Valdresrådet Tingvoll Valdres Natur- og Kulturpark Landbruksmelding for Valdres

Transkript

1 Valdresrådet Tingvoll Valdres Natur- og Kulturpark Landbruksmelding for Valdres

2 Føremål Gje attendemelding til sentrale myndigheiter om naudsynte tiltak for å kunne auke matproduksjonen frå fjellandbruket Landbruksmeldinga har til hensikt å gje kunnskap om det regionale landbruket og skape ei felles forståing for utfordringane landbruket står ovanfor. Meldinga skal peike på korleis landbruksnæringa i Valdres kan auke matproduksjonen frå dalføret, jf. måla i stortingsmelding 9( ). Kompetanseheving hjå lokal- og regionalpolitikar. Undervisnings-/skulesamanheng Meldinga er inga sjølvståande politisk handlingsplan og får i all hovudsak betyding når relevante offentlege og private aktørar legg den til grunn for eigne strategidokument og handlingsplanar (T.d. landbruksplanar, innspel til jordbruksforhandlingar, m. v.).

3 Visjon og målsetting «Valdres ynskjer eit livskraftig og variert landbruk i heile regionen, gjennom å: auke mat- og tenesteproduksjon, der auka i hovudsak skal vere tufta på nære og naturgjevne ressursar legge til rette rammevilkår som aukar lønsemd og rekruttering styrke produksjonsgrunnlag, både areal og menneskelege ressursar vidareføre eit mangfald av produksjonar og bruksstrukturar skape gode kompetanse-, produksjons- og innovasjonsmiljø»

4 Oppbygging Kap 3: Generelle utviklingstrekk i landbruket i Noreg Nasjonale utviklingstrekk og strukturendringar Produktivitetsvekst og gjeldsutvikling Marknadsinntekter og statlige overføringar(næringsinntekt) Representativt for «Valdreslandbruket»

5 Oppbygging Kap 4: Valdreslandbruket i det store biletet Kvifor eit landbruk i Valdres? Globale utviklingstrekk, m.a. kornhandel Lokaløkonomiske ringverknadar «Ikkje kalkulatoriske verdiar» - identitet, kultur, miljø, m. v.

6 Oppbygging Kap 5: Kraftfôrpolitikk Seier litt om kanaliseringspolitikken utnytte regionale fortrinn Nykkjelen til eit reelt fokus på verdien av grovfôr og beite substitutt Endring av kraftfôrpris omdiskutert men naudsynt Hente ut auka kostnadar ved meirinntekt frå marknaden Samla sjølvforsyning

7 Oppbygging Kap 6: Rammevilkår Naturgjevne rammevilkår Politiske rammevilkår (WTO, tollvern, EØS-avtala) Retningsgivande politikk STM 9(Matmeldinga) Jordbruksavtala, målpris, rovviltforliket, eigedomsmarknaden Ansvarstilhøva til fylkeskommune og fylkesmann

8 Oppbygging Kap 7: Landbrukets betyding for Valdres Utviklingstrekk regionalt Greier ut om verdiskaping og sysselsetting etter produksjon og kommunevis: Jordbruket Skogbruket Bygdenæringane Generelle ringverknader

9 Oppbygging Kap 8: Styrker, svakheiter, moglegheiter og trugslar for Valdreslandbruket Føresetnadar for å lukkast: Gode produksjonsmiljø Tilgang til kapital Utgangspunkt i lokale fortrinn og ressursar Auka fokus på marknaden/meirverdi Tilgang til kompetent arbeidskraft Tilgang til rådgivningsapparat Lokale initiativ og positiv bygdekultur God kompetanse Samarbeid og nettverksbygging

10 Grovfôrbasert husdyrproduksjon Mjølk- og kjøtproduksjon av storfé og småfé(sau, geit), reindrift Utgjer størstedelen av matproduksjon og den samla verdiskapinga Tiltak: Forsking og utvikling: Samarbeidet mellom forskingsinstitusjonane innan agronomi og økonomi og landbruksorganisasjonane må styrkast. Aktiv bruk av forsking og utvikling for å fremje produksjon og kvalitet på fôr og produkt. Kunnskap om haustetid og grovfôrkvalitet tilpassa den aktuelle produksjonen.

11 Grovfôrbasert husdyrproduksjon Fagleg rådgjeving: Styrke kompetanse og individuell rådgiving. Fagleg rådgjeving knytt til ulike produksjonar er naudsynt for å sikre gode slutningar i sin eigen produksjon Mobilisering Rådgjeving, studieturar, nettverksarbeid, m.v. Kapitaltilgang: Sikre og auke naudsynte midlar til investeringar Kjøtproduksjon av storfe: Fange opp mjølkeprodusentar som vurderer å avvikle mjølkedrifta. Starte opp med kjøtproduksjon.

