TR A Åpen Forfatter(e) SINTEF Energi AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TR A Åpen Forfatter(e) SINTEF Energi AS"

Transkript

1 - Åpen Rapport Sluttrapport for værradarprosjektet Undertittel Forfatter(e) Kolbjørn Engeland Yisak Sultan Abdella Jean-Marie Lepioufle Martin S. Grønsleth Christoffer Elo Morten Salomonsen SINTEF Energi AS Energisystemer

2

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE av 14

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Oppnåelse av hovedmål og hovedresultater Målsetninger Hovedresultat Aktiviteter på delprosjekt Delprosjekt 1 Kombinering av værradarbilder og punktmålinger DP1.1 Innsamling av data DP 1.2: Utvikling av rom-tid kovariansmodell for timesnedbør DP 1.3: Regional kombinering av radarbilder og nedbørmålinger Delprosjekt 2: Assimilasjon av radarobservasjoner i høyoppløsnings værvarslingsmodell DP2.1 "Preprosessering og 1D-Var forenklet assimilasjonssystem for radarreflektivitet" DP2.2 Assimilasjon av radarreflektivitet i full ikke-hydrostatisk atmosfæremodell DP2.3 Preprosessering og assimilasjon av radarvind i ikke-hydrostatisk atmosfæremodell DP2.4 Pre-operasjonell implementasjon i hurtigoppdateringssyklus Delprosjekt 3: Tilrettelegging og utnyttelse av informasjon i hydrologisk modellering : Utvikling av fordelt snø/fordampningsrutine DP 3.2: Evaluering av modellkjøringer med ulik input og ulike modeller DP 3.3: Etablering av distribusjonsrutiner for værdata Leveranser Internasjonalt samarbeid Prosjektansatte av 14

5 1 Innledning Prosjektet "Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller" er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt finansiert av EnergiNorge og Norges forskningsråd. I tillegg ble det lagt inn en betydelig egeninnsats fra Meteorologisk Institutt. Prosjektet ble gjennomført i perioden der Sintef Energi hadde prosjektledelsen og prosjektet ble utført av Meteorologisk Institutt og Sintef Energi. Denne rapporten gir en oversikt over resultatene som er oppnådd i løpet av prosjektet og refererer til rapporter, artikler, foredrag og referanser som er blitt levert. Prosjektet hadde som hovedmål å utnytte informasjonen fra nedbørradardata i hydrologisk simulering og utnytte værradardata til å forbedre varsling av nedbør. For å oppnå dette hovedmålet har prosjektet konsentrert seg om tre aktiviteter: 1) innsamling og prosessering av radardata; 2) beregning av bakkenedbør ved å kombinere radardata med punktmålinger 3) assimilering av radardata inn i en finskala numerisk værvarslingsmodell. Kvaliteten på nedbørsestimat basert på radardata er evaluert ved å bruke dem i hydrologiske simuleringer. For innsamling og prosessering av radardata er det utviklet rutiner som beregner blokkeringer pga topografi og som filtrerer bort ekko som ikke skyldes nedbør (ground clutter). Mekanismene for å lagre flagg i datasettene er på plass, For å kunne beregne riktig bakkenedbør, er det utviklet rutiner som tar hensyn til geometrien i hvordan radaren scanner atmosfæren. For å beregne bakkenedbør ble radardata kombinert med tradisjonelle nedbørsobservasjoner. Nedbørsmålere observerer nedbøren i et punkt, men summert opp over en eller flere timer. Radaren måler nedbøren over et areal, men gir øyeblikksbilder hvert 15. minutt. Nedbørsmåleren gir best presisjon på nedbørsmengder mens radaren gir informasjon om hvordan nedbøren fordeler seg over et område. Metoder basert på betinga stokastisk simulering er utviklet for å kunne kombinere to datakilder med så forskjellige egenskaper. For at en værvarslingsmodell skal kunne holde tritt med været, må den oppdateres med værobservasjoner i ny og ne. Til nå har ikke observasjoner fra værradarene blitt benyttet, men det er nettopp dette vi arbeider med å få til. Observasjoner fra værradarene i Norge er behandlet og tatt inn i den nye værvarslingsmodellen. Denne modellen har finere oppløsning enn den gamle, og inkluderer mer avansert, såkalt ikke-hydrostatisk fysikk, noe som gjør at den bedre kan fange opp konvektive værfenomener, slik som konvektiv nedbør. Hydrologiske simuleringer ved bruk av radardata viser at radardata har et stort potensiale for bruk i hydrologiske beregninger, spesielt i områder uten nedbørsmålere. Et viktig resultat av prosjektet er at det er bygget opp kompetanse både på met.no og på Sintef på værradar på hele prosessen fra innsamling og korrigering av data til bruk av data i meteorologiske prognoser og hydrologisk modellering. Denne kompetansen er viktig å ta vare på og bruke som grunnlag for videreutvikling av værradarnettet i Norge. Resultatene fra prosjektet viser at værradaren har et stort potensiale for å bli brukt til mer enn å se hvor det regner. I tillegg til tilsigsberegninger kan radaren være spesielt til nytte i forbindelse med etteranalyser og varsling av flom og skred. 2 Oppnåelse av hovedmål og hovedresultater I prosjektplanen ble det satt opp fire hovedmålsetninger og en liste med hovedresultater. I dette kapittelet refererer vi til disse opprinnelige planene og hvordan de er oppnådd. 1 4 av 14

