/

Transkript

1 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 5/14 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg /14 Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Handlingsprogram for Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg Utvalgets behandling: I tillegg til orienteringer til samferdsel (Trond Johansen) og opplæring (Inger-Christin Torp) gitt sammen med orienteringene til sak 2/14, gav Ivar Odnes en kort orientering til europapolitisk samarbeid. Kontaktutvalget sluttet seg til innstillingen. Utvalgets vedtak: Kontaktutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til handlingsprogram for Fokus settes på følgende innsatsområder: Samferdsel Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Tiltakspakke for økt konkurransekraft Tiltak og prosjekter innen handlingsprogrammet anbefales gjennomført i fellesskap, men det er fortsatt opp til den enkelte fylkeskommune (inkl Oslo kommune) å vurdere om den vil delta i alle tiltak. 1

2 Saksredegjørelse Regional helhet og langsiktig utvikling som grunnlag De sju fylkeskommunene og Oslo kommune har gjennom politisk behandling sagt seg enige i et felles syn på ønsket utvikling på Østlandet: - Å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa - Å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen. Regjeringen har gitt tilslutning til Østlandssamarbeidets målsettinger om utvikling av byer i flerkjernestruktur ved behandlingen av flere fylkesplaner. Etter kontaktutvalgets vedtak om utvikling av byer i flerkjernestruktur på Østlandet, har det meste av tiltak og aktivitet for å fremme en slik utvikling skjedd innen det enkelte fylke. Arbeidet med Østlandspakka (felles strategier for utviklingen av hovedstrukturen i samferdselsnettet på Østlandet) har vært den fellesaktivitet som har hatt mest fokus på flerkjernestruktur. Østlandet rommer i dag vel halvparten av landets befolkning og arbeidsplasser, og denne andelen vokser gradvis over tid. Befolkningen på Østlandet vokser noe sterkere enn i resten av landet. Aller sterkest har veksten vært i Oslo og Akershus, men også Vestfold, Østfold og Buskerud har vekst over landsgjennomsnittet. Det er særlig byområdene i de tre fylkene som vokser. I arbeidet med å nå de overornede målsettingene har det gjennom flere år vært samarbeidet innen tre tema: Samferdsel inklusive klimavennlig transport Opplæring, kompetanse og verdiskaping Europapolitisk samarbeid Kontaktutvalget vedtok høsten 2013 å sette i gang arbeid med en tiltakspakke for å motvirke effektene av todelingen i norsk økonomi og næringsliv mellom oljerelatert virksomhet og annet næringsliv, spesielt ikke-oljerelatert næringsliv som er konkurranseutsatt fra utlandet. Overordnet ansvar for gjennomføring av foreslåtte tiltak og aktiviteter i handlingsprogrammet vil som tidligere ligge hos kontaktutvalget, men de fagpolitiske utvalgene forutsettes å spille en aktiv rolle i gjennomføringen av foreslåtte aktiviteter i samspill med ulike administrative grupper. SAMFERDSEL Fagpolitisk utvalg for samferdsel behandlet forslag til handlingsprogram for sine tema i møte 24. januar 2014 og anbefaler at etterfølgende tema vektlegges i Østlandssamarbeidets arbeid med samferdsel i : InterCity-utbyggingen påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene Effektiv godstransport og mer gods på sjø og bane 2

