Møt våren i Bergen! Invitasjon til landsmøtet på midtsidene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møt våren i Bergen! Invitasjon til landsmøtet på midtsidene"

Transkript

1 Nr 1 februar 2006 Tidsskrift for norsk optometri Møt våren i Bergen! Invitasjon til landsmøtet på midtsidene Optometriutdanning Europeisk utdanning harmoniseres Studenter i praksis

2

3 INNHOLD FEBRUAR 2006 Leder: Om å høre til 4 Først de synshemmede så kommer kjukene! 7 Flere går til synsundersøkelse 10 Det handler om retten til å se 12 Utveksling av pasientinformasjon mellom helsepersonell 14 Å kunne lese er viktig også for synshemmede 16 ACA Ratios: Fact or Fiction Av Paul Harris, OD 20 Finn tonen i Bergen! 23 Ingen mirakler med ny akupunktur 24 Skepsis fra øyelegene til akupunktur 26 Forskning på akupunktur og syn 27 Klassisk akupunktur behandler årsakene 28 Fargesynets hemmeligheter 0 Landsmøte-innkalling Viktig kurs for alle optikere! 44 American Academy 2005 RX for the future 48 Nytt fra NOF Bokanmeldelse 57 Litt om mangt 58 Bransjenytt 59 Gaute Mohn Jensen tester lesesynet hos en synshemmet bruker på Hjelpemiddelsentralen i Hedmark. Foto: Inger 7 Ny type akupunktur lover mer enn den kan holde, men kinesisk, klassisk akupunktur kan gi bedringer også for øyelidelser hevdes det. Øyelegene er skeptiske. 24 Forsidefoto: Radisson SAS Hotel Norge, Bergen Bergen er årets landsmøteby. 33 Optikeren 1/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2550 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Om å høre til Alle som har besøkt Oslo, har sett dem der de står eller sitter langs gater og torv med et pappkurs foran seg og hodet bøyd. En utydelig takk og ha en god dag mumles nesten uhørt når det detter en mynt ned i kruset. Sist høst skjedde det noe. Mange av disse urørlige skikkelsene forsvant. I stedet er det kommet andre noen som med hodet høyt hevet roper er lik Oslo mens de vifter med Oslo nye gatemagasin =Oslo. Når du stopper og kjøper et blad, ser de deg inn i øynene og slår gjerne av en liten prat. Man skulle ikke tro det, men det dreier seg om de samme menneskene som før. Forskjellen er enorm, til tross for at de fortsatt er rusavhengige og til dels bostedsløse. Men nå har de en jobb og tjener penger! Og de vet at det de gjør, aksepteres av samfunnet. Det er viktig for alle å føle tilhørighet og å være akseptert. Heldigvis har de aller fleste av oss familie og venner som verdsetter oss, og vi aksepteres av samfunnet. Når det gjelder yrkeslivet, er de fleste i vår bransje ansatt i små enheter hvor faglige diskusjoner eller utveksling av kunnskap ofte ikke er mulig. Det er også begrensede muligheter for å tilegne seg ny faglig kunnskap i vårt lille miljø. Norges Optikerforbund ønsker å være alle optikeres faglige tilhørighet. Spesielt viktig er det årlige landsmøtearrangementet. Her er medlemmene selv med på å bestemme hvilken vei forbundet skal gå, her tilbys etterutdanningskurs og sosiale aktiviteter, og her kan man treffe tidligere medstudenter og andre kollegaer, uavhengig av hvor de har sitt arbeid. Faglig input og diskusjoner er en naturlig del. Tilhørighet er viktig for alle. Ta deg derfor tid og råd til å kjenne på den gode følelsen av faglig tilhørighet på landsmøtet i Bergen dagene april. Med masse etterutdanningspunkter med i bagasjen hjem igjen kan også du ha hodet høyt hevet når faglige spørsmål reises fordi du følger med og har kunnskapene inne! Vi ses i Bergen! Inger Lewandowski Redaktør

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 26. februar Eycare 3000 Dublin mars Kontaktlinskongress Sollentuna, Sverige Kontakt: april Bausch & Lomb Global Symposium on Vision Correction Aten april Landsmøte Norges Optikerforbund april icbo of Behavioural Optometry Syndney, Australia Prog-C4P.htm mai MIDO Milano 30. april 4. mai 2006 Arvo annual meeting Fort Lauderdale Florida mai Vision Sciences Society Florida mai MIDO Milano, Italia mai BCLA Clinical Conference Birmingham, UK juni IVBV Jahreskongress Lahnstein, Tyskland juni Nordisk Oftalmologkongress Falconercenteret, København september The 19th China International Optics fair Beijing, China 5-7 October 2006 EFCLIN congress and exhibition Venezia, Italia

6 6 Optikeren 1/2006

7 PROFIL: GAUTE MOHN JENSSEN Først de synshemmede så kommer kjukene! Bedre talsmann enn Gaute Mohn Jenssen kan de synshemmede antagelig ikke ha. Han brenner for deres sak, og han er bekymret for hva som skjer med deres tilbud. I fritiden kartlegges nært- og fjerntvoksende kjuker. Starten var Oxyporus borealis. Tekst og foto: Inger Gaute Mohn Jenssen kan velte seg i forsidebilder, mange med svaksyntmotiv, men ingen av kjuker! Tårene triller i blesten fra Glomma når jeg kjemper meg på holkeføre opp til Hjelpemiddelsentralen i Elverum. Her skal jeg treffe Gaute Mohn Jenssen, optiker på sentralen siden Jeg har fått beskjed om at du kan gå rett opp, sier damen i resepsjonen, og forklarer meg veien. Navnet står på døra. Jeg banker på og kommer inn i et lite synsprøverom, hvor Mohn Jenssen er opptatt med en bruker. Han forteller at de øyeblikkelig er ferdige, men at jeg kan få lov til å ta noen bilder mens de avslutter konsultasjonen. Brukeren, en kjekk eldre dame, er inneforstått med det. Jeg følger oppfordringen, tar noen bilder og benytter for øvrig tiden til å se meg omkring. Her er hver en liten plass utnyttet til det siste. Ingen tvil om at det er helt nødvendig å holde orden for å få plass til alt, men det ser ikke ut til å være et problem! Alt er i sirlig orden i hyllene. Ja, det er til og med gjort et forsøk på å gjøre det litt hjemmekoselig. I den eneste bitte lille kroken som er ledig, titter to velvoksne stueplanter fram bak foropteret, synsprøvestolen og brukeren. Kontakten mellom henne og Mohn Jenssen synes forøvrig å være upåklagelig, og når hun er ferdig etter ti minutter, spør jeg hvordan det er å arbeide bare med eldre mennesker, for det er vel mest eldre? - Langt de fleste brukerne på hjelpemiddelsentralen er eldre mennesker og langt de fleste som kommer hit til synsseksjonen, har makula degenerasjon, forteller han. Men at folk er eldre og har samme øyesykdom betyr ikke at alle er like! Hvert eneste menneske er forskjellig. Jeg synes det er utrolig spennende å bli kjent med hver enkelt og å hjelpe så langt som det er mulig. Mens noen gjerne vil lese, er andre opptatt av at de fortsatt kan holde på med en eller annen hobby. Felles for mange synshemmede er at de med et godt synshjelpemiddel ofte kan bo hjemme lenger, sier han. Ikke bare de arbeidsføre Gaute Mohn Jenssen er opptatt av at det snakkes mye om å få folk ut i arbeid igjen. Dette er jo vel og bra, men det er da også viktig å hjelpe de eldre til et best mulig liv, sier han, og peker på at dette også er samfunnsøkonomisk viktig. Nå skal trygdeetaten slås sammen med A-etat fra 1. juli og skal bli en såkalt arbeids- og velferdsetat, men vi vet fortsatt ikke hva som skjer med hjelpemiddelsentralene og synsrehabiliteringen. Svært lite informasjon har gått ut om det. Mohn Jenssen er opprørt over at det ikke i større grad tas hensyn til de som ikke er i arbeidsfør alder. Når jeg ser tilbake på den utviklingen som har vært, har jeg opplevd at antallet ansatte på synsseksjonen har blitt redusert. Nå har vi to optikerstillinger her, men det er ingen automatikk i at disse to stillingene opprettholdes, hvis en av oss skulle slutte. Nedbemanning på synsseksjonen har vi sett blant annet på hjelpemiddelsentralen i Troms, hvor de tidligere hadde tre ansatte og i dag bare en. På hjelpemiddelsentralen i Nordland var det tidligere en optiker og i dag ikke ansatt en eneste en! Det sier seg selv at uten optiker på synsseksjonen vil tilbudet bli svekket. Mohn Jenssen snakker seg varm. Færre ansatte på synsseksjonene og stadig mer saksbehandling og papirarbeid for oss som er her, fører til at vi får mindre og mindre tid til brukerne, noe som i sin tur fører til stadig lengre ventetider, sier han, og opplever dette som meget bekymringsfullt på vegne av pasientene. Når jeg vet hvor mye vi kan gjøre med enkle grep, er denne utviklingen svært beklagelig, sier han. Jeg har oppfattet at enkelte privatpraktiserende optikere nå også tar seg av synshemmede. - Ja, og det synes jeg er veldig bra, men de tunge tilfellene må ivaretas av hjelpemiddelsentralene. Det er behov for et mye bedre system for å ivareta alle. Tendensen nå er dessverre et stadig dårligere tilbud på synshjelp, samtidig som vi får flere synshemmede fordi folk lever lenger. Mange av våre brukere har progredierende synstilstander, hvor mulighetene til å hjelpe forverres når de ikke kommer raskt nok til behandling. Tilbudet i andre land Du har deltatt på internasjonale konferanser. Hvordan er tilbudet i andre land? - Jeg er bekymret for utviklingen framover her i landet, sier Gaute Mohn Jenssen, - men når det er sagt, må jeg jo presisere at vi fram til nå har hatt et meget godt system. Etter at Rikstrygdeverket tok over hjelpemiddelsentralene, har vi ansatte kunnet være med og påvirke i stor grad. Vi får ta del i prosesser, og vi blir hørt. Optikeren 1/2006 7

