EVALUERINGSSKJEMA FOR ENKELTPROSJEKTER

Transkript

1 1 SAMARBEIDSPROGRAMMET FOR HELSE I BARENTSREGIONEN EVALUERINGSSKJEMA FOR ENKELTPROSJEKTER Del 1: Generelle opplysninger 1. Opplysninger om norsk tilskuddsmottaker Prosjektnr: YO372 Utfylt dato: Navn: Irene Lund Adresse: Patologisk anatomisk avdeling, Universitetssykehuset i N.Norge HF, boks 46, 9038 Tromsø Telefon: / Telefaks: E-post: jobb: irene.lund@unn.no hjemme: ire-lu@online.no Kontaktperson: Irene Lund 2. Opplysninger om andre viktige deltakere i prosjektet Navn: Svetlana Manankova Bye (tolk/oversetter) Adresse: Nasjonalt senter for Telemedisin, Universitetssykehuset i N.Norge HF, 9038 Tromsø Telefon: / Telefaks: E-post: svetlana.manankova@telemed.no Kontaktperson: Svetlana Manankova Bye 2.1 Vennligst beskriv kort: a) Hva har samarbeidet mellom andre deltakerne omfattet: Prosjektet har sitt utspring i det store prosjektet Telemedisin i Nordvest-Russland som hadde et underprosjekt om fjernundervisning mellom forskjellige faggrupper i Arkhangelsk fylke og Tromsø. Svetlana Manankova Bye var tolk under disse sendingene. Ønsket om å lære om moderne teknikker innen diagnostisk patologi fra russisk side, førte til utveksling av internundervisningstimer som fjernundervisning mellom patologiavdelingene i Tromsø (RiTø) og regionsykehuset i Arkhangelsk (RiA). Kontakten med Nasjonalt senter for

2 2 Telemedisin (NST) har hele tiden vært opprettholdt i form av videokonferanser - dels med fjernundervisning, dels med veiledning og drøfting av progresjonen i prosjektet og praktisk tilrettelegging på russisk side. b) Hvordan har samarbeidet vært organisert: Samarbeidet med NST har vært organisert gjennom at vi har fått (hittil) bruke studio 1time en gang i måneden for fjernundervisning og veiledning/drøftinger av problemstillinger. Videre ble vi invitert til å delta på Telemedisinkonferansen i Arkhangelsk i mai Siden vi fikk dekning for reise og oppholdsutgifter fra Barentssekretariatet, kunne prosjektleder og to andre bioingeniører, Mona Pedersen og Åshild Hofsø fra Patologisk avdeling i Tromsø, utnytte denne sjansen til å både delta i konferansen og samtidig besøke vår russiske samarbeidspartner som oppfølging av prosjektet. Vi fikk også samtidig kjøpt inn et russisk ph-meter som de trengte for å forbedre prosedyrene sine. Prosjektleder (Irene Lund) holdt foredrag på telemedisinkonferansen om erfaringene med fjernundervisning i patologi (se vedlagte abstrakt). I tillegg holdt vår samarbeidspartner i Arkhangelsk, Tatjana Poslavskaja (avdelingsleder ved Patologisk avdeling) også foredrag om erfaringene med telemedisinsk kontakt med Patologisk avdeling i Tromsø - sett fra russisk side. Dette nære samarbeidet med NST har gjort det enklere å holde god kontakt mellom de to fagmiljøene i Arkhangelsk og Tromsø. Tolketjeneste og bruk av studio i tillegg til praktiske råd og tips fra Svetlana Mananankova Bye, som kjenner forholdene i Arkhangelsk, har vært helt nødvendig for å få det til å fungere! 3. Opplysninger om russisk samarbeidspartner: Navn: Tatjana Poslavskaja og Andrej Valkov Adresse: Patologisk avdeling, Regionsykehuset i Arkhangelsk, Lomonosov st. 292, Arkhangelsk, Russland Telefon: (T.Poslavskaja), (A.Valkov) Telefaks: (RiA) E-post: Patolog@okb.msa.ru Kontaktperson: Andrej Valkov 3.1 Vennligst beskriv kort: a) Hva har samarbeidet med russisk samarbeidspartner omfattet: Vi fikk tildelt inntil kr sent på året For å komme i gang med prosjektet, som hadde som hovedmål å få etablert immunhistokjemiske metoder i Patologisk avdeling ved RiA, måtte vi få til et opplæringsopphold i Tromsø. Videre måtte vi se hva vi kunne kjøpe inn av kjemikalier og laboratorieutstyr for å realisere et startprogram (Trinn 1).

3 3 I desember 2000 kom Dr Andrej Valkov og de to laboratorieteknikerne Natalja N. Neverovskaja og Kristina V. Savitsjeva til Tromsø og immunhistokjemisk lab i RiTø. De to bioingeniørene Mona Pedersen og Åshild Hofsø har vært aktivt med i prosjektet hele tiden, og hatt hovedansvar for bioingeniørfaglig oppfølging i prosjektet. Prosjektet har hele tiden utviklet seg i forståelse med ledelsen ved Patologisk anatomisk avdeling, og Andrej Valkov fikk et opplæringstilbud fra forskjellige leger i avdelingen.(særlig har professorene Helge Stalsberg, Christer Busch og Sigurd Lindal vært brukt som konsulenter.) Valkov fikk låne mikroskop og fordypet seg i tolkning av immunhistokjemiske fargete histologiske snitt parallelt med at de to teknikerne tilegnet seg metodikken i fargemetodene. Det ble også gitt relevant litteratur i gave fra avdelingen litteratur som var eldre, og dermed fornyet hos oss, men godt brukbar og hardt tiltrengt i Arkhangelsk. Da vi fikk anledning til å reise til Telemedisinkonferansen i Arkhangelsk, var det perfekt i forhold til et besøk i samarbeidspartners laboratorier. De to laboratorieteknikerne hadde etablert metoden, fått mikrobølgeovnen på plass, tigget seg til et universitetslaboratorium med avtrekk, slik at de kunne jobbe trygt. De hadde notert nøye protokoller over alt de hadde gjort, og fargene så bra ut. Problemet var at snittene hadde tendens til å løsne. Vi fikk inspisert laboratorieforhold og sett at dette gikk forbausende bra etter bare en ukes opplæring i Tromsø under helt andre forhold! For å løse problemet med snittløsning, gjorde vi kontrollerte forsøk i Tromsø og Arkhangelsk på samme materiale. Vi tror at vi nå har funnet feilkilden. Vi kunne oppsummere at de viktigste målene med Trinn 1 i prosjektet var nådd. Da vi fikk inntil kr tildelt sent i 2001 ble vi veldig glade, fordi den diagnostiske nytten av Trinn 1 var begrenset vi måtte øke markørantallet slik at de fikk et reelt panel med diagnostiske verktøy. Denne gangen var vi bestemt på at vi også måtte knytte våre venner i Arkhangelsk sammen med andre i fagmiljøet i Russland som driver med samme metoder. Alternativer var Moskva eller St Petersburg. Tatjana Poslavskaja reiste til begge steder for å se hvor det lettest kunne etableres et samarbeid. Konklusjonen ble at i St Petersburg ville de ta i mot de to laboratorieteknikerne på opplæring. I desember 2001 reiste først Poslavskaja og Valkov via St Petersburg til Tromsø for å få relevant kompetanseutvikling. De formulerte selv ønske-tema for oppholdet, og prosjektleder gjorde avtaler med aktuelle leger og bioingeniører fra patologisk avdeling og immunologisk avdeling. De hadde 1 ukes opphold i Tromsø, og fikk med seg en del laboratorieutstyr og bøker tilbake. Da de først måtte reise om St Petersburg, avtalte de et hospiteringsopphold for laboratorieteknikerne der, samt gjorde bestilling på antistoffer og andre kjemikalier hos en russisk forhandler anbefalt av kollegaer i St Petersburg. Senere i desember 2001 hadde de to laboratorieteknikerne en uke som hospitanter hos russiske kollegaer i St Petersburg. Det var viktig for dem å lære hvordan de kan jobbe mer økonomisk lønnsomt enn det som er vanlig i Norge. De fikk mange nyttige råd og tips som gjør det lettere for dem å fortsette disse metodene etter at prosjektmidlene er brukt opp. b) Hvordan har samarbeidet vært organisert: Samarbeidet har hele tiden vært organisert ut ifra behovene som sees på russisk side. Det var de selv som blinket ut området immunhistokjemi, vi tok opp tråden og søkte om penger. De har selv valgt ut hvilke markører de vil prioritere inn i Trinn 2 (med professor Helge Stalsberg som konsulent). De har valgt å satse også på immunfluorescens fordi det