6 2.1 Målsetninger Det skal utvikles en Bayesiansk rutine som kombinerer værradarkart med tradisjonelle punktmålinger, og som produserer kart over observert nedbør på timesbasis. o Målet er oppnådd og en prototype er utviklet innenfor R Det skal utvikles og implementeres en metodikk for å assimilere værradardata inn i et finskala numerisk værvarslingssystem, hvor den observerte informasjonen nyttiggjøres i estimeringen av tilstanden til atmosfæren. Dette skal anvendes i et system for hyppigere oppdatering av korttids nedbørsvarsler enn dagens operasjonelle system med 6 timers oppdateringssyklus. o Målet er oppnådd bortsett fra at hyppigere oppdatering er utelatt. Det skal utvikles en modell for vann- og energitransport i markoverflaten, til bruk i en fordelt hydrologisk modell, med times-nedbørkart som input, og der en søker å utnytte mer av informasjonen fra værvarslingsmodellens bakkelag. o Målet ble utelatt for å sikre leveranser på hoveddelen av prosjektet. Det skal etableres operasjonelle webtjenester for vannkraftbransjen der målte data og kvantitative værvarsler fra met.no legges ut i kvantitativ form, for nedlasting til videre analyseformål. o Prototype i form av en ftp-server er satt opp. met.no har eget prosjekt på dette (Halo) som forventes å starte opp i Hovedresultat En ferdigstilt og dokumentert metode (artikkel i tidsskrift med fagfellevurdering) for regional kombinering av nedbørradarbilder og stasjonsmålinger. Metoden vil være en bayesiansk assimileringsrutine for værradar- og nedbørmålerdata, basert på korrigerte radarbilder med kjent usikkerhet og interpolerte punktmålinger med kjent rom/tid kovarians. Metoden beregner kombinerte nedbørkart, som vil representere det best mulige estimatet av hvor mye nedbør som er falt. o Målet er oppnådd, rapport er skrevet. En ferdigstilt metodikk for bedre estimering av initialtilstanden til den numeriske integrasjonen av atmosfæremodellen, basert på radardata og en prognose av tilstanden til atmosfæren o Målet er oppnådd. En dokumentert metode for å harmonisere en overflaterutine (snø/fordampning) i en hydrologisk modell med bakkeparametriseringen i atmosfæremodellen, slik at målt informasjon og tilstandsestimering kan utveksles mellom de to modellene. o Dette er utelatt for å sikre leveranser på hoveddelen av prosjektet. Operative rutiner for distribusjon av måledata/radarbilder/prognoser mot kraftbransjen, med vekt på analytisk utnyttbarhet (numeriske verdier, GIS-format, fullstendig projeksjonsbeskrivelse) og hurtig leveranse/selvbetjening. Etablering av automatiserte rutiner både for levering i nær sann tid, og for bestilling av historiske tidsserier. o Foreløpig brukes en ftp-server. Sintef har utviklet leserutiner. met.no har eget prosjekt (Halo) for distribusjon av data ( som skal starte opp i av 14

7 3 Aktiviteter på delprosjekt 3.1 Delprosjekt 1 Kombinering av værradarbilder og punktmålinger DP1.1 Innsamling av data For å nå målene satt i DP1.1 a) og b) har det vært nødvendig å gjøre flere utvidelser og endringer i rammeverket for prosessering av radardata, uten at dette er definert som en del av leveransen for prosjektet. Disse har vært testet og revidert under prosjektets gang. I løpet av våren 2011 er alle endringer som er nødvendige for å fullføre leveransene fra DP1.1 a) og b) kommet på plass. a) Identifisering og systemkorreksjon av systematiske feil i radardata Blokkeringsberegninger: Ut fra radarens posisjon er det laget programvare som modellerer radarstrålen i en normalatmosfære. For hvert samplingspunkt blir den modellerte høyden på radarstrålen sammenlignet med digital høydeinformasjon for terrenget. Hvis deler av radarstrålen er under høyden på terrenget blir samplingspunktet markert som delvis blokkert som en geometrisk prosent av radarstrålen. Hvis hele radarstrålen er under terrenget blir samplingspunktet markert som blokkert. I hvert tilfelle blir denne markeringen videreført helt ut til rekkevidden av radarstrålen (240km) eller blokkeringsinformasjonen blir oppdatert hvis blokkeringen øker. Produksjon av mosaikk: Ved produksjon av mosaikker vil vi ha områder der to eller flere radar kan bidra med data. Her bruker vi blant annet informasjon om blokkeringer for å velge data fra den radaren som gir best data for det gitte området. Ikke-meteorologisk ekko i 2d-data: Rutiner for å flagge falsk ekko fra sjøoverflaten har kjørt i testproduksjon siden i høst for 2d-data, og er nå nylig satt i drift i produksjonskjeden. Produktene kan renses for støy ved f.eks visualisering ved hjelp av flaggene. Ikke-meteorologisk ekko i 3d-polardata: Data i 3d har gjort at vi har kunnet utvikle algoritmer som gjenkjenner falsk ekko fra sjøoverflaten, bakken, trafikkstøy og sun-flare. Flaggingen har kjørt rutinemessig i testproduksjon og har blant annet blitt levert til data-assimilasjon for test. b) Kvantifisering og klassifisering Klassifisering: Reimplementert tidligere metode som ved hjelp av data fra varslingsmodeller klassifiserer nedbørsfase som snø, sludd, regn og uklassifisert; henholdsvis rødt, gult, blått og grått. Metoden er skrevet som et nytt bibliotek og er integrert i ProRad rammeverket. Metoden bruker ikke SYNOP-data for å korrigere modellen, og det vil være mer fornuftig å vente til FoU leverer en modell som er kombinert med bakkeobservasjoner på operasjonelt nivå. Kvantifisering: Det har blitt utviklet en VPR (vertical profile of reflectivity) metode for å identifisere hvordan reflektiviteten endrer seg vertikalt. Denne profilen blir brukt for å projisere reflektivitet ned til bakkenivå for å rette opp blant annet feil avhengig av avstand til radar. Z-R relasjonen blir anvendt på produktene, og vi har levert akkumuleringer for testformål til delpakke av 14

