Tariffoppgjøret Tariffpolitiske utfordringer til fordyping og debatt

Transkript

1 Tariffoppgjøret 2014 Tariffpolitiske utfordringer til fordyping og debatt

2 Innledning 11. oktober 2013 er fristen avdelingene har for å sende inn forslag til tariffoppgjøret i Fellesforbundet er opptatt av at kravene som reises har en bred forankring i organisasjonen. Dette heftet er laget etter innspill fra tariff- og bransjerådene. Hensikten er at det skal kunne brukes som en bakgrunn for debatter i klubber og avdelinger om hvilke mål vi skal stille oss før forhandlingene i Det er mange hensyn som skal tas. Derfor blir dette heftet omfattende, men dere må selv vurdere hvordan det best kan brukes. Tarifforhandlinger dreier seg selvsagt om lønn og fordeling, men det dreier seg også om hvordan arbeidsvilkårene våre og hele arbeidslivet skal utvikle seg. Det norske arbeidslivet er i rask endring. Det skyldes mange forhold; internasjonal konkurranse, teknologiske skifter, endringer i bedriftsstruktur og åpne arbeidsmarkeder for å nevne noe. Alle påvirkes, men konsekvensene er forskjellige i de bransjene Fellesforbundet organiserer. Sammen med lovverket og Hovedavtalen utgjør overenskomstene de viktigste verktøyene for at arbeidstakernes interessers skal bli ivaretatt. Til sammen må de kunne svare på de utfordringene vi står overfor. Organisering er nøkkelen til et seriøst arbeidsliv. Uten sterk oppslutning kan vi ikke forvente å bli hørt, hverken i krav overfor arbeidsgiverne eller politiske myndigheter. Forberedelser til et tariffoppgjør dreier seg også om rekruttering og organisering. Alle uorganiserte må få tilbud om å organisere seg i god tid før tariffoppgjøret starter! Klubbenes evne og styrke til gjennomføring av oppgjøret og en eventuell konflikt er av avgjørende betydning i tariffoppgjøret. Bruk tariffoppgjøret til å organisere Under tariffoppgjør er vi ekstra synlige, både fordi media er mer oppmerksomme på oss enn vanlig, og på grunn av den økte aktiviteten. Denne synligheten før, under og etter et tariffoppgjør gir effekt og bør brukes aktivt for å organisere flere og øke engasjementet blant medlemmene. Medlemmenes deltagelse i forslagsprosessen skaper engasjement og et godt demokratisk grunnlag for oppgjøret. Klarer vi å skape engasjementet tidlig er 3

3 sannsynligheten også stor for at flere vil organisere seg og bidra til å øke vår forhandlingsstyrke slik at vi får igjennom kravene som fremmes. Gjennomslagskraften vil også styrkes i de lokale forhandlingene gjennom økt organisering. Dette er et godt verveargument overfor uorganiserte arbeidstakere. Mange klubber har gode rutiner og gjør grundige forberedelser for gjennomføring av oppgjøret og håndtering av eventuell konflikt. Det viktigste er at det er nok medlemmer på bedriften til at streiken blir effektiv. Ved å forberede oss godt til å gjennomføre en streik sender vi ut et viktig signal om at vi er klare for å stå på for å få gjennom kravene våre, også overfor egne medlemmer. Om lag to av tre medlemmer deltok i forrige uravstemning. Deltakelsen ved noen av våre overenskomster kunne vært bedre. Hovedavtalen sier at vi kan avholde medlemsmøter for å informere om resultatet vi skal stemme over. Det står også at medlemmer har både rett og plikt til å stemme i uravstemningen. Denne retten har ikke de uorganiserte, det betyr at de ikke har innflytelse over sine lønns- og arbeidsvilkår som vi medlemmer har. Det er enda et argument uorganiserte bør få høre. Høy deltakelse i uravstemningen gir oppgjøret en nødvendig demokratisk forankring. Det vitner om brei interesse for oppgjøret, og jo flere av medlemmene som deltar, jo sterkere står forbundet. Organiserte arbeidstakere er forutsetningen for tariffavtaler. Tariffavtaler, og organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere, utgjør det organiserte arbeidslivet. I Norge er dette bygd opp gjennom mer enn hundre år, og er den viktigste årsaken til det velferdssamfunnet vi har i dag. Det har bidratt til et arbeidsliv som er blant verdens mest velorganiserte og produktive, og med små inntektsforskjeller sammenliknet med andre land. Gjennom fagbevegelsens kraft er mange av våre velferdsordninger blitt til. Vår norske trepartsmodell, med alle de fordeler det gir for alle parter, betinger et organisert arbeidsliv. Tariffpolitisk uttalelse - Landsmøtet

4 Den norske modellen vårt fremste konkurransefortrinn Den norske modellen er etter Fellesforbundets oppfatning et premiss for å lykkes også i næringspolitikken. Det er en sammenheng mellom produksjon, arbeid, samfunnsorganisering og velferd. Høy levestandard og gode velferdsordninger forutsetter at alle er med og bidrar etter evne, og at den samlede produksjon er godt og effektivt organisert. Norge kan de siste tiårene vise til god økonomisk vekst og høy plassering på en rekke internasjonale konkurranseevneindekser. Dette har gitt en økende erkjennelse av at det er en kobling mellom økonomisk vekst, systemer for lønnsdannelse, gode velferdsordninger og partenes medbestemmelse på både bedrifts- og samfunnsnivå. Høy sysselsetting og jevn fordeling er det viktigste målet på om et samfunn fungerer godt. Høy produktivitet gjør at vi kan ha et høyere lønnsnivå og bedre velferdsordninger enn vi ellers kunne hatt. Høye lønninger og gode velferdsordninger er dessuten viktige forutsetninger for at næringslivet velger strategier basert på innovasjon og produktivitet. Et nøkkelord i den forbindelse er omstillingsevne. Mulighetene for omstilling må være gode slik at vi mest mulig smertefritt og effektivt kan overføre kompetanse og arbeidskraft til næringer som tåler det norske kostnadsnivået. Gode trygdeordninger er en forutsetning for omstilling, ikke et hinder. Høy organisasjonsgrad fremmer produktivitet Det er et viktig konkurransefortrinn at vi har en høy andel organiserte både på arbeidstakerog arbeidsgiversiden. Det gir forutsigbarhet og gjør at arbeidsgivere og arbeidstakere kan dra i samme retning. Samarbeid internt i bedrifter og gjennom verdikjeden er svært viktig for produkt- og prosessutvikling. De ansattes aktive medvirkning og involvering er gunstig for innovasjonsevnen. Selvstendige og selvdrevne fagarbeidere som raskt kan omstille seg, og som kan samarbeide med de som planlegger og prosjekterer arbeidet, er ikke en egenskap som har oppstått eller som vil opprettholdes av seg selv. Det er et resultat av arbeiderbevegelsens bevisste bestrebelser etter Foto: Erlend Angelo 5