4 4 er billigere metode (forutsatt at vi kan skaffe midler til en cryostat = frysesnittemaskin ) Vi prøver å stille opp med oversatte prosedyrer og fagfolk til å undervise på de områdene de synes de føler behov. De reelle møtene har vært en betydelig suksessfaktor. Den menneskelige kontakten vi har oppnådd gjør at videokonferansemøtene er effektive og nyttige. Etter hvert bruker vi både russisk, norsk og engelsk når vi kommuniserer. I tillegg har vi oppfølging pr e-post, da med den begrensning at det kun er Andrej Valkov som behersker engelsk godt nok til å bruke e-post. Tatjana Poslavskaja har også telefonsamtaler og e-postkontakt på russisk med Svetlana Manankova Bye, slik at vi også har en kommunikasjonskanal der. I tråd med retningslinjene har vi hittil kun brukt penger til reiser for russere av de tildelte midlene. Vi har dessuten i større grad i Trinn 2 overført penger slik at de kan bruke sine russiske forhandlere isteden for at vi kjøper inn i Norge. Vi har brukt penger på å knytte faglige forbindelser i Russland slik at de skal ha et faglig nettverk uavhengig av prosjektet. Det vil dog være viktig at det reiser en delegasjon fra Tromsø til Arkhangelsk før året er omme for å se at også Trinn 2 er vellykket gjennomført. Vi kommer selvfølgelig til å fortsette kontakten pr videooverføring ut 2002, men med e-post, fax og telefon også etter dette. Det er også muligheter for at vi søker midler til videre oppfølging av denne for oss alle viktige kontakten. Gjennom prosjektet har det vært en tverrfaglig kontakt mellom bioingeniører, patologer, laboratorieteknikere, teknikere på telemedisinsiden som har vært verdifull. Det er fremmet ønske om at vi skal søke midler til et intranett mellom patologiavdelingene i de forskjellige sykehus i Arkhangelsk fylke. Om det blir en realitet gjenstår å se. Uansett sier vår samarbeidspartner i Arkhangelsk at dette prosjektet har betydd mye for hele fylket, fordi ryktet om at RiA har metode som gir større sikkerhet i kreftdiagnostikken, har gitt økt pågang om konsultasjoner fra andre sykehus i regionen. Videre har det vakt interesse også hos klinikerne og et bedre tverrfaglig samarbeid også i Arkhangelsk. Oppsummering: Grunnopplæring ble gitt først som fjernundervisning. Deretter i form av hospiteringsopphold i Tromsø (1 legespesialist og 2 labteknikere). Innkjøp av nødvendig utstyr i Tromsø. Oppfølging i form av videokonferanser jevnlig. Besøk (3 bioingeniører)og veiledning i forbindelse med Telemedisinkonferanse i Arkhangelsk mai Innkjøp av utstyr i Arkhangelsk. Veiledning ved prof. Helge Stalsberg i september 2001, kvalitetskontroll av diagnostikken (i regi av et annet prosjekt om kreftdiagnostikk). Poslavskajas reise til Moskva og St Petersburg for å oppsøke russiske fagmiljø som mulig samarbeidspartnere. Avtale om hospiteringsopphold for labteknikere. Poslavskaja og Valkov hospiteringsopphold 1 uke i Tromsø. Neverovskaja og Savitsjeva hospiteringsopphold 1 uke i St Petersburg Overføring av penger til reiser og innkjøp av reagenser fra russisk forhandler. Vurdering av hva slags teknisk utstyr som må kjøpes inn for å forbedre snittkvaliteten Videokonferanse som diskusjonsmøter og fjernundervisning med tverrfaglig publikum i Arkhangelsk Immunhistokjemiske metoder er etablert i Arkhangelsk. Metoden imprint er tatt i bruk ved hurtigdiagnostikk (opplæring i Tromsø) Oversettelse av prosedyrer som brukes ved vårt sykehus.

5 5 4. Prosjektets geografiske virkeområde vennligst angi by/område/region: Regionsykehuset i Arkhangelsk er universitetssykehus med faglig regionsansvar for hele Arkhangelsk fylke. Det betyr at prosjektet tjener hele Arkhangelsk fylke. 5. Prosjektets formål: a) Hva var prosjektets formål (overordnet mål)? Å kvalitetsforbedre diagnostisk virksomhet knyttet til kreftsyke pasienter i Nordvest Russland. Trinn 1: Etablere metoden Immunhistokjemiske fargemetoder i Arkhangelsk. Knytte kontakt. Trinn 2: Utvide markørrepertoaret og dermed den diagnostiske treffsikkerheten. En ønsker å kvantifisere resultatet av prosjektet. Målet er å dokumentere kvalitetsforbedring ved økt treffsikkerhet ved innføring av immunhistokjemiske metoder. (I løpet av 2 år, dokumentert på minst 500 prøver) b) Har prosjektet bidratt til å oppnå dette? Ja. Metoden er etablert i Arkhangelsk. Det har vakt stor interesse blant andre patologer og kliniske spesialister i Arkhangelsk fylke at denne muligheten nå finnes for bedre kreftdiagnostikk. Rapport skrevet etter Helge Stalsbergs (kan fåes tilsendt ved henvendelse) opphold i Arkhangelsk høsten 2001, viser at de nå bruker teknikken som viktig supplement til rutinefarging av histologiske snitt der det er indikasjon for det. Det dokumenteres systematisk alle tilfelle der immunhistokjemisk farging brukes, hva resultatet ble og den diagnostiske nytteverdi av denne metoden i hvert enkelt tilfelle. Prosjektets Trinn 2 er på langt nær ferdig, men vi ser alle optimistisk på situasjonen, og opplever forventet framdrift. Prosjektet kan sluttevalueres i begynnelsen av c) Er formålet fremdeles relevant? Ja, men er usikker om vi oppnår vurdering av i alt 500 prøver. Kanskje var det måltallet satt for høyt. Selv med et betydelig lavere måltall må en kunne oppsummere å ha påvist nytteverdien av prosjektet. Vi skal i alle fall skrive en sluttrapport der det endelig vurderte antallet prøver kommer fram. 6. Prosjektets resultater: a) Hva var de forventede konkrete resultater? Forventet var det at de skulle klare å etablere metoden i sine egne laboratorier med startpakken vi finansierte gjennom Trinn 1. Forventet er det også at de skal klare å etablere prosedyrer for utførelse av de andre markører som nå kommer til i Trinn 2. Vi hadde også forventning til at den diagnostiske kompetansen skulle være god nok til å tolke de immunhistokjemiske fargete snittene og ha gode indikasjoner for når metoden bør brukes. Vi var usikker på de tekniske forhold i de russiske laboratoriene, og på grunnkompetansen hos de russiske laboratorieteknikerne, usikker på om dette ville by på problemer. b) Hva var de faktisk oppnådde resultater? Resultatene har hittil vært over forventningene. Det har vært lite problemer i samarbeidet. De har fått så god tilrettelegging som mulig av forholdene i deres laboratorier. Kommunikasjonen har vært god, men bedre etter at vi fikk ta forholdene i øyensyn selv. Noen innkjøringsproblemer har det vært: at snittene så lett skulle løsne er ennå et til dels uløst problem. Vi tror det er viktig å få bedre snitt og vil gå til innkjøp av ny knivholder og knivsett i første omgang.

6 6 Videre er det nok behov for å supplere snittemulighetene ved innkjøp av cryostat for frysesnitt. Dette vil også være en forbedring av den diagnostiske tjenesten ved at en kan utnytte immunfluorescens som fargemetode i hurtigdiagnostikken. Slik sett er det for tidlig å gi noen endelig oppsummering av oppnådd resultat. c) Vennligst forklar forskjell mellom forventede og oppnådde resultater: Det er for tidlig å oppsummere dette med hensyn på Trinn 2 i prosjektet. Trinn 1 må sees som at de forventede resultatene er oppnådd, bortsett fra at vi ikke har fått sendt delegasjon fra Tromsø til Arkhangelsk for å utveksle erfaringer. Dette betyr at den delen av prosjektet som går på at norske patologer og bioingeniører skulle få lære av det de kan bedre enn oss i Russland, er lagt på is foreløpig. Grunnen er at vi prioriterte hovedmålet som var å gi opplæring fra Norge til Russland, og pengene rakk da ikke lengre. 7. Oversikt over prosjektets finansiering: a) Tilskuddmottakers egenandel kr ikke beregnet b) Andre deltakeres eller samarbeidspartners egenandel kr ikke beregnet c) Finansieringsstøtte kr. i) Sosial- og helsedepartementet Hvis flere tilsagn er gitt til samme prosjekt, vennligst presiser: 1) kr 2) kr kr ii) Andre departement, vennligst presiser Barentssekretariatet (støtte til konferanse i Arkhangelsk) kr Andre kr. d) Samlet prosjektkostnad kr e) Av dette kjøp av varer /tjenester i Russland hittil ca kr Prosjekttype vennligst kryss av: a) Forprosjekt c) Joint venture b) Hovedprosjekt d) Annet (vennligst spesifiser) 9. Prosjektaktiviteter: a) Presiser/beskriv de enkelte aktiviteter som er finansiert av prosjektstøtten: Finansiering av hospiteringsopphold i Tromsø (2x 1 uke) med busskort, overnatting, lommepenger, kost, sosiale treff med mat, kulturelle opplevelser. Innkjøp av utstyr og reagenser, små gaver. Oversettelser og noe tolkevirksomhet. Finansiering av reiser i Russland (til Moskva og St Petersburg) samt hospiteringsopphold for labteknikere i St Petersburg inkludert kost og losji. Finansiering av innkjøp av reagenser og utstyr i Russland. b) Er disse aktivitetene gjennomført i tråd med den opprinnelige prosjektsøknaden? Vennligst presiser: Ja. Vi budsjetterte med reise og opphold, reagenser, oversettelser og tolkevirksomhet. De planlagte utgifter til videokonferanser har vi ennå ikke blitt belastet for fra NST, heldigvis. Mikrotom har vi ikke kjøpt ennå, men venter på prisoverslag fra Russland. (Vi søkte om støtte

7 7 til innkjøp av cryostat-mikrotom fra Norges Ingeniørorganisasjon, NITO, i desember 2001, men fikk avslag.) Vi trenger penger til å få reise til Arkhangelsk før sluttevalueringen skal skrives. Vi har ikke brukt opp tildelte midler ennå (se vedlagte kopi av regnskapsutskrifter), men håper at vi kan få overført resten av pengene fra Trinn 1 (regnskapsført ved Universitetet i Tromsø) til kontoen vi nå har ved Universitetsykehuset i Nord Norge HF. Det er ikke vanskelig å skyte inn fornuftige ressurser i dette prosjektet, men vi forhaster oss ikke, men vurderer og revurderer hele tiden hvordan vi best kan utnytte de tilmålte ressursene sammen med vår samarbeidspartner. 