MØTEINNKALLING. Husnemnda. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. et. Tidspunkt: 08:30-11:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. et. Tidspunkt: 08:30-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold PS 16/5 Godkjenning av protokoll fra møte PS 16/6 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 16/7 Gjennomgang av virkemidler fra Husbanken 2016 PS 16/8 Referat fra møter regulert av grensesnittavtalen siden PS 16/9 PS 16/10 Videreføring av programsamarbeid med Husbanken - ny avtaleinngåelse i 2016 Drøfting av eksempelsaker for tildeling startlån og boligtilskudd Bjørn Ludvig Bergsmo leder Husnemnda Utvalgssaksnr -3-

4 -4-

5 PS16/5Godkjenningavprotokollframøte PS16/6Godkjenningavinnkallingogsaksliste -5-

6 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda /7 Arkivsaksnr: 2013/6447 Klassering: 252 Saksbehandler: Solveig Kleven GJENNOMGANG AV VIRKEMIDLER FRA HUSBANKEN 2016 Trykte vedlegg: Oversikt over tildeling og restbeholdning av startlån og tilskudd til etablering og tilpasning pr Rådmannens forslag til vedtak: Husnemnda tar oversikten over disponering av startlån og tilskudd til orientering Torunn Austheim rådmann -6-

7 Saksopplysninger: Se statusoversikt for tildeling av startlån og boligtilskudd til henholdsvis etablering og tilpasning, samt ekstraordinære innfrielser, vedlagt. Oversikt over ramme for boligsosiale virkemidler 2016 I henhold til tidligere vedtatte rutiner behandler Bolig- og tildelingskontoret søknader om startlån og boligtilskudd, og legger fram årlig oversikt over alle vedtak for Husnemnda, til orientering. Se vedlagte lister over tilsagn om henholdsvis startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning hittil pr Saksvurderinger: Det er lagt vekt på å se tildeling lån og tilskuddsordninger i sammenheng, for å optimalisere virkemiddelbruken. Kommunen fullfinansierer flere boligkjøp nå enn tidligere. Dette har sammenheng med at tildelingen er dreid mot mer økonomisk vanskeligstilte søkere, som er i henhold til Husbankens forventninger til Steinkjer kommune. Saksbehandler for startlån og tilskudd har sagt opp sin stilling og slutter Ny saksbehandler vil være på plass i løpet av august Søknad 2016 Tildelt 2016 Overført 2015 Ramme 2016 Startlån , , , ,- Tilskudd etablering , , , ,- Tilskudd tilpassing , , , ,- -7-

8 RAPPORT STARTLÅN OG TILSKUDD TIL ETABLERING OG TILPASNING 2016 pr STARTLÅN TILSKUDD ETABLERING TILSKUDD TILPASNING Udisponerte midler fra forrige år kr kr kr Bevilget av Husbanken kr kr kr Innfridde midler til reutlån kr - kr - kr - Til disposisjon kr kr kr Sum forhåndstilsagn kr kr Sum bevilgning kr kr kr Disponert pr. dato kr kr kr Annullerte tilsagn kr - kr - kr - Tilgjengelig (kan benyttes til nye saker) kr kr kr Side 1 av 1

9 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda /8 Arkivsaksnr: 2010/3843 Klassering: F17/&01 Saksbehandler: Solveig Kleven REFERAT FRA MØTER REGULERT AV GRENSESNITTAVTALEN SIDEN Trykte vedlegg: - Referat fra samarbeidsmøte mellom Bolig- og tildelingskontoret og Steinkjerbygg Referat fra samarbeidsmøte mellom Bolig- og tildelingskontoret og Steinkjerbygg Rådmannens forslag til vedtak: Husnemnda tar referatene til orientering. Torunn Austheim rådmann -9-

10 Saksopplysninger: I grensesnittavtalen mellom Steinkjer kommune og Steinkjerbygg er det spesifisert at det skal avholdes faste, årlige og kvartalsvise møter mellom avtalepartene. Det er ikke gjennomført kvartalsmøte så lang i I tillegg til møtene innenfor grensesnittavtalen gjennomfører bolig- og tildelingskontoret samarbeidsmøter med Steinkjerbygg. Referatene fra samarbeidsmøtene mellom bolig- og tildelingskontoret og Steinkjerbygg legges også fram for Husnemnda (vedlagt). Selv om grensesnittavtalen ikke foreskriver samarbeidsmøter, oppleves disse møtene som viktige for å oppnå smidig kommunikasjon mellom avtalepartene. Saksvurderinger: Rådmannen jobber kontinuerlig for å opprettholde god interaksjon med Steinkjerbygg. Begge parter legger stor vekt både på forberedelser til møtene og etterarbeid. Ulike fagpersoner i kommuneadministrasjonen involveres i møtene, avhengig av hvilke saker som tas opp til diskusjon. Kommunens deltagere i møtene sørger for å informere videre om hva som er diskutert og implementere beslutninger som fattes i ulike deler av organisasjonen. Kommunen opplever at samarbeidet har utviklet seg i en positiv retning. -10-

11 Samarbeidsmøte mellom Steinkjerbygg AS, Flyktningetjenesten og Bolig- og tildelingskontoret Tid: kl Tilstede: Svein Olav Hansen, Toril Våset, Olav Brauti, May Britt Carlson, Jorun Myrenget og Solveig Kleven Sak 1 Gjennomgang av boligbehov fremover Steinkjer kommune har besluttet at kommunen skal bosette 75 flyktninger i Det ble bosatt 6 enslige menn i februar, i mars skal det bosettes ytterlige 6 enslige menn alle fra Eritrea, samt en familie på 5 personer. Det er en stor utfordring for Steinkjerbygg å skaffe tilveie tilstrekkelig med boliger til rett tid, flyktningetjenesten er presset fra IMDI for å ta imot flyktninger fortest mulig. Boligog tildelingskontoret har også andre svært vanskeligstilte som også må prioriteres. Flyktningetjenesten mener at de skal ha prioritet i forhold til ledige boliger i Steinkjerbygg, og at det skal være begrenset bosetting gjennom private. Solveig kaller inn til møte med rådmann for klargjøring av politisk bestilling og rutiner for anskaffelse av boliger. Sak 2 Plan for oppussing av ledige leiligheter / mulighet for fortgang i dette arbeidet. Det er stor aktivitet i når det gjelder inn-/utflytting av kommunale leiligheter. Steinkjerbygg har ansatt ny vaktmester fra for å møte utfordringen med hyppigere oppussing og etterslep på vedlikehold. Pr. d.d. står et 10-talls ledige leiligheter og venter på oppussing. Steinkjerbygg ønsker at kommunen skal prioritere hva som skal pusses opp først. BTK vurderer at alle sentrumsnære boliger må prioriteres. Steinkjerbygg har utsatt en del oppussing som krever mye arbeid, dette har medført at 1-2 leiligheter har stått ledig i over 6 mnd. Sak 3 Fra leie til eie / salg av boliger / bestilling av boliger SB har solgt ca 15 leiligheter i Skolegata 31/33. Prisen er satt noe ned og de skal kjøre en kampanje for salg av boliger etter påske. SB har kjøpt Barnas Hus og Vårtun for bygging av mer fleksible boliger. Fagerheim barnehage vil bli ombygd til 2 boenheter i løpet av sommeren. Det ventes på endring av reguleringsplan. Sak 4 evt. SB tar en ny vurdering av restanse på beboer i Strandvegen 28. Seksjonsledere i omsorg etterlyser svar på e-post henvendelser. SB tar dette opp med vaktmester. Steinkjerbygg har gitt tilbakemelding til Husbanken ang. møte Beboer som ikke har bodd i leilighet ved Ogndal eldresenter vil få varsel om utkastelse om kort tid. Solveig Kleven Ref. -11-

12 Samarbeidsmøte mellom Steinkjerbygg AS, Flyktningetjenesten og Bolig- og tildelingskontoret Tid: kl Tilstede: Svein Olav Hansen, Toril Våset, Elin Vinje, May Britt Carlson, Jorun Myrenget og Solveig Kleven Sak 1 Status flyktningeboliger Svein Olav og Solveig har vært i møte med rådmann ang. klargjøring av politisk bestilling og rutiner for anskaffelse av boliger. Rådmann presiserte at Steinkjerbygg må skaffe egnede boliger etter bestilling fra kommunen, men det er også viktig at flyktningetjenesten skaffer boliger på det private markedet. Steinkjerbygg har etter møte lagt inn bud på 1 ny leilighet i Heggelia. Flyktningetjenesten har også vært mer aktiv i forhold til å skaffe private boliger. Det er kommet tilbakemelding fra avd. oppvekst at Egge og Steinkjer barneskole ikke har kapasitet til å ta i mot flere elever, det er derfor viktig at flyktningfamilier blir bosatt i hele kommunen, Elin tar kontakt med oppvekstsjef ang. dette. Bofellesskap i Furuskogvegen fungerer dårlig for 8 personer, det ble bestemt at det er tilstrekkelig med 4 leietager her. Flyktningetjenesten avgjør hvilke rom som skal leies ut og gir tilbakemelding til Steinkjerbygg om dette. Resterende rom vil bli avstengt. Det er så langt i år bosatt 20 flyktninger, 55 gjenstår. Kommunen har søkt om å få opprette et flyktningemottak, 22 boenheter vil inngå i mottaket: Smibekkvegen leiligheter Kombinertkroken 14 8 leiligheter Slalomsvingen 3 6 leiligheter 10 av disse leilighetene er bebodd i dag, det er ikke sagt noe om hvor disse beboerne skal få et nytt botilbud. Sak 2 Grensesnittavtalen ang. ansvar for tildeling. Det har vært noen saker hvor Steinkjerbygg og andre i kommunen har lovt bort boliger uten at dette har vært tatt opp i boligtildelingsnemnda. Dette er svært uheldig, alle er enige om at ved spørsmål om tildeling av bolig, må vedkommende henvises videre til Bolig- og tildelingskontoret. Sak 3 Fra leie til eie / salg av boliger / bestilling av boliger SB har solgt ca 15 leiligheter i Skolegata 31/33, 10 nye leiligheter vil bli lagt ut for salg i nærmeste fremtid med redusert pris. Steinkjerbygg leverer liste til Boligkontoret for gjennomgang av mulighet for leie til eie. Fagerheim barnehage vil bli ombygd til 2 boenheter i løpet av sommeren. Det ventes på endring av reguleringsplan. Sak 4 evt. Solveig orienterer om fleksible boliger fra Norgeshus som ble markedsført på Boligmessen. Flyktningetjenesten ønsker at Steinkjerbygg skal ta i mot flyktninger i praksisplass. -12-

13 Solveig Kleven Ref. -13-

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda /9 Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/3183 Klassering: Saksbehandler: Grete Waaseth VIDEREFØRING AV PROGRAMSAMARBEID MED HUSBANKEN - NY AVTALEINNGÅELSE I 2016 Trykte vedlegg: - Invitasjon fra Husbanken - Boligsosial analyse Steinkjer - Referat fra dialogmøte 11. mai Presentasjon fra dialogmøte 11. mai 2016 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Husnemnda anbefaler at ordfører/rådmann inngår partnerskapsavtale med Husbanken region Midt- Norge for perioden Avtalen baseres på innsatsområder og målsettinger som beskrevet her, og drøftet i Husnemnda 3. For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Rådmannen oppnevner deltagere til utvalget fra administrasjonen. Som politisk representant oppnevnes leder Husnemnda, med nestleder som vararepresentant. Torunn Austheim rådmann -14-