3 Langsiktig og forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken organisering og finansiering Finansiering av etterslep på investeringer og vedlikehold av fylkesvegene Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren Revisjon av Østlandspakka Fortsatt påvirkningsarbeid for å sikre gjennomføring av InterCity-utbyggingen bør ha høy prioritet. InterCity-utbyggingen påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene Fortsatt påvirkning for rask og helhetlig utbygging Inntil det er fattet vedtak som sikrer at InterCity-utbyggingen gjennomføres og fullføres innen 2030, bør det være et kontinuerlig påvirkningsarbeid. Aktiviteter og tiltak må tilpasses det som synes nødvendig og mulig. Aktuelle aktiviteter i 2014 vil/kan bl.a. omfatte: - Møte med samferdselsministeren i februar - Dialog/møte med Østlandets stortingsrepresentanter i Finanskomiteen og i Transportog kommunikasjonskomiteen - Felles konferanse med Jernbaneverket høsten 2014 for å informere om og påvirke tempo i planprosessene tilknyttet InterCity-utbyggingen Tilrettelegging for å kunne utnytte effektene av InterCity-utbyggingen Arealutvikling rundt stasjonene Utvikling og videreutvikling av byer og tettsteder tilknyttet jernbanen vil være ett av de viktigste virkemidlene for å styrke lokalt næringsliv og arbeidstakeres tilgang til større arbeidsmarkeder. Dette er primært en kommunale oppgave, men det er viktig at også fylkeskommunene er aktive samarbeidspartnere for kommunene i denne sammenheng. Tilrettelegging for sømløs billettering på tvers av fylkesgrensene Dette vil gjøre grensekryssende reiser enklere for kundene og forhåpentligvis bidra til at flere reiser kollektivt. I 2013 ble det oppnådd gjennombrudd i de tekniske forutsetningene for å få til gjennomgående billettering. Det forslås å initiere en samarbeidsprosess mellom fylkeskommunene/kollektivselskapene som i første omgang kan resultere i at periodekort for voksne (bl.a. pendlere) kan brukes på tvers av fylkesgrensene, og at verdidelen av elektroniske kort kan brukes i alle fylker på Østlandet, uavhengig av hvem som har utstedt reisekort/ billetteringsløsning. Effektiv godstransport mer gods på sjø og bane Den negative utviklingen i godstransport på bane gjør seg gjeldende både innenlands og til og fra utlandet. Både tilknyttet arbeidet med revisjon av Østlandspakka og mer kortsiktig foreslås igangsatt et samarbeid med aktuelle partnere for å bidra til mer effektiv godstransport og overføring av mer gods til sjø og bane. Som et første ledd i arbeidet vil det bli arrangert et arbeidsseminar tilknyttet møte i administrativ samferdselsgruppe i april Samordnede innspill til transportetatenes arbeid med samfunnsanalysen for godstransport kan være et tiltak for å få sterkere innflytelse. Transport av skogsvirke med jernbane bør inngå som et viktig element i Østlandssamarbeidets videre engasjement for å få mer godstransport over på bane. 3

4 Langsiktig og forutsigbar finansiering av kollektivtrafikken Behandlingen av NTP gav klare signaler om styrket finansiering av kollektivtrafikken, uten at det foreløpig synes klart hvordan dette vil skje og i hvilket omfang. Foreløpig kan det også synes som om noen fylker/regioner vil få begrenset tilgang på de foreslåtte finansieringsordningene, eksempelvis synes dette å gjelde for Vestfoldbyene og Mjøsbyene. Fagpolitisk utvalg for samferdsel understreker at langsiktig finansiering av kollektivtrafikken er avgjørende for tilbudet, og at det er nødvendig med større andel statlig finansiering. Videre at det bør utmeisles en kollektivpolitikk for små og mellomstore byer, som supplement for det som er kommet/vil komme for de større byene Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) er fylkeskommunene gitt et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Fagpolitisk utvalg for samferdsel gav i møte 24. januar 2014 mandat til en administrativ arbeidsgruppe, og et arbeid tilknyttet dette tema vil komme i gang 1. halvår Formålet er å følge opp fylkeskommunens ansvar for rolleavklaring og å bidra til en bedre struktur i arbeidet med utvikling av knutepunkter, slik at det blir færrest mulig gråsoner. Dette gjelder ved utforming av felles mål, strategier, planprosesser, innsats for gjennomføring av utbyggingsoppgavene og etterfølgende drift av fellesfunksjoner og -arealer. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene I samråd med fylkeskommunene foretok Statens vegvesen i 2012 en kartlegging av hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Kartleggingen omfatter ikke kostnader til å rette opp manglende generell vegstandard (kurvatur, stigning, vegbredde etc.). På landsbasis viste kartleggingen en samlet kostnad på 55 mrd. kr for å fjerne forfallet med et anslått spenn på mrd. kr på grunn av usikkerhet. Tilsvarende tall for fylkene på Østlandet (ekskl. Oslo) var 13 mrd. kr, med et anslått spenn på mrd. kr på grunn av usikkerhet. På Østlandet er kostnadene størst i Buskerud og i Telemark. Påvirkning av nasjonale myndigheter for økning av vedlikeholdsmidlene vurderes som en aktuell fellesoppgave. Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren De fleste fylkeskommunene arbeider med å få på plass en ladeinfrastruktur for elbiler. Samtidig med utbygging av vanlige ladestasjoner er det ønskelig å få på plass en struktur med hurtigladestatsjoner, spesielt i de store transportkorridorene mellom byene. Flere av fylkeskommunene er også engasjert i forskning og bruk av mer miljøvennlig drivstoff, som hydrogen og bioenergi. Samferdselsgruppa og fagpolitisk utvalg bør kunne fungere som fora for gjensidig informasjonsutveksling om tiltak/prosjekter for mer miljøvennlig transport, og dermed også som plattform for eventuelle nye samarbeidsprosjekter. Revisjon av Østlandspakka Arbeid med revisjon av Østlandspakka foreslås igangsatt i samsvar med anbefalingen fra fagpolitisk utvalg for samferdsel. Opplegg og framdrift tilpasses Samferdselsdepartementets opplegg for arbeidet med ny nasjonal transportplan. 4

5 OPPLÆRING, KOMPETANSE OG VERDISKAPING Skoleeierperspektivet legges til grunn Fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping vil arbeide ut fra skoleeierperspektivet og fungere som arena for erfaringsutveksling og for politisk diskusjon med felles henvendelser til statlige myndigheter i saker der det er aktuelt. Utvalget vil eventuelt ta opp igjen diskusjonen om egen virksomhet, møter og arbeid, ut fra hvordan oppmøtet i utvalget blir framover. Utkast til handlingsprogram har vært drøfta i kompetansegruppa (fylkesopplæringssjefene eller tilsvarende) i desember 2013 og i fagpolitisk utvalg 21. januar Fagpolitisk utvalg vil ha fokus på etterfølgende tema i tema som i større eller mindre grad kan ses i sammenheng med oppgaven fra kontaktutvalget om todelingen av norsk økonomi og næringsliv: Relevant forskning Kvalitet i opplæringen med vekt på fleksible løp Utvikling av fagskolen Høyere utdanning. Utvalget planlegger ytterligere to møter i 2014: 9. mai og 30. oktober. Siden det ikke arrangeres nasjonal opplæringskonferanse for videregående opplæring i 2014, ønsker utvalget å arrangere politikerseminar/regional konferanse august, med politiske problemstillinger og invitasjoner til kunnskapsminister og stortingskomite om å delta. De politiske partiene vil bli bedt om å ta ansvar for program på ettermiddag/kveld, med en ide om at partiene kan benytte samlingen til å diskutere utdanningsspørsmål for partiprogram til kommune-/fylkestingsvalget Relevant forskning Fylkeskommunene på Østlandet startet i 2002 for første gang et felles forskningsprosjekt, «Bortvalg og kompetanse», med NIFU som forskningsmiljø. Forsker Eifred Markussen og kolleger gjennomførte forskning gjennom flere år ( ), ut fra spørreskjema utfylt av nær tiendeklassinger som søkte videregående opplæring (vgo) våren 2002, samt offentlig statistikk. Utvalget omfattet halvparten av tiendeklassekullet på Østlandet dette året. Prosjektet gav kunnskap om gjennomføring i vgo og om de som sluttet underveis og hvilke kjennetegn de hadde. Resultatene ble sitert i flere stortingsmeldinger i årene etterpå og virket inn på nasjonal opplæringspolitikk. Alle fylkeskommunene satte inn tiltak for å motvirke bortvalg/frafall i vgo, og noen bestilte egne oppfølgingsstudier. Seks fylkeskommuner bestilte felles oppfølgingsstudie i 2013, for å få mer kunnskap om hvor tiendeklassingene er utdannings- og jobbmessig som 25-åringer. Når fylkeskommunene er oppdragsgivere for forskning, blir de også opptatt av resultatene og oppfølging i egne virksomheter. Samtidig er det gjennom de siste årene blitt mer utdanningsforskning og mer fokus på at opplæringssektoren skal basere seg på forskning, både hos nasjonale utdanningsmyndigheter og i fylkeskommunene. KS har noen utdanningsprosjekter blant sine FoU-prosjekter, som kan gi nyttig kunnskap. Videre kan nevnes at både universitet og mange høgskoler har doktorgradsarbeid som omhandler opplæring. Forskningsrådet har hatt flere forskningsprogrammer for utdanning, bl.a. Utdanning 2020 ( ) som fra januar 2014 er slått sammen med praksisforskning til 5

6 FINNUT 1, med forskning og innovasjon innenfor områder som læringsprosesser, praksis/profesjonsutøvelse, styring og organisering, utdanning samfunn arbeidsliv. Fylkeskommunene kan dermed få mye kunnskap ved å følge med på hvilke prosjekter som Forskningsrådet tildeler midler og hvilke resultater som kommer, og eventuelt også gå inn som samarbeidspart i prosjekter der det forutsettes partner fra brukersida. Kunnskapsdepartementet har opprettet Nasjonalt kunnskapssenter som skal spre forskningskunnskap. Det foreslås at kunnskapssenteret benyttes som foredragsholder ved politikerseminar/regional opplæringskonferanse i 2014, og at det senere vurderes hva kan være aktuelt at fagpolitisk utvalg etterspør av forskningsinformasjon i Kvalitet i opplæringen med vekt på fleksible løp Kvalitetstema i foreslås særlig knyttet til yrkesfagene, og til den utviklingen som foregår mot mer fleksible modeller. Både forrige og nåværende regjering satset/satser på å få ned frafall i vgo jamfør at dette i stor grad er knytta til yrkesfagene og på forsøk og på kompetanseheving. Fylkeskommunene oppfordres til å bruke handlingsrommet som finnes. Modellen 2 + 2, med to år i skole og to år i lære, er hovedmodell innenfor fag- og yrkesopplæring, men ikke eneste løsning. Det kan være aktuelt å få fylkeskommuner som deltar i forsøk til å orientere nærmere. Bl.a. Hedmark, Akershus og Oslo deltar i forsøk med vekslingsmodell (veksling mellom bedrift og skole) i helsearbeiderfag og barne- og oppvekstfag. Østfold, Telemark og Akershus deltar i forsterket tilbud for ungdom som ikke får læreplass. Det pågår forsøk innen voksenopplæring, med opplæring for minoritetsspåklige. Fagpolitisk utvalg har invitert Kunnskapsdepartementet til vårmøtet 2014 for å gi en oversikt over arbeidet som gjøres på nasjonalt nivå for utvikling av fagopplæringen og oppfølging av stortingsmelding nr 20 ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Utvikling av fagskolen Fagskolen som tema fortsetter fra perioden , da en politisk ad hoc-gruppe var i arbeid og la fram forslag for fagpolitisk utvalg i juni og kontaktutvalget i oktober I februar 2014 møter medlemmer i ad hoc-gruppa leder og sekretær i fagskoleutvalget (Grundutvalget). Grund-utvalget skal legge fram en NOU i løpet av Utvalget har i oppdrag å se på bl.a. opptaksgrunnlag, på hva det betyr at fagskolen skal være yrkesretta, på overganger mellom fagskole og høyere utdanning og på finansiering. Mht. finansiering skal Grundutvalget vurdere dagens ordning og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering. To av utvalgets medlemmer er styreleder for fagskolen i sitt fylke og dermed i målgruppa for felles styreseminar for de fylkeskommunale fagskolene. Et slikt seminar planlegges holdt i mars, med Rådet for offentlige fagskoler som arrangør. Det vil også være aktuelt å følge hvordan fagskolenes arbeid med forprosjekt for «yrkeshøgskole» forløper. Å drøfte «sømløse overganger» i utdanningssektoren vil være et stort tema, selv om det begrenses til fagskole høgskole. Høyere utdanning Fagpolitisk utvalg har valgt å ta inn også høyere utdanning, ut fra at dette er neste steg for mange elever fra vgo. I første omgang tar utvalget sikte på å få en oversikt over høgskolesektoren, jamfør f.eks. endringer med sammenslåinger, master- og doktorgradsutdanninger, kvalitetsdiskusjon mv., som gjør at en oppdatering kan være nyttig. 1 FINNUT er et stort og langsiktig program ( ) for forskning og innovasjon i utdanningssektoren. Det dekker forskning fra barnehage og skole til høyere utdanning og voksnes læring. 6

7 Administrative nettverksgrupper for samordning og erfaringsutveksling Fylkesopplæringssjefene (kompetansegruppa) har oppretta nettverksgrupper for ulike felt, der alle åtte fylkeskommuner deltar. Deltakerne finner at møteplassen på østlandsnivå gir læring, kvalitetsutvikling og inspirasjon og erfaringsutveksling. Der det er nyttig, særlig i forhold til brukere, samordnes tolkninger av regelverk, skjema mv. Det er god delingskultur fylkeskommunene imellom, noe som særlig er nyttig når nye saksbehandlere/mellomledere begynner i en fylkeskommune. For tiden er følgende grupper knytta til Østlandssamarbeidet og rapporterer til kompetansegruppa: voksenopplæring, fag- og yrkesopplæring, fagskole (særlig helsefagtilbudene), oppfølgingstjenesten/ny Giv oppfølgingsprosjektet, spesialundervisning, Kostra i vgo og IKT i vgo (oppfølging etter forskningsprosjekt). Gruppene møtes vanligvis to tre ganger pr år. EUROPAPOLITISK SAMARBEID Europapolitisk samarbeid Østlandssamarbeidets Europapolitiske strategi (vedtatt 7. juni 2013) ligger til grunn for det europapolitiske arbeidet. Strategidokumentet er et verktøy for felles arbeid gjennom Østlandssamarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes europeiske engasjement. Handlingsprogrammet for tar utgangspunkt i strategiens mål, strategier og innsatsområder for det europapolitiske arbeidet. De åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. For å oppnå dette er følgende målsettinger lagt til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet: Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken Økt deltakelse i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet For å nå målene vil Østlandssamarbeidet fokusere på: Politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået, herunder aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner samarbeid med regioner i Europa via nettverk og arenaer samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet Samarbeid, arbeidsdeling, informasjon og kompetanseutvikling Informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av finansieringsordninger Oppgaver/aktiviteter for Koordinering og oppfølging av deltakelsen i europapolitiske organisasjoner Tilrettelegge for aktiv politisk deltakelse i de europapolitiske organisasjonene (styre og faggrupper). Ta initiativ til og koordinere innspill og synspunkt til organisasjonene på områder av betydning for Oslo kommune og fylkeskommunene i 7

8 Østlandssamarbeidet herunder energi- og klimapolitikk, maritim politikk, utdanning og verdiskaping, miljøpolitikk, ungdomsmedvirkning, bærekraftig transport, mv. samt viktige horisontale tema som territoriell samhørighet, multilevel governance (MLG) og Europa 2020 strategien. Ha dialog med nasjonale myndigheter i arbeidet. Bidra med adm. støtte og koordinering til norske styremedlemmer oppnevnt gjennom Østlandssamarbeidet (for tiden AER og BSSSC). Videreutvikle og forbedre rutiner og rammer for forberedelse, rapportering og oppfølging i forhold til møter i de europeiske organisasjonene. Styrke koordinering og arbeidsdeling gjennom Østlandssamarbeidet. Delta i EU-høringer på områder/tema av betydning for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet utarbeide høringsuttalelser. Schleswig-Holstein samarbeidet mulig kobling til andre relevante tyske regioner Delta som observatør på møtene i det politiske forum for STRING-samarbeidet Koordinere oppfølging av felles handlingsprogram for samarbeidet med delstaten Schleswig-Holstein for 2014/2015 Planlegge og gjennomføre kommisjonsmøte i 2015 i Norge. Se nærmere på og vurdere samarbeid med Hamburg (som oppfølging etter Hafengeburstag) og Brandenburg (som oppfølging etter studietur i april 2013) bl.a. koblet opp mot Nordsjø- og Østersjøsamarbeidet og prosjekt under Interreg. Videreutvikle det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter med spesiell vekt på Utenriksdepartementet (UD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og europaminister ved Statsministerens kontor Bruke europapolitisk forum aktivt for dialog om europapolitiske spørsmål og aktuelle tema, synliggjøre fylkeskommunenes europapolitiske engasjement samt styrke samarbeidet med nasjonale myndigheter. Bidra til oppfølgingen av Europapolitikken (EU/EØS) og gi innspill til den nye Regjeringens strategi for EU/EØS-arbeidet. Ha nær dialog med europaminister ved Statsministerens kontor og UD i arbeidet inngå og bidra i europaministerens «Team Norway». Delta aktivt i «TV-gruppa» (Tidlig Varsling) og spille inn i prosessen rundt Regjeringens årlige arbeidsprogram for EU-EØS. Samarbeide nært med KMD i forhold til de nye Interreg B- og C-programmene samt formidling av resultat fra perioden Løpende dialog med UD og fagdepartementene i forhold til Østersjøsamarbeidet, Nordlig dimensjon, Tyskland-strategien m.m. Aktiviteter knyttet til EUs regionalpolitikk og Interreg inkl. makroregionale strategier. Samarbeide nært med KMD og med regionalråden v/den norske delegasjonen i Brussel ifbm. EUs regionalpolitikk og Interreg spesielt. Følge arbeidet med EUs Østersjøstrategi og dennes handlingsplan koblet opp mot Interreg Østersjøprogrammet og arbeidet i BSSSC. Se nærmere på North Sea 2020 Strategien i koblet opp mot Interreg Nordsjøprogrammet og Nordsjøkommisjonens arbeid. 8

9 Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet Gjennomføre to samlinger pr år i ØstsamUng (vår og høst) i nært samarbeid med ungdomsrepresentanter og adm. koordinatorer for ungdomsmedvirkning i fylkeskommunene. Koordinere deltakelsen i AERs og BSSSCs ungdomsnettverk. Stimulere til økt samarbeid på ungdomsområdet med delstaten Schleswig-Holstein Følge opp arbeidet med «kunnskap om EU-EØS og de unge» i samarbeid med UD og øvrige involverte parter. Kompetanseutvikling og erfaringsutveksling Ha løpende fokus på kompetanseutvikling og erfaringsutveksling i egen organisasjon, og spesielt i forhold til de europeiske organisasjonene, Interreg, Tysklandsamarbeidet og arbeidet i Østersjøen og Nordsjøen. Gjennom orienteringer, miniseminar og skriftlige notat sikre informasjon og løpende oppdatering om sentrale europapolitiske tema og prosesser Arrangere en workshop for å operasjonalisere solidaritetsverdien i mål og handlinger, herunder synliggjøre solidaritetsdimensjonen i allerede eksisterende arbeid Bidra til informasjonsutveksling og deling av beste praksis eksempler/erfaringer i forhold til EØS finansieringsordningene og det bilaterale samarbeidet med Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland. Gjennomføre et miniseminar i løpet av Legge opp til å gjennomføre av ett av møtene i internasjonalt fagpolitisk utvalg utenfor Norge i 2014 inkl. et faglig program. Tilrettelegge informasjon for bruk i opplæring av nye politikere i fylkeskommunene høsten Legge til rette for prosjektdeltakelse og utnyttelse av finansieringsordninger gjennom informasjon, veiledning og koordinering Ivareta rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg V B Østersjøprogrammet informere og veilede prosjektaktører fra Norge. Jobbe aktivt for å koble norske partnere til relevante prosjekt under Østersjøprogrammet. Bidra med innspill til forberedelse av ny runde med EØS-midler for følge opp innspill og anbefalinger fra kartleggingen høsten Samarbeide med KS og KMD i arbeidet. Systematisere og formidle informasjon om EØS-midlene Gjennom koordinering og videreformidling av henvendelser fra prosjekteiere bidra til en bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i EØS-finansieringsordningene for perioden for aktører i fylkene på Østlandet. Spesielt fokus rettes mot ordningene i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Bidra til gjennomføring av aktiviteter i handlingsprogrammet for samarbeidet med Schleswig-Holstein - koblet til mulige finansieringsordninger og program. Delta aktivt i Interreg Østersjøprosjektet TransGovernance Prosjektet løper til september 2014 og utgjør en viktig del av arbeidet rettet mot Østersjøregionen. 9

10 TILTAKSPAKKE FOR ØKT KONKURRANSEKRAFT Kontaktutvalget vedtok i høsten 2013 å sette i gang arbeid med en tiltakspakke for å motvirke effektene av todelingen i norsk økonomi og næringsliv mellom oljerelatert virksomhet og annet næringsliv, spesielt ikke-oljerelatert næringsliv som er konkurranseutsatt fra utlandet. Arbeidet med tiltakspakka startet i januar 2014 dels i regi av etablerte organer innen Østlandssamarbeidet, dels i regi av egne arbeids- og prosjektgrupper. En samlet oversikt over tiltak som så langt er foreslått innenfor fem angitte tiltaksområder, framgår av egen sak til kontaktutvalget. Flere av de foreslåtte tiltakene inngår i innsatsområder nevnt under samferdsel og opplæring, men det er også forslag om flere supplerende aktiviteter: Tiltaksområde Supplerende foreslåtte tiltak Skog- og trenæringen Mer bruk av tre i bygge- og anleggsprosjekter Tilrettelegging for ny næringsvirksomhet Tilrettelagt utdanning for skognæringen Forskningsrelatert nettverksbygging Stimulere forskning i næringslivet og samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner Fylkeskommunale virkemidler Økt fokus på mellomstore byer Samarbeid omkring inkubatorer for næringsutvikling Felles kompetanseoppbygging om europeiske program for næringsutvikling Oslo, 4. februar 2014 Inge Brørs sekretariatsleder Saksbehandlere: Unn Ribe, Ann Irene Sæternes, Inge Brørs 10