Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige-Norge - Orientering

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige-Norge - Orientering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar søknaden til orientering. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige-Norge Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Om habilitet og god forvaltningsskikk Fylkesrådet vil henvise til fylkestingsmelding nr 2/2016. Søknaden til Interreg Sverige-Norge programmet er oversendt til sekretariatet i Nordens Grønne belte v/sør-trøndelag fylkeskommune for ekstern vurdering i og med at Hedmark fylkeskommune står som søker til de statlige IR midlene. Vedtak i saken vil bli gjort av programmets Overvåkningskomite møte 12. mai Opprinnelig var det planlagt at Østfold fylkeskommune skulle saksbehandle søknaden, men i og med at også Østfold fylkeskommune står oppført med regional medfinansiering anbefalte Østfold fylkeskommune å oversende saken til Sør-Trøndelag fylkeskommune som uavhengig sekretariat. Om søknaden Eksistensen av grensehindre for næringslivet svekker internasjonaliseringen mellom Norge og Sverige. Gjennom et samordnet arbeid skal prosjektet bidra til å forebygge og fjerne ulike typer grensehindre. Resultater/effekter er økt internasjonalisering ved at flere bedrifter ser utenfor sitt nasjonale marked. Formålet med prosjektet Grensemuligheter Norge Sverige er å arbeide for økt grenseoverskridende virksomhet mellom Norge og Sverige for å gjøre mulig en økt mobilitet for små og mellomstore bedrifter langs hel den norsk-svenske grensen. Flere bedrifter langs hele den 161 mil lange norsksvenske grensen skal få tilgang til informasjon og kunnskap om etablering på den andre siden av grensen, samt verktøy som vil gjøre det enklere å kunne vokse på internasjonale markeder. Prosjektets overordnede målsetting er at man gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeidet langs hele den 161 mil lange norsk-svenske grensen skal gi flere bedriftsledere i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre grenseoverskridende aktiviteter. Gjennom økt aktivitet vil man bidra til å skape et bedre integrert arbeidsmarked som vil muliggjøre økt mobilitet for små og mellomstore bedrifter langs grensen. Dette vil føre til økt konkurransekraft i hele programgeografien. Innledning og bakgrunn

3 Saksopplysninger fakta Nordisk Ministerråd har sammen med informasjonstjenester og grensekomiteer hatt en sentral rolle i arbeidet med grensehindre og informasjon i Norden. Norden har hatt en avtale om fri mobilitet for sine innbyggere i over 40 år. De nordiske lands EUmedlemskap og EØS-avtale (Norge og Island) har bare forsterket vekten av fri mobilitet for personer, tjenester og varer. Arbeide med å redusere og fjerne grensehindre i Norden ledes av Nordisk Ministerråd. I det nordiske grensehinderarbeidet har det vært en tradisjon at det har vært grensehindre for innbyggerne som har vært i fokus. I dette arbeidet har Nordisk Ministerråd hatt en helt sentral funksjon helt siden oppstarten av Ministerrådet. Etter hvert ble tilhørende organisasjoner som informasjonstjenestene Hallo Norden, Grensetjenestene og Grensekomiteene sterkere involvert i arbeidet med grensehindre. Her finnes det et system for identifisering, oppfølging og et aktivt arbeid som også nødvendigvis må involvere de nasjonale regjeringer. De siste årene har Nordisk Ministerråd intensivert arbeidet med grensehindre og det nye Grensehindersrådet har bidratt til at temaet grensehindre er blitt satt høyere på Ministerrådets dagsorden. Den nye grensehindersdatabasen har også blitt videreutviklet som verktøy for organisering og prioritering av grensehindre i Norden. I 2016 er det Finland som har formannskapet i Nordisk Ministerråd. I programmet for Finlands ordförandeskap i Nordiska ministerrådet 2016 står bl.a. følgende om grensehindre: Arbetet för att avlägsna gränshinder är långsiktigt och en traditionell del av det nordiska samarbetet. Främjandet av fri rörlighet är ett av de viktigaste målen för det nordiska samarbetet genom vilket den allmänna välfärden på området förbättras. Gränshindersamarbetet främjar arbetskraftens rörlighet och sysselsättning samt höjer arbetskraftens kompetens och yrkeskunskap inom olika områden. Företagens och människors möjligheter att röra sig över gränserna är viktigt för den ekonomiska tillväxten. Det nordiska gränshindersamarbetet är ett av de tvärgående temana under ordförandeperioden. Vi önskar att alla ministerråd vid sina möten beaktar arbetet med att avlägsna gränshindren. Dessutom önskar vi att alla ministerråd tar hänsyn till vilka eventuella nya åtgärder som kan vidtas inom ramen för det nordiska samarbetet för att avlägsna gränshinder och förhindra att nya gränshinder uppstår. Til tross for et forbedret system og høyere prioritering finnes det fortsatt en rekke utfordringer i grensehindersarbeidet, som bl.a. dette prosjektet i samarbeid med Nordisk Ministerråd har til hensikt å arbeide med. En av utfordringene er at det er et sterkt behov for å styrke arbeidet med grensehindre for næringslivet. Dette arbeidet har hatt en lavere prioritet enn hva arbeidet med person/individrettete grensehindre har hatt. Det vil si at myndighetene til nå ikke har tatt et tilsvarende ansvar for næringslivet. Dette innebærer kostnader for næringslivet, men det største problemet er mangel på ressurser og kunnskap om hvordan arbeidet med grensehindre kan håndteres og drives. Det finnes mange eksempler fra næringslivet der små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å løse dette både mht kapasitet - og kompetanse. Det finnes derfor et stort potensial ved å bidra til å løse grensehindre som påvirker bedrifters og andre organisasjoners samhandel med andre nordiske land. En tilsvarende løsningsstruktur som det man har for innbyggerorienterte grensehindre må også utvikles for næringslivet.

4 I Norden er det 12 grensekomiteer og en informasjonstjeneste med to kontorer, Grensetjenesten Norge-Sverige (Morokulien) og Nordkalottens Grensetjeneste (Skibotn/Haparanda). I tillegg finnes Hallo Norden-tjenester i alle de nordiske landene. Disse organisasjonene jobber på ulike måter med grenseoverskridende prosjekter og grensehindre. Informasjonstjenestene arbeider mest med innbyggerrelaterte grensehindre innenfor arbeidsmarked, sosialforsikring og utdanning, mens grensekomiteene arbeider mest med grenseregional utvikling som bl.a. næringsutvikling og infrastruktur. Prosjektmål Prosjektets overordnede mål er gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeid langs den 161 mil lange norsk-svenske grensen å gi flere bedrifter i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre en grenseoverskridende ekspansjon. Dette vil bidra til å skape et mer integrert arbeidsmarked som igjen vil bidra til å øke mobiliteten for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft hos bedrifter i hele programgeografien. Spesifikke mål: Med ekstern informasjonsinnsats å gi flere næringslivsaktører kunnskap om hva det innebærer å bedrive grenseoverskridende virksomhet samt hvilke verktøy som kan tilbys via Grensetjenestens myndighetsnettverk. Med hjelp av samarbeid, kompetanseutvikling og metodeutvikling å skape muligheter for at flere små og mellomstore bedrifter langs den norsk-svenske grensen får muligheter til å vokse og få tilgang til et større marked. Integrere og samordne Grensetjenesten og grensekomiteenes virksomhet der Grensetjenesten Norge-Sverige blir navet i arbeidet med grensehindre og informasjon, mens grensekomiteene bidrar med nye kontaktmuligheter mot næringslivet i sin grenseregion. Med et integrert og samordnet grensehinderarbeidet får grensekomiteene en økt mulighet til å hjelpe både arbeidstakere og arbeidsgivere på begge sider av den norsk-svenske grensen. Bygge opp strukturer for å arbeide med informasjon og grensehinderarbeidet for næringslivet, tilsvarende den struktur som allerede finnes for privatpersoner, for bl.a. å synliggjøre Grensetjenesten Norge-Sverige som en ressurs for næringslivet langs hele den norsk-svenske grensen. Rive mentale grensehindre, som f.eks. forutfattede meninger om kulturelle forskjeller, gjennom å informere om og vise til mulighetene i stedet for problemene for små og mellomstore bedrifter til å arbeide grenseoverskridende. Identifisere og nå ut til nye bransjer og potensielle bedrifter som kan tenkes å samarbeide over grensen og dermed potensielt møte grensehindre og mentale barrierer. Med hjelp av et strukturert samarbeid mellom Grensetjenesten Norge-Sverige og de eksisterende grensekomiteene å håndtere og redusere formelle og uformelle grensehindre for næringslivet langs hele den norsk-svenske grensen. Øke mulighetene for at bedrifter i Sverige og Norge kan samarbeide uten grensehindre på et større grenseoverskridende marked. Videreutvikle samarbeidet med grensekomiteer og grensetjenester på Nordkalotten og i Øresundsregionen for kontaktskaping og erfaringsutveksling om arbeidsmarked som igjen muliggjør økt rørlighet for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen.

5 Målgruppe omfang og begrensninger Prosjektet kommer å arbeide operativt over hele programgeografien i Interreg Sverige-Norge programmet, hvilket inkluderer alle de 3 delområdene Nordens Grønne Belte, Indre Skandinavia og Grenseløst samarbeide. Det kommer også å skje et samarbeid med Øresundsregionen. Prosjektet retter seg mot SMB-er som primær målgruppe. Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 1. september august Prosjektorganisering Norsk prosjekteier: Svensk prosjekteier: Hedmark fylkeskommune enhet for internasjonalt samarbeid Länsstyrelsen i Värmland enhet for internasjonalt samarbeid Samarbeidspartnere I tillegg til de ovennevnte partnere, vil følgende medfinansiører komme till å bidra med arbeidstid i prosjektet (bidrag i annet enn kontanter): Mitt-Norden kommittén Arbetsförmedlingen NAV Medfinansiører som bidrar med finansiering i prosjektet Østfold fylkeskommune Nordisk Ministerråd Øvrige samarbeidspartnere: Prosjekteiere og samarbeidspartnere kommer under prosjektets livslengde å samarbeide med et bredt partnerskap bestående av følgende samarbeidspartnere: Grensekomiteen Hedmark-Dalarna ARKO-samarbeidet - (Värmland-Hedmark) Grensekomiteen Värmland-Østfold MittSkandia (Nordland-Västerbotten) Hallo Norden (N) och Hallå Norden (S) Nordkalottrådet Nordkalottens Grensetjeneste NHO Bransje- og næringslivsorganisasjoner Prosjektet vil også samarbeide med partnere som har en tydelig rolle i grensehinderarbeidet som bl.a. Skatteverket, Tollkontorene, Försäkringskassan, Öresundskommitten m.fl.

6 Aktiviteter Arbeidspakke 1 Prosjektledelse og prosjektadministrasjon (Hovedansvar: Länsstyrelsen Värmland): Aktiviteter: Utarbeiding av en overordnet prosjektplan for hele prosjekttiden for planlegging og ledelse av hele prosjektet. Budsjettansvar med løpende budsjettoppfølging Utarbeiding av en intern prosjektplattform for prosjektet der prosjektaktører kan kommunisere internt Arrangere 6 Styringsgruppemøter under prosjektets gang, dvs. to pr år. Styringsgruppen kommer til å bestå av representanter fra prosjektpartnere og partnere. Arrangere 6 administrative møter under prosjektets gang (kommer til å bli avholdt i sammenheng med møtene i styringsgruppa). Sammenstilling av delrapporter samt sluttrapport til Interregsekretariatet Arbeidspakke 2 Kommunikasjon (Hovedansvar: Länsstyrelsen Värmland): Aktiviteter: Ta fram en kommunikasjonsplan for hele prosjektet Ta fram en logotype samt en grafisk profil for hele prosjektet Arrangere en kick-off konferanse for prosjektpartnere, samt andre interesserte aktører. Utarbeide en ekstern prosjektwebplass inklusive sosiale medier for løpende nyhetsoppdatering. Utarbeide og spre informasjonsmateriell, (brosjyrer, roll-ups, nyhetsbrev) først og fremst via webplassen Delta i Interregmøter som blir arrangert av Interreg Sverige-Norge programmet med formål å presentere prosjektet og prosjektets resultater. Delta i messer og større konferanser for å markedsføre prosjektet og spre resultater Arrangere offentlige konferanser (årskonferanser) i samarbeid med de andre arbeidspakkene Gjennomføre et informasjonsmøte om prosjektet hos Nordisk Ministerråd i København. Arrangere en offentlig sluttkonferanse om prosjektet. Arbeidspakke 3 Integrering og samordning (Hovedansvar: Hedmark Fylkeskommune): Aktiviteter: Kartlegging og analyse av nåsituasjonen og behov når det gjelder samarbeidet om grensehindre mellom grensekomiteene og Grensetjenesten Norge-Sverige. Utarbeide en samarbeidsmodell for næringslivet basert på en videreutvikling av strukturer for hvordan grensekomiteene kan bruke Grensetjenesten Norge-Sverige i grensehindersarbeidet. Modellen skal også inkludere en struktur for hvordan Grensetjenesten Norge-Sverige og grensekomiteene støtter Nordisk Ministerråds og Grensehinderssekretariatets

7 grensehindersarbeidet og hvordan Grensetjenesten Norge-Sverige kan være med på å støtte grensekomiteenes arbeid med grensehindre. Utarbeide en struktur for hvordan drive, som en del av Grensetjenesten Norge-Sverige og Grenserådet, grensehindersarbeidet for næringslivet (en parallell struktur for arbeidet med personrettete grensehindre). Utvikling av en slik grenseregional struktur mellom aktører i Norge-Sverige, vil også kunne danne en modell for utvikling av tilsvarende strukturer for Sverige-Danmark, Norge-Finland osv. Visualisere de ulike grensekomiteene og Grensetjenesten samt deres roller og oppdrag. Arrangere interne workshops angående integrering og samordning. Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele den svensk-norske grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. AP 3 tar ansvaret for gjennomføring av 3 seminarer i samarbeid med Grensekomiteer/Infotjenester langs hele grensen. Grensekomiteene står for lokaler og lunsj. Prosjektpartnere står for kapasitet og kompetanse. Ved hvert seminar er begge land representert. Ytterligere åtte seminarer arrangeres innenfor rammen av AP4 og AP5. Studieturer utenfor Skandinavia for partnere for å innhente erfaringer om hvordan grensehinder løses mellom andre land og for å bygge grenseregionale nettverk. Minst en reise kommer å gå til Sveits og tilgrensende naboland for å innhente erfaringer og kunnskap om en tilsvarende grense mellom EU-medlemsland og ikke medlemsland. Her kommer også AP4 og AP5 å delta. Alle aktiviteter i denne arbeidspakken skjer i samråd med Grensehinderssekretariatet i Nordisk Ministerråd. Arbeidspakke 4 Mentale grensehinder (Hovedansvar: Fylkesmannen i Hedmark) Aktiviteter: Identifisere og definere mentale grensehindre i dialog med næringslivet i form av en kartlegging og analyse av mentale grensehindre Identifisere gode eksempler på grenseoverskridende samarbeid mellom bedrifter langs hele den norsk-svenske grensen. Produsere en artikkelserie for media om å redusere mentale grensehindre - Bruke svensker som har bodd i Norge som ambassadører. Er norsk vanskelig? Er språket et hinder? Finne 10 personer fra Sverige som kan norsk og gjøre dette til bra historier.) Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. Grensekomiteene står ansvarlig for lokaler og lunsj. Delta i og informere om mentale grensehindre i AP3s og AP5s eksterne informasjonsmøter. Arbeidspakke 5 Formelle og uformelle grensehindre kompetanseøkning langs grensen. (Hovedansvar: Svinesundkomiteen) Aktiviteter (A): Utarbeide en strategi for arbeidet med formelle/uformelle grensehindre

8 Kartlegge eksterne aktører og organisasjoner langs grensen (bransjeorganisasjoner og medlemsorganisasjoner i programområdet) og synliggjøre disse aktører for eksterne aktører og organisasjoner. Arbeide for at prosjektet Grensemuligheter Norge-Sverige blir et tema på ulike organisasjoners møter for på den måten å spre informasjon g kunnskap om muligheter for jobb og næringssamarbeid over grensen. Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. AP5 tar ansvar for gjennomføring av 4 seminarer i samarbeid med grensekomiteer langs hele grensen. Grensekomiteene står for møtelokaler og lunsj. Prosjektpartnere står for kapasitet og kompetanse. Ved alle seminarene er begge landene representert. Medvirke i og informere om formelle og uformelle grensehindre i AP3s og AP4s informasjonsmøter/seminarer langs hele grensen. Gjennomføre 6 løsningsprosesser av næringsrettete grensehindre. Arbeide for å få delta med prosjektet under Open Days i Brussel Her kommer også AP3 og AP4 å delta. Delta i andre Interreg-prosjekters møter for å informere om grensehindre. Her kommer også AP3 og AP4 å delta. Budsjett og finansiering Kostnadsart Totalt

9 Eget personell Sum eget personell Eksterne tjenester Reiseutgifter Sum betalbare kostnader Eksterne direkte finansierte kostnader - NAV Totale kostnader Finansieringsplan Totalt Hedmark fylkeskommune lønnsbudsjett Østfold fylkeskommune Nordisk Ministerråd Fylkesmannen i Hedmark Statlige IR midler Sum betalbare kostnader Ekstern direkte finansierte kostnader Totalt Vurderinger Saken legges fram som en orienteringssak. Det kreves ingen regional medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune utover det som ligger inne av lønnsmidler for ansatte i egen organisasjon (eget personell). Prosjektets målsetting er gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeid langs den 161 mil lange norsk-svenske grensen å gi flere bedrifter i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre en grenseoverskridende ekspansjon. Dette vil bidra til å skape et mer integrert arbeidsmarked som igjen vil bidra til å øke mobiliteten for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft hos bedrifter i hele programgeografien. Interreg Sverige-Norge programmet har fokus på å redusere grensens barriere effekter, og på programnivå håndtere felles utfordringer i grenseregionen ved blant annet å eliminere grensehindringer, utnytte grenseregionens samlede ressurser og koble sammen regioner over grensen.

10 Både innenfor programmets innsatsområde SMB-er og Sysselsetting pekes det på behovet for samarbeid mht støtte utvikling av modeller og metoder som bidrar til vekstkraft i bransjer med tilvekstpotensiale, samt metoder og modeller som styrker bedriftenes muligheter for å vokse på internasjonale markeder herunder entreprenørskap. Tema grensehindringer har stått på agendaen i flere 10-år dels gjennom initiativ fra Nordisk Råd og arbeid gjennom Nordisk Ministerråd særlig når vi ser på hvilke lover og forskrifter som regulere arbeidsmarked, sosiale rettigheter for personer som jobber i andre nordiske land, men også ulike hindringer som oppstår for næringsvirksomhet. I et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, NAV, Tollmyndigheter på norsk side og tilsvarende på svensk side gjennom Länsstyrelsen i Värmland støttes arbeidet med harmonisering av regler, informasjon til pendlere og arbeidssøkere gjennom etableringen av Grensetjenesten Morokulien. Dette startet som et grenseoverskridende initiativ på slutten av tallet med støtte av daværende Interreg IIA Indre Skandiavia. Tilknyttet Grensetjenesten Morokulien er det etablert et Grenseråd bestående av representanter fra nasjonale myndigheter som nevnt ovenfor. Gjennom det daglige arbeidet som utøves i Grensetjenesten Morokulien oppdager man grensehindringer som følger av ulik tolkning av lovgivning, forskrifter og regler mellom Norge og Sverige. Disse grensehindringene drøftes i Grenserådet som igjen i dialog med nasjonale myndigheter finner fram til en hamonisering og gjensidig forståelsen i forskrifter og regelverk. Dette har stor betydning i forhold til å arbeidsmarkedets mobilitet. Deler av prosjektet har til hensikt å understøtte en videreutvikling av Grensetjenesten Morokulien (Norge-Sverige) som et felles norsk/svensk kompetansesenter hva gjelder spørsmål om pendling, mobilitet og også økt kompetanse mht å dekke næringslivets behov for å løse ulike grensehindringer. En naturlig samarbeidspartner når det gjelder næringslivet og enkelt bedrifters potensiale for å vokse på nye markeder er Innovasjon Norge og tilsvarende aktør på svensk side. Videre hvilke næringsstruktur, ambisjoner og markedsmuligheter som den enkelte bedrift må forhold seg til. Som tilrettelegger for næringsutvikling handler mye om spredning av informasjon om muligheter som finnes i nye markeder. Konklusjon Utover ovennevnte synspunkter og vurderinger, legger fylkesrådet til grunn Overvåkningskomiteens ekstern vurdering av prosjektsøknaden.