10. Gjennomføring av prosjektet: a) Oppgi dato for påbegynnelse og avslutning av prosjektet i henhold til søknaden: Startdato var da vi fikk tilsagn om midler første gang høsten (Før dette hadde vi på en måte vært i gang med fjernundervisning både i 1999 og 2000.) Målsettinga er at vi i løpet av 2002 skal ferdigstille prosjektet slik at metoden også med de nye markørene - fungerer bra i Arkhangelsk. Våre kolleger i Arkhangelsk er klar over at de må lage en plan for videre finansiering av driftskostnader selv, og mener det skal gå bra. Helsemyndighetene i Arkhangelsk har hele tiden vært opptatt av dette prosjektet og uttrykt støtte. De investeringer i utstyr og kompetanseheving som er gjort i dette prosjektet gjør at det blir lettere å drive det videre. b) I hvilken utstrekning er prosjektet blitt gjennomført i samsvar med opprinnelige tidsplaner? Oppgi faktisk tidsrom for prosjektgjennomføringen og dato for innsendt regnskap/sluttrapport: Vi har hele tiden sagt at prosjektet skal gå ut år I det perspektivet er vi godt fornøyd med oppnådde resultater så langt. Faktisk tidsrom for prosjektgjennomføringen blir da vel 2 år. Sluttrapporten kan skrives i begynnelsen av år b) Hvilke forhold hos de enkelte parter i de to land eller generelt i mottakerlandet har i) bidratt til gjennomføringen av prosjektet? Godt tverrfaglig samarbeid på tvers av profesjoner og avdelingsgrenser har vært viktigste suksessfaktor i begge land. Ønsket om å gjennomføre prosjektet har vært sterkt i begge land, og kvalitetsbevisstheten og stoltheten over å få til det vi ønsket, har også vært høy i begge land - samt at interessen for å bli kjent med hverandres kultur og tenkemåte med respekt for hverandres ståsted også har vært viktig og grunnleggende. Det gode samarbeidet, hjelp og støtte fra Svetlana Manankova Bye som kjenner begge kulturer, gjorde det lettere å bli godt kjent. Teknisk tilrettelegging med videokonferanser fra NST har vært viktig for framdriften i prosjektet. Ledelsen ved Regionsykehuset i Arkhangelsk har bistått prosjektet med inngåelse av kontrakter og overføring av penger. Patologisk anatomisk avdeling ved RiTø/UNN har hele tiden støttet prosjektet med å tilrettelegge for gode hospiteringsopphold og bidra til at våre russiske gjester opplevde at de var velkommen på besøk. Arbeidstid er stilt til disposisjon for prosjektleder og øvrige ansatte slik at det var mulig å legge ned den nødvendige arbeidsinnsats i prosjektet. Konsultasjoner mellom Valkov og norske patologer har konkret bidratt til et kompetanseutviklende prosjekt også for den medisinsk faglige delen av prosjektet. Dette har også vært en viktig kvalitetssikring av prosjektets mål.