5 deltakelse og demokratisering i arbeidslivet og arbeid for en god fagopplæring. En høy organisasjonsgrad er en hovedutfordring i årene som kommer dersom vi skal evne å videreføre og videreutvikle denne kulturen. Framveksten av innleie og andre midlertidig tilknytningsformer, eller at bedrifter splittes i flere små og mellomstore bedrifter, kan undergrave denne kulturen. Det kan gi oss et gammeldags arbeidsliv, basert på løsarbeid og lave lønnskostnader, men med tilsvarende høye kontrollkostnader og ikke minst tap av produktivitet. Innleie svekker produktiviteten Det er neppe noen tilfeldighet at omfanget av innleie og lange entreprisekjeder Mange innleide i Egersund Men det er ikke bare problemer knyttet til underleverandører. Aker Solutions i Egerdund har over en lengre periode hatt sprengt kapasitet. Over 2000 arbeider for tiden på flere prosjekter i tillegg til de vel 500 som er fast ansatt. I perioder i vinter skal det ha vært over 2000 innleide. Rundt halvparten av de innleide kommer fra Polen. Den store mengden innleide skal også ha gått ut over effektiviteten på verftet. har sammenfalt med de siste årenes fall i produktiviteten i for eksempel bygg- og anleggsbransjen. Derfor er det bekymringsfullt at også bransjer som er utsatt for internasjonal konkurranse velger strategier basert på innleie og Dagens Næringsliv billig arbeidskraft. I Norsk Industris konjunkturrapport 2013 heter det at flere bedrifter har mange hundre innleide arbeidere fra EØS-land og at minst én bedrift har over 1000 innleide. Å integrere den utenlandske arbeidskraften i den norske modellen og den norske innovasjonskulturen vil være avgjørende for den norske arbeidslivsmodellen. Derfor må det investeres i medarbeidere med faste og ordnede arbeidsforhold. Det vil gjøre at den utenlandske arbeidskraften blir værende i Norge, og vil gjøre det mulig for arbeidsinnvandrerne å formalisere sin kompetanse, lære seg språk og arbeidskultur, og derigjennom bli en del av det inkluderende arbeidslivet vi arbeider for. Er kritikken mot byggebransjen om for lav produktivitet og alt for mange byggefeil berettiget? Enveis informasjonsflyt gir liten evne til læring. Mange underleverandører innen prosjektering og produksjon, samt bemanningsforetakene, tjener stort på nettopp denne kaotiske organiseringen. Kundene og de seriøse bedriftene ender opp med unødvendig store kostnader både i byggefasen og som etterarbeider. For bygningsarbeiderne er kaoset et irritasjonsmoment og et arbeidsmiljøproblem, samt at sløseriet av tid og ressurser hindrer bedre lønns- og arbeidsvilkår. Hovedårsaken ligger i ansvarsfraskrivingen som følger av den oppdelte strukturen. opp under den norske modellen. Spesielt gjelder dette Del B i Hovedavtalen, der det oppfordres til at partene lokalt avtaler hvordan samarbeidet best kan organiseres. Det er også viktig for mange av overenskomstenes bestemmelser om lønnssystemer. I tillegg til det næringspolitiske arbeidet forbundet sentralt driver overfor myndigheter og næringsorganisasjoner, har også klubbene en jobb å gjøre. Hovedavtalen kapittel 9, og eventuell representasjon i bedriftsstyrer, gir muligheter til å argumentere for at bedriften velger forretningsstrategi, organisasjonsstruktur og investeringer som trekker utviklingen rett vei. Det er også en oppgave å passe på hva som puttes inn i datamaskinene. Rammeavtalen om teknologisk utvikling og datamaskinbaserte systemer i Hovedavtalen gir tillitsvalgte rett til informasjon og innflytelse. For å få god produktivitet er organiseringen av arbeidet og byggeprosessen med fokus på logistikk og tilrettelegging for en rasjonell produksjon viktig. Andelen fast ansatte har også betydning, det samme har bruken av faste leverandører, underentreprenører osv. Slik kan en trene opp samhandlingen og satse på læring og kvalitet. Særlig de som arbeider akkord vil ha stor glede av fokuset på bedre tilrettelegging og logistikk. Kan hovedavtalen bidra til økt produktivitet? Hovedavtalen og overenskomstene skal bygge 6

6 Foto: Erlend Angelo Økonomi rammer og muligheter Situasjonen i norsk økonomi skiller seg fra situasjonen hos mange av våre handelspartnere. BNP for Fastlands-Norge tok seg raskt opp igjen etter finanskrisen i 2008 og 2009, og i 2012 var veksten i fastlandsøkonomien klart høyere enn gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen er høyere enn før finanskrisen, og arbeidsledigheten er lav. Lave renter og god inntektsvekst har bidratt til oppgang i husholdningenes etterspørsel. Videre trekker høy etterspørsel fra petroleumsvirksomheten opp aktiviteten i leverandørnæringene i fastlandsøkonomien. Samtidig har etterspørselen fra eksportmarkedene vært svak siden finanskrisen, og siden sommeren 2011 har prisene på deler av den tradisjonelle vareeksporten gått ned. Sammen med et høyt kostnadsnivå og en sterk krone gjør det at mange bedrifter innenfor tradisjonelt konkurranseutsatte næringer sliter. Verdiskapingen i tradisjonelle eksportbedrifter i industrien har gått markert ned siden 2008, og tendensen til todeling mellom oljerelaterte og andre næringer har tiltatt. Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. I følge Norsk Industris konjunkturrapport 2013 har de oljerelaterte bedriftene vekstplaner for i år på hele 17% på hjemmemarkedet, mens bedriftene utenfor oljeklyngen har 3% vekstforventning både ute og hjemme. I konjunkturrapporten heter det videre: På denne måten kan man si at todelingen av industrien forsterker seg. Likevel advarer vi mot en polarisert debatt rundt slikt, ettersom vi ser at mange bedrifter opererer i flere markeder. Det er liten tvil om at mange bedrifter som av kommersielle årsaker delvis har vridd seg mot olje- og gassindustrien, har kunnet vokse alene av den grunn. Disse bedriftene betjener samtidig mye annen norsk industri som leverandører. Alternativet ville vært sterkt redusert aktivitet. I seg selv bidrar dermed olje- og gassaktiviteten delvis til at mangfoldet innen industrien opprettholdes. Framtidsutsikter Veksten i norsk økonomi er forventet å holde seg rundt eller i overkant av sitt historiske gjennomsnitt, men det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Norsk økonomi er særlig sårbar for et markert fall i prisen på olje, og spesielt om det skulle skje 7

