Steinkjer kommune. Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd

Transkript

1 Steinkjer kommune Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd

2 Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Steinkjer kommune Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Demografisk utvikling og boligbehov 7 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Vanskeligstilte i en overgangsfase Bosetting av flyktninger Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Arbeid med boligfremskaffelse Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? 19 Kilder 20 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd

3 1. Innledning Bakgrunnen for analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren Som en inngang til arbeidet, vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Analysen er tenkt som et felles grunnlag/utgangspunkt for den videre diskusjonen og dialogen mellom Husbanken og kommunen, og vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i løpet av april-mai Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet , to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeid, og vi har derfor valgt å bygge opp analysene med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien De sju innsatsområdene og den prioriterte innsatsen overfor barnefamilier og unge, er igjen inndelt i 15 målsetninger, som skal være førende for Husbankens sin innsats og prioriteringer i strategiperioden: 1) Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2) Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3) Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4) Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5) Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6) Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7) Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8) Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9) Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon 4

4 10) Kommunen har internkontrollsystemer for husstander som står i fare å bli kastet ut av boligen 11) Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon 12) Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13) Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14) Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15) Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Analysene er kunnskaps- og erfaringsbaserte, men likevel kan det være at Husbanken og kommunen har ulik oppfatning av de vurderingene som er gjort. Det kan være kunnskap og forhold i kommunen som kommunen kjenner best, og som kan nyansere de vurderingene vi har gjort i analysen. Som nevnt innledningsvis så betrakter vi analysen som et utgangspunkt for nærmere dialog og avklaring av samarbeidspotensialet videre. 5

5 2. Intro Steinkjer kommune 2.1 Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen I kommuneplanen samfunnsdel ( ) er et av de tre overordnede målene at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Det understrekes at bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles, slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse". Videre er to langsiktige strategier lagt til grunn for velferdsområdet: 1) Redusere behovet for velferdstiltak 2) Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) viser til HUNT-undersøkelsen, hvor det fremgår at folk flest i Steinkjer har god helse. Likevel er det betydelige, sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning - noe som gjenspeiles både hos NAV og helsevesenet. Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, så har SSB (2014) gjennomført en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle levekårsindikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet (ibid). Når det gjelder levekårsutfordringer i Steinkjer kommune, så ligger kommunen omtrent på gjennomsnittet i nord-trønderske kommuner når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med 2,57 % av befolkningen (SSB 2014). Kommunen ligger 1,5 % over fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med ca. 9 % (SSB 2014). Andelen av befolkningen i Steinkjer med innvandrerbakgrunn er 6,1 % - noe som er litt under fylkesgjennomsnittet på 6,6 % (IMDi 2016). Mangel på ressurser til booppfølging overfor beboere i kommunale boliger med rus/psykiske lidelser har vært en utfordring for kommunen, hvor media for en tid tilbake blant annet omtalte hvordan en del rusavhengige levde under nokså kummerlige forhold. Det siste året har kommunen imidlertid tatt grep for å bedre situasjonen, blant annet gjennom etableringen av et ambulerende rusteam og igangsetting av et Housing first-prosjekt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også bidratt med tilskudd til dette arbeidet. Kommunen er aktiv når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger, og i 2016 er kommunen anmodet om å bosette 75 flyktninger, i tillegg til 20 enslige mindreårige (møtereferat samarbeidsmøte ). Det er også etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen (ibid), i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige (Hero 2015) Situasjonen i kommunen tilsier at mange har/vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover. 6