8 PROFIL: GAUTE MOHN JENSSEN Staten har tatt ansvaret for å gi ut hjelpemidler, og ethvert menneske har faktisk krav på hjelpemidler når først behovet er slått fast. Da kan man også få dyre hjelpemidler hvis det er nødvendig. Norge er unikt i så henseende. Mohn Jenssen forteller at det i USA er forsikringene som må dekke behovet for hjelpemidler, eller den enkelte må kjøpe dem selv. I Sverige og Danmark er man avhengig av budsjettene. På slutten av året er ofte pengene oppbrukt, og da kan det ikke deles ut hjelpemidler. Men i Sverige har synssentralene flere ansatte som bruker mer tid på å trene med de optiske hjelpemidlene, slik at de synshemmede lærer å bruke den siste synsresten ved hjelp av trening. Med tre måneders ventetid kan vi her hjemme dessverre ikke bruke tida vår til å trene med brukerne, sier han og beklager dette. Jeg forstår at du brenner for de synshemmede. Hvor lenge har du jobbet innen dette området? - Jeg begynte å jobbe på Regionsykehuset i Tromsø i 1979, rett etter at jeg var ferdig med optikerutdanningen. Var den gangen av den oppfatning at jeg etter hvert skulle ta over min fars optikerforretning på Gjøvik, men syntes at det var greit å prøve noe annet først. Jeg visste ikke at du kommer fra en optikerfamilie. - Jo da, min bestefar (morfar), var utdannet urmaker og hadde ur-optisk forretning, H. Mohn, på Gjøvik. Den gangen var det dårlig med optisk utdanning i Norge, så da min far tok over forretningen etter sin svigerfar dro han til København og tok utdanning der. Det var med tanke på å ta over at jeg tok optikerutdanning på Kongsberg. Pionerarbeid Men oppholdet i Tromsø skulle endre disse planene? - Det passet liksom aldri å ta over, selv om det ofte var framme i tankene. I Tromsø ble jeg ansatt på Synssentralen som lå under øyeavdelingen til Regionssykehuset. Synssentralen var et prøveprosjekt på samme måte som hjelpemiddelsentralen i Telemark. Som vi vet var det modellen fra Telemark som etter hvert ble innført i alle fylkene. Jobben min på Synssentralen omfattet alt, synsundersøkelser, kontaktlinsetilpassing og alt som dukket opp, i tillegg til svaksyntoptikk. Og det var nok der jeg fikk den store interessen for svaksyntoptikk, sier Gaute Mohn Jenssen ettertenksomt. Det var ei spennende tid der oppe. Sammen med kollegaene optiker Peter Drecker, synspedagog Per Fosse og sosionom Steinar Blix besøkte jeg synshemmede hjemme både i Troms og Finnmark fylke. Det var et skikkelig pionerarbeid. Men du reiste likevel sørover igjen? - Etter fem år flyttet jeg og min samboer til Kongsvinger, hvor vi arbeidet hos optiker Jacobsen et par år før vi selv åpnet butikk, Solør Optikk, på Flisa våren Men da planene om en hjelpemiddelsentral i Hedmark ble virkelighet, søkte jeg her og har vært her hele tida siden Natur og friluftsliv Gjennom mange år som medlem i redaksjonskomiteen i Optikeren har Gaute Mohn Jenssen i tillegg til artikler om svaksyntoptikk, forsynt bladet med fantastiske forsidebilder. Ofte har disse hatt tilknytning til ulike synshemninger, og stort sett alle er naturbilder. Du er glad i naturen? - Jeg er nok spesielt interessert i å gå i fjellet og å gå opp på fjelltopper. Derfor er jeg også svært begeistret for naturen i Nord-Norge. Helt fantastisk! Og så er du interessert i sopp har jeg hørt! - Der er jeg arvelig belastet. Antagelig ligger det i genene. Min andre bestefar var direktør på Raufoss Ammunisjonsfabrikk, og han var en av de som allerede ved forrige århundreskiftet plukket sopp for å spise. Det var svært uvanlig den gangen, og folk snakket om denne direktøren på Raufoss som spiste sopp på lik linje med kyra! Det var tidligere faktisk mye overtro forbundet med soppen, mange er jo giftige og det finnes sopp som vokser i heksering. Min far fikk interessen for sopp fra sin far, og fra ham lærte jeg og brødrene mine tidlig forskjellen på spisesopp og giftig sopp. Vi syntes det var fascinerende, og vi synes det fortsatt. En av brødrene mine lever faktisk av å bekjempe sopp i hus. Jeg selv er mer opptatt av å samle, registrere og kartlegge. Kjuker Så det er ikke spisesoppen som er mest interessant for deg? - Nei. Jeg interesserer meg først og fremst for kjuker! Men jeg går likevel aldri forbi god matsopp. Synshemmede Ellen Bjørnebye består leseprøven med glans. 8 Optikeren 1/2006

