Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale. Agnar Hegrenes NILF-seminar

Transkript

1 Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale Agnar Hegrenes NILF-seminar

2 Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale Seminarserien har tre hovudtema: Importvern Jordbruksavtale Marknadsregulering Importvern og stor del av marknadsregulering er vanlegvis ikkje del av jordbruksavtale, men grunnleggande føresetnader for avtalen

3 Disposisjon (Bakgrunn) Avtaleverket for jordbruket Kva er avtalt og kva er ikkje avtalt Litt om noverande avtale Andre verkemiddel Lover FoU

4 Avtaleverket for jordbruket Formål med avtaleverket for jordbruket (Hovudavtalen 1-1) Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. (mine uthevingar)

5 Hovudavtalen og jordbruksavtalar ( 1-2) Hovedavtalen regulerer forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, og gjennomføring av tiltak vedrørende jordbruket som er fastsatt i jordbruksavtaler eller på annen måte. Tiltak skal fastlegges i jordbruksavtaler, som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings- eller tilleggsavtaler Jordbruksavtale er,,inngått når forslag til avtale er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg. Organisasjonene skal innen den tidsfrist som forhandlingsutvalgene i fellesskap fastsetter, gi melding om hvorvidt jordbruksavtale er godkjent før saken behandles av Stortinget... Jordbruksavtale skal anses inngått med forbehold om Stortingets behandling av saken.

6 1-8 Underretning om statlige tiltak utenfor jordbruksavtale Om statlige tiltak som på vesentlig måte berører en løpende jordbruksavtale eller annen avtale som nevnt i 1-2, uten at tiltaket omfattes av 2-4, skal staten i alminnelighet underrette organisasjonene før endelig beslutning blir fattet. Når endelig beslutning skal treffes av Stortinget, gjelder underretningsplikten Regjeringens proposisjon i saken.

7 Juridisk forankring av tilskotsutbetaling Jordlova 18. Føresegner om tilskot Etter retningsliner fastsett av Stortinget, kan departementet fastsetja føresegner om fordeling og vilkår for utbetaling og formidling av tilskot etter jordbruksavtalen eller liknande tilskot, herunder atterhald og avkorting av tilskot, utestenging frå ei ordning, og rente ved krav om tilbakebetaling.

8 Mål for LMD (Prop. 1 S ( ) Overordna mål Resultatområde Delmål Matsikkerheit 6 10 Landbruk over heile 3 8 landet Auka verdiskaping 3 10 Berekraftig landbruk 5 11 Sum Forsking 8 Effektiv forvaltning 6 Sum 53

9 Landbruk over heile landet (Prop 1 S) Resultatområde Sikre bruk av landbruksareal Styrkje og bidra til sysselsetjing og busetjing Politikk tilpassa regionale mogelegheiter og utfordringar Delmål Vidareføre om lag den same regionvise fordeling av areal og produksjon. Oppretthalde ein variert bruksstruktur. Auka harmonisering mellom eigedomsstruktur og bruksstruktur. Sikre reindrifta sine areal. Sikre grunnlaget for sysselsetjing i landbruket og foredlingsindustri og vidareutvikle bygdenæringar. Auka utnytting av landbrukseigedomar til busetjing. Auka samspel mellom landbruket og andre næringar og sektorar lokalt og regionalt. Styrkje regionalt handlingsrom i næringsutviklingsarbeidet, tydelegare distriktsprofil i nasjonale ordningar og områderetta innsats.

10 Auke verdiskaping (utdrag)

11 Jordbruksavtalen Prognoser (føresetnader) (1) Produksjonsvolum + 0,5 pst. Prisauke på inntektspostar som ikkje er avtaleregulerte: 1,7 pst. = generell prisvekst. 30 pst av marknadsinntektene Uendra volum av ikkje-varige driftsmidlar. Prisauke jordbrukets driftsmidlar: 2,2 pst 4,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk Lønsauke andre grupper: 3,75 pst. frå 2011 til 2012 og 3,7 pst. frå 2012 til 2013

12 Jordbruksavtalen Prognoser (føresetnader) (2) Kapitalslit og leasing: same investeringsnivå i 2012 som i 2011, generell prisvekst 1,7 pst., og 0,1 prosentpoeng auke i bankane si utlånsrente. Normalisert rentekostnad: same føresetnader som for kapitalslit mv og auke i lånemassen på nær 3,6 pst. til ei næringsgjeld på 50,6 mrd. kroner.