8 8 ii) Vanskeliggjort gjennomføringen av prosjektet? Først og fremst er hinderet langsom postgang og tungvinte prosedyrer for overføring av penger til Russland. Dette er hindringer som vi har overvunnet med å sende post og utstyr med folk som reiser mellom Tromsø og Arkhangelsk. Prosedyrer for overføring av penger til Arkhangelsk er nå såpass innarbeidet at det fungerer, når man er tålmodig. Språkproblemer har det også vært, spesielt hadde vi hatt behov for mer direkte kommunikasjon med labteknikerne. Andrej Valkov snakker så godt engelsk, at han også fungerer som tolk. 11. Opplæring /kompetanseoppbygging: a) Har prosjektet omfattet opplæring/kompetansebygging? Ja! b) Hvis ja, vennligst beskriv med hvilke resultater: Først og fremst har det skjedd en kompetanseheving hos de som har besøkt Tromsø og St Petersburg på hospiteringsopphold. Videre har utveksling av fjernundervisning gitt videre ringer av kompetanseheving både hos leger og labteknikere ved RiA. Det har også vært en kompetansespredning mellom patologiske avdelinger ved sykehusene i Arkhangelsk fylke, og til klinikere som behandler pasientene. Engelsk-kunnskapene er tydelig forbedret siden prosjektets begynnelse, mest hos de som har besøkt Tromsø, men også hos andre leger i avdelingen ved RiA ved at de bøkene de har fått fra oss stimulerer til mer lesing av engelskspråklig litteratur. Vi har også finansiert en ny patologibok, engelskspråklig, som skal være fin i forhold til metoden immunhistokjemiske teknikker ved blodkreft/lymfekreft. Den jevnlige e-postvekslingen mellom prosjektleder og A.Valkov bidrar også til å utvikle språkkunnskapene på begge sider. Det har også omfattet kompetanseheving hos de nordmenn som har fått besøke Arkhangelsk. Vi har med selvsyn sett forhold innen helsevesenet og i samfunnet for øvrig som vi ikke hadde fått oppleve ellers. Vi har mye å lære ved å se hva de får til med begrensede ressurser og store utfordringer. Dette er også en kompetanseheving de som fulgte fjernundervisningssendingene som ble levert til Tromsø fra Arkhangelsk også har fått ta del i. Møtet med kultur og menneskelig varme var også en slags kompetanseheving formidlet gjennom fjernundervisning og i møte med våre russiske kollegaer. 12. Videreføring av prosjektet: a) Ønskes prosjektet videreført? Hvis ja, vennligst beskriv på hvilken måte: Ja, vi ønsker en videreføring av prosjektet. Vi har ennå mye ugjort. Særlig er det viktig at vi får fullført finansieringen av nødvendig utstyr (cryostat til frysesnitting og helst en automatisk mikrotom for parafininnstøpt materiale) slik at kvaliteten sikres. Det vil være nødvendig å sørge for knivholder og nytt knivsett og muligens andre nødvendige saker og reagenser. Utgangspunktet må være best mulig når prosjektet avsluttes, også med hensyn på videre drift av metoden. Vi ønsker fremdeles å gjennomføre en delegasjonsreise fra Tromsø bestående av patologer og bioingeniører der formålet er både egen læring og sluttveiledning med oppsummering av prosjektet. Det ville passe i løpet av høsten b) Hvis nei, vennligst beskriv hvorfor: Del 2: Her inkluderes viktige opplysninger og synspunkter som ikke er fremkommet i del 1.

9 9 Vedlegg 1: Rapport fra erfaringene med fjernundervisning (fra NSTs prosjektrapport) Vedlegg 2: Abstrakt innsendt til Telemedisinkonferansen i Arkhangelsk mai Vedlegg 3: Rapport fra hospiteringsopphold i Tromsø desember Vedlegg 4: Rapport fra hospiteringsopphold i St Petersburg desember Vedlegg 5: Regnskapsutskrift fra Universitetet i Tromsø (Trinn 1, ) Vedlegg 6: Regnskapsutskrift fra Universitetssykehuset i Nord Norge (Trinn 2 i 2001) Vedlegg 7: Beregning av penger brukt til kjøp av varer og tjenester i Russland Dato Sign