15 Saksopplysninger: Husbanken inviterer til ny programperiode Steinkjer kommune og Husbanken har siden 2011 organisert sitt samarbeid innenfor en egen avtale om programsamarbeid, for å felles mål innenfor tema hvor Husbanken og kommunen har sammenfallende interesser, eksempelvis Tilpassing av kommunal boligmasse til framtidas behov Boligsosial setting av vanskeligstilte Tilbud til bostedsløse Trygge boforhold for barn og unge Funksjonstilpassing av boligmassen Miljøvennlige boliger og uteområder Effektiv virkemiddelbruk Husbanken spisser sitt tilbud til kommunene i kommende programperiode, både metodisk og faglig. Det legges opp til mer praktisk læring og utvikling for programkommunene, og spisset inn mot elementene i regjeringens strategidokument Bolig for velferd. Programavtalen sikrer Steinkjer kommune deltagelse i Husbankens by- og tettstedsprogram: Steinkjer kommune gjennomførte dialogmøte med Husbanken 11. mai, se vedlagt referat. I tillegg har representanter fra bolig- og tildelingskontoret NAV, Steinkjerbygg, flyktningetjenesten og plan og utredningstjenesten drøftet kommunens behov og forventninger til programsamarbeidet i et arbeidsmøte 07. juni. Steinkjer kommunes innsatsområder og målsetninger for kommende programperiode er beskrevet, se saksvurderinger nedenfor. Beskrivelsen er basert på drøftinger av kommunens aktivitet innenfor hovedmålene i strategidokumentet bolig for velferd, i møtene 11. mai og 7. juni. Beskrivelsen av innsatsområder og målsettinger behandles av Husnemnda og oversendes Husbanken, som legger det inn i et utkast til programavtale. Husbanken inviterer ordfører/rådmann til et møte for gjennomgang og signering av programavtale innen 1. juli For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Husbanken anbefaler politisk deltagelse, men det er ikke et krav. Steinkjer kommune har hatt politisk deltagelse i programledelsen i inneværende periode. -15-

16 Saksvurderinger: Programarbeidet i Steinkjer kommune skal favne følgende målsettinger under de tre hoved hovedmålene i strategien bolig for velferd. Hovedmål I: Spesifisering: Hovedmål II: Spesifisering: Alle skal ha et trygt sted å bo I kommuneplanens overordna mål heter det at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Langsiktige strategier er å: - Redusere behovet for velferdstiltak - Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Politiske prioriteringer innenfor strategiene er gitt i boligpolitisk melding og boligsosial handlingsplan. Overordnet mål for gjeldende plan er: - Innbyggerne i Steinkjer disponerer en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Kommunen er i siste fase av prosess med ny kommunedelplan for helse og omsorg. Neste steg er rullering av boligsosial handlingsplan, som vi ønsker skal være en del av programarbeidet. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Det er gjennomført en rekke gode tiltak i inneværende programperiode. - Strukturer for tverretatlig samhandling er forbedret i perioden. - Leie-til-eie-prosesser er i gang. Kommunen skal ha spesielt fokus på dette arbeide i forhold til barnefamilier i kommunale boliger. Godt samarbeid mellom kommune, finansieringsinstitusjoner og Husbanken. - Steinkjer har etablert en god oppfølgingstjenesten med boveileder, oppsøkende ambulant team og "Housing First" - Det er etablert et bofellesskap for unge, som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv, med boligveiledning og tilstedeværelse Husbankens virkemidler er dreid i retning av større kommunal finansieringsandel. - Det kan være nyttig at flere medarbeidere i kommunen bør delta på læringsnettverket sårbare overganger I kommende programarbeid ønsker vi å fokusere på: - Systematisere arbeidet for å hjelpe beboere over i egen bolig (privat eid, ev. leid), og få økt omløp i kommunale gjennomgangsboliger, eksempler på tiltak er o spesifiseringer i boligkontrakter o starte prosessen med leie til eie i starten av kontraktsforløpet o hjelp med visning, budrunder o systematisk arbeide med motivasjon hos beboerne - Særlig innsats mot barnefamilier - Videreføring av sårbare overganger - Tjenestedesign/ workshops/ flytskjema som skaper robuste strukturer i organisasjonen, inkl. Steinkjerbygg - Styrke veilederrollen i ulike deler av kommunen (saksbehandling, boveiledning, eiendomsforvaltning o.l.) - Tilpasning av boligmassen salg/boligframskaffelse Hovedmål III: Spesifisering: Dette er aktuelle tema for samlinger, fagmøter og kompetanseprosjekter framover (lista er ikke uttømmende). Vi ønsker også å benytte ordningen med læringsagenter, innenfor disse temaene. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Steinkjer kommune har jobbet intensivt med helhetlig planlegging i inneværende programperiode. Vi kan ev. vurdere å gå inn som læringsagent på dette fagfeltet, når arbeidet med boligsosial handlingsplan er avsluttet. -16-

17 Steinkjer kommune ønsker å tilby mer brukervennlige og helhetlige innbyggertjenester, gjennom tjenestedesign og framtidsrettet kommunikasjonsteknikk. I kommende programperiode ser vi for oss å gjennomgå tjenestetilbudet, gjøre en analyse av barrierer og muligheter og se på mulige nye konsepter for innbyggertjenester på feltet bolig. Dette er en videreføring av workshops gjennomført i inneværende programperiode. Utvikling av effektive, helhetlige innbyggertjenester må ses i sammenheng med utviklingen fram mot en ny kommune etter sammenslåing mellom Steinkjer og Verran. Situasjonen med flere asylmottak og økende antall bosatte flyktninger i Steinkjer vil være ressurskrevende for Steinkjer kommune i starten av programperioden. En stor del av asylantene bosettes i det ordinære boligmarkedet og utgjør en stor andel av det private leiemarkedet, og delvis den kommunale boligmassen. Det er viktig for integreringen at flest mulig bosatte flyktninger etableres i det ordinære boligmarkedet (privat eid, ev. leid). Gode boferdigheter, presis og forståelig kommunikasjon og gjensidig kulturforståelse er viktige suksesskriterier. Dette vil være en del av tjenestedesignprosessen og et fokusområde for oss i programsamarbeidet. Steinkjer kommune har en særlig satsing overfor barn, barnefamilier og unge. Dette er forankret i kommunens planverk og strategidokumenter. Satsingen har vært framtredende i inneværende programperiode, og videreføres i videre programsamarbeid. Steinkjer kommune ser gjerne at overordnede nasjonale føringer og prioriteringer for arbeidet nedfelles i programsamarbeidet. -17-

