Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gudrun Kristensen FA - U43, TI - &13 16/2093

Transkript

1 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gudrun Kristensen FA - U43, TI - &13 16/2093 Saksnr Utvalg Type Dato 059/16 Utvalg for kultur og samfunn PS /16 Formannskapet PS Høring av forslag til regionalplan for sjøareal havbruk Rådmannens forslag til vedtak: Gjesdal kommune viser til høring av Regionalplan for sjøareal havbruk, og har følgende merknader: 1. Gjesdal kommune stiller seg skeptisk til Rogaland fylkeskommunes mål om at produksjonen av sjømat skal dobles fra 2010 til Denne skepsisen bunner problemstillinger som lakselus, utslipp av næringssalter, bruk av medisiner i forhold til annet sjøliv, og rømninger. 1. Gjesdal kommune mener det er positivt at regionalplanen legger til rette for at kommuneplanleggingen kan utnytte sjøarealene på en bærekraftig måte for økt produksjon av sjømat. Den «blåe næringen» blir et tema ved rullering av kommuneplanen, og kommunen vil søke å samarbeide med Sandnes og Forsand kommuner. 2. Gjesdal kommune er positiv til at kartportalen for sjørelaterte datasett blir videreutviklet i samarbeid med kommunene. 3. Gjesdal kommune anbefaler at regionalplanen beskriver og håndterer flere problemstillinger knyttet til planlegging i sjø og retningslinjer som omfatter ansvar for opprydding etter konkurs. 4. Gjesdal kommune viser til saksutdredningen som synliggjør villaksens betydning i kommuens vassdrag Dirdalsåna og Frafjordelva. Vi ber Fylkeskommunen ta hensyn til dette i det videre arbeidet med planen samt å doble produksjonen av biomasse i havbruksnæringen. Det vises videre til informasjon gitt i saksutrednigen. Utvalg for kultur og samfunn - 059/16 USU - behandling: Liv Todnem, H fremmet forslag om at det første pkt 1 utgår. Forslaget ble vedtatt med 8 mot 1 (Krf) stemme. Mindretallet stemte for rådmannens forslag til vedtak.

2 USU - vedtak: Gjesdal kommune viser til høring av Regionalplan for sjøareal havbruk, og har følgende merknader: 1. Gjesdal kommune mener det er positivt at regionalplanen legger til rette for at kommuneplanleggingen kan utnytte sjøarealene på en bærekraftig måte for økt produksjon av sjømat. Den «blåe næringen» blir et tema ved rullering av kommuneplanen, og kommunen vil søke å samarbeide med Sandnes og Forsand kommuner. 2. Gjesdal kommune er positiv til at kartportalen for sjørelaterte datasett blir videreutviklet i samarbeid med kommunene. 3. Gjesdal kommune anbefaler at regionalplanen beskriver og håndterer flere problemstillinger knyttet til planlegging i sjø og retningslinjer som omfatter ansvar for opprydding etter konkurs. 4. Gjesdal kommune viser til saksutdredningen som synliggjør villaksens betydning i kommunens vassdrag Dirdalsåna og Frafjordelva. Vi ber Fylkeskommunen ta hensyn til dette i det videre arbeidet med planen, samt å doble produksjonen av biomasse i havbruksnæringen. Det vises videre til informasjon gitt i saksutredningen. Formannskapet - 081/16 F - behandling: Innstillingen fra møte i Utvalg for kultur og levekår ble vedtatt med 9 mot 2 (Jan Ove Hanasand, Ap og Sp) stemmer. Mindretallet stemte for å beholde det første pkt 1 i rådmannens innstilling: Gjesdal kommune stiller seg skeptisk til Rogaland fylkeskommunes mål om at produksjonen av sjømat skal dobles fra 2010 til Denne skepsisen bunner i problemstillinger som lakselus, utslipp av næringssalter, bruk av medisiner i forhold til annet sjøliv, og rømninger. F - vedtak: Gjesdal kommune viser til høring av Regionalplan for sjøareal havbruk, og har følgende merknader: 1. Gjesdal kommune mener det er positivt at regionalplanen legger til rette for at kommuneplanleggingen kan utnytte sjøarealene på en bærekraftig måte for økt produksjon av sjømat. Den «blåe næringen» blir et tema ved rullering av kommuneplanen, og kommunen vil søke å samarbeide med Sandnes og Forsand kommuner. 2. Gjesdal kommune er positiv til at kartportalen for sjørelaterte datasett blir videreutviklet i samarbeid med kommunene. 3. Gjesdal kommune anbefaler at regionalplanen beskriver og håndterer flere problemstillinger knyttet til planlegging i sjø og retningslinjer som omfatter ansvar for opprydding etter konkurs. 4. Gjesdal kommune viser til saksutredningen som synliggjør villaksens betydning i kommunens vassdrag Dirdalsåna og Frafjordelva. Vi ber Fylkeskommunen ta hensyn til

3 dette i det videre arbeidet med planen, samt å doble produksjonen av biomasse i havbruksnæringen. Det vises videre til informasjon gitt i saksutredningen.

4 Høring av forslag til regionalplan for sjøareal havbruk Bakgrunn for saken: Gjesdal kommune har fått oversendt høringsutkast til regionalplan for sjøareal havbruk med høringsfrist den Dette er en regional næringsplan som skal legge føringer for kommunens planlegging og virksomhet jfr PBL 8-2. Saken legges frem for Utvalg for kultur og samfunn, og Formannskapet i henhold til politisk delegeringsreglement. Saksopplysninger: Virkning av regional plan: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen». Planen var til behandling i Fylkesutvalget den som fattet vedtak om at planen skulle legges ut til høring. Regionalplan for sjøareal havbruk ble prioritert i regional planstrategi «Utsyn og Vidsyn » Formålet med planarbeidet kommer frem i planprogrammet. Det er: - Legge til rette for økt produksjon av sjømat. - Legge til rette for en arealdisponering av sjøareal som innebærer næringsutvikling innen havbruk med minst mulig arealbrukskonflikter. - Imøtekomme arealutfordringen i havbruksnæringen og behov for langsiktige arealavklaringer med søkelys på næringsareal i sjøen. - Følge opp akvakulturstrategien i Rogaland som sier at areal til havbruk er en av de store utfordringene dersom produksjon av sjømat skal økes. Planforslaget tar utgangspunkt i et nasjonalt mål om en femdobling av produksjon av sjømat innen Det regionale målet er en dobling av produksjon av sjømat fra 2010 til Tilsvarende mål er forankret i akvakulturstrategien som ble vedtatt av fylkestinget våren Planen gir en god oversikt over oppdrettsselskapene i Rogaland, og hvor de har sine lokaliteter. Det meste av produksjon av sjømat i Rogaland er produksjon av laks i åpne merder i sjøen. Planen gir videre god og utyllende innformasjon om havbruk. Tilgang til gode og egnede sjøarealer er en forutsetning for produksjon av oppdrettsfisk. Havbruksnæringen skal også være miljømessig bærekraftig. Dette setter også krav til hva som er gode og egnede sjøareal. Det understrekes i planen at løsningen på arealutfordringene og økt innsats på havbruk er bedre planlegging av sjøarealene. Planen er geografisk avgrenset til å gjelde sjøarealene i Rogaland unntatt deler av Vindafjord som er med i Regionalplan for Sunnhordaland. Videre er planen tematisk avgrenset til å gjelde havbruk. Planprogrammet definerer havbruk som all dyrking og produksjon av sjømat, andre næringsmiddel og ingredienser i sjøen. Wikipedia definerer havbruk som følger: «alle former for kulturbetinget produksjon av fisk og andre akvatiske organismer, til mat og andre formål, i sjø, brakkvann og ferskvann.» Planen gir også en oversikt (i kartportalen) over næringsarealet til havbruk i gjeldende kommuneplaner, oversikt over konsesjonene knyttet til disse områdene og hvilke områder som ikke er i bruk. Det blir pekt på utfordringene ved at et sjøareal ofte er delt mellom flere kommuner, noe som vanskeliggjør en helhetlig planlegging av sjøarealene.

5 Regionalplanen forutsetter at plassering av næringsareal i sjø skal være kunnskapsbasert. Og med kunnskapsbasert menes både kunnskaper om verne- og brukerinteresser, egnethet til havbruk og natur- og miljøkunnskap. I stedet for å peke ut egnede områder til akvakulturanlegg henviser planen til et oppdatert kunnskapsgrunnlag som er samlet i en egen kartportal med nyttige kartdatasett for planlegging av sjøarealene. Som et hjelpemiddel for kommuneplanleggingen stiller regionalplanen til disposisjon denne temakartportalen som et kunnskapsgrunnlag. Denne temakartportalen kan en se mer her: Planen angir også retningslinjer for kommuneplanleggingen for sjøarealene. Disse er overordnet og dialogbaserte men gir samtidig bestillinger og føringer til kommunene. I tillegg til retningslinjer er det foreslått konkrete tiltak i handlingsprogrammet for regionalplanen. Her blir det blir det blant annet foreslått midler til å oppgradere og supplere kartportalen med flere temakart. Eksisterende havbruk i Gjesdal kommune: Det er i kommuneplankartet avsatt tre låssettingsplasser, som underformål «fiske», og 4 områder i sjø og ett på land med underformål «akvakultur» Regionalplanen viser at det i Gjesdal kommune er 54 sysselsette i oppdrettsnæringen. Dette skyldes at CARGIL innovation, tidligere EWOS, holder til i Dirdal. I tillegg til EWOS har en på Selvikstakken Aspøy Havbruk AS som har fått utslippstillatelse til å drive med dyrking av makroalger - stortare Vurdering: Det er positivt at regionalplanen retter fokus på havbruk og gir kommunene et bedre grunnlag for å planlegge sjøarealene. Rådmannen er imidlertid noe skeptisk til Rogaland fylkeskommunes mål om at produksjonen av sjømat skal dobles fra 2010 til Næringen har per i dag flere utfordringer som er knyttet til lakselus, utslipp av næringssalter, bruk av medisiner i forhold til annet sjøliv, og rømninger. En savner at planen har mål. Planen viser på side 7 til planprogrammet som sier hva som er formålet med planen. Disse burde kanskje vist tydeligere som mål i planen. Vedtaket som Rogaland Fylkeskommune har satt om å doble produksjonen av sjømat burde også vist konkret i planen. Hensynet til andre med interesser i sjøen. Rådmannen savner at planen beskriver mer om hensyet til andre interessenter i sjøen. Det er lenge siden Gjesdal kommune har hatt fokus på sjøarealene i kommuneplanarbeidet. Ved sist rullering av kommuneplanen fikk Gjesdal kommune innspill fra flere brukere av sjøen som næringsområde: EWOS innovation, nå CARGIL innovation, skrev i brev datert at det var behov for økning av eksisterende akvakulturareal avsatt i kommunen i og rundt Oltesvik. På grunn av at innspillet kom så sent i prosessen ble det ikke tatt med. EWOS har nå fått dispensasjon fra kommuneplanen for å øke arealet sitt. Tiltaket medførte ikke økt produksjon, men kun større rom. Fiskeridirektoratet region Sør orienterte i brev datert blant annet følgende: «Det foregår trålfiske etter reker og teinefiske etter kreps i sjøen i Gjesdal kommune. Videre er det kartlagt at det skjer gyting av brisling i perioden april-juli og at det gyter torsk i perioden januar-april i Høgsfjorden og Frafjorden. det på låssettingsplassen «Lauvnes»

6 låssettes brisling i perioden august-desember, makrell i perioden mai-november og sild i perioden august-desember. Vi vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at det er forbudt å høste nærmere enn 100 meter og ferdes nærmere enn 20 meter fra låssetting, jf. Lov om viltlevande marine ressursar (havressurslova) 27.» Videre ble det gitt faglige råd blant annet om å legge inn temakart som viser ovenfornevnte aktiviteter og ressurese, samt at det blir knyttet retningslinjer til arealformål sjø. Dette må vi ta med til neste rullering av kommuneplanen. Fiskarlaget Vest bad i brev datert om at Fiskarlaget Vest mottar høringer som gjelder sjøområdene fra Gjesdal kommune. De påpeker at det ikke står noe i forhold til sjøområdene i bestemmelsene eller i retningslinjene. Fiskarlaget konsanterer videre at det ikke har foregått reketråling i fjorden på en del år, da rekebestanden har vært svært lav, men at det likevel er viktig å opprettholde trålområda. De opplyser at det foregår yrkesaktivt fiske etter kreps i Frafjord/Høgsfjord, og at en i den sammenheng blir satt i gang tiltak om å fjerne skjelanlegg som ikke er i bruk i Frafjord Høgsfjord. Til sist skriver de at «ein er skeptisk til å leggje oppdrett nær reketrålfelt, hummarplassar m.m. pga at det ved mange anlegg blir nytta lusemiddel med kitinhemmande stoff. Dette hindrar skalskifte hos skaldyr, jf. M.a. rapport frå Havforskningsinstituttet» Alle disse innspillene viser at kommunen må ta tak i sjøen som en del av kommunens blåe næring ved neste rullering av kommuneplanen. Men det viser også at havbruksnæringen og sjøbruksnæringen er to næringer som bruker samme areal, og hvor bruken av arealet kan bli konfliktfylt. Fylkesplanen burde av den grunn inkludert sjøbruksnæringen også, men en ser samtidig at bestillingen fra nasjonalt hold kun gjelder havbruksnæringen. Vurdering av retningslinjer: Regionalplan for sjøareal havbruk peker på store og viktig nasjonale og regioanle mål om å legge til rette for økt produksjon av sjømat. Rådmannen støtter retningslinjene i planen, og anser flere av dem som relevante for det videre kommuneplanarbeidet. Retningslinjene 1-9 slik de fremkommer i planen viser til viktige problemstillinger som kommunene har ansvaret for. Noen av retningslinjene fremstår litt generelle sett i lys av målsetningene. Eksempel: # 2 «Kommunar med felles sjøareal vert oppmoda til å vurdera og avklara om dei skal samarbeida om arealplanlegginga i sjøen. Kommunane vert oppmoda til å vurdera samarbeid og avklara om samarbeid eller ei, i samband med kommunal planstrategi». Siden sjøen er en felles ressurs vil det uansett være et krav at kommunene i fellesskap sikrer en bærekraftig forvaltning av sjøområdene. Planen er avgrenset geografisk til å gjelde sjøarealene og tematisk til å gjelde havbruk. Det kan ha sine fordeler å rette et særskilt fokus på havbruket for å nå målsetningene om å øke produksjonen. Samtidig kan dette være en begrensning for bærekraftig planlegging i sjø. Rådmannen viser til at oppdrettsnæringen er en næring som er i rask utvikling, og nye produksjonsmetoder og bruk av ny teknologi kan medføre større behov for landareal og ferskvannsressurser. Det kan derfor være behov for en mer omfattende planlegging av land- og sjøarealene for å vurdere og sikre utvikling av næringen. Planen kunne også, som tidligere nevnt, med fordel lagt opp til å omfatte andre sjørelaterte tema. Planen fokuserer f.eks. ikke på fiske og fangst. Selv om dette i volum og omsetning utgjør en mindre del enn oppdrettsnæringen er det likevel en næring som har tradisjon og vært en del av bruk av sjøarealene. Fritidsfiske er også en viktig aktivitet for mange, og utgjør en næringsinntekt for landbruket. I enden av Høgsfjorden har Gjesdal kommune to viktige lakseelver: Frafjordelva og Dirdalselva. Fra laksebørs.no ser en at Dirdalselva i 2016 ga en fangst på ca 6 tonn laks (1 302 stk.), og 106 sjøørret. Statistikk fra SSB viser at det i Frafjordelva i 2015 ble fisket kg laks. Frafjord elveeierlag og Stavanger og

7 Rogaland jeger og fisk har gjennomført rognkasseutsetting i Frafjordelva i årevis, og har gjennomført flere biotopforbedrende tiltak (utsetting av gytegrus og steingrupper) for å ta vare på resten av den lokale fiskestammen i Frafjordelva. Gjesdal kommune samarbeider med Fylkesmannen i Rogaland om kalkingstiltak på Brådland og Eikeskog som er del av Frafjordelva og bruker store statlige ressurser på kalking. Nylig uttalte stiller styrelederen for Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre, følgende spørsmål: «Er villaksen, og villaksens betydning her, så viktig at vi i så stor grad må begrense veksten i en av de næringene som skal berge velferden.» Et provoserende utsagn, men et utsagn som er viktig at blir løftet frem i forhold til denne planen. Hvorfor skal vi egentlig ta vare på villaksen? Det mest grunnleggende argumentet er at ingen har rett til å utrydde en art. Videre har vi et internasjonalt ansvar. En tredjedel av den atlantiske villaksen finnes i Norge, fordi industrialiseringen og befolkningsvekst har ført til at laksen har blitt borte fra de fleste elver sørover i Europa og Nord-Amerika. Norge har egentlig et svært godt grunnlag for livskraftige villaksbestander, det er opp til oss å legge til rette for det. Det er positivt at Regionalplan for sjøareal havbruk har tatt hensyn til laksevassdrag under planens retningslinje nr 7. Spørsmålet er om formuleringen er for vag? På side 28 i planen leser vi at «Nærleiken til oppdrettsanlegga spelar ei rolle om det er mykje eller lite lakselus. Det er spesielt i områder som ligger mindre enn 30 kilometer frå oppdrettsanlegg at sjøørreten er mest utsatt.» Til orientering kan det nevnes at Gjesdal kommunes del av Høgsfjorden er ca 10 km. En blir også litt forundret når en leser på side 25 følgende «Spørsmålet om havbruksnæringa har negative effektar eller ei, er eit spørsmål om å definera kva som er bærekraftig og kva som skal vera dei kritiske verdiane for kor mykje naturmiljøet skal /kan tåla. Førevartilnærminga i forvaltninga inneber å halda risikoen for å skada naturmiljøet på eit samfunnsmessig akseptabelt nivå». En vet i dag at havbruksnæringen har negative effekter på naturmiljøet, en kan ikke så tvil om dette, eller knytte det til et samfunnsmessig akseptabelt nivå hvor en vet at produksjon av mat kommer til å få prioritet. Gjesdal kommune har erfaringer med at når et anlegg går konkurs, er det ikke sikret hvem som har ansvaret for å rydde og fjerne anlegget. Dette mener rådmannen er uheldig av mange grunner. Regionalplanen kunne med fordel pekt på løsninger for dette, slik at en unngår miljøulemper og den risiko dette medfører i fremtiden. Siden det er fylkeskommunen som gir konsesjoner etter akvakulturloven, kan ansvar og roller avklares i forbindelse med tildeling av konsesjonen. Mer konkret anbefaler rådmannen at regionalplanen tar inn retningslinjer som også omfatter opprydding etter konkurs. Planen innhar noen småfeil som med fordel kan rettes. Blant annet leser en på side 29 at «Områda i sjøen med dårlig vassmiljø skuldast i stor grad naturlege tilhøve» En viser til nettsiden som viser at Høgsfjorden har en miljøtiltand kjemisk tilstand «oppnår ikke god» på grunn av miljøgifter. Miljøgifter er menneskeskapte. Videre mangler det forklaring på lilla farge i diagram på side 15. I forhold til avsnitt om «Status miljømessig bærekraft til havbruksnæringen» kunne det med fordel vist grafer som viser den omtalte positive utviklingen i forhold til havbruksnæringens forbruk av antibiotiaka, rømninger og lus. Planen bruker mye ordet «bærekraft». En har ofte hørt i media at havbruksnæringen fisker rent havet i Sør-Amerika for å få nok og godt fiskefôr til oppdrettsnæringen her i Norge. I

8 planen leser en at «Havbruksnæringen skal produsere det dobbelte volumet i 2020 i forhold til 2010 med samme eller mindre miljøpåvirkning per kg fisk enn i dag. Vi vil ha bærekraftig produksjon og øke verdiskapningen innen akvakultur.» Det drives mye forskning på utvikling av fôr, og innholdet i fôret har endret seg til mer basert på planter og slakteavfall fra fiskeindustrien. Dersom en skal produsere mer fisk må det produseres mer fiskefôr. Er dette fiskefôret bærekraftigt? Kunne planen belyst dette temaet bedre? Rådmannen i Gjesdal, Knut Underbakke rådmann Erling Gundersen fagansvarlig plan og byggesak Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke signatur. Vedlegg: Forslag til regionalplan sjøareal havbruk pdf Forslag til regionalplan sjøareal havbruk pdf