Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 08:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak Referatsaker 77/16 16/10943 Voksenagronom Storsteigen /16 16/6837 Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige-Norge - Orientering 79/16 16/396 Høring - Kunnskapssektoren sett utenfra

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 77/16 Voksenagronom Storsteigen Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at tilbudet om voksenagronomkurs er et viktig tiltak for å sikre god kompetanse i landbruksnæringa. Storsteigen videregående skole innvilges inntil kr for oppstart av nytt kull høsten Studiet gjennomføres over 2 år, fordelt på tre kalenderår. Tilsagnet gis for studiet i sin helhet av midler i 2016 til Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL), ansvar tjeneste 6200, prosjekt Av totalbevilgningen på kr til RKL i 2016, er det med dette samlet fordelt kr I tillegg til gjenstående kr på årets ramme er det om lag kr tidligere ubrukte RKL-midler til disposisjon. Vedlegg: - Søknad fra Storsteigen vgs Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 77/16 Saksutredning Voksenagronom Storsteigen videregående skole Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Søknaden gjelder et nytt kull med samlingsbasert agronomkurs for voksne over to år på Storsteigen vgs i Alvdal, med oppstart høsten Studiet følger samme oppsett for kurs, læreplan, målgruppe og økonomiske ramme som ved tidligere og nåværende kull ved skolen. Kursene har som hovedregel blitt finansiert med midler til rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket, og fylkesrådet ønsker også for 2016 å sette i gang et nytt kull gjennom bruk av disse midlene. Dette er noe næringa har gitt sin tilslutning til. Det gis tilsagn til hele studiet på midlene for Dette for å sikre hele det 2-årige løpet, uavhengig av videre statlige overføringer. Innledning og bakgrunn Bakgrunnen for kurstilbudet er stor etterspørsel etter påfyll av relevant kompetanse for voksne bønder og dermed utvikling i landbruket. Kurset er velkjent og nytten godt dokumentert, og det sjette kullet på tilsvarende studier i Hedmark fylkeskommunes regi uteksamineres våren Kurset er en følge av et tydelig ønske fra næringa selv og fylkeskommunens eget ønske om å tilrettelegge for et kompetent og innovativt landbruk i fylket. Dette er viktig i et næringsutviklingsperspektiv i Hedmark. Målet med å heve kompetansen til voksne som er i eller på vei inn i landbruksnæringen i Hedmark er godt forankret gjennom tidligere vedtak og bevilgninger i Hedmark. Kurset det her søkes om midler til organiseres og administreres lokalt med fagkompetanse og ledelse på Storsteigen vgs. og deltakerne på kurset får ordinær og formell status som elever i fylkeskommunens skoleadministrative system. Kurset gjennomføres på Storsteigen vgs med Hedmark fylkeskommune som samarbeidspartner. Undervisningen foregår i henhold til godkjente læreplaner for VG2 og VG3 Naturbruk. Resultat av kompetansehevningen for deltakerne er at de ved fullført og bestått kurs og eksamen får vitnemål/kompetansebevis på at de er agronomer. Effekten av voksenagronomkurset er å få flere kvalifiserte aktører og entreprenører i landbruket, med de positive ringvirkningene dette har for hele næringen. Dette er spesielt viktig i et fylke som Hedmark, med stor avhengighet av primærnæringene.

5 Sak 77/16 Saksopplysninger fakta Søker og prosjekteier: Storsteigen VGS (Hedmark fylkeskommune) Org.nr: ALVDAL Prosjektleder og kontaktperson Eivind Aaen, Storsteigen vgs Kostnader og finansiering: Sum Kostnader Finansiering HFK Prosjektmål Å utdanne/kompetanseheve voksne i eller på vei inn i landbruksnæringen i Hedmark. Forankring Kompetansehevingen er forankret gjennom faglagene i næringa, og initiativ, vedtak og bevilgninger fra Hedmark fylkeskommune hva gjelder voksenagronomutdanning i Hedmark. Prosjektorganisering Kurset organiseres og administreres lokalt med fagkompetanse og ledelse på Storsteigen vgs. Deltakerne på kurset får ordinær og formell status som elever i fylkeskommunens skoleadministrative system. Samarbeidspartnere Kurset gjennomføres av Storsteigen vgs med landbruksnæringa som samarbeidspartner. Aktiviteter Aktivitet er undervisning i henhold til godkjente læreplaner for VG2 og VG3 Naturbruk. Målgrupper Voksne i eller på vei inn i primærnæringene i Hedmark fylke. Resultat Ved fullført og bestått kurs og eksamen, utstedelse av vitnemål/kompetansebevis som agronomer Effekter Det blir flere kvalifiserte aktører og entreprenører i landbruket, med de positive ringvirkningene dette har for hele i Hedmark. Vurderinger Voksenagronomopplæring er viktig for næringa og søkningen er vedvarende god. Interessen og søknadspågangen viser at det er et stort behov, og det er viktig at tilbudet fortsatt gis på ulike skoler.

6 Sak 77/16 Dette gir elevene mulighet til å ta en mest mulig målrettet utdanning i produksjon og utfordringer i det området de skal bruke sin kompetanse. Den samlingsbaserte modellen med gjennomføring over to år som brukes på både Storsteigen og Jønsberg er fleksibel for deltakerne, slik at de kan kombinere den med annet arbeid. Men det krever samtidig god disiplin og en viss forankring i både teori og praksis. Agronomutdanningen kan gi grunnlag for både den praktiske delen av yrket og videreutdanning på fagskole og høgskole. Det søkes om midler for igangsetting av det sjette kullet på Storsteigen vgs. Når det femte kullet uteksamineres våren 2016 er det 70 elever som har fullført kurset på Storsteigen. Med andre ord et snitt på 14 elever på hvert kull. Det er under arbeid å få gjennomført en evaluering av studietilbudet innenfor voksenagronom i Dette vil være en evaluering som vi primært sikter på å få uført sammen med Oppland fylkeskommune. Evalueringen vil være utgangspunkt for vurdering av eventuelle senere tilbud og innretningen på disse. Per nå benyttes det midler til Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket (RKL-midler) til å finansiere studiet. I og med at disse midlene i første rekke ikke skal brukes til drift utover en startperiode, så er det viktig at det arbeides videre med å vurdere alternative finansieringsløsninger. Det arbeides med å tilrettelegge for en nasjonal modell for voksenagronomstudiet, og finansieringsløsninger vil også bli en del av dette arbeidet. Konklusjon Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomopplæring å være et viktig tiltak for å sikre god kompetanse i landbruksnæringa. Det stilles stadig større krav til kompetanse i alle deler av samfunnet, og det å sikre at aktører i næringa har relevant og god kompetanse er viktig for næringas bærekraft. Representanter for næringa er også tydelige på at dette er et tiltak de ønsker at blir prioritert høyt. Det er viktig at dette opplæringstilbudet også gis i Fjellregionen. Det samlingsbaserte agronomkurset for voksne over to år startes høsten Kurset gjennomføres etter samme modell som er brukt tidligere, men med de nødvendige oppdateringer og tilpasninger som trengs. Kurset finansieres med midler fra Rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket. Det gis tilsagn på kr for hele studiet Dette for å sikre gjennomføring av studiet uavhengig av senere tildelinger av RKL-midler, som følger av det årlige jordbruksoppgjøret. I tillegg til disse midlene, ble det senhøstes 2015 vedtatt å finansiere kurstilbud med 2016 midler. Dette innebærer at det av totalbevilgningen for 2016 er fordelt kr I tillegg til de gjenstående kr på årets ramme gjenstår om lag kr av tidligere ubrukte RKL-midler.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen SAK 78/16 Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige- Norge - Orientering Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar søknaden til orientering. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 78/16 Saksutredning Søknad - prosjekt Grensemuligheter - Hedmark fylkeskommune - medfinansiering - Interreg Sverige-Norge Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Om habilitet og god forvaltningsskikk Fylkesrådet vil henvise til fylkestingsmelding nr 2/2016. Søknaden til Interreg Sverige-Norge programmet er oversendt til sekretariatet i Nordens Grønne belte v/sør-trøndelag fylkeskommune for ekstern vurdering i og med at Hedmark fylkeskommune står som søker til de statlige IR midlene. Vedtak i saken vil bli gjort av programmets Overvåkningskomite møte 12. mai Opprinnelig var det planlagt at Østfold fylkeskommune skulle saksbehandle søknaden, men i og med at også Østfold fylkeskommune står oppført med regional medfinansiering anbefalte Østfold fylkeskommune å oversende saken til Sør-Trøndelag fylkeskommune som uavhengig sekretariat. Om søknaden Eksistensen av grensehindre for næringslivet svekker internasjonaliseringen mellom Norge og Sverige. Gjennom et samordnet arbeid skal prosjektet bidra til å forebygge og fjerne ulike typer grensehindre. Resultater/effekter er økt internasjonalisering ved at flere bedrifter ser utenfor sitt nasjonale marked. Formålet med prosjektet Grensemuligheter Norge Sverige er å arbeide for økt grenseoverskridende virksomhet mellom Norge og Sverige for å gjøre mulig en økt mobilitet for små og mellomstore bedrifter langs hel den norsk-svenske grensen. Flere bedrifter langs hele den 161 mil lange norsksvenske grensen skal få tilgang til informasjon og kunnskap om etablering på den andre siden av grensen, samt verktøy som vil gjøre det enklere å kunne vokse på internasjonale markeder. Prosjektets overordnede målsetting er at man gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeidet langs hele den 161 mil lange norsk-svenske grensen skal gi flere bedriftsledere i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre grenseoverskridende aktiviteter. Gjennom økt aktivitet vil man bidra til å skape et bedre integrert arbeidsmarked som vil muliggjøre økt mobilitet for små og mellomstore bedrifter langs grensen. Dette vil føre til økt konkurransekraft i hele programgeografien. Innledning og bakgrunn

9 Sak 78/16 Saksopplysninger fakta Nordisk Ministerråd har sammen med informasjonstjenester og grensekomiteer hatt en sentral rolle i arbeidet med grensehindre og informasjon i Norden. Norden har hatt en avtale om fri mobilitet for sine innbyggere i over 40 år. De nordiske lands EUmedlemskap og EØS-avtale (Norge og Island) har bare forsterket vekten av fri mobilitet for personer, tjenester og varer. Arbeide med å redusere og fjerne grensehindre i Norden ledes av Nordisk Ministerråd. I det nordiske grensehinderarbeidet har det vært en tradisjon at det har vært grensehindre for innbyggerne som har vært i fokus. I dette arbeidet har Nordisk Ministerråd hatt en helt sentral funksjon helt siden oppstarten av Ministerrådet. Etter hvert ble tilhørende organisasjoner som informasjonstjenestene Hallo Norden, Grensetjenestene og Grensekomiteene sterkere involvert i arbeidet med grensehindre. Her finnes det et system for identifisering, oppfølging og et aktivt arbeid som også nødvendigvis må involvere de nasjonale regjeringer. De siste årene har Nordisk Ministerråd intensivert arbeidet med grensehindre og det nye Grensehindersrådet har bidratt til at temaet grensehindre er blitt satt høyere på Ministerrådets dagsorden. Den nye grensehindersdatabasen har også blitt videreutviklet som verktøy for organisering og prioritering av grensehindre i Norden. I 2016 er det Finland som har formannskapet i Nordisk Ministerråd. I programmet for Finlands ordförandeskap i Nordiska ministerrådet 2016 står bl.a. følgende om grensehindre: Arbetet för att avlägsna gränshinder är långsiktigt och en traditionell del av det nordiska samarbetet. Främjandet av fri rörlighet är ett av de viktigaste målen för det nordiska samarbetet genom vilket den allmänna välfärden på området förbättras. Gränshindersamarbetet främjar arbetskraftens rörlighet och sysselsättning samt höjer arbetskraftens kompetens och yrkeskunskap inom olika områden. Företagens och människors möjligheter att röra sig över gränserna är viktigt för den ekonomiska tillväxten. Det nordiska gränshindersamarbetet är ett av de tvärgående temana under ordförandeperioden. Vi önskar att alla ministerråd vid sina möten beaktar arbetet med att avlägsna gränshindren. Dessutom önskar vi att alla ministerråd tar hänsyn till vilka eventuella nya åtgärder som kan vidtas inom ramen för det nordiska samarbetet för att avlägsna gränshinder och förhindra att nya gränshinder uppstår. Til tross for et forbedret system og høyere prioritering finnes det fortsatt en rekke utfordringer i grensehindersarbeidet, som bl.a. dette prosjektet i samarbeid med Nordisk Ministerråd har til hensikt å arbeide med. En av utfordringene er at det er et sterkt behov for å styrke arbeidet med grensehindre for næringslivet. Dette arbeidet har hatt en lavere prioritet enn hva arbeidet med person/individrettete grensehindre har hatt. Det vil si at myndighetene til nå ikke har tatt et tilsvarende ansvar for næringslivet. Dette innebærer kostnader for næringslivet, men det største problemet er mangel på ressurser og kunnskap om hvordan arbeidet med grensehindre kan håndteres og drives. Det finnes mange eksempler fra næringslivet der små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å løse dette både mht kapasitet - og kompetanse. Det finnes derfor et stort potensial ved å bidra til å løse grensehindre som påvirker bedrifters og andre organisasjoners samhandel med andre nordiske land. En tilsvarende løsningsstruktur som det man har for innbyggerorienterte grensehindre må også utvikles for næringslivet.

10 Sak 78/16 I Norden er det 12 grensekomiteer og en informasjonstjeneste med to kontorer, Grensetjenesten Norge-Sverige (Morokulien) og Nordkalottens Grensetjeneste (Skibotn/Haparanda). I tillegg finnes Hallo Norden-tjenester i alle de nordiske landene. Disse organisasjonene jobber på ulike måter med grenseoverskridende prosjekter og grensehindre. Informasjonstjenestene arbeider mest med innbyggerrelaterte grensehindre innenfor arbeidsmarked, sosialforsikring og utdanning, mens grensekomiteene arbeider mest med grenseregional utvikling som bl.a. næringsutvikling og infrastruktur. Prosjektmål Prosjektets overordnede mål er gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeid langs den 161 mil lange norsk-svenske grensen å gi flere bedrifter i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre en grenseoverskridende ekspansjon. Dette vil bidra til å skape et mer integrert arbeidsmarked som igjen vil bidra til å øke mobiliteten for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft hos bedrifter i hele programgeografien. Spesifikke mål: Med ekstern informasjonsinnsats å gi flere næringslivsaktører kunnskap om hva det innebærer å bedrive grenseoverskridende virksomhet samt hvilke verktøy som kan tilbys via Grensetjenestens myndighetsnettverk. Med hjelp av samarbeid, kompetanseutvikling og metodeutvikling å skape muligheter for at flere små og mellomstore bedrifter langs den norsk-svenske grensen får muligheter til å vokse og få tilgang til et større marked. Integrere og samordne Grensetjenesten og grensekomiteenes virksomhet der Grensetjenesten Norge-Sverige blir navet i arbeidet med grensehindre og informasjon, mens grensekomiteene bidrar med nye kontaktmuligheter mot næringslivet i sin grenseregion. Med et integrert og samordnet grensehinderarbeidet får grensekomiteene en økt mulighet til å hjelpe både arbeidstakere og arbeidsgivere på begge sider av den norsk-svenske grensen. Bygge opp strukturer for å arbeide med informasjon og grensehinderarbeidet for næringslivet, tilsvarende den struktur som allerede finnes for privatpersoner, for bl.a. å synliggjøre Grensetjenesten Norge-Sverige som en ressurs for næringslivet langs hele den norsk-svenske grensen. Rive mentale grensehindre, som f.eks. forutfattede meninger om kulturelle forskjeller, gjennom å informere om og vise til mulighetene i stedet for problemene for små og mellomstore bedrifter til å arbeide grenseoverskridende. Identifisere og nå ut til nye bransjer og potensielle bedrifter som kan tenkes å samarbeide over grensen og dermed potensielt møte grensehindre og mentale barrierer. Med hjelp av et strukturert samarbeid mellom Grensetjenesten Norge-Sverige og de eksisterende grensekomiteene å håndtere og redusere formelle og uformelle grensehindre for næringslivet langs hele den norsk-svenske grensen. Øke mulighetene for at bedrifter i Sverige og Norge kan samarbeide uten grensehindre på et større grenseoverskridende marked. Videreutvikle samarbeidet med grensekomiteer og grensetjenester på Nordkalotten og i Øresundsregionen for kontaktskaping og erfaringsutveksling om arbeidsmarked som igjen muliggjør økt rørlighet for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen.

11 Sak 78/16 Målgruppe omfang og begrensninger Prosjektet kommer å arbeide operativt over hele programgeografien i Interreg Sverige-Norge programmet, hvilket inkluderer alle de 3 delområdene Nordens Grønne Belte, Indre Skandinavia og Grenseløst samarbeide. Det kommer også å skje et samarbeid med Øresundsregionen. Prosjektet retter seg mot SMB-er som primær målgruppe. Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 1. september august Prosjektorganisering Norsk prosjekteier: Svensk prosjekteier: Hedmark fylkeskommune enhet for internasjonalt samarbeid Länsstyrelsen i Värmland enhet for internasjonalt samarbeid Samarbeidspartnere I tillegg til de ovennevnte partnere, vil følgende medfinansiører komme till å bidra med arbeidstid i prosjektet (bidrag i annet enn kontanter): Mitt-Norden kommittén Arbetsförmedlingen NAV Medfinansiører som bidrar med finansiering i prosjektet Østfold fylkeskommune Nordisk Ministerråd Øvrige samarbeidspartnere: Prosjekteiere og samarbeidspartnere kommer under prosjektets livslengde å samarbeide med et bredt partnerskap bestående av følgende samarbeidspartnere: Grensekomiteen Hedmark-Dalarna ARKO-samarbeidet - (Värmland-Hedmark) Grensekomiteen Värmland-Østfold MittSkandia (Nordland-Västerbotten) Hallo Norden (N) och Hallå Norden (S) Nordkalottrådet Nordkalottens Grensetjeneste NHO Bransje- og næringslivsorganisasjoner Prosjektet vil også samarbeide med partnere som har en tydelig rolle i grensehinderarbeidet som bl.a. Skatteverket, Tollkontorene, Försäkringskassan, Öresundskommitten m.fl.

12 Sak 78/16 Aktiviteter Arbeidspakke 1 Prosjektledelse og prosjektadministrasjon (Hovedansvar: Länsstyrelsen Värmland): Aktiviteter: Utarbeiding av en overordnet prosjektplan for hele prosjekttiden for planlegging og ledelse av hele prosjektet. Budsjettansvar med løpende budsjettoppfølging Utarbeiding av en intern prosjektplattform for prosjektet der prosjektaktører kan kommunisere internt Arrangere 6 Styringsgruppemøter under prosjektets gang, dvs. to pr år. Styringsgruppen kommer til å bestå av representanter fra prosjektpartnere og partnere. Arrangere 6 administrative møter under prosjektets gang (kommer til å bli avholdt i sammenheng med møtene i styringsgruppa). Sammenstilling av delrapporter samt sluttrapport til Interregsekretariatet Arbeidspakke 2 Kommunikasjon (Hovedansvar: Länsstyrelsen Värmland): Aktiviteter: Ta fram en kommunikasjonsplan for hele prosjektet Ta fram en logotype samt en grafisk profil for hele prosjektet Arrangere en kick-off konferanse for prosjektpartnere, samt andre interesserte aktører. Utarbeide en ekstern prosjektwebplass inklusive sosiale medier for løpende nyhetsoppdatering. Utarbeide og spre informasjonsmateriell, (brosjyrer, roll-ups, nyhetsbrev) først og fremst via webplassen Delta i Interregmøter som blir arrangert av Interreg Sverige-Norge programmet med formål å presentere prosjektet og prosjektets resultater. Delta i messer og større konferanser for å markedsføre prosjektet og spre resultater Arrangere offentlige konferanser (årskonferanser) i samarbeid med de andre arbeidspakkene Gjennomføre et informasjonsmøte om prosjektet hos Nordisk Ministerråd i København. Arrangere en offentlig sluttkonferanse om prosjektet. Arbeidspakke 3 Integrering og samordning (Hovedansvar: Hedmark Fylkeskommune): Aktiviteter: Kartlegging og analyse av nåsituasjonen og behov når det gjelder samarbeidet om grensehindre mellom grensekomiteene og Grensetjenesten Norge-Sverige. Utarbeide en samarbeidsmodell for næringslivet basert på en videreutvikling av strukturer for hvordan grensekomiteene kan bruke Grensetjenesten Norge-Sverige i grensehindersarbeidet. Modellen skal også inkludere en struktur for hvordan Grensetjenesten Norge-Sverige og grensekomiteene støtter Nordisk Ministerråds og Grensehinderssekretariatets

13 Sak 78/16 grensehindersarbeidet og hvordan Grensetjenesten Norge-Sverige kan være med på å støtte grensekomiteenes arbeid med grensehindre. Utarbeide en struktur for hvordan drive, som en del av Grensetjenesten Norge-Sverige og Grenserådet, grensehindersarbeidet for næringslivet (en parallell struktur for arbeidet med personrettete grensehindre). Utvikling av en slik grenseregional struktur mellom aktører i Norge-Sverige, vil også kunne danne en modell for utvikling av tilsvarende strukturer for Sverige-Danmark, Norge-Finland osv. Visualisere de ulike grensekomiteene og Grensetjenesten samt deres roller og oppdrag. Arrangere interne workshops angående integrering og samordning. Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele den svensk-norske grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. AP 3 tar ansvaret for gjennomføring av 3 seminarer i samarbeid med Grensekomiteer/Infotjenester langs hele grensen. Grensekomiteene står for lokaler og lunsj. Prosjektpartnere står for kapasitet og kompetanse. Ved hvert seminar er begge land representert. Ytterligere åtte seminarer arrangeres innenfor rammen av AP4 og AP5. Studieturer utenfor Skandinavia for partnere for å innhente erfaringer om hvordan grensehinder løses mellom andre land og for å bygge grenseregionale nettverk. Minst en reise kommer å gå til Sveits og tilgrensende naboland for å innhente erfaringer og kunnskap om en tilsvarende grense mellom EU-medlemsland og ikke medlemsland. Her kommer også AP4 og AP5 å delta. Alle aktiviteter i denne arbeidspakken skjer i samråd med Grensehinderssekretariatet i Nordisk Ministerråd. Arbeidspakke 4 Mentale grensehinder (Hovedansvar: Fylkesmannen i Hedmark) Aktiviteter: Identifisere og definere mentale grensehindre i dialog med næringslivet i form av en kartlegging og analyse av mentale grensehindre Identifisere gode eksempler på grenseoverskridende samarbeid mellom bedrifter langs hele den norsk-svenske grensen. Produsere en artikkelserie for media om å redusere mentale grensehindre - Bruke svensker som har bodd i Norge som ambassadører. Er norsk vanskelig? Er språket et hinder? Finne 10 personer fra Sverige som kan norsk og gjøre dette til bra historier.) Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. Grensekomiteene står ansvarlig for lokaler og lunsj. Delta i og informere om mentale grensehindre i AP3s og AP5s eksterne informasjonsmøter. Arbeidspakke 5 Formelle og uformelle grensehindre kompetanseøkning langs grensen. (Hovedansvar: Svinesundkomiteen) Aktiviteter (A): Utarbeide en strategi for arbeidet med formelle/uformelle grensehindre

14 Sak 78/16 Kartlegge eksterne aktører og organisasjoner langs grensen (bransjeorganisasjoner og medlemsorganisasjoner i programområdet) og synliggjøre disse aktører for eksterne aktører og organisasjoner. Arbeide for at prosjektet Grensemuligheter Norge-Sverige blir et tema på ulike organisasjoners møter for på den måten å spre informasjon g kunnskap om muligheter for jobb og næringssamarbeid over grensen. Organisere og delta i eksterne seminarer langs hele grensen i samarbeid med grensekomiteer og informasjonstjenester. AP5 tar ansvar for gjennomføring av 4 seminarer i samarbeid med grensekomiteer langs hele grensen. Grensekomiteene står for møtelokaler og lunsj. Prosjektpartnere står for kapasitet og kompetanse. Ved alle seminarene er begge landene representert. Medvirke i og informere om formelle og uformelle grensehindre i AP3s og AP4s informasjonsmøter/seminarer langs hele grensen. Gjennomføre 6 løsningsprosesser av næringsrettete grensehindre. Arbeide for å få delta med prosjektet under Open Days i Brussel Her kommer også AP3 og AP4 å delta. Delta i andre Interreg-prosjekters møter for å informere om grensehindre. Her kommer også AP3 og AP4 å delta. Budsjett og finansiering Kostnadsart Totalt

15 Sak 78/16 Eget personell Sum eget personell Eksterne tjenester Reiseutgifter Sum betalbare kostnader Eksterne direkte finansierte kostnader - NAV Totale kostnader Finansieringsplan Totalt Hedmark fylkeskommune lønnsbudsjett Østfold fylkeskommune Nordisk Ministerråd Fylkesmannen i Hedmark Statlige IR midler Sum betalbare kostnader Ekstern direkte finansierte kostnader Totalt Vurderinger Saken legges fram som en orienteringssak. Det kreves ingen regional medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune utover det som ligger inne av lønnsmidler for ansatte i egen organisasjon (eget personell). Prosjektets målsetting er gjennom et samordnet grensehinder- og informasjonsarbeid langs den 161 mil lange norsk-svenske grensen å gi flere bedrifter i Sverige og Norge verktøy for å gjennomføre en grenseoverskridende ekspansjon. Dette vil bidra til å skape et mer integrert arbeidsmarked som igjen vil bidra til å øke mobiliteten for små og mellomstore bedrifter over den norsk-svenske grensen. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft hos bedrifter i hele programgeografien. Interreg Sverige-Norge programmet har fokus på å redusere grensens barriere effekter, og på programnivå håndtere felles utfordringer i grenseregionen ved blant annet å eliminere grensehindringer, utnytte grenseregionens samlede ressurser og koble sammen regioner over grensen.

16 Sak 78/16 Både innenfor programmets innsatsområde SMB-er og Sysselsetting pekes det på behovet for samarbeid mht støtte utvikling av modeller og metoder som bidrar til vekstkraft i bransjer med tilvekstpotensiale, samt metoder og modeller som styrker bedriftenes muligheter for å vokse på internasjonale markeder herunder entreprenørskap. Tema grensehindringer har stått på agendaen i flere 10-år dels gjennom initiativ fra Nordisk Råd og arbeid gjennom Nordisk Ministerråd særlig når vi ser på hvilke lover og forskrifter som regulere arbeidsmarked, sosiale rettigheter for personer som jobber i andre nordiske land, men også ulike hindringer som oppstår for næringsvirksomhet. I et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, NAV, Tollmyndigheter på norsk side og tilsvarende på svensk side gjennom Länsstyrelsen i Värmland støttes arbeidet med harmonisering av regler, informasjon til pendlere og arbeidssøkere gjennom etableringen av Grensetjenesten Morokulien. Dette startet som et grenseoverskridende initiativ på slutten av tallet med støtte av daværende Interreg IIA Indre Skandiavia. Tilknyttet Grensetjenesten Morokulien er det etablert et Grenseråd bestående av representanter fra nasjonale myndigheter som nevnt ovenfor. Gjennom det daglige arbeidet som utøves i Grensetjenesten Morokulien oppdager man grensehindringer som følger av ulik tolkning av lovgivning, forskrifter og regler mellom Norge og Sverige. Disse grensehindringene drøftes i Grenserådet som igjen i dialog med nasjonale myndigheter finner fram til en hamonisering og gjensidig forståelsen i forskrifter og regelverk. Dette har stor betydning i forhold til å arbeidsmarkedets mobilitet. Deler av prosjektet har til hensikt å understøtte en videreutvikling av Grensetjenesten Morokulien (Norge-Sverige) som et felles norsk/svensk kompetansesenter hva gjelder spørsmål om pendling, mobilitet og også økt kompetanse mht å dekke næringslivets behov for å løse ulike grensehindringer. En naturlig samarbeidspartner når det gjelder næringslivet og enkelt bedrifters potensiale for å vokse på nye markeder er Innovasjon Norge og tilsvarende aktør på svensk side. Videre hvilke næringsstruktur, ambisjoner og markedsmuligheter som den enkelte bedrift må forhold seg til. Som tilrettelegger for næringsutvikling handler mye om spredning av informasjon om muligheter som finnes i nye markeder. Konklusjon Utover ovennevnte synspunkter og vurderinger, legger fylkesrådet til grunn Overvåkningskomiteens ekstern vurdering av prosjektsøknaden.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/396-2 Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre SAK 79/16 Høring - Kunnskapssektoren sett utenfra Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det sendes høringsuttalelse på rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» Fylkesrådet vil i sitt høringssvar presisere følgende: Vedlegg: 1. Avgjørelser rundt drift og eierskap av Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører bør vurderes i forbindelse med den planlagte stortingsmeldingen om fagskoler. Under forutsetning av at fremtidig stortingsmelding innstiller på fylkeskommunalt eierskap av fagskoler og at kostnader ved overtakelse er akseptable, bør eierskap av Vea legges til Hedmark fylkeskommune. 2. Ved plassering av oppgaver med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av skoler, barnehager og deres eiere bør det vurderes å styrke fylkeskommunens rolle, med hjemmel i Opplæringsloven 13-3c. Fylkesrådet mener at Fylkesmannens oppgave skal være knyttet til tilsyn. Utviklingsoppgaver skal legges til regionalt folkevalgt nivå. 1. «Kunnskapssektoren sett utenfra - Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

18 Sak 79/16 Saksutredning Høring - Kunnskapssektoren sett utenfra Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil effektivisere offentlig sektor og gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere. Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til Kunnskapsdepartementet og departementets underliggende organer. På bakgrunn av vurderingene skulle gruppen gi anbefalinger om framtidig organisering. Rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra - Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren» ble overlevert kunnskapsministeren 6. januar, og Kunnskapsdepartementet har bedt om høring på rapporten hos aktuelle instanser. Saksopplysninger fakta Kunnskapsdepartementet har ansvar for en stor, mangfoldig og kompleks sektor. Ansvarsområdet spenner fra barnehagen, via grunnopplæring, høyere utdanning og kompetansepolitikken til forskning. Ansvaret er fordelt på flere forvaltningsnivåer, og det er et markert innslag av private og frivillige virksomheter. For å få mest mulig ut av de ressursene som investeres i kunnskapssektoren, er det viktig at den er hensiktsmessig organisert. Mye av organiseringen har vokst frem uten en overordnet plan, for å løse konkrete utfordringer som har oppstått på ulike tidspunkter. Organiseringen følger i stor grad delsektorene, men med noen tverrgående enheter. Gruppen fikk i mandat å vurdere arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter og organiseringen av de sentraladministrative oppgavene utenfor departementet. Formålet var å identifisere og drøfte relevante problemstillinger for å utvikle hensiktsmessig organisering, samhandling og styring, og gi anbefalinger om framtidig organisering. Rapporten er omfattende og peker på mange ulike deler av kunnskapssektoren. De viktigste utfordringene med dagens organisering av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren rapporten peker på er: Kunnskapsdepartementet har for mange og for små underliggende virksomheter. Det er uklar ansvarsfordeling mellom enkelte underliggende virksomheter. Ansvarsfordelingen mellom departementet og underliggende virksomheter har enkelte utfordringer. På enkelte områder ligger det for mange forvaltningsoppgaver i departementet. Det finnes også områder med uklar ansvarsfordeling mellom departementet og underliggende virksomheter. Flere virksomheter har en organisasjonsform som ikke er tilpasset kjerneoppgavene. Det er for lite samarbeid og oppgaveløsning på tvers av virksomheter og sektor. Rapporten tar for seg mange ulike deler av kunnskapssektoren, men særlig et av tilrådingspunktene i rapporten berører Hedmark fylkeskommune direkte:

19 Sak 79/16 Eierskapet til de statlige samiske skolene og den statlige fagskolen Vea bør overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre relevante eiere. Videre omhandler rapporten Fylkesmannens rolle i arbeid med å veilede og føre tilsyn med skoler og barnehager. Rapporten peker på at Utdanningsdirektoratet ikke har kapasitet til å drive omfattende barnehage- og skoleutvikling på nært hold: «Fylkesmennene sitter nærmere skoler, barnehager og deres eiere og har større mulighet til å drive veiledning og utviklingsarbeid som treffer de lokale utfordringene. Fylkesmannen har lokal og regional kontakt med tjenestemenn, fagfolk og politikere. Kunnskapen og kontakten som opparbeides gjennom tilsynene, og den geografiske og kulturelle nærheten til skolene og samfunnet rundt, gir fylkesmennene gode forutsetninger for å være pådriver for kvalitet i utdanningen. Kunnskapsdepartementet bør derfor styrke fylkesmennenes rolle i arbeidet med veiledning, rådgivning og utviklingsarbeid overfor skoler, barnehager og deres eiere. Dette kan eventuelt skje gjennom å overføre ressurser, oppgaver og ansvar fra direktoratet til fylkesmennene på dette området. Risikoen for at embetet blander rollen som tilsyn og rådgiver på en uheldig måte må kunne håndteres pragmatisk.» I rapporten tilrådes følgende: Det bør vurderes å styrke Fylkesmannens rolle i arbeidet med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av skoler, barnehager og deres eiere. Det kan skje ved å delegere oppgaver og ansvar fra Utdanningsdirektoratet. Vurderinger/ Konklusjon I 2012 ble Fagskolen Innlandet opprettet, med ansvar for fagskoleutdanningen i både Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er en fagskole i utvikling og vekst. I 2012 ble Vea, som første fagskole i landet, fagområdegodkjent. Som godkjent tilbyder innenfor fagområdet «Grønne design og miljøfag» har Vea fått NOKUTS tillit til at fagskolen er i stand til å kvalitetssikre tilbudene på lik linje med kvalitetssikringen NOKUT gjør. I tillegg til å opprette nye utdanningstilbud, kan skolen selv foreta vesentlige endringer på eksisterende utdanningstilbud. Dette gir mulighet til raskt å kunne tilpasse seg arbeidsmarkedets behov for kompetanse. I tillegg er skolen tilknyttet et Europeisk nettverk(flornet), og samarbeider om utplassering av studenter og lærere. Skolen legger også til rette for hospitering for studenter fra andre land, med språklig tilpasning av undervisningen. Med staten som eier og gjennom årlige tildelingsbrev har skolen hatt trygghet og forutsigbarhet for den ordinære daglige drift. Det vurderes at et fortsatt offentlig eierskap til Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, vil opprettholde den forutsigbarheten og tryggheten skolen trenger. Vurderinger rundt eierskapet til skolen bør således også ses i sammenheng med den planlagte stortingsmeldingen om fagskoler. Det vurderes at Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, bør bli en del av Fagskolen Innlandet og således eies av fylkeskommunen. Det forutsettes imidlertid at den fremtidige stortingsmeldingen om fagskoler innstiller til fylkeskommunalt eierskap av fagskoler, og at kostnader i forbindelse med overtakelse er på et akseptabelt nivå. Når det gjelder rapportens tilrådinger rundt plassering av oppgaver med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av skoler, barnehager og deres eiere vises det til Opplæringsloven 13-3c:

20 Sak 79/16 «13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrifter om desse oppgåvene.» I 2010 fikk fylkeskommunen oppdrag knyttet til oppstart av det nasjonale Ny Giv prosjektet. I den forbindelse har fylkeskommunen etablert et godt samarbeid med kommunene innenfor skolesektoren. Dette samarbeidet har ført til faste samarbeidsrelasjoner mellom skoleeiere, skoleledere og rådgivere. Nå arbeides det med å etablere samarbeid mellom lærere på videregående skoler og ungdomsskoler gjennom felles planleggingsdager i fylket. Det er viktig at dette arbeidet tas med i vurderingen når man skal plassere oppgaver med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av skoler, barnehager og deres eiere. Rapporten nevner at den kunnskapen og kontakten som opparbeides gjennom Fylkesmannens tilsyn, og den geografiske og kulturelle nærheten til skolene og samfunnet rundt, gir gode forutsetninger for at Fylkesmannen skal være pådriver for kvalitet i utdanningen. I en rådgiver/veilederrolle ovenfor skoleeiere er det ikke nødvendigvis geografisk og forvaltningsmessig lokalkunnskap som vil være avgjørende for kvalitetsutvikling av skoler og økt læringsutbytte for elevene. Erfaring og kompetanse som skoleeier bør være en forutsetning for veiledning av andre skoleeiere. Det synes også problematisk at tilsynsmyndighet og rådgiver skal være samme embete, selv om rapporten påpeker at dette bør kunne håndteres pragmatisk. Fylkesmannens embetsoppdrag har, i tillegg til klagesaksbehandling og forvaltning av stimuleringsmidler, over flere år vært særlig knyttet til tilsyn på fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og privatskoleloven. Fylkesrådet mener at Fylkesmannens oppgave fortsatt skal være knyttet til tilsyn. Alle nåværende og nye utviklingsoppgaver skal legges til fylkeskommunen.