6 2.2 Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Ny planstrategi som ferdigstilles i 2016, skal inneholde planprogram for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel, og legges ut til offentlig ettersyn sommeren Samfunnsdelen vil ha mange av de samme satsningsområdene som forrige periode, men regionale prosesser vil gis større oppmerksomhet (møtereferat samarbeidsmøte ). Kommunen har også utarbeidet en egen strategi for folkehelse (2015) som peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på kort og lang sikt, i tillegg til betydningen av bred forebyggende og helsefremmende virksomhet ovenfor alle innbyggere. Sommeren 2015 ble boligpolitisk melding ( ) politisk behandlet og vedtatt. Meldingen ble bestilt av kommunestyret og tenkt som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av ny planstrategi, kommuneplan og kommuneplanens arealdel. Boligmeldingen er tydelig på at Steinkjer kommune ønsker å benytte det kommunale handlingsrommet innenfor den nasjonale og regionale boligpolitikken, gjennom å føre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale og regionale utfordringer. Meldingen oppsummerer status innen boligpolitikken og beskriver situasjonen i boligmarkedet og utviklingen når det gjelder utbygging, arealbruk og infrastruktur. Fortetting i eksisterende grendesentra utenfor Steinkjer sentrum er en sentral strategi framover, og planleggingen av nye boligområder må sees i sammenheng med skoleog barnehagekapasitet, gang/sykkelavstand til sentrale funksjoner mv. Ved å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge - er kommunens mål at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Med dette som utgangspunkt formuleres følgende målsetninger for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Kommunen har nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne (årsrapport 2015 Husbankens programarbeid). 2.3 Demografisk utvikling og boligbehov Befolkningsprognosen viser at det er aldersgruppene år og eldre 65 år + som øker mest fram til Grafen viser gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i de ulike aldersgruppene i neste 5 års periode. Befolkningsframskriving er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Tallene som ligger til grunn for prognosene er basert på SSBs alternativer for befolkningsfremvekst. 7

7 Prognosesenterets kommunemonitor gir oversikt over igangsatt boligbygging i Steinkjer kommune fra år 2000, i tillegg til anslag for igangsetting av boligbygging i kommunen fram til Grafen viser boligbygging per år målt i igangsatte boliger for hver kommune i utvalget. Linjen viser faktiske tall frem til i dag, samt en matematisk beregning av fremtidig igangsetting per kommune. Ved beregning av prognosene på kommunenivå har vi tatt utgangspunkt i fylkesprognosene og videreført kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbudet med usikkerhet. 8

8 Videre anslår Prognosesenteret boligbehovet fordelt på boligtype i Steinkjer kommune for hhv. de neste 5 og 6-10 årene (figur under). Som vi ser i figuren som viser årlig boligbehov, så er det i hovedsak leiligheter kommunen trenger de neste 5-10 årene. 3 Dette henger også sammen med den demografiske utviklingen i kommunen i perioden med en økende andel eldre, som tabellen foran viser. Hvis vi ser de to figurene om boligbygging og årlig boligbehov i sammenheng, så ser det ut til at de årlige boligbehovene de neste fem årene (ca. 60 per år) ligger noe lavere enn igangsatt boligbygging (antall) de siste par årene (ca. 100 per år). Det kan se derfor ut til at antallet nye boliger er høyt nok, men om boligtypesammensetningen samsvarer med boligbehovet er et annet spørsmål. Fra ca vil boligbehovet igjen ligge rundt 100 per år, i samsvar med byggingen de siste par årene. Leiligheter vil utgjøre nærmere 70 prosent av boligbehovet. Boligmeldingen ( ) viser til at boligbyggingen i Steinkjer de siste årene i stor grad har bestått av sentrumsnære leilighetsbygg/flermannsboliger, men at det fortsatt er behov for nybygde, lettstelte og sentrumsnære boliger - og særlig for de som ikke er interessert å bo i blokk. Videre beskrives den totale tilgangen på tomter i kommunen som god, og at det finnes mange og varierte muligheter. Enkelte av de sentrumsnære boligområdene er imidlertid snart ferdig utbygd, og at det kan derfor være behov for nye arealer. Tomtespørsmål og behov for nye tomtearealer vil bli behandlet ved rullering av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel i 2016/ Boligbehovet er beregnet ut fra fremtidig befolkningsfremvekst, gitt i tre alternativer (SSB), samt nøkkeltall i Prognosesenterets forbrukerundersøkelse Future Living V, og viser hva netto befolkningsvekst utgjør i form av etterspørsel etter boliger. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til årlig boligsanering. 9

9 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd ). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Steinkjer kommune, er noe høyere enn året før; med totalt 9 husstander i midlertidig botilbud. Ingen av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og ingen av husstand hadde barn (ibid). Steinkjer kommune tilbyr hytter/campingplass som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus/psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). Kommunen skisserer ikke et behov for tilgang til flere midlertidige boliger i den kommende 5- årsperioden (ibid). Hvorvidt dette skyldes at kommunen ønsker å satse mer på varige boløsninger ved førstegangsbosettinger er et interessant spørsmål. Dette er i så fall i tråd med føringene i Bolig for velferd Vanskeligstilte i en overgangsfase Innen 2020 er det nasjonale målet at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig (Bolig for velferd). Når det gjelder vanskeligstilte som er i en overgangsfase, f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak, så rapporter Steinkjer kommune om at de har svært god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet fra rus/psykiatri-institusjon og løslatt fra fengsel, mens de i liten grad har oversikt over innbyggere som kommer fra barnevernsinstitusjon (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). 10

10 Kommunen har også i stor grad oversikt over hvilken boligsituasjon som venter de som utskrives/løslates, og dersom kommunen bistår med hjelp til bolig, så er det først og fremst hjelp til etablering i kommunal bolig som tilbys (ibid). Steinkjer kommune deltar i et læringsprosjekt om sårbare overganger (Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase), sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge og seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Bakgrunnen for Steinkjer kommune sin deltakelse er det pågående arbeidet med ROP-gruppa i kommunen, inkludert etableringen av Housing first-prosjektet i kommunen Bosetting av flyktninger Innen 2020 er det nasjonale målet rask bosetting av flyktninger i kommunene (Bolig for velferd ). I 2015 ble Steinkjer kommune anmodet om å bosette 45 flyktninger, og det ble gjort vedtak på 50 bosettinger etter tilleggsanmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 75 flyktninger, pluss 20 enslige mindreårige. Kommunen har for 2016 gjort vedtak på bosetting av 50. Kommunen scorer høyest av samtlige kommuner i Norge på andel i arbeid og utdanning i 2014 etter endt introprogram i 2013, med en score på 83 % (landsgjennomsnittet er 62 %). Det er etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen, i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige mellom år (Hero 2015). 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Innen 2020 er de nasjonale målene at det skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i et godt bomiljø (Bolig for velferd ). Steinkjer kommune har ifølge 2014-tall fra Kostra totalt 760 kommunalt disponerte utleieboliger. Daværende Steinkjerbygg AS laget i 2010 (?) en plan for salg av utleieboliger, og har de siste årene solgt boliger både til leietakere og på det private markedet. Som en del av denne strategien har det også vært opprettet flere borettslag. I forbindelse med omorganiseringen av Steinkjerbygg ble boligbehovet stipulert til ca. 600 enheter, hvor av 400 er omsorgsboliger og 200 er ordinære utleieboliger (ref. møte med 11

11 Steinkjerbygg ). Ved rullering av boligsosial handlingsplan vil boligbehovet bli vurdert på nytt (Boligpolitisk melding ). Det er Steinkjerbygg KF sitt ansvar å ha tilgjengelig det antall boliger som er nødvendig for å dekke behovet innen det boligsosiale området (ibid). I Husbankens kartlegging (2016) svarer kommunen at de ikke har et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke dagens behov. Med tanke på at kommunen de siste årene har ønsket å redusere den kommunalt disponerte boligmassen, så er signalene om at kommunen ikke har tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger noe nytt. På spørsmålet om de kommunale utleieboligene er tilpasset brukergruppene og har god boligstandard, svarer kommunen "verken eller". I følge NTNU Samfunnsforsknings sitt prosjekt Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:67), er oppfatningene om standard og fysisk tilstand i boligene delt mellom de beboerne som ble intervjuet i prosjektet (totalt 13 barnefamilier er intervjuet). Rapporten oppsummerer med at tilstanden er bedre enn hva enkelte medieoppslag har vist, men under hva folk flest vil kalle for normal standard (ibid). Også Steinkjerbygg er enig i at det er mange uegnede boliger i den kommunale boligmassen (møte mellom Steinkjerbygg og Husbanken ). Når det gjelder opplevd trygghet i de kommunale boligene så er det overordnede funnet i rapporten til NTNU Samfunnsforskning (2016), at det er trygt å bo i de kommunale boligene, og at kommunen ikke har noen definerte kommunale boområder som skiller seg ut Arbeid med boligfremskaffelse For å avklare ansvars- og arbeidsområder innen det boligsosiale området har det vært inngått en grensesnittavtale mellom Steinkjerbygg og Steinkjer kommune. I forbindelse med omorgansieringen av Steinkjerbygg ble avtalen evaluert våren 2015 og ny avtale vedtatt i kommunestyret. Boligbestilling til Steinkjerbygg overleveres i årlig møte mellom kommunen og Steinkjerbygg, og boligbestillingen blir i tillegg gjennomgått hvert kvartal i møte mellom Bolig- og tildelingskontoret og rådmannen. Som en del av avtalen er det månedlige møter mellom Steinkjerbygg og Bolig- og tildelingskontoret, med utgangspunkt i endringer i boligbehovet. Som det kommer fram i boligpolitisk melding (ibid) er det en tydelig strategi for kommunen å ta utgangspunkt i den brede boligpolitikken og et velfungerende lokalt boligmarkedet, for å sikre de boligsosiale behovene. I tillegg er grensesnittavtalen sentral. Det fremtidige boligbehovet er stadig i endring, og boligmeldingen understreker viktigheten av tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg KF, Bolig- og tildelingskontoret og NAV i arbeidet med boligfremskaffelse (ibid:14). Når det gjelder boligfremskaffelse er følgende prosjekt satt i gang i 2015 (jf. årsrapport 2015 til Husbanken): Kommunen har kjøpt 3 små eneboliger (Housing first). Det er opprettet et nytt bofellesskap med 7 leiligheter for yngre brukere med psykiske utfordringer (høsten 2015). Bolig med døgnbemanning for brukere med ROP-lidelser ble satt i drift våren

12 I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ) presenteres følgende prosjekter som skal i gang: Helse- og beredsskapshus: 40 plasser med heldøgns oppfølging. Skjæftejordet: 32 nye plasser (omsorgsboliger) Barnehagetomt er kjøpt, bygg skal rives og bolig for unge funksjonshemmede planlegges. For å møte boligbehovet i den kommende 5- årsperioden, viser Husbankens kartlegging (2016) at kommunen har behov for: 5 boliger tilpasset større familier 20 små boliger tilpasset en personhusholdninger 10 boliger tilpasset funksjonshemmede 2 boliger/hardbrukshus for utagerende beboere (ROP) 6 boliger i etablerte bomiljø tilpasset barnefamilier. I Husbankens kartlegging (2016) fremheves særskilt vanskeligstilte barnefamilier, personer med funksjonsnedsettelser, flyktninger, personer som løslates fra fengsel, husstander med økonomiske problemer og personer med rus/psykiske lidelser som målgrupper kommunen spesielt har utfordringer med å fremskaffe boliger til Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Det er først og fremst vanskeligheter med å skaffe tomter for bygging av boliger, som fremheves som en utfordring som i svært stor grad har betydning for arbeidet med fremskaffelse av kommunale utleieboliger (Husbankens kartlegging 2016). I tillegg rapporteres det om utfordringer knyttet til manglende tilgang på egnede boliger på det åpne markedet, høye priser i boligmarkedet, utfordringer knyttet til driftsbudsjettet og problemer med beliggenhet på grunn av klager/misnøye fra naboer (kommunen svar "verken eller" i kartleggingen på de to sistnevnte). Manglende investeringsbudsjett er i liten grad en utfordring for kommunen (ibid) Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er de nasjonale målene at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd ). Kommunen har de siste årene hadde et stort fokus på å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, og øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene. Det er også jobbet med bedre utnyttelse av mulighetene som Husbankens virkemidler gir, blant annet gjennom leie til eie-prosjektene Trygge på fortsettelsen (2011) og Veien fram (2012), som begge har vært støttet med boligsosialt kompetansetilskudd av Husbanken. Kommunen har også samarbeidet tett med private banker de siste årene i dette arbeidet. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir også kommunen at de i stor grad har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, og at de har etablert rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden. Kommunen har som prinsipp, at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, så skal alle boligene i foretaket 13

13 være til salgs til takst om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier (Boligmeldingen :14). Også årsrapporten for 2015 (Husbankens programarbeid) viser til at kommunen jobber stadig mer systematisk med boligkarriere, både overfor nye søkere på kommunal bolig og overfor de som søker om fornyelse av leiekontrakt. Kommunen oppsummer i årsrapporten med at "kommunen har tatt et langt skritt fremover i forhold til implementering av rutiner rundt de kommunale boligene, spesielt i forhold til samhandling internt". Det understrekes videre at boligkarriere-rutinene fra prosjektet "Veien fram" er implementert i kommunens arbeid. I boligmeldingen presenteres Husbankens modell "leie-før-eie", hvor det legges opp til stor grad av skreddersøm av løsninger. Kommunen vurderer denne modellen som interessant å prøve ut, men understreker at dette fordrer tett samarbeid mellom NAV, Boligog tildelingskontoret og Steinkjerbygg KF. Tall fra Kostra (2014) bekrefter at Steinkjer kommune har hatt en økt innsats for å øke gjennomstrømningen i kommunal boligmasse. Kommunen har ca. 30 % gjennomstrømning/skifte av husstand i de kommunale boligene i 2014, sammenlignet med Levanger kommune som hadde 20 % (2014), Stjørdal med ca. 25 % og Verdal ca. 15 %. Steinkjer kommune har hatt en praksis for å gi startlån til toppfinansiering, i kombinasjon med lån fra annen bank. I de endrede retningslinjene (2015) står det at dette fortsatt er en ønsket prioritering. Mulighet for fastrente og i særskilte tilfeller løpetid på inntil 50 år er også lagt inn i de nye retningslinjene til kommunen. I handlingsplanen for 2016 (Husbankens programarbeid), så er et av målene at kommunen i større grad skal prioritere startlån til innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet, i tråd med endringene i forskrift for startlån. Kostra-tall (tabell under) viser at startlånspraksisen i Steinkjer kommune er i ferd med å endre seg. Antallet utbetalte startlån - særlig for målgruppen førstegangsboligetablerte - gikk 14

14 kraftig ned i 2014, mens antallet gikk litt opp igjen i Antallet økonomisk vanskeligstilte som mottok startlån var økende i 2015, sammenlignet med de to foregående årene. 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd ). I kartleggingen til Husbanken (2016) svarer kommunen at de i stor grad har oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen. 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Et av målene til grunn for BSHP var å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike administrative enhetene som utøver boligpolitikken i kommunen. I Husbankens kartlegging i 2013 kom det fram at fortsatt var utfordringer knyttet til samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, både når det gjaldt dialog og samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, og knyttet til rolle-/og ansvarsfordelingen innenfor det boligsosiale fagfeltet. Kartleggingen fra 2016 (Husbanken) viser imidlertid at samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene fungerer godt. Dette bekreftes også i årsrapporten til Husbanken (2015), hvor det vises til at kommunen har arbeidet mye for å få på plass bedre samhandling og koordinering av det boligsosiale arbeidet i 15

15 kommunen, og at de opplever at de har kommet et langt steg videre. Samtidig understrekes det at dette er et arbeid som hele tiden krever videreutvikling og tilpassing. Bolig- og tildelingskontoret er en egen enhet organisert under avdeling Omsorg, som tar imot søknader og tildeler kommunale utleieboliger og tjenester innen omsorgsområdet. Kontoret jobber også tett med andre etater i det som kaller Boligtildelingsnemda, hvor det i tillegg sitter to ansatte fra NAV og en fra flyktningetjenesten (NTNU Samfunnsforskning 2016:58). Nemda møtes hver 14. dag og diskuterer tildelingen sammen. Tildelingen skjer etter behov og ikke etter kø i venteliste (ibid). NAV Steinkjer er også en sentral aktør innenfor det boligsosiale arbeidet, med ansvar innen sosiale tjenester, økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning og ansvar for akuttbolig ( 17 i lov om sosiale tjenester i NAV). Steinkjerbygg KF omtales som ett av de viktigste virkemidlene kommunen har for å gjennomføre vedtatt boligpolitikk i Steinkjer (Boligmeldingen :14). Primæroppdraget til Steinkjerbygg KF er å skaffe tilveie boliger for utleie til den boligsosiale målgruppen (ibid). For at kommunen til enhver tid skal ha tilstrekkelig antall boliger og rett type boliger for målgruppen, forutsettes tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg, Boligog tildelingskontoret og NAV om behov og løsninger (ibid). I samarbeidsmøte mellom kommunen og Husbanken ( ) vises det også til at Steinkjerbygg framover vil få et særskilt ansvar for leie til eie-arbeidet i kommunen, og for å kombinere Husbankens ulike virkemidler på en best mulig måte. NTNU Samfunnsforskning oppsummerer i sin rapport Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:61), at samarbeidet mellom involverte aktører innenfor det boligsosiale arbeidet fungerer bra. NAV melder om godt samarbeid med Bolig- og tildelingskontoret og barnevernet opplevde også en bra dialog rundt boligtildeling i hastesaker. Rapporten retter imidlertid kritikk mot Steinkjerbygg sin rolle i det boligsosiale arbeidet, og at samarbeidet mellom Steinkjerbygg og andre involverte aktører ikke fungerer tilfredsstillende (ibid:68). Rapporten viser bl.a. til at Steinkjerbygg ikke deltar i prosessen rundt tildeling av bolig (ibid) Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Kommunen rapporterer at de samarbeider i svært stor grad med NAV, og i stor grad med IMDi og bank/finansinstitusjoner. Når det gjelder samarbeid Bufetat og Fylkesmannen, så samarbeides det i liten grad (kartlegging Husbanken 2016). At det samarbeides lite hindrer likevel ikke kommunens oversikt over personer som utskrives/løslates fra behandlingsinstitusjon /rus/psykiatri, barnevernsinstitusjon eller fengsel, jf. avsnitt Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det nasjonale målet at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten. 16

16 Som nevnt i avsnitt så fungerer samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene godt i kommunen, og dette bekreftes også i rapporten fra NTNU Samfunnsforskning (2016), med unntak av samarbeidet med Steinkjerbygg som problematiseres i rapporten. Kartleggingen i 2016 (Husbanken) viser at det boligsosiale arbeidet i svært stor grad er forankret på politisk nivå, og i stor grad på administrativt-, enhetsleder- og politisk nivå. Når det gjelder forankring av det boligsosiale arbeidet på førstelinjenivå/praksisfeltet så svarer kommunen "verken eller". Hva dette skyldes kunne være interessant og drøftet med kommunen. Kommunen svarer også "verken eller" på spørsmålet om det boligsosiale arbeidet har høy status i kommunen på politisk og administrativt nivå. Dette strider litt imot de positive svarene på spørsmålet om forankringen av det boligsosiale arbeidet Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innen 2020 er det nasjonale målet at boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne. Steinkjer kommune samarbeidet i med SINTEF Byggforsk gjennom prosjektet Beboernes og boligenes behov - Rimelig oppgradering av kommunale boliger. Ett av målene i prosjektet var å sikre brukermedvirkning/beboermedvirkning under oppgradering av kommunale boliger. Oppgraderingsprosjektet ble imidlertid avlyst, men SINTEF Byggforsk (med støtte fra Husbanken og kommunen) valgte å fortsette med deler av prosjektet som gjaldt beboermedvirkning og mestring av egen boligsituasjon. Det ble blant annet avholdt to workshoper med bred deltakelse i kommunen, hvor den ene handlet om booppfølging og den andre om boligkvalitet og boligbehov. 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Innen 2020 er de nasjonale målene at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd ) Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Som nevnt innledningsvis er et av de tre overordnede målene I kommuneplanen samfunnsdel ( ) at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Kommunens overordnede strategi er å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge, for å sikre at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Dette er også utgangspunktet for målsetningene som formuleres for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Som nevnt over har kommunen nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne. 17

17 I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i boligsosial handlingsplan. Kommune har også en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet og rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk. Når det gjelder spørsmålet om de som jobber med boligsosialt arbeid er representert i utviklingen av planverket i kommunen, så svarer kommunen "verken eller". I ny handlingsplan for 2016 (programarbeid Husbanken) så er av tiltakene at programleder, programansvarlig og ressursgruppa, skal delta aktivt i utarbeidelse av ny kommunedelplan og i ressursgrupper tilknyttet planarbeidet, for å sikre forankringen av boligsosiale tiltak Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken så har kommunen i svært stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene, og i stor grad oversikt over boligenes standard og utforming, bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig og aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt (2016). Kommunen har også i stor grad oversikt over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig, personer som bor i uegnet/uskikket bolig eller som står i fare for å miste bolig. Kommunen har også i stor grad oversikt over barnefamilier med dårlige oppvekstvillkår, og antall personer med/husstander med rus/psykiatri-problemer. For oversikten over vanskeligstilt ungdom uten egen bolig svarer kommunen "verken eller" på spørsmålet (ibid). Når det gjelder oversikt over framtidig boligbehov så vises det til det kommende arbeidet med ny boligsosial handlingsplan, hvor boligbehovet vil bli vurdert på nytt. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd ) Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Steinkjer kommune har utarbeidet en egen forskningsstrategi for perioden , hvor målet er at Steinkjer kommune skal være en attraktiv samarbeidspartner og pådriver for økt samarbeid om FoU-aktivitet på tvers av sektorer. Strategien legger føringer for partnerskap og samarbeid om FoU-aktiviteter i Steinkjerregionen, både overfor kunnskapsleverandører innen forskning, undervisning og rådgivning, kommuner, andre offentlige aktører, næringsdrivende og frivilligheten. Strategien har seks satsningsområder: velferdsteknologi, oppvekst/folkehelse, likestilling og mangfold, attraktivitet, omdømme og rekruttering, energi/miljø og tekniske løsninger og Inn-Trøndelagssamarbeidet. Husbanken samarbeider med Steinkjer kommune om prosjektet "Funksjonstilpasning av boliger i kommunene", hvor målet er å utvikle en virksomhetsmodell, som gjør det enklere for kommuner å gi tverrfaglig rådgivning, som bidrar til å realisere potensialet for funksjonstilpasning av boligmassen i kommunen. Målet er et tett samarbeid med frivilligheten og næringslivet om dette arbeidet. 18

18 5.3.2 Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse I Husbankens kartlegging (2016) kommer fram at Steinkjer kommune i liten grad samarbeider med private utbyggere. I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ), understrekes det at kommunen i all hovedsak ønsker å eie egen boligmasse. 6. Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Rullere boligsosial handlingsplan som en del av arbeidet med ny helse og omsorgsplan. Renovere eksisterende boligmasse, ev. selge og reinvestere i nye boliger tilpasset kommunens behov. Prioritere de varige vanskeligstilte med startlånsordningen, jf. endringer i startlånforskriften (2014). 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? Kommunen ønsker å delta på samlinger, hvor de kan dele erfaringer med andre kommuner. Fortsatt deltakelse i læringsprosjektet om sårbare overganger (Bolig for velferd ) 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? Kompetanse på planarbeid: Generell boligpolitikk som utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet. Gjennomstrømning i kommunal boligmasse. Implementering av rutiner fra prosjektarbeid i ordinær drift. Leie til eie-prosjektene er videreført i ettertid, bl.a. gjennom etableringen av prinsippet om at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, skal alle kommunale boliger være til salgs om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier. På sikt: Kommunens erfaringer fra Housing first-prosjektet. 19

19 Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor SSB.no Kostra IMDI sitt statistikkverktøy Steinkjer kommunes plandokumenter Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (NTNU Samfunnsforskning 2016) Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015) Erfaring fra flere års samarbeid mellom kommunen og Husbanken (utviklingsprosjekter, samarbeidsmøter/møtereferater, annet samarbeid) 20

20 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd