Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen"

Transkript

1 Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen KUNNSKAPSLØFTET INSTRUKTØR FOR LÆRLINGER I VEST-AGDER? Veiledningshefte for instruktører i Vest-Agder fra Kunnskapsløftet Vedlegg: Læreplan for lærlingens lærefag skal være vedlegg til dette hefte 2009 UTGAVE

2 2 Innhold VELKOMMEN SOM INSTRUKTØR I FAGET DITT... 3 PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN... 4 Læreres og instruktørers kompetanse og rolle... 4 HVORDAN ER FAGOPPLÆRINGEN ORGANISERT?... 4 Hvem i fylket gjør hva?... 4 Lærebedrift og opplæringskontor... 4 MOTTAKELSE AV LÆRLINGEN - OPPSTART... 5 Mottakelse av lærlingen... 5 SLIK ER LÆREPLANENE BYGD OPP... 6 Læreplaner for lærefag består av:... 6 Formål... 6 Hovedområder... 6 Grunnleggende ferdigheter... 6 Kompetansemål... 6 Vurdering... 6 I hvilken grad har lærlingen levert, vurdert ut i fra godt faglig utført arbeid?... 7 VURDERING... 8 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet... 8 Lærlingenes deltakelse i vurderingsarbeidet... 9 Underveisvurdering... 9 Egenvurdering... 9 Sluttvurdering (fag- / svenneprøve)... 9 UTVIKLING AV KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Innledning Ditt forarbeid Vurdering av lærlingen opp mot dine alminnelige forventninger (se forarbeidet ditt) OPPGAVEORIENTERT LÆRING Innledning Viktige begreper Vurdering Gjennomføring og vurdering av arbeidsoppgaver i bedrift (Eksempler på skjemaer) HVORDAN FORBEREDE OG GJENNOMFØRE EN INSTRUKSJON Å instruere Å veilede Å gi tilbakemelding UNDERVEISVURDERING LÆRLING SAMTALEN / HALVÅRSVURDERING Læringsplakaten Dette er en ny utgave av veiledningshefte for lærlinginstruktører i Vest-Agder. Tidligere hefte fra 2008 makuleres. Vurdering av lærlingens læring, både underveis, halvårlig og ved slutten av læretiden skal ha større vektlegging en tidligere. Vurdering skal aktivt brukes i større grad både av lærling og instruktør, for å sikre lærlingens læring. Lærlingen skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Lærlingens læring skal underveis dokumenteres av lærlingen selv.

3 3 VELKOMMEN SOM INSTRUKTØR I FAGET DITT Hovedmodellen for de aller fleste lærefag er to år i skole med påfølgende to års opplæring i bedrift. Lærebedriftene får en tydeligere rolle i Kunnskapsløftet enn tidligere ved at grunnopplæringen lærlingene nå får de to årene i skolen, er mer generell og breiere enn tidligere. Lærefaget har i grunnopplæringen kanskje ikke vært i hovedfokus og dette medfører at bedriftene må ta ansvar for at lærlingen får opplæring i det enkelte lærefag på en noe annen måte en tidligere. Vi mener på grunnlag av dette at du som instruktør er lærlingens viktigste støttespiller de to siste opplæringsårene. Det er i lærebedriften lærlingen møter de virkelige arbeidsoppgavene der det stilles tydelige krav til kvalitet og resultater på en annen måte enn i skolen. Din bedrift mottar tilskudd fra det offentlige for å gjennomføre opplæring av lærlingen, i tillegg til at lærlingen selvsagt bidrar til produksjon av varer og tjenester. Som instruktør er du den i det daglige som følger opp lærlingen. Du er en viktig rollemodell for lærlingen. Ha derfor oppmerksomheten rettet mot blant annet: hvordan et godt arbeid skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres hvordan en bør oppføre seg mot kolleger hvordan bedriften bør behandle kunder hvordan du vektlegger orden og ryddighet på arbeidsplassen hvordan du praktiserer HMS - kravene Dette hefte er ment å være både et oppslagshefte for å gi svar på noen av de utfordringer som instruktører kan møte, og en kort beskrivelse av hva du som instruktør må sørge for at lærlingen får lært seg. Du er ikke alene om ansvaret i bedriften, men du er den viktigste. Som instruktør må du sette deg godt inn i læreplanen for faget. Læreplanen er en del av forskriften til opplæringsloven. For lærlingen som skal lære seg faget er den helt avgjørende. For deg som instruktør og fagarbeider er den nødvendig for å sikre at opplæringen balanserer fornuftig mellom arbeidsoppgavene i det daglige og lærlingens kompetansemål. For prøvenemnda er læreplanen en retningslinje for gjennomføring av fag- /svenneprøve. Lærlingen skal få opplæring i hele læreplanen. I de bransjer hvor det er laget en opplæringsbok for faget, er det viktig for oss å gjøre oppmerksom på at opplæringsboka ikke er en erstatning for læreplanen. Opplæringsboka er et hjelpemiddel i dokumentasjon av opplæringen. På neste side er noen prinsipper for opplæringen beskrevet. Dette er gode prinsipper å strekke seg mot som instruktør. Vi i Vest-Agder fylkeskommune ønsker deg og lærlingen lykke til med opplæringen. Ta kontakt dersom du lurer på noe. Husk at du er med på å forme fremtidens fagarbeidere innen ditt fag. Med vennlig hilsen Utdanningsavdelingen

4 4 PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og på alle nivåer i videregående opplæring. Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Skolen og lærebedriften skal ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med lærebedriftens ledelse skal instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. Som tydelige ledere skal instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet. Instruktørers samlede kompetanse består av flere komponenter der faglig dyktighet, evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering og veiledning står sentralt. Lærebedrifter skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at kolleger kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse. NB! Det som står her er et lite utdrag av dokumentet Prinsipper for opplæringen. Hele dokumentet er å finne på direktoratets hjemmeside. Se side 19 HVORDAN ER FAGOPPLÆRINGEN ORGANISERT? Etter ungdomsskolen søker over 90 % av ungdommene seg inn på videregående skole. Av disse er det nær på halvparten som søker yrkesfaglig utdanning. Hvert år er det ca. 700 ungdommer i Vest-Agder som tar fatt på siste del av utdanningen som lærlinger i et av mange lærefag. I de fleste lærefag er de to første årene av opplæringen skole, Vg1 og Vg2. Deretter følger Vg3 med to års læretid i bedrift, hvorav ett år er opplæring og ett år er verdiskaping. Dette betyr at bedriften er en integrert del av den videregående opplæring. En svært viktig del. Det er i dette perspektivet din oppgave som instruktør må ses. Det er i løpet av læretiden i bedrift ungdommen blir formet inn i sitt og ditt fag. Det er en viktig og inspirerende oppgave å bidra til en vellykket opplæring av unge mennesker. Hvem i fylket gjør hva? Hvem jobber med fagopplæring? Vest-Agder fylkeskommune ved Utdanningsavdelingen har et overordnet ansvar for at den opplæring som skjer i bedrift gjennomføres i henhold til lov og forskrift. Opplæringsloven og forskriften til loven er det formelle grunnlaget (se nettsider). Læreplanen for faget er også en forskrift, og skal ligge til grunn for opplæringen. Vi etterstreber praktiske løsninger i tråd med våre styringsdokumenter som tjener den gode opplæringen av morgendagens fagarbeidere. Lærebedrift og opplæringskontor En lærebedrift er en bedrift, en offentlig etat eller et opplæringskontor som er godkjent av fylkeskommunen for å ta inn lærlinger/lærekandidater. For å bli godkjent må lærebedriften kunne gi den opplæringen som er fastsatt i læreplanen for faget, og den må ha en faglig kvalifisert person (faglig leder) som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringen må i størst mulig grad tilpasses lærlingens, evner, interesser og forutsetninger.

5 5 MOTTAKELSE AV LÆRLINGEN - OPPSTART Forslag til temaer mellom lærling og instruktør ved læretidsstart: omvisning i bedrift arbeidsreglement helse, miljø og sikkerhet felles gjennomgang av læreplanen plan for opplæringen i din bedrift skal utarbeides sammen med lærlingen Sjekk at det er skrevet en arbeidsavtale mellom bedrift og lærling i tillegg til lærekontrakten. Begge deler skal skrives i løpet av den første måneden. Lærekontrakt og arbeidsavtalen skal umiddelbart sendes inn til Vest-Agder fylkeskommune for godkjenning (innen tre måneder). Mottakelse av lærlingen Dette kan selvsagt gjøres på mange måter. Vi understreker enda en gang at det vi vil fortelle i dette hefte er ideer og måter å bidra til god opplæring av nye fagarbeidere. Det er foretatt undersøkelser blant lærlinger og instruktører i bedrift som tydelig forteller at en god mottakelse er viktig for en suksessfull opplæring. Den gode mottakelsen kjennetegnes ved at lærlingen opplever dette som en god opplevelse, at lærlingen raskt blir presentert for de andre, at lærlingen blir fort kjent med arbeidskollegene og veileder/instruktør, og at de andre på arbeidsplassen ser på lærlingen som en kollega. En fallgruve i mottakelsen er å overlate lærlingen til seg selv. Dette fører ofte til at motivasjonen faller og at lærlingen mistrives. Det er også kommet frem gjennom undersøkelser at en god innvielse kjennetegnes ved at lærlingen får snakke med instruktøren om hvordan opplæringen skal foregå i bedriften. Når lærlingen begynner med nye oppgaver er det viktig å få anledning til å snakke om oppgaven og at lærlingen blir tatt på alvor. Dersom det ligger til rette for dette er det høyest sannsynlig at lærlingen i stor grad kommer med forslag om hvordan arbeidet skal utføres i bedriften, noe som utvikler lærlingens selvstendighet og evne til å være kreativ. Dersom den gode forberedelse, den gode mottakelsen og den gode innvielsen i arbeide kobles sammen, er det høyst sannsynlig at lærlingen deltar aktivt i planlegging av arbeidet sitt og at de vet hva som skal til for å bli en god fagarbeider. Det skal lages en opplæringsplan i samarbeid med lærlingen.

6 6 SLIK ER LÆREPLANENE BYGD OPP Læreplaner for lærefag består av: Formål Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for samfunnet og for den enkelte elev. Formålet er sentralt når det gjelder valg og prioritering av innhold, arbeidsmåter og organisering i faget. Hvilken rolle har opplæringen i faget i forhold til samfunnet Hva er hensikten med opplæringen i faget i forhold til arbeidslivet? Hvilke overordnende mål skal opplæringen i faget sikte mot? Hovedområder Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som er fagets innholds- og/eller funksjonsområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Læreplanene inneholder en kort tekst som beskriver hovedområdene i hvert enkelt fag. Tekstene om hovedområder gir et bilde av tyngdepunktene i fagene, og er et utgangspunkt for å planlegge innholdet i opplæringen. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i læreplaner for fag på det enkelte fags premisser, og er en del av den kompetansen som skal utvikles innenfor det aktuelle faget. I tillegg er det en egen tekst om grunnleggende ferdigheter i hver enkelt læreplan for fag. Teksten tydeliggjør på hvilken måte de grunnleggende ferdighetene kan gjenfinnes i kompetansemålene i faget. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy Kompetansemål Læreplaner for fag i Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål som angir hva lærlinger skal kunne etter endt opplæring. Kompetansemålene er formulert innenfor hvert hovedområde. Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene i alle fag på det enkelte fags premisser. Vurdering Læreplaner, forskrift til opplæringslova og vurderingsavsnittet i læreplanen for faget gir bestemmelser om hvordan lærlingvurdering skal være i grunnopplæringen. Kompetansemålene slik de er formulert i læreplaner for fag, danner grunnlaget for vurdering. Det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt. Lærlingen skal kunne delta i vurderingen av sitt eget arbeide.

7 7 Hvordan finne sammenheng mellom bedriftens arbeidsoppgaver og de mål for læring som læreplanen beskriver? Hvordan finne sammenheng mellom hvert av kompetansemålene i læreplanen og de arbeidsoppgaver som er alminnelige i din bedrift? Det er selvsagt at flere mål i læreplanen inngår i en enkelt jobb (arbeidsprosess) fra start til fullført jobb. Utfordringen din som instruktør er å knytte faglige hendelser og arbeidsoppgaver opp mot målene i læreplanen, slik at lærlingen tilegner seg en forståelse av de ferdigheter som anvendes i ditt fag. Dere (du og lærlingen) velger selv hvordan dere organiserer læringen. Læring er en individuell prosess og utfordring. Kunnskap og ferdigheter er noe personlig og kan ikke overlates til noen andre. Læring er å arbeide med og i faget. Du som instruktør kan formidle dine erfaringer, din kunnskap og legge til rette for at lærlingen får oppgaver å øve seg på. Lærlingen må få slippe til i å gjøre arbeidsoppgaver. Du som instruktør bidrar til lærlingens læring ved å vurdere planleggingen, gjennomføringen og slutt produktet, med tilbakemelding forankret i faglig forståelse av arbeide. Gi tilbakemelding, gi ros og ris, forklar hva som er bra og eventuelt mindre bra. Spørsmålet til deg blir hele tiden: I hvilken grad har lærlingen levert, vurdert ut i fra godt faglig utført arbeid? Hva kan og må gjøres for at lærlingen skal bli enda bedre? Oppgaveorientert læremetode (se side13) er en måte å gjennomføre en jobb på. Den trygger at mål i læreplanen inngår i læringen, og at lærlingen får øvelse i å forstå og å utvikle ferdigheter som anvendes i faget.

8 8 VURDERING Vurderingen skal bidra til motivasjon og læring og er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og til slutt. Forskning har vist at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis. Vurdering som har læring som mål er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle. Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetansemål Mål som beskriver hva lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier Underveisvurdering Egenvurdering Sluttvurdering Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Har til hensikt å fremme læring og bidra til at lærlingen utvikler sin kompetanse gjennom refleksjon over eget arbeid. Er en del av underveisvurderingen. Lærlingen skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. Har til hensikt å gi informasjon om nivå til lærlingen ved avslutningen av opplæringen av faget i videregående opplæring (fag-/svenneprøve). Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen. Lærestedenes og instruktørenes vurderingspraksis er avgjørende for hvordan læreplanene blir realisert. Vurdering av lærlingenes faglige utvikling skal gjøre det mulig for dem å ta valg og prioritere innsats i sitt læringsarbeide. Instruktørens vurdering får innflytelse på læringsarbeidet og læringsutbyttet til lærlingen. Sentrale spørsmål vil være: Hvordan tolkes, konkretiseres og realiseres målene i læreplanene? Hvordan vurderes det om målene er nådd? Hvordan følges vurderingene opp? Utvikling av vurderingskriterier Det er viktig at vurderingen av oppnådd kompetanse på alle nivå uttrykkes som det lærlinger mestrer. Alle har krav på å få vite hva egen kompetanse består i. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget. Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til lærlingene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil lærlingene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå Det er viktig å skille mellom kriterier og delmål.

9 9 Lærlingenes deltakelse i vurderingsarbeidet I forskriften til opplæringsloven forsterkes betydningen av at lærlingene deltar i vurderingsarbeidet. Hensikten er å få et eierforhold til både eget ståsted og ambisjonsnivå i forhold til læreplanens kompetansemål. De skal ikke bare bli vurdert, men læres opp til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer, og hva som skal til for å mestre bedre. Lærlingenes medvirkning i vurderingsarbeidet innebærer at de er med på å tolke kompetansemålene og utvikle vurderingskriterier. Målet er å skape reflekterte fagarbeidere. Underveisvurdering Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen og fremme læring og bidra til at lærlinger utvikler sin kompetanse. Vurderingen skal gi grunnlag for tilpasset og forbedret opplæring i forhold til lærlingenes behov. Bestemmelser om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven (ekstern lenke) gir grunnlag for følgende spørsmål: Fremmer instruktørens vurdering av lærlingens faglige utviklingen, også økt forståelse for faget. Egenvurdering Ved å delta i vurdering av utførelsen av eget arbeid får en økt forståelse for lærefaget. Vurderingen vil bidra til å forstå hva en har lært, hva en må øve mer på og hva som må gjøres for å lære seg de mål læreplanen forutsetter som sluttkompetanse. Sluttvurdering (fag- / svenneprøve) Hensikten med sluttvurderingen er å gi informasjon om nivået til lærlingen ved avslutningen av opplæringen i faget. Dette utføres av offentlig oppnevnte prøvenemnder.

10 10 UTVIKLING AV KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Utvikling av grunnlag for vurdering av lærlingens oppnådde kompetanse. Innledning. Læreplanen for faget med de grunnleggende ferdigheter og kompetansemål er utgangspunktet for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Som instruktør har du en utfordring i å være tydelig overfor lærlingen i å fortelle hva som er naturlig å forvente. Hvilke forventninger kan stilles av forståelse for faget, ferdigheter og utførelse så langt i læretiden. Kompetansemålene beskrevet i læreplanen er det lærlingen skal mestre etter endt opplæring. Du må altså gradere forventningene ut i fra beskrivelsen av læreplanens sluttkompetansen. Det er dette som skal beskrives og vises lærlingen i det daglige arbeide og i formelle vurderingssamtaler. Hva er forventet kompetansenivå underveis i læretiden? Det er tre komponenter som til sammen utgjør kompetanse. Disse er: Forståelse og kjennskap for faget og læreplanenes kompetansemål. Å forstå faget dokumenteres ved å delta i samtaler om faglige tema, å kunne formulere problemer som oppstår eller kan oppstå, å stille spørsmål, argumentere og å forklare faglige utfordringer. Ferdigheter i faget og i hvert av læreplanes kompetansemål. I hvilken grad er ferdigheter innøvd. Ferdigheter gjenspeiler seg i anvendelse av verktøy og hjelpemidler samt kvaliteten på produktet. Anvendelse av faget og hvert av læreplanens kompetansemål. Anvendelse av faget viser seg i å kunne løse problemer. Hva er lærlingen i stand til å få til ved å planlegge og gjennomføre oppgaver relatert til mål i læreplanen? Inne for hver av disse komponentene er også kompetanse i å bruke tilgjengelige hjelpemidler en viktig egenskap. Dette hører også med i beskrivelse av hva som kjennetegner grad av måloppnåelse på gitt tidspunkt i opplæringen. Eksempelvis bruk av IKT / data. I læreplanene til alle yrker er det krav til at grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt i opplæringen. Se hvordan hvert av ferdighetsområdene er beskrevet i læreplanen. Der er spesifikke krav til hva kompetansen skal bestå av. Først må du gjøre et forarbeide ved å lage din egne beskrivelse på hva som kjennetegner kvalitet av måloppnåelse / kompetanse. Hvordan beskrive hva som kjennetegner kvalitet på hva lærlingen bør mestre ut i fra hvor langt læretiden har vart? Ditt forarbeid. Ved å stille deg selv spørsmålet om hva som er kvaliteten på det lærlingen skal kunne etter fullført opplæring, kan du finne kjennetegn på god kvalitet i måloppnåelse av opplæringen. Kvaliteten må beskrives for å kunne identifiseres (kjennes igjen). Lag deg dine notater om forventet grad av måloppnåelse på hvert av målene i læreplanen.

11 11 Se etter verbene i læreplanmålet. Hva skal gjøres? Hva kjennetegner, hvordan beskrive kvaliteten på målet i læreplanensom vi skal lage vurderingsgrunnlag på? Forståelsen (i forhold til målet) kjennetegnes ved at lærlingen. Ferdigheten (i forhold til målet) kjennetegnes ved at lærlingen. Lærlingen anvender sin kompetanse i målet ved å. Kjenner lærlingen de hjelpemidlene som er tilgjengelig i hver av de tre komponentene i kompetanse. Hvilke hjelpemidler er aktuelle i det målet som nå klargjøres? Ved å gjennomføre en vurdering av kompetansemålene på denne måten, skaffer du deg en god oversikt over læreplanen for faget. Når du har laget deg en beskrivelse av hva som kjennetegner de forskjellige grader av måloppnåelse i forhold til kompetansemålene har du et konkret grunnlag for forklaring til lærlingen. Dette blir en tydelig og åpen forventning som lærlingen kan forholde seg til. Vurdering av lærlingen opp mot dine alminnelige forventninger (se forarbeidet ditt). Hvordan gjennomføre en vurdering av kvalitet på lærlingens kompetanse ut i fra hvor langt læretiden har vart som grunnlag for halvårssamtalen (eller den daglige samtalen)? Ta for deg dine notater om forventet grad av måloppnåelse og vurder dette opp i mot hva du ser av dette i det daglige arbeide. Dine mål må være kjent for lærlingen. Hvordan er forståelsen i forhold til målet?. Hvordan er ferdigheten i forhold til målet?. Hvordan anvender lærlingen sin kompetanse?. Kjenner lærlingen de hjelpemidlene som er tilgjengelig i hver av de tre komponentene i kompetanse?. Du og lærlingen har ved å gjennomføre vurderinger på denne måten skaffet et godt grunnlag for å sette ord på hvor langt lærlingen er kommet i opplæringen. Dette legger grunnlag for å kunne forklare lærlingen hva som må til for å bli bedre i faget. Lærlingen har et grunnlag for å vite hva som forventes i løpet av læretiden og kan delta i vurdering av sin egen læring og sitt eget arbeid. Se eksempel på neste side!

12 12 Et eksempel på hvordan læreplanmål kan brytes ned i kjennetegn på kvalitet og grad av måloppnåelse. Læreplan for helsearbeiderfaget VG3 / opplæring bedrift. Under kompetansemål er sluttkompetansen beskrevet slik: Helsefremmende arbeid Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring Kommunikasjon og samhandling Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne observere og rapportere den enkelte brukers helhetlige behov Yrkesutøvelse Mål med opplæringen er at lærlingen skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringer Hvordan utvikle (beskrive) kjennetegn på måloppnåelse i de tre punktmålene som er beskrevet over? Se læreplanens avsnitt om grunnleggende ferdigheter. Bruk formuleringer fra dette området i din beskrivelse av grad av måloppnåelse. Et eksempel på målformulering (etter et halvt år i lære) for disse målene i læreplanen. Etter første halvår er målsettingen at lærlingen skal kjenne til norske anbefalinger for ernæring, at de er gjennomlest og snakket om. Videre skal lærlingen observere og rapportere en enkelt brukers behov i forhold til ernæring i en skriftlig rapport til opplæringsansvarlig. Oppgaven løses ved å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid og foreslå forbedringer. Hvilke hjelpemidler finnes tilgjengelig og kan de brukes av lærlingen? Forståelse kjennetegnes ved at lærlingen deltar i samtale og kan foreslå alternativer til sine valg av løsning på oppgaven. Ferdighet kjennetegnes ved at lærlingen kan bruke hjelpemidler og legge en plan for tilberedning av et måltid. Lærlingen har lært seg de formuleringer og utrykk som brukes i observasjoner og rapporter for faget denne typen arbeidsoppgaver. Anvendelse kjennetegnes ved at lærlingen gjennomfører og leverer oppgaven. I dette eksempelet har vi benyttet deler av tre mål fra alle hovedområdene i læreplanen. Etter et år i lære må de samme målene benyttes i en beskrivelse av hva som skal være lært innenfor de samme læreplanmål et halvt år senere. Det er naturlig å øke forventningen i løpet av læretiden. Sluttkompetansen Etter Vg3 skal vurderes ut i fra hele målformuleringen under hvert hovedområde.

13 13 OPPGAVEORIENTERT LÆRING Innledning Med denne vurderingsformen vil lærlingen få en styrt og dokumentert opplæring med vurderinger og tilbakemeldinger underveis i læretida. Vi foreslår at denne vurderingsformen benyttes et par ganger i halvåret. Det er en fin øvelse som i tillegg til læring av den valgte oppgavens faglige innhold også gir drilling på gjennomføring av fag-/svenneprøve. Tradisjonell fag-/svenneprøve blir avholdt på slutten av læretida. Oppgavene skal lages av bedriften og lærlingen i fellesskap og skal prøve lærlingen i målene i læreplanen. Arbeidsoppgavene bør så langt det lar seg gjøre være en del av bedriftens daglige produksjon og de bør tilpasses den faglige utviklinga underveis til lærlingen. Lærlingen bør få oppgaver som han/hun kan utføre alene. Dette gir ofte et eierforhold til oppgaven og skaper motivasjon og læring. Arbeidsoppgavene underveis vurderes av bedriften etter på forhånd avtalte kriterier. Viktige begreper Arbeidsoppgave En arbeidsoppgave skal være en del av ordinær produksjon og skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres/vurderes av lærlingen selv. Planleggingsdel Når lærlingen planlegger arbeidsoppgaven skal han/hun lage en framdriftsplan, bestemme hvor mye tid som skal brukes og velge ut metoder, verktøy, utstyr osv. Se eksempel nedenfor Gjennomføringsdel Her skal arbeidet utføres som planlagt. Egenvurdering Her skal lærlingen skrive ned hva som er gjort, hvordan det er gjort og hvorfor det er blitt gjort. Lærlingen oppsummerer og dokumenterer arbeidet i henhold til gitte vurderingskriterier for den aktuelle oppgaven. Hva er du fornøyd med? Gikk noe galt? Hvorfor? Hva kunne vært gjort bedre? Slike forhold gir grunnlag for refleksjon og i de tilfeller hvor lærlingen påpeker noe som kunne vært gjort annerledes, bør ikke det trekke ned da lærlingen viser at han/hun har lært av hendelsen. Dokumentasjon av eget prøvearbeid Etter utført arbeid og egenvurdering må lærlingen ta vare på og legge fram dokumentasjon på eget arbeid. Vurderingskriterier Hva som vektlegges ved vurdering av en arbeidsoppgave. Helhetlig vurdering Betyr at en skal vurdere planleggings-, gjennomførings,egenvurdering og dokumentasjonsdelen av oppgaven mot kjente vurderingskriterier. Det er ikke bare fagkunnskap en skal vurdere, hvordan du er som arbeidskollega og samarbeidspartner er også viktig. Vurdering Lærlingen skal få en vurdering på arbeidsoppgaven sin fra faglig leder eller veileder i bedriften. Alle fire delene skal vurderes; planleggingen, gjennomføringen, egenvurdering og dokumentasjonsdelen. I lærlingens dokumentasjon og eventuelle muntlige presentasjon av sin oppgave er det innholdet som skal vektlegges, og ikke hvor flink lærlingen er til å skrive eller snakke for seg. Lærlingen skal være kjent med kriteriene han/hun skal vurderes etter før prøven tar til. Husk å vurdere lærlingen på det nivå han/hun til en hver tid er på. Det skal forventes mye mer av lærlingen i slutten av læretiden enn i begynnelsen.

14 14 Eksempler på vurderingskriterier Håndlag Ressursbruk Kommunikasjon og samarbeid Selvstendighet Hensyn til helse, miljø og sikkerhet Effektivitet Tidsforbruk Problemløsningsevne Faglig refleksjon Hva skal bedriften gjøre? Hvis vi tar utgangspunkt i skjemaet Gjennomføring og vurdering av arbeidsoppgave i bedrift skal bedriften under punkt 1 beskrive arbeidsoppgaven de har kommet fram til sammen med lærlingen. Lærlingen og instruktør skal knytte mål i læreplanen til oppgaven. Under punkt 2 i skjemaet skal bedriften skrive inn vurderingskriterier, dvs hva som blir vektlagt i det aktuelle arbeidsoppdrag. Så overtar lærlingen og utfører planleggingsdelen, bedriften gjennomgår denne og godkjenner den før lærlingen går løs på selve arbeidet. Etter utført arbeid gjennomgår bedriften lærlingens planleggingsdel, gjennomføringsdel og egenvurdering og gir en helhetlig vurdering. Tilbakemelding fra bedriften gis under punkt 7 i skjemaet. Det er viktig å få med både hva som er bra og hva lærlingen bør arbeide mer med. Det er vanskelig å gi noe tips om hvor lang tid dette tar for den enkelte bedrift men svært tidkrevende arbeide skal det ikke være. Hva skal lærlingen gjøre? Når lærlingen får lov til å være med og planlegge eget arbeid, inspirerer det til økt innsats og gir motivasjon til å ta ansvar for egen læring. Når lærlingen og bedriften sammen har blitt enige om en oppgave, skal lærlingen starte planlegginga. Denne kan inneholde blant annet: fremdriftsplan for arbeidet valg av instrumenter valg av verktøy valg av materialer bruk av assistanse referanser til forskrifter, normer og arbeidshåndbøker etc valg av nødvendig verneutstyr valg av fremgangsmåte valg av metode Punktene over er ment som en veiledning, bruk det som passer i deres fag. Hvis vi igjen tar utgangspunkt i skjemaet Gjennomføring og vurdering av arbeidsoppgave i bedrift så skal lærlingen under punkt 5 planlegge oppgaven. Dersom det dukker opp spørsmål underveis som lærlingen ikke finner svar på med det samme kan disse noteres under punkt 4. HUSK! God planlegging gjør jobben enklere og det fører til bedre læring. Bedriften får også en mulighet til å korrigere større feil før lærlingen begynner å arbeide. Hele tiden mens lærlingen planlegger og gjennomfører sine oppgaver, er det viktig at faglig leder/instruktør er tilgjengelig. Lykke til! På neste side finnes ledetekst til enkle skjemaer som kan brukes ved gjennomføringen av en arbeidsoppgave.

15 15 Gjennomføring og vurdering av arbeidsoppgaver i bedrift (Eksempler på skjemaer) Lærling Navn Lærefag Adresse Læretid (til/fra) Postnr./-sted Opplæringssted Lærebedrift Navn Adresse Postnr. /-sted Ansvarlig leder Faglig leder Instruktør (er) 1. Beskrivelse av arbeidsoppgave Her skal lærebedriften gi: nøyaktig beskrivelse av oppgaven, tidsramme for planlegging, gjennomføring og egenvurdering som nødvendig grunnlagsmateriale som tegninger etc. Arbeidsoppgaven skal gjennomføres i tidsrommet : Vurderingskriterier: Her skal lærebedriften informere lærlingen om hva lærebedriften vil legge vekt på når arbeidsoppgaven skal vurderes (f.eks selvstendighet, faglig innsikt, samarbeid HMS, tidsbruk etc.): 3. Arbeidsoppgaven skal knyttes til mål i læreplanen. Her skal lærlingen, i samarbeid med lærebedriften, skrive inn hvilke mål dette gjelder. 4. Spørsmål om arbeidsoppgaven: Her kan lærlingen notere spørsmål vedrørende oppgaven: Uklarheter i beskrivelsen av oppgaven? Noe som mangler for å kunne utføre oppgaven? Behov for assistanse (løfting, bæring o.l.)? Annet? 5. Planleggingsdel: Her skal lærlingen lage plan for den praktiske gjennomføringen av arbeidet. Planen skal gjennomgås av bedriften før arbeidet påbegynnes. Planen er gjennomgått av:...(sign. faglig leder / instruktør) 6. Egenvurdering: Her skal lærlingen lage en enkel sluttrapport for gjennomføringen av arbeidet. Hva er du fornøyd med? - Gikk gjennomføringen slik du hadde planlagt? Hvis ikke: Hva gikk galt? Hvorfor? - Kunne noe vært gjort annerledes? 7. Tilbakemelding til lærlingen: Her skal lærebedriften gi lærlingen tilbakemelding/vurdering i samsvar med vurderingskriteriene som er oppgitt på side 2. Tilbakemelding til lærling er gitt av:...(sign. faglig leder / instruktør)

16 16 HVORDAN FORBEREDE OG GJENNOMFØRE EN INSTRUKSJON. I dette hefte omtaler vi deg som instruktør. Instruksjon er nok ikke den mest brukte metode for å lære bort faget ditt på, men oftere en veksling mellom instruksjon og veiledning. Å instruere. Instruksjon er å vise hvordan arbeidsopperasjonen gjennomføres trinn for trinn. Som instruktør bør du forberede instruksjonen og være sikker på at du får med alle forhold som skal være med i produksjonen eller tjenesteytelsen. Tenk på alt fra HMS til materiell og materialkunnskap, valg av verktøy og redskap, prosedyrebeskrivelser, og en på forhånd utarbeidet formulering på god, middels og dårlig grad av måloppnåelse (se veiledning i vurdering fremme i heftet). Etter gjennomført instruksjon må lærlingen få prøve seg på egen hånd. Gi tilbakemelding på i hvilken grad målet med arbeidet er oppnådd. La lærlingen eventuelt få gjenta øvelsen. Det er som sagt øvelse gjør mester. Det er ikke i alle fag det ofte er hensiktsmessig eller at det ligger til rette for ren instruksjon slik som her omtalt. Men, som instruktør tror vi du av og til kommer opp i situasjoner hvor det er nødvendig å gjennomføre en ren instruksjon for at lærlingen skal få innblikk i hvilke kunnskap og hvilke ferdigheter som anvendes i arbeidsoperasjonen for å lykkes i gjennomføringen av en bestemt arbeidsoppgave. Som instruktør kan du av og til briljere med dine ferdigheter. Gjør det i så fall med litt humor og utfordre lærlingen til å følge det gode eksempel. Å veilede. Veiledning er nok det som oftest foregår i din daglige omgang med lærlingen. Som veileder vil observasjon, problemdefinering, spørsmål og vurdering være veien å gå for å utfordre lærlingen til aktivt og kreativt å løse det problemet han står overfor. Målet med veiledning er å skape: bevisstgjøring (hvorfor gjør jeg det akkurat slik), å skape innsikt, å øke faglig forståelse, og å skape trygghet både faglig og personlig. Å gi tilbakemelding Tilbakemelding må være med henvisning til læreplanen og ved å benytte de beskrivelser du har laget av hva som kjennetegner god kvalitet i forståelse, på ferdigheter og hvordan lærlingen anvender dette i sitt arbeid. UNDERVEISVURDERING Opplæringslovens forskrift 3-11 og 3-14 omtaler dette. Vurderingen skal bidra til motivasjon og læring og er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og til slutt. Forskning har vist at man kan oppnå store læringsgevinster ved å utvikle vurderingskultur og vurderingspraksis. Vurdering som har læring som mål er derfor et viktig virkemiddel for å realisere Kunnskapsløftets målsetting om økt læringsutbytte for alle.

17 17 LÆRLING SAMTALEN / HALVÅRSVURDERING I forskrift til opplæringsloven er lærebedrift pålagt å gjennomføre en samtale med lærlingen minst en gang hvert halvår. Samtalen skal dreie seg om hvordan det går med lærlingens læring. Best utbytte av en slik samtale oppnår lærlingen når samtalen gjennomføres strukturert og etter en plan som er kjent på forhånd. Du som instruktør står fritt til å velge hvordan samtalen gjennomføres. Her kommer forslag til emner som bør snakkes om. Vi velger å gjøre det fordi undersøkelser (bl.a. lærling undersøkelse 2002) viser at lærlingen ikke alltid har forstått vurderingssamtaler. Dersom lærlingen ikke forstår innholdet i samtalen kan en ikke forvente at det gjøres noe med det. Lærlingundersøkelsen konkluderer med stor nytteverdi dersom samtalen med lærlingen er tydelig på hva det er en snakker om. Ord som selvstendighet, innsats, utføring av arbeidet og avklaring av uenighet (konflikt) må bygge på en klar forståelse hos lærlingen for å ha noen verdi. Derfor foreslår vi en oppdeling av samtalen på disse emnene. Som instruktør skal du gi ros når noe er bra. Ros fører til læring når rosen er kombinert med forklaring av hva som var bra. Hovedmomenter som bør være tema i samtalen: 1.Snakke om selvstendighet og ansvar. Når instruktør og lærling snakker om selvstendighet og ansvar, får lærlingen tilbakemelding på evne og vilje til å ta ansvar for arbeidsoppgavene de utfører og på selvstendighet. Denne samtalen kan bidra til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre lærlingen på en måte som bygger opp lærlingens selvtillit. 2.Snakke om innsats. Når instruktør og lærling snakker om innsats, får lærlingen en tilbakemelding som kan bidra til å øke deres motivasjon for å arbeide. 3.Snakke om utføring av arbeidet. Når instruktør og lærling snakker om utføring av arbeidet, får lærlingen tilbakemelding på deres arbeidsvaner, kreativitet og oppfinnsomhet. Denne samtalen kan bidra til å utvikle lærlingens kompetanse i forhold til måter å arbeide på. I denne samtalen er det hensiktsmessig å snakke om sammenhengen mellom måten arbeide utføres på, målene i læreplanen og hva som er viktig i forhold til fag-/ svenneprøven. Det er viktig å få fram hva som må til for å bli bedre. 4.Snakke om hvordan håndtere konflikter (små og store uenigheter). Når instruktør og lærling snakker om håndtering av konflikter, får lærlingen en tilbakemelding som kan bidra til at de selv er i stand til å forebygge nettopp konflikter, samt forberede lærlingen på at konflikter kan oppstå. Disse temaene vil flyte naturlig over i hverandre, men det er dette som gjør at lærlingen får variert tilbakemelding. Instruktøren bør spørre seg selv om han/hun er flik til å gi tilbakemelding på disse fire områdene. Det skal lages et kortfattet notat fra samtalen, hvor det blir klart hva som ble snakket om og hvordan hvert av emnene ble snakket om, og hva som må gjøres av lærlingen / bedriften for at det skal utvikle seg til det bedre. Husk nå endelig å få fram det som er bra på hvert av punktene. Dersom det er store avvik fra hva som er vanlig i denne fasen av opplæringen, så bli enige om hvem som skal trekkes inn og hvem som skal få tilbakemelding på avvikene fra normalforløp. Lærlingen får kopi av notatet og bedriften oppbevarer dokumentasjonen. Ha selvsagt gode samtaler med lærlingen også i hverdagen.

18 18 Læringsplakaten Skolen og lærebedriften skal: gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

19 19

20 20 Mer informasjon på. Klikk 1. Klikk 2. Klikk 3.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

Bokas innhold er fritt tilgjengelig på under Opplæring i bedrift.

Bokas innhold er fritt tilgjengelig på  under Opplæring i bedrift. Versjon 3. okt. 2012 Forord Opplæringsboka er et hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. I boka brukes begrepene lærling og instruktør. Med lærling menes lærling og lærekandidat

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Fagprøven skal gjennomføres ved prøvestasjon, eller i den bedriften lærlingen har hatt hoveddelen av opplærlingen.

Fagprøven skal gjennomføres ved prøvestasjon, eller i den bedriften lærlingen har hatt hoveddelen av opplærlingen. Fagprøve Oppmelding til fagprøve Marint Kompetansesenter avdeling opplæringskontoret melder lærlingen opp til fagprøve. Lærlingen vil få tilsendt et brev fra Møre og Romsdal fylkeskommune om at han/ hun

Detaljer

opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring

opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring opplæring i bedrift Kvalitet i videregående opplæring Utdanningsavdelingen 11 12 01 10 02 09 03 08 04 07 06 05 ( ] Kvalitet i videregående opplæring - opplæring i bedrift Som et bidrag i arbeidet med å

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering

Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering NB! Kopiunderlag Arbeidshefte Planlegning Gjennomføring Dokumentasjon Egenvurdering Vurdering Planlegning av arbeidsoppdrag. Skjemaene du finner i dette hefte kan du bruke som et hjelpemiddel slik at du

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER

Arbeidslivsfag 1 FORMÅL 1.1 HOVEDOMRÅDER Arbeidslivsfag 1 FORMÅL Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker

Detaljer

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER metode og system for opplæring og vurdering Skulpturlandskap Nordland, Lødingen "Øye i stein" 2 Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Planlegge. Lage og vurdere fag- og svenneprøver. Vurder om du er habil

Planlegge. Lage og vurdere fag- og svenneprøver. Vurder om du er habil Lage og vurdere fag- og svenneprøver Som prøvenemndsmedlemmer har dere ansvar for å lage fag- og svenneprøver og vurdere dem. Her finner dere informasjon om oppgavene som følger med dette ansvaret, og

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon

LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE. FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE LOKAL LÆREPLAN GRUNNKOMPETANSE FOR Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Grunnkompetanse er et alternativ til yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringsloven betegner

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Fagprøve. Bilfaget, lette kjøretøy. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Bilfaget, lette kjøretøy. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Bilfaget, lette kjøretøy Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Fagprøve. Industrimekanikerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Industrimekanikerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Industrimekanikerfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert juni 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Vurdering og progresjon i kunst og håndverk Kontinuerlige veilednings- og vurderingssamtaler med elevene er kjernen i faget. Her finner du eksempel på vurderingssamtaler og oversikt over progresjonen i

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer

Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget

Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Kandidat:navn Prøvested:navn Prøvestart: dato og klokkeslett Prøve slutt: dato og klokkeslett Fagprøven avvikles i henhold til brosjyren Gjennomføring av fag-/svenneprøve

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Fagprøve i. anleggsmaskinførerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve i. anleggsmaskinførerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve i anleggsmaskinførerfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert mars 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging

Detaljer

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201 15.08.2013 1 Elevvurdering foreskrift til oppplæringslovens kapittel 3 Individuell vurdering Hovedprinsipper i endringen: Tydeliggjøring av

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

VURDERING I IKT-Servicefaget

VURDERING I IKT-Servicefaget VURDERING I IKT-Servicefaget Hovedområde Systemdrift og systemovervåking Bestått meget Forstå, vurdere, reflektere, kritisere: Bestått Anvende, gjøre rede for, forklare: Ikke bestått: Kun gjengivelse og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Opplæringsboka er tilpasset de regler som gjelder for mappevurdering.

Opplæringsboka er tilpasset de regler som gjelder for mappevurdering. Verson 8. nov. 2010 Forord Opplæringsboka er et hjelpemiddel for lærling og instruktør i det daglige opplæringsarbeidet. I boka brukes begrepene lærling og instruktør. Med lærling menes lærling og lærekandidat

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

Fagprøve. Byggdrifterfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Fagprøve. Byggdrifterfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Fagprøve Byggdrifterfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert oktober 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging av

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget

Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Fagprøve Barne- og ungdomsarbeiderfaget Kandidat:.. Prøvested: Fritidsklubb Prøvestart: 2017 Prøveslutt: 2017 Fagprøven avvikles i henhold til brosjyren Gjennomføring av fag-/svenneprøve og kompetanseprøve

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

Svenneprøve i. tømrerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel.

Svenneprøve i. tømrerfaget. Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Navn: Leder prøvenemnd: Tel.: Navn: Medlem prøvenemnd: Tel. Svenneprøve i tømrerfaget Kandidat: Prøve start: Prøve ferdig: Prøvested: Leder prøvenemnd: Medlem prøvenemnd: Navn: Tel.: Navn: Tel.: Sist revidert februar 2016 Prøven består av 4 deler: Planlegging av

Detaljer

Gjennomgående plan ARBEIDSLIVSFAGET (ALF) for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Side 1

Gjennomgående plan ARBEIDSLIVSFAGET (ALF) for trinn ved Atlanten ungdomsskole. Side 1 Side 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 3-4 8. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER, VURDERING AV LÆRING s. 7-8 9. TRINN: KOMPETANSEMÅL, TEMA, TID, KILDER,

Detaljer