18 Invitasjon til dialog om Husbankens kommuneprogram Husbanken Midt-Norge inviterer kommunen til dialogmøte i anledning Husbankens nye kommuneprogram Husbankens kommuneprogram består av et tilbud til alle kommuner, samt to delprogram: Storbyprogram som omfatter Oslo, Trondheim, Bergen, Drammen og Stavanger By- og tettstedsprogram som omfatter tilbud til inviterte utvalgte kommuner til et tettere og langsiktig samarbeid. By- og tettstedsprogrammet vil innrettes slik at kommuner som ønsker det eller har felles utfordringer gis mulighet til et tettere samarbeid og arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling på definerte tema. Husbankens kommuneprogram vil understøtte den nasjonale strategien Bolig for velferd der innsatsområder i strategien vil være førende i et videre samarbeid. Det nye kommuneprogrammet gjelder fra Vi ønsker å gi samarbeidskommuner som har deltatt i Programarbeidet fra tilbud om samarbeid med Husbanken for en ny periode. I møtet vil det bli gitt informasjon om innhold i Kommuneprogrammet og hva som kan forventes av begge parter i et nytt samarbeid med Husbanken. For størst mulig forankring og eierskap til et eventuelt nytt samarbeid med Husbanken, er det et ønske om deltakelse også fra ledernivå i møtet. I tillegg ønsker vi deltakelse fra kontaktperson/programleder og relevante personer fra ressursteamet. Husbanken vil sende dagsorden og gi kommunen grunnlagsinformasjon i form av en kort boligsosial analyse og kriterier for videre samarbeid. Vi ønsker at kommunen bruker dette som grunnlag for intern diskusjon i forkant av møtet med tanke på et eventuelt nytt programsamarbeid og programavtale. Spesielt ønsker vi diskusjon om hvilke tema og målsetninger kommunen ønsker å jobbe videre med i et eventuelt samarbeid med Husbanken. Vi ønsker at dere i møtet kort presenterer (ca 15 min.) kommunens strategiske arbeid, ønsker, behov og forventninger til et programsamarbeid. Husbanken vil følge opp med et møte med ordfører/rådmann for gjennomgang og signering av programavtale med de kommunene som blir med i by- og tettstedsprogrammet innen 1. juli For mer informasjon om Bolig for velferd og Husbankens Kommuneprogram med innsatsområder og målsetninger se vedlagte lenker: og TILBAKEMELDING: Vi ønsker forslag til passende dato for møte og håper møtet kan gjennomføres i perioden april/mai Vi tar sikte på et 2-3 timers møte. Svar ønskes innen: 1. april 2016 Med vennlig hilsen Husbanken Midt-Norge Marit Hubak Avdelingsdirektør -18-

19 Steinkjer kommune Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd

20 Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Steinkjer kommune Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Demografisk utvikling og boligbehov 7 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Vanskeligstilte i en overgangsfase Bosetting av flyktninger Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Arbeid med boligfremskaffelse Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? 19 Kilder 20 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd

21 1. Innledning Bakgrunnen for analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren Som en inngang til arbeidet, vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Analysen er tenkt som et felles grunnlag/utgangspunkt for den videre diskusjonen og dialogen mellom Husbanken og kommunen, og vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i løpet av april-mai Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet , to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeid, og vi har derfor valgt å bygge opp analysene med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien De sju innsatsområdene og den prioriterte innsatsen overfor barnefamilier og unge, er igjen inndelt i 15 målsetninger, som skal være førende for Husbankens sin innsats og prioriteringer i strategiperioden: 1) Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2) Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3) Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4) Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5) Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6) Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7) Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8) Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9) Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon 4-21-

22 10) Kommunen har internkontrollsystemer for husstander som står i fare å bli kastet ut av boligen 11) Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon 12) Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13) Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14) Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15) Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Analysene er kunnskaps- og erfaringsbaserte, men likevel kan det være at Husbanken og kommunen har ulik oppfatning av de vurderingene som er gjort. Det kan være kunnskap og forhold i kommunen som kommunen kjenner best, og som kan nyansere de vurderingene vi har gjort i analysen. Som nevnt innledningsvis så betrakter vi analysen som et utgangspunkt for nærmere dialog og avklaring av samarbeidspotensialet videre

23 2. Intro Steinkjer kommune 2.1 Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen I kommuneplanen samfunnsdel ( ) er et av de tre overordnede målene at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Det understrekes at bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles, slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse". Videre er to langsiktige strategier lagt til grunn for velferdsområdet: 1) Redusere behovet for velferdstiltak 2) Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) viser til HUNT-undersøkelsen, hvor det fremgår at folk flest i Steinkjer har god helse. Likevel er det betydelige, sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning - noe som gjenspeiles både hos NAV og helsevesenet. Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, så har SSB (2014) gjennomført en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle levekårsindikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet (ibid). Når det gjelder levekårsutfordringer i Steinkjer kommune, så ligger kommunen omtrent på gjennomsnittet i nord-trønderske kommuner når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med 2,57 % av befolkningen (SSB 2014). Kommunen ligger 1,5 % over fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med ca. 9 % (SSB 2014). Andelen av befolkningen i Steinkjer med innvandrerbakgrunn er 6,1 % - noe som er litt under fylkesgjennomsnittet på 6,6 % (IMDi 2016). Mangel på ressurser til booppfølging overfor beboere i kommunale boliger med rus/psykiske lidelser har vært en utfordring for kommunen, hvor media for en tid tilbake blant annet omtalte hvordan en del rusavhengige levde under nokså kummerlige forhold. Det siste året har kommunen imidlertid tatt grep for å bedre situasjonen, blant annet gjennom etableringen av et ambulerende rusteam og igangsetting av et Housing first-prosjekt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også bidratt med tilskudd til dette arbeidet. Kommunen er aktiv når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger, og i 2016 er kommunen anmodet om å bosette 75 flyktninger, i tillegg til 20 enslige mindreårige (møtereferat samarbeidsmøte ). Det er også etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen (ibid), i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige (Hero 2015) Situasjonen i kommunen tilsier at mange har/vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover

24 2.2 Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Ny planstrategi som ferdigstilles i 2016, skal inneholde planprogram for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel, og legges ut til offentlig ettersyn sommeren Samfunnsdelen vil ha mange av de samme satsningsområdene som forrige periode, men regionale prosesser vil gis større oppmerksomhet (møtereferat samarbeidsmøte ). Kommunen har også utarbeidet en egen strategi for folkehelse (2015) som peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på kort og lang sikt, i tillegg til betydningen av bred forebyggende og helsefremmende virksomhet ovenfor alle innbyggere. Sommeren 2015 ble boligpolitisk melding ( ) politisk behandlet og vedtatt. Meldingen ble bestilt av kommunestyret og tenkt som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av ny planstrategi, kommuneplan og kommuneplanens arealdel. Boligmeldingen er tydelig på at Steinkjer kommune ønsker å benytte det kommunale handlingsrommet innenfor den nasjonale og regionale boligpolitikken, gjennom å føre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale og regionale utfordringer. Meldingen oppsummerer status innen boligpolitikken og beskriver situasjonen i boligmarkedet og utviklingen når det gjelder utbygging, arealbruk og infrastruktur. Fortetting i eksisterende grendesentra utenfor Steinkjer sentrum er en sentral strategi framover, og planleggingen av nye boligområder må sees i sammenheng med skoleog barnehagekapasitet, gang/sykkelavstand til sentrale funksjoner mv. Ved å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge - er kommunens mål at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Med dette som utgangspunkt formuleres følgende målsetninger for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Kommunen har nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne (årsrapport 2015 Husbankens programarbeid). 2.3 Demografisk utvikling og boligbehov Befolkningsprognosen viser at det er aldersgruppene år og eldre 65 år + som øker mest fram til Grafen viser gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i de ulike aldersgruppene i neste 5 års periode. Befolkningsframskriving er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Tallene som ligger til grunn for prognosene er basert på SSBs alternativer for befolkningsfremvekst

25 Prognosesenterets kommunemonitor gir oversikt over igangsatt boligbygging i Steinkjer kommune fra år 2000, i tillegg til anslag for igangsetting av boligbygging i kommunen fram til Grafen viser boligbygging per år målt i igangsatte boliger for hver kommune i utvalget. Linjen viser faktiske tall frem til i dag, samt en matematisk beregning av fremtidig igangsetting per kommune. Ved beregning av prognosene på kommunenivå har vi tatt utgangspunkt i fylkesprognosene og videreført kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbudet med usikkerhet

26 Videre anslår Prognosesenteret boligbehovet fordelt på boligtype i Steinkjer kommune for hhv. de neste 5 og 6-10 årene (figur under). Som vi ser i figuren som viser årlig boligbehov, så er det i hovedsak leiligheter kommunen trenger de neste 5-10 årene. 3 Dette henger også sammen med den demografiske utviklingen i kommunen i perioden med en økende andel eldre, som tabellen foran viser. Hvis vi ser de to figurene om boligbygging og årlig boligbehov i sammenheng, så ser det ut til at de årlige boligbehovene de neste fem årene (ca. 60 per år) ligger noe lavere enn igangsatt boligbygging (antall) de siste par årene (ca. 100 per år). Det kan se derfor ut til at antallet nye boliger er høyt nok, men om boligtypesammensetningen samsvarer med boligbehovet er et annet spørsmål. Fra ca vil boligbehovet igjen ligge rundt 100 per år, i samsvar med byggingen de siste par årene. Leiligheter vil utgjøre nærmere 70 prosent av boligbehovet. Boligmeldingen ( ) viser til at boligbyggingen i Steinkjer de siste årene i stor grad har bestått av sentrumsnære leilighetsbygg/flermannsboliger, men at det fortsatt er behov for nybygde, lettstelte og sentrumsnære boliger - og særlig for de som ikke er interessert å bo i blokk. Videre beskrives den totale tilgangen på tomter i kommunen som god, og at det finnes mange og varierte muligheter. Enkelte av de sentrumsnære boligområdene er imidlertid snart ferdig utbygd, og at det kan derfor være behov for nye arealer. Tomtespørsmål og behov for nye tomtearealer vil bli behandlet ved rullering av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel i 2016/ Boligbehovet er beregnet ut fra fremtidig befolkningsfremvekst, gitt i tre alternativer (SSB), samt nøkkeltall i Prognosesenterets forbrukerundersøkelse Future Living V, og viser hva netto befolkningsvekst utgjør i form av etterspørsel etter boliger. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til årlig boligsanering

27 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd ). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Steinkjer kommune, er noe høyere enn året før; med totalt 9 husstander i midlertidig botilbud. Ingen av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og ingen av husstand hadde barn (ibid). Steinkjer kommune tilbyr hytter/campingplass som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus/psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). Kommunen skisserer ikke et behov for tilgang til flere midlertidige boliger i den kommende 5- årsperioden (ibid). Hvorvidt dette skyldes at kommunen ønsker å satse mer på varige boløsninger ved førstegangsbosettinger er et interessant spørsmål. Dette er i så fall i tråd med føringene i Bolig for velferd Vanskeligstilte i en overgangsfase Innen 2020 er det nasjonale målet at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig (Bolig for velferd). Når det gjelder vanskeligstilte som er i en overgangsfase, f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak, så rapporter Steinkjer kommune om at de har svært god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet fra rus/psykiatri-institusjon og løslatt fra fengsel, mens de i liten grad har oversikt over innbyggere som kommer fra barnevernsinstitusjon (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016)

28 Kommunen har også i stor grad oversikt over hvilken boligsituasjon som venter de som utskrives/løslates, og dersom kommunen bistår med hjelp til bolig, så er det først og fremst hjelp til etablering i kommunal bolig som tilbys (ibid). Steinkjer kommune deltar i et læringsprosjekt om sårbare overganger (Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase), sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge og seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Bakgrunnen for Steinkjer kommune sin deltakelse er det pågående arbeidet med ROP-gruppa i kommunen, inkludert etableringen av Housing first-prosjektet i kommunen Bosetting av flyktninger Innen 2020 er det nasjonale målet rask bosetting av flyktninger i kommunene (Bolig for velferd ). I 2015 ble Steinkjer kommune anmodet om å bosette 45 flyktninger, og det ble gjort vedtak på 50 bosettinger etter tilleggsanmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 75 flyktninger, pluss 20 enslige mindreårige. Kommunen har for 2016 gjort vedtak på bosetting av 50. Kommunen scorer høyest av samtlige kommuner i Norge på andel i arbeid og utdanning i 2014 etter endt introprogram i 2013, med en score på 83 % (landsgjennomsnittet er 62 %). Det er etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen, i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige mellom år (Hero 2015). 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Innen 2020 er de nasjonale målene at det skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i et godt bomiljø (Bolig for velferd ). Steinkjer kommune har ifølge 2014-tall fra Kostra totalt 760 kommunalt disponerte utleieboliger. Daværende Steinkjerbygg AS laget i 2010 (?) en plan for salg av utleieboliger, og har de siste årene solgt boliger både til leietakere og på det private markedet. Som en del av denne strategien har det også vært opprettet flere borettslag. I forbindelse med omorganiseringen av Steinkjerbygg ble boligbehovet stipulert til ca. 600 enheter, hvor av 400 er omsorgsboliger og 200 er ordinære utleieboliger (ref. møte med

29 Steinkjerbygg ). Ved rullering av boligsosial handlingsplan vil boligbehovet bli vurdert på nytt (Boligpolitisk melding ). Det er Steinkjerbygg KF sitt ansvar å ha tilgjengelig det antall boliger som er nødvendig for å dekke behovet innen det boligsosiale området (ibid). I Husbankens kartlegging (2016) svarer kommunen at de ikke har et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke dagens behov. Med tanke på at kommunen de siste årene har ønsket å redusere den kommunalt disponerte boligmassen, så er signalene om at kommunen ikke har tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger noe nytt. På spørsmålet om de kommunale utleieboligene er tilpasset brukergruppene og har god boligstandard, svarer kommunen "verken eller". I følge NTNU Samfunnsforsknings sitt prosjekt Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:67), er oppfatningene om standard og fysisk tilstand i boligene delt mellom de beboerne som ble intervjuet i prosjektet (totalt 13 barnefamilier er intervjuet). Rapporten oppsummerer med at tilstanden er bedre enn hva enkelte medieoppslag har vist, men under hva folk flest vil kalle for normal standard (ibid). Også Steinkjerbygg er enig i at det er mange uegnede boliger i den kommunale boligmassen (møte mellom Steinkjerbygg og Husbanken ). Når det gjelder opplevd trygghet i de kommunale boligene så er det overordnede funnet i rapporten til NTNU Samfunnsforskning (2016), at det er trygt å bo i de kommunale boligene, og at kommunen ikke har noen definerte kommunale boområder som skiller seg ut Arbeid med boligfremskaffelse For å avklare ansvars- og arbeidsområder innen det boligsosiale området har det vært inngått en grensesnittavtale mellom Steinkjerbygg og Steinkjer kommune. I forbindelse med omorgansieringen av Steinkjerbygg ble avtalen evaluert våren 2015 og ny avtale vedtatt i kommunestyret. Boligbestilling til Steinkjerbygg overleveres i årlig møte mellom kommunen og Steinkjerbygg, og boligbestillingen blir i tillegg gjennomgått hvert kvartal i møte mellom Bolig- og tildelingskontoret og rådmannen. Som en del av avtalen er det månedlige møter mellom Steinkjerbygg og Bolig- og tildelingskontoret, med utgangspunkt i endringer i boligbehovet. Som det kommer fram i boligpolitisk melding (ibid) er det en tydelig strategi for kommunen å ta utgangspunkt i den brede boligpolitikken og et velfungerende lokalt boligmarkedet, for å sikre de boligsosiale behovene. I tillegg er grensesnittavtalen sentral. Det fremtidige boligbehovet er stadig i endring, og boligmeldingen understreker viktigheten av tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg KF, Bolig- og tildelingskontoret og NAV i arbeidet med boligfremskaffelse (ibid:14). Når det gjelder boligfremskaffelse er følgende prosjekt satt i gang i 2015 (jf. årsrapport 2015 til Husbanken): Kommunen har kjøpt 3 små eneboliger (Housing first). Det er opprettet et nytt bofellesskap med 7 leiligheter for yngre brukere med psykiske utfordringer (høsten 2015). Bolig med døgnbemanning for brukere med ROP-lidelser ble satt i drift våren

30 I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ) presenteres følgende prosjekter som skal i gang: Helse- og beredsskapshus: 40 plasser med heldøgns oppfølging. Skjæftejordet: 32 nye plasser (omsorgsboliger) Barnehagetomt er kjøpt, bygg skal rives og bolig for unge funksjonshemmede planlegges. For å møte boligbehovet i den kommende 5- årsperioden, viser Husbankens kartlegging (2016) at kommunen har behov for: 5 boliger tilpasset større familier 20 små boliger tilpasset en personhusholdninger 10 boliger tilpasset funksjonshemmede 2 boliger/hardbrukshus for utagerende beboere (ROP) 6 boliger i etablerte bomiljø tilpasset barnefamilier. I Husbankens kartlegging (2016) fremheves særskilt vanskeligstilte barnefamilier, personer med funksjonsnedsettelser, flyktninger, personer som løslates fra fengsel, husstander med økonomiske problemer og personer med rus/psykiske lidelser som målgrupper kommunen spesielt har utfordringer med å fremskaffe boliger til Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Det er først og fremst vanskeligheter med å skaffe tomter for bygging av boliger, som fremheves som en utfordring som i svært stor grad har betydning for arbeidet med fremskaffelse av kommunale utleieboliger (Husbankens kartlegging 2016). I tillegg rapporteres det om utfordringer knyttet til manglende tilgang på egnede boliger på det åpne markedet, høye priser i boligmarkedet, utfordringer knyttet til driftsbudsjettet og problemer med beliggenhet på grunn av klager/misnøye fra naboer (kommunen svar "verken eller" i kartleggingen på de to sistnevnte). Manglende investeringsbudsjett er i liten grad en utfordring for kommunen (ibid) Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er de nasjonale målene at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd ). Kommunen har de siste årene hadde et stort fokus på å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, og øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene. Det er også jobbet med bedre utnyttelse av mulighetene som Husbankens virkemidler gir, blant annet gjennom leie til eie-prosjektene Trygge på fortsettelsen (2011) og Veien fram (2012), som begge har vært støttet med boligsosialt kompetansetilskudd av Husbanken. Kommunen har også samarbeidet tett med private banker de siste årene i dette arbeidet. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir også kommunen at de i stor grad har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, og at de har etablert rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden. Kommunen har som prinsipp, at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, så skal alle boligene i foretaket

31 være til salgs til takst om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier (Boligmeldingen :14). Også årsrapporten for 2015 (Husbankens programarbeid) viser til at kommunen jobber stadig mer systematisk med boligkarriere, både overfor nye søkere på kommunal bolig og overfor de som søker om fornyelse av leiekontrakt. Kommunen oppsummer i årsrapporten med at "kommunen har tatt et langt skritt fremover i forhold til implementering av rutiner rundt de kommunale boligene, spesielt i forhold til samhandling internt". Det understrekes videre at boligkarriere-rutinene fra prosjektet "Veien fram" er implementert i kommunens arbeid. I boligmeldingen presenteres Husbankens modell "leie-før-eie", hvor det legges opp til stor grad av skreddersøm av løsninger. Kommunen vurderer denne modellen som interessant å prøve ut, men understreker at dette fordrer tett samarbeid mellom NAV, Boligog tildelingskontoret og Steinkjerbygg KF. Tall fra Kostra (2014) bekrefter at Steinkjer kommune har hatt en økt innsats for å øke gjennomstrømningen i kommunal boligmasse. Kommunen har ca. 30 % gjennomstrømning/skifte av husstand i de kommunale boligene i 2014, sammenlignet med Levanger kommune som hadde 20 % (2014), Stjørdal med ca. 25 % og Verdal ca. 15 %. Steinkjer kommune har hatt en praksis for å gi startlån til toppfinansiering, i kombinasjon med lån fra annen bank. I de endrede retningslinjene (2015) står det at dette fortsatt er en ønsket prioritering. Mulighet for fastrente og i særskilte tilfeller løpetid på inntil 50 år er også lagt inn i de nye retningslinjene til kommunen. I handlingsplanen for 2016 (Husbankens programarbeid), så er et av målene at kommunen i større grad skal prioritere startlån til innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet, i tråd med endringene i forskrift for startlån. Kostra-tall (tabell under) viser at startlånspraksisen i Steinkjer kommune er i ferd med å endre seg. Antallet utbetalte startlån - særlig for målgruppen førstegangsboligetablerte - gikk

32 kraftig ned i 2014, mens antallet gikk litt opp igjen i Antallet økonomisk vanskeligstilte som mottok startlån var økende i 2015, sammenlignet med de to foregående årene. 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd ). I kartleggingen til Husbanken (2016) svarer kommunen at de i stor grad har oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen. 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Et av målene til grunn for BSHP var å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike administrative enhetene som utøver boligpolitikken i kommunen. I Husbankens kartlegging i 2013 kom det fram at fortsatt var utfordringer knyttet til samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, både når det gjaldt dialog og samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, og knyttet til rolle-/og ansvarsfordelingen innenfor det boligsosiale fagfeltet. Kartleggingen fra 2016 (Husbanken) viser imidlertid at samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene fungerer godt. Dette bekreftes også i årsrapporten til Husbanken (2015), hvor det vises til at kommunen har arbeidet mye for å få på plass bedre samhandling og koordinering av det boligsosiale arbeidet i

33 kommunen, og at de opplever at de har kommet et langt steg videre. Samtidig understrekes det at dette er et arbeid som hele tiden krever videreutvikling og tilpassing. Bolig- og tildelingskontoret er en egen enhet organisert under avdeling Omsorg, som tar imot søknader og tildeler kommunale utleieboliger og tjenester innen omsorgsområdet. Kontoret jobber også tett med andre etater i det som kaller Boligtildelingsnemda, hvor det i tillegg sitter to ansatte fra NAV og en fra flyktningetjenesten (NTNU Samfunnsforskning 2016:58). Nemda møtes hver 14. dag og diskuterer tildelingen sammen. Tildelingen skjer etter behov og ikke etter kø i venteliste (ibid). NAV Steinkjer er også en sentral aktør innenfor det boligsosiale arbeidet, med ansvar innen sosiale tjenester, økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning og ansvar for akuttbolig ( 17 i lov om sosiale tjenester i NAV). Steinkjerbygg KF omtales som ett av de viktigste virkemidlene kommunen har for å gjennomføre vedtatt boligpolitikk i Steinkjer (Boligmeldingen :14). Primæroppdraget til Steinkjerbygg KF er å skaffe tilveie boliger for utleie til den boligsosiale målgruppen (ibid). For at kommunen til enhver tid skal ha tilstrekkelig antall boliger og rett type boliger for målgruppen, forutsettes tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg, Boligog tildelingskontoret og NAV om behov og løsninger (ibid). I samarbeidsmøte mellom kommunen og Husbanken ( ) vises det også til at Steinkjerbygg framover vil få et særskilt ansvar for leie til eie-arbeidet i kommunen, og for å kombinere Husbankens ulike virkemidler på en best mulig måte. NTNU Samfunnsforskning oppsummerer i sin rapport Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:61), at samarbeidet mellom involverte aktører innenfor det boligsosiale arbeidet fungerer bra. NAV melder om godt samarbeid med Bolig- og tildelingskontoret og barnevernet opplevde også en bra dialog rundt boligtildeling i hastesaker. Rapporten retter imidlertid kritikk mot Steinkjerbygg sin rolle i det boligsosiale arbeidet, og at samarbeidet mellom Steinkjerbygg og andre involverte aktører ikke fungerer tilfredsstillende (ibid:68). Rapporten viser bl.a. til at Steinkjerbygg ikke deltar i prosessen rundt tildeling av bolig (ibid) Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Kommunen rapporterer at de samarbeider i svært stor grad med NAV, og i stor grad med IMDi og bank/finansinstitusjoner. Når det gjelder samarbeid Bufetat og Fylkesmannen, så samarbeides det i liten grad (kartlegging Husbanken 2016). At det samarbeides lite hindrer likevel ikke kommunens oversikt over personer som utskrives/løslates fra behandlingsinstitusjon /rus/psykiatri, barnevernsinstitusjon eller fengsel, jf. avsnitt Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det nasjonale målet at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten

34 Som nevnt i avsnitt så fungerer samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene godt i kommunen, og dette bekreftes også i rapporten fra NTNU Samfunnsforskning (2016), med unntak av samarbeidet med Steinkjerbygg som problematiseres i rapporten. Kartleggingen i 2016 (Husbanken) viser at det boligsosiale arbeidet i svært stor grad er forankret på politisk nivå, og i stor grad på administrativt-, enhetsleder- og politisk nivå. Når det gjelder forankring av det boligsosiale arbeidet på førstelinjenivå/praksisfeltet så svarer kommunen "verken eller". Hva dette skyldes kunne være interessant og drøftet med kommunen. Kommunen svarer også "verken eller" på spørsmålet om det boligsosiale arbeidet har høy status i kommunen på politisk og administrativt nivå. Dette strider litt imot de positive svarene på spørsmålet om forankringen av det boligsosiale arbeidet Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innen 2020 er det nasjonale målet at boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne. Steinkjer kommune samarbeidet i med SINTEF Byggforsk gjennom prosjektet Beboernes og boligenes behov - Rimelig oppgradering av kommunale boliger. Ett av målene i prosjektet var å sikre brukermedvirkning/beboermedvirkning under oppgradering av kommunale boliger. Oppgraderingsprosjektet ble imidlertid avlyst, men SINTEF Byggforsk (med støtte fra Husbanken og kommunen) valgte å fortsette med deler av prosjektet som gjaldt beboermedvirkning og mestring av egen boligsituasjon. Det ble blant annet avholdt to workshoper med bred deltakelse i kommunen, hvor den ene handlet om booppfølging og den andre om boligkvalitet og boligbehov. 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Innen 2020 er de nasjonale målene at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd ) Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Som nevnt innledningsvis er et av de tre overordnede målene I kommuneplanen samfunnsdel ( ) at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Kommunens overordnede strategi er å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge, for å sikre at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Dette er også utgangspunktet for målsetningene som formuleres for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Som nevnt over har kommunen nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne

35 I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i boligsosial handlingsplan. Kommune har også en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet og rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk. Når det gjelder spørsmålet om de som jobber med boligsosialt arbeid er representert i utviklingen av planverket i kommunen, så svarer kommunen "verken eller". I ny handlingsplan for 2016 (programarbeid Husbanken) så er av tiltakene at programleder, programansvarlig og ressursgruppa, skal delta aktivt i utarbeidelse av ny kommunedelplan og i ressursgrupper tilknyttet planarbeidet, for å sikre forankringen av boligsosiale tiltak Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken så har kommunen i svært stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene, og i stor grad oversikt over boligenes standard og utforming, bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig og aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt (2016). Kommunen har også i stor grad oversikt over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig, personer som bor i uegnet/uskikket bolig eller som står i fare for å miste bolig. Kommunen har også i stor grad oversikt over barnefamilier med dårlige oppvekstvillkår, og antall personer med/husstander med rus/psykiatri-problemer. For oversikten over vanskeligstilt ungdom uten egen bolig svarer kommunen "verken eller" på spørsmålet (ibid). Når det gjelder oversikt over framtidig boligbehov så vises det til det kommende arbeidet med ny boligsosial handlingsplan, hvor boligbehovet vil bli vurdert på nytt. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd ) Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Steinkjer kommune har utarbeidet en egen forskningsstrategi for perioden , hvor målet er at Steinkjer kommune skal være en attraktiv samarbeidspartner og pådriver for økt samarbeid om FoU-aktivitet på tvers av sektorer. Strategien legger føringer for partnerskap og samarbeid om FoU-aktiviteter i Steinkjerregionen, både overfor kunnskapsleverandører innen forskning, undervisning og rådgivning, kommuner, andre offentlige aktører, næringsdrivende og frivilligheten. Strategien har seks satsningsområder: velferdsteknologi, oppvekst/folkehelse, likestilling og mangfold, attraktivitet, omdømme og rekruttering, energi/miljø og tekniske løsninger og Inn-Trøndelagssamarbeidet. Husbanken samarbeider med Steinkjer kommune om prosjektet "Funksjonstilpasning av boliger i kommunene", hvor målet er å utvikle en virksomhetsmodell, som gjør det enklere for kommuner å gi tverrfaglig rådgivning, som bidrar til å realisere potensialet for funksjonstilpasning av boligmassen i kommunen. Målet er et tett samarbeid med frivilligheten og næringslivet om dette arbeidet

36 5.3.2 Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse I Husbankens kartlegging (2016) kommer fram at Steinkjer kommune i liten grad samarbeider med private utbyggere. I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ), understrekes det at kommunen i all hovedsak ønsker å eie egen boligmasse. 6. Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Rullere boligsosial handlingsplan som en del av arbeidet med ny helse og omsorgsplan. Renovere eksisterende boligmasse, ev. selge og reinvestere i nye boliger tilpasset kommunens behov. Prioritere de varige vanskeligstilte med startlånsordningen, jf. endringer i startlånforskriften (2014). 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? Kommunen ønsker å delta på samlinger, hvor de kan dele erfaringer med andre kommuner. Fortsatt deltakelse i læringsprosjektet om sårbare overganger (Bolig for velferd ) 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? Kompetanse på planarbeid: Generell boligpolitikk som utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet. Gjennomstrømning i kommunal boligmasse. Implementering av rutiner fra prosjektarbeid i ordinær drift. Leie til eie-prosjektene er videreført i ettertid, bl.a. gjennom etableringen av prinsippet om at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, skal alle kommunale boliger være til salgs om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier. På sikt: Kommunens erfaringer fra Housing first-prosjektet

37 Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor SSB.no Kostra IMDI sitt statistikkverktøy Steinkjer kommunes plandokumenter Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (NTNU Samfunnsforskning 2016) Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015) Erfaring fra flere års samarbeid mellom kommunen og Husbanken (utviklingsprosjekter, samarbeidsmøter/møtereferater, annet samarbeid)

38 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd