Sakskart til møte i. Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Møtested Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato Tid 10:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Møtested Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato Tid 10:00 14:00 Sak nr 1 10/14 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/14 Kontaktutvalgets møte 25. oktober godkjenning av protokoll 2/14 Todelingen av norsk økonomi og næringsliv - arbeid med tiltakspakke 3/14 Revisjon av Østlandspakka 4/14 Handlingsprogram for /14 Østlandssamarbeidets årsrapport for /14 Styrking av Osloregionen - organiseringen av det regionale samarbeidet 7/14 Samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein - oppfølging etter kommisjonsmøtet /14 Valg av nytt varamedlem til byrået i AER 9/14 Interreg og programarbeid for perioden høringer 10/14 Mandat for arbeid om knutepunktsutvikling Orienteringer I tillegg til behandlingen av sakskartet, prøver vi å få til tre eksterne orienteringer: - Status ni år etter avgang fra tiendeklasse i 2002 undersøkelse av nesten elever. Forsker Eifred Markussen fra NIFU orienterer. - Ny organisering av europapolitikken nasjonalt. Ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, Utenriksdepartemenetet (ikke bekreftet) - Horisont 2020 EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Representant fra Utenriksdepartementet eller Forskningsrådet (ikke bekreftet) 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Kontaktutvalgets møte 25. oktober godkjenning av protokoll Innstilling Protokoll fra kontaktutvalgets møte 25. oktober 2013 godkjennes uten merknader. Saksredegjørelse Protokoll fra kontaktutvalgets møte 25. oktober 2013 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen. Saksbehandler: Inge Brørs Oslo, 18. februar 2014 Inge Brørs sekretariatsleder

4 4

5 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /14 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Todelingen av norsk økonomi og næringsliv - arbeid med tiltakspakke Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget ser positivt på at arbeidet med oppfølging av kontaktutvalgets vedtak i sak 30/13 er kommet i gang. Foreliggende sak gir et godt grunnlag for videre arbeid. Vekstmønsteret i Norge er endret som følge av oljevirksomheten. I tillegg til å følge opp de tiltaksområdene kontaktutvalget har fattet vedtak om, mener rådmannsutvalget det bør brukes noen ressurser på å framskaffe ytterligere fakta som underbygger virkelighetsbildet. Den samlede betydningen av todelingen i økonomien og næringslivet foreslås satt på dagsordenen ved kontaktutvalgets todagers møte oktober Rådmannsutvalget mener bruk av fylkeskommunal innkjøpsmakt kan være av betydning for skog- og treindustrien. Rådmannsutvalget mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om den nasjonale næringsog regionalpolitikken er endret i samsvar med samfunnsutviklingen, blant annet som følge av olje-/gassrelatert næringsvirksomhet, bl.a. når det gjelder statlige tilskudd til regional utvikling. Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med to endringer: - Siste ledd i innstillingens tredje avsnitt strykes - Det tas inn et nytt avsnitt med fokus på å fremskaffe bedre bakgrunnsmateriale om det overordnede bildet knyttet til todelingen av norsk økonomi og næringsliv til kontaktutvalgets todagers møte i oktober 2014 Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det arbeides videre med de foreslåtte innsatsområdene og ber om jevnlig rapportering av framdriften i arbeidet. Det lages et kort informasjonsskriv om arbeidet med skog- og trenæringen som informasjon til den regjeringsoppnevnte strategigruppen SKOG22. Kontaktutvalgets leder og nestleder forutsettes å vurdere om noe av den informasjonen som utarbeides gir grunnlag for andre henvendelser til nasjonale myndigheter.

6 Den samlede betydningen av todelingen av norsk økonomi og næringsliv settes på dagsordenen ved kontaktutvalgets møte oktober Rådmannsutvalget bes om forberede dette. Innstilling Kontaktutvalget gir sin tilslutning til at det arbeides videre med de foreslåtte innsatsområdene og ber om jevnlig rapportering av framdriften i arbeidet. Det lages et kort informasjonsskriv om arbeidet med skog- og trenæringen som informasjon til den regjeringsoppnevnte strategigruppen SKOG22. Kontaktutvalgets leder og nestleder forutsettes å vurdere om noe av den informasjonen som utarbeides gir grunnlag for andre henvendelser til nasjonale myndigheter, eksempelvis ved behandlingen av kommuneproposisjonen våren Saksredegjørelse Kontaktutvalget har vedtatt en prosjektpakke Kontaktutvalget fattet 25. oktober 2013 etterfølgende vedtak ved behandlingen av sak 30/13: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til den foreslåtte prosjektpakken med følgende tiltaksområder og ansvarlige for gjennomføring: Tiltaksområde Ansvarlig for gjennomføring 1. Skog- og trenæringen Hedmark, med andre interesserte fylkeskommuner 2. Forskningsrelatert nettverksbygging Akershus, med andre interesserte fylkeskommuner 3. Fylkeskommunale virkemidler Vestfold, med andre interesserte fylkeskommuner 4. Kompetanse/fag- og etterutdanning Fagpolitisk utvalg for opplæring og kompetanse 5. Utnytte mulighetene ved IC-utbyggingen Fagpolitisk utvalg for samferdsel Fylkeskommunene bes innen 8. november 2013 gi beskjed til sekretariatet om hvem som har intensjoner om å delta i tiltaksområdene 1, 2 og/eller 3, og hvem som vil være fylkeskommunens kontaktperson innen de ulike tiltaksområdene. Ansvarlige for de ulike tiltaksområdene bes om å framlegge et mer konkret forslag til arbeidsopplegg til neste møte i kontaktutvalget. Alle fylkeskommuner som har meddelt interesse for å delta i et tiltaksområde, forutsettes å delta i konkretiseringen av arbeidsopplegget. 6

7 De fleste fylkeskommunene deltar i alle tiltaksområdene Fylkeskommunene har gitt etterfølgende tilbakemelding om deltakelse i tiltaksområdene 1, 2 og/eller 3, og hvem som vil være fylkeskommunens kontaktperson innen de ulike tiltaksområdene: Fylkeskomune Skog- og trenæringen Forskningsrelatert nettverksbygging Fylkeskommunale virkemidler Akershus Arild Klingsheim Øystein Lunde Eirik Mathiesen Buskerud Bård Strige Øyen Åge Sund Kristin Audestad Hedmark Birgit Aasgaard Jenssen Espen Køhn Birgit Aasgaard Jenssen Oppland Trond Carlson Christen Ness Dag Arne Henriksen Oslo Deltar ikke Jan Fredrik Lockert Deltar ikke Telemark Jan Thorsen Deltar ikke Didrik Bakken Vestfold Karl-Otto Mauland Stein Erik Fjeldstad Per Jørgen Olafsen Østfold Hilde Brandsrud Gabriela Grolms Anne Wold De ansvarlige for tiltaksområdene har i det etterfølgende skissert noen mulige tiltak innenfor sitt område. Hvis kontaktutvalget gir sin tilslutning til forslagene, eller noen av disse, vil de ansvarlige gå videre med forslagene i samarbeid med andre aktuelle aktører. Kontaktutvalget vil bli holdt orientert om utviklingen. SKOG- OG TRENÆRINGEN Administrative representanter fra seks av fylkeskommunene diskuterte i møte 9. januar 2014 mulige innsatsområder, avgrensing i forhold til andre aktører/prosesser og samarbeidsmuligheter. Hva er det formålstjenlig å arbeide med på tvers av fylker og hvilken rolle kan Østlandssamarbeidet spille innen dette innsatsområdet? Arbeidsgruppa konkluderte sitt første møte med følgende aktuelle innsatsområder: - Fjerne flaskehalser i transportsystemet, spesielt arbeide for «transportkorridorer» som gir tømmervogntog muligheten til å nytte 60 tonn og 24 meter. - Løfte fram tømmertransportens behov for terminaler og krysningsspor på jernbanen. - Mer bruk av tre i fylkeskommunale bygge- og anleggsprosjekter - Tilrettelegging for ny næringsvirksomhet i en bioøkonomisk tenkning. - Skogsmaskinførerutdanning. Fjerne flaskehalser i transportsystemet Vegsystemet Skog- og trenæringen er transportintensiv, og næringen i Norge sliter med betydelig høyere transportkostnader enn tilsvarende næring i Sverige. Gjennom forskriftsendring ble det høsten 2013 åpnet for tillatt totalvekt på 60 tonn og lengde på 24 meter for tømmervogntog. Oppjustering av veglistene er godt i gang i mange av fylkene. Erfaringen viser store potensialer for oppklassifiseringer av fylkes- og kommunale veger også uten fysiske tiltak. Innføring av vinterakseltrykk er et slikt element. Samtidig er det nødvendig at utbedring av reelle flaskehalser (eksempelvis bruer) i vegsystemet blir gjennomført så raskt som mulig. Tiltak for utbedring og oppklassifisering i vegsystemet er mest hensiktsmessig å foreta innen det enkelte fylket, men det kan være nyttig med noe erfaringsutveksling mellom fylker/kommuner om arbeidsmetoder og prosedyrer. 7

8 Jernbane og havn For lange transportavstander noe som spesielt gjelder flis og massevirketransporter må transporten av kostnadsmessige hensyn over på jernbane eller båt. Dette er også gunstig sett fra et klimaperspektiv. Transport med jernbane har økt betydelig de seinere åra, da massevirke og flis etter nedlegging av flere norske treforedlingsbedrifter de siste åra er avhengig av også å finne avsetning utenlands. Transport av tømmer, massevirke og flis skiller seg fra annen godstransport på jernbane. Det er avgjørende at det blir tatt hensyn til næringas behov for tømmerterminaler, krysningsspor og jernbanetilknytning til havn ved planlegging for jernbanetransport. Transport av skogsvirke med jernbane bør inngå som et viktig element i Østlandssamarbeidets videre engasjement for å få mer godstransport over på bane. Kapasiteten for transport gjennom Oslo og Akershus er en utfordring for eksport av skogsvirke fra flere av de omliggende fylkene. Det anbefales at eventuell felles innsats fra Østlandssamarbeidet på dette området tilknyttes arbeidet som ellers gjøres av fagpolitisk utvalg for samferdsel. Mer bruk av tre i bygge- og anleggsprosjekter Fylkeskommunene er store eiendomsbesittere og er samtidig store på byggeri. Derigjennom kan fylkeskommunene gå foran og ta en aktiv rolle i å promotere tre som byggemateriale og utvikle et marked for trebyggeri. Bruk av tre i offentlige bygg kan være et virkemiddel som vil påvirke hele det urbane byggeriet. En bevisst strategi hvor det offentlige tar en rolle som en krevende kunde, vil være viktig for å utvikle nye produkter og løsninger innen trebyggeri. Det vil også være i tråd med vedtatte klimaplaner hvor det kan stilles krav om dokumentasjon av miljøbelastninger ved valg av ulike byggematerialer. En slik strategi vil også øke kunnskapen om bruk av ulike byggematerialer innen egne eiendomsavdelinger og stille krav til kompetansen hos rådgivende ingeniører innen rådgiverbedriftene. En utredning fra Statsbygg i 2013 viser at tradisjonelle beslutningsprosesser i byggeprosjekter har stor betydning for at tre ikke blir valgt i større bygg der det offentlige er byggherre. Hindringene knytter seg til beslutningsstrukturer, prosjektmodeller og valg av entrepriseform. Det stilles også spørsmål ved om det eksisterer nødvendig kompetanse på trebyggeri i de ulike ledd i en byggeprosess. Statsbygg har etter denne gjennomgangen lagt inn i sin byggeveileder at tre skal vurderes som byggemateriale før endelige valg av byggemateriale besluttes ved nye prosjekter. Kommunene og fylkeskommunene på Østlandet representerer til sammen stor innkjøpsmakt. Det bør diskuteres om det er grunnlag for mer samordnede tiltak innen dette området, for å sette trykk og gi effekter utover det en enkeltstående fylkeskommune kan få til. Det er flere både pågående og nylig avsluttede prosjekter som dette kan ses i sammenheng med. BIT-prosjektet i Buskerud, Vestfold og Telemark et regionalt prosjekt for økt bruk av tre i bygg vil kunne bidra med noe informasjon og erfaring til en eventuell videre diskusjon. Det samme gjelder Tredriverne rundt i fylkene. I denne sammenheng kan til eksempel også nevnes at det i oktober 2013 ble gjennomført en dugnad for økt bruk av tre i bygg og anlegg i Trøndelag, med representanter for offentlige bestillere, planleggere/ arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører/ utbyggere, skog- og treindustri og FoU. Det kan vurderes om et slikt felles tiltak kan gi større utbytte enn evt. å gjennomføre noe sånt i hvert fylke. 8

9 Tilrettelegging for ny næringsvirksomhet Økt eksport spesielt av massevirke og flis har gitt full avsetning for alle sortimenter fra skogbruket. På kort sikt er dette en helt nødvendig løsning for at både norsk skogbruk og foredling gjennom sagbruksvirksomheten kan holde oppe aktiviteten. Men for verdiskapingen basert på norsk skogsråstoff er dette en uheldig løsning på sikt. Mer innenlandsk foredling av skogsråstoffet vil også på sikt være med å trygge både skogbruket og den norske skogbaserte industrien. Skogen kan være et viktig bidrag til å løse vår tids største utfordring; klimautfordringene. Rapporten «Klimakur 2020» fra 2010 viste til ulike måter skogen og skogsråstoffet kunne brukes som de mest effektive og billigste løsningene for å møte klimautfordringene. Trevirke kan ha utallige anvendelsesområder og på mange områder erstatte petroleumsbaserte innsatsfaktorer. Det er mulig å erstatte «svarte karboner» med «grønne karboner» i mange ulike produkter. Forskning og produktutvikling gjør at tømmerstokken i dag bl.a. kan omdannes til bioenergi, biodrivstoff, plank og bjelker, papir/papp, kjemikalier som erstatter plast basert på mineralolje, smakstilsetting, produkter til farmasøytisk industri, hygieneprodukter, tekstiler som kan erstatte både syntetiske og bomullsbaserte, reduksjonsstoffer i betong og metallindustrien. Teknologien for produksjon av mange av disse produktene er allerede kjent i dag. Utfordringen er i stor grad å finne produksjonsmåter som kan skape kommersiell lønnsomhet. Her trengs det fortsatt betydelig innsats av FoU for å komme videre. Økt bruk og anvendelse av trevirke vil være et viktig element i bioøkonomien (bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi). Trevirke er et materiale for framtiden. Det er fornybart og Norge utnytter bare halvparten av tilveksten til industrielle formål i dag og har store potensialer for økt verdiskaping. Det er flere instanser som arbeider for økt bruk av tre og innovativ bruk av tre. Innovasjon Norge koordinerer et landsdekkende nettverk av regionale pådrivere innen innovativ trebruk, kalt "tredrivere". Tredrivernettverket er bygd opp av regionalt forankrede prosjekter - de fleste i regi av fylkeskommune, fylkesmann og næringsliv. Norsk treindustri Innen treforedlingsindustrien i Norge er Borregaard en foregangsbedrift når det gjelder utnytting av ulike fraksjoner av tømmerstokken til ulike produkter. Norske Skog Saugbruks i Halden har vist stor omstillingsevne og er et viktig industrimiljø med bred kompetanse innen treforedling. En spennende og offensiv Hunton tar også grep for å møte framtida med nye konkurransedyktige produkter. Forestia på Braskereidfoss har avgjørende betydning for sagbrukenes avsetning for sagflis på Østlandet. Det er viktig å ta vare på gjenværende treforedlingsindustri i Norge for å beholde og utvikle kompetansemiljøene innen treforedling. På samme måte er det viktig å støtte opp om sagbruksvirksomheten som i dag står for omtrent 70 % av verdiskapingen basert på norsk skogsråstoff. Utviklingen av Treklyngen på den tidligere tomta til papirfabrikken Norske Skog Follum ved Hønefoss er et spennende konsept som vil kunne få betydning for hele Østlandet. Tanken her er å bygge en skogbasert industriklynge som skal foredle hele treet og utnytte samdriftsfordeler fra ulike produksjoner og produkter. 9

10 Det arbeides også med andre planer for etablering av ny skogindustri i andre fylker på Østlandet. Dette skjer i samarbeid med etablerte industrimiljøer og/eller teknologimiljøer. Arbeidsgruppa mener det er ønskelig med en nærmere diskusjon om hvilken rolle Østlandssamarbeidet ønsker å ta og hvordan fylkeskommunene kan samordne krefter for tilrettelegging for ny næringsvirksomhet innen de skogbaserte verdikjedene, og samtidig bidra til bedre klima og utvikling av bioøkonomien. Tilrettelagt utdanning for skognæringen Moderne skogbruk er høyt mekanisert og krever kvalifisert arbeidskraft for å håndtere avansert og dyrt teknisk utstyr. Opplæring på moderne maskiner er bare mulig noen få steder i landet. Elevgrunnlaget peker mot samme konklusjon. Arbeidsgruppa mener Østlandsfylkene bør vurdere om det er hensiktsmessig å arbeide sammen for etablering av en landslinje for maskinførerutdanning, eksempelvis på Sønsterud vgs. Ekstern informasjon om arbeidet kan være aktuelt Det kan være aktuelt med kort informasjon til den regjeringsoppnevnte strategigruppen SKOG22 for å informere om de aktiviteter fylkeskommunene på Østlandet er enige om å iverksette arbeid på. FORSKNINGSRELATERT NETTVERKSBYGGING Grunnet uheldige omstendigheter ble det bare administrative representanter fra to av fylkeskommunene som møttes til diskusjon av denne oppgaven 30. januar Målet for tiltaksområdet er å få til mer kontakt og kobling mellom bedriftene og FoU-miljøene på Østlandet. FoU-miljøene bør i større grad bli en ressurs for hele næringslivet i regionen enn det som er tilfelle i dag. Dette er en omfattende og kompleks problemstilling. Den er heller ikke ny. Det har vært mange nasjonale programmer i virkemiddelapparatet som har hatt som formål å stimulere kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøene og bedriftene. Kompetansemegling innenfor VRIprogrammet er et eksempel på dette. Arbeidet foreslås å bygge på fylkenes VRI-program Problemstillingen kan bli oppfattet som overordnet, og den kan framstå som vanskelig å konkretisere i forhold til prosjekter og aktiviteter. Det foreslås derfor å ta utgangspunkt i de prioriterte innsatsområdene som den enkelte fylkeskommune allerede har valgt. Slik problemstillingen er formulert av kontaktutvalget, er formålet med prosjektet i stor grad i samsvar med målene for VRI-programmet å styrke innovasjonen i næringslivet ved å stimulere forskning i næringslivet og samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. Arbeidsgruppa foreslår å ta utgangspunkt i de enkelte fylkenes VRI-satsinger. Det er seks VRIprogrammer på Østlandet. Hedmark og Oppland har felles VRI-prosjekt, og det samme har Oslo og Akershus. De enkelte fylker velger å satse på de næringsmiljøene hvor man vurderer å ha både potensialer og utfordringer. Satsingsområdene vil dermed variere mye. Samtidig vil satsingsområdene i ett fylke også være interessante for næringslivet i andre fylker, selv om man der har valgt å prioritere et annet område. 10

11 Et eksempel på dette er prosjektet «Grønn forskning», som er en del av VRI-programmet til Vestfold. De andre fylkene i Østlandssamarbeidet har fått henvendelse om å delta i dette programmet ettersom dette kan være aktuelt ut fra de enkelte fylkenes satsing i landbruksnæringa. Andre eksempler kan være VRI-programmet til Oslo og Akershus, som består av delprosjektene fornybar energi, medisinsk teknologi og IKT. Prosjektene og aktivitetene innenfor disse næringene kan være av interesse og nytte for bedrifter utenfor disse to fylkene. Arbeidsgruppa vil som innspill til neste møte be om en oversikt over satsingsområdene innenfor de enkelte fylkenes VRI-programmer. Dette vil være utgangspunkt for en drøfting av hvorvidt VRI kan være grunnlag for arbeidet med forskningsbasert nettverksbygging på Østlandet. FYLKESKOMMUNALE VIRKEMIDLER Administrative representanter fra fire av fylkeskommunene møttes 22. januar 2014 for å utveksle erfaringer om eget arbeid for næringsutvikling, synspunkter på et eventuelt fellesprosjekt, mulige innsatsområder og samarbeidsmuligheter. Arbeidsgruppa konstaterte innledningsvis at til tross for noen lokale kriser næringsmessig, er det store bildet på Østlandet gjennom tider preget av stabilitet, og dermed mindre behov for raske omstillinger og entreprenørskap slik vi kan finne det på Vestlandet og i Nord-Norge. Utfordringene for næringslivet på Østlandet er nå imidlertid betydelige i mange av fylkene, knyttet til tradisjonell landbasert industri og/eller næringsvirksomhet i de ytre deler av fylkene. Arbeidsgruppa konkluderte sitt første møte med følgende aktuelle innsatsområder: - Økt fokus på mellomstore byer, som er viktige i en flerkjernet utvikling, men som i stor grad faller utenom området til de fleste virkemidler - Samarbeid omkring inkubatorer for næringsutvikling, herunder spesielt inkubatoren Treklyngen (omtalt under skog- og trenæringen) - Samarbeid for å skaffe mer kompetanse om europeiske program for næringsutvikling - Generelt vurdere muligheter for større grad av samordnet virkemiddelbruk, og dermed i fellesskap kunne oppnå større effekt av innsatsmidler Økt fokus på mellomstore byer Østlandssamarbeidet har som mål å bidra til en balansert og bærekraftig utvikling på Østlandet, gjennom utvikling av byer i flerkjernestruktur. De mellomstore byene utgjør et viktig bindeledd mellom distrikt/tettsted og storbyområdene og er avgjørende for en helhetlig regionalpolitikk. Utvikling av de mellomstore byene kan gi bidrag til et mer variert arbeidsmarked og bedre tjenstetilbud innen ulike områder. 11

12 Mens det finnes noen spesielle virkemidler for de store byområdene, og disse bl.a. inngår i «Fremtidens byer», er det få eller ingen virkemidler som kan brukes i de mellomstore byene 1, som på Østlandet alle ligger sone I for de distriktspolitiske virkemidlene; dvs. der de distriktspolitiske virkemidlene ikke kan brukes. Også de fleste andre næringspolitiske virkemidler er koblet til samme soneinndeling. De mellomstore byene er så langt bare unntaksvis inkludert i de nye finansieringsordningene for kollektivtransporten. Arbeidsgruppa mener det er grunn til å diskutere nærmere mulighetene for å bruke virkemidler i de mellomstore byene, herunder også mulig endret bruk av virkemidler innenfor sone III og IV som i liten grad synes å bidra til den ønskede nærings- eller befolkningsutvikling. Samarbeid omkring inkubatorer for næringsutvikling En FoU-inkubator er et utviklingsmiljø for nye forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial. Inkubatoren tilbyr faglig rådgivning i forretningsutvikling, finansiering, kompetanse- og kapitalnettverk, administrative tjenester osv. Bedriftene skal også sikres et fysisk miljø som understøtter bedriftenes utvikling, samarbeid, kundekontakt og nettverksbygging mellom bedriftene. Gjennom sine distribuerte løsninger skal inkubatorene tilby inkubatortjenester til gründere over hele landet, også utenfor de etablerte inkubatorene. Arbeidsgruppa mener det nå er grunn til å ha et spesielt fokus mot den nye inkubatoren som er i ferd med å bli bygget opp på tomta til den tidligere papirfabrikken Norske Skog Follum ved Hønefoss. Felles kompetanseoppbygging om europeiske program for næringsutvikling Det finnes mange europeiske programmer hvor norske aktører har muligheter til å delta, både for utveksling av kunnskaper og for delfinansiering av prosjekter. Gjennom EØS-avtalen har norske aktører anledning til å delta i et 20-talls EU-programmer hvor man kan få delfinansiering til utveksling, utviklingsprosjekter eller nettverksarbeid. EU-programmene dekker områder som forskning og utvikling, utdanning, kultur, det sosiale området, energi, IKT, sivilt beredskap, innovasjon osv. I tillegg kommer bl.a. muligheter tilknyttet Interreg-programmene. Arbeidsgruppa mener det burde ligge til rette for et nærmere samarbeid mellom fylkeskommunene for å skaffe seg kompetanse om mulighetene ved ulike europeiske programmer. Intern samordning vil også kunne bidra til mer effektiv bruk av etablerte fellesorganer, som Osloregionens Europakontor. Mer samordnet virkemiddelbruk 1 SSB opererte i 2011 med 15 mellomstore byer på Østlandet: Larvik, Moss, Hamar, Halden, Horten, Lillehammer, Kongsvinger, Kongsberg, Elverum, Gjøvik, Ringerike, Tønsberg, Sandefjord, Askim, og Ullensaker. 12

13 Samordning av virkemidler på tvers av forvaltningsnivåer og fylkesgrenser er en utfordring, men kunne gi bedre effekt i mange tilfelle. Arbeidsgruppa ønsker å diskutere dette i kommende møter. KOMPETANSE FAG- OG ETTERUTDANNING Oppfølging av dette tiltaksområdet har vært diskutert i kompetansegruppa 5. desember 2013 og i fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping 21. januar Fag- og yrkesopplæring for få gjennomfører og fleksible løp skal drøftes Kompetanse er en svært viktig faktor i et høykostland som Norge, og de siste årene har det vært stor satsing gjennom Ny Giv for at elever/lærlinger i videregående opplæring (vgo) skal «fullføre og bestå». Forskningsinstitusjonen NIFU kommer medio februar 2014 med en ny rapport om «Bortvalg og kompetanse». Rapporten vil vise hvor de som var 10. klassinger våren 2002 er i løypa mht. utdanning og arbeid (eller ikke i jobb) som 25-åringer. Rapporten forventes å gi god informasjon om hvem som fullfører utdanningen og muligheter for at flere kan fullføre, og dermed gi et større tilfang av ny arbeidskraft innen ulike områder. Generelt er det en stor utfordring at for få fagarbeidere utdannes i forhold til arbeidskraftbehovet. Samtidig kompliserer andre forhold bildet: arbeidsinnvandring begynner å påvirke ungdommens søkemønster til vgo (færre søkere f.eks til malerfag, murerfag), noen yrker påvirkes mer enn andre av konjunkturene, og det er ulikt hvordan fag- og yrkesopplæringen har befestet seg i bransjene, og det er ulikt hvordan muligheten for delvis kompetanseoppnåelse brukes (kompetansebevis i stedet for fullt fag-/svennebrev). Det er fokus på karriereveiledning/yrkesrådgiving, og SSB har levert utredning for fire departementer om kompetansebehov til 2030, men peker på usikkerheter. Yrkesfagutdanning er nevnt blant etterspurte utdanninger. Modellen med 2 år i vgs og 2 år i lære fungerer bra i de tradisjonelle yrkesfagene, men har ikke «slått rot» i salg og service og helsefag, som er blitt store «næringer» nå. Problematikken med elever som slutter eller stryker særlig i yrkesfag har vært langt framme i flere år, og i NY Giv er fagopplæringen oppfølgingstjenesten NAV koblet sammen. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene er alle opptatt av fagopplæring og gjennomføring. Fylkeskommunene har i gang ulike tiltak med sikte på å få ungdom til å «gjennomføre og bestå». Satsingen på å øke antall læreplasser er vedvarende (jfr inngått samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet, departementer og KS). Fagopplæringsenhetene på Østlandet har dialog hver høst for formidling av ledige læreplasser over fylkesgrensene. Fagpolitisk utvalg drøfta 21. januar 2014 hvordan oppdraget fra kontaktutvalget kan konkretiseres, og konkluderte med å ville følge opp med erfaringsutveksling fylkeskommunene imellom i neste møte (om dimensjonering av skoletilbud og kompetansekartlegging), samt at Kunnskapsdepartementet bes om å presentere arbeid med sin gjennomgang av yrkesfagene (oppfølging av Meld. St. 20 ( På rett vei). I Østlandssamarbeidets handlingsprogram for vil fagpolitisk utvalg ha fokus på fire områder, som alle kan vinkles inn mot arbeidslivets og næringslivets behov: relevant forskning, kvalitet i opplæringen med vekt på fleksible løp, utvikling av fagskolen og høyere utdanning. 13

14 Drøfting omkring fagskolen er i gang Fagskolen vil bli drøfta nasjonalt så snart Kunnskapsdepartementets fagskoleutvalg, Grundutvalget, har levert materiale til en NOU om fagskolen i løpet av Næringslivet peker på behov for utdanningen og det er bra gjennomføringsprosent for studenter i fylkeskommunale fagskoler (f.eks sammenlignet med høgskoleutdanning). Fagpolitisk utvalg startet et politisk arbeid før Grund-utvalget ble oppnevnt, med ad hoc-utvalg vinteren 2012/2013, sak i fagpolitisk utvalg opplæring i juni 2013 og i kontaktutvalget i oktober Deretter er saken oversendt fylkeskommunene for drøfting. Fagpolitisk utvalg har bedt om møte med Grund-utvalget (møte mellom ad hoc-utvalgets politiske medlemmer og Grund-utvalgets leder og sekretær) for å bringe over fylkeskommunenes synspunkter. Fagskolene på Østlandet har et administrativt samarbeid om markedsføring, inntak m.v., og fylkeskommunene bevilger til utredning av en «Yrkeshøgskole» i tekniske fag. Det gjenstår å se hvordan og i hvor stor grad styrene og fylkeskommunene vil samarbeide, bl.a. for å motvirke små fagmiljø i noen fylker. Politisk oppfølging i departement og Storting, bl.a. når det gjelder finansiering jfr. mandat for Grund-utvalget vil kunne gi nye retningslinjer for fagskolen. UTNYTTE MULIGHETENE VED INTERCITY-UTBYGGINGEN Oppfølging av dette tiltaksområdet har vært diskutert i den administrative samferdselsgruppa 16. januar og i fagpolitisk utvalg for samferdsel 24. januar To forhold synes sentrale tilknyttet InterCity-utbyggingen: - Fortsatt påvirkningsarbeid for raskest mulig utbygging til Lillehammer, Hønefoss, Skien og Halden - Hvordan optimalisere effektene av vedtatt utbygging? Fortsatt påvirkning for rask og helhetlig utbygging Gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan og oppfølgende vedtak i Storting og Regjering, synes det nå klart at InterCity-utbyggingen skal behandles som ett helhetlig prosjekt og være gjennomført innen I tillegg til full utbygging til Lillehammer, Skien og Halden, har Regjeringen besluttet også å gi Ringeriksbanen samme status som de tre andre InterCity-strekningene. Det er imidlertid ikke fattet noe vedtak som gir garanti for den foreslåtte framdrift, og som sikrer den finansiering som er nødvendig for at framdriften kan holdes. Fortsatt er det bevilgningen i det enkelte statsbudsjett som styrer framdriften. Det vil derfor være viktig med fortsatt påvirkningsarbeid fra Østlandssamarbeidet for å sikre et vedtak om prosjektgjennomføring og - finansiering for hele InterCity-utbyggingen. Avtalt møte med samferdselsministeren i februar 2014 vil være et ledd i dette arbeidet. Andre tiltak som kan/bør vurderes: - Dialog/møte med Østlandets stortingsrepresentanter i Finanskomiteen og i Transport- og kommunikasjonskomiteen - Felles konferanse med Jernbaneverket for å informere om og påvirke tempo i planprosessene tilknyttet InterCity-utbyggingen 14

15 Tilrettelegging for å kunne utnytte effektene av InterCity-utbyggingen Det pågår, eller er i ferd med å bli startet utbygging (2014) på flere store parseller innen ICtriangelet: - Langset Kleverud, 17 km nytt dobbeltspor på strekningen Eidsvoll Hamar, skal tas i bruk i 2015 kostnadsramme 4, 9 mrd. kr. - Holm Nykirke, 14 km nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen, skal være fullført i 2016 kostnadsramme 5,7 mrd. kr. - Farriseidet Porsgrunn, 22 km nytt dobbeltspor på strekningen Larvik Porsgrunn, skal være fullført i 2018 kostnadsramme 6,1 mrd. kr. - Follobanen, 22 km nytt dobbeltspor Oslo Ski, byggestart 2014, skal være fullført i 2021 kostnadsramme ca. 20 mrd. kr. I henhold til NTP skal det i innen utgangen av 2024 være dobbeltspor til Hamar, Tønsberg og Seut nær Fredrikstad. Innen utgangen av 2026 skal dobbeltsporet også være fullført fram til Sarpsborg, og det skal være tilrettelagt for halvtimesavganger til/fra Skien og Sarpsborg. I tillegg skal det være tilrettelagt for økt godskapasitet på Dovre- og Østfoldbanen. Med de betydelige investeringer som er i gang, og ytterligere utbygginger som forventes å komme, bør det være tid for å se på hvilke muligheter disse utbyggingene etter hvert åpner for innen nærings- og by-/tettstedsutvikling. Å vise hvordan lokale og regionale myndigheter tar grep for å utnytte og øke effektene av de statlige investeringene som nå gjøres i jernbanen på Østlandet, kan være viktig også i argumentasjonen for å sikre at IC-utbyggingen blir fullført i samsvar med intensjonene. Arealutvikling rundt stasjonene Jernbanen er en kapasitetssterk transportform egnet for å dekke framtidig etterspørsel etter transport over lengre strekninger. Som ryggrad i transportsystemet, bør jernbanen baseres på et mest mulig konsentrert utbyggingsmønster rundt stasjonsområder. Derved fremmes også gange og sykkel som transportmiddel til og fra stasjonene. Tettsteds- og utbyggingsmønstrene i Østlandsområdet er bare delvis orientert mot toget som kommunikasjonsmiddel. Den langsiktige samferdselsplanleggingen må ta utgangspunkt i at det bygges tett rundt jernbanestasjoner, og at det legges opp til gode traseer for mating med buss til stasjoner med et attraktivt togtilbud (frekvens og kapasitet). Fordi det kan bli vanskelig (og lite ønskelig) å benytte arealer i tilknytning til eksisterende stasjonsstruktur til innfartsparkering, er det ønskelig å styre utbyggingsmønsteret slik at også bussens rolle kan styrkes. Arealstrukturen er ett av de viktigste virkemidlene for å styrke lokalt næringsliv og arbeidstakeres tilgang til større arbeidsmarkeder. Dette er kommunale oppgaver, og det ligger nasjonale og regionale føringer gjennom blant annet rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportutvikling. Østlandssamarbeidet har så langt ikke engasjert seg i dette tema, men setter nå i gang et arbeid for effektivisering av prosessene med utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken. Det er nødvendig at arbeidet med tett utbygging ved jernbanestasjonene gis høy prioritet av kommunene og fylkeskommunene. Effektiv og miljøvennlig godstransport Utviklingen i godstransport på bane har nå vært negativ i flere år. De siste årene har det vært flere store driftsavbrudd som følge av ras, flom og utglidninger. Den dårlige driftsstabiliteten har gitt store negative konsekvenser for godstrafikken både økonomisk, markedsmessig og for jernbanens omdømme som transportør av gods. Den negative utviklingen i godstransport på bane gjør seg gjeldende både innenlands og til og fra utlandet. Andelen av godstrafikken som 15

16 går med jernbane over Kornsjø har i løpet av få år sunket fra 17 til under 10 prosent. Samtidig er det en sterk økning i lastebiltransporten daglig passerer nå ca lastebiler over Svinesund. Både tilknyttet arbeidet med revisjon av Østlandspakka og mer kortsiktig foreslås igangsatt et samarbeid med aktuelle partnere for å bidra til bedre forhold for godstransport på sjø og bane. I NTP er det varslet et arbeid med en bred analyse som skal se nærmere på en effektiv og rasjonell transportmiddelfordeling for gods, og herunder målet om mer overføring av gods fra veg til sjø og bane. Koordineringsansvaret for dette arbeidet er lagt til Statens vegvesen. Prosjektleder for det tverretatlige arbeidet gav en orientering om arbeidsopplegget framover til fagpolitiske utvalg for samferdsel i møtet 24. januar Som en første oppfølging av denne orienteringen, har fagpolitisk utvalg gitt sin tilslutning til at det arrangeres et arbeidsseminar om godstransport tilknyttet samferdselsgruppas møte 29. april. Tilrettelegging for sømløs billettering på tvers av fylkesgrensene Det pågår samarbeid for utvikling av et bedre kollektivt reisetidbud, der kundene skal møte et sømløst nett og et sømløst informasjons- og betalingssystem. Et felles system for reiseinformasjon for alle fylkene på Østlandet har eksistert i flere år, men har et potensiale for videreutvikling. Flere av fylkeskommunene samarbeider om utvikling av kollektivtilbudet. Østfold fylkeskommune, NSB og Ruter har startet et felles prosjekt «Sømløst i sør», med ambisjoner og mål for kundetilbudet i Hedmark og Oppland fylkeskommuner og de to kollektivselskapene i disse fylkene vil videreutvikle sitt samarbeid om nye transportløsninger i Mjøsregionen. En egen arbeidsgruppe innen Østlandssamarbeidet har gjennom mange år arbeidet for å realisere gjennomgående billetteringsløsninger på Østlandet. Dette vil gjøre grensekryssende reiser enklere for kundene og forhåpentligvis bidra til at flere reiser kollektivt. I 2013 ble det oppnådd gjennombrudd i de tekniske forutsetningene for å få til gjennomgående billettering. Staten går nå inn og betaler en stor del av kostnadene for å gjøre nærhetskortene som brukes på Østlandet interoperable. Dessuten er det utviklet mobiltelefonløsninger som også virker på tvers av billettutstedernes områder. Disse er tatt i bruk på flere reiserelasjoner. Et aktuelt grep fra fylkeskommunene for å gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt, er å sørge for at det snarest blir etablert et opplegg for sømløs billettering på tvers av fylkesgrensene. Fagpolitisk utvalg for samferdsel legger opp til et arbeidsseminar om denne utfordringen tilknyttet sitt møte 9. mai 2014, hvor bl.a. Vegdirektoratet og ledelsen i de fylkeskommunale administrasjonsselskapene vil bli invitert til å delta. Oslo, 4. februar 2014 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Unn Ribe, Inge Brørs 16

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /14 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Revisjon av Østlandspakka Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget ser positivt på at fagpolitisk utvalg for samferdsel starter arbeid med revisjon av Østlandspakka. Innstilling Kontaktutvalget ser positivt på at fagpolitisk utvalg for samferdsel starter arbeid med revisjon av Østlandspakka. Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Saksredegjørelse Østlandspakka er blitt jevnlig revidert Østlandssamarbeidet har siden arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) startet på slutten av 1990-tallet laget ulike versjoner av Østlandspakka som innspill til transportetatenes felles planarbeid. Siste versjon av Østlandspakka ble utarbeidet i 2010 og endelig vedtatt i kontaktutvalget i juni 2011, etter forutgående høring i fylkeskommunene. Den reviderte Østlandspakka kunne dermed presenteres som innspill til transportetatene kort tid etter at deres egne utredningsrapporter forelå vinteren/våren Østlandspakka fra 2011 var bygget opp omkring følgende hovedtema: 1. Utfordringene er store 2. Utbygging av InterCity-triangelet og andre jernbaner 3. Langt fram til fullgod standard på vegene

18 4. Kollektivtrafikken må fordobles 5. Mer godstransport med båt og bane 6. Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring Siste versjon av Østlandspakka kan leses/lastes ned fra Østlandssamarbeidets nettside Ny Østlandspakke 2015? Det er foreløpig ikke kjent om den nye regjeringen vil følge samme opplegg og tidsplan for arbeidet med kommende NTP , som det som har vært brukt ved tidligere rulleringer av Nasjonal transportplan. Gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan og oppfølgende vedtak i Storting og regjering, synes det nå klart at InterCity-utbyggingen skal behandles som ett helhetlig prosjekt og forhåpentligvis være gjennomført innen I tillegg til full utbygging til Lillehammer, Skien og Halden, har regjeringen besluttet også å gi Ringeriksbanen samme status som de tre andre InterCity-strekningene. Selv om signalene om utbygging av InterCity er positive, gjenstår fortsatt det faktum at det ikke er fattet noe bindende vedtak om utbyggingen, og at finansieringen fortsatt er avhengig av de årlige statsbudsjettene. Behandlingen av NTP gav også klare signaler om styrket finansiering av kollektivtrafikken, uten at det foreløpig synes klart hvordan dette vil skje og i hvilket omfang. Foreløpig kan det også synes som om noen fylker/regioner vil få begrenset tilgang på de foreslåtte finansieringsordningene, eksempelvis synes dette å gjelde for Vestfoldbyene og Mjøsbyene. I samråd med fylkeskommunene foretok Statens vegvesen i 2012 en kartlegging av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Kartleggingen omfatter ikke kostnader til å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.). På landsbasis viste kartleggingen en samlet kostnad på 55 mrd. kr for å fjerne forfallet med et anslått spenn på mrd. kr på grunn av usikkerhet. Tilsvarende tall for fylkene på Østlandet (ekskl. Oslo) var 13 mrd. kr, med et anslått spenn på mrd. kr grunn av usikkerhet. På Østlandet er kostnadene størst i Buskerud og i Telemark. Utviklingen med overføring av gods fra veg til sjø og bane har de siste årene gått i negativ retning, med stadig sterkere vekst i godstransport på veg. Transport av skogsvirke med jernbane bør inngå som et viktig element i Østlandssamarbeidets videre engasjement for å få mer godstransport over på bane. Fagpolitisk utvalg for samferdsel anbefaler revisjon av Østlandspakka Spørsmålet om revisjon av Østlandspakka ble diskutert i møte i fagpolitisk utvalg for samferdsel 24. januar Det var bred enighet i fagpolitisk utvalg om at det er ønskelig å starte arbeidet med revisjon av Østlandspakka, og at arbeidet må tilpasses opplegget for NTP når dette blir avklart i Samferdselsdepartementet. Samferdselsgruppa forutsettes å lage forslag til et mer konkret opplegg for revisjonsarbeidet til neste møte i fagpolitisk utvalg. Fagpolitisk utvalg mener det er naturlig og nødvendig å gå videre med de fleste tema som ligger inne i siste versjon av Østlandspakka. Gjennomføring av InterCity-utbyggingen bør fortsatt ha hovedprioritet. Blant innspill til revisjonsarbeidet fra en eller flere medlemmer i utvalget nevnes: 18

19 - Alle fylkeskommunene har fokus på godstransport med bane. Telemark og Vestfold samarbeider om en strategi for intermodal godstransport. Transport av tømmer, flis og tremasse med bane er økende og avgjørende for skog- og trenæringen. - Mer midler til vedlikehold og opprusting av fylkesvegene er viktig - Behov for bedre og mer forutsigbare finansieringsordninger for økt kollektivtrafikk. Mange mellomstore byer faller utenom eksisterende ordninger for statlig finansiering. Det samme kan bli tilfelle for distriktene om/når KID-ordningen avvikles. - Langsiktighet og forutsigbarhet i finansiering av kollektivtrafikken avgjørende for at fylkeskommunene skal kunne gjennomføre nødvendige investeringer og utvidelse av tilbudet. Inkludering av eksempelvis mellomstore byer i eksisterende ordninger må medføre økte rammer, ikke gå på bekostning av områder som allerede er inkludert. - Vi må både arbeide for bedre persontransport og mer gods på bane ikke enten eller - Det er ønskelig å arbeide for sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen - Forslag om ett nasjonalt bompengeselskap noe fylkeskommunene kan ha felles synspunkt på? - Vi må få mer fokus på godstransport på sjø. Østlandssamarbeidet bør bidra til bedre samordning omkring havneutvikling. - Fylkeskommunene må gjøre en avveining mellom utvidelse av Østlandspakka tematisk og det å kunne spisse noen få utvalgte tema/budskap. Det er viktig med stor tyngde på noen prioriterte tema. Oslo, 31. januar 2014 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandler: Inge Brørs 19

20 20

21 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/14 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /14 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Handlingsprogram for Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Utvalgets behandling: Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Rådmannsutvalgets innstilling: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til handlingsprogram for Fokus settes på følgende innsatsområder: Samferdsel Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Tiltakspakke for økt konkurransekraft Tiltak og prosjekter innen handlingsprogrammet anbefales gjennomført i fellesskap, men det er fortsatt opp til den enkelte fylkeskommune (inkl Oslo kommune) å vurdere om den vil delta i alle tiltak. Innstilling Kontaktutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til handlingsprogram for Fokus settes på følgende innsatsområder: Samferdsel Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Tiltakspakke for økt konkurransekraft Tiltak og prosjekter innen handlingsprogrammet anbefales gjennomført i fellesskap, men det er fortsatt opp til den enkelte fylkeskommune (inkl Oslo kommune) å vurdere om den vil delta i alle tiltak.

22 Saksredegjørelse Regional helhet og langsiktig utvikling som grunnlag De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har gjennom politisk behandling sagt seg enige i et felles syn på ønsket utvikling på Østlandet: - Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa - Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Regjeringen har gitt tilslutning til Østlandssamarbeidets målsettinger om utvikling av byer i flerkjernestruktur ved behandlingen av flere fylkesplaner. Etter kontaktutvalgets vedtak om utvikling av byer i flerkjernestruktur på Østlandet, har det meste av tiltak og aktivitet for å fremme en slik utvikling skjedd innen det enkelte fylke. Arbeidet med Østlandspakka (felles strategier for utviklingen av hovedstrukturen i samferdselsnettet på Østlandet) har vært den fellesaktivitet som har hatt mest fokus på flerkjernestruktur. Østlandet rommer i dag vel halvparten av landets befolkning og arbeidsplasser, og denne andelen vokser gradvis over tid. Befolkningen på Østlandet vokser noe sterkere enn i resten av landet. Aller sterkest har veksten vært i Oslo og Akershus, men også Vestfold, Østfold og Buskerud har vekst over landsgjennomsnittet. Det er særlig byområdene i de tre fylkene som vokser. I arbeidet med å nå de overornede målsettingene har det gjennom flere år vært samarbeidet innen tre tema: Samferdsel inklusive klimavennlig transport Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Kontaktutvalget vedtok høsten 2013 å sette i gang arbeid med en tiltakspakke for å motvirke effektene av todelingen i norsk økonomi og næringsliv mellom oljerelatert virksomhet og annet næringsliv, spesielt ikke-oljerelatert næringsliv som er konkurranseutsatt fra utlandet. Overordnet ansvar for gjennomføring av foreslåtte tiltak og aktiviteter i handlingsprogrammet vil som tidligere ligge hos kontaktutvalget, men de fagpolitiske utvalgene forutsettes å spille en aktiv rolle i gjennomføringen av foreslåtte aktiviteter i samspill med ulike administrative grupper. SAMFERDSEL Fagpolitisk utvalg for samferdsel behandlet forslag til handlingsprogram for sine tema i møte 24. januar 2014 og anbefaler at etterfølgende tema vektlegges i Østlandssamarbeidets arbeid med samferdsel i : InterCity-utbyggingen påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene Effektiv godstransport og mer gods på sjø og bane 22

23 Langsiktig og forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken organisering og finansiering Finansiering av etterslep på investeringer og vedlikehold av fylkesvegene Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren Revisjon av Østlandspakka Fortsatt påvirkningsarbeid for å sikre gjennomføring av InterCity-utbyggingen bør ha høy prioritet. InterCity-utbyggingen påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene Fortsatt påvirkning for rask og helhetlig utbygging Inntil det er fattet vedtak som sikrer at InterCity-utbyggingen gjennomføres og fullføres innen 2030, bør det være et kontinuerlig påvirkningsarbeid. Aktiviteter og tiltak må tilpasses det som synes nødvendig og mulig. Aktuelle aktiviteter i 2014 vil/kan bl.a. omfatte: - Møte med samferdselsministeren i februar - Dialog/møte med Østlandets stortingsrepresentanter i Finanskomiteen og i Transport- og kommunikasjonskomiteen - Felles konferanse med Jernbaneverket høsten 2014 for å informere om og påvirke tempo i planprosessene tilknyttet InterCity-utbyggingen Tilrettelegging for å kunne utnytte effektene av InterCity-utbyggingen Arealutvikling rundt stasjonene Utvikling og videreutvikling av byer og tettsteder tilknyttet jernbanen vil være ett av de viktigste virkemidlene for å styrke lokalt næringsliv og arbeidstakeres tilgang til større arbeidsmarkeder. Dette er primært en kommunale oppgave, men det er viktig at også fylkeskommunene er aktive samarbeidspartnere for kommunene i denne sammenheng. Tilrettelegging for sømløs billettering på tvers av fylkesgrensene Dette vil gjøre grensekryssende reiser enklere for kundene og forhåpentligvis bidra til at flere reiser kollektivt. I 2013 ble det oppnådd gjennombrudd i de tekniske forutsetningene for å få til gjennomgående billettering. Det forslås å initiere en samarbeidsprosess mellom fylkeskommunene/kollektivselskapene som i første omgang kan resultere i at periodekort for voksne (bl.a. pendlere) kan brukes på tvers av fylkesgrensene, og at verdidelen av elektroniske kort kan brukes i alle fylker på Østlandet, uavhengig av hvem som har utstedt reisekort/ billetteringsløsning. Effektiv godstransport mer gods på sjø og bane Den negative utviklingen i godstransport på bane gjør seg gjeldende både innenlands og til og fra utlandet. Både tilknyttet arbeidet med revisjon av Østlandspakka og mer kortsiktig foreslås igangsatt et samarbeid med aktuelle partnere for å bidra til mer effektiv godstransport og overføring av mer gods til sjø og bane. Som et første ledd i arbeidet vil det bli arrangert et arbeidsseminar tilknyttet møte i administrativ samferdselsgruppe i april Samordnede innspill til transportetatenes arbeid med samfunnsanalysen for godstransport kan være et tiltak for å få sterkere innflytelse. Transport av skogsvirke med jernbane bør inngå som et viktig element i Østlandssamarbeidets videre engasjement for å få mer godstransport over på bane. Langsiktig og forutsigbar finansiering av kollektivtrafikken Behandlingen av NTP gav klare signaler om styrket finansiering av kollektivtrafikken, uten at det foreløpig synes klart hvordan dette vil skje og i hvilket omfang. 23

24 Foreløpig kan det også synes som om noen fylker/regioner vil få begrenset tilgang på de foreslåtte finansieringsordningene, eksempelvis synes dette å gjelde for Vestfoldbyene og Mjøsbyene. Fagpolitisk utvalg for samferdsel understreker at langsiktig finansiering av kollektivtrafikken er avgjørende for tilbudet, og at det er nødvendig med større andel statlig finansiering. Videre at det bør utmeisles en kollektivpolitikk for små og mellomstore byer, som supplement for det som er kommet/vil komme for de større byene Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) er fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Fagpolitisk utvalg for samferdsel gav i møte 24. januar 2014 mandat til en administrativ arbeidsgruppe, og et arbeid tilknyttet dette tema vil komme i gang 1. halvår Formålet er å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkter, slik at det blir færrest mulig gråsoner. Dette gjelder ved utforming av felles mål, strategier, planprosesser, innsats for gjennomføring av utbyggingsoppgavene og etterfølgende drift av fellesfunksjoner og -arealer. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene I samråd med fylkeskommunene foretok Statens vegvesen i 2012 en kartlegging av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Kartleggingen omfatter ikke kostnader til å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.). På landsbasis viste kartleggingen en samlet kostnad på 55 mrd. kr for å fjerne forfallet med et anslått spenn på mrd. kr på grunn av usikkerhet. Tilsvarende tall for fylkene på Østlandet (ekskl. Oslo) var 13 mrd. kr, med et anslått spenn på mrd. kr på grunn av usikkerhet. På Østlandet er kostnadene størst i Buskerud og i Telemark. Påvirkning av nasjonale myndigheter for økning av vedlikeholdsmidlene vurderes som en aktuell fellesoppgave. Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren De fleste fylkeskommunene arbeider med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Samtidig med utbygging av vanlige ladestasjoner er det ønskelig å få på plass en struktur med hurtigladestatsjoner, spesielt i de store transportkorridorene mellom byene. Flere av fylkeskommunene er også engasjert i forskning og bruk av mer miljøvennlig drivstoff, som hydrogen og bioenergi. Samferdselsgruppa og fagpolitisk utvalg bør kunne fungere som fora for gjensidig informasjonsutveksling om tiltak/prosjekter for mer miljøvennlig transport, og dermed også som plattform for eventuelle nye samarbeidsprosjekter. Revisjon av Østlandspakka Arbeid med revisjon av Østlandspakka foreslås igangsatt i samsvar med anbefalingen fra fagpolitisk utvalg for samferdsel. Opplegg og framdrift tilpasses Samferdselsdepartementets opplegg for arbeidet med ny nasjonal transportplan. OPPLÆRING, KOMPETANSE OG VERDISKAPING Skoleeierperspektivet legges til grunn Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping vil arbeide ut fra skoleeierperspektivet og fungere som arena for erfaringsutveksling og for politisk diskusjon 24