Bakgrunn for prosjektet

Transkript

1 Bakgrunn for prosjektet I januar 2005 ble det rettet en henvendelse fra ATV- Telemark til leder av Familiehelsetjenester i Porsgrunn om et samarbeid med fokus på vold mot barn. Etter anbefaling fra Familiehelsetjenester ble det besluttet å legge dette samarbeidsprosjektet til Heistad Helsestasjon med en tidsramme fra høsten 2005 til høsten Under gjennomføringen av prosjektet ble det tidlig klart at denne tidsrammen var for kort og prosjektet ble derfor tidsmessig etter hvert utvidet. Prosjektet ble avsluttet i desember Gjennomføringen av tiltaket ved Heistad helsestasjon har inngått som en del av det nasjonale prosjekt Barn som lever med vold i familien. Dette er et samarbeidsprosjekt i regi av BLD og gjennomføres av Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Rapporten vil omhandle: 1. Prosjektets teoretiske fundament 1.1 Verdigrunnlag 1.2 Omfang av vold i barns liv 1.3 Voldens skadevirkninger 2. Prosjektorganisering 3. Prosjektets mål 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som trenger hjelp 3.4 Gjennomføre spørreundersøkelse 4. Oppsummering og anbefalinger VEDLEGG 1. Brosjyre 2. Spørreskjema 3. Tilbakemelding fra kursdeltakere på Lifjell-seminaret -08

2 1. PROSJEKTETS TEORETISKE FUNDAMENT 1.1 Verdigrunnlag Det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien legger til grunn for sitt arbeid et faglig og verdimessig fundament. Da prosjektet på Heistad Helsestasjon inngår i dette nasjonale prosjektet, velger vi å presentere disse punktene fordi de på en grundig måte omhandler behovet både for tidlig oppdagelse, hjelp og beskyttelse for de minste barna. Barn har krav på et verdig og godt liv uten at sentrale menneskerettigheter som trygghet i dagliglivet og optimale muligheter for en god mental helse blir krenket eller forsømt. Barn er individer i vekst og utvikling og har dermed spesielle beskyttelsesbehov og utviklingskrav. Eksempler på dette er å unngå langvarige påkjenninger og negative modeller som kan føre til en kriminell og voldelig løpebane eller gjøre dem til engstelige voksenpersoner med redusert livskvalitet. Barn er fremtidige foreldre. Gjennom systematiserte studier av begreper som sosial arv er det sannsynliggjort at et langvarig, negativt oppvekstklima preget av vold og frykt påvirker egen foreldrepraksis negativt. For en ikke ubetydelig andel prosent kan dette dreie seg om arvet barnemishandling. Barns viktigste omsorgspersoner vil nesten alltid være deres foreldre. Hvordan foreldre forholder seg til volden og barnet kan være avgjørende for barns utvikling. Gode intervensjoner for barn som vokser opp i familier med vold vil kreve kompetanse og utvikling av hjelpetilbud for foreldre som er offer for eller utøver av vold. Mange av de langtidskostnadene som en voldelig oppvekst kan føre til er av stor samfunnsmessig betydning, også økonomisk. I første rekke tenker vi her på den skade voldseksponerte barn gjennom livsløpet kan påføre andre, samt det store tap og den store kostnad som en avviker- karriere innebærer for samfunnet Omfanget av vold i barns liv. En helt ny norsk rapport fra Nova (Mossige & Stefansen, 2007), om barns voldsutsatthet i familien gjennom oppveksten; direkte utsatt, vitne til og seksuelle overgrep, trekker viktige konklusjoner. Det er verdt og legge merke til at denne undersøkelsen omfatter ca 8000 elever i siste klasse i videregående skole. Det betyr blant annet at hukommelsen for hva som skjedde i førskolealder er redusert, i tilegg til at mange barn som opplever krenkelser i egen familie faller ut av skoleløpet før siste klasse i videregående. Til undersøkelsen bør det også anføres at den kun handler om vold, vitne til vold og seksuelle overgrep. Rusmisbruk og psykisk sykdom hos en eller begge foreldre er altså utelatt. 25 prosent har opplevd minst en voldshandling fra en forelder 8 prosent har opplevd grov vold fra minst én forelder. Hver tiende ungdom har minst en gang har vært vitne til vold mot en av foreldrene. 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for en mindre grov seksuell krenkelse. 15 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for mer alvorlige seksuelle krenkelser. 16 prosent av de som svarte har vært utsatt for minst en grov type krenkelser.

3 0,5 prosent hadde vært utsatt for alle de tre kartlagte formene for grove krenkelser. Mye av denne volden er skjult, tabubelagt og dermed hemmeligholdt. Det skjebnefellesskap som eksisterer mellom utøver og offer i en familie, mangedobler vanskelighetene for så vel rettsapparatet som hjelpeinstansene når det gjelder det å gi barna den beste beskyttelse og hjelp. Dette til tross for at vi alle vet at traumer, angst, uro og usikkerhet preger barnas hverdag når de må leve med vold som vitne eller som personlig rammet. (Eriksson, red., 2007). Det er også svært bekymringsfylt at helsestasjoner og barnehager i svært liten grad melder bekymringer til barnevernet om utsatt barn Voldens skadevirkninger. Gjennom de siste årene har det både fra forskingsmessig synspunkt og med grunnlag i klinisk arbeid blitt tydelig at barn som vokser opp med vold i familien utsettes for store skader både på kort og lang sikt. Dette gjelder ikke minst barn som er vitne til vold. Denne gruppen ble tidligere betraktet som ganske godt beskyttet så lenge de ikke selv ble direkte utsatt for volden. I dag vet vi dette ikke stemmer. Adferdsmessige, følelsesmessige, psykologiske og nevrobiologiske skader er påvist og vitne til vold posisjonen for barn er nå og betrakte som psykisk vold. Som med andre traumatiske hendelser i barns liv må vi også ta i betraktning en rekke individuelle faktorer som alder, kjønn, andre risikofaktorer, beskyttende faktorer i og rundt barnet og hvor tidlig hjelpen kan tilbys barnet og de nære omsorgspersonene. Voldens alvorlighetsgrad og lengden av voldseksponeringen er også avgjørende for hvor alvorlig konsekvensene blir for barnet. Sammenfattende kan det fastslås at hvert enkelt barn rammes av volden på sin måte og uansett påvirkningsgrad og konsekvens, er belastningen på barnet uakseptabel og uforenlig med barnerollen. Prosjektet på Heistad Helsestasjon har fokus på de minste barna, og rapporten vil derfor spesielt vektlegge skadene på denne barnegruppen. Forskere som (Cummings, Iannotti og Zahn-Waxler Developmental psychology, 21, )) påpeker hvordan barn opp til 2 års alder reagerer på å være vitne til vold gjennom høyere hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk, sterk gråt og fortvilelse, forstyrrelse av spise- og søvnrytme. Resultatet av å være vitne til vold mot mor, i tilegg til den negative effekten volden har på morens omsorgsevne, kan føre til alvorlige tilknytningsproblemer for barnet. De minste barna er spesielt sårbare også fordi de kan bli utsatt for vold mens de bæres av moren og ved at de i større grad er fysiske mer tilstede når volden utøves. En god tilknytning og stimulering bidrar til barnets nyansering av følelser, barnets regulering av impulser og barnets intellektuelle utvikling. Van der Kolk ( Van der Kolk 95) påpeker hvordan hjernestrukturene som står for kontroll av følelser og lagring av hukommelsesmateriale utvikles gjennom de tidlige barneårene og påvirkes av barnets erfaringer. Traumatiske opplevelser, som utsatt eller vitne til vold, hevder Van der Kolk kan føre til nevrobiologiske endringer. Denne forskningen støttes også av flere andre forskere så som Bruce Perry. ( Bruce Perry 95. Neurodevelopmental factors in the cycle of violence. Children, youth and violence. Searching for solutions. New York. Guilford Press.) Førskolebarn blir også alvorlig påvirket av å være vitne til vold mellom foreldrene. De kan slutte å leke og å utforske sine omgivelser, se triste ut, søke nærhet til moren, reagere aggressivt eller trekke seg tilbake. Det er også påvist av førskolebarn som har vært vitne til vold i hjemmet imiterer volden ved å bruke vold mot søsken eller jevnaldrende.(cummings og Davies, Children and Marital Conflict. New York Guilford.)

4 Det er også verdt og legge merke til en økende debatt om hvorvidt hjelpeapparatet overser harde oppvekstvilkår som årsak til problematisk adferd hos førskolebarn. 2. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSER Det ble ikke gitt økte stillingsressurser for å gjennomføre prosjektet. Det ble forutsatt at tiltakene skulle tilpasses de etablerte rutinene i helsestasjonen og bli en naturlig del av innholdet i de faste konsultasjonene. Kommunens familierådgiver inngikk som fast deltaker i det tverrfaglige teamet. Barneverntjenesten hadde i utgangspunktet fast representant i teamet. Helsestasjonsassistentene deltok på enkelte av undervisningssamlingene. Det ble søkt midler fra Kriminalitetsforebyggende Råd til å dekke kostnadene til plakater og brosjyrer. Dette ble innvilget. Det ble utarbeidet prosjektskisse ved oppstarten av prosjektet. Det ble ikke valgt prosjektleder. Framdriften i prosjektet ble sikret ved oppsummering av prosjektet i veiledningssamlingene. 3. PROSJEKTETS MÅL 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som ber om hjelp 3.4 Gjennomføre spørreundersøkelse 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner Erfaringene fra det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien viser at det er store mangler på kunnskap om forekomst av vold, voldens skademekanismer og konsekvensene av vold både hos: De som skal hjelpe til å oppdra og veilede barna (helsestasjoner, barnehage, skole, og tjenester knyttet til skolen). De som skal trygge barnas rettigheter og omsorgssituasjon (barnevern, politi og rettsapparat). De som skal hjelpe barn i akutte kriser og i forhold til hjelpebehov videre (krisesentrene, somatiske helseinstitusjoner og spesialiserte behandlingssteder som BUP og familiekontorene). På denne bakgrunn var det nødvendig å øke kompetansen hos ansatte ved Heistad Helsestasjon og deres samarbeidspartnere. Det ble gjennomført 8 undervisningssamlinger fra høsten 05 til sommeren 06 i flg. temaer: omfang av vold, skadevirkninger, vold som angrep på den utsattes omsorgsevne, voldsutøvende fedre, samtaler med foreldre om vold, politiets arbeid med vold i nære

5 relasjoner og behov for tverrfaglig samarbeid. På noen av undervisningsdagene deltok personer som selv hadde utøvd eller utsatt andre for vold. Det ble gjennomført gruppeveiledning vedrørende konkrete familier. Personalet hadde mulighet for individuell veiledning fra ATV. I prosjektperioden ble det samtidig gjennomført kompetanseheving i barneverntjenesten samt gitt tilbud om felles tverrfaglig undervisning for ansatte i kommunen. 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem. Det ble utarbeidet informasjonsmateriell i form av plakater og brosjyrer til bruk i helsestasjonen. Plakatene ble satt opp på godt synlige steder på kontorene og venterommet. Brosjyrene ble delt ut på 3-måneders-konsultasjonen. Samtidig ble det orientert om prosjektet og om innholdet i brosjyren. Det ble også orientert om at temaet ville bli tatt opp igjen på 8- måneders-konsultasjonen. På brosjyren var det henvist til egen mailadresse. Denne ble sjekket ukentlig. Vår erfaring tilsier at brosjyrene var til god hjelp og ses på som et meget godt hjelpemiddel for å ta opp temaet i helsestasjonen. Vi diskuterte i forkant av spørreundersøkelsen om vi kun skulle dele ut brosjyren der mor kom alene med barnet. Vi var redd for å øke konfliktnivået dersom begge foreldrene ble presentert for temaet. De enkelte helsesøstrene håndterte dette ulikt. I etterkant har vi drøftet om temaet burde tas opp i barselgruppene. Vi ser behovet for å utarbeide en innledning til samtale. 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som trenger hjelp. Vold mot barn krever et kompetent hjelpeapparat som er tilgjengelig når det er behov for assistanse. Foruten ansatte ved helsestasjonen deltok kommunens familierådgiver og representant fra barnevernet på undervisningsdagene og på noen av veiledningssamtalene i løpet av prosjektet. Det ble inngått avtale med ATV om eventuell videre oppfølging av familien. Krisesenteret samt familievoldskoordinator hos politiet ble orientert om prosjektet og kunne bistå ved behov. 3.4 Spørreundersøkelsen Vi gjennomførte spørreundersøkelse over ca 1 år. Det ble utarbeidet spørreskjema. Skjemaet ble delt ut på 8-måneders-konsultasjonen. Foreldrene ble bedt om å fylle ut skjemaet på venterommet, legge det i lukket konvolutt og legge det så i låst postkasse i gangen. Dette for å sikre anonymitet i besvarelsene. Foreldrene ble også orientert om at vi tømte postkassen ca hver 3 måned. Vi har ingen registrering av hvor mange skjemaer som ble delt ut. Ved avslutning av undersøkelsen forelå 71 svar. Det har de siste årene vært fødsler hvert år ved Heistad Helsestasjon.

6 Mål for spørreundersøkelsen: 1. Få vite hvordan foreldrene opplevde at vi tok opp temaet 2. Få et bilde av omfange av alvorlige konflikter i hjemmet 3. Få et bilde av foreldrenes opplevelse av konfliktnivået i familien 4. Få vite noe om foreldrenes kunnskap om hvordan barna ble påvirket av konflikten 5. Få kunnskap om hvor foreldrene ville søke hjelp, - spesielt om helsestasjonen var et aktuelt sted å søke hjelp Resultat av undersøkelsen: Spørsmål 1 Hvordan opplevde du at temaet ble tatt opp ved tre måneders konsultasjonen? Veldig greit: 66 (93%) Ikke greit: 0 Vet ikke: 3 (4%) Ikke svart: 2 (3%) Spørsmål 2: Har dere snakket om temaet hjemme? Ja: 42 (60%) Nei: 29 (40%) Spørsmål 3: Hvis ja, var det vanskelig å ta opp temaet? Ja: 1 Nei: 47 Spørsmål 4: Har du vært redd når dere har konflikter hjemme? Ja: 3 (4%) Nei: 67 (94%) Spørsmål 5: Tror du/vet du om barnet ditt har vært redd når dere har hatt konflikter hjemme? Ja: 3 (4%) Nei: 56 (79%) Vet ikke: 9 (13%) Spørsmål 6: Hvis dere har eller får problemer, hvor ville dere søke hjelp? venner/familie: 49 (69%) fastlege: 11 (15%) helsestasjon: 18 (25%( familierådgiver: 27 (38%) barnevern 1 (1%) ingen: 0 annet: ATV 1 (1%) Spørsmål 7: Eventuelle kommentarer Veldig bra prosjekt! Og viktig! Tror ikke barnet er redd. Vi har stort sett ikke problemer. Det er ikke et tema. Han har ikke vært redd. Føler vi har det veldig trygt og godt hjemme. Viktig tema å ta opp! Selv om vi ikke opplever problemstillingen aktuell hos oss, er det nyttig å vite hvor man kan søke hjelp og man blir også mer bevisst på eget reaksjonsmønster i forhold til diskusjoner/krangler i hjemmet. Viktig tema, stå på! Om barnet kan ha blitt skremt ved evnt. diskusjon, kan det jo bli oppfattet som mer dramatisk enn det var.

7 4. OPPSUMMERING OG ANBEFALING Alle undersøkelser tilsier at mange familier strever med vold og store konflikter i hjemmet og at barna er de store taperne i disse relasjonene. Helsestasjonen har kontakt med alle barn under skolealder og deres familier. Vi erkjenner at vår kontakt med familiene i liten grad oppdager alvorlige problemer i familien, med mindre barn og foreldre forteller dette selv. Vi ønsker å tilby hjelp tidlig slik at problemene reduseres og barna ikke blir skadelidende. I helsestasjonen ønsker vi en positiv tilnærming til familiene, bygge på familienes ressurser og støtte og oppmuntre dem i deres rolle som foreldre. Det kan da oppleves som et dilemma å fokusere på familievold og konflikter i en for mange slitsom og sårbar periode med små barn. Med dette prosjektet ville vi prøve ut en modell for å ta opp et så vanskelig og til dels tabubelagt tema med foreldrene. Vi var usikre på hvordan foreldrene ville reagere på dette. Vi var også usikre på om vi ville oppdage mer familievold og konflikter, om foreldrene hadde kunnskaper om skadevirkningen på barna og hvordan vi kunne hjelpe foreldrene. I tillegg lurte vi på om foreldrene ville henvende seg til helsestasjonen dersom de trengte hjelp. Vi var også usikre på tidsbruken og fokus på mange forskjellige temaer i konsultasjonene. Vi valgte å ta opp temaet og dele ut brosjyre ved 3-månedreskonsultasjonen. Det er allerede mange aktuelle temaer som bør ha fokus ved konsultasjonen, i tillegg til at barnet får sine første vaksiner. Spørreundersøkelsen gir oss svar på mye av dette. 93% svarte at det var veldig greit at vi tok opp temaet på den valgte konsultasjonen. Ingen svarte at det ikke var greit. Det er usikkert om vi har avdekket flere alvorlige konflikter. Vi har erfaring med at flere foreldre forteller om vansker de selv har opplevd i oppveksten. Vi har ikke spurt om de opplever konflikter hjemme. 4% svarer at de har vært redde når de har konflikter hjemme. Det samme antallet tror/vet om barnet har vært redd. I tillegg svarer 13% at de ikke vet. Ved spørsmål om hvor de vil søke hjelp dersom de får eller har problemer, svarer 69% hos venner og familie. 38% ville kontakte familierådgiver, 25% helsestasjonen og 15% fastlegen (flere krysser av for flere alternativer). Vold er vanskelig tema å introdusere i møte med foreldre og terskelen for å ta det opp i konsultasjonene var et tema tidlig i veiledningen. Etter kort tid opplevdes dette uproblematisk for helsesøstrene. Brosjyren var et meget godt hjelpemiddel. Den teoretiske opplæringen og veiledningen fra ATV har vært meget nyttig og ga oss en felles tverrfaglig plattform både når det gjaldt kunnskap om temaet og kjennskap til andre faggrupper. Kunnskapen vi tilegnet oss bidro til et sterkt ønske om å avdekke tidlig problemer i familien og bidra til nødvendig hjelp. Prosjektet har bidratt til at helsesøstrene er mindre redde for å ta opp kontroversielle temaer med foreldrene. Vi håper at dette også inngir tillit slik at foreldre våger å be om hjelp derom de trenger det. Av negative erfaringer bør nevnes at prosjektet har dradd ut i tid. Oppmerksomhet og fokus på prosjektet har vært varierende. Det har gjort det vanskelig å opprettholde motivasjonen. Forlengelse av prosjektperioden har hatt sammenheng med sykemeldinger

8 blant aktørene med begrenset mulighet for vikarer. Man valgte derfor i prosjektperioden å ligge litt lavt, slik at prosjektet ikke skulle føre til ytterligere belastning på personalet. I etterkant ser vi også at det har vært en litt for løs prosjektorganisering med uklar ledelse og manglende avklaring av roller og ansvar. Det har også vært variert og skiftende deltakelse fra samarbeidspartnerne. Vi ser også at personlig engasjement er en svært viktig faktor når vi retter oppmerksomheten mot et så tabuisert tema som vold i nære relasjoner. Det understreker betydningen av at slike prosjekter har en tydelig forankring i ledelsen av tjenesten. Prosjektet har gitt oss mange nyttige og positive erfaringer som vi håper også andre kan ha nytte av. Helsestasjonens økte oppmerksomhet på temaet vil være et viktig bidrag til å oppdage og hjelpe disse barna og foreldrene. Vi vil komme med følgende anbefalinger: Temaet vold og konflikter i familien bør ha økt fokus i helsestasjonen. Det innføres fast rutine for dette i alle helsestasjonene i Porsgrunn. Plakaten settes opp på alle helsestasjoner. Brosjyren deles ut og temaet tas opp ved en av de faste konsultasjonene Revidering av plakat og brosjyre finansieres av overførte midler avsatt til formålet. Det tverrfaglige samarbeidet ivaretas av tverrfaglig team som skal etableres i de 2 familiesentrene og inngår som en naturlig del av teamet ansvar. Gode metoder for oppfølging og videre arbeid med aktuelle familier utvikles. Behovet for faglig oppdatering avklares og fremmes via virksomhetens opplæringsplan.