12 Rekruttering til landbruket Avgjerande for å oppretthalde matproduksjon i framtida Tilpassa kompetanse til fjellandbruket Miljøpåverking, omdømme, konkurransedyktige vilkår, velferdsordningar, investeringsvirkemiddel Tiltak: Gardssparing for unge(gsu): Opprette eit investeringsfond i landbruket på lik linje med BSU-sparinga for bustad. Nokre bankar tilbyr denne ordninga, men ein lyt jobbe politisk for å få skattefrådrag lik BSU. Møtestader: Halde fram med positive møtestader som t.d. «Landbruksdagen». Skape nye, sosiale møtestader og arrangement som skaper god blest om landbruket og som byggjer produksjonsmiljøet.

13 Landbruksutdanning: Marknadsføre utdanningshøva i VGS og ved universitet/høgskule, ved skulebesøk og god informasjon til rådgjevingstenesta i ungdomsskulene. Synleggjera mangfaldet av næringsvegar. Synleg næring: Landbruksnæringa lyt bli meir synleg i mediabiletet slik at fleire får positive assosiasjonar til næringa. Velferdsordningar: Auka finansieringsrammer av velferdsordningane. Betre tilgangen av avløysarar. Avløysarkurs i ungdomsskulen.

14 Rådgiving og landbruksfagleg kompetanse Kompetanseintensiv næring Få som tek landbruksutdanning Valdres har eit breitt spekter av produksjonsfagleg rådgjeving Viktig med gode produksjonsmiljø og arenaer for faglege og sosiale møte Tiltak: Utdanning for vaksne: Opparbeide eit internett og samlingsbasert utdanningstilbod for personar som kjem inn i næringa i vaksen alder. «Voksen agronomen» og «unge bønder». Spesialisert tilrettelegging/komprimert agronomiutdanning

15 Rådgiving og landbruksfagleg kompetanse Møtestader: Halde fram med positive møtestader som t.d. «Landbruksdagen». Skape nye, sosiale møtestader og arrangement som skaper god blest om landbruket og som byggjer produksjonsmiljøet. Auka samordning: Gjennomføre koordineringsmøte med aktørar i landbruksnæringa for å sikre eit breitt utval av aktivitetstilbod fordelt gjennom året. Hovudfokus på møtestader med retta fokus mot kompetanseheving i landbruket.

16 Forvaltning av ressursgrunnlaget dyrka mark Auka matproduksjon på eksisterande areal fokus på agronomi Krevjande topografi og bruksstorleik Klimaendringar meir nedbør Tilskotsordningar som stimulerer til store grasareal Utfordringar knytt til leigejord forutsigbarheit Avgang av marginale areal Nydyrking? Tiltak: Leigejordskifte : Foreta ei kartlegging av kva jord som blir leigd, og gjennomføre eit frivillig arealbyte med hensikt på å effektivisere drift og redusere transportkostnadar. Jobbe aktivt for å reise kapital til eit fullverdig prosjekt.

17 Forvaltning av ressursgrunnlaget dyrka mark Tiltak: Agronomi: Fokus på agronomi er avgjerande for å nytte produksjonsarealet på beste måte. Reise kapital til FoU prosjekt knytt til ei samla satsing for landbruket i fjellregion. Vi treng særleg ny kunnskap om korleis agronomi og driftsteknikk kan tilpassast endringar i driftsstruktur og klima, t.d. berekraftig tilpassing av mekaniseringslinjene for husdyrgjødselhandtering og grashausting. Omdisponering/nydyrking: Dersom jord blir omdisponert skal ein ha som mål å dyrke opp tilsvarande. Innføre nydyrkingstilskot. Høg arealutnytting: For å sikre auka produksjon på eksisterande areal bør sentrale myndigheiter utgreie nærare om omdisponering av areal- og kulturlandskapstilskotet. Marginale jordbruksareal: Stimulere til drift på marginale jordbruksareal ved auka overføringar av særskilte tilskot i RMP(t.d. til brattlent terreng og areal i fjellet)

18 Forvaltning av ressursgrunnlaget utmarksbeite Utgjer fôrgrunnlaget i lag med dyrka areal Om lag husdyr på utmarksbeite Påverkar landskapsbiletet og biologisk mangfald Støling stimulerar auka bruk av utmarka Færre aktive drivarar vil påverke nyttegjeringa av utmarksbeite(gjerdeplikt) Store utfordringar med rovdyr Tiltak: Stølstilskot: For å sikre framtidig stølsdrift bør tilskotsramma doblast. Det bør vurderast om tilskotet skal lyftast ut av RMP og gjerast om til ei nasjonal ordning. Beitetilskot: Tilskot som stimulerer til auka beite på innmark- og utmarksbeite må styrkast.

19 Forvaltning av ressursgrunnlaget utmarksbeite Rovdyrproblematikk: Ein lyt aktivt fylgje opp rovdyrforliket og sikre ei god praktisering/forvaltning av «rovviltforliket». FoU innan førebyggande tiltak mot rovdyr. Forsøk på auka tilsyn med beitedyr sumartid. Prosjekt med hund på særskilte beite. Regional kadaverhund Kartlegging(beite): For å kunne auke bruken av beite, og utnytte beitearealet på ein betre måte, lyt ein kartlegge ressursane i kvar kommune. Det lyt reisast kapital til gjennomføring av kartlegging. Satsing mot reiselivet: Det bør gjennomførast eit forstudium/prosjekt som ser nærare på synergiar og samarbeidsmodellar mellom støling/beitebruk og reiseliv, og auka bruk av stølane i reiselivssamanheng

20 Nord-Aurdal Skogbrukets verdiskaping pr. kommune, i mill.kr. 20 Øystre Slidre Skogbruket Vestre Slidre 7 Stor verdiskapar Vang 2 Store utfordringar med nedlegging av Sør-Aurdal foredlingsanlegg Etnedal 16 Gode tiltak på lang sikt treng effektive tiltak på kort sikt Viktig å stimulere til auka avverking, produktutvikling og nyttegjering av skogressursane Tiltak: Tilskot til skogbruksføremål: Grunna ein krevjande situasjon i skogbruket pga. nedlegging av store foredlingsanlegg trengst strakstiltak for å oppretthalde avverkinga. Det bør raskt utgreiast moglegheitene for ei geografisk differensiert inndeling, der ein kan auke rammene for tilskot til skogkultur, skogsvegar og drift i krevjande terreng.

21 Skogbruket «Landbruksmelding for Valdres» Tiltak Trevirke: Stimulere til satsingar innan treforedling, treindustri og bruk av tre som byggemateriale. Viktig å auke kjennskapen og kunnskapen om tre som byggemateriale. Bioenergi: Stimulere til auka bruk av bioenergi som energikjelde. Stimulerer til auka bruka av virke frå rydding på attgroingsareal. Juletreproduksjon: Kartlegge høva og stimulere til auka produksjon av juletre. Starte opp med juletreproduksjon på marginale jordbruksareal. Sjå skogbruk/jordbruk meir i samanheng

22 Bygdenæring Bygdenæring er definert som næringsverksemd utanom tradisjonelt jord- og skogbruk, med utgangspunkt i ressursane tilhøyrande eigedommen(areal, bygningar, m.v.). Om lag 66,5% av alle driftseiningane driv med landbruksrelatert bygdenæring noko som stadfestar at «valdresbonden» er ein mangesyslar. Årsaka til dette er mellom anna mykje turisme i Valdres Lokal mat/lokal foredling markert seg sterkt både i og utanfor «skigarden» Positiv effekt på den samla matproduksjon Hente ut ein meirverdi i marknaden Grøn omsorg/inn på Tunet Bygdeserviceføretak Naturbasert reiseliv(jakt, fiske, guiding, m.v.)

23 Bygdenæring Tiltak: Mobilisering: Rådgjeving, studieturar, nettverksarbeid, m.v. Kompetanse: Styrke kompetanse innan bedriftsleiing, etablering, organisering, marknadsføring, profilering og sal. Synergiar i reiselivet: Utvikle fleire reiselivsprodukt og samarbeide med større reiselivsaktørar. Bygge nettverk og styrke tilskot til samarbeidsprosjekt. Omsetningskanalar: Stimulere til fleire omsetningskanalar. Styrke logistikk/distribusjon lokalt. Opparbeide interaktivt kart(kvar kan me få kjøpt kva av dei ulike produsentane)

24 Pelsdyrproduksjon Førebels noko mangelfullt i meldinga I dialog med Sigbjørn Kirkebøen, Valdres/Hallingdal Pelsdyralslag 14 pelsdyrbønder(+4), mink, 6200 rev, verdiskaping 8 mill.kr., om lag 15,5 årsverk. Utfordringar med feilaktige rykte og motstand frå fleire hald Tiltak: Informasjonsarbeid: Synleggjering av realitetar og fakta om næringa opp mot politikarar, media og ulike organisasjonar sikre ein meir nyansert debatt(nytt regjeringsutval) Rammevilkår: Myndigheitene må sørgje for sikre og forutsigbare rammevilkår Ei framtidsretta næring: Gjennom skuleverk og landbruksutdanning synleggjera moglegheiter for verdiskaping og utvikling

25 Takk for merksemda!