8 c) Datainnsamling og produkter: Leveranser: All utvikling er implementert i met.no sin produksjonslinje for radardata. Rapporter: Christoffer A. Elo (2012) "Correcting and quantifying radar data" met.no report no. 2/2012, ISSN DP 1.2: Utvikling av rom-tid kovariansmodell for timesnedbør En rom-tid semivariogram modell er utviklet sammen med rutiner for å skalere parametrene mellom ulike tidsoppløsninger. Dette innebærer at modellen estimerer en modell for momentanverdier som deretter kan oppskaleres til den ønskede tidsoppløsningen. Dette arbeidet bygger på Jean-Marie Lepioufle sin doktorgrad. Leveranser: Programrutiner: Program basert på R og C for å estimere parameter basert på punktmålinger av nedbør. Program basert på R og C for å estimere parametre basert på radardata. Program basert på R og C for å estimere parametre som tar med ikke-gaussiske aspekt ved nedbørsdata. Denne rutinen er regneintensiv og kan kun brukes på små datamengder. Rapporter: Lepioufle, J.M. (2012): Inference of a rainfall space-time covariance model. Lepioufle, J.M. (2012): Pre-Analysis of daily and hourly raingauge data. Artikler: Lepioufle, J.M.,Leblois, E., Creutin,J-D. (2011) Variography of rainfall accumulation in presence of advection. Submitted DP 1.3: Regional kombinering av radarbilder og nedbørmålinger En utvidelse av Todini sin metode for assimilering radar og punktmålinger av nedbør er utviklet basert på rom-tid kovariansmodell. Kriging elementet er blitt bytta ut med betinga simulering. Denne utvidelsen løser to ulemper ved den opprinnelige Todini-metoden: den ikke-gaussiske fordelingen til nedbør og at kovariansen i tid er utelatt. 1 7 av 14

9 Leveranser: Programrutiner: 3 programrutiner basert på R og C Programrutine for betinga simulering ved å bruke nedbørsobservasjoner i punkt Programrutiner for å bruke radar data direkte for å betinge nedbørssimuleringer. Denne rutinen krever mye regnekapasitet. Programrutine basert på Todini sin metode for å kombinere punktnedbør med radarnedbør. Rapporter: Lepioufle, J.M. (2012) Combination of radar and raingauge data for precipitation estimation 3.2 Delprosjekt 2: Assimilasjon av radarobservasjoner i høyoppløsnings værvarslingsmodell DP2.1 "Preprosessering og 1D-Var forenklet assimilasjonssystem for radarreflektivitet" Et assimilasjonssystem for radarreflektivitet er implementert i HARMONIE av Meteo-France («1D Bayesisk metode»). met.no har utviklet en rutine for å konvertere lokale radardata til Meteo-France sitt BUFR format, slik at preprosesseringssystemet til HARMONIE kan lese det. Rådata av reflektivitet blir lest og overført til Harmonie sin observasjonsdatabase (ODB). Leveranser: Programrutiner: Programrutine CONRAD. Program for konvertering av radardata (CONRAD: CONversion of RADar data) har blitt utviklet. Rapporter: , Martin S. Grønsleth, Frank T. Tveter, "Preprocessing and "ID-VAR" simplified assimilation system for radar reflectivity", met.no vitenskapelig notat DP2.2 Assimilasjon av radarreflektivitet i full ikke-hydrostatisk atmosfæremodell Flere eksperimenter med lokale reflektivitetsdata har blitt utført, men selv om dataene blir konvertert og lest av modellen, gjenstår noe arbeid for å få dataene til å bli akseptert (assimilert) av modellen. Leveransen i delprosjekt 2.2 er derfor utsatt. Dette skyldes i hovedsak uforutsette 1 8 av 14

10 problemer vi har hatt med modellen, bla. problemet med en vind-komponent som ble rapportert på møtet i november Problemer med feilstatistikken i modellen har også tatt uforutsett lang tid. Endring av dataformat har også krevd omskriving av CONRAD. Det har også vært endringer i værmodellens observasjonsdatabase. Videre ble det nylig oppdaget feilindeksering i modellens observasjonsdatabase, som følge av manglende parametere i de lokale radardataene. Denne feilen er nå utbedret. Det er fortsatt utfordringer knyttet til generering av pseudo-observasjoner av relativ luftfuktighet i assimilasjonssystemet. Det har ikke latt seg gjøre å komme til bunns i dette innenfor prosjektets rammer. Assimilasjon av radarreflektivitet har blitt gjort i et pre-operasjonelt system i en lengre periode, og fungerer teknisk. Leveranser: Rapporter: Martin S. Grønsleth, Roger Randriamampianina (2012) "Assimilation of radar refectivity data in HARMONIE" met.no report no. 1/2012, ISSN DP2.3 Preprosessering og assimilasjon av radarvind i ikke-hydrostatisk atmosfæremodell Testkjøringer med modellen viser at konverteringsprogrammet CONRAD kan lese/skrive vind-data korrekt, og modellen tar inn (assimilerer) vindobservasjoner. En første verifikasjonstest er utført mot timesverdier av nedbør i punkt. Det er en hard test som det skal veldig mye til å fange opp forbedringer i konveksjon, og denne testen viste ikke entydige forbedringer. Dette var med assimilering kun av radar-vind og ikke radar-reflektivitet. Det er forventet at vind og reflektivitet sammen gir bedre resultat, samt at andre verifikasjonsmetoder vil være mer egnet. Vitenskapelig artikkel utelatt, da vi benytter metode/kode allerede tilgjengelig i HARMONIE (utviklet av Meteo-France). Assimilasjon av radarvind har blitt gjort i et pre-operasjonelt system i en lengre periode. Leveranser: Dokumentasjon på CONRAD, kontinuerlig oppdatert: Martin S. Grønsleth. "CONRAD: CONversion of RADar data" DP2.4 Pre-operasjonell implementasjon i hurtigoppdateringssyklus Det viser seg at det å gå over til RUC (Rapid Update Cycling) vil kreve mye vidtrekkende justeringer av modellen og vil være krevende (spin-up-problematikk, annen bakgrunnsstatistikk, ulike observasjonstyper for ikke-synoptiske tider (assymetriske observarsjoner), osv). Dette delprosjektet blir derfor nedprioritert for å sikre gode leveranser i DP2.2/2.3. Dette ble akseptert på styringskomitemøte av 14

11 3.3 Delprosjekt 3: Tilrettelegging og utnyttelse av informasjon i hydrologisk modellering : Utvikling av fordelt snø/fordampningsrutine Vi har en modell som ble utviklet under forrige EBL-prosjekt, men den har ikke blitt tilpassa tilgjengelige vegetasjonsdata fra Norge. Denne aktiviteten ble annullert for å oppnå best mulig resultater på de andre delene av prosjektet DP 3.2: Evaluering av modellkjøringer med ulik input og ulike modeller ENKI har blitt satt opp for felt som dekkes av Rissa og Hægebostad radarene. De to radarene dekker en majoritet av de foreslåtte delfeltene og har også den laveste blokkeringen. %0 delfelt (25 innenfor Rissaradaren og 25 innenfor Hægebostad-radaren ble inkludert for simulering. Tre forskjelllige sett med nedbørsdata ble laget 1(korrigert radar nedbur levert av met.no (2) Interpolert nedbør basert på nedbørsmålere (3) Nedbør generert ved en Todini sin metode for å kombinere radarnedbør med bakkemålinger. Tilsigssimuleringer ble gjennomført for fire år med tidsoppløsning på 1 døgn og ble evaluert mot observerte serier. For å utvide evalueringen, ble timesnedbør basert på radar brukt for tilsigssimuleringer for noen utvalgte felt innenfor Rissa radaren. Nedbørsprognoser ble ikke evaluert. Leveranser: Rapport Abdella, Y.S., Lepioufle, J-M. and Engeland K. (2011) Evaluation different distributed precipitation inputs using hydrological models DP 3.3: Etablering av distribusjonsrutiner for værdata I prosjektet har ftp-serveren ftp://ftp.met.no/projects/radar blitt brukt for distribusjon av nedbørsprodukter (prognoser og radardata) Dokumentasjon som met.no note på ftp://ftp.met.no/projects/radar/doc/metno.note_ pdf En viktig fordel med ftp-serveren er at den er kjapp, og at data er tilgengelig kort tid etter at de er produsert. Produktene fra den gamle produksjonskjeden er nå tatt vekk, og de nye produktene finnes under "class-precip" og "uncorr-acrr". Modelldata ligger der i 24 timer. Sintef har et perl-script for automatisk nedlasting og kan derfor ta vare på data mer en 24 timer (jf. punkt fra forrige møte). Meteorologiske prognosedata legges ut i GRIB-filer og Sintef hr utviklet programrutiner for å lese disse basert på Gdal-biblioteket. Radardata legges ut på GeoTiff format og kan også leses ved bruk av Gdal. Met.no vil starte en ny portal for profesjonelle brukere i ( av 14

12 4 Leveranser Publiserte artikler i vitenskapelige tidskrift m/referee Lepioufle, J.M.,Leblois, E., Creutin,J-D. (2011) Variography of rainfall accumulation in presence of advection. Manuscript to be submitted 2011 Publiserte artikler i andre vitenskapelige og faglige tidsskrifter Lebioufle, J.M., Leblios, E., Creutin, J.D. (2010) Modélisation spatio-temporelle d'un champ de pluie: application aux pluies journalières du basin de Loire, Proc. of the Sixth World FRIEND Conference, IAHS Red: Eric Servat, IAHS Red Book Series, Publ. 340, side Martin S. Grønsleth, Christoffer A. Elo (2011) META Number 4, 2011, NOTUR II. "Assimilating radar observations into the next generation numerical weather prediction model", pp Foredrag og presentasjoner: 16. Mars 2009, Lena Tøfte, Analysis of data from precipitation radar, Cemagref Lyon 16. Mars 2009, Kolbjørn Engeland, Combination of radar and gauge data, Cemagref Lyon 16. Mars 2009, Sjur Kolberg, Conditional simulation of daily precipitation, Cemagref Lyon 23. Juni 2009, Kolbjørn Engeland, Use of precipitation radar in hydrologic modelling in Norway, perspectives for a new research project, Cemagref Antony (Paris). 24. september 2009, Jean-Marie Lepioufle, Space-time modelisation of a rainfall field Application to daily rainfall on the Loire basin, NTNU 15. oktober 2009, Martin S. Grønsleth, Anvendelse av radardata i høyoppløselige NWP-modeller, Forskersamling på Klækken. 20. januar 2010, Lepioufle, J.M. Conditional simulation with point values An application to rainfall Field, Gis i Vassdrag, Trondheim 2. mars 2010 Lebioufle, J.M., Engeland, K. Space-time hourly rainfall geostatistical simulation conditioned by a hierarchical Bayesian technique using radar data, ERAD 2010, Sibiu, Romania 17. mars 2010, Martin S. Grønsleth, "Radar data assimilation at met.no: Status and plans", HARMONIE Radar data assimilation meeting, met.no, Norway 23. mars 2010, Martin S. Grønsleth, "Ping-pong med skyene -- assimilering av radardata", BeTATT av vinden, Verdens meteorologidag 2010, CIENS, Oslo, Norge april 2010, Martin S. Grønsleth, "Use of radar observations in Harmonie: status and plans", 1 11 av 14

13 Joint 20th ALADIN Workshop & HIRLAM ASM 2010, April, 2010, Cracow, Poland mai 2010 Lepioufle, J.M., Leblois, E., Creutin, J-D. Space-time modeling of a rainfall field ; Application to daily rainfall in the Loire basin, EGU 2010 i Wiena 24. juni 2010 Lepioufle, J.M., Leblois, E., Creutin, J.D. Space-time modeling of a rainfall field Application to daily rainfall in the Loire basin, Int. Precipitation Conf., Coimbra, Portugal 28. oktober 2010, Martin S. Grønsleth, "Radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie", Forskersamling met.no, Klækken, Norway 17. November 2010 Morten Salomonsen «Innsamling og korrigering av radardata», Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Energiakademiet Britania Hotel, Trondheim 17. November 2010, Christoffer A. Elo Korrigering av Radardata,», Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Energiakademiet Britania Hotel, Trondheim 17. November 2010 M. S. Grønsleth, "Assimilering av radardata i værvarslingsmodeller -- foreløpige resultater og videre planer". Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Energiakademiet Britania Hotel, Trondheim 17. November 2010 Jean-Marie Lepioufle " Kombinering av radardata og nedbørmålinger ", Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Energiakademiet Britania Hotel, Trondheim Christoffer A. Elo Utfordringer med Radardata, Høyskolen i Bergen Lepioufle, J.M. Simulation Spatio-temporelle; Prise en compte des données radar, Norwegian-French Foundation, Oslo, Norway 23. februar 2011 Martin S. Grønsleth. Joint SRNWP Workshop on DA and EPS February 2011, Bologna, Italy. Poster: "Assimilation of radar observations in Harmonie/Norway" 1. mars 2011 Martin S. Grønsleth. Radar data assimilation meeting, SMHI, Norrköping. Sweden, 1-3 March, "Assimilation of radar data at met.no and data conversion - CONRAD" 18. april 2011 Martin S. Grønsleth. Presentation at Hungarian Meteorlogical Service OMSZ, Hungary. "Radar data assimilation in Hirlam/Aladin/Arome models" 12. oktober 2011 Martin S. Grønsleth. OPERA meeting, St. Helier, Jersey. "Requirements for radar data for use in HARMONIE assimilation and verification" 13. oktober 2011 Poster: Mats Dahlbom (DMI), Carlos Geijo Guerrero (AEMET), Siebren de Haan (KNMI), Tomislav Kovacic (DHMZ), Roger Randriamampianina (OMSZ), Eoin Whelan (Met Eireann), Martin Ridal (SMHI) and Martin S. Grønsleth (met.no) 33rd EWGLAM and 18th SRNWP meetings "The current status 1 12 av 14

14 and future plans in observation handling/assimilation of radar data in the HIRLAM community" (poster compiled by Martin S. Grønsleth) 16. juni 2011 Yisak Abdela "Quantitative precipitation from weather radar: What are the potential benefits in Norway?, workshop on Towards a transdisciplinary partnership with water resource management stakeholders. Optimizing the water resource management and limiting consequences of natural risks,trondheim Norway, Sponsored by the French Norwegian Foundation 16. juni 2011 Yisak Abdela "Quantitative precipitation from weather radar: What are the potential benefits in Norway?, workshop on Towards a transdisciplinary partnership with water resource management stakeholders. Optimizing the water resource management and limiting consequences of natural risks,trondheim Norway, Sponsored by the French Norwegian Foundation April 2010 Lepioufle, J.M. Needed improvement in rainfall stochastic space-time simulation, Cemagref, Lyon, France Rapporter 11. mai 2010, Martin S. Grønsleth, Frank T. Tveter, "Preprocessing and "ID-VAR" simplified assimilation system for radar reflectivity", met.no vitenskapelig notat. January 2012 Lepioufle, J.M. Inference of a rainfall space-time covariance model January 2012 Lepioufle, J.M. Pre-Analysis of daily and hourly raingauge data. January 2012 Lepioufle, J.M. Combination of radar and raingauge data for precipitation estimation January 2012 Abdella, Y.S., Lepioufle, J-M. and Engeland K. Evaluation different distributed precipitation inputs using hydrological models. January 2012 Martin S. Grønsleth, Roger Randriamampianina (2012) "Assimilation of radar refectivity data in HARMONIE" met.no report no. 1/2012, ISSN January 2012 Christoffer A. Elo (2012) "Correcting and quantifying radar data" met.no report no. 2/2012, ISSN Formidlingstiltak rettet mot relevante målgrupper Seminar 14. september 2011 med inviterte tilhørere fra NVE og kraftbransjen utenfor styringskomiteen. Allmennrettede formidlingstiltak (populærvitenskapelige artikler, høringer,utstillinger etc.) 23. april 2010 Lepioufle, J.M. Un simulateur spatio-temporel de pluie avec prise en compte d'informations issues de données radar av 14

15 23. mars 2010, Martin S. Grønsleth, "Ping-pong med skyene -- assimilering av radardata", BeTATT av vinden, Verdens meteorologidag 2010, CIENS, Oslo, Norge Internasjonalt samarbeid Cemagref Lyon, Frankrike: Besøk av Etienne Leblois i oktober Prosjektmedarbeider Jean-Marie Lepioufle besøkte Cemagref i April 2010 og Februar 2011 Harmonie. Arbeidsuke for Martin S. Grønsleth ved Hungarian Meteorological Service (OMSZ) april Prosjektansatte Jean-Marie Lebioufle tilsatt som pot.doc. ved NTNU for perioden Martin S. Grønsleth, tilsatt ved Meteorologisk institutt Christoffer A. Elo, tilsatt ved Meteorologisk institutt Annet Prosjektet har hatt styringskomitemøter ca hver 6 måned på følgende datoer: 3. juni 2009, 24. november 2009, 11. mai 2010, 9. november 2010, 24. mai 2011 og 14 september av 14

16 Teknologi for et bedre samfunn

Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller

Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller Prosjektbeskrivelse Utnyttelse av værradardata i værvarslings- og tilsigsmodeller DEL 1: FOU-PROSJEKTET 1: Mål Prosjektet har som hovedmål å utnytte informasjonen fra nedbørradardata i hydrologisk simulering

Detaljer

Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie

Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie Martin S. Grønsleth, PhD, Numerisk værvarsling, FoU, met.no Kaeinfo Tallhall, 2012-02-28 Innhold 1 Intro 2 Pre-operasjonell kjøring nedbør

Detaljer

Nye kilder til meteorologidata

Nye kilder til meteorologidata Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet ECMWF

Detaljer

Bedre bruk av kvantitative værvarsler

Bedre bruk av kvantitative værvarsler Bedre bruk av kvantitative værvarsler Metoder for korrigering av kjente systematiske feil i inngangsdata til hydrologiske modeller, samt estimering av usikkerheter knyttet til slike data. Kartlegging av

Detaljer

Operasjonalisering av fordelt modell ENKI

Operasjonalisering av fordelt modell ENKI Operasjonalisering av fordelt modell ENKI Trond Rinde Sjur Kolberg Lena S. Tøfte Oddbjørn Bruland Kolbjørn Engeland Yisak Sultan Abdella Sigbjørn Helset John F. Burkhart SINTEF Energy Research Ola Skavhaug

Detaljer

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker John Bjørnar Bremnes Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Trondheim, 2008-11-18. Oversikt 1. Bedre oppløsning i LAMEPS (2006) 2. Kalibrering ved

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag? Hege Hisdal, E. Langsholt & T.Skaugen NVE, Seksjon for hydrologisk modellering Bakgrunn Ulike modeller Et eksempel Konklusjon 1 Bakgrunn: Hva skal vannføringsestimatene

Detaljer

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler

Detaljer

MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet sluttrapport

MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet sluttrapport no. 9/2013 Meteorologi MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet sluttrapport Thor Erik Nordeng Prosjektleder met.no report Title MIST Meteorologisk Informasjon for Statkraft -overordnet

Detaljer

Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft.

Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft. Notat nr. 2017/645 Dato: 09.06.2017 Til: NVE Fra: Meteorologisk institutt Kopi: Arkivet Sak: Innspill til metodikk for nasjonal ramme for landbasert vindkraft. Innledning Meteorologisk institutt har i

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 6/2019. Temarapport om værradarer Hilde Aass

RAPPORT. Nasjonal ramme for vindkraft. Nr 6/2019. Temarapport om værradarer Hilde Aass RAPPORT Nr 6/2019 Nasjonal ramme for vindkraft Temarapport om værradarer Hilde Aass Rapport, bokmål nr 6-2019 Nasjonal ramme for vindkraft Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU

Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer

Detaljer

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det

Detaljer

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Helge Tangen, Regional Director Vervarslinga for Nord-Norge 19.juni 2014 Forecasting for Ocean & Atmosphere in the Arctic What are we

Detaljer

Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble. Kossen i hule heite skal vi gjere dette????

Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble. Kossen i hule heite skal vi gjere dette???? Usikkerheit i Hydrologiske Prognoser basert på Ensemble Kossen i hule heite skal vi gjere dette???? Innhald Glasskula.kva var no dette. Usikkerheit i prognosar kvifor bry seg med dette Bruk av meteorologiske

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko

Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko Prosjekt 178013 (og 199926, 199978, 200026) Knut Andreas Lie SINTEF IKT, Anvendt matematikk, Oslo CLIMIT-dagene 2011, Soria Moria,

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter

Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge. I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Klimaservice til forvaltning og forskning i Norge I. Hanssen-Bauer, Leder av Norsk klimaservicesenter Presentasjon ved NGFs årsmøte 19. september 2013 Norsk klimaservicesenter (KSS) ble etablert i 2011

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte

Detaljer

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo

Detaljer

Stokastisk korttidsmodell = SHARM

Stokastisk korttidsmodell = SHARM Stokastisk korttidsmodell = SHARM Motivasjon Modell Tilrettelegging for bruk Eksempel Michael Belsnes 1 Motivasjon (1) ENERGI21 programmet Balansekraft som 1 av 6 satsninger RENERGI som har sponset utvikling

Detaljer

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU Tor Haakon Bakken SINTEF Energi og NTNU Plan for lynforedrag Energi-indikatorer Vannforbruk Sammenligning stort, smått og vind Multi-kriterieanalyse Sammenligning mellom prosjekter og teknologier Verktøy

Detaljer

Bruk av værradardata for beregning av gjentaksintervallkart for ekstreme nedbørshendelser

Bruk av værradardata for beregning av gjentaksintervallkart for ekstreme nedbørshendelser Bruk av værradardata for beregning av gjentaksintervallkart for ekstreme nedbørshendelser Av Yisak Sultan Abdella og Kolbjørn Engeland Yisak Sultan Abdella og Kolbjørn Engeland er begge forskere ved SINTEF

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler 1 2 3 4 5 Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler Ingrid Johnsbråten Geodesi -og Hydrografidagene 2015 Sundvolden, 18.-19.november Lysbilde 1 5 Med DEM! Ingrid Johnsbråten; 4 Uten DEM! Ingrid Johnsbråten;

Detaljer

Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP

Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP Bruce Hackett, Ana Carrasco, Gøran Brostrøm, Arne Melsom, Reinoud Bokhorst*, Øyvind Breivik,... Presentert for Kystverket, vinter 2008 MERSEA Integrated

Detaljer

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 per-ove.kjensli@met.no KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS

Detaljer

Modelldrevet risikoanalyse med CORAS

Modelldrevet risikoanalyse med CORAS Modelldrevet risikoanalyse med CORAS Bjørnar Solhaug Seminar om risikostyring SINTEF, 27. januar 2011 1 Oversikt Hva er CORAS? Sentrale begreper Risikoanalyseprosessen Risikomodellering Oversettelse av

Detaljer

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?

Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)

Detaljer

Hvordan lages vanndata for xgeo.no og senorge.no?

Hvordan lages vanndata for xgeo.no og senorge.no? INNLEDNING Hvordan lages vanndata for xgeo.no og senorge.no? Her forklares hvordan NVE lager vanndata for xgeo.no og senorge.no. Red. Ingeborg Kleivane Krøgli, ikl@nve.no 15.02.2017 Hydrologisk modell:

Detaljer

Spredningsberegninger for PAH

Spredningsberegninger for PAH Customer: Date: Saint-Gobain Lillesand 14.12.2015 Reference: Author: DOC-P189-A-1 Dr.ing Knut Wiik, kw@purenviro.com Title: Spredningsberegninger for PAH keywords: Spredningsberegninger, Benzo(a)pyren

Detaljer

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft Julian Sauterleute og arbeidspakkelederne SINTEF Energi Seminar hos NVE, Oslo, 21. januar 2015 HydroBalance Miljømessige,

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK

Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK Internasjonale aktiviteter innenfor funksjonskontroll med bidrag fra PFK www.sintef.no/pfk Natasa Nord, førsteamanuensis Institutt for Energi- og prosessteknikk, NTNU Annex 47 Kostnadseffektiv funksjonskontroll

Detaljer

Skanska: BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.mai 2014

Skanska: BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.mai 2014 Skanska: BIM prosjektering til FDV Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.mai 2014 1 Entreprenør prosesser støttet av BIM Kalkulasjon Mengder til bestilling, kontrahering av UE, innkjøp Kollisjonskontroll

Detaljer

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis Bruce Hackett, met.no Presentert ved NorACIA-seminaret, Forskningsparken i Oslo, 24. september 2007 Oversikt Hva er beredskapstjenestene? Hvordan

Detaljer

Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt

Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt No. 16/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 19.09.05 Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring fra Problemveien

Detaljer

D 2.3 ANNEX 3 PRESENTATIONS IN NORWEGIAN. Teknologiledelse

D 2.3 ANNEX 3 PRESENTATIONS IN NORWEGIAN. Teknologiledelse D 2.3 ANNEX 3 PRESENTATIONS IN NORWEGIAN Morfologisk analyse Historikk Utviklet av astrofysikeren Fritz Zwicky under 2ndre verdenskrig Mål: Å finne mulige løsninger på komplekse problemer dvs. problemer

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

EcoManage Improved development and management of energy and water resources EcoManage Improved development and management of energy and water resources www.cedren.no/projects/ecomanage.aspx EcoManage Hovedmål Teste, evaluere and tilpasse nye konsepter og indikatorer > Verktøy

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT

ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT VEDLEGG 2 ARBEIDSPROGRAM OG BUDSJETT ARBEIDSPROGRAM APRIL 2013 APRIL 2014 Drift av NHR Det skal arbeides for å øke medlemstallet i Norsk hydrologiråd. Formidling og utdanning Nytt fra Hydrologirådet NHR

Detaljer

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år

Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen Historikk 1999-2000: Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER

Detaljer

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet

Detaljer

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1 Plenumsdiskusjon Energi Norge Energiakademiet Seminar om kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima 16.11.2010, Britannia Hotel, Trondheim SINTEF Energiforskning AS 1 Utfordringer

Detaljer

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge

Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Ny metode for estimering av ekstrem arealnedbør i Norge Av Anita Verpe Dyrrdal Anita Verpe Dyrrdal er forsker og stipendiat ved Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo. Innlegg på fagtreff i Norsk

Detaljer

Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge

Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge Av Thomas Welte, SINTEF Energi, Bjarne Børresen, Energi Norge Sammendrag Rapporten oppsummerer resultatene fra forskningsprosjektet "System for tilstands- og levetidsrelaterte data for kraftsystemkomponenter

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

KUNNSKAPSBYGGING, ERFARINGSOVERFØRING OG LÆRING. NÆRING FOR LÆRING 27. November 2013 Bodil Sophia Krohn

KUNNSKAPSBYGGING, ERFARINGSOVERFØRING OG LÆRING. NÆRING FOR LÆRING 27. November 2013 Bodil Sophia Krohn KUNNSKAPSBYGGING, ERFARINGSOVERFØRING OG LÆRING NÆRING FOR LÆRING 27. November 2013 Bodil Sophia Krohn 2 Norsk olje og gass' strategi og mål 2011-2014 Norsk olje og gass skal bidra til å redusere risiko

Detaljer

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet DP 2 med oppstartsmøte på birken ble stoppet av ekstremvær Utfordringer (1) Masse data Grunnlaget for plassering av SVV s klimastasjoner

Detaljer

Simulering av urban flom ved bruk av data fra værradar.

Simulering av urban flom ved bruk av data fra værradar. Simulering av urban flom ved bruk av data fra værradar. Petter Reinemo Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Knut Alfredsen, IVM Medveileder: Sveinung Sægrov, IVM Yisak Sultan Abdella,

Detaljer

Hvordan predikere sikkerhet mht. endring

Hvordan predikere sikkerhet mht. endring Hvordan predikere sikkerhet mht. endring Seminar om sikkerhetsstyring 19. april 2012 Aida Omerovic SINTEF IKT Nettbaserte systemer og tjenester aida.omerovic@sintef.no 1 Agenda Hvorfor predikere PREDIQT

Detaljer

OWGS (Obstacle Warning GPS System)

OWGS (Obstacle Warning GPS System) OWGS (Obstacle Warning GPS System) Enkelt Effektivt Sikkert Fleksibelt Innhold OFU prosjekt VG faksimile Hovedmål Utvikle en arkitektur (verdikjede, organisasjon, teknisk) for OWGS Prosjektet skal utvikle

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

STK-MAT Arne Bang Huseby

STK-MAT Arne Bang Huseby STK-MAT 2011 Arne Bang Huseby F. F. R. Finans: Bernt Øksendal Fred Espen Benth Tom Lindstrøm Giulia Di Nunno Forsikring: Erik Bølviken Frank Proske Risiko: Bent Natvig Arne Bang Huseby +++ Statistikk/Dataanalyse

Detaljer

FOB - Prosjektpresentasjon

FOB - Prosjektpresentasjon FOB - Prosjektpresentasjon Maroff-seminar, Høvik Magnus S. Eide 29. November 2007 FOB Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte Start: Januar 2007 Varighet: 3 år Budsjett: 11 Millioner NOK Deltagere:

Detaljer

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.

Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016. METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig

Detaljer

Forskernes digitale nærvær og identitet

Forskernes digitale nærvær og identitet U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Universitetsbiblioteket i Bergen Forskernes digitale nærvær og identitet Susanne Mikki, PhD, Universitetsbiblioteket i Bergen Marta Zygmuntowska, PhD, Universitetsbiblioteket

Detaljer

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010 Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling

Detaljer

Modellering og simulering av pasientforløp

Modellering og simulering av pasientforløp Modellering og simulering av pasientforløp Martin Stølevik, SINTEF martin.stolevik@sintef.no, tlf 22067672 1 Innhold Bakgrunn Beslutningsstøtte Pasientforløp Modellering Simulering Veien videre 2 Hvorfor?

Detaljer

Distribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Distribuert hydrologisk modell. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Distribuert hydrologisk modell Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Romlig fordelt hydrologisk modell 1) Romlig distribuert vannbalansemodell med mulighet for drenering mellom landskapselement

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen

Detaljer

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi Julian Sauterleute, Ove Wolfgang, Ingeborg Graabak SINTEF Energi

Detaljer

Hvordan har E-CO Vannkraft tilpasset verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging til eget bruk

Hvordan har E-CO Vannkraft tilpasset verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging til eget bruk Seminar 16. november 2010: Kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima Hvordan har tilpasset verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging til eget bruk Arne Vik 1 Samkjøringsmodellen:

Detaljer

Hva har vi i vente? -

Hva har vi i vente? - Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående

Detaljer

Offentlig journal ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** Personalmappe - ***** ***** ***** ***** 2011/843-5 223/2014 16.12.2013 04.02.

Offentlig journal ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** Personalmappe - ***** ***** ***** ***** 2011/843-5 223/2014 16.12.2013 04.02. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 03.02-07.02 2014, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.02.2014 ersonalmappe - 2011/843-5 223/2014 16.12.2013 ersonalmappe - 2011/843-6 224/2014 30.01.2014 ersonalmappe

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Hydrologisk modellering og kalibrering til bruk i biologiske modellar

Hydrologisk modellering og kalibrering til bruk i biologiske modellar 1 Hydrologisk modellering og kalibrering til bruk i biologiske modellar Lena S. Tøfte, SINTEF Energi Miljø 215, 15. februar 211 199-9-1 199-11-1 1991-1-1 1991-3-1 1991-5-1 1991-7-1 1991-9-1 1991-11-1 1992-1-1

Detaljer

Hvilken nettside er best på værprognoser?

Hvilken nettside er best på værprognoser? SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer

Helhetlig integrasjonsplattform. Per Olav Nymo

Helhetlig integrasjonsplattform. Per Olav Nymo Helhetlig integrasjonsplattform Per Olav Nymo Affecto i korte trekk Bergen I Norge siden 1997 Spesialisert på Enterprise Information Management 130 ansatte i Oslo og Bergen 1.000 ansatte i Norden og Baltikum

Detaljer

Vedlegg B; Nedbøralgoritme.

Vedlegg B; Nedbøralgoritme. Vedlegg B til Teknisk kravspesifikasjon; Nedbøralgoritme Godkjent: Author: R Brækkan Side: 1 av 6 Vedlegg B; Nedbøralgoritme. Met.no geonor-algoritme (oppdatert 30/04-2009): Formålet med å lage en algoritme

Detaljer

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon Markedskonferansen 11. 12. september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning Bakgrunn Delaktivitet i prosjektet Nordic Project on Climate and Energy Prosjektperiode:

Detaljer

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA no. 15/2012 EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Knut Helge Midtbø 1 report Tittel EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Date 02.10.2012 Section Klima Author(s) Knut

Detaljer

MET info. Case studie av MEPS

MET info. Case studie av MEPS Nr. MET info 16/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 17.01.2018 Case studie av MEPS Styrtregn 6. aug 2016 og langvarig nedbør Vestlandet 8. aug 2016 Anders Doksæter Sivle, Eldbjørg Moxnes, Eivind Støylen 5007

Detaljer

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser TØI rapport 1558/2017 Forfattere: Stefan Flügel, Rikke Ingebrigtsen, Nina Hulleberg Oslo 2017 81 sider Hvorfor personer reiser

Detaljer

Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009

Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009 Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 31/3-2009 Mål for delprosjekt 2 -datahåndtering Gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig.

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018

Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen

Detaljer

Etablering av nedbørstasjoner i kommunene

Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Driftsassistanse Sogn og Fjordane, VA konferansen 2015 FOTO FRA OSLO KOMMUNE SIN STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING Innhold Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Års-,

Detaljer

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen? Norsk Vanns Årskonferanse 2016 Trondheim, 6 7 september Senterleder Berit Time, SINTEF Byggforsk Hva vil jeg

Detaljer

Offentlig journal. Forslag til endringer og oppdatering i Roshydromet samarbeidet 2017/ /

Offentlig journal. Forslag til endringer og oppdatering i Roshydromet samarbeidet 2017/ / Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 26.03.2017, Dokumenttype:,, Status: J,A 28.03.2017 Forslag til endringer og oppdatering i Roshydromet samarbeidet Norsk - Russisk økonomisk kommisjon -

Detaljer

Prosedyrer. Lars Vidar Magnusson. October 26, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS October 26, / 19

Prosedyrer. Lars Vidar Magnusson. October 26, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS October 26, / 19 Prosedyrer Lars Vidar Magnusson October 26, 2011 Lars Vidar Magnusson () Forelesning i DAS 11.10.2011 October 26, 2011 1 / 19 Repetisjon om triggere og prosedyrer Triggere og prosedyrer ligner på hverandre

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Lagring av objekt orienterte, infrastruktur informasjons-modeller med Quadri Modell Server (basert på modelleringsstandarden ISO TC 211)

Lagring av objekt orienterte, infrastruktur informasjons-modeller med Quadri Modell Server (basert på modelleringsstandarden ISO TC 211) Lagring av objekt orienterte, infrastruktur informasjons-modeller med Quadri Modell Server (basert på modelleringsstandarden ISO TC 211) Hvordan ivareta "som bygget"-modellen for fremtiden Multidisiplin

Detaljer