13 Grunnlag Mill. kr Vol. % Pris % Mill. kr Driftskostnader , Kapitalslit og leasing 220 Normalisert realrentekostnad 230 Sum kostnadsøkning 840 Markedsinntekter utenom avtalen ,50 0, Redusert arbeidsforbruk ,00 3,70-50 Sum kostnadskompensasjon og lik prosentvis inntektsvekst som andre grupper 510 Nivåheving ut over lik prosentvis vekst 115 SUM, ramme med inntektsvirkning i 2013, mill. kr 625 Tilførsel til LUF i 2013, mill. kr 275 Total ramme, inkl. styrking av LUF 900

14 Finansiering av ramme Mill. kroner Netto endring i målpriser fra Endret bevilgning på kap og 4150 i Overførte midler fra Endret verdi av jordbruksfradraget 35 SUM ramme med inntektsvirkning i Tilføres LUF i Total ramme, inkl. styrking av LUF 900

15 Inntekter i totalkalkylen 2012, etter avtale Avtaleregulerte (70 %) ca mill kr Ikkje avtaleregulerte (30 %) ca mill kr Sum mill kr Direkte tilskot mill kr Sum inntekter mill kr

16 Tilskot med inntektsverknad i Totalkalkylen 2012 Tilskot som kjem til uttrykk i produktpris 1111 Tilskot som er ført under enkelte postar 1276 Direkte tilskot Totalt Av dette utanom kap Kap

17 Direkte tilskot i Totalkalkylen (utval), 2012 Tilskot Mill. kr Driftstilskot, mjølk- og kjøtt 1345 Husdyr 2363 Beitetilskot 730 AK-tilskot 3281 Regionale miljøprogram 429 Økologisk landbruk 121 Velferdsordningar 1568 Sum 9837

18 Kostnadssida (budsjett 2012) Ikkje-varige innsatsfaktorar Totalt mill kr Korn- og kraftfôrpris, regulert 6388 mill kr Rest, ikkje regulert mill kr Varige innsatsfaktorar Kapitalslit 5973 mill kr Leasing 1193 mill kr Rentekostnader (lånt kapital) 1283 mill kr Totalt mill kr

19 Kva med dei avtaleregulerte marknadsinntektene? 70 pst av marknadsinntektene Marknadsinntekter: pris x mengde Pris Målpris Kvalitet, noteringspunkt, samyrkeomsetning Mengde (forutsett +0,5% frå 2012 til 2013) Normalårsavling Faktisk avling Husdyrprodukt ; prognose faktisk Marknadsbalanse

20 Andre budsjettkapittel under LMD (unntatt kap. 1100) Matpolitikk 1112 Kunnskapsutv Mattilsynet 1137 Forsking og innovasjon Næringsutv., ressursforv. og miljø 1138 Støtte til org 1139 Genressursar 1141Kunnskapsutv 1143 SLF 1144 Reg. og lok. tiltak 1147 Reindriftsforvaltning 1148 Naturskadeerstatn Skogbruk 1151 Reindriftsavtalen 1161 Statskog SF

21 41xx- og 5xxx-kapittel 4100 LMD Matpolitikk 4112 Kunnskapsutv Mattilsynet Næringsutvikl., ressursforv. og miljøtiltak 4138 Støtte til org 4143 SLF 4147 Reindriftsforvaltn 4150 Jordbruksavtalen 4162 Statskog SF 5576 Sektoravgifter Forretningsdrift 5651 Aksjar i selskap under LMD 5652 Renter/Utbyte Statskog

22 Lovregulering av jordbruk «Det finnes neppe noen yrkesgruppe, bortsett fra juristene, som får befatning med så mange ulike rettsregler som bøndene, først og fremst som yrkesutøvere.» (Olav Sundet, Lov og rett i landbruket, 2001, forord.)

23 Departement med jordbruksrelevante lover (grovt overslag over tal lover) Landbruks- og matdep 27 Justis- og beredskapsdep 27 Finansdep 6 Miljøverndep 13 Nærings- og handelsdep 5 Samferdselsdep 3 Arbeidsdep 4 Helse- og omsorgsdep 1 Fornyingsdep 1 Utanriksdep 1 Olje- og energidep 3 Til saman 91

24 Lover LMDs lover mest aktuelle, men viktige spørsmål er regulert i lover under andre dep Alle lover er ikkje relevante for alle bønder, eks markalov og finnmarkslov Ved satsing på nye næringar (bygdenæringar) vil fleire lover (kunne) bli aktuelle

25 Oppsummering Jordbruksavtalen tek utgangspunkt i fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift Tradisjonelt var m.a. skatt og toll utanom, men omfattar ikkje alle marknadsinntekter i jordbruket (ca. 30 % utanom, har auka) omfattar enda mindre del av kostnadene Jordbruk og landbruk elles regulert av mange lover, både under LMD og andre departement

26 Oppsummering Jordbruksavtalen er viktig, men Byggjer på viktige mange føresetnader Regulerer ikkje alt som har betydning for inntektene i jordbruket