7 Økt kvinnelig yrkesdeltaking og arbeidsinnvandring, særlig etter 2004, har motvirket effekten av lavere gjennomsnittlig arbeidstid. som følge av en svakere utvikling i internasjonal økonomi. Industriens konkurranseevne er blitt svekket over mange år. Det har gjort bedriftene mindre robuste. Høye boligpriser, samtidig som husholdningene har stor gjeld, øker risikoen for fallende boligpriser. Det kan utløse et tilbakeslag i norsk økonomi. Dersom uroen i finansmarkedene skulle blusse opp igjen, kan det føre til at husholdninger og bedrifter utsetter forbruk og investeringer. På den annen side kan det ikke utelukkes at veksten internasjonalt tar seg raskere opp eller at veksten i bedriftsinvesteringene, som nå ligger på et lavt nivå, blir sterkere enn forutsatt. Teknisk beregningsutvalg (TBU) presenterer flere måltall for å beskrive norsk næringslivs konkurransesituasjon internasjonalt. Flere av disse målene, og særlig kostnadsindikatorene, peker i retning av en svekket situasjon for norske bedrifter de siste årene. Dette bildet 8

8 Konkurranseevnen Timelønnskostnadene for norske industriarbeidere er høyere enn for industriarbeidere hos våre handelspartnere. Dette reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, og en sterkere lønnsvekst de siste årene. Den kostnadsmessige konkurranseevnen målt ved relative timelønnskostnader i industrien felles valuta anslås å ha svekket seg med i gjennomsnitt 1,6 % per år de siste ti årene. Av dette kan 1,1 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge enn hos handelspartnerne, mens 0,5 prosentpoeng skyldes en styrking av kronen. Utviklingen i valutakursen har variert mye fra år til år, og bidratt til at det har vært større svingninger i den relative veksten i timelønnskostnader målt i felles valuta enn i nasjonal valuta. Valutakursens betydning for de relative timelønnskostnader variere fra over 60% til 30% i siste tiårsperiode. I 2012 økte de relative timelønnskostnadene målt i felles valuta med 3,2 % hvorav 1,6 prosentpoeng skyldes en styrking av kronen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri, både samlet og for industriarbeidere alene, var i 2012 anslagsvis 69 % høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Produktiviteten i norsk industri De siste ti årene har produktiviteten i norsk industri, målt ved bruttoprodukt per timeverk i faste priser, økt med i gjennomsnitt 2,5 % per år. Dette er noe mindre enn hos våre handelspartnere. Dersom en ser på produktivitetsutviklingen målt ved bruttoprodukt i løpende priser per timeverk, er imidlertid bildet for norsk industri langt mer positivt. Dette gjenspeiler at norsk industri har hatt sterkere prisvekst på sine produkter enn industrien hos våre handelspartnere. Foto: Erlend Angelo står noe i motsetning til resultatene når det gjelder faktisk utvikling i sysselsetting og produksjonsutvikling i Norge sammenliknet med i andre land. Mens Norge på en rekke økonomiske indikatorer fremstår som bedre enn mange andre land, innebærer det høye kostnadsnivået at bedriftenes konkurranseevne framover kan være usikker i deler av økonomien. Langsiktig økonomisk vekst skapes gjennom en økning både i mengde og kvalitet av de to innsatsfaktorene arbeidskraft og kapital, samt produktivitetsvekst. Produktivitetsvekst følger av teknisk framgang og organisatoriske forbedringer som gjør at vi får flere varer og tjenester fra samme mengde innsatsfaktorer. Teknisk fremgang drives blant annet av forskning og utvikling, gjennom utvikling og forbedring av både produkter og produksjonsprosesser. Veksten i total faktorproduktivitet (TFP) defineres som den delen av bruttoproduktveksten som ikke kan tilskrives 9

9 endring i målte innsatsfaktorer som arbeid, kapital, osv. Fastlands-Norges bruttoprodukt er nær tredoblet siden Av denne veksten har tre fjerdedeler kommet etter Total antall arbeidstimer i Fastlands-Norge har økt med 13 % i løpet av de siste 41 årene. Økt kvinnelig yrkesdeltaking og arbeidsinnvandring, særlig etter 2004, har motvirket effekten av lavere gjennomsnittlig arbeidstid. Økt kapitalintensitet har bidradd med 32 % av veksten hvis en ser de siste 41 år under ett, men bare 11 % av veksten fra 1991 til Spesielt har bidraget fra kapitalintensitet bare vært 2,7 % i perioden Vekst i den totale faktorproduktivitet (TFP) blir dermed stående igjen som hovedårsaken til produksjons- og inntektsveksten når man ser perioden under ett. Den akkumulerte TFP-veksten var 95 % i denne perioden. BNP per innbygger En annen metode for å sammenlikne produktiviteten i Norge med utviklingen i andre land er å se på tall for bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger. Før oljealderen tok til var Norges BNP per innbygger regnet i kjøpekraftsjusterte priser og i felles valuta, litt lavere enn OECD-snittet. Beregningene til OECD viser at Norges inntektsnivå per innbygger eller produktivitet - var 74 prosent høyere enn OECD-snittet i De norske BNP-tallene er imidlertid sterkt påvirket av petroleumsinntektene. I 2009 og 2010 var Norges BNP eksklusive petroleumsrenten og regnet per innbygger likevel nesten 40 prosent høyere enn OECDsnittet. Forskjellen mellom Norge og OECDsnittet falt noe tilbake i 2011, til 33 prosent. Samlet sett har altså produktivitetsveksten regnet som inntekt per innbygger vært meget sterk i Norge sammenliknet med andre land selv når vi holder petroleumsinntektene utenom. 10

10 Foto: Håvard Sæbø Europeisk arbeidsliv etter finanskrisen Verdensøkonomien er fortsatt sterkt preget av finanskrisen høsten 2008 og det etterfølgende økonomiske tilbakeslaget. Etter at man øynet håp om en gradvis normalisering da aktiviteten tok seg opp igjen gjennom 2009 og 2010, falt veksten i industrilandene tilbake igjen i Statsgjeldskrise og stor uro om situasjonen i euroområdet medvirket til dette. I 2012 falt veksten ytterligere, til under null i euroområdet samlet og nær nullvekst i Storbritannia. Høye statsrenter, innstramminger i offentlige budsjetter, stram kredittgivning fra bankene og stor usikkerhet blant husholdninger og bedrifter bidro til å dempe aktiviteten ytterligere. Nedskjæringer og lønnskutt Etter at partene i flere land for to år siden var opptatt av å finne fram til kompromisser med myndighetene for å hindre fall i sysselsettingen har gjeldskrisen de siste par årene resultert i kraftige nedskjæringer i offentlige tjenester, sterkt økt arbeidsledighet og reduserte lønninger i mange sektorer. Særlig har ansatte i offentlig sektor i flere land måttet tåle reduserte reallønninger. Arbeidsledigheten i Spania og Hellas er nå godt over 25% og ungdomsledigheten er på over 50%. I disse landene snakkes det nå om en tapt generasjon, en generasjon som kanskje aldri kommer seg inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Norge er det store unntaket, mens også Tyskland, Østerrike og Island med en ledighet på rundt 5%. gjør det vesentlig bedre enn EU-gjennomsnittet på over 11% Mens reallønningene i privat sektor i Norge har økt med 40% siden 1995 har den falt med nesten 10% i Tyskland. Dette forklarer litt av det tyske underet, og økonomer ser nå et sterkt behov for økte lønninger i Tyskland for å øke kjøpekraften og minske presset på lønnsoppgjørene i andre land. For Norge er det mest bekymringsfullt at arbeidskraftkostnaden har økt betydelig mer enn alle nærliggende land. Fra 2005 har den økt med 45% i Norge, mens Finland og Danmark følger nærmest med under 25%. Enhetskostnaden i Tyskland har til sammenlikning økt med kun 10%. 11

11 Industriproduksjonen har falt i de fleste EUland de siste to årene, mens den har økt i Norge og enkelte øst-europeiske land. Ser man utviklingen fra 2005 har industriproduksjonen for eksempel i Sverige og Danmark falt med et par prosent, mens den i Norge har økt med 18%. I Spania og Hellas har fallet vært på over 20%. Det er få tegn til umiddelbar bedring, men et par nylig avsluttede tariffoppgjør er positive i en ellers mørk hverdag. I den tyske stålindustrien avtalte partene en lønnsøkning på 3%, mens IF Metall i Sverige har gjort opp en tre-års avtale med et lønnstillegg på 6,8%. Fortsatt er lønnsutviklingen i Norge langt sterkere enn alle land vi kan sammenlikne oss med. Det som imidlertid ofte fremheves, også fra Det internasjonale pengefondet (IMF), er at den norske modellen med sentrale lønnsoppgjør kombinert med lokale tilpasninger er en oppskrift på suksess. Den evner i følge IMF å ta nasjonaløkonomiske hensyn samtidig som den legger til rette for at arbeidstakere får sin del av bedriftenes verdiskaping i form av lokale lønnstillegg. 12

12 Lavlønn, minstelønn og lønnsgarantibestemmelser Det er store lønnsforskjeller mellom Fellesforbundets medlemmer. Noen forskjeller skyldes lønnsomheten i bedriftene eller bransjen, men ofte dreier det seg om tradisjoner og organisatorisk styrke. De fleste overenskomstene bygger på et system der minstelønninger utgjør et gulv. Så forhandles det et sentralt generelt tillegg, som man bygger videre på i lokale forhandlinger. Lokal forhandlingsrett er viktig. De tar utgangspunkt i egen bedrift og er viktig for den lokale organiseringen. Mange opplever at de lokale forhandlingene ikke fungerer fordi bedriftene ikke tar dem på alvor. Spesielt gjelder dette i det flertallet av bedrifter der det ikke får konsekvenser for bedriften om man ikke kommer til enighet. Likevel er det slik at en vesentlig del av lønnsveksten fortsatt fastsettes lokalt. garantilønnsbestemmelsene viktige. På mange overenskomster har man satset på å få opp minstelønnssatsene. Det kan være et effektivt tiltak for å sikre de lavest lønnede og bidra til å minske lønnsforskjellene innenfor en overenskomst. Innenfor allmenngjorte områder har minstelønnssatsene en enda viktigere funksjon. Spesielle lavlønnstillegg er viktige for å minske forskjellene mellom bransjer og overenskomster. I praksis bidrar de først og fremst til at forskjellene ikke øker. Vi ser at forholdet for lavlønnsgruppene er ganske stabile over tid (Figur 2). Figur 2: Lønnsutvikling - utvalgte overenskomster 95 Fig 2: Lønnsutvikling - utvalgte overenskomster Figur 1: Lønnsglidning som andel av lønnsvekst Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1 oktober for industriarbeidere i NHObedrifter Kilde: NHO Hvis lokale forhandlinger ikke fungerer faller en viktig del av lønnssystemet bort og man blir mer avhengig av de sentrale forhandlingene. Da er ikke bare det generelle tillegget, men også utviklingen av minstelønnssatsene og Teko Byggeindustrien Bokbinderier Riksavtalen Figuren viser gjennomsnittlig lønnsnivå i 2002 og Kilde: NHO Flere lavlønnsoverenskomster har hatt en svak forbedring i disse ti årene. Ett betydelig unntak er Riksavtalen som har hatt en utvikling som går i motsatt retning. Samtidig ligger Riksavtalen godt an hvis man bare sammenlikner overenskomstenes minstelønnssatser. Det er et uttrykk for at dette er et område der lokale forhandlinger har gitt små resultater. I tillegg har de fleste overenskomster i privat sektor en lavlønnsgaranti. Disse ordningene kan være ulikt utformet, men skal utløse tillegg for de lavest lønnede gruppene. De kan utløse en automatisk regulering av minstesatser i overenskomstene, men kan også utløse 13

13 Kr/t Minstelønnssats faglærte fly lokale 160 lønnstillegg bil avhengig riks av hvordan garantiordningen 155 er innrettet. 150 vo Organisasjonsgrad 145 og avtaledekning er av avgjørende betydning for våre muligheter til å 140 lykkes. teko Dette gir forhandlingsstyrke i både sentrale 135 og lokale forhandlinger. Vi møter vel alle argumentet fra uorganiserte om at det avis fob ikke tr/b spiller noen rolle for vi får jo det samme uansett. Få utsagn er mer feil enn dette. Rett nok får alle like kart stort kakestykke, men dersom flere hadde vært organisert ville vi sannsynligvis fått større kakestykker. Kr/t Minstelønnssats ikke faglærte 2012 (høyeste sats) avis riks fly vo td tr/b bil teko fob kart byin hav natur % Nivå overenskomst 2012 prosent av industrigjennomsnitt - NHO- bedrifter 130 avis 125 fly fob vo 100 bil td trykk 95 kart 90 byin bokb 85 teko 80 riks 75 hav natur Figur vo 3 Industrioverenskomsten/VO avis Avisoverenskomsten Den td øverste Industrioverenskomsten/Teknologi figuren viser høyeste minstelønnssats og data for ikke-faglærte tr/b Trykkeri i og Den bokbinderoverenskomstene nederste figuren viser gjennomsnittlig lønnsnivå teko i Industrioverenskomsten/Teko NHO bedrifter for de samme overenskomstene, trykk der 100 Trykkerioverenskomsten % gjennomsnittlig lønn for arbeidere i industrien fob Fellesoverenskomsten for byggfag bokb Bokbinderoverenskomsten byin Byggeindustri kart Kartonasjeoverenskomsten fly Flyoverenskomsten hav Havbruksoverenskomsten bil Biloverenskomsten natur Naturbruksoverenskomsten riks Riksavtalen 14

14 Faste ansettelser og innleie av arbeidskraft Foto: Håvard Sæbø En hovedsak i tariffrevisjonen i 2012 var å sikre at innleide skulle likebehandles med fast ansatte at bedriftens tariffavtale også skulle gjelde de innleide og at de tillitsvalgte i innleiebedriften skulle kunne representere de innleide. Det kom på plass, sammen med bestemmelser om at innleide skal følge avtalene som gjelder i innleiebedriften, presenteres for de tillitsvalgte og at de tillitsvalgte skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta de oppgavene som innleie fører med seg. Resultatet fra frontfaget ble tatt inn i de aller fleste overenskomster i privat sektor. Likebehandlingsreglene ble også inntatt i overenskomstene i offentlig sektor. Den viktigste målsettingen er å øke andelen fast ansatte i bedriftene. Bestemmelsene har vært gjeldende fra 1. januar 2013, og vi har svært ulike erfaringer så langt. Noen få steder erstattes innleie med fast ansatte, andre steder har reglene betydd vesentlig bedre vilkår for de innleide - mens andre opplever arbeidsgivere som gjør alt de kan for å omgå regelverket. Veldig mye legges på de lokale tillitsvalgte, som skal ivareta både fast ansatte og innleide - med rettigheter etter overenskomst og lover. Da er det viktig at overenskomstene kan gi de tillitsvalgte en best mulig støtte. Mange tillitsvalgte opplever et sterkt press fra sine arbeidsgivere om å erstatte egne ansatte med innleide, og/eller sette bort arbeidet. Vi har forsøkt å bekjempe utviklingen på flere måter. Blant annet har vi forsøkt å organisere de innleide og opprette tariffavtaler i utleieselskapene. Dette har vi bare lykkes delvis med. Mange innleide er engstelige for å organisere seg, og det er vanskelig å etablere et fungerende tillitsvalgtapparat der vi har fått medlemmer. En årsak er ansettelseskontraktene utleieselskapene opererer med. Mellom 80 og 90 prosent går på ulike former for midlertidige arbeidskontrakter, ofte som «fast ansatt uten garantilønn». Slike avtaler gir ikke den ansatte større trygghet enn hva en prosjektansettelse ville gjort. Selv om utleieselskapet må ha en saklig begrunnelse for å si opp arbeidstakeren er det en smal sak å omgå dette ved å la være å leie ut arbeidstakeren. De midlertidige ansettelsene er ikke bare et hinder for organisering, men har også en smitteeffekt over til ordinære produksjonsbedrifter. Hvorfor 15

15 skal ikke de kunne ansette på prosjekt når bemanningsselskapene kan? I NOU 1998:15 uttalte Arbeidsleieutvalget at de hadde problemer med å se at vikarbyråbransjen er i en særstilling når det gjelder kravene til fast ansettelse. Også innen annen næringsvirksomhet baserer bedrifter sin aktivitet etter oppdrag og svingninger i markedet. Videre sa de at vikaren har krav på fast ansettelse dersom vikarbyrået har et fast, løpende behov for arbeidskraften, noe som er normalsituasjonen i mange vikarbyrå. Kollektiv søksmålsrett Like fullt har det vist seg vanskelig å angripe utleieselskapenes praksis ad lovveien også fordi det er vanskelig for en innleid å gå til sak mot egen arbeidsgiver. Gjennom regjeringens handlingsplan 3 mot sosial dumping får fagforeningene nå muligheten til å gå til kollektivt søksmål. Det kan bedre på den situasjonen. Dessverre er det så langt mye som tyder på at mange bedrifter bruker mer krefter på å omgå de nye bestemmelsene enn å følge dem. Dette skjer både ved bruk av fiktive underentrepriser, og gjennom krav om tilpasning av de lokale avtalene. En gjenganger i disse tilpasningsforsøkene av lokalavtalene er å skille mellom skandinavisk bransjeerfaring og erfaring fra andre land eller å operere med nye svært lave satser for nyansatte. Flere av forsøkene tenderer til brudd både på arbeidsmiljølovens diskrimineringsforbud og likebehandlingskravet i lov og tariffavtale. Dersom denne praksisen brer om seg, vil flere satse på billig innleie i stedet for fast ansatte, der utenlandske arbeidskamerater låses i en posisjon der de verken lærer seg språk eller arbeidskultur. Allmenngjøring Sosial dumping bekjempes best sammen med dem som er utsatt for det. Fellesforbundets hovedstrategi er å organisere de utenlandske arbeiderne og opprette tariffavtaler. Det første har vist seg enklere enn det siste, noe som blant annet henger sammen med at svært mange arbeidsinnvandrere fremdeles ser seg nødt til å jobbe for useriøse arbeidsgivere. Derfor må vi kombinere organiseringsarbeidet med politiske krav og tiltak. Vårt viktigste virkemiddel har vært allmenngjøring av tariffavtalenes minstebestemmelser. Det har sikret de utenlandske arbeiderne rettigheter de ellers ikke ville hatt, og skapt en felles plattform og forståelse mellom oss og dem. Det har også vært avgjørende for den offentlige debatten om sosial dumping. Allmenngjøringsordningen har siden 2005 blitt styrket på flere områder med forsterket tilsynsansvar for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, innsynsrett for tillitsvalgte og solidaransvar. Det har bidratt til bedre etterlevelse av regelverket. Likevel er det store utfordringer knyttet til ordningen. Flere områder med utstrakt sosial dumping er ikke dekket av allmenngjøringsvedtak. Vi har fått en todeling: sosial dumping er fullt lovlig i noen deler av arbeidslivet, mens det i andre bransjer er ulovlig. En grunn til at fagbevegelsen ikke har fremmet krav om allmenngjøring i bransjer som har et behov for det, er at Tariffnemnda gjennom sin praksis har innført et dokumentasjonskrav som er vanskelig å oppfylle. Lovens formål om å sikre utenlandske arbeidere likeverdige vilkår kan også gjøre det vanskelig å fremme krav om allmenngjøring for eksempel i hotellbransjen. Arbeidsgiverforeningene har vært skeptiske til allmenngjøring helt siden loven ble vedtatt i NHO og Norsk Industri gikk så langt som å gå til sak mot staten. I mars i år fikk vi en endelig avklaring fra Høyesterett i den såkalte verftssaken: NHOs og Norsk Industris påstander var feil, og allmenngjøring er et viktig lovlig virkemiddel for å kunne sikre den norske arbeidslivsmodellen. Ved tariffoppgjøret i 2012 ble det tatt inn i protokollen at Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at det: er behov for en nærmere analyse og diskusjon med utgangspunkt i erfaringene rundt dagens allmenngjøringslov. ( ) Vi mener det bør utredes både endringer og supplement til dagens ordning, herunder en modell for partsstyrte tariffestede minstelønnsordninger. Norsk Industri og Fellesforbundet vil hver for seg og sammen arbeide for at det kan skje en revisjon av allmenngjøringsordningen i samsvar med forutsetningene ovenfor. 16

16 Foto: Erlend Angelo Fagutdanning Helt fra 70-tallet har antallet lærlinger steget jevnt og trutt, men med konjunkturmessige svingninger. Fagutdanning ble formelt en del av den videregående utdanningen i Reform 94. Samtidig ble ordningen med lærlinger og fagbrev utvidet til å omfatte mange nye bransjer og yrker. Om lag halvparten av ungdommene velger i dag å begynne på yrkesfaglige linjer på videregående skole, men bare hver tredje blir lærling. For å få flere til å gjennomføre en fagutdanning foreslår regjeringen muligheter for mer fleksible utdanningsløp. Dagens lønnsbestemmelser for lærlinger etter Kunnskapsløftet er basert på eksisterende ordning med først ett eller to år i skole og så lærling resten av utdanningsløpet. Ny organisering av fagopplæringen vil føre bli behov for endringer og kanskje fag- / bransjevise tilpasninger. Bedriftene rekrutterer mange ufaglærte til arbeid innen forbundets organisasjonsområder. Opplæringen de tilbys er som oftest begrenset til et minimum for å kunne utføre de tildelte arbeidsoppgavene. Fylkeskommunene, som lokalt har ansvaret for fagutdanning, har sjelden noe tilbud til voksne ufaglærte. Private kurstilbydere som AOF og Friundervisningen tilbyr teorikurs i noen fag som grunnlag for å kunne avlegge fagbrev som praksiskandidat. Mange overenskomster har bestemmelser om rett til utgiftsdekning og lønn for praksiskandidater. 17

17 Fagutdanning for voksne Det siste tiåret har mange titusen utenlandske arbeidstakere blitt rekruttert til våre arbeidsplasser. De kan få sin utenlandske utdanning og praksis vurdert opp mot norsk fagutdanning, men det finnes ingen utdanningstilbud hvor de kan få nødvendig påfyll for å oppnå norsk fagarbeiderstatus. Dessuten er språket ofte et hinder som først må passeres. Landsmøtet krevde at voksne arbeidstakere må sikres rett og mulighet for relevant fagutdanning, samt at arbeidsinnvandrere må gis rett til opplæring i norsk og samfunnsfag. Kravet retter seg i all hovedsak mot myndighetene med den begrunnelsen at også fagutdanning må være en del av det offentlige utdanningstilbudet. Etter og videreutdanning Teknologien og organiseringen av produksjonen endrer seg hele tiden. Også fagarbeideren trenger jevnlig påfyll for å henge med. Hovedavtalen Kap. 16 har bestemmelser om I forbundets prinsipprogram er målet formulert slik: En reell mulighet til å ta etter- og videreutdanning må bety at det åpnes for fleksible ordninger og færrest mulig restriksjoner fra bedriftens side kartlegging av behov og at Kostnadene til etterog videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bransjene er forskjellige og noen overenskomstområder har funnet det hensiktsmessig med supplerende bestemmelser. Fagarbeidere som etter noen år tar videreutdanning innen arbeidsledelse eller teknisk, er etterspurt arbeidskraft. Den enkeltes ønsker og ambisjoner samsvarer imidlertid ikke alltid med bedriftens planer og rekrutteringsbehov. 18

18 Tariffesting av tjenestepensjon Hva vi får i pensjon avhenger av folketrygden og hvilke rettigheter vi har i opptjente tjenestepensjonsordninger og om vi har krav på AFP. Alle deler av pensjonssystemet er under omlegging. Reglene for folketrygden er endret, og alle andre ordninger skal tilpasses disse endringene. Det påvirker både uførepensjonen og de ulike tjenestepensjonsordningene. Reglene for Ny AFP kom som et resultat av tariffrevisjonen i Det er avtalt at denne ordningen skal evalueres i I tråd med prinsippene for ny folketrygd er det innført en rett til fleksibelt uttak av opptjent tjenestepensjon. Videre foreslår Banklovkommisjonen at den gamle ordningen med ytelsespensjon (pensjonsrettigheter basert på sluttlønn og tjenestetid) erstattes av to alternative ordninger der den vesentlige forskjellen er i hvilken grad bedriftene skal bære ansvaret for arbeidstakernes utbetalte pensjon. Danmark har en omfattende regulering av tjenestepensjoner overenskomstene. I 1991 fikk man på plass de første bestemmelsene og det ble etablert egne pensjonsforsikringsselskaper kontrollert av partene i fellesskap. Gjennom innbetalinger fra arbeidsgivere og arbeidstakere (70/30) bygger man opp pensjonsrettigheter. Nivået på innbetalingene har blitt hevet gjennom forhandlinger. I 1991 var de på 0,9% i dag er det 12%. Hele tiden har arbeidstakerens egenandel vært 30%. Økte innbetalinger brukes til å bedre størrelsen på pensjonen og sikre pensjonsopptjening i perioder under permisjoner og lignende. Siden ordningen er regulert i overenskomstene kan det være store forskjeller mellom arbeidstakerne i den enkelte bedrift, for eksempel mellom arbeidere og funksjonærer. Foto: Håvard Sæbø 19

19 Medbestemmelse over pensjon Innenfor de rammene loven setter har private arbeidsgivere full styring over tjenestepensjonen. Det gjelder både hvor mye som skal innbetales og hvilken ordning man skal ha. Det eneste kravet er at man oppfyller minstekravene i Obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Unntaket er Avis- og pakkerioverenskomstene (se ramme). OTP kom som et resultat av tariffoppgjøret i Det ble fastsatt i lov at fra 2006 skal alle arbeidstakere som minst har en 20% stilling ha en opptjening av tjenestepensjon der arbeidsgiver minst skal innbetale 2% av inntekt mellom 1 og 12G til den enkeltes arbeidstakers pensjonsordning. Selv om de aller fleste nå har en tjenestepensjonsordning, er det store forskjeller på hvor gode de er. Med endringene av folketrygden kan betydningen av disse forskjellene bli enda større, siden mer knyttes til den enkelte arbeidstakers opparbeidede rettigheter. Forslagene til nytt regelverk vil blant annet gi den enkelte bedrift mulighet til å betale vesentlig mer til den enkeltes pensjonsordning. Det er en av bakgrunnene for at debatten om tjenestepensjon igjen kommer opp som tariffkrav. En annen grunn er at de private pensjonsordningene er dyre å administrere. Sammenlignet med folketrygden bruker private tjenestepensjonsordninger en mye større andel Avisoverenskomsten og Pakkerioverenskomsten har tariffbestemmelser som fastsetter at bedriftene skal ha en tjenestepensjon som minst tilsvarer en innskuddsbasert ordning med innbetaling av 4 % av pensjonsgrunnlaget mellom 1G og 6G, og 7 % av pensjonsgrunnlaget mellom 6 G og 12 G. Dessuten er det krav om forhandlinger ved endring av pensjonsordningen. av innbetalingene til administrasjon og utbytte. Ved å etablere brede ordninger på tvers av bedrifter ser mange for seg at kostnadene kan kuttes vesentlig. Norsk lovverk om tjenestepensjon bygger på at alle ansatte i en bedrift skal være omfattet av de samme pensjonsordningene. Det er et krav for at ordningen skal kunne gi skattefradrag. Dette prinsippet gjelder fortsatt, selv om det kan ha oppstått forskjeller når en bedrift har foretatt endringer og lukket gamle ordninger. Det vil ta lang tid før forbedringer i dag vil vise seg i den enkeltes pensjon. De fleste ordninger bygger på modeller som krever opptjening over en årrekke (typisk 30 år) for å gi full uttelling. Pensjon er et teknisk komplisert spørsmål, blant annet i forhold til lovverket. Derfor vil det kreves grundige utredninger før en eventuelt setter saken på spissen ved et tariffoppgjør. 20

20 Vertikale avtaler og forskjellsbehandling mellom arbeidere og funksjonærer Foto: Håvard Sæbø Landsmøtet ville arbeide for felles overenskomster for arbeidere og funksjonærer. På LO-kongressen i 2013 ble det vedtatt i avsnitt om Tariffpolitisk styrke : 5. Vertikale tariffavtaler prøveordninger LO tar opp med NHO om å etablere noen prøveordninger knyttet til enkelt bedrifter der man etablerer en felles forhandlingsorganisasjon som forhandler lønn, arbeidstid og andre forhold av felles interesse. 6. Flere forbund som part i tariffavtalene Tariffavtaler med flere forbund som part på LO-siden forutsetter enighet mellom berørte forbund, og at forbundene kommer fram til prosedyrer som gjør det mulig å forvalte avtaleverket i fellesskap. Uavhengig av om man får til felles overenskomster er det viktig å unngå at overenskomsten blir et hinder for kompetanseutvikling og økt ansvar for dem som er omfattet våre overenskomster. I 2012 ble følgende krav reist i frontfaget: Det tas inn presiseringer i alle overenskomster/industrioverenskomstens del II B for å sikre fortsatt overenskomsttilhørighet for de som utfører arbeidsoppgaver dekket av overenskomsten, uavhengig av eventuell høyere kompetanse og stillingsbenevnelse. Det var et av kravene som ikke ble innfridd. Forskjellsbehandling En annen side av dette er forskjeller i vilkår for arbeidere og funksjonærer. Forskjellene har blitt mindre. En viktig milepæl var arbeidstidsforkortelsen i 1986, som ga lik arbeidstid. Avtalefestet rett til betalt pappapermisjon som vi fikk på plass i frontfaget i 2012 fjernet en annen forskjellsbehandling. 21

21 Det er fortsatt forskjeller. Dette kommer blant annet frem i de såkalte tapsreglene i forbindelse med bestemmelsene om godtgjøring for helligdager og 1. og 17. mai. Ingen funksjonæroverenskomster har slike regler. Flere funksjonæroverenskomster har dessuten regulert forhold som rett til full lønn under sykdom og militærtjeneste og ytelser til etterlatte. Tariffavtalene ble bygd rundt prinsippet om at alle som deltar i verdiskaping innen en bransje, skal være omfattet av samme avtale. Dette var viktig både for ha forhandlingsstyrke og for å unngå at arbeidsgivere skulle kunne spille ansatte ut mot hverandre. Dagens organisasjons- og avtalestruktur er ofte et hinder i arbeidet med å sikre et effektivt organisasjonsarbeid og dermed kunne ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Vi må derfor arbeide for endringer slik at overenskomstene omfatter alle arbeidstakere, og spesielt de som arbeider i, og tett opp mot produksjonen, altså det vi kaller vertikale tariffavtaler. Det er LOs oppgave å fastsette avtaleog organisasjonsrett, og endringer forutsetter tilstrekkelig støtte hos andre forbund. Tariffpolitisk uttalelse - Landsmøtet

22 LO MEDIA/AIT OTTA 241 MILJØMERKET Trykksak 617 Bransjebeskrivelser og utfordringer Industrioverenskomsten Industrioverenskomsten Industrioverenskomsten Industrioverenskomsten ble etablert ved oppgjøret i Den består av en fellesdel og øvrige bestemmelser fra de tidligere overenskomstene VO, Teknologi og Data, Nexans og Teko som spesielle bestemmelser. Den videre utviklingen av overenskomsten vil måtte gjøres i kommende tariffoppgjør. Det er et uttalt mål fra partene å utvikle overenskomsten videre slik at det over tid vil bli flere fellesbestemmelser og færre spesielle bestemmelser. Dette kan gjøres ved at det utformes nye fellesbestemmelser basert på de spesielle bestemmelsene som i dag står i de fire delene. I hovedsak er de gjenstående spesielle bestemmelsene vilkår som arbeidstids- og betalingsbestemmelser der det er større eller mindre ulikheter i dagens bestemmelser. Det er også en rekke unntak fra fellesbestemmelsene for enkelte overenskomstdeler. Det er i tariffperioden ikke avtalt noe felles arbeid mellom partene når det gjelder videre utvikling av overenskomsten. I arbeidet med forslag til tariffrevisjonen 2014 er det ønskelig at det kommer inn konkrete forslag til hvordan fellesdelen skal kunne utvikles. Teknologi- og verkstedindustrien Innenfor teknologi- og verkstedindustrien er situasjonen gjennomgående god. Flere bransjer har hatt betydelig vekst gjennom Dette dreier seg først og fremst om verftene, produsenter av apparater, instrumenter, metallvare- og maskiner. Norge er i en særstilling i Europa i så henseende. Blant unntakene er bedrifter med stor eksport til Europa, for eksempel jernstøperiene. De sliter på grunn av eurokrisen og den sterke kronekursen. Det er en grunn til at en del bedrifter flytter deler av produksjonen til lavkostland. Forventningene i industrien totalt for 2013 er en vekst på 6%, de oljerelaterte bedriftene har vekstplaner på 17% og eksportveksten anslås til 3%. I 2012 gikk for første gang mindre enn 70% av industriens eksport til Europa og ambisjonene framover er å eksportere mer til andre steder i verden. Sysselsettingen ventes å øke med 4%, hovedsakelig relatert til bedrifter innenfor olje/ gass-sektoren herunder offshoreleverandørindustrien. Mange av disse bedriftene har store ambisjoner om å ansette flere folk, både ingeniører og operatører. Bedriftene har store problemer med å få tak i kvalifisert norsk arbeidskraft. Det bidrar ytterligere til økt innleie av utenlandsk arbeidskraft og bruk av underleverandører. Skips- og offshoreleverandørindustrien er en viktig og betydelig del av norsk industri og frontfaget. Disse bransjene kom seg rimelig bra gjennom finanskrisen blant annet fordi forbundet har jobbet aktivt opp mot myndighetene, både alene og i samarbeid med LO og Norsk Industri. Vi fikk verftspakken som gjorde at veftene kom seg videre uten at store skader var skjedd. Ordreinngangen i 2012 var meget god, 67 skip til 24,3 milliarder kroner. Denne ordrereserven er nå økt til over 100 skip og 39 milliarder kroner. Norske skipsverft er i en særstilling ved at de har to ganger årsomsetningen i ordrereserve. I 2012 ble det levert 55 skip til en verdi av 17,6 milliarder kroner. Av disse ble 7 skip til en verdi av 3,5 milliarder kroner levert til utenlandske rederier. Dette er det laveste antallet levert til utlandet og viser hvor viktig de norske rederiene er for norske skipsverft. 23

23 LO MEDIA/AIT OTTA 241 MILJØMERKET Trykksak 617 c94 m23,5 y0 k76 c18,5 m0 y8,5 k38 De aller fleste skipsskrog blir bygget i utlandet og utfordringen framover er å få kjøpt skrog til lave nok priser. Noen norske verft har planer om egenproduksjon av skrog framover. Offshoreleverandørindustrien har god utnyttelse av kapasiteten, men vi ser at flere av de store feltutbyggingene på norsk sokkel går til bedrifter i andre land og da spesielt Asia. Dette betyr en ny usikkerhet for framtida. Forbundet har arbeidet aktivt i forbindelse med tildelinger og investeringer på norsk sokkel og ser med stor uro på at vi oppdrag til bedrifter i Asia. Det blir også hevdet at de seriøse norske bedriftene med en stor andel fast ansatte og som følger norske lønns- og arbeidsvilkår ikke når opp i konkurranse med de useriøse. Dette viser klart at vi må fortsette kampen mot sosial dumping. Forbundet er av den oppfatning at gode vilkår for forskning og utvikling er svært viktig for framtida til industrien. Vi er derfor pådrivere mot myndighetene for at midler til forskning og utvikling må intensiveres og gjøres mer tilgjengelige. Et eksempel på dette er økte rammer for FOU-kontrakter og miljøteknologi. Tekobransjen Tekobransjen har endret seg kraftig i løpet av de siste årene. Fra å være en bransje med mange konkurranseutsatte bedrifter, har bransjen utviklet seg til stadig større enheter, og gjerne mer spesialiserte enheter hvor konkurranse- og lønnsevnen er bedre enn hva som var kjennetegnet for bransjen tidligere. Teko er tradisjonelt en lavlønnsbransje, men det er også innslag av høyere lønninger. I sentrale forhandlinger vil ofte de lavest lønte legge sterke føringer for hva det er mulig å komme til enighet med arbeidsgiversiden om. Teko er en del av Industrioverenskomsten, men fellesdelen inneholder en rekke unntak for Teko som dermed har egne bestemmelser på mange punkter. Tekodelen er en normaloverenskomst med mulighet for lokale lønnsfastsettelse. Dette er noe som praktiseres av stadig flere bedrifter. Det er en diskusjonen om det er formålstjenlig at Tekodelen fortsetter å være en normaloverenskomst eller om den bør endres til en minstelønnsoverenskomst, og dermed mer lik de øvrige bransjene i Industrioverenskomsten. Tekodelen er en av de lavest lønte overenskomstene. I 2008 lå den på 82,8% av industrigjennomsnittet, i 2012 lå den på 84,8%. Magenta 20% Yellow 100% Byggfagene 100 prosent Fellesoverenskomsten for byggfag Fellesoverenskomsten for byggfag Det har vært jevn høy og økende aktivitet i byggebransjen de siste årene, men med lokale variasjoner. Mange bedrifter sliter med lønnsomheten. Ofte skyldes det valg av strategi, ikke prispress i markedet. Eierne og ledelsen har overvurdert lønnsomheten i bortsetting og innleie. Det har skapt uverdige forhold nedover i kontraktsrekken når synkende produktivitet forlanges kompensert med sosial dumping, brudd på arbeidstidsbestemmelsene, svartarbeid og/eller annen arbeidslivskriminalitet. Likebehandlingen av innleide førte til mange kreative forslag om differensiert lønn for å kunne fortsette å lønne de utenlandske arbeiderne ned mot minstelønnene. Statistikken viser da også en lønnsvekst i byggfagene som er lavere enn i industrien for øvrig. Bedriftsutvikling Heldigvis er det også noen som prøver å utvikle bedriften langs seriøse veier. Datateknologi tas i bruk og utvikles for å bedre prosjektering og logistikk. De innovative miljøene anbefaler bygging av kompetanse og utvikling av beste praksis med egne ansatte i samarbeid med faste underleverandører. I alle fag og på tvers av fag utvikles konserndannelser og kjedesamarbeid. Dessverre klarer vi ikke å utvikle tillitsvalgtapparatet i samme tempo. Det fører ofte til at hovedkontoret fastsetter rammer som søsterbedriftene eller de lokale avdelingene må følge uten at de tillitsvalgte har fått være med i beslutningsprosessen. Den store omleggingen av lønnssystemene ved siste tariffoppgjør har ikke skapt noen krise for akkordlønnssystemet, men det er heller ikke blitt noen ny giv. Det partssammensatte utvalget som skulle se på akkordbestemmelsene i overenskomsten for om mulig å modernisere kapitlet, er i arbeid. Forhåpentligvis har utvalget noen konklusjoner klare til tariffoppgjøret i Mange bedrifter har aktivitet både innenfor bygg og anlegg uten at det er klare skiller for hvor de ansatte jobber. Anlegg hører inn under Arbeidsmannsforbundet og Overenskomsten for Private Anlegg. Det er upraktisk med to klubber og to overenskomster når hele eller deler av arbeidsstokken pendler mellom sektorene. Overenskomstene er ganske like 24