9 PROFIL: GAUTE MOHN JENSSEN Hva i all verden er kjuker? - Kjuker er en soppgruppe med porer på undersiden av fruktlegemet. De kalles derfor også poresopp og de vokser i hovedsak på trær og stubber. I Tromsø fant jeg en gang ei kjuke som var helt ny for vitenskapen. Arten var aldri noensinne funnet tidligere. Dette var naturligvis inspirerende. Prøve ble sendt til Botanisk museum på Tøyen, hvor det ble fastslått at arten var ny. Den fikk navnet Oxyporus borealis. Gaute Mohn Jenssen forteller at det på kjukefronten fortsatt er mye som er uoppdaget, og at det derfor fortsatt er mulig å finne kjuker som ikke tidligere er funnet i Norge. Han forteller at kjuker også brukes som indikatorarter på hvor urørt en skog er. Og at det er viktig å oppdage og ta vare på mangfoldet i naturen, er han ikke i tvil om. En sopp fra Hardangervidda brukes i medisinen og har ført til at transplantasjoner går lettere, forteller han. Derfor er det viktig å bevare naturen også for vår egen skyld! Ingen bør etter dette være forundret over at Gaute Mohn Jenssen også er et med i styret i fylkeslaget av Naturvernforbundet og medlem i foreningen Sopp- og nyttevekstforum. På sistnevntes hjemmesider leser vi at Gaute Mohn Jenssen leder turer hvor man leter etter gulveis, vårkål, gullstjerne, myske, skjellrot, kjuker og symrebegre. På spørsmål får jeg vite at symrebeger er en liten sopp med et beger som er 3-4 millimeter i diameter. Den snylter på hvitveisens rotsystemer, der hvor vekstforholdene ligger til rette. Jeg kan bare forestille meg hvordan man leter etter en slik liten sak!! I hvert fall ikke på joggetur! Spesialrådgiver og gullmerke! Grundig arbeid kjennetegner alt Gaute Mohn Jenssen gjør, noe også Norges Optikerforbund drar nytte av, ikke bare gjennom hans arbeid med bladet Optikeren. De siste årene har han også vært spesialrådgiver i forhold til organisasjonens arbeid for de synshemmede og med Folketrygdloven. Sist vår fikk han NOFs hedersmerke i gull for sitt mangeårige engasjement. - Det var naturligvis svært moro, men veldig overraskende, sier Gaute Mohn Jenssen beskjedent, og det er ingen påtatt beskjedenhet. Mohn Jenssen er en person som heller jobber i det stille enn å Lakk-kjuker er sjeldne, men vakre, synes Gaute Mohn Jenssen Grønne fingre sørger for at potteplantene trives i kroken bak synsprøveutstyrt. fremheve seg selv. Resultatene betyr mer enn hvem som får æren! Et lite spørsmål helt til slutt. Har du slips? - Jo da, jeg har nok noen flere, selv om jeg bruker dem bare til helt spesielle anledninger. Men jeg tror ikke at jeg har kjøpt noen av dem selv, sier han ettertenksomt, og innrømmer at han ikke pynter seg i utrengsmål. På denne måten ligner han nok på rockeheltene fra 1960-tallet. - Musikken ligger mitt hjerte nær, sier han. Egentlig all slags musikk, men det begynte med rocken på 60-tallet. Livet ville vært tristere uten musikk, avslutter han. Jeg for min del, er sikker på at livet ville vært tristere for Gaute Mohn Jenssen både uten svaksyntoptikk, kjuker og musikk. Han er en mann med et brennende engasjement, som evner å se ut over sin egen horisont! Optikeren 1/2006 9

10 FORBRUKERUNDERSØKELSE Flere går til synsundersøkelse 67% av befolkningen over 15 år bruker synshjelpemidler, og de går hyppig til kontroll. Det er likevel et stykke igjen før folk flest likestiller synsprøven med en helsekontroll som bør foretas regelmessig. De aller fleste er imidlertid inneforstått med at man bør foreta synsprøve hos optiker forut for linse- eller brillekjøp. Resultatene fremkommer i en ny undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på oppdrag for Norges Optikerforbund. Eva Fosby Livgard, TNS Gallup To av tre nordmenn over 15 år bruker briller og/eller kontaktlinser, kvinner i større grad enn menn (73% vs. 59%). Om kvinner har generelt dårligere syn, eller om menn venter i det lengste med å ta i bruk synshjelpemidler, gir undersøkelsen ikke svar på. Kanskje har det sammenheng med at kvinner er mer forfengelige og ser bruk av briller som en del av motebildet. Undersøkelsen slår imidlertid fast at kvinner i større grad enn menn begrunner bytte av briller ut i fra ønske om forandring og at moten endrer seg. TNS Gallups Glasögonbarometer fra 2004 viser at andelen som benytter synshjelpemidler er eksakt den samme i Sverige som i Norge. I Sverige er det imidlertid flere (15%) som kombinerer kontaktlinser med briller enn hva vi finner her i landet (7%). I Sverige er det også færre (1%) som bare bruker kontaktlinser enn hva det er i Norge (4%). De aller fleste (55%) bruker bare briller, mens 4% bruker bare kontaktlinser. 7% av de spurte bruker begge deler. Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom alder og bruk av briller. Mens bare 14% av de under 30 år bruker (kun) briller, ligger andelen på over 90% blant de over 60 år. Motsatt er det for bruk av kontaktlinser. Mens 7% av de under 45 år bruker bare linser, er det under en prosent av de over 60 år som gjør det samme. Ni av 10 mener synstest er nødvendig Det er liten tvil om at de som benytter synshjelpemidler er inneforstått med at man bør foreta synsprøve hos optiker forut for brillekjøp. Hele 90% av de spurte mener dette er nødvendig. Kun 8% svarer at det er unødvendig og at man like gjerne kan prøve en ferdigbrille og finne en som passer. Selv om det generelt er stor enighet i befolkningen omkring dette spørsmålet, finner TNS Gallup likevel en antydning til at kvinner er mer tilbøyelige enn menn til å mene at synstesten er nødvendig (91% vs. 88%). Brille- og kontaktlinsebrukere går hyppig til kontroll Undersøkelsen viser at brukere av synshjelpemidler går hyppig til synskontroll. 37% av de spurte oppgir at de har vært til synsundersøkelse i løpet av det siste året, 5% har vært til linsekontroll og 9% har vært både til synsundersøkelse og linsekontroll. Dette viser at over halvparten av de som bruker kontaktlinser og/eller briller går ofte til kontroll, kontaktlinsebrukere oftere enn de som bare bruker briller. Sett i forhold til alder går befolkningen hyppigere til kontroll jo eldre man blir. Knekkpunktet synes å komme ved 45 år, og bør ses i forhold til at det er ved denne alder at mange opplever at de får problemer med å se godt på nært hold. Se figur 1. Sammenlignet med resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2002, er det flere i dag som går til kontroll. Økningen er på 14 prosentpoeng. Den positive utviklingen bør sees i forhold til at Norges Optikerforbund har intensivert arbeidet med å øke kunnskapen i befolkningen om blant annet nødvendigheten av å kontrollere synet regelmessig. En av årsakene til at man nå går hyppigere til kontroll kan ha sammenheng med dette. To av tre anser synsprøven for å være en helsekontroll Til tross for at svært mange går hyppig til synskontroll er det likevel ikke mer enn 66% av de som bruker synshjelpemidler eller som er laseropererte, som anser synsprøve for å være en helsekontroll som bør foretas regelmessig. Sammenlignet med resultatene fra 2002-undersøkelsen er det imidlertid flere nå enn tidligere som deler dette synspunktet. Dette kan være starten på en holdningsendring der stadig flere ser behovet for å foreta synsprøver. Se figur 2. Undersøkelsen viser at hvordan man ser på synsprøven til dels er aldersbestemt. Mens 68% blant de aller eldste mener synsprøven er en helsekontroll som bør gjøres regelmessig, er det bare 64% blant de under 30 år som sier det samme. Resultatene bekrefter også at de aller eldste går hyppigere til kontroll enn de yngre. I dette tilfellet ser vi at det er godt samsvar mellom hva man mener og hvordan man handler. En av to foretrekker selv å ta kontakt med optiker for å avtale time De aller fleste (51%) av de som bruker synshjelpemidler eller som er laseroperert, foretrekker selv å ta kontakt med optiker for å avtale time. 31% vil helst få en påminnelse fra optiker om at det er på tide med en kontroll, mens de færreste (16%) vil motta innkalling til en fastsatt time. TNS Gallup slår fast at det finnes ulike behov i befolkningen og at optikerne bør forsøke å tilpasse tilbudet i henhold til pasientenes ønsker og behov. 10 Optikeren 1/2006

11 FORBRUKERUNDERSØKELSE Hva man ønsker er til dels aldersbestemt. Mens 44% av de under 45 år foretrekker å motta en påminnelse om at det er på tide med kontroll, er det ikke mer enn 25% blant de over 45 år som sier det samme. Ønsket om selv å ha kontroll øker med alder. Mens bare 32% av de under 30 år vil ta eget initiativ til å avtale en time, ligger andelen på langt over 50% blant de over 45 år. Se figur 3. Kvinner foretrekker i større grad enn menn å få et varsel (32% vs. 28%), mens det er motsatt når det gjelder å ta eget initiativ (menn: 57% kvinner: 47%). Prosent Ja, synsundersøkelse 5 Ja, linsekontroll 9 Ja, både synsundersøkelse og linsekontoll 49 Nei Figur 1: Har du tatt synsundersøkelse eller linsekontroll hos optiker i løpet av de siste 12 måneder? (De som bruker synshjelpemidler n=1000) Prosent Kontaktperson i TNS Gallup Eventuelle spørsmål kan rettes til Eva Fosby Livgard, avdelingsleder. Telefon , Fakta om undersøkelsen Målgruppe: Landsrepresentativt utvalg personer over 15 år Antall spurte: 1504 Metode: Telefonintervju, CATI Tidspunkt for gjennomføring: september 2005 Estimer feilmargin: +/- 2,5 prosentpoeng Ja Ubesvart/vet ikke 2% 31 Nei 3 Ubesvart/vet ikke Figur 2: Anser du synsprøve for å være en helsekontroll som bør foretas regelmessig? (De som bruker synshjelpemidler eller er laseroperert n=1024) Om TNS Gallup TNS Gallup er Norges største markedsanalysebyrå og leverandør av markedsdata til kunder innenfor media, næringsliv og offentlig forvaltning. TNS Gallup er en del av TNS, som er verdens største aktør innenfor intervjubasert markedsanalyse. Selv ta kontakt med optiker for å avtale time 51% Motta en påminnelse fra optiker om at det er på tide med en kontroll 31% Motta innkalling fra optiker til fastsatt time 16% Figur 3: Når det gjelder kontroll av synet ditt, hva vil du foretrekke? (De som bruker synshjelpemidler eller er laseroperert n=1024) Optikeren 1/

12 VISION Det handler om retten til å se Hele 40 fagpersonell og tillitsvalgte for brukerorganisasjonene var samlet, da Norges Blindeforbund i Helse Øst for første gang arrangerte øyehelseseminar på Synsforum Øst i Brumunddal. Tekst og foto: Jon Iver Grue Verdens helseorganisasjon Optiker Bjørn Westerfjell som har fått permisjon fra stillingen som styreleder, for å jobbe med prosjektet Vision 2020 the right to sight, fortalte på øyehelseseminaret at det på verdensbasis er over 50 millioner blinde og 150 millioner svaksynte. Hele 75% av all blindhet kan behandles eller unngås. Hele 6 millioner mennesker er blinde og 100 millioner svaksynte fordi de ikke har briller, sa Westerfjell. Prosjektet Vision 2020 ble opprettet i 1999, etter initiativ fra direktør Gro Harlem Brundtland i Verdens Helseorganisasjon (WHO). (Se for øvrig intervju med Bjørn Westerfjell i Optikeren nr. 7, Red. anm) Nasjonal komité - Grå stær er hovedårsaken til blindhet. Samtidig er det interessant at blindhet er et av de mest kostnadseffektive handikapene det er mulig å gjøre noe med, bemerket Westerfjell. Norges Optikerforbund føler seg forpliktet til å følge opp det arbeidet som gjøres med Vision 2020 i andre land, også her hjemme. Derfor vil forbundet ta initiativ til å opprette en nasjonal komité i samarbeid med myndigheter, fagområder og Norges Blindeforbund. - Dette vil være en sterk oppfordring om at blinde må være med og påvirke arbeidet videre, fortsatte Westerfjell. Han mente det viktigste med komiteen blir å utvikle nasjonale planer, og han så dette som en mulig innfallsvinkel for å legge Helhetlig synsplan til arbeidet med Vision Misnøye med helsedepartementet Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen i Norges Blindeforbund, la nemlig ikke skjul på at brukerorganisasjonene er sterkt misfornøyd med at både Helhetlig synsplan og Nasjonal plan for rehabilitering fortsatt ligger i helsedepartementet, uten å ha blitt håndtert. Det til tross for at den tidligere politiske ledelsen godkjente planene for to år siden.. - Nå sier den nye regjeringen i sin Soria Moria-erklæring at alle som trenger rehabilitering har rett til det. Det velger jeg å tolke positivt, slik at våre planer endelig kan bli gjenstand for politisk oppmerksomhet. Ettersom ansvaret for rehabilitering skal overføres til helseforetakene i 2006, betyr imidlertid det at vi får fem helseforetak å forholde oss til i stedet for et departement. Hvis det ikke kommer klare signaler fra staten vil det utvikle seg store forskjeller i hvilke tilbud synshemmede får. Derfor er det viktig at vi får til et system der den kompetansen vi opplever som en ressurs i brukerorganisasjoner og kommuner, utnyttes til fulle, understreket hun. MÅ BIDRA: - Norge har som et rikt land også et ansvar for å bidra til å redusere verdens øyelidelser, sier leder for Norges Optikerforbund, Bjørn Westerfjell. Han har permisjon fra stillingen for å jobbe med prosjektet Vision 2020 the right to sight. Best tilbud for barn Synshemmede kommer fra alle lag av befolkningen, men når det gjelder antallet er det uenighet. Statistisk sentralbyrå har anslått det til tre prosent av Norges befolkning, mens blindeforbundet har registrert personer. Her er det trolig store mørketall, og når det gjelder behovet for rehabilitering, blir barn best ivaretatt framfor voksne og eldre synshem- 12 Optikeren 1/2006

13 VISION 2020 mede, ifølge Ljøner Hagen. Dette mener hun skyldes at det inntil nå ikke har vært noe landsdekkende statlig tilbud for eldre synshemmede ut over det brukerorganisasjonene kan stille opp med. - Synshemmet ungdom sluses inn i voksenfasen og finner utdanning, arbeid og et sted å bo, men også blant mange yrkesaktive er det et stort behov for rehabilitering. Mange er skapsynshemmede og tør ikke si fra på arbeidsplassen av frykt for å bli skviset fra jobben. Jeg synes også det er trist og veldig bekymringsfullt å registrere et økende fattigdomsproblem blant synshemmede. Det gjelder også yngre brukere med høyere utdanning, fortsatte hun. Rusmisbrukere blinde over natta Unn Ljøner Hagen kunne fortelle at de i det senere har opplevd stor pågang fra rusmisbrukere som i flere tilfeller har mistet synet over natta. De blir sendt fra sykehuset og rett ut på gata, uten noen muligheter til å klare seg selv. - Det siste året har vi fått til løsninger i samarbeid med Blåkors, hjelpeapparatet og veiledere, men her må vi jobbe på brukernes premisser. Disse personene må få et tilbud om metadon og synsrehabilitering. Så er problemet hvem som skal ha ansvaret for dem først. Ingen institusjoner vil ha blinde, og heller ikke narkomane, beklaget hun. En annen gruppe det fokuseres mye på, er innvandrere. Statistisk sett er det synshemmede innvandrere i Norge, men også her er mørketallene store. - Vi har dannet innvandrergrupper som greier seg bra, og er nå i gang med et nytt helse- og rehabiliteringsprosjekt som heter Intet sett, intet hørt. Det er et samarbeid med hørselssektoren og Skullerud kompetansesenter, ut fra at hørselshemmede har like stort behov for rehabilitering som synshemmede, sa Unn Ljøner Hagen. Forskningsfond på 8 mill. kroner Norges Blindeforbund opprettet i 1985 et forskningsfond med kroner i grunnkapital. Det har gjennom årene vokst til cirka 8 millioner kroner. Enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner kan to ganger i året søke om støtte til forsknings- og utviklingsarbeide, uten at det er noen strenge begrunnelser om at søknaden må være forskningsrelatert på høyt nivå. FIKK TAKK: Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen i Norges Blindeforbund (til høyre), ble takket for foredraget av fylkessekretær Kjersti Daviknes i Oppland. Generalsekretær Gunnar Haugsveen gjorde det klart at det er et like stort behov for utviklingsarbeid for å finne konkrete løsninger til teknologi som imøtekommer blinde og synshemmedes behov. Som et eksempel på søknader som er støttet av forskningsfondet, nevnte han blant annet forskning på blindes evne til å registrere og tolke hva de kjenner på. Gjennombrudd for øyesykdom Avslutningsvis kunne øyelege Ruth Riise fortelle at forskningen de siste par årene har gjort store framskritt med å finne ut av sammenhengen til øyesykdommen Bardet-Biedl syndrom (LMBB). Sykdommen angriper netthinnen og fører til blindhet i tenåringsalderen. I tillegg kommer en rekke tilleggshandikap som blant annet overvekt, forstyrret utvikling av kjønnsorganer, nyrelidelser og ofte en ekstra finger eller tå. - Etter hvert har man funnet ut at sykdommen er forårsaket av en rekke genmutasjoner. Inne i cellene er det bitte små trådformede cilier som fungerer som svært følsomme antenner for påvirkning fra omgivelsene. Dette forklarer også defekter ved de andre kroppsfunksjonene. Selv om forskningen de to siste årene har kommet lengre enn på de 140 foregående år, vil det imidlertid gå mange år før man vet noe mer, sa Riise. UNDERHOLDT: Optikeren 1/

14 LOV OG RETT Utveksling av pasientinformasjon mellom helsepersonell Av advokat Kari Paulsrud Pasientenes rett til vern mot spredning av opplysninger, er bakgrunnen for de strenge reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven. At pasienten kan ha tillit til og visshet om taushetsplikten, betyr svært mye i et behandlingsforhold. Hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven 21, innebærer at helsepersonell skal bevare taushet om alle opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Informason mellom helsepersonell Fra denne regelen er det flere unntak. Et svært viktig unntak i praksis er nedfelt i lovens 25 og gjelder helsepersonells adgang til å gi informasjon til samarbeidende personell. For at dette unntaket skal komme til anvendelse, må formålet med å gi informasjon være å gi adekvat helsehjelp til pasienten. Det fremgår også at pasienten har rett til å motsette seg at opplysninger gis annet personell. At pasienten har en slik rett, innebærer ikke at det skal innhentes samtykke før informasjon gis. Såfremt opplysninger gis etter vilkårene i bestemmelsene, er utgangspunktet det motsatte. Opplysningene kan gis med mindre pasienten uttrykkelig motsetter seg det. Der pasienten motsetter seg slik informasjonsutveksling, er helsepersonellet forpliktet til å samarbeide så langt det er mulig uten å nevne de opplysninger det skal bevares taushet om. Det vil være viktig å få klarhet i hvilke opplysninger, evt hvilke personell, pasienten ønsker skal være unntatt fra dette samarbeidet. Utveksling av journal Det samme prinsippet er lagt til grunn når det gjelder utveksling av journal. Dette er særskilt regulert i lovens 45; Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som nevnt i 39 gi journalen eller opplysninger i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lov, når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Dette innebærer i praksis at optikere må gi informasjon og utlevere journal til annet helsepersonell for eksempel fastlege eller spesialist, når det anmodes om dette. Det er det helsepersonell som skal gi helsehjelpen som skal vurdere og avgjøre hvilke opplysninger som det er nødvendig å få tilgang til. Med mindre pasienten motsetter seg slik utlevering, skal det derfor svært mye til før optikeren kan motsette seg å utveksle informasjon og journal med annet helsepersonell. Skifte av optiker Ved skifte av optiker, kan pasienten kreve at pasientjournalen overføres til den nye optikeren. Dette følger av journalforskriftens 15. Det er ingen hjemmel i helselovgivingen som gir helsepersonell rett til å ta betaling for utlevering av journal eller journalopplysninger til annet helsepersonell. Dette innebærer at optikeren må innberegne de utgifter dette kan medføre i sine ordinære driftsutgifter og priser. Når pasienter gjør sin innsynsrett i journal gjeldende etter pasientrettighetsloven 5-1, kan det ved utlevering av kopi eller utskrift av journal kreves betaling. Det følger av journalforskriften at betalingen ikke skal overstige et beløp tilsvarende det som er fastsatt for utskrift/kopiering av pasientjournal i de til enhver tid gjeldende takster for privatpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist fastsatt i tilknytning til folketrygdloven 5-4 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Dette beløpet er pr kr Optikeren 1/2006

15

16 Å kunne lese er viktig også for synshemmede Tekst og foto: Optiker Gaute Mohn Jenssen Oppsummering Foredragsholderne på kurset var alle innom viktigheten av å kunne lese. Synspedagog Rolf Lund pekte på at det å mestre denne ferdigheten bidrar til uavhengighet på en rekke plan, ikke minst i samhandling med våre medmennesker. Han refererte til undersøkelser som viste at pasienter med dårlige leseferdigheter har dobbelt så stor risiko for sykehusinnleggelse, og at de koster samfunnet langt over gjennomsnittet. Professor Arne Valberg refererte at kontrastfølsomhet hos en gruppe AMD-pasienter er dårligere binokulært en monokulært, noe som kan bety at pasienter med AMD kan ha behov for større kontrast når begge øyne brukes samtidig. For de samme pasientene er fargekontrasten (rød/grønn og blå/gul) betydelig redusert ved lave spatiale frekvenser. Universitetslektor Örjan Bäckman så framover i tid og slo fast at behovet for synsrehabilitering vil øke betydelig. Dette betyr at det vil bli behov for større ressurser enn i dag. Han mente at forskningen innen synsrehabilitering er et forsømt område i Norden, og at man ikke er flink nok til å benytte nye leseteknikker for lesing og trening av grunnleggende visuelle ferdigheter. Synspedagog Per Fosse snakket om behovet for og problemet med å måle synsfunksjonen. Han spurte også om de samme forholdene som man mener gjelder for dyslektikere, også gjelder for eldre synshemmede i forhold til lesing. Rådgiver Tore Pukstad var opptatt av at fremtidens svaksynte vil være databrukere som er i jobb, og at dette gir nye utfordringer. Han foreslo en ny yrkesgruppe syns-/datapedagoger. Optiker Gaute Mohn Jenssen pekte på viktigheten av en nøye synsfunksjonsutredning tidlig i prosessen og tverrfaglig samarbeid som nødvendig for å løse problemene. Tambartun kompetansesenter på Melhus har tidligere arrangert en rekke spennende kurs innen synsrehabilitering (belysning, synsprøving, kategorisering, fargesyn etc). Etter noen års pause var senteret tilbake med et 2-dagers seminar om leserehabilitering av synshemmede voksne og eldre. Forskning, pedagogikk, hjelpemidler, trening og oppfølging var viktige stikkord. Avdelingsleder Leif Myklebust fra Tambartun ønsket velkommen, og sa at ett av målene med kurset var at man skulle ende opp med et notat på problemstillinger innen området og en skisse til løsning på disse. I etterkant av kurset kan vi trygt si at målsettingen, i hvert fall i grove trekk, ble oppfylt. Frikkedea, dæreværstjaørt! Synspedagog Rolf Lund startet med å snakke om leseferdigheter og betydningen av å mestre lesing i dagens samfunn. Leseferdighet måles ofte i klassenivå og leser man på åttende klasse nivå (14 år), er dette nok til å kunne gi en person muligheter for full samfunnsdeltagelse og læring hele livet (Koenig 1992). Det å mestre lesing bidrar til uavhengighet, å kunne utføre en rekke av dagliglivets aktiviteter, kommunisere med andre og motta informasjon. I følge Lund viser forskning at eldre synshemmede med makuladegenerasjon har en lese- og skrivekyndighet fra tredje klasse og oppover hele skalaen. Selv etter synsrehabilitering kunne 34% ikke lese tekst over åttende klasse nivå (lavere enn Koenigs nivå for lese- og skrivekyndighet). To tredjedeler av de som ligger på laveste nivå for lese- og skrivekyndighet, er personer over 65 år. Pasienter med lavt skår på lese- og skrivekyndighet har også dobbelt så stor risiko for innleggelse i sykehus og koster samfunnet helsemessig langt over gjennomsnittet. I den norske grunnskolen har leseog skrivevansker i mange år vært et viktig tema, mens det er lite fokus på betydningen av lese- og skriveferdigheter blant eldre. Disse kan lett utvikle seg til analfabeter som følge av aldersbetinget synshemning. Lund poengterte derfor nødvendigheten av synsrehabilitering som bidrag til opprettholdelse av en funksjonell leseferdighet. Frikkedea, dæreværstjaørt! Problemer med å forstå disse utsagnene? Lund mente at kanskje kan det være på samme måten for en del synshemmede. Man må bruke tid på å analysere teksten nøye for å få med seg innholdet. Bruker man tid på uttrykkene ovenfor oppdager man at det står Hvorfor ikke det da og Det er det verste jeg har hørt. Viktige begreper når man arbeider med synshemmede og lesing vil være lesehastighet, lesenøyaktighet, leseutholdenhet og ikke minst innholdsforståelse. Det er for eksempel ikke uvanlig at en synshemmet som benytter sterk optikk, bruker så mye energi på å avkode teksten at man ikke får konsentrert seg om innholdet! Det finnes forskjellig verktøy for å kartlegge visuelle ferdigheter under lesing. Lund omtalte flere tester, blant annet den såkalte Pepper-testen, som også finnes i en norsk versjon. Andre strategier som brukes, bevisst eller ubevisst, er ulike holdepunkter. Man kan oppfatte ord ut i fra sammenhengen i en setning eller i et avsnitt. Ord gjenkjennes ut i fra grammatiske holdepunkter eller rett og slett ut i fra utseende (ordbildet, logografisk holdepunkt). I følge Lund har synshemmede primært problemer med avkoding og ikke innholdsforståelse. Mange forhold kan påvirke den visuelle avkodingen. Lund kom inn på funksjoner som visus, synsfelt, lysforhold, kontrast, øyebevegelser og øye/hånd koordinering. Betydningen av visusreserve 16 Optikeren 1/2006

17 ble poengtert. Leser man med størrelse nær sin terskelverdi (lesevisus) oppnår man normalt ingen tilfredsstillende lesing. Skal man oppnå bedre lesing bør man ha en lesevisusreserve på minimum 3:1. Det betyr at teksten bør være 3x større enn tekst man til nød kan klare å lese. I forhold til synsfelt la Lund spesielt vekt på problematikken med skotom(er) sentralt i synsfeltet. Det er her ikke likegyldig hvor man eventuelt plasserer skotomet ved å finne såkalt preferred retinal locus (PRL). Ved å prøve å plassere skotomet kl eller kl vil man i følge Lund finne et PRL som gir raskere og mer feilfri lesing enn ved mange andre skotomplasseringer. Andre forhold som påvirker lesingen, ble også berørt. Dette kan være lesekyndighet, kognitive forhold, neurologiske forhold, binokulære forhold, belysning og forståelse av hjelpemidlet. Også bruk av ikke-optiske hjelpemidler kan være et viktig bidrag. Noe av det aller viktigste er som Lund påpeker, å lytte til pasientens forklaringer og sørge for realistisk praktisk prøving på aktuelle oppgaver. Kontrast- og fargesyn hos personer med AMD Professor Arne Valberg startet med en gjennomgang av en kontrastfølsomhetskurve for en person med normalt syn. Etter måling av tilsvarende kurver for en del personer med en rein AMD-diagnose (og visus fra 0,3 til 0,05) ble det funnet at spennvidden i denne AMD-gruppen var stor, men at maksimal følsomhet var redusert i forhold til normalkurven. Imidlertid er kontrastfølsomheten for store objekter (svart/hvitt) ofte bra. Dersom man måler kontrastfølsomhet på et svart/hvitt sinusgitter for personer med normalt syn, finner man at kontrastfølsomheten er bedre under binokulære forhold enn ved monokulære. Det samme ble tilfeldigvis målt hos de nevnte AMD-pasienter. For flere ble det funnet at kontrastfølsomheten var dårligere binokulært enn monokulært. Det kan bety i praksis at en del pasienter med AMD vil ha behov for større kontrast når begge øyne brukes samtidig. Dette kan få direkte konsekvenser for eksempel ved spørsmål om lesing skal foregå under monokulære eller binokulære forhold. Selv hadde ikke Valberg noen sikker forklaring på hvilke mekanismer som forårsaker dette. Han sammenliknet likevel Øyelegene Kirsten Baggesen og Håvard M. Arnljot fikk blomster etter et flott foredrag, som var en oppsummering av de viktigste forholdene rundt leserehabilitering sykdommer og hverdagskontrast. fenomenet med Fechners paradoks hvor man får en subjektiv følelse av redusert lysmengde i synsfeltet ved binokulært syn, for eksempel etter at det ene øyet har vært lukket før det åpnes og ser gjennom et mørkt gråfilter (5% transmisjon). Også måling av fargekontrast ved hjelp av fargesinusgitter på en dataskjerm var blitt utført på de samme AMD-pasienter. Ved lave spatiale frekvenser (tilsvarer store objekter) er rød/grønn fargekontrast generelt bedre enn svart/hvit kontrast med en faktor på 10. Valberg har også tidligere vist at personer med nedsatt syn på grunn av katarakt, oppfatter fargekontrast vesentlig lettere enn luminanskontrast. Valberg stilte spørsmålet om dette også er tilfelle for personer med makuladegenerasjon. I følge målinger han presenterte, er svaret på dette et klart nei. For personer med AMD er fargekontrasten (rød/grønn og blå/gul) betydelig redusert ved lave spatiale frekvenser. En mulig forklaring på dette kan i følge Valberg være at fargefunksjonen avtar raskere enn svart/hvit funksjonen når man beveger seg vekk fra den sentrale delen av netthinnen. Synsrehabilitering krav til prosessen Universitetslektor Örjan Bäckman har arbeidet i forhold til synshemmede i over 30 år. Han har vært involvert i synspedagogutdanningen i Sverige og er medforfatter til boka Synstrening med optikk. Han er også sterkt engasjert i synsrehabiliteringsutdanning i utviklingsland. I Sverige bor det ca. 9 millioner mennesker. Antall barn og eldre vil øke i årene framover. I følge Bäckman vil antall personer over 85 år øke med 70% fram mot 2015/2020. I tillegg vil den nye eldregenerasjonen etter hvert stille større/andre krav blant annet på grunn av bedre helse og bedre økonomi. Dagens ressurser innen synsrehabilitering vil ikke strekke til for å møte behovet. I forhold til synstrening stilte Bäckman spørsmålet om vi må tenke gruppetrening framfor å trene med en og en person. Synstrening Bäckman valgte her å skille på personer uten visuell erfaring og de med visuell erfaring. Ut i fra dette hadde han to tilnærminger til low vision training, nemlig en fysiologisk/optisk/teknisk funksjonell trening og en persepsjons/kognisjonstrening. Han mente at det i Sverige i dag fokuseres mye på tilpassing av optiske/tekniske hjelpemidler på bekostning av tilpassing til nye leseteknikker og utvikling av effektive strategier for funksjonell lesing. Optikeren 1/

18 Han kom inn på trening av grunnleggende visuelle ferdigheter og valgte videre å dele opp treningsprogrammene etter det funksjonelle synet, for eksempel personer med totalt sentralt skotom, personer som har betydelige problemer med å kontrollere øyebevegelser (nystagmus), personer med redusert synsfelt perifert, men med (noe) sentralsyn, og personer med synsnedsettelse av andre årsaker. Dette kan være alvorlig myopi (myopia gravis), hypermetropi og diabetisk retinopati. Bäckman kom her inn på den nye og omarbeidede utgaven av boka Synstrening med optikk som har Krister Inde som forfatter/redaktør. (Se bokanmeldelse side 57). Forskning Ut i fra egen forskning og annen svensk forskning innen området, nevnte Bäckman blant annet følgende: Ordinasjon av optiske lesehjelpemidler må alltid kombineres med sterk pedagogisk støtte. I et tre års perspektiv ble antall synshemmede eldre som brukte sin optikk til lesing, færre, men de som fortsatte å benytte sin sterke leseoptikk, forbedret ytterligere sine leseferdigheter. Generell alderssvekkelse kan bety mer enn spesifikke synsforandringer når det gjelder å opprettholde lesemulighetene. Kursdeltakere på Tambartuns leserehabiliteringskurs i oktober Eldre synshemmede som oppnår tilfredsstillende lesning, er hyppigere brukere av andre medier (radio, tv, etc). Gjenopprettet lesemulighet bidrar til et mer selvstendig liv og en bedre livskvalitet på eldre dager. Hvordan måle synsfunksjonen? I følge synspedagog Per Fosse handler psykofysikk om forholdet mellom ytre påvirkninger (stimuli) og sansefornemmelser som følge av disse. I den fysiske verden er vi vant med at vi kan oppgi eksakte verdier ved hjelp av riktige instrumenter (antall kg, antall liter, antall grader etc). Dette er ikke like enkelt når vi forholder oss til en funksjon som syn. Ved visuell psykofysikk har man prøvd å finne lovmessigheter i hvordan sanseinntrykk oppfattes og skalere disse i forhold til den objektive fysiske stimulering de reagerer på. Fosse nevnte en rekke forhold som kan påvirke psykofysiske måledata. Dette kan være: belysning oppmerksomhet/konsentrasjon interesse kognitiv kapasitet emosjonell tilstand Eksempelvis kan man måle komfortbelysning for en person i en bestemt situasjon. Dette kan gjøres ved at personen angir grad av komfort ved ulike lysnivåer. Fosse var likevel opptatt av spørsmålet om hvor nyttig en slik måling vil være og hvor god overføringsverdi den vil ha i det praktiske liv. Fosse kom inn på to påstander fra Høien (2005) og Høien og Lundberg (2000) som gjelder ved dysleksi: 1. Nøyaktig og automatisert ordavkoding er en nødvendig forutsetning for god leseferdighet. 2. Automatisert ordavkoding er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for god leseferdighet. Spørsmålet er om disse påstandene også har gyldighet for eldre synshemmede. Mange av de som blir synshemmet har tidligere vært gode lesere. Gordon Legge (1985) fant at eldre personer med sentralskotom i gjennomsnitt leste 25 ord/minutt med bra innholdsforståelse. Enkelte forskere knytter redusert lesehastighet ved sentralskotom til dårlig fiksering. Fosse var derfor opptatt av at kartlegging av fikseringsmønster og parafoveal fiksering bør gjøres. Også det faktum at synsfeltet endrer seg som funksjon av luminans, og at PRL også kan påvirkes av type oppgave, er forhold som må tas med i totalbildet. Digitale medier gir nye utfordringer Rådgiver Tore Pukstad er utdannet lærer og har arbeidet 10 år på Tambartun med blant annet utprøving av datahjelpemidler for synshemmede. Han var opptatt av at den teknologiske utviklingen går svært fort, den er uforutsigbar og mye nytt dukker opp. Pukstad minnet oss om at det var i 1995 at Internet ble tilgjengelig for folk flest og i 2005 er 90% av solgte kameraer i Norge digitale. Pukstad mente at fremtidens eldre synshemmede databrukere fortsatt er i jobb og at de er fra år. Statistikk viser at 75% av de som nærmer seg pensjonsalderen bruker nettet, mens dette kun gjelder 25% av de som har passert 60 år. Dette betyr at eldre trolig vil benytte seg av ny teknologi fordi de er vant med det i dag. En del av disse vil bli synshemmet, og hva gjør vi for å møte denne utfordringen? Pukstad mente at vi må tenke i nye baner både med hensyn på utdanning av fagpersoner og organisering av opplæring til synshemmede databrukere. Han innførte begrepet syns-/datapedagoger. Disse må ha bred kunnskap om syns- 18 Optikeren 1/2006

19 funksjonen men også ha god kjennskap til data (utstyr og programvare) og kunne følge godt med på utviklingen. Blant annet vil god kunnskap om leserehabilitering være viktig siden mer og mer lesing vil foregå på skjerm. Når det gjaldt utdanningen så Pukstad for seg at synspedagoglinja ved Universitet i Oslo vil utgjøre en basis, men andre aktører (f.eks NTNU) kan være ansvarlige for aktuelle synspedagogiske temaer. Det må utvikles egne syns-/datafaglige emner og syn/data - emner må innlemmes i etablerte fag. Også arbeid under veiledning/praksis vil være aktuelt. Pukstads budskap kan oppsummeres som følger: Antall eldre synshemmede databrukere vil øke Nye utfordringer i forhold til opplæring Vi må tenke nytt rundt organisering (effektivisering) Behov for utdanning av syns- og datapedagoger med fundament i synspedagogikken Leserehabilitering sett fra Hjelpemiddelsentralen sitt ståsted Undertegnede (optiker Gaute Mohn Jenssen) kom inn på den relativt korte historien til hjelpemiddelsentralene og dagens nasjonale standarder. Disse skal blant annet klarlegge hva brukerne og samarbeidspartnerne kan forvente av tjenesten og hvilke krav det er realistisk å stille til sentralene. Det ble også stilt spørsmål om det faglige tilbudet til synshemmede i dag er dårligere enn for noen år tilbake. Undertegnede tillot seg å stille dette spørsmålet på bakgrunn av at antall fagpersoner på synsområdet innen hjelpemiddelsentralene i dag er redusert sammenliknet med for ca 10 år siden, samtidig som både antall synshemmede og kravene fra den enkelte øker. En gjennomgang av hvordan man har valgt å legge opp arbeidet med synshemmede i Hedmark ble foretatt. Betydningen av et godt samarbeid med andre synsfaglige ressurser i fylket ble poengtert. Også viktigheten av en nøye synsfunksjonsutredning forut for en eventuell hjelpemiddelutprøving ble vektlagt. Undertegnede mente at hjelpemiddelsentralene generelt er gode på uttak av riktige hjelpemidler (både type og antall) i forhold til lesing, men at sentralene ikke er gode på (prioriterer ikke) synstrening ved for eksempel sentrale skotomer eller nystagmus. Leserehabilitering ansvar for oppfølging Saksbehandler Aslak Olsen representerte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Han sa at aktuelle rettigheter er hjemlet i flere lover som kommunen er forpliktet til å følge. Det er et ønske fra lovgiver å sikre rettigheter etter flere lover, og det er opp til kommunen å finne en god løsning. Aktuelle lover som Olsen kom inn på var opplæringsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I opplæringsloven er det særlig kapittel 4A som Olsen mente var viktig i vår sammenheng. I 4A-2 står det blant annet: Vaksne som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring (grunnskoleopplæring). Olsen var klar på at det å kunne lese og det å kunne ta seg fram inne og ute (mobilitet) er å anse som grunnleggende ferdigheter. Opplæring for å få dette er en rettighet etter loven. Opplæringen er gratis og det er kommunens ansvar å sørge for aktuell opplæring. Når det gjelder folketrygdloven nevnte Olsen at det i kapittel 10, paragraf 10-7 står: Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak. Olsen presiserte at det her er trukket en grense mellom læremidler som er kommunens ansvar knyttet til opplæringsrettigheten, og andre hjelpemidler som er trygdens ansvar. Diskusjon Mye av den avsluttende diskusjonen gikk på hvordan man skal skaffe tilstrekkelig antall fagstillinger for å møte den økende gruppen med eldre synshemmede. Synspedagog Sigurd Riise fortalte kort om modellen man har i Hordaland. Tidlig på 90-tallet synliggjorde man behovet for hjelp/opplæring til eldre synshemmede for skolesjefen i kommunene. Dette resulterte i en interkommunal tilsetting av synspedagoger og fylket har i dag 9 interkommunale stillinger. Per Fosse fra Tambartun var opptatt av at et sansetap oppdages på et tidlig stadium og at tiltak kan settes inn raskt. Han viste til NOU nr 26 om eldres helse, aktivitet og trivsel hvor det står: Institusjonsplassering, sansetap eller tap av ektefelle kan lede til sløvhetstilstander som feiltolkes til senil demens. Også arbeidet til synspedagog Gunvor Wilhelmsen om visuelle forstyrrelser etter hjerneslag ble trukket fram av Fosse. Dette arbeidet konkluderte blant annet med at hele 64% av de som inngikk i undersøkelsen hadde synsforstyrrelser. Dette er altså nok et felt hvor det antagelig er store udekkede behov innen synsområdet. Et interessant spørsmål er hvordan man kan dokumentere behovet ute i kommune. Kan dette være aktuelt som et forskningsprosjekt? Rolf Lund poengterte at det er viktig å bygge bro mellom forskning og praksis. Han er selv medlem av Forskningsrådet i Norges Blindeforbund, og han oppfordret oss alle til å komme med innspill knyttet til utviklingsarbeid. Han presiserte at det skal være en lav terskel for å komme med innspill. Eventuelle spørsmål/ideer kan sendes til: Til slutt la Bäckman fram noen tanker rundt framtiden innen synsrehabiliteringen. Han trakk fram team med øyelege, optiker og synspedagog som en viktig faktor. Han mente også at vi burde samarbeide mer innen Norden, både i forhold til grunnutdanning, studentutveksling, kompetanseutvikling (blant annet større konferanser) og rekruttering av forskere innen feltet. Optikeren 1/

20 FAGARTIKKEL ACA Ratios: Fact or Fiction By Paul Harris, OD An integral part of the training of nearly all eye care practitioners for more than a century has been that there is a solid relationship between the mechanisms of accommodation and vergence, that can be expressed as a ratio for an individual person that holds for that person over a period of time and is applicable to the majority of life situations that that person encounters. This relationship has been the cornerstone of a number of methods of analysis of the data collected during a comprehensive visual evaluation. Most notable is the method of analysis called graphical analysis, which uses the ACA, sometimes written as AC/A, as a cornerstone for plotting the data a well as deriving treatment options. A number of life experiences during my development as an optometrist led to an investigation of this relationship When looking at real objects, we generally move the eyes in closer together (converge) while focusing closer in space (positive accommodation). Early optometric research used repeated phoria measures with a series of different powers of balanced sphere lenses placed before the eyes. A target was placed in front of the patient with enough light to see it clearly. The patient was asked to keep the target clear. A series of phorias was then taken on subjects. With statistical analysis, what emerged was a relationship that was represented by a ratio. The ratio was the number of units of convergence (prism diopters) changed for every one unit of accommodative change (sphere diopters) made. The theoretical limits of the ratio were from 2:1 to 8:1. Thus, in some people, for every diopter lens placed before both eyes, a repeated phoria might shift from 2 to 8 diopters outward to more exophoria. The direction was always the same: plus sphere lenses shifted the phoria to more exophoria or less esophoria and minus sphere lenses shifted the phoria to less exophoria or more esophoria. As taught this as close to being absolute fact as anything else in my education. Each person s ratio was thought to be a measured characteristic of that person, and any changes in the ACA ratio that occurred only did so slowly over time. A Case Triggers Some Thinking As a third-year optometry school student I had the following experience in the clinic. The patient I had was the wife of one of the faculty at my optometry school. This is not crucial to understanding the story but it did add a bit of pressure to one of my very early clinical experiences. After I finished my refraction and had done my distance phorias and distance duction/ equilibrium findings I shifted to near. I began with a phoria at near through the distance control lens and got 14 diopters exophoria. I then did the fused cross cylinder testing and found add over my distance control. I then redid a near phoria through this finding and got a phoria that at the time didn t make much sense: only 5 diopters of exophoria. How could more plus at near cause the phoria to shift towards less exophoria? At the moment I dutifully recording my finding and didn t think much more about it until it was time to present that data to the supervising optometrist in the clinic. This exchange was to become a defining moment for me in looking at ACA ratios over my career. As my supervisor looked over the findings he came to the near phoria numbers and looked up at me and said, This is impossible. The statement was so emphatic that there was nothing to say. He requested that I go back into the room and redo these two findings. I did and got the same numbers. I came back out and told him so. He once again reiterated that what I was getting was impossible and that I should go back once again and retake the findings. He offered no explanation and it was obvious that such data simply could not happen within his understanding of the visual process. He chose this moment to impart this very specific fact to me by insisting that I had not taken the data correctly. I returned to the room a third time, yes to the wife of a faculty member, who must have been wondering what was going on, and dutifully retook these findings a third time. Of course you the reader have already guessed that I got essentially the same numbers as I had the first two times. How did I break the stalemate? I simply gave in and reversed the findings on the form to the exact opposite of what I had found! In looking back, had the supervising optometrist not been so strong in his attack on my emerging clinical skills, I might not have been led onto the path I was of wondering about ACA ratios. In a way his overreaction had given the entire experience so much more importance and started me along a path of exploration. I related this incident to my father, an optometrist as well as a staff member at the school and he shared with me that for years he had been taking four different phorias on most of his patients at near. He not only took the standard two phorias at near; one through the distance control lens and one through the resultant fused cross cylinder, but he took a phoria through the positive relative accommodation and negative relative accommodation findings or what some call the 20 and 21 findings. He took his two additional phorias with these lenses in place. In looking over sets of these four phoria measures it didn t take more than just a few patients to realize very quickly that the appearance of linearity in the ACA ra- 20 Optikeren 1/2006

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det? Optiker Tambartun Kompetansesenter Syns- og lyslaboratoriet en liten, men viktig del av Tambartun Etablert i 1995 Professor Arne Valberg, Institutt for

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Ledefelt viser retning

Ledefelt viser retning 500 Bank for alle 1 Ledefelt viser retning Mange blinde, svaksynte og eldre har problemer med å orientere seg i banklokalet. Med noen enkle grep blir det lettere for alle å bruke bankens mange tjenester.

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter

Synsforstyrrelser hos slagrammede. Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Synsforstyrrelser hos slagrammede Kongsberg 25. september 2013 Synspedagog Arne Tømta, Hurdal syn- og mestringssenter Oppmerksomheten om synsproblemer ved hjerneslag er i ferd med å endres Tidligere: Øyelegens

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM

Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Fylkesmannen i Oslo og Akershus RAPPORT FRA TILSYN MED FAMILIEVERNKONTORET ASKER OG BÆRUM Dato for tilsynsbesøk: 8.4.2013. Tilsynet ble utført av Mary Jonassen og Gro Bakkerud. Tilsynet ble gjennomført

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013 Firda fys-med senter Brukerundersøkelse Januar 2013 Om undersøkelsen Målgruppe: Brukere av Firda fys-med senter som har mottatt behandling/rehabilitering for blant annet plager med nakken Metode: Web-undersøkelse.

Detaljer

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett

Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Tidsskriftet KYSTEN. Leserkretsundersøkelse. September 2010 Prosjekt 106602 (8/10) TNS Gallup 2010 Bjarne Kristiansen www.tns-gallup.

Tidsskriftet KYSTEN. Leserkretsundersøkelse. September 2010 Prosjekt 106602 (8/10) TNS Gallup 2010 Bjarne Kristiansen www.tns-gallup. Tidsskriftet KYSTEN Leserkretsundersøkelse September 2010 Prosjekt 106602 (8/10) TNS Gallup 2010 Bjarne Kristiansen wwwtns-gallupno/medier Bakgrunn for undersøkelsen Standard leserkretsundersøkelse Undersøkelsen

Detaljer

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak

Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Personvernnemnda Postboks 423 3201 SANDEFJORD Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00864-17/HTE 22. oktober 2013 Klage fra SpareBank 1 Markets AS på Datatilsynets vedtak Datatilsynet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Norsk e-helsebarometer 2016

Norsk e-helsebarometer 2016 Norsk e-helsebarometer 2016 Nasjonal befolkningsundersøkelse 15. april 2016 Gjennomført for DIPS ASA Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Kartlegge

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fondsundersøkelsen 2013

Fondsundersøkelsen 2013 Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer