Bakgrunn for prosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bakgrunn for prosjektet"

Transkript

1 Bakgrunn for prosjektet I januar 2005 ble det rettet en henvendelse fra ATV- Telemark til leder av Familiehelsetjenester i Porsgrunn om et samarbeid med fokus på vold mot barn. Etter anbefaling fra Familiehelsetjenester ble det besluttet å legge dette samarbeidsprosjektet til Heistad Helsestasjon med en tidsramme fra høsten 2005 til høsten Under gjennomføringen av prosjektet ble det tidlig klart at denne tidsrammen var for kort og prosjektet ble derfor tidsmessig etter hvert utvidet. Prosjektet ble avsluttet i desember Gjennomføringen av tiltaket ved Heistad helsestasjon har inngått som en del av det nasjonale prosjekt Barn som lever med vold i familien. Dette er et samarbeidsprosjekt i regi av BLD og gjennomføres av Alternativ til Vold og Senter for Krisepsykologi. Rapporten vil omhandle: 1. Prosjektets teoretiske fundament 1.1 Verdigrunnlag 1.2 Omfang av vold i barns liv 1.3 Voldens skadevirkninger 2. Prosjektorganisering 3. Prosjektets mål 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som trenger hjelp 3.4 Gjennomføre spørreundersøkelse 4. Oppsummering og anbefalinger VEDLEGG 1. Brosjyre 2. Spørreskjema 3. Tilbakemelding fra kursdeltakere på Lifjell-seminaret -08

2 1. PROSJEKTETS TEORETISKE FUNDAMENT 1.1 Verdigrunnlag Det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien legger til grunn for sitt arbeid et faglig og verdimessig fundament. Da prosjektet på Heistad Helsestasjon inngår i dette nasjonale prosjektet, velger vi å presentere disse punktene fordi de på en grundig måte omhandler behovet både for tidlig oppdagelse, hjelp og beskyttelse for de minste barna. Barn har krav på et verdig og godt liv uten at sentrale menneskerettigheter som trygghet i dagliglivet og optimale muligheter for en god mental helse blir krenket eller forsømt. Barn er individer i vekst og utvikling og har dermed spesielle beskyttelsesbehov og utviklingskrav. Eksempler på dette er å unngå langvarige påkjenninger og negative modeller som kan føre til en kriminell og voldelig løpebane eller gjøre dem til engstelige voksenpersoner med redusert livskvalitet. Barn er fremtidige foreldre. Gjennom systematiserte studier av begreper som sosial arv er det sannsynliggjort at et langvarig, negativt oppvekstklima preget av vold og frykt påvirker egen foreldrepraksis negativt. For en ikke ubetydelig andel prosent kan dette dreie seg om arvet barnemishandling. Barns viktigste omsorgspersoner vil nesten alltid være deres foreldre. Hvordan foreldre forholder seg til volden og barnet kan være avgjørende for barns utvikling. Gode intervensjoner for barn som vokser opp i familier med vold vil kreve kompetanse og utvikling av hjelpetilbud for foreldre som er offer for eller utøver av vold. Mange av de langtidskostnadene som en voldelig oppvekst kan føre til er av stor samfunnsmessig betydning, også økonomisk. I første rekke tenker vi her på den skade voldseksponerte barn gjennom livsløpet kan påføre andre, samt det store tap og den store kostnad som en avviker- karriere innebærer for samfunnet Omfanget av vold i barns liv. En helt ny norsk rapport fra Nova (Mossige & Stefansen, 2007), om barns voldsutsatthet i familien gjennom oppveksten; direkte utsatt, vitne til og seksuelle overgrep, trekker viktige konklusjoner. Det er verdt og legge merke til at denne undersøkelsen omfatter ca 8000 elever i siste klasse i videregående skole. Det betyr blant annet at hukommelsen for hva som skjedde i førskolealder er redusert, i tilegg til at mange barn som opplever krenkelser i egen familie faller ut av skoleløpet før siste klasse i videregående. Til undersøkelsen bør det også anføres at den kun handler om vold, vitne til vold og seksuelle overgrep. Rusmisbruk og psykisk sykdom hos en eller begge foreldre er altså utelatt. 25 prosent har opplevd minst en voldshandling fra en forelder 8 prosent har opplevd grov vold fra minst én forelder. Hver tiende ungdom har minst en gang har vært vitne til vold mot en av foreldrene. 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for en mindre grov seksuell krenkelse. 15 prosent av jentene og 8 prosent av guttene har blitt utsatt for mer alvorlige seksuelle krenkelser. 16 prosent av de som svarte har vært utsatt for minst en grov type krenkelser.

3 0,5 prosent hadde vært utsatt for alle de tre kartlagte formene for grove krenkelser. Mye av denne volden er skjult, tabubelagt og dermed hemmeligholdt. Det skjebnefellesskap som eksisterer mellom utøver og offer i en familie, mangedobler vanskelighetene for så vel rettsapparatet som hjelpeinstansene når det gjelder det å gi barna den beste beskyttelse og hjelp. Dette til tross for at vi alle vet at traumer, angst, uro og usikkerhet preger barnas hverdag når de må leve med vold som vitne eller som personlig rammet. (Eriksson, red., 2007). Det er også svært bekymringsfylt at helsestasjoner og barnehager i svært liten grad melder bekymringer til barnevernet om utsatt barn Voldens skadevirkninger. Gjennom de siste årene har det både fra forskingsmessig synspunkt og med grunnlag i klinisk arbeid blitt tydelig at barn som vokser opp med vold i familien utsettes for store skader både på kort og lang sikt. Dette gjelder ikke minst barn som er vitne til vold. Denne gruppen ble tidligere betraktet som ganske godt beskyttet så lenge de ikke selv ble direkte utsatt for volden. I dag vet vi dette ikke stemmer. Adferdsmessige, følelsesmessige, psykologiske og nevrobiologiske skader er påvist og vitne til vold posisjonen for barn er nå og betrakte som psykisk vold. Som med andre traumatiske hendelser i barns liv må vi også ta i betraktning en rekke individuelle faktorer som alder, kjønn, andre risikofaktorer, beskyttende faktorer i og rundt barnet og hvor tidlig hjelpen kan tilbys barnet og de nære omsorgspersonene. Voldens alvorlighetsgrad og lengden av voldseksponeringen er også avgjørende for hvor alvorlig konsekvensene blir for barnet. Sammenfattende kan det fastslås at hvert enkelt barn rammes av volden på sin måte og uansett påvirkningsgrad og konsekvens, er belastningen på barnet uakseptabel og uforenlig med barnerollen. Prosjektet på Heistad Helsestasjon har fokus på de minste barna, og rapporten vil derfor spesielt vektlegge skadene på denne barnegruppen. Forskere som (Cummings, Iannotti og Zahn-Waxler Developmental psychology, 21, )) påpeker hvordan barn opp til 2 års alder reagerer på å være vitne til vold gjennom høyere hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk, sterk gråt og fortvilelse, forstyrrelse av spise- og søvnrytme. Resultatet av å være vitne til vold mot mor, i tilegg til den negative effekten volden har på morens omsorgsevne, kan føre til alvorlige tilknytningsproblemer for barnet. De minste barna er spesielt sårbare også fordi de kan bli utsatt for vold mens de bæres av moren og ved at de i større grad er fysiske mer tilstede når volden utøves. En god tilknytning og stimulering bidrar til barnets nyansering av følelser, barnets regulering av impulser og barnets intellektuelle utvikling. Van der Kolk ( Van der Kolk 95) påpeker hvordan hjernestrukturene som står for kontroll av følelser og lagring av hukommelsesmateriale utvikles gjennom de tidlige barneårene og påvirkes av barnets erfaringer. Traumatiske opplevelser, som utsatt eller vitne til vold, hevder Van der Kolk kan føre til nevrobiologiske endringer. Denne forskningen støttes også av flere andre forskere så som Bruce Perry. ( Bruce Perry 95. Neurodevelopmental factors in the cycle of violence. Children, youth and violence. Searching for solutions. New York. Guilford Press.) Førskolebarn blir også alvorlig påvirket av å være vitne til vold mellom foreldrene. De kan slutte å leke og å utforske sine omgivelser, se triste ut, søke nærhet til moren, reagere aggressivt eller trekke seg tilbake. Det er også påvist av førskolebarn som har vært vitne til vold i hjemmet imiterer volden ved å bruke vold mot søsken eller jevnaldrende.(cummings og Davies, Children and Marital Conflict. New York Guilford.)

4 Det er også verdt og legge merke til en økende debatt om hvorvidt hjelpeapparatet overser harde oppvekstvilkår som årsak til problematisk adferd hos førskolebarn. 2. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSER Det ble ikke gitt økte stillingsressurser for å gjennomføre prosjektet. Det ble forutsatt at tiltakene skulle tilpasses de etablerte rutinene i helsestasjonen og bli en naturlig del av innholdet i de faste konsultasjonene. Kommunens familierådgiver inngikk som fast deltaker i det tverrfaglige teamet. Barneverntjenesten hadde i utgangspunktet fast representant i teamet. Helsestasjonsassistentene deltok på enkelte av undervisningssamlingene. Det ble søkt midler fra Kriminalitetsforebyggende Råd til å dekke kostnadene til plakater og brosjyrer. Dette ble innvilget. Det ble utarbeidet prosjektskisse ved oppstarten av prosjektet. Det ble ikke valgt prosjektleder. Framdriften i prosjektet ble sikret ved oppsummering av prosjektet i veiledningssamlingene. 3. PROSJEKTETS MÅL 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som ber om hjelp 3.4 Gjennomføre spørreundersøkelse 3.1 Øke kompetansen om vold i nære relasjoner Erfaringene fra det nasjonale prosjektet Barn som lever med vold i familien viser at det er store mangler på kunnskap om forekomst av vold, voldens skademekanismer og konsekvensene av vold både hos: De som skal hjelpe til å oppdra og veilede barna (helsestasjoner, barnehage, skole, og tjenester knyttet til skolen). De som skal trygge barnas rettigheter og omsorgssituasjon (barnevern, politi og rettsapparat). De som skal hjelpe barn i akutte kriser og i forhold til hjelpebehov videre (krisesentrene, somatiske helseinstitusjoner og spesialiserte behandlingssteder som BUP og familiekontorene). På denne bakgrunn var det nødvendig å øke kompetansen hos ansatte ved Heistad Helsestasjon og deres samarbeidspartnere. Det ble gjennomført 8 undervisningssamlinger fra høsten 05 til sommeren 06 i flg. temaer: omfang av vold, skadevirkninger, vold som angrep på den utsattes omsorgsevne, voldsutøvende fedre, samtaler med foreldre om vold, politiets arbeid med vold i nære

5 relasjoner og behov for tverrfaglig samarbeid. På noen av undervisningsdagene deltok personer som selv hadde utøvd eller utsatt andre for vold. Det ble gjennomført gruppeveiledning vedrørende konkrete familier. Personalet hadde mulighet for individuell veiledning fra ATV. I prosjektperioden ble det samtidig gjennomført kompetanseheving i barneverntjenesten samt gitt tilbud om felles tverrfaglig undervisning for ansatte i kommunen. 3.2 Utvikle metoder for å snakke med foreldre om vold og konflikter i eget hjem. Det ble utarbeidet informasjonsmateriell i form av plakater og brosjyrer til bruk i helsestasjonen. Plakatene ble satt opp på godt synlige steder på kontorene og venterommet. Brosjyrene ble delt ut på 3-måneders-konsultasjonen. Samtidig ble det orientert om prosjektet og om innholdet i brosjyren. Det ble også orientert om at temaet ville bli tatt opp igjen på 8- måneders-konsultasjonen. På brosjyren var det henvist til egen mailadresse. Denne ble sjekket ukentlig. Vår erfaring tilsier at brosjyrene var til god hjelp og ses på som et meget godt hjelpemiddel for å ta opp temaet i helsestasjonen. Vi diskuterte i forkant av spørreundersøkelsen om vi kun skulle dele ut brosjyren der mor kom alene med barnet. Vi var redd for å øke konfliktnivået dersom begge foreldrene ble presentert for temaet. De enkelte helsesøstrene håndterte dette ulikt. I etterkant har vi drøftet om temaet burde tas opp i barselgruppene. Vi ser behovet for å utarbeide en innledning til samtale. 3.3 Utvikle samarbeidsrutiner for å bistå familier som trenger hjelp. Vold mot barn krever et kompetent hjelpeapparat som er tilgjengelig når det er behov for assistanse. Foruten ansatte ved helsestasjonen deltok kommunens familierådgiver og representant fra barnevernet på undervisningsdagene og på noen av veiledningssamtalene i løpet av prosjektet. Det ble inngått avtale med ATV om eventuell videre oppfølging av familien. Krisesenteret samt familievoldskoordinator hos politiet ble orientert om prosjektet og kunne bistå ved behov. 3.4 Spørreundersøkelsen Vi gjennomførte spørreundersøkelse over ca 1 år. Det ble utarbeidet spørreskjema. Skjemaet ble delt ut på 8-måneders-konsultasjonen. Foreldrene ble bedt om å fylle ut skjemaet på venterommet, legge det i lukket konvolutt og legge det så i låst postkasse i gangen. Dette for å sikre anonymitet i besvarelsene. Foreldrene ble også orientert om at vi tømte postkassen ca hver 3 måned. Vi har ingen registrering av hvor mange skjemaer som ble delt ut. Ved avslutning av undersøkelsen forelå 71 svar. Det har de siste årene vært fødsler hvert år ved Heistad Helsestasjon.

6 Mål for spørreundersøkelsen: 1. Få vite hvordan foreldrene opplevde at vi tok opp temaet 2. Få et bilde av omfange av alvorlige konflikter i hjemmet 3. Få et bilde av foreldrenes opplevelse av konfliktnivået i familien 4. Få vite noe om foreldrenes kunnskap om hvordan barna ble påvirket av konflikten 5. Få kunnskap om hvor foreldrene ville søke hjelp, - spesielt om helsestasjonen var et aktuelt sted å søke hjelp Resultat av undersøkelsen: Spørsmål 1 Hvordan opplevde du at temaet ble tatt opp ved tre måneders konsultasjonen? Veldig greit: 66 (93%) Ikke greit: 0 Vet ikke: 3 (4%) Ikke svart: 2 (3%) Spørsmål 2: Har dere snakket om temaet hjemme? Ja: 42 (60%) Nei: 29 (40%) Spørsmål 3: Hvis ja, var det vanskelig å ta opp temaet? Ja: 1 Nei: 47 Spørsmål 4: Har du vært redd når dere har konflikter hjemme? Ja: 3 (4%) Nei: 67 (94%) Spørsmål 5: Tror du/vet du om barnet ditt har vært redd når dere har hatt konflikter hjemme? Ja: 3 (4%) Nei: 56 (79%) Vet ikke: 9 (13%) Spørsmål 6: Hvis dere har eller får problemer, hvor ville dere søke hjelp? venner/familie: 49 (69%) fastlege: 11 (15%) helsestasjon: 18 (25%( familierådgiver: 27 (38%) barnevern 1 (1%) ingen: 0 annet: ATV 1 (1%) Spørsmål 7: Eventuelle kommentarer Veldig bra prosjekt! Og viktig! Tror ikke barnet er redd. Vi har stort sett ikke problemer. Det er ikke et tema. Han har ikke vært redd. Føler vi har det veldig trygt og godt hjemme. Viktig tema å ta opp! Selv om vi ikke opplever problemstillingen aktuell hos oss, er det nyttig å vite hvor man kan søke hjelp og man blir også mer bevisst på eget reaksjonsmønster i forhold til diskusjoner/krangler i hjemmet. Viktig tema, stå på! Om barnet kan ha blitt skremt ved evnt. diskusjon, kan det jo bli oppfattet som mer dramatisk enn det var.

7 4. OPPSUMMERING OG ANBEFALING Alle undersøkelser tilsier at mange familier strever med vold og store konflikter i hjemmet og at barna er de store taperne i disse relasjonene. Helsestasjonen har kontakt med alle barn under skolealder og deres familier. Vi erkjenner at vår kontakt med familiene i liten grad oppdager alvorlige problemer i familien, med mindre barn og foreldre forteller dette selv. Vi ønsker å tilby hjelp tidlig slik at problemene reduseres og barna ikke blir skadelidende. I helsestasjonen ønsker vi en positiv tilnærming til familiene, bygge på familienes ressurser og støtte og oppmuntre dem i deres rolle som foreldre. Det kan da oppleves som et dilemma å fokusere på familievold og konflikter i en for mange slitsom og sårbar periode med små barn. Med dette prosjektet ville vi prøve ut en modell for å ta opp et så vanskelig og til dels tabubelagt tema med foreldrene. Vi var usikre på hvordan foreldrene ville reagere på dette. Vi var også usikre på om vi ville oppdage mer familievold og konflikter, om foreldrene hadde kunnskaper om skadevirkningen på barna og hvordan vi kunne hjelpe foreldrene. I tillegg lurte vi på om foreldrene ville henvende seg til helsestasjonen dersom de trengte hjelp. Vi var også usikre på tidsbruken og fokus på mange forskjellige temaer i konsultasjonene. Vi valgte å ta opp temaet og dele ut brosjyre ved 3-månedreskonsultasjonen. Det er allerede mange aktuelle temaer som bør ha fokus ved konsultasjonen, i tillegg til at barnet får sine første vaksiner. Spørreundersøkelsen gir oss svar på mye av dette. 93% svarte at det var veldig greit at vi tok opp temaet på den valgte konsultasjonen. Ingen svarte at det ikke var greit. Det er usikkert om vi har avdekket flere alvorlige konflikter. Vi har erfaring med at flere foreldre forteller om vansker de selv har opplevd i oppveksten. Vi har ikke spurt om de opplever konflikter hjemme. 4% svarer at de har vært redde når de har konflikter hjemme. Det samme antallet tror/vet om barnet har vært redd. I tillegg svarer 13% at de ikke vet. Ved spørsmål om hvor de vil søke hjelp dersom de får eller har problemer, svarer 69% hos venner og familie. 38% ville kontakte familierådgiver, 25% helsestasjonen og 15% fastlegen (flere krysser av for flere alternativer). Vold er vanskelig tema å introdusere i møte med foreldre og terskelen for å ta det opp i konsultasjonene var et tema tidlig i veiledningen. Etter kort tid opplevdes dette uproblematisk for helsesøstrene. Brosjyren var et meget godt hjelpemiddel. Den teoretiske opplæringen og veiledningen fra ATV har vært meget nyttig og ga oss en felles tverrfaglig plattform både når det gjaldt kunnskap om temaet og kjennskap til andre faggrupper. Kunnskapen vi tilegnet oss bidro til et sterkt ønske om å avdekke tidlig problemer i familien og bidra til nødvendig hjelp. Prosjektet har bidratt til at helsesøstrene er mindre redde for å ta opp kontroversielle temaer med foreldrene. Vi håper at dette også inngir tillit slik at foreldre våger å be om hjelp derom de trenger det. Av negative erfaringer bør nevnes at prosjektet har dradd ut i tid. Oppmerksomhet og fokus på prosjektet har vært varierende. Det har gjort det vanskelig å opprettholde motivasjonen. Forlengelse av prosjektperioden har hatt sammenheng med sykemeldinger

8 blant aktørene med begrenset mulighet for vikarer. Man valgte derfor i prosjektperioden å ligge litt lavt, slik at prosjektet ikke skulle føre til ytterligere belastning på personalet. I etterkant ser vi også at det har vært en litt for løs prosjektorganisering med uklar ledelse og manglende avklaring av roller og ansvar. Det har også vært variert og skiftende deltakelse fra samarbeidspartnerne. Vi ser også at personlig engasjement er en svært viktig faktor når vi retter oppmerksomheten mot et så tabuisert tema som vold i nære relasjoner. Det understreker betydningen av at slike prosjekter har en tydelig forankring i ledelsen av tjenesten. Prosjektet har gitt oss mange nyttige og positive erfaringer som vi håper også andre kan ha nytte av. Helsestasjonens økte oppmerksomhet på temaet vil være et viktig bidrag til å oppdage og hjelpe disse barna og foreldrene. Vi vil komme med følgende anbefalinger: Temaet vold og konflikter i familien bør ha økt fokus i helsestasjonen. Det innføres fast rutine for dette i alle helsestasjonene i Porsgrunn. Plakaten settes opp på alle helsestasjoner. Brosjyren deles ut og temaet tas opp ved en av de faste konsultasjonene Revidering av plakat og brosjyre finansieres av overførte midler avsatt til formålet. Det tverrfaglige samarbeidet ivaretas av tverrfaglig team som skal etableres i de 2 familiesentrene og inngår som en naturlig del av teamet ansvar. Gode metoder for oppfølging og videre arbeid med aktuelle familier utvikles. Behovet for faglig oppdatering avklares og fremmes via virksomhetens opplæringsplan.

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Barnevernvakten Romerike

Barnevernvakten Romerike Barnevernvakten Romerike Informasjon til kommunestyret i Aurskog Høland kommune 08.02.16 Kari Elisabeth Fjærli, leder Romerike BARNEVERNVAKTEN ROMERIKE POLITIDISTRIKT Vakta drives og eies av Lørenskog

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord

Konsultasjonsteamet i Vesterålen. Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Konsultasjonsteamet i Vesterålen Erfaringskonferanse Tromsø 24.-26.11.09 Psykologspesialist/ Enhetsleder BUP Vesterålen Elsa Risjord Oppstart Konsultasjonsteam des-07 Konsultasjonsteamet i Vesterålen kom

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger

Statens barnehus Ålesund. Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Statens barnehus Ålesund Barnevernskonferansen 2013 Geiranger Barnehuset i Ålesund Ansatte Seniorrådgiver, klin. Sosionom Mildrid Hoff Seniorrådgiver, bvpedagog Tina Vestre Tekniker Ørjan Skoglund Leder

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan.

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan. 1 HØRINGSUTTALELESER TIL HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Kursivert med fete typer = uttalelser som kommenteres i saksfremlegget Kursiv = andre uttalelser OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Offerets rettsstilling

Offerets rettsstilling Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall

Detaljer