall dag/døgn opphold Antall kirurgiske dag/døgn opphold Antall akutt kirurgiske dag/døgn opphold Andel akutte kirurgiske av alle kirurgiske opphold Akutt kirurgiske opphold per 1000 innb Lokalsykehusområde Lovisenberg % 16,2 Lærdal % 17,9 Nordfjord % 18,7 Mosjøen % 20,7 Ved å beregne akuttkirurgiske opphold per innbygger for disse fire lokalsykehusområdene, korrigert for andelen behandlet ved andre sykehus (avsnitt 2.3), og kombinere dette med antall innbyggere påvirket av ulike terskelverdier for sentralisering av akuttkirurgiske funksjoner, kan vi estimere omfanget av akuttkirurgiske opphold som ambulansetjenesten til dels må håndtere (avsnitt 2.4). Alderssammensetningen for befolkningen ved Lovisenberg er en del ulik tilsvarende ved de tre andre områdene. Lovisenberg har en vesentlig større andel i aldersgruppen år, og en lavere andel i både yngre og eldre aldersgrupper. Dette vil påvirke antall akuttkirurgiske opphold målt per innbygger. I beregningene vil det derfor skilles mellom gjennomsnitt for alle fire områder (som vi benevner «lavt» estimat) og for de tre områdene Lærdal, Nordfjord og Mosjøen (benevnt «høyt» estimat). Det er derfor beregnet tall for opphold per innbygger både for de fire samlet og når Lovisenberg ekskluderes. Når Lovisenberg inkluderes var det 17 akuttkirurgisk opphold per 1000 innbyggere («lavt» estimat), mens dette øker til 19 per 1000 innbyggere («høyt» estimat) dersom vi kun tar med de tre områdene Lærdal, Nordfjord og Mosjøen. 2.3 Andel akuttkirurgi ved eget og andre sykehus En del pasienter med behov for akuttkirurgi vil sendes direkte til de mer sentraliserte sykehusene, og ikke via sitt lokalsykehus. For en del opphold vil derfor sentralisering av akuttkirurgien ikke påvirke bruken av ambulansetjenesten i noen vesentlig grad. Med utgangspunkt i befolkningens bruk av akuttkirurgi vil det derfor være viktig å estimere andelen som gis tilbud på eget lokalsykehus og andelen som sendes til andre (sentraliserte) sykehus. Disse beregningene må baseres på data fra sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud. De områdene det er beregnet tall for er (stigende ut fra befolkningsgrunnlag) Rjukan, Tynset, Lofoten, Kongsvinger, Volda, Kristiansund, Kongsberg, Ringerike og Lillehammer. Figur 2.1 viser andelen akuttkirurgiske opphold ved eget lokalsykehus for de nevnte områdene. Tallene viser at Akuttkirurgi for befolkningen i områder hvor lokalsykehuset ikke har beredskap 19

21 andelen er økende med økende befolkningsgrunnlag i sykehusområdet, med unntak av Kongsberg. Det at andelen behandlet ved eget sykehus stiger med befolkningsstørrelse er som forventet, siden større lokalsykehus vil kunne ha flere funksjoner enn mindre lokalsykehus. Sykehuset i Kongsberg har redusert akuttkirurgisk beredskap gjennom at de fortsatt har døgnberedskap for ortopedi. Basert på beregningene vist i figur 2.1 vil sykehusområder med ca innbyggere ha ca 40 prosent av akuttkirurgiske oppholdene ved eget lokalsykehus. For områder med ca innbyggere er egendekningen økt til ca 50 prosent, og opp mot 70 prosent for områder med innbyggere. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel akutt kir ved eget sykehus Figur 2.1: Andel akuttkirurgiske opphold ved eget sykehus for befolkningen ved utvalgte sykehusområder Estimert omfang nasjonalt ved sentralisering akuttkirurgi Det fremgår av tabell 2.2 at om lag innbyggere berøres ved fjerning av akuttkirurgisk funksjon ved lokalsykehus med mindre enn innbyggere. Når vi korrigerer for andelen akuttkirurgiske opphold behandlet ved andre sykehus enn lokalsykehuset 6, tilsier beregningene at en grense på innbyggere medfører flytting av akuttkirurgiske opphold. Settes grensen til innbyggere blir tilsvarende størrelser opphold, og for innbyggere opp mot opphold. 7 6 Det er kun foretatt en skjønnsmessig fastsettelse av andel behandlet ved eget lokalsykehus, basert på beregninger i tidligere avsnitt. Det er imidlertid mulig å se på konsekvensene for antall estimerte akuttkirurgiske opphold ved alternative antakelser for denne andelen. 7 I tabell 2.2 benyttes begrepet «lavt» estimat når Lovisenberg er inkludert siden dette området har et lavere nivå på opphold per innbygger enn de tre andre områdene. Når Lovisenberg ekskluderes benyttes begrepet «høyt» estimat. Det er mao ikke gjort noen særskilte vurderinger hva som reelt sett er lavt og høyt estimat når det gjelder akuttkirurgiske opphold per innbygger. 20 Sentralisering av akuttkirurgi

22 Hvilke konsekvenser dette vil få for omfanget av ambulanseoppdrag blir diskutert senere i rapporten, men forhold som spiller inn er andelen pasienter som transporteres i ambulanse til sykehuset, avstanden mellom sykehusene (påvirker tiden ambulansen er opptatt), samt omfanget av pasienter som sendes med ambulanse til lokalsykehuset eller hjem (dvs omfang av tilbakeføringsopprag). Tabell 2.2: Estimerte tall for akuttkirurgiske opphold påvirket ved sentralisering av akuttkirurgien Befolkning berørt av sentralisering "Lavt" estimat (Lovisenberg inkl) "Høyt" estimat (Lovisenberg ekskl) Antatt andel behandlet ved lokalsykehus "Lavt" estimat opphold ift ambulanseoppdrag "Høyt" estimat opphold ift ambulanseoppdrag Grense innbyggergrunnlag Alternativ I , II , III (A) , IV (B) , V (A) , VI (B) , Følsomhetsanalyse Beregningene vist i tabell 2.2 er både følsom for raten for akuttkirurgiske opphold per 1000 innbyggere og for antatt andel behandlet ved eget lokalsykehus. I figur 2.2 vises konsekvensene ved ulike antakelser vedrørende andelen akuttkirurgiske opphold som håndteres ved eget lokalsykehus. Det vises tall for både «lavt» og «høyt» estimat på opphold per 1000 innbyggere. 8 Ved terskelverdi innbyggere og bruk av høyt estimat øker antall estimerte akuttkirurgiske opphold fra ca 1350 ved 30 prosent behandlet ved lokalsykehuset til drøyt 3600 dersom 80 prosent behandles ved eget lokalsykehus. I dette tilfellet vil 80 prosent være helt urealistisk, men dersom terskelen settes til innbyggere vil dette for noen av de store sykehusene være en realistisk prosentandel. Figuren kan derfor brukes dersom det er ulike oppfatninger om hvor mye av akuttkirurgien som gjøres ved eget lokalsykehus. 8 Om begrepene «lavt» og «høyt», se fotnote 7. Akuttkirurgi for befolkningen i områder hvor lokalsykehuset ikke har beredskap 21

23 O p p h o l d høyt estimat lavt estimat høyt estimat lavt estimat høyt estimat lavt estimat høyt estimat 0 30% 35% 40% 45% 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% lavt estimat Andel opphold ved eget lokalsykehus Figur 2.2: Konsekvenser for antall akuttkirurgiske opphold ved ulike antakelser om andel behandlet ved eget lokalsykehus og ulike terskelverdier for befolkningsgrunnlag ved sentralisering Faktorer som kan påvirke estimatene Det er benyttet data fra 4 sykehusområder og det vil selvsagt være usikkerhet om disse områdene er representative for å angi et lavt og høyt estimat. Dersom det hadde eksistert flere sykehusområder uten akuttkirurgisk tilbud er det mulig disse estimatene hadde vist andre verdier. Ved ytterligere følsomhetsanalyser kunne man sett på konsekvensene ved flere antatte verdier for lavt og høyt nivå. Ved estimering av nasjonale tall ved terskelverdiene innbyggere er det ikke foretatt differensiering i egendekningen mellom små og store lokalsykehus, men antatt et gjennomsnitt gjeldende for alle sykehus berørt ved ulike terskelverdier. Ved terskelverdi vil en del mindre lokalsykehus ha en lavere egendekning enn de større lokalsykehusene. Det er ikke foretatt beregninger som viser om dette forhold har en liten eller større betydning for de estimerte nasjonale tallene. 22 Sentralisering av akuttkirurgi

24 3 HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 3.1 Innledning I dette kapitlet ser vi på hva som skjedde med ambulanseaktiviteten ved Helse Førde og ved Helgelandssykehuset når den kirurgiske akuttberedskapen ble sentralisert. Med ambulanseaktivitet forstås her antall ambulanseoppdrag og kjørt kilometer i ambulanser. Ved Helse Førde ble kirurgisk akuttberedskap ved sykehusene i Nordfjord og i Lærdal sentralisert til sykehuset i Førde 1. januar Det vil være interessant å se på hvordan ambulanseaktiviteten endret seg fra 2004 til Ved Helgelandssykehuset ble kirurgisk akuttberedskap sentralisert fra sykehuset i Mosjøen til sykehuset i Mo i Rana 1. november 2006, og det vil være interessant å se hvordan ambulanseaktiviteten endret seg fra 2006 til Formålet med dette kapitlet er å vurdere vekst i antall ambulanseoppdrag og kjørte kilometer og videre å anslå vekst i ambulansekostnader assosiert med en nasjonal sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Endring i kjørte kilometer for ambulansene i Helse Førde og ved Helgelandssykehuset i perioden etter sentraliseringen av kirurgiske akuttfunksjoner benyttes som grunnlag for å estimere kostnadsvekst. Datagrunnlaget som benyttes for vurderingene er ambulansedata fra SSB 10. Det må påpekes at endring i ambulanseaktiviteten ved helseforetakene samme år som sentralisering av akuttkirurgien skjedde ikke nødvendigvis fullt ut henger sammen med dette. Datagrunnlaget gir ikke informasjon om hvilken aktivitet som relateres til kirurgisk akuttvirksomhet. Andre typer av funksjonsdelinger og spesialiseringer i helseforetak kan også føre til endret ambulanseaktivitet. Helse Førde og Helgelandssykehuset sin endring i ambulanseaktivteten det året sentraliseringen skjedde sammenholdes med endring i ambulanseaktiviteten for landet samlet i den samme 9 Sykehusene opprettholdt noe akuttvirksomhet knyttet til ortopedi. 10 Norsk Pasientregister startet sin innhenting av data fra AMK-sentralene i HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 23

25 perioden. Hensikten er å se om det er mervekst i ambulanseaktiviteten for disse foretakene hvor det har vært en sentralisering av kirurgisk akuttberedskap sammenlignet med utviklingen for landet samlet. En eventuell mervekst i ambulanseaktivteten vurderes som en effekt av sentraliseringen Begrensninger og presiseringer for metode og datagrunnlag Det må understrekes at SSB-dataene som ligger til grunn for beregningen av vekst i ambulanseaktivitet ikke er innhentet med formål å spesifisere ambulanseoppdrag og kjørte kilometer knyttet til akuttkirurgi. Dataene er på HF-nivå, og det kan heller ikke identifiseres hvilket sykehusområde som har utløst aktiviteten. Videre har spesialisthelsetjenesten gjennom perioden som betraktes gjennomgått funksjonsfordelinger og sammenslåinger. Det betyr at datagrunnlaget kan være farget av mange faktorer som påvirker utvikling i ambulanseaktivitet. Vi har allikevel valgt å gjøre anslag for aktivitets- og kostnadsvekst for ambulansetjenesten. Utgangspunktet for å gjøre beregningene er at vi antar det ved gjeldende foretak, det året akuttkirurgien ble sentralisert, ikke ble foretatt andre endringer som kunne påvirke ambulansetjenesten i vesentlig grad. Men vi har sammenlignet resultatene basert på disse dataene og denne metoden opp mot kartleggingen av sykehusopphold i form av kirurgisk ø-hjelp fra kapittel 1 og 2. Hvis resultatene avviker vesentlig fra kapittel 1 og 2, så velger vi å tolke det slik at utviklingen i ambulansedataene i for sterk grad er preget av andre faktorer enn sentralisert akuttkirurgi. Det vil si at det gjøres en rimelighetsvurdering av resultatene før vi legger dem til grunn for en vurdering av nasjonal aktivitets- og kostnadsvekst for ambulansetjenesten ved en sentralisering av akuttkirurgien. Beregningene må forstås som usikre vurderinger basert på sparsom empiri. Når vi har beregnet merkostnader for høyere ambulanseaktivitet i dette kapitlet, så har vi lagt til grunn en kostnad per kjørte minutt basert på beregninger fra Helse Sør-Øst 11. Vi vil understreke to momenter. Det ene er at vi ikke har kunnskap om det gjennomsnittlige kostnadsnivået per kjørte minutt for foretakene i Sør-Øst avviker fra de foretakene vi studerer her. Fra rapporten om pre-hospitale tjenester i Sør-Øst som legges til grunn, så går det fram at kostnaden per kjørte minutt varierer relativt mye mellom helseforetakene. Det andre er at kostnadsberegningene i dette kapitlet kun tar for seg merkostnader i form av driftskostnader. Beredskapskostnader og kapitalkostnader inngår i begrepet driftskostnader. Men beregningene legger til grunn at kostnadene vil øke i takt med aktiviteten. Det vil si at et eventuelt behov for økt ambulanseberedskap ikke reflekteres i kostnadsberegningene. Hvis for eksempel krav til responstider fører til flere ambulansestasjoner, økt grad av døgnberedskap og økt bruk av luftambulanser, så må det antas at kostnadene til ambulansetjenesten vil øke mer enn hva som 11 Se rapporten «Inntektsmodell for Helse Sør-Øst RHF Prehospitale tjenester» publisert Sentralisering av akuttkirurgi

26 er beregnet her. Slike vurderinger bør tas inn ved vurderinger av lokale tilpasninger ved konkrete sentraliseringer. 3.2 Oppsummerte resultater Antall ambulanseoppdrag anslås å øke med oppdrag, avhengig av omfanget av en sentralisering av kirurgisk akuttvirksomhet. Den beregnede økningen i antall ambulanseoppdrag tilsvarer 0,3 1,9 prosent med et nivå på ambulanseoppdrag i Kjørte kilometer i ambulanser beregnes til å øke med om lag km som følge av sentralisert akuttkirurgi, etter grad av sentralisering. I 2013 var det registrert kjørte kilometer for ambulansene i Norge. Den beregnede økningen i kjørte kilometer tilsvarer 0,6 4,0 prosent. Økningen i tallet på kjørte kilometer er sterkere enn veksten i antall oppdrag. Sterkere vekst i kjørte kilometer, sammenlignet med antall oppdrag, støtter en antakelse om at kjørelengden per oppdrag i større grad kan forventes å øke som følge av sentralisert akuttkirurgi. Kostnadene til ambulansetjenestene beregnes å øke med om lag mill.kr, etter hvor nedre grense for antall innbyggere i opptaksområdet til et sykehus som tilbyr akuttkirurgi settes. Kostnadsberegningen forutsetter at enhetskostnadene er konstante ved økt aktivitet. Det vil si at kostnadene forutsettes å øke i takt med kjørte kilometer. Hvis økt aktivitet medfører at beredskapen øker mer enn aktiviteten, så vil den gjennomsnittlige enhetskostnaden øke og kostnadene øke mer enn beregnet. Estimatene presentert i tabell 3.1 baseres kun på data fra Helse Førde i Det må understrekes at estimatene er usikre, se også begrensningene i datamaterialet som er omtalt innledningsvis i avsnitt 3.1. I avsnitt 3.4 blir det nærmere forklart hvorfor dataene fra Helgelandssykehuset ikke legges til grunn. Tabell 3.1: Forventet vekst i antall ambulanseoppdrag, kjørte kilometer i ambulanser og i ambulansekostnader ved sentralisering av kirurgiske akuttfunksjoner. Alternativ 1 Innbyggere berørt Oppdrag berørt Estimat 1 Oppdrag berørt Estimat 2 (lavere): Vekst i kjørte km. Estimat 1 Vekst i kjørte km. Estimat 2 (lavere) Kostn.vekst Estimat 1 (mill. kr) Kostn.vekst Estimat 2 (lavere) (mill. kr) I: II III (A) IV (B) V (A) VI (B) Se kapittel 1. Alternativ I har en nedre grense på innbyggere i opptaksområdet for kirurgisk akuttberedskap, alternativ V og VI har en nedre grense på innbyggere. 2 (A) innebærer at alle helseforetak i dagens struktur oppretteholder minst ett sykehus med akuttkirurgi, (B) innebærer at helseforetak kan avgi akuttkirurgisk beredskap. HVA SKJEDDE VED HELSE FØRDE OG HELGELANDSSYKEHUSET NÅR AKUTTKIRURGIEN BLE SENTRALISERT? 25

27 3.3 Helse Førde: Sentralisert akuttkirurgi lokale effekter og nasjonale estimater Den kirurgiske akuttberedskapen ble sentralisert fra sykehusene i Lærdal og Nordfjord til sykehuset i Førde fra og med Tabell 3.2 nedenfor viser utvikling i antall ambulanseoppdrag, og kjørte kilometer for ambulansene, for Helse Førde, Helse Vest samlet og for landet samlet for perioden fra og med 2003 til og med Tabell 3.3 og figur 3.1 viser årlig prosentvis endring i ambulanseaktiviteten for de samme enhetene. Tabell 3.2: Antall ambulanseoppdrag og kjørte km i ambulanser for Helse Førde, Helse Vest og landet samlet. Kilde: SSB. År og aktivitet Ambulanseoppdrag: Helse Førde Helse Vest Landet Kjørte km i ambulanser: Helse Førde Helse Vest Landet Tabell 3.3: Prosentvis årlig endring i antall ambulanseoppdrag og kjørte km i ambulanser for Helse Førde, Helse Vest og landet samlet. År og aktivitetsendring Pst endr Pst. endr Pst. Endr Pst. Endr Ambulanseoppdrag: Helse Førde 0,2 8,2-0,7 1,7 Helse Vest 2,4 3,7 3,5 7,2 Landet 2,5 3,5 6,4 3,7 Kjørte km i ambulanser: Helse Førde 0,6 7,7-1,9 0,6 Helse Vest 4,9 6,9 0,0 2,3 Landet 0,5 3,5 2,5 0,6 Figur 3.1, samt tabellene 3.2 og 3.3, viser at antall ambulanseoppdrag økte med 8,2 prosent (eller med drøyt oppdrag) i Helse Førde fra 2004 til Samtidig økte tallet på ambulanseoppdrag med 3,5 prosent for landet samlet. På bakgrunn av dette tar vi utgangspunkt i at Helse Førde hadde en vekst i tallet på ambulanseoppdrag som var om lag dobbelt så sterk som den generelle veksten i tallet på ambulanseoppdrag for landet for øvrig. Dermed forutsetter vi at av den observerte veksten på drøyt i antall registrerte ambulanseoppdrag, så kan rundt halvparten relateres til sentraliseringen av akuttkirurgien. Tabell 3.2 viser også at det økte tallet på ambulanseoppdrag for Helse Førde i 2005 ser ut til å vedvare for årene 2006 og En del av den ortopediske akuttvirksomheten ble imidlertid opprettholdt. 26 Sentralisering av akuttkirurgi

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1 Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007 Turnusrådet Legeforeningen har hittil gjennomført tre spørreskjemaundersøkelser blant alle turnuslegene som avsluttet tjenesten ved sykehus

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet

Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan Andreas Moan Rådgiver dr.med. Kapasitet i spesialisthelsetjenesten Stor vekst i poliklinisk aktivitet Relativt uendret

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2

Detaljer

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015 Prehospital fremtid Spesialrådgiver Kristin Lossius Gardermoen, 23.september 2015 Den akuttmedisinske kjede Bred gjennomgang Nasjonal helse- og sykehusplan Akuttutvalget Akuttmedisinforskriften Utfordringer

Detaljer

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser sanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister () 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori Kvalitetsregisterets

Detaljer

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra

Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra VEDLEGG Vedlegg til kapittel 3: Utviklingen i bruk av lokalsykehus fra 2002-2006 Tabellnote: ** p

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste Nr. 15/2017 Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2012-2016 Analysenotat 15/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen. 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen. 3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen 20.03.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no 1 Agenda Nye dokumenter og endring i dokumenter siden samling 2 Ekspertgruppen

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 86 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 2 77 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012

Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012 Rapport IS-2195 Dekningsgradsanalyse for Hofteproteseregisteret, 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonalt register for leddproteser, Hofteprotese og Norsk pasientregister FORORD Publikasjonens tittel:

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus Tvangsinnleggelser Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for Behandlingssted voksne Hele landet 16,6 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 15,6 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012

Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012 Rapport IS-2196 o Dekningsgradsanalyse for Kneproteseregisteret 2008-2012 Sammenstilling av data fra Nasjonal register for leddproteser, Kneprotese og Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Dekningsgradsanalyse

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren

Detaljer

Reinnleggelser i somatiske sykehus i 2008 og 2009 analysert med personidentifiserbare

Reinnleggelser i somatiske sykehus i 2008 og 2009 analysert med personidentifiserbare SINTEF A16888 RAPPORT Reinnleggelser i somatiske sykehus i og analysert med personidentifiserbare data Stein Østerlund Petersen SINTEF Helsetjenesteforskning Oktober 2010 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Epikrisetid Psykisk helse for voksne

Epikrisetid Psykisk helse for voksne Epikrisetid Psykisk helse for voksne Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra Behandlingssted PHV Hele landet 16,8 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 19,3 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md) Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til

Detaljer

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre

Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Trygghet og nærhet for pasientene Helsepolitikken som ankerfeste i Velferdsstaten Veien videre Fylkeskonferanse LO Telemark 14. mars 2008 Statssekretær Rigmor Aaserud Soria Moria Alle skal ha tilgang til

Detaljer

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Tabeller på helseforetaksnivå 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt... 2 6 Tilleggstabeller til kapittel

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder

Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Vedlegg 2: Notat om økonomiske beregninger for endring av opptaksområder Helse Sør-Øst RHF nedsatte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Akershus universitetssykehus HF, universitetssykehus

Detaljer

Overføring mellom sykehus i Norge

Overføring mellom sykehus i Norge Overføring mellom sykehus i Norge Rapport fra Analyseenheten, SKDE Helse Nord Om lag 5 % av alle døgnopphold ved norske somatiske sykehus er resultat av overføring av pasienter mellom sykehus for samme

Detaljer

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh.

Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. Kommunal medfinansiering. Betalingsgrunnlag per ansvarlig virksomh. OPPLAND Januar - August 2012 Aar 2012 Fylke 05 Oppland KommuneStørrelseKategori (Alle) Kostnad Opphold Rel. kostnad Rel. opphold Kr/

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016

Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes. Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Samdata spesialisthelsetjenesten 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes Sørlandet Sykehus 15. desember 2016 Disposisjon Innledning: Kostnadsutvikling (vekst) nasjonalt og for Sørlandet Somatikk: Forbruksnivå,

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 03.03.14 Sak nr: 004/2014 Sakstype: Beslutningssak Høringsuttalelse til Utviklingsplan 2014 2016 for Sykehuset Telemark HF Trykte vedlegg: Utviklingsplan for Sykehuset

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008. Institusjonsresultater.

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan

Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan UNN Narvik sykehus i lys av føringene i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) UNN Narvik Prosjektgruppemøte 18. okt 2016 Informasjonsmøte tilsette Sykehus

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF www.helse-nord.no Foretaksmøte 24. april 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Foretaksmøte 24. april 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Oppfølging av Nasjonal helseog sykehusplan avklaring av akuttfunksjoner

Detaljer

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet?

Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Andel dagkirurgi et mål på kvalitet? Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 8. mars 2012 NEI, men - 1-2011 Deloitte AS Store avvik mellom institusjoner kan gi en indikasjon på at man bør se nærmere på årsak

Detaljer

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

13 422 435 6,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt. 4 545 549 1,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest Antall, publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng- gammel utregning Institusjonskategori INSTITUSJONSNR INSTITUSJON HOD_HELSE_SPLITTING Monografi Antologi Artikkel Sum, publikasjoner Monografi

Detaljer

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt

Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt akuttnettverket Oppbygging av døgnenheter med ø-hjelpsplikt Prosjekt i regi av Akuttnettverket Nettverksamling Holmen oktober 2017 Erling Moldal ermo@lds.no Bakgrunn Det finnes ikke en samlet oversikt

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Vedlegg SV1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste Tabell 1.1 Oversikt over hvilke enheter som inngår i data i somatisk spesialisthelsetjeneste. Region

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.16 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 28.04.2016 Forslag

Detaljer

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den

Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den Analyse av kostnadsbildet ved de kirurgiske klinikkene i Kristiansund, Molde, Volda & Ålesund i 2010 og 2011. Presentasjon for styret i HMR den 23.10.2012 Kirurgisk aktivitet i HMR i 2011. 12000 10000

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Synnøve Roald Spesialrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Synnøve Roald Spesialrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Synnøve Roald Spesialrådgiver Helse-og omsorgsdepartementet 1 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Pasientens perspektiv og opplevelse skal legges til grunn

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Pasientreiser ANS - Offentlig journal

Pasientreiser ANS - Offentlig journal I,, N, X, S tgående internt produsert, 10/00194-26 Avtale om tidspunkt for gjennomgang av internkontroll 2015 Gjennomgang av internkontroll ved pasientreisekontor Hammerfest Helse Finnmark HF Pasientreiser

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Arbeidsgruppemøte SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Arbeidsgruppemøte 4 26.03.2015 Agenda 1. Innledning 2. Supplerende aktivitetsdata 3. Ny spesialitet i akuttmedisin konsekvenser for SSF 4.

Detaljer

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4

Andre steder i helsetjenesten Norsk 93 % % % 45 Utenlandsk 6 % % % 8 Både norsk og utenlandsk 1 % 19 2 % 29 7 % 4 Har du opplevd språkproblemer i kommunikasjon med kollegaer eller pasienter i helsevesenet? I kommune Ja 91 % 1938 87 % 1618 77 % 44 Nei 9 % 183 13 % 245 23 % 13 Rekke Totalt 52 % 2121 46 % 1863 1 % 57

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer

Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Notat nr 1 Følge - evaluering finansieringsmodellen Interne pasientstrømmer Dato: 15. august 2013 1. Innledning I styresak nr 96 2012 ble det presentert et opplegg for en følgeevaluering knyttet til innføring

Detaljer

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010

Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Direktøren Styresak 37/2011 Sammenligning av kostnader ved lokalsykehusene i Helse Nord i 2010 Saksbehandler: Jørn Stemland Saksnr.: 2010/1269 Dato: 11.05.2011 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt

Detaljer