Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Solvang barnehage Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post kristin.grindberg@namsos.kommune.no eller på telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr PS 35/16 Innhold Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd By - og tettstedsprogram mellom Namsos kommune og Husbanken Midt-Norge PS 36/16 Utskrivningsklare pasienter PS 37/16 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport PS 38/16 Tilstandsrapport helse og omsorg 2016 PS 39/16 PS 40/16 Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Eventuell deltakelse fra Namsos kommune. PS 41/16 Kvalitetsmelding for barnehage og grunnskole Omvisning i den nye barnehagen Orientering fra oppvekst v/oppvekstsjefen Trine Pedersen Fagerhaug/sign. Leder Kristin Grindberg/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 35/16 Innhold Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd By - og tettstedsprogram mellom Namsos kommune og Husbanken Midt-Norge PS 36/16 Utskrivningsklare pasienter PS 37/16 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport PS 38/16 Tilstandsrapport helse og omsorg 2016 PS 39/16 PS 40/16 Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Eventuell deltakelse fra Namsos kommune. PS 41/16 Kvalitetsmelding for barnehage og grunnskole

3 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd By - og tettstedsprogram mellom Namsos kommune og Husbanken Midt-Norge Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 67/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 35/ Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for Velferd mellom Namsos kommune og Husbanken Midt-Norge godkjennes. 2. Handlingsplan med forslag til mandat og organisering av arbeidet legges fram til politisk behandling i løpet av 1. halvår Hjemmel for vedtaket er: Delegeringsreglement for Namsos kommune, pkt. 3.2 Delegering fra kommunestyret til formannskapet.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Namsos dialogmøte Morten Sommer Kommuneprogram I Kommuneprogran - Bolig for Husbanken velferd N Invitasjon til deltakelse i Gunnar Lien læringsnettverk - Bolig for velferd I Samarbeidsavtale mellom Namsos Husbanken kommune og Husbanken U Programavtale for Husbankens Husbanken kommuneprogram Bolig for velferd By- og tettstedsprogram I Underskrevet programavtale for Husbanken Midt-Norge Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd N Husbanken - boligsosialt arbeid Ståle Ruud m.fl. X Husbanken - boligsosialt arbeid - Gunnar Lien tilbakemelding X Forslag til arbeidsgruppe - Gunnar Lien m.fl. Husbanken Bolig for velferd I Namsos kommune - Boligsosial Husbanken analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd N Referat fra møte med Husbanken Kjellrun Gjeset Moan S Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd By - og tettstedsprogram mellom Namsos kommune og Husbanken Midt-Norge Vedlegg: 1 Signert programavtale Namsos kommune - Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd Saksopplysninger Namsos formannskap vedtok i sak (2014/1832) Boligsosial handlingsplan 2014, som retningsgivende for kommunens deltagelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram I denne perioden har fokuset vært det boligsosiale arbeidet. Dette arbeidet omfatter alt fra å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo og livssituasjon. Den boligsosiale handlingsplan ble rullert i Hovedmålene i perioden har vært boligsosial forankring i hele

5 kommuneorganisasjon, kompetanseheving innen boligsosialt arbeid, bedret informasjonsstrategi, etablere boligkontor, kartlegge bosituasjon, boligutvikling og en maksimal utnyttelse av Husbankens virkemidler. Det har vært jobbet med alle målene og enkelte tiltak er avsluttet og andre er under arbeid i planperioden. Eksempel på tiltak som er under arbeid er boligkontor. Målsettingen er å få etablert dette kontoret i løpet av høsten Husbanken inviterte Namsos kommune om å være med i en ny programperiode for , hvor hovedfokuset er en bredere tilnærming til arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram. I denne perioden legges det vekt på Bolig for velferd, som skal favne om alle innbyggerne i kommunen i forhold til at alle skal ha et godt sted å bo, alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet og at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. By- og tettstedsprogrammet gir Namsos kommune mulighet til et tettere samarbeid og arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling på definerte tema. Husbankens kommuneprogram skal understøtte den nasjonale strategien Bolig for velferd der innsatsområder i strategien vil være førende for samarbeidet mellom Husbanken og kommunene. Programavtalen mellom Namsos kommune og Husbanken ble underskrevet administrativt 1. juni i år, med forbehold om politisk behandling. Hovedmålene i programavtalene er basert delvis på forlengelsen av forrige programperiode og delvis på den nye strategien Bolig for velferd: Alle skal ha et trygt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv For å få en helhetlig forankring i den administrative ledelsen, har rådmannen oppnevnt en arbeidsgruppe, med mandat til å foreslå organisering av arbeidet i den nye programperioden. Denne arbeidsgruppen består av alle fagsjefene i kommunen, som vil fokusere på det tverrfaglige og helhetlige perspektivet innenfor dette temaet. Husbanken forutsetter at kommunens handlingsplan , skal være politisk behandlet i begynnelsen av Denne handlingsplanen skal ta utgangspunkt i de målområdene som er skissert i programavtalen med Husbanken samt handlingsplanen fra 2015 (siste vedtatte). Som bakgrunn for dette arbeidet vil Boligsosial analyse være et sentralt dokument. Analysen legges ved saken. Analysen gir et godt grunnlag for hvilke boligmessige utfordringer kommunen har og vil stå ovenfor i framtiden. Representanter fra Husbanken informerte formannskapet i møte om den nye programavtalen knyttet til Bolig for Velferd samt den boligsosiale analysen Inntrykket fra møte er at formannskapet ønsker å ta en mer aktiv rolle i forhold til kommunens boligplanlegging og boligpolitikk. Vurdering Med det tette samarbeidet mellom kommunen og Husbanken i den forrige planperioden, har resultatet blitt at kommunen har fått styrket sin kompetanse og bistand samt økt virkemiddelbruken i forhold til det boligsosiale fokuset. Nav og Midtre Namdal Samkommune har vært aktive samarbeidsparter i forhold til tildeling av tilskudd og startlån til de mest vanskeligstilte. I den nye programperioden vil fokuset være på de helhetlige og langsiktige løsningene i forhold til en kommunal boligpolitikk. Rådmannen har - gjennom den oppnevnte arbeidsgruppen - gitt mandat til å foreslå organisering og struktur for det videre planarbeidet med Bolig for Velferd.

6 Inntil videre vil den eksisterende organiseringen - Boligsosialt Forum (operativ ledelse) og den boligsosiale styringsgruppen (strategisk ledelse) - av programarbeidet fungere fram til arbeidsgruppen kommer med forslag til en helhetlig organisering og struktur på arbeidet. Dette arbeidet er i oppstarten av prosessen, og arbeidsgruppen vil komme med forslag til løsning i forbindelse med rulleringen av handlingsplan i I praksis vil det være et tett samarbeid mellom Boligsosialt forum og Arbeidsgruppen i forhold til rulleringen av handlingsplan. Rådmannen anbefaler at Namsos kommune fortsetter samarbeidet med Husbanken, både gjennom en ny programperiode og at det blir satt et sterkere fokus på en langsiktig boligpolitikk. Miljømessig vurdering Ingen

7

8

9

10

11 Namsos kommune Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd

12

13 Innhold 1. INNLEDNING BAKTEPPE Levekår, folkehelse og bolig Boligbehov og demografisk utvikling HOVEDMÅL 1: ALLE SKAL HA ET GODT STED Å BO Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig HOVEDMÅL 2: ALLE MED BEHOV FOR TJENESTER, SKAL FÅ HJELP TIL Å MESTRE BOFORHOLDET Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet HOVEDMÅL 3: DEN OFFENTLIGE INNSATSEN SKAL VÆRE HELHETLIG OG EFFEKTIV Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon VEIEN VIDERE FOR KOMMUNEN? KILDER VEDLEGG 1 MÅLSTRUKTUR BOLIG FOR VELFERD

14 1. Innledning Bakgrunnen for denne analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren Som en inngang til arbeidet vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Denne analysen skal være et felles grunnlag/utgangspunkt for dialogen mellom Husbanken og kommunen, og sendes ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i mai Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet , to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeid, og vi har derfor valgt å bygge opp analysen med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer

15 2. Bakteppe Namsos kommune er en kommune med ca innbyggere. Befolkningsframskriving med middels høy vekst viser at kommunen i 2030 vil ha passert innbyggere. I kommuneplanen samfunnsdel ( ) er et av de overordnede målene at Namsos skal ha attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Det slås fast i strategidelen til kommuneplanen, at bo- og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Men dette grunnlaget, er bolig satt som forutsetning for gode liv, og legitimerer slik prioritering av boligarbeid og boligsosialt arbeid som understøtter målet om å tilrettelegge for attraktive bo- og oppvekstmiljøer. 2.2 Levekår, folkehelse og bolig Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet ( Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd ) gjennomførte SSB i 2014 en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle indikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet. Når det gjelder levekårsutfordringer i Namsos kommune, ligger kommunen noe under landsgjennomsnittet (4 %) på andel sosialhjelpsmottakere, med sine 3,7 % (SSB 2014). Andelen sosialhjelpsmottakere har vært svakt stigende de siste årene. Bostøtte er et viktig boligsosialt virkemiddel og Husbanken er opptatt av at alle bostøtteberettigede mottar den støtten de har rett på. Namsos ligger omtrent på fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med 7,9 % (Kostra 2014).

16 Andel av befolkningen i Namsos med innvandrerbakgrunn er 6,7 % av befolkningen noe som like over fylkesgjennomsnittet. Namsos kommune er en erfaren bosettingskommune og bosatte i flyktninger. Namsos har jevnt hatt høye tall på bosetting, noe som gjenspeiles i at bosatte flyktninger pr innbygger i 2014 var 3,7 promille mens landsgjennomsnittet er 2,2. Også i 2016 har kommunen vedtatt å bosette 53 flyktninger. Situasjonen i kommunen tilsier at mange vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover. 2.3 Boligbehov og demografisk utvikling Boligmassen i kommunen i dag består av mest eneboliger (i overkant av 3500) mens antallet småhus og leiligheter ligger på hhv ca.1500 og Statistikk fra SSB viser totalt antall igangsatte boliger fra 2010 til Grafen under viser at boligbyggingen i Namsos nådde en topp i 2014 med 66 påbegynte byggeprosjekter. Tall fra 2015 sier at grafen deretter faller, og igangsatte boliger i 2015 var 23. I følge Prognosesentrets kommunemonitor er forventet boligbygging i 2016 og 2017 er hhv 37 og 39 boliger 1. Figur 1: Igangsatte boliger i Namsos I følge Prognosesentrets kommunemonitor, vil det (med middels nasjonal befolkningsvekst) være et årlig boligbehov på 42 nye boliger i neste femårsperiode, og det ser dermed ut til at boligbyggingstakten er for lav. Statistikken og prognosene sier for øvrig heller ingenting om hvorvidt de boligene som bygges og er planlagt bygd er de det er mest behov for (type bolig, størrelse, kvaliteter, pris og beliggenhet) og som tjener kommunens interesser. Prognosen for boligbehov framover viser at det er absolutt mest behov 1 Ved beregning av prognosene på kommunenivå har vi tatt utgangspunkt i fylkesprognosene og videreført kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbudet med usikkerhet.

17 for leiligheter, og dernest eneboliger. Dette henger sammen den demografiske utviklingen i kommunen i perioden med en økende andel eldre, som tabellen under viser. Denne utviklingen vil også ha betydning både for kommunens boligarbeid og for vilkårene for vanskeligstilte på boligmarkedet. For å møte denne utfordringen bør kommunen jobbe aktivt for å gjøre denne delen av befolkningen selvhjulpen så lenge som mulig. Dersom gruppen eldre mennesker som bor lengre hjemme i tilrettelagte boliger er større, vil dette være besparende for kommunen, og slik også frigi kapasitet til de som er vanskeligstilte i boligmarkedet. Figur 2: Årlig boligbehov Namsos kommune neste 5 og neste 10 år. Det boligsosiale arbeidet er ikke en tydelig integrert del av en kommunal boligpolitikk. Den økende andelen eldre i befolkningen i årene framover, og deres boligbehov og bevegelser i boligmarkedet kan ha stor betydning for boligmarkedet i kommunen og dermed for vanskeligstilte på boligmarkedet. En aktiv tilnærming til boligmarkedet og ivaretakelse av en sosial boligpolitikk er derfor viktig for flere grupper. Namsos kommune har ikke hatt tradisjon for å ivareta boligsosiale hensyn i utbyggingsavtaler, og det er ingen klar eksplisitt kobling mellom boligsosiale behov og utarbeidelse av arealplan. Figur 3: Forventet årlig befolkningsendring (i %)

18 Det private leiemarkedet i kommunen er for tiden romslig, noe som gir utslag også i søknadsinngangen til kommunale boliger. Mange private utleiere og ledige utleieobjekter, har i tillegg til en strengere prioritering ved tildeling av kommunal bolig, gjort at det står ledige kommunale utleieboliger. Behovet for boliger vil komme med ankomst av flyktninger, men det er ikke gitt at de ledige boligene er boliger som passer gruppen (mtp. størrelse, beliggenhet mm).

19 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd ). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Namsos kommune, var noe høyere enn året før; med totalt 10 husstander i midlertidig botilbud. Ingen av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og ingen av husstandene hadde barn Vanskeligstilte barnefamilier Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien Bolig for velferd. Som en del av programarbeidet og Bolig for velferd deltar Namsos kommune i læringsprosjekt «Bedre bo- og tjenestetilbud vanskeligstilte barnefamilier», sammen med 5 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge, hvor seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Bakgrunnen for Namsos kommune sin deltakelse er to relevante prosjekter innenfor tematikken. Det ene prosjektet, «Samhandling overfor barnefamilier mellom NAV og barneverntjenesten Midtre Namdal samkommune», har bakgrunn i en felles erkjennelse og forståelse av at samkommunens tjenester ikke var gode nok på samhandling. Prosjektet har hatt kobling til BUF-etats Modellkommuneforsøk. Det andre prosjektet heter «No ska det bli likar». Dette prosjektet har som mål å forebygge og redusere fattigdom og sosial utestenging blant barn, unge og barnefamilier, samt øke kompetansen mht. barnefattigdom. En problemstilling i prosjektet er: Hvordan få til samhandling mellom våre tjenester, som på et tidligere tidspunkt sørger for at målgruppen opplever å få god og samordnet hjelp? I forbindelse med deltakelse læringsnettverket «Bedre bo- og tjenestetilbud vanskeligstilte barnefamilier» har NTNU Samfunnsforskning skrevet en kort status for utfordringer knyttet til arbeidet med vanskeligstilte i Namsos kommune. Utfordringer som beskrives her er knyttet til: - Samordning og organisering - Oppfølging av beboere i kommunale boliger - Standard på kommunale boliger Vanskeligstilte i en overgangsfase Et mål knyttet til Bolig for velferd er at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig. Innen tematikken vanskeligstilte som er i en overgangsfase (f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak), rapporter Namsos kommune om at de har god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet fra rus/psykiatri-institusjon,

20 men noe mindre oversikt over innbyggere som kommer fra barnevernsinstitusjoner. Løslatte fra fengsel rapporterer kommunen å ha svært liten oversikt over (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). I den grad de har oversikt over disse gruppene, har de også kunnskap om hvilken boligsituasjon som venter disse i kommunen. I Husbankens kartlegging 2016 går det fra at formaliserte samarbeidsrutiner med ovennevnte institusjoner foreligger kun for behandlingsinstitusjoner innen rus / psykiatri Bosetting av flyktninger I 2015 ble Namsos kommune anmodet om å bosette 40 flyktninger, og bosatte totalt 53 etter tilleggsanmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 53 flyktninger og har også et vedtak på 53 hvorav 13 er enslige mindreårige. Andel i arbeid og utdanning etter endt introprogram (2014), var 55 %. Dette er noe under landsgjennomsnittet på 62 %, og fylkesgjennomsnittet på 72%. Namsos var i 2013 nominert til IMDis bosettingpris for sitt arbeid med bosetting av flyktninger. Flyktningetjenester har egne boliger til bruk for bosetting av flyktninger og det jobbes godt med selvstendig boligkarriere / leie til eie for denne gruppen. Egen statistikk for rullering i de boligene hvor det bosettes flyktninger, foreligger imidlertid ikke. Spredning av flyktningetjenestens arbeid for leie til eie har vært tema i programperioden. Figur 4: Bosetting av flyktninger anmodning og vedtak Flyktninger bosettes også i stor grad i det private leiemarkedet, og flyktningetjenesten er selv ansvarlig for å finne utleieobjekter og tilrettelegge for leieforholdet. 2 I tilsvarende kartlegging i 2013 rapporterte kommunen at de hadde formalisert samarbeid med alle institusjonstypene rus/psykiatri, barnevern, kriminalomsorg. Mulig feilrapportering og at kommunen fortsatt har formaliserte samarbeidsrutiner med disse.

21 3.1.2 Midlertidig bolig Tall fra Kostra (2014) viser som tidligere nevnt at totalt 10 husstander bodde i midlertidige botilbud i Namsos kommune i Dette økning fra tidligere år. Kommunen rapporterer ingen husstander med barn som har bodd i midlertidige botilbud over tre måneder de siste 5 årene. Dette er i tråd med målet i Bolig for velferd om at ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud. Namsos kommune rapporterer til Husbanken at de benytter både hytter/campingplass og hotell som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus og psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). Kommunen mener det er et behov for tilgang til flere midlertidige boliger i den kommende 5-årsperioden. 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunale boliger Et mål i Bolig for velferd er at det innen 2020 skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i gode bomiljø. Namsos kommune har ifølge 2014-tall fra Kostra totalt 365 kommunalt disponerte utleieboliger. Dvs 28 kommunale boliger pr 1000 innbygger dvs en del over landsgjennomsnittet på 21. Kommunale boliger er organisert under Eiendomsavdelingen, som har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av den kommunale boligmassen. Eiendomsavdelingen administrerer utleie av kommunale boliger som tildeles av Brukerkontorer eller NAV. Figur 5: Antall kommunalt disponerte boliger i Namsos kommune

22 Husbankens kartlegging fra 2013 viste at kommunen mente å ha et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke behovet, men at kommunens boligmasse ikke var egnet og tilpasset brukergruppenes behov. Videre vurderte kommunen i 2013 at boligstandarden i de kommunale boligene ikke var god. I tilsvarende kartlegging fra 2016 framgår det at kommunen fortsatt mener å ha et tilstrekkelig antall boliger, men at disse kun i varierende grad er godt nok tilpasset brukergruppens behov. Også i 2016 rapporteres det at boligstandarden samlet sett vurderes som mindre god. Dette tyder på at kommunen fortsatt har behov for å forbedre standard på sine utleieboliger, og å utvikle boligmassen til å være mer i tråd med kommunens og brukergruppenes behov. I handlingsplan for 2015 var kartlegging av kommunale boliger og en tilstandsrapport på disse ett av tiltakene. Dette er utsatt og er et arbeid Eiendomsavdelingen skal gjøre i I en kartlegging gjennomført av Husbanken i 2016, oppgir kommunen følgende behov for boliger: - Store boliger tilpasset større familier - Boliger tilpasset funksjonshemmede - Boliger tilpasser rusmisbrukere - Hardhus - Boliger med oppfølgingstjenester - Midlertidige boliger Kommunen melder om et behov for boliger tilpasset større familier. Disse kan med fordel søkes å være i etablerte boområder tilpasset barnefamilier. Tanken om boliger integrert i ordinære bomiljø for barnefamilier er i tråd med Bolig for velferd og er et godt valg med tanke på bosetting som bidrar til normalisering og integrering. Det ble i 2013 gjort et arbeid med kommunale husleiekontrakter og en gjennomgang av kommunal boligmasse for å avklare kapasitetsbehov. Namsos har også jobbet med endringer i husleiesatsene, noe som kan ses i sammenheng med at det er et stort etterslep på vedlikehold. Husleien har tidligere vært lav og Husbanken har oppfordret til å øke husleien til gjengs leie og samtidig sikre maksimal utnyttelse av den statlige bostøtten. Det kan i denne sammenheng være hensiktsmessig at regnskapet skiller mellom økonomisk sosialhjelp og kommunal bostøtte og slik synliggjør kostnaden ved å ha lave kommunale husleier. Kommunen oppga i samarbeidsmøte med Husbanken (desember 2015) at det skulle jobbes videre med gjengs leie i Selv om gjennomstrømningen i de kommunale boligene er stabil, kan salg og reinvestering i kommunale boliger fortsatt videreutvikles. I samarbeidsmøte med Husbanken ble et arbeid med en kommunal eiendomsstrategi diskutert dette er også et arbeid som skal gjøres i Arbeid med boligfremskaffelse I Husbankens kartlegging (2013 og 2016) blir Namsos spurt om hvilke grupper de har utfordringer med å skaffe bolig til. I 2013 rapporterte kommunen å ha utfordringer med å skaffe boliger til både vanskeligstilte barnefamilier, flyktninger og personer med rus/psykiske lidelser. I 2016 svarer kommunen at de ikke opplever utfordringer med å skaffe bolig til noen spesielle målgrupper. Da Namsos opplever å ha et tilstrekkelig antall kommunale boliger, kan dette kan bety at det ikke er noe problem å finne boliger til de som har behov. Det rapporteres imidlertid at boligstandarden på boligene ikke er god, og at boligmassen kun delvis er tilpasset brukergruppens behov. Dette

23 underbygger inntrykket av at det fortsatt er et behov for å gjøre endringer i den kommunale boligmassen. En bevegelse i kommunale boliger gjennom å realisere eierpotensialet i beboergruppen, er et godt sted å starte for å få bevegelse i kommunens boligmarked, og noe som kan betale seg på sikt for flere grupper av innbyggere i kommunen. I årsrapportering til Husbanken oppgis det at det ikke foreligger noen planer om bygging av ordinære kommunale utleieboliger, men at dette bør være tema framover Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Figur 6: Boligbygging pr boligtype i Namsos 2001 til 2015 inkludert prognoser for Figuren over viser at det i de senere år har vært bygget mange leiligheter i Namsos men også en del eneboliger. Prognosesentrets undersøkelse av boligpreferanser viser at leiligheter også for 47 % av de spurte er ønsket boligtype. Hvorvidt de bygde leilighetens størrelse, plassering og kvaliteter stemmer overens med befolkningens preferanser og behov er uvisst. Dette er forhold som kommunen i dialog med markedsaktører kan jobbe for å avdekke og slik sammen med utbyggere tilrettelegge for å møte befolkningens boligbehov i størst mulig grad. Ved å ha et velfungerende boligmarked, vil også det boligsosiale arbeidet ha bedre rammebetingelser, og effekten kan være at det blir lettere for vanskeligstilte på boligmarkedet. I Husbankens karlegging (2016) oppgir kommunen følgende utfordringer knyttet til framskaffelse av kommunale utleieboliger: - Vanskelig å skaffe tomter for å bygge boliger - Manglende tilgang på egnede boliger i det åpne markedet - Høye priser i boligmarkedet - Manglende investeringsbudsjett - Utfordringer knyttet til driftsbudsjett - Problemer med beliggenhet pga. klager / misnøye fra naboer

24 Namsos har særlig opplevd utfordringer med å iverksette bygging av robuste boløsninger for personer med rus- og psykiske lidelser. Vedtak om bygging går flere år tilbake, men ulike forslag til tomt har møtt mye motstand fra naboer. Det er pr desember 2015 fortsatt en intensjon om å bygge og kommunen har en tomt klar. Arbeid med prosjektering / planlegging skal gjøres i Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er det et nasjonalt mål at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd ). Kommunen har de siste årene jobbet med å få på plass et eget kartleggingssystem for beboere i kommunale boliger, inkludert beboernes eierpotensiale. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir Namsos å ha god oversikt over kommunale utleieboliger og beboere. På spørsmål om de har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt svarer kommunen «verken eller». Arbeid med etablering av rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden er delvis satt på vent i påvente av et boligkontor. En boveilederstilling innen rus-tjenesten er imidlertid et positivt tiltak denne sammenheng da denne personen kommer i en unik posisjon overfor leietakere til å komme tett på og vurdere videre boligsituasjon. Tall fra Kostra (2014) bekrefter at Namsos kommune har hatt en viss økt takt for gjennomstrømning i sin kommunale boligmasse / skifte av husstand i de kommunale boligene i 2014 med 22,5 % gjennomstrømning. Figur 7: Gjennomstrømning i kommunale boliger Til sammenligning var tilsvarende tall for Steinkjer 30 % gjennomstrømning, Levanger kommune 20 %, og Verdal kommune ca. 15 %. Hvilke beboere som har flyttet ut av kommunal bolig, og hvilken boform de har flyttet til, kan være med på å si noe om hvordan kommunal boligmasse benyttes. I handlingsplanen 2015 (knyttet til samarbeidsavtalen med Husbanken) var det et mål å lose 9 leietakere over i egen eid bolig. Resultatet ble tre (flyktninger) som har gått fra leie til eie. Flyktningtjenesten (som disponerer egne boliger til bosetting) har som nevnt jobbet mer aktivt med leie til eie enn andre relevante etater, men spredning av erfaringer fra dette arbeidet skal gjøres gjennom arbeid i boligsosialt team.

25 Kostra-tall viser at startlånspraksisen i Namsos kommune er i endring. Figuren under viser at antallet utbetalte startlån går ned for målgruppen førstegangsetablerte. Dette er i tråd med endringen av startlånsforskriften og den økte prioriteringen av varig vanskeligstilte grupper. Samtidig viser oversikter for bruk av startlån en nedgang i bruken av startlån i Namsos kommune. Antallet utbetalte startlån hadde en nedgang på 4 % fra 2014 til 2015, og utbetalt beløp gikk ned med 16 % fra 2014 til Kommunen hadde i 2015 en rest på 7,5 millioner mens utbetalte startlån i 2015 var over 9 millioner. For 2016 er det ikke søkt om startlån. Det kan da se ut til at kommunen ønsker å utbetale mindre startlån til sine innbyggere i 2016 enn i 2015, og heller øke bruken av tilskudd (da det ble søkt om 1,2 mill. i tilskudd til etablering til tross for en rest på ). Kommunen har i dag om lag kr til rådighet på tilskudd til etablering, og 7,5 millioner i startlån. Tilskudd til etablering er et knapt gode, og skal stekke til å hjelpe så mange vanskeligstilte som mulig til å eie sin egen bolig. Husbanken anbefaler derfor at kommunen benytter seg av hele mulighetsrommet som startlånsordningen gir med tanke på både fastrente, lengre nedbetalingstid mm og slik ha anledning til å bistå så mange som mulig med å etablere seg i eiet bolig. Figur 8: Antall utbetalte startlån pr målgruppe, Namsos kommnune

26 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd ). I kartleggingen til Husbanken (2016) etterspørres grad av oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen her svarer kommunen «verken eller». Det er her ikke skilt mellom kommunale og private boliger, og man kan anta at oversikten er bedre i kommunale boliger, og i boliger der beboer mottar tjenester. 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt og dette er en utfordring som også Namsos kommune er kjent med. Namsos deltok i 2013/2014 i et prosjekt i regi av Møreforsking Boligsosialt arbeid og organisering - og fikk her gjennomført en nettverksanalyse av hvordan det samarbeides på tvers av organisatoriske enheter og nivå i kommunen. En stilling tilknyttet Rustjenesten (støttet med midler fra fylkesmannen), er et godt verktøy i arbeidet med å gi oppfølging i hjemmet, og vedkommende kommer i en unike posisjon overfor beboere. Dette kan i tillegg til å være god støtte for den enkelte også hjelpe på både ivaretakelse av kommunale boliger, husleierestanser, forhindring av utkastelser, og oppfølging med tanke på videre boligsituasjon/-karriere. Namsos kommune mottok i 2015 tilskudd fra Fylkesmannen til å ansette en erfaringskonsulent men dette har ikke kommet på plass ennå.

27 5. Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det et nasjonalt mål at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten. Kartleggingen i 2016 (Husbanken) viser at det boligsosiale arbeidet i stor grad er forankret på administrativt nivå, men deretter i synkende grad er forankret på politisk nivå, enhetsledernivå og førstelinjenivå/praksisfeltet. En oppfatning av liten grad av forankring på førstelinjenivå / praksisfeltet, viser at det kan være potensiale for utvikling av samhandling og prioritering av boligsosialt arbeid i kommunen. Dette bekreftes ved at det på spørsmål om det boligsosiale arbeidet har høy status internt i kommunen på administrativt og politisk nivå, svares «helt uenig». Namsos rapporterer imidlertid at de har en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet noe som gjør at ligger til rette for fortsatt god retning i arbeidet Organiseringen av boligsosialt arbeid i Namsos Et av målene til grunn for Namsos` Boligsosial handlingsplan var å utvikle det interne samarbeidet om boligsosialt arbeid generelt. I Husbankens kartlegging i 2013 rapporterte kommunen utfordringer knyttet til samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, både når det gjaldt dialog og samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, og knyttet til rolle-/og ansvarsfordelingen innenfor det boligsosiale fagfeltet. I statuskartleggingen av arbeid for vanskeligstilte barnefamilier, gjennomført av NTNU Samfunnsforskning mars 2016, bekreftes det at dette fortsatt er en utfordring. I Husbankens kartleggingen fra 2016 stilles en rekke spørsmål knyttet til samarbeid og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene i kommunen. Alternativet «verken eller» er valgt for samtlige spørsmål, og det er derfor vanskelig å tyde hvilke områder som her er kommunens styrker og utfordringer. Det er i programperioden i Namsos kommune vært en ressursgruppe som er bredt sammensatt, og dermed en formell struktur som legger til rette for samhandling. Dette er imidlertid et arbeid som krever kultur for, tid til og prioritering av oppgaver for felles måloppnåelse. Etablering av et boligkontor er vedtatt og dette kan være løsningen på enkelte av samhandlingsutfordringer som kommunen opplever. Med et boligkontor på plass vil imidlertid fortsatt prioritering av helhetlig boligsosialt arbeid, og forløpende tilpasning og utvikling av samarbeidsrutiner være sentralt for måloppnåelse. Etablering av boligkontor har i hele programperioden vært et mål for Namsos kommune. Innhold og utforming er delvis utredet, men kommunen mangler lokaler. Det jobbes fortløpende med løsninger på dette. Flere av målene i handlingsplanen for 2015 (tilknyttet samarbeidsavtalen med Husbanken) var knyttet opp mot etablering av et boligkontor, og er derfor ikke nådd i Kommunen understreker i årsrapportering til Husbanken at kommunen likevel i sitt arbeid ivaretar de vanskeligstilte i kommunen, og at kommunale leieforhold er gode.

28 Namsos mottok i 2015 boligsosialt kompetansetilskudd til kompetansehevende tiltak for de som skal tilknyttes boligkontoret. Dette tilsagnet står ut 2017 og Husbanken håper kommunen får anledning til å benytte seg av dette Samarbeid med andre involverte aktører Kommunen rapporterer at de samarbeider i svært stor grad med NAV, og i stor grad med IMDi og Fylkesmannen. Mindre samarbeid er det med Bufetat, spesialisthelsetjenesten, bank/finansinstitusjoner, utbyggere, utleiere, og kriminalomsorgen. Dette gjenspeiles også i kommunens manglende oversikt over personer som utskrives/løslates fra barnevernsinstitusjon eller fengsel, jf. avsnitt Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Innen 2020 er det et nasjonalt mål at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd ) Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken har kommunen i stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene, og i stor grad oversikt over boligenes standard og utforming, og bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig. På spørsmål om oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt svarer Namsos kommune «verken eller» (2016). I undersøkelsen spørres det videre om oversikt over ulike gruppe, og kommunen svarer å ha god oversikt over antall innenfor følgende grupper: Personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig. Personer/ husstander som bor i uegnet/uskikket bolig. Barnefamilier med dårlige oppvekstvillkår. Antall personer med/husstander med rus/psykiatri-problemer. Vanskeligstilt ungdom uten egen bolig. På spørsmål om oversikt over antall personer eller husstander som står i fare for å miste boligen, svarer kommunen «verken eller» Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen I kommunal planstrategi for er ett av hovedområdene for kommunen «Livskvalitet, trivsel og trygghet». En av de tilknyttede strategiene er at innbyggere skal kunne leve aktive og selvstendige liv i trygghet og verdighet i eget hjem. Med en aldrende befolkning og press i boligmarkedet, går Husbanken gjerne i dialog med kommunen om virkemidler for å realisere denne strategien. I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i kommuneplanens økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i (utgått) boligsosial handlingsplan. Kommune har også en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet, men mangler ifølge egen rapportering rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk. Når det gjelder spørsmålet om de som jobber med

29 boligsosialt arbeid er representert i utviklingen av planverket i kommunen, svarer kommunen "verken eller". I handlingsplan for 2015 (programarbeid Husbanken) var ett av tiltakene at boligsosiale behov skulle meldes inn til kommunens arealplanlegging. Dette har vært vanskelig da kommunen ikke har en gjeldende kommuneplan og tiltaket er derfor utsatt til rullering av arealplan skal i gang i Kommunens boligsosiale handlingsplan utgikk i Det er ifølge kommunal planstrategi ikke tenkt å rullere BSHP i planperioden ( ), men kommunen rapporterer at boligsosiale mål og tiltak skal legges inn i kommuneplanens samfunnsdel. Denne skal vedtas i 2017, i likhet med kommuneplanens arealdel. I forrige boligsosiale handlingsplan ( ) ligger et grunnlag i form av påstander og mål for boligsosialt arbeid i kommunen: Bolig er et sted man bor, et sted for rekreasjon, minner, sosial aktivitet og sosial samhandling. Den er viktig for identitet og selvfølelse og er en forutsetning for god livskvalitet på flere områder. Et godt sted å bo gir hjelp til å takle andre utfordringer i livet og er derfor helsefremmende og forebyggende for barn, unge voksne og eldre. Gode boliger er en resept mot fattigdom For å lykkes med boligsosialt arbeid må alle aktuelle fagområder ha et boligsosialt perspektiv og nødvendig kompetanse. Samordning gir gevinst. Boligsosial handlingsplan 2010 til 2014 var en god handlingsplan, med mange viktige verdier og målsetninger i seg. Oppsummeringen i punktene ovenfor viser et godt grunnlag for videre arbeid, som bør ivaretas uansett hvor i planstrukturen det boligsosiale arbeidet skal inngå. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd ). Hvordan kan Namsos kommune og Husbanken sammen jobbe for å oppnå utvikling av det boligsosiale arbeidet og hvilke andre aktører ser Namsos kommune et behov for å inkludere i dette? 6. Veien videre for kommunen? Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? o Organisering, samhandling, boligkontor? o Utvikling av kommunal boligmasse? o Individuell oppføling leie til eie? o Plan? o Samarbeid med private? o Videreutvikle samarbeid med private utleiere? o Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger?

30 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? o Bosetting av flyktninger o Rus - booppfølging

31 Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor SSB.no Kostra IMDI sitt statistikkverktøy Namsos kommunes plandokumenter Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015)

32 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd

33 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Utskrivningsklare pasienter Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 36/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

34 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Tilstandsrapport Helse og omsorg S Tjenesterapportering X Særutskrift - Tjenesterapportering U Tjenesterapportering Rådmannen S Utskrivningsklare pasienter Saksopplysninger Rådmannen framlegger sak til utvalget for oppvekst omsorg og kultur om utskrivningsklare pasienter i Dette er pasienter som når sykehuset melder disse utskrivningsklare, har kommunen plikt til å tilby nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester innen 24 timer. Hvis kommunen ikke kan skaffe et tjenestetilbud og pasienten blir liggende i sykehuset, inntrer en betalingsplikt for kommunen. Beløpet i 2016 er kr 4 505,- pr. døgn Vurdering Det er tidligere orientert om at 2016 har vært utfordrende med å oppnå tilfredsstillende kapasitet på langtidsplasser i helsehuset. Dette har hatt som konsekvens at korttidsavdelingen ikke har kunnet motta pasienter som har vært utskrivningsklare fra sykehuset, og antallet pasienter som har ventet har vært høyere enn ønskelig. Som det framgår av tabellen som vedlegges saken har økningen i 2016 vært svært kraftig sammenlignet med de foregående årene. I mars måned var korttidsavdelingen stengt pga virus, og det påvirker totalresultatet i år. Økonomisk har dette som konsekvens at kommunens utgifter til betaling til helseforetaket får et avvik på mellom 1-1,5 million kroner ved utgangen av året Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Totalt helsehuset i 2016, er lavt sammenlignet med Rådmannen har varslet at det vil bli vurdert i sammenheng med framlegget av HPØP å iverksette tiltak for å øke kapasiteten i helsehuset, og dette vil en komme tilbake til. De tre siste månedene har tallene sammenhengende vært noe lavere, men det er ikke mulig utfra dette å forutsi at dette vil vedvare ut året. Antallet pasienter som er døde i

35 For de pasientene som blir liggende i sykehuset å vente på et kommunalt tjenestetilbud, er rådmannen av den oppfatning at helsehjelpen i sykehuset ivaretar og sikrer nødvendige og forsvarlige tjenester. Således har denne situasjonen ikke negative konsekvenser direkte for den enkelte pasient som må vente- Det må allikevel understrekes at dette ikke er en ønsket situasjon. En slik kø vil påvirke handlingsrom og produksjon både i sykehus og i kommune som sådan. Rådmannen framlegger saken til orientering for utvalget. Miljømessig vurdering Saken innebærer ingen miljømessige konsekvenser.

36 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 37/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering Hjemmel for vedtaket er: Delegeringsreglement kap 4.2

37 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Utbetaling av tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen nye søkere i 2015 N Utbetaling av tilskudd til Øyeblikkelig hjelp døgntilbud N Tilskudd Ø-hjelp tilbud - budsjettoppsett I Tilskudd Ø-hjelp tilbud - budsjettoppsett I Rapportering av styringsdata om aktivitet ved kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp I Rapportering av styringsdata om aktivitet ved kommunalt døgntilbud Helsedirektoratet Tore Flosand Tore Flosand Namsos Kommune Helsedirektoratet Helsedirektoratet for øyeblikkelig hjelp U Rapportering om styringsdata Helsedirektoratet U Rapportering om styringsdata Helsedirektoratet S Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport X Særutskrift Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport U Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport S Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud - driftsrapport Rådmannen Saksopplysninger Rådmannen orienterte utvalget for oppvekst omsorg og kultur i møte i mai om bruken av kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det legges på nytt fram en orientering til utvalget om utviklingen i dette tjenestetilbudet Vurdering Kommunens tilbud om øyeblikkelig hjelp døgntilbud er lokalisert i korttidsavdelingen i Namsos helsehus, og omfatter 2 senger. Innleggelse av pasient i dette tilbudet kan ikke avvises, og derfor skal det alltid til enhver tid være tilgjengelig sengekapasitet i korttidsavdelingen for mulig innleggelse. Innleggelse gjøres av fastlege og eller lege i legevakt, og pasienter som legges inn skal ha en behandlingsplan som følger med fra innleggende lege. I korttidsavdelingen er det daglig legetilsyn, som har behandlingsansvaret for pasienter som ligger inne.

38 Bruk av KØHD-plasser 2016 Ant pas Avslått fra avd Tot ant døgn Snitt ant døgn Ant døgn tilgjengelig %-vis utnyttelse Januar , ,7 Februar 2 7 3, ,7 Mars 0 1 0,0 April , ,7 Mai , ,3 Juni , ,3 Juli , ,7 August ,0 September , ,0 Oktober November Desember Sum , ,4 Ved orientering til utvalget i mai måned var beleggsprosenten på 21,7 %, og ved utgangen av september er dette videreført med en marginal nedgang. Sommermånedene juli og august hadde få innleggelser, og dette kan ha og gjøre med ferieavvikling blant fastlegene. Det registreres at september måned hadde den høyeste utnyttelsen av sengene, og det er fastlegene som står for majoriteten av innleggelsene. Målet med tilbudet om kommunale øyeblikkelig hjelp døgnenheter (KØHD) er å redusere antall innleggelser ved sykehusene, særlig for den eldre befolkningen. Forskere ved universitetet i Oslo har analysert om etablering av KØHD-er faktisk har hatt en slik effekt. Konklusjonene er at innføring av KØHD-ene har hatt effekter, men også at effektene varierte betydelig med hvordan organiseringen av tilbudet var. I gjennomsnitt ble det registrert assosiasjoner mellom innføring av KØHD-ene og innleggelser for pasienter over 80 år på knapt (minus) 2 %. Det var KØHD-ene som var samlokalisert med legevakt eller som hadde god legeberedskap som hadde effekter. KØHD-er som hadde annen organisering, hadde i gjennomsnitt ingen effekter, men det var store variasjoner på kommunenivå. Effektene av etableringen av KØHD-ene var kun signifikante i kommuner med over 5000 innbyggere. Rådmannen legger saken fram og innstiller på at utvalget for OOK tar saken til orientering Miljømessig vurdering

39 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Tilstandsrapport helse og omsorg 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 38/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar Tilstandsrapporten helse og omsorg 2016 til orientering Hjemmel for vedtaket er: Delegeringsreglement kap 4.2

40 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Tilstandsrapport Helse og omsorg S Tjenesterapportering X Særutskrift - Tjenesterapportering U Tjenesterapportering Rådmannen S Tilstandsrapport helse og omsorg 2016 Vedlegg: 1 Tilstandsrapport Helse og omsorg Saksopplysninger Tilstandsrapporten skal gi folkevalgte økt kunnskap, bidra til gode diskusjoner og gi bedre beslutningsgrunnlag for utvikling innen helse og omsorgstjenestene. Denne første versjon kommer til å bli utviklet videre, og målet bør være at det er en sammenheng mellom tilstandsrapporten og de andre styringsdokumentene i kommunen. Vurdering Rådmannen viser til at det i løpet av året som har gått har vært framlagt flere saker til utvalget for OOK, som omhandler tjenestetilbudet i helse og omsorg. Sakene har hatt oppmerksomhet om avgrensede deler av tjenestene og rapportert om utviklingen innenfor disse. Dette vil bli videreført. Tilstandsrapporten skal gi et bredere og mere overordnet bilde av organisasjonen i helse og omsorg, med omtale av status og hovedutfordringer innenfor de ulike tjenesteområdene. Helse og omsorgstjenestene utfordres på innovasjon og kompetanse. Både for å kunne møte oppgaver som kommunen skal ta ansvar for som tidligere har vært en del av spesialisthelsetjenestene, samtidig som at befolkningen blir eldre og kommer til å leve lengre med sammensatte og flere kroniske sykdommer. Brukerens rolle skal styrkes i møte med helse og omsorgstjenestene, og «pasientenes helsetjenester» skal kjennetegnes med en aktiv medvirkning og hvor det som er viktig for brukeren blir det som skal være utgangspunktet for utformingen av tjenestetilbudet til den enkelte. Rådmannen tilrår at Tilstandsrapporten for helse og omsorg 2016 tas til orientering. Miljømessig vurdering Ingen vurdering av dette i saken.

41 Rådmannen presenterer med dette framlegget en tilstandsrapport for helse og omsorgstjenesten i kommunen. Rapporten har som formål å beskrive status i sektoren og være et supplement til øvrig rapportering i kommunen. Det vil også beskrives de største utfordringene slik de oppfattes. Helse og omsorgstjenestene i kommunen består av følgende virksomhetsområder o Felles helse og omsorg o Namsos helsehus o Hjemmetjenestene/ tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelse o Tjenester for forebygging og helsefremming Rådmannen vil arbeide for en samfunnsutvikling som både styrker den enkelte innbygger og fellesskapets mulighet til å ta ansvar for velferd, helse og mestring. Helse skapes primært ikke i helse og omsorgssektoren, men på mange arenaer og livsområder som på ulik måte har betydning for folks helse. Gjennom en aktiv folkehelsepolitikk og en trygg og moderne helse og omsorgstjeneste legges grunnlaget for en friskere befolkning. Tilstandsrapporten presenterer innledningsvis de forskjellige virksomhetsområdene i helse- og omsorgstjenestene og deres fokusområder, for deretter å ha blikket på utfordringer og strategier for morgendagens helse og omsorgstjenester i Namsos. Tilstandsrapport

42 NASJONALE FØRINGER FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTENE Samhandlingsreformen Viktige stikkord; forebygge fremfor å reparere, tidlig innsats fremfor sen innsats, få ulike ledd i hjelpetjenesten til å jobbe bedre sammen, flytte tjenester nærmere der folk bor, utskrivningsklare pasienter, Lov om folkehelsearbeid Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Blant annet knyttet til levekårsforhold som sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Omsorg a24858c8340edaf78a77e2fbe9cb7/omsorg_ 2020.pdf Viktige stikkord er brukermedvirkning, høy faglighet, teknologi og innovasjon. Primærhelsetjenestemeldingen meld.-st /id /?ch=1&q= Meldingen omhandler hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Morgendagens omsorg c8183cc5cd43e2bd341e34e326dbd8/no/pdfs/ stm dddpdfs.pdf Vi utfordres til å tenke annerledes og smartere. Ta i bruk ny teknologi og bedre løsninger, som kan bidra til å gi flere muligheten til klare seg bedre i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Innovasjon i omsorg d24706b bec e3964a/no/pdfs /nou dddpdfs.pdf Hverdagsrehablitering /mestring, velferdsteknologi og «lengst mulig i eget liv» er viktige begrep i denne meldingen. Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. habilitering,%20habilitering,%20individuell%2 0plan%20og%20koordinator.pdf Forskriften har som formål er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Tilstandsrapport

43 Barn og unge med habiliteringsbehov. Setter fokus på samarbeid mellom helse- og omsorgssektor og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Planlegging og samarbeide om koordinerte tilbud. Demensplan 2015 Den gode dagen 15.pdf Setter blant annet fokus på viktigheten av tilrettelagte dagaktivitetstilbud og avlastningstiltak for demente. Prp. 15 S Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Innsatsområder er tidlig innsats, forebygging, bedre behandling og bedre oppfølgingstjenester etter behandling. Planen vektlegger reell brukerinnflytelse. Meld.St. 11 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet Utvikle kvalitetsarbeidet innen re områder; etablere en kvalitetsorientert ledelse, etablere systemer som skal bidra til bedre kvalitet, etablere en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Meldingen peker på følgende kommunale utfordringer; kommunen må i større grad kunne gi et bredere tilbud til flere grupper med bedre kvalitet. Tjenestene må bli bedre koordinert. Tilstandsrapport

44 BEFOLKNINGSUTVIKLING Beskrivelse av demografi er viktig for å forstå kommunens utfordringer på kort og lengre sikt. Befolkningsframskriving Namsos ulike alternativ Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) for Namsos er økningen på 6,5 %. (Brenne/ Bratli 2015) I vår region i Midtre Namdal er befolkningsveksten lavere enn gjennomsnittet i landet. Legger en til grunn befolkningsutviklingen i perioden 1998 til 2014, har befolkningen i hele landet økt med 16,9 %, mens veksten i Nord-Trøndelag har økt med 7,1 %. I Midtre Namdal er veksten i samme periode på 2,9 % og Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående ( år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Totalt Presentasjonen har legger til grunn det som SSB benevner alternativet Lav vekst. Tilstandsrapport

45 Befolkningsendringene i kommunen vil bla gi en kraftig økning av de eldste innbyggerne, som utfordrer oss på hvordan en vil møte denne utfordringen. Igjen kan dette ikke bare løses alene innenfor helse og omsorgstjenestene, men innebære et helhetlig perspektiv på utviklingen av lokalsamfunnet vårt med flere seniorer og eldre innbyggere. Inntektssystemet slik vi kjenner det i dag vil også påvirkes av endringene i befolkningen, og da konkret på kriteriedata i inntektssystemet. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0 Endring fra 2011 til 2016 Endring fra 2016 til 2021 Endring fra 2021 til 2026 Endring fra 2026 til 2031 Endring fra 2031 til 2036 Endring fra 2036 til 2041 Endring fra 2016 til 2041 Barnehage 0-5 år -0,4-3,1-9,8-2,9-3,8-3,0-20,8 Grunnskole 6-15 år -8,5-3,3-3,7-4,1-0,4-3,5-14,2 Videregående år 0,5-10,4-4,3 0,9-8,3 2,2-18,9 Voksne ,1 0,2 0,2-0,6-1,0-2,5-3,7 Eldre 67 og eldre 16,1 13,0 8,8 9,1 7,2 6,5 53,1 Tilstandsrapport

46 ORGANISERING Helse og omsorgssjef sammen med 13 avdelingsledere / enhetsledere utgjør ledergruppen i fagområdet. Det er organisert felles støttefunksjoner for ledelsen i en stab, som ivaretar og utfører helse- og omsorgsfaglig, HMS- og personalfaglig, økonomisk og merkantil støtte og bistand til linjeledelsen. Helse og omsorgssjef Ass helse- og omsorgssjef Rådgiver Kontortjenester Brukerkontor Tjenester for forebygging og helsefremming Hjemmetjenester Namsos helsehus Avd. for helsefremmende og forebyggende tj. Bangsund bo- og velferdssenter og Klingkorsen omsorgsboliger Korttidsavdeling Namsos Helsestasjon Namsos bo- og velferdssenter Avd 1 Langtidsavdeling Namsos bo- og velferdssenter Avd 2 Demensavdeling Vestre havn bo og velferdssenter Avdeling for psykisk helse Rus og psykisk helsetjenester Avdeling for ernæring og service Sentrum omsorgsboliger Tilstandsrapport

47 NAMSOS HELSESTASJON Tilbyr jordmortjenester, helsestasjons/ skolehelsetjenester, familie- og ungdomsteam, helsestasjon for ungdom / prevensjonskontoret, Lagrè og helseteam for asylsøkere og flyktninger. Arbeidsformen prioriterer Tidlig innsats, med fokus på hele familien. Sentrale helseområder er psykisk helse og rusbruk, med forebyggende innsatser mot vold/ overgrep og overvekt / fedme innenfor et tverrfaglig samarbeid. Helsestasjonen vil øke tilbudet i Helsestasjon for ungdom/ prevensjonskontoret om psykisk helse, trivsel og livsmestring. Brukernes erfaringer vil bli gitt mere oppmerksomhet og helsestasjonen må ta en større rolle med å informere og dele kunnskap om barn, unge og deres oppvekstmiljø. Nasjonale anbefalinger i barselomsorgen om hjemmebesøk av jordmor innen 1-3 etter utskrivelse fra sykehuset, kan ikke oppfylles med nåværende jordmor ressurser. Tilstedeværelsen av helsesøster i grunnskole og videregående skole er under norm Behovet for større lokaler og lokaler som er bedre tilpasset tjenestene står høyt på ønskelisten AVDELING FOR FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE TJENESTER Ivaretar tilbud om frisklivssentral, hjelpemiddelformidling, støttekontakt, dagtilbud, seniorhus, transport -tjenester, aktivitør, fysio- og ergoterapitjenester, innsatsteam og avlastning. Ressursene i avdelingen skal fremme mestring på individnivå og fremme fysisk og psykisk helse i befolkningen. Gi støtte til endring av levevaner, og bidra til at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem. Øke tilgangen til fysio- og ergoterapitjenester til innbyggere med kommunale helse og omsorgstjenester, og tilrettelegger for varierte dagaktivitetstilbud. Etablere dagaktivitetstilbud for demente. Ny avlastningsbolig Utvikle lærings- og mestringstilbud Videreutvikle forebyggende hjemmebesøk Faglig påfyll til kommunens støttekontakter. Tilby transport til/fra aktivitet, spesielt til eldre Tilstandsrapport

48 HJEMMETJENESTENE Omfatter helse og omsorgstjenester til alle innbyggere som ikke bor eller oppholder seg i institusjon. Organisert med utgangspunkt i boog velferdssenter i Vestre havn, Namsos og Bangsund og omsorgsboliger / bofellesskap i Klingkorsen og i Sentrum. Hjemmetjenestene har ansvar for å utføre og tilby den enkelte innbygger forsvarlige helse og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet er tilgjengelig hele døgnet alle dager året rundt. Hjemmetjenestene kjennetegnes av flere yngre tjenestemottakere, samtidig som samhandlingsreformen har som konsekvens økende behov for helsefaglig hjelp til syke innbyggere i eget hjem. tjenestemottakeren om det som er viktig for den enkelte. Målsettingen er å legge til rette for å kunne bo hjemme lengre, og for å lykkes er brukerinnflytelse, kompetanse, tverrfaglig samarbeid og strukturerte arbeidsformer sentrale elementer i vår strategi. Beboere i omsorgsboliger og i bofellesskap skal oppleve økt mestring og deltakelse i samfunnet, og den enkelte skal kunne ha et meningsfullt og aktivt liv utfra sine egne forutsetninger og interesser. Arbeids- og aktivitetstilbud må tilrettelegges og være tilgjengelige, samtidig som at kompetansen i tjenestene også tilpasses endringer i behov og i alder blant målgruppen. Omsorgsideologien dreies mot å fremme hverdagsmestring og samarbeide med RUS OG PSYKISK HELSETJENESTER Omfatter Utetjenesten og LAV-terskel helsehjelp, botiltak i Jorun Ekkers veg (Løvetanna) og i Ludvik Kr. Daas veg. Målgruppene for tjenestene er alle innbyggere over 18 år og deres pårørende, som har utfordringer knyttet til psykisk helse og/ eller rusmisbruk LAVterskel helsehjelp har oppmerksomhet mot brukere som ikke nyttiggjør seg faste timeavtaler/ vedtaksbaserte tjenester, og har tilbud om samtaler, råd og veiledning, enkelt sårstell, vaksinering, utdeling av rent sprøyteutstyr, utdeling av matpakker og formidling av kontakt med øvrig hjelpeapparat. Tilbud i Botiltakene bygger på de samme grunnleggende verdier og fagsyn som de kommunale hjemmetjenestene, men her tilbys en døgnbemannet tjeneste. I botiltak foreligger også vedtak med svært høy bemanning på grunn av innbyggernes behov og/ eller for å ivareta samfunnsvern. Sikre rekruttering av og å beholde sykepleiefaglig kompetanse Kapasiteten i tilbudet må økes Etter og videreutdanningstilbud må prioritere nødvendig og riktig kompetanse Fastlegenes rolle blir forsterket Innovasjonskraften i helse og omsorg styrkes Nye arbeidsmetoder og tverrfaglig samarbeid videreutvikles Velferdsteknologiske løsninger tas i bruk Tilstandsrapport

49 NAMSOS HELSEHUS Er kommunens tilbud til innbyggere med behov for helse og omsorgstjenester i institusjon. I Namsos helsehus er det plass til 90 pasienter, og omfatter følgende tjenester. Korttidsopphold, øyeblikkelig hjelp døgnopphold, langtidsopphold, skjermet tilbud for demente og avdeling for psykisk helse. I tillegg er det avdeling for ernæring og service. Opphold i helsehuset skal tildeles innbyggere som ikke kan motta nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester på et annet nivå i omsorgstrappen. En aldrende befolkning vil fremover gi flere personer med kroniske sykdommer, og ved 65 års alder har 2/3 av de som oppsøker primærhelsetjenesten to eller flere kroniske sykdommer. Behandlingens hovedmål er å optimalisere den eldre pasientens funksjonsevne og øke livskvalitet og autonomi. Bedre utnyttelse av korttidsplasser Mere fysioterapitjenester til beboere i helsehuset Øke legetjenestene i helsehuset Prioritere ernæringsstatus mot pasienter i risiko Mere aktivitetstilbud for pasientene LEGETJENESTER Allmennlegetjenester til innbyggerne omfatter fastlegeordningen og offentlig legearbeid i Namsos helsehus og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Allmennlegene i kommunen har pr. august 2016 registrert pasienter, og kommunen ivaretar sitt ansvar om å sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. Det siste innebærer at det er ledig kapasitet for nye brukere av fastlegeordningen og eller anledning for innbyggere å bytte fastlege hvis det er ønskelig. Allmennlegene kan tilpliktes offentlig legearbeid inntil 7,5 t/uke, og pr september 2016 utgjør det offentlige legearbeidet totalt 56 t/uke. Legene deltar også i de legevaktordninger som kommunen tilrettelegger, og disse organiseres i et samarbeid med kommuner i Midtre Namdal og i Namdalen samt kommunene Osen og Bindal. Legevakttjenestene administreres av Midtre Namdal samkommune og kommuneoverlegen. Styrke det offentlige legearbeidet Bedre samarbeid mellom fastlegen og helse og omsorgstjenestene Nye legevaktslokaler Kvalitetsforbedring i fastlegeordningen Primærhelseteam som arbeidsmetode Tilstandsrapport

50 ANDRE TJENESTEUTFORDRINGER: BRUKERMEDVIRKNING Fremtidens tjenester skal utvikles sammen med brukere og deres pårørende. Brukere skal være like viktige som fagfolk og politikere i endringsarbeidet vi nå står foran. Brukerinvolvering bør skje på minst tre nivå: - Individuelt når det gjelder innflytelse på egen helse og mestring og eget tjenestetilbud - På gruppenivå når det gjelder å møte, bistå og stå sammen med andre brukere i samme situasjon - På kommune og samfunnsnivå gjennom brukerrepresentasjon Styrke brukerens rolle Etablere flere brukerråd Gjennomføre brukerundersøkelser Brukerutvalg i kommunen KOMPETANSE / REKRUTTERING De kommunale helse- og omsorgstjenestene er personellintensive tjenester, og tjenestenes kvalitet er avhengig av personellets kvalifikasjoner, kunnskap og holdninger. God kompetanse på riktig nivå og sted og til riktig tid, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Kompetanseplanen som styringsverktøy Redusere sårbarhet ved fravær av kompetanse Rekrutteringstiltak for kritisk kompetanse Kompetansedeling i organisasjonen Øke tilbudet om kompetanseheving FRIVILLIGHET Halvparten av befolkningen deltar i frivillig arbeid i løpet av et år, men under 10 pst. av det «ubetalte» frivillige arbeidet skjer innenfor helse og omsorgssektoren. Erfaringene tilsier at frivillig omsorgsarbeid ikke kommer av seg selv, men krever nitidig arbeid og systematisk oppfølging. Organisering, veiledning og motivasjon er viktig for å rekruttere og beholde frivillige. Møte frivilligheten med åpenhet og fleksibilitet Øke samarbeidet med frivilligheten KVALITET OG PASIENTSIKKERHET Kvalitet og pasientsikkerhet er satt på dagsorden i helse og omsorg, og dette arbeidet må inn i bevisstheten til alle som påvirker helsetjenesten, ikke minst som et lederansvar. Dette forutsetter åpenhet og en kultur og system for forbedring og sikkerhet. Rutiner for rapportering av avvik Læring i organisasjonen Åpenhetskultur om avvik og klager Tilstandsrapport

51 Tilstandsrapport

52 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune v/ helsestasjonen og Familievernkontoret i Namsos Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 39/ Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar sak om samarbeidsavtale mellom Namsos kommune v/ helsestasjonen og Familievernkontoret i Namsos til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegeringsreglement kap 4.2

53 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos - underskrevet avtale N Oppfølging av samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos S Orientering om "Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos" S Samarbeidsavtale mellom Namsos kommune og Familievernkontoret i Namsos Familievernkontoret i Namsos Tore Flosand m.fl. Saksopplysninger Denne saken orienterer politikerne om oppstart av samarbeidstiltak mellom Namsos helsestasjon og Familievernkontoret i Namsos. Tiltaket har oppmerksomhet mot parforhold som opplever konflikter og utfordringer, og hvordan tilbud om samtaler og mekling kan gjøres mere tilgjengelige. Vurdering Tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» gjelder for perioden , og inneholder 43 tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Hovedmålsettingen med planen er å forebygge og hindre at barn og ungdom utsettes for vold og seksuelle overgrep i eller utenfor hjemmet Et av disse er Tiltak 26, Bedre samarbeid mellom helsestasjonene og familievernet. I Namsos har man pr januar 2016 startet opp et samarbeid mellom aktørene helsestasjon og familievernkontor. Forskning har vist at konflikter i parforhold kan bidra til depresjon hos gravide eller nybakte mødre. Et godt parforhold betyr mye for livskvaliteten til foreldrene, og er også svært viktig for barnas oppvekst. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen. Det skal gjennomføres et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår et systematisk samarbeid med helsestasjoner. Samarbeidet nedfelles i en forpliktende avtale mellom helsestasjon og familievern. Avtalen forankres i kommuneledelsen.

54 I Namsoser samarbeidsavtalenkonkretisertgjennombeskrivelsehvor formål og tiltak defineres. Formål: 1. Styrkesamarbeidetmellom familievernkontoretog helsestasjonfor å tidlig forebyggeparkonflikter for å sikrebarn en trygg oppvekst. 2. Bli bedre på å fordele tiltak og ansvari fellessakerder det er sammensatt problematikk. Tiltak mål 1: Foreldreforberedendekurs Til førstegangsfødende somholdesi regi helsestasjon,og hvor familievernkontoretdeltaren kveld i mnd.og er deltagendepådekursenesomholdes. Holderett innleggfor å informereom erfaringerfra familievernkontoret,ufarliggjøredetå søke hjelp påfamilievernkontoretog/ellerhelsestasjon. Januar-17 Lavterskeltilbudpå helsestasjonen Helsesøster informererog delerut brosjyre påhjemmebesøketterfødsel.tilbudetgis til alle par i konsultasjonerpåhelsestasjonen. Januar-17 Terapeutfra Familievernkontoreter påhelsestasjonenendaghver14. dagog harsamtalermed parsomhartakketja til tilbud. Bok medavtaler/evaluering/presseoppslagmm. Januar- 17 Tiltak mål 2: Partilbudet: Avklareomfamilievernkontoret/helsestasjonen v/familie- og ungdomsteamjobbermed familien.beomsamtykketil samarbeidog ta kontaktfor å avklareansvarog roller videre. Familievernkontoretutarbeiderskjemafor samtykke/samarbeidmedhelsestasjonen Hvem passerdette partilbudet for: Parsomvil jobbefor å bevarekjærlighetslivet Parsomkjennerat foreldreskapetspiserfor mye av parforholdet Parsomselvharopplevdbruddhossineforeldrei sin barndom Parsomsliter medå finne kjærestetid Parsomopplevernye utfordringerog konflikter i parforholdetetterat defikk barn Parsomvil jobbefor å bevareforholdet

55 Derefår et tilbud om samtalepåhelsestasjonenmedenerfarenparterapeutfra Familievernkontoreti Namsos Terapeutenharkontordagpåhelsestasjonenannenhvertirsdag Tilbudeter gratis. Detteer et frivillig tilbud og beggei parforholdetmåsamtykkei å bestilletime Terapeutenhartaushetsplikt ogsåoverforhelsestasjonen Foreldreforberedendekurs: Kurskveld 1 pånamsoshelsestasjon. Helsesøstersnakkerom foreldrerollen,detnyfødtebarnet,samspill/tilknytning,ammingog helsestasjonstilbudet. Fysioterapeutsnakkerom fysisk aktivitet,smerte/avspenning,barns motoriskeutvikling og stimulering. Kurskveld 2 påfamilievernkontoret. Frapartil foreldre Hvordanta varepåforholdet. Kurskveld 3 påfødeavdelingenv/sykehusetnamsos. Jordmorsnakkerom fødselenog orientererom føde/barselavdelingen,samtharomvisningpå fødeavdelingen. Namsoskommuneog Familievernkontoretharmeddettesamarbeidetet ønskeom at mani størregradkanforebyggesamlivsbruddi parforholdmedsmåbarn.sålangtvisererfaringenat manharfått til enlavterskeltjenestesompari økendegradbenytter segav. Utfordring framoverblir å finne godeagendaerfor kommunikasjonslik at flere parforholdser nytteverdiog ønskerå benytte segavmulighetenet slikt tilbud gir. De fem deltagenderegionerharto samlingerpr. år, og vil møtesi Namsosi mars2017for felles arbeidsmøteog videreutvikling. Rådmannener tilfreds medat Namsossomenav fem kommuneri landetkantilby parforhold/ foreldreet slikt tilbud somer etablertpåbakgrunnav samarbeidsavtalen. Detblir viktig å følge oppogdeleerfaringerom dettetiltaket, for å få kunnskapom hvordanenskalnåfram til

56 parforhold og foreldre med tilbud som kan styrke voksne og barn i en fase av livet som er avgjørende for barns oppvekst og voksenliv. Saken legges fram som orientering til utvalg OOK. Miljømessig vurdering Ingen vurdering av dette.

57 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Eventuell deltakelse fra Namsos kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 40/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommune deltar ikke i etablering og et videre samarbeid i Oppvekstforum Nord- Trøndelag. Med tanke på økt læringsutbytte for våre elever og høy gjennomføringsgrad i den videregående opplæringa, er Namsos kommune positiv til et forsterket samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Det bør utarbeides en endret samarbeidsmodell med målsetting om at tiltak kan iverksettes. Hjemmel for vedtaket er: --

58 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Etablering av Oppvekstforum Nord- Trøndelag. Deltakelse fra Namsos kommune. U Etablering av Oppvekstforum Nord- Trøndelag. Deltakselse fra Namsos kommune S Etablering av Oppvekstforum Nord- Trøndelag. Eventuell deltakelse fra Namsos kommune. Gunnar Lien Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksopplysninger Det har over noe tid pågått en vurdering av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag og hvordan partnerskapet mellom fylket, kommunene og andre aktører kan videreutvikles. Endret finansieringsmodell av programmet er ett av flere tema i disse vurderingene. En arbeidsgruppe har kommet med forslag til videre løsning. Etter en prosess med innspill og synspunkter, ber fylkeskommunen kommunene ta stilling til videre deltakelse i det som nå foreslås å bli et Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) - med noe endret sammensetning i forhold til Oppvekstprogrammet som har pågått fram til nå. Kommunene bes gjennom prinsippvedtak støtte etableringen av OFNT som en videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1.juli Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober Dette er bakgrunnen for at saken fremmes politisk. Utvalget for Oppvekst, omsorg og kultur drøftet i sitt møte den henvendelsen om etablering av OFNT og et kommunalt partnerskap. I etterkant av møtet sendte rådmannen et brev til fylkeskommunen med en foreløpig tilbakemelding. Konklusjonen fra møtet var: Etter rådmannens og fagutvalgets vurdering, er det foreløpig ikke et tilstrekkelig grunnlag til å foreta en politisk prinsippvedtak som støtter etableringen av OFTN. Når partnerskapsavtalen foreligger, vil saken få en formell politisk behandling i kommunen innen fristen som er oppgitt. Bakgrunn Nord-Trøndelag fylkeskommune etablerte i 2010 en Oppvekstkommisjon på bakgrunn av en bred debatt, blant annet i mediene, om resultatene i skolene og hvordan generelle oppvekstforhold for barn og unge påvirker disse. Kommisjonens mandat var å identifisere de viktigste utfordringene for oppvekst, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Sluttdokumentet konkluderte med at Oppvekstkommisjonen foreslo et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet ved å etablere et program for oppvekstsektoren for perioden Fylkestinget i Nord-Trøndelag vedtok opprettelsen av Oppvekstprogrammet i desember Fylkeskommunen ønsket at skoleeierne i Nord-Trøndelag sluttet seg til programmet og forpliktet seg til kommisjonens anbefalinger og foreslåtte organisering av programmet.

59 Kommunestyret i Namsos fattet i 2011 vedtak om deltakelse i Oppvekstprogrammet (PS-sak 7/11) og kom med innspill til ønskede prioriteringer. Arbeidet i Oppvekstprogrammet har vært ledet av et programstyre. Programstyrets sammensetning ble vedtatt i Fylkesrådet og har bestått av: Fylkesråd Nord-Trøndelag fylkeskommune, May Britt Lagesen (leder) Fylkesleder KS Nord-Trøndelag, Marit Voll Rådmannsoppnevnt, oppvekstsjef Patrik Lundgren Utdanningsdirektøren i Nord-Trøndelag, Randi Segtnan Regiondirektør NHO Trøndelag, Merethe Storødegård Direktør NAV Nord-Trøndelag, Vegard Rydningen Fylkesopplæringssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen Fylkeskommunen har tilsatt en daglig leder for Oppvekstprogrammet, Anders Bjøru. Det har i løpet av Oppvekstprogrammets gradvis blitt opparbeidet en bred portefølje med tiltak som kommunene i varierende grad har benyttet seg av: Tiltak Antall deltakere Program for barnehagemyndighet og 23 kommuner skoleeier Forsterket skolehelsetjeneste 11 videregående skoler Psykisk helse skole studium 400 lærere har gjennomført studiet Daglig fysisk aktivitet i skole 32 skoler Gode vaner starter tidlig 100 barnehager Læringsledelse i alle fag 400 lærere SOL 13 kommuner, 33 skoler, 3 PPT-kontor Alle teller 50 deltakere på videreføring VOKAL 20 kommuner bruker verktøyet Barnehagematematikk 90 deltakere Læring av næring Verdal kommune og Verdal vgs Psykisk helse barnehage studium starter høsten 2016 Namsos kommune har vært en forholdsvis aktiv «bruker» av mange av tilbudene som er blitt gitt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har utarbeidet en evaluering av Oppvekstprogrammet. Se rapport på Forslaget om Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) fra Oppvekstprogrammets framtid og etableringen av OFNT har vært tema på flere arenaer det siste året. Blant annet på samlingen for ordførere, rådmenn og økonomiledere i forbindelse med kommuneproposisjonen OFNT var også en av sakene i rådmannsutvalgets møte den Følgende vedtak ble fattet: Rådmannsutvalget støtter videreføringen av Oppvekstprogrammet gjennom etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Rådmannsutvalget tar fylkesrådets innstilling til sammensetning av OFNT til etterretning. Dvs: a) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesopplæringssjefen.

60 b) Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/fylkesråd for utdanning og kultur. c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, v/utdanningsdirektøren. d) Kommunene, v/medlem i rådmannsutvalget. e) Kommunene, v/leder i arbeidsutvalget for KS nettverk for skoleeiere. f) KS, v/fylkesstyreleder. g) Nord Universitet, v/rektor. h) Utdanningsforbundet, v/fylkesleder. i) Skolelederforbundet, v/fylkesleder Rådmannsutvalget ønsker imidlertid en bredere representasjon av de som er ansvarlige for barnehage og skole i kommunene i Nord-Trøndelag, uten å utvide antallet representanter i forumet. Skole- og barnehagenettverket i Nord-Trøndelag involveres gjennom å være referansegruppe for OFNT. Man må sikre samhandling mellom sekretariat for OFNT og KS-administrasjonen i den daglige driften. Kommunene oppfordres til å støtte opp om etableringen av OFNT og videreføring av Oppvekstprogrammet. Kommunene bes gjennom prinsippvedtak støtte etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag og videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1. juli Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober Arbeidsgruppas forslag: TRINN 1 Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT) Det etableres et Oppvekstforum for Nord-Trøndelag (OFNT). OFNT må bestå av sentrale aktører innen oppvekstfeltet med beslutningsmyndighet innen sine områder. Arbeidsgruppa foreslår følgende sammensetning: - NTFK v/fylkesopplæringssjefen - NTFK v/fylkesråd for utdanning - FMNT v/utdanningsdirektøren - KS v/rådmannsutvalget - KS v/fylkesstyreleder - Nord Universitet v/rektor - Utdanningsforbundet v/fylkesleder - Skolelederforbundet v/fylkesleder OFNT erstatter dagens styre for Oppvekstprogrammet. Arbeidsgruppa foreslår at leder av rådmannsutvalget er leder for OFNT. Oppvekstprogrammet er sekretariat og utøvende organ for OFNT. TRINN 2 Analyse Analyse på grunnlag av læringsresultat, karakterutvikling i videregående skole, fravær, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen og annen tilgjengelig informasjon. Analysen må omhandle både fylket som helhet, men også den enkelte kommune og fylkeskommunen. Den må også omfatte barnehage, grunnskole og videregående skole.

61 TRINN 3 Mål Oppvekstforum Nord-Trøndelag setter klare og tydelige mål for oppvekstsektoren i fylket, strategisk hovedmål og operative delmål. Det må ligge en forpliktelse fra de ulike partene til bidra for at målene nås, gjennom felles strategier og tiltak. TRINN 4 Tiltak OFNT vedtar tiltak på bakgrunn av analyseresultatene og de vedtatte målene for sektoren. Tiltakene kan gjennomføres for hele fylket eller regionvis. Tiltak som gjelder kun en kommune, gjennomføres av kommunen det gjelder. Finansieringsmodell Det forutsettes at alle aktørene i OFNT bidrar økonomisk og organisatorisk, om enn ikke i like stor grad. Finansieringsmodellen fra arbeidsgruppa støttes av rådmannsutvalget. Den går ut på at Nord-Trøndelag fylkeskommune finansierer 50 % og resterende fordeles på kommunene etter prinsippet med 10 % fordelt likt og 90 % fordelt etter folketall. Finansieringa fra kommunene er på minimum 1,7 mill. kroner årlig. Minst 20 kommuner må delta i videreføring av Oppvekstprogrammet. Nord-Trøndelag fylkeskommune fortsetter med arbeidsgiveransvaret for den daglige ledelsen i Oppvekstprogrammet. Det foreslås en felles grunnpakke med en ramme begrenset oppad til 4,5 mill. kr årlig i årene Tiltakene i grunnpakken vil ha nær sammenheng med det som avdekkes av felles behov gjennom analysen og målene som vedtas av OFNT. Det kan også etableres andre tiltak som kommunene kan kjøpe i tillegg etter avtale med OFNT. Fylkeskommunen vil ha mulighet til å bidra med finansieringa, begrenset oppad til 2,5 millioner kroner årlig (dette er i henhold til vedtatt økonomiplan for NTFK). I tillegg vil det søkes om relevante prosjektmidler ut fra vedtatte mål og strategier. Finansiering av grunnpakken framgår av tabellen nedenfor:

62 10 % 90 % Totalt Flatanger kr 8 695,65 kr ,88 kr ,53 Fosnes kr 8 695,65 kr 8 354,33 kr ,98 Frosta kr 8 695,65 kr ,45 kr ,10 Grong kr 8 695,65 kr ,23 kr ,88 Høylandet kr 8 695,65 kr ,57 kr ,22 Inderøy kr 8 695,65 kr ,89 kr ,54 Leka kr 8 695,65 kr 7 611,72 kr ,37 Leksvik kr 8 695,65 kr ,51 kr ,16 Levanger kr 8 695,65 kr ,61 kr ,26 Lierne kr 8 695,65 kr ,61 kr ,26 Meråker kr 8 695,65 kr ,23 kr ,88 Namdalseid kr 8 695,65 kr ,82 kr ,47 Namsos kr 8 695,65 kr ,71 kr ,36 Namsskogan kr 8 695,65 kr ,67 kr ,32 Nærøy kr 8 695,65 kr ,33 kr ,98 Overhalla kr 8 695,65 kr ,41 kr ,07 Røyrvik kr 8 695,65 kr 6 298,90 kr ,55 Snåsa kr 8 695,65 kr ,59 kr ,24 Steinkjer kr 8 695,65 kr ,20 kr ,85 Stjørdal kr 8 695,65 kr ,12 kr ,77 Verdal kr 8 695,65 kr ,79 kr ,44 Verran kr 8 695,65 kr ,36 kr ,01 Vikna kr 8 695,65 kr ,05 kr ,70 NTFK kr kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 Vurdering Etter rådmannens vurdering, er det i utgangspunktet hensiktsmessig å videreutvikle samarbeidet med andre kommuner/fylket innen oppvekstområdet. Namsos har gjennom mange år hatt et nært samarbeid om skoleutvikling med kommunene i Midtre Namdal + Flatanger kommune (MNoppvekst). Vi har i tillegg hatt et utvidet samarbeid hvor også kommunene i Indre-Namdal har vært med. Deltakelse i Oppvekstprogrammet har spesielt de siste årene vært positiv for vår kommune. Deltakelsen har bl.a. medført mer tydelig avklaring av roller, ansvar og oppgaver mellom de ulike nivåene (politisk, administrativt og virksomhetsnivået). Programmet har bidratt med økonomi som har gjort det mulig for ansatte innen barnehage og skole å få nødvendig faglig oppdatering. Et samarbeid på tvers av kommunene, fylkeskommunen og mange øvrige aktører som har roller og oppgaver rettet inn mot barn og unge i Nord-Trøndelag har vært utviklende. Forslaget fra arbeidsgruppa om å etablere et OFNT er blant annet basert på erfaringer fra Sogn og Fjordane og Akershus. I utgangspunktet støtter rådmannen tanken om et OFNT - hvor partene kan bygge gode relasjoner og i større grad utvikle felles strategier og satsinger på områder hvor det er naturlig. Det er et felles mål om at barn og unge skal få et best mulig oppvekstmiljø og mulighet til å videreutvikle sine faglige kunnskaper og ferdigheter. Opplevelsen av kommunens deltakelse i Oppvekstprogrammet har likevel i noe varierende grad fungert hensiktsmessig gjennom de årene programmet har gått. Oppvekstprogrammet har vært styrt av et programstyre hvor kommunene har hatt liten representasjon og dermed en svak

63 opplevelse av et reelt partnerskap. Tilbakemeldinga fra fylket er at det gis det rom for at en oppvekstansvarlig kan tiltre det nye forumet, ikke tre slik rådmannsutvalget har gitt uttrykk for. Imidlertid pekes det på at både oppvekstansvarlige i kommunene og rektorene i videregående skoler vil være viktige referansegrupper for forumet. Oppvekstsjefene i Indre- og Midtre Namdal har tidligere i år sendt et felles brev til sine rådmenn hvor det ble uttrykt at denne gruppa i liten grad har vært involvert i planene om etablering av OFNT. I dette brevet ble det bedt om at bl.a. følgende forhold ble avklart nærmere: Er det riktig at fagansvarlignivået i kommunene ikke er tatt inn som gruppe i det nye oppvekstforumet som skal erstatte nåværende styre? Ordet beslutningsmyndighet brukes. Hvem har beslutningsmyndighet overfor kommunene? Er det KS sin representant eller rådmannsutvalget sin representant? Hvordan skal dette fungere i praksis? Hvilke alternativer ser vi for oss dersom vi ikke går for forslaget som foreligger? Får vi en situasjon hvor noen kommuner sier «ja» og noen sier «nei» til å delta? Skal saken behandles politisk i hver kommune? Bør ikke beslutningsnivået ligge i den enkelte kommune m.h.t. viktige barnehage- og skolefaglige prioriteringer videre framover (jf. kommunen som juridisk myndighet)? Hvordan skal lokalpolitikernes rolle være i det nye systemet, f.eks. vedr. vedtak knyttet til tilstandsrapportering og utvikling i kommunene for barnehager og skoler? Reduseres den lokale skoleeierrollen? Bør det ikke utarbeides en partnerskapsavtale som underskrives av partene før vi går videre? Bør det snarlig etableres et sterkere lokalt/regionalt samarbeid innenfor oppvekstområdet mellom kommunene som har en intensjon om sammenslåing? I så fall, vil det ha konsekvenser for eventuell deltakelse i OFNT? Noen av spørsmålene er besvart i brev fra fylkeskommunen dat Partnerskapsavtale for OFTN er vedlagt dette brevet. Før en politisk beslutning om eventuell deltakelse i programmet, er det viktig å avklare ulike forhold. Det er nå fattet politiske vedtak om at Namdalseid, Fosnes og Namsos blir en kommune fra Det forutsetter at alle fagområder skal være operative og avstemte som en kommune fra Det må nødvendigvis etableres et tett og nært samarbeid mellom de aktuelle kommunene og fagområdene i god tid for sammenslåinga. Kommunestyret i Namsos har vedtatt et mål- og strategidokument for perioden Dette dokumentet, som bygger på sentrale føringer, har vært - og er styrende for oppvekstområdet. Det er en viss skepsis til at det nå skal etableres enda en instans som det skal rapporteres til og at felles tiltak skal gjennomføres i hele fylket. Det jobbes systematisk med ulike målsettinger og tiltak på skole- og kommunenivået. Det rapporteres, bl.a. gjennom muntlige orienteringer til fagutvalget og ved framleggelse av den årlige tilstandsrapporten/kvalitetsmeldinga. I tillegg rapporteres det på en rekke områder til sentrale myndigheter. Fagområdet har startet opp med et større leseprosjekt som involverer både barnehagene og grunnskolene. I tillegg er både PPT og forskningsmiljøet involvert i prosjektet. For å skape faglige resultat, er det viktig at det ikke satses på for mange områder samtidig. Dette presiseres også jevnlig fra rektorene. Rådmennene i Namdalen har vurdert forslaget fra arbeidsgruppa. En støtter generelt tanken om et OFNT, men mener at sammensetninga av forumet må endres. En ønsker en sammensetning

64 slik at forumet blir mer praksisnært den virkelighet kommunene i det daglige arbeider med å utvikle. Det pågår allerede mye bra utviklingsarbeid i den enkelte kommune. Dette må samkjøres på en god måte med de felles strategier som OFNT vil videreutvikle. Rådmennene har tidligere gitt en tilbakemelding i prosessen om at flere «oppvekstledere» (3) fra kommunene bør bli medlemmer av OFNT. På et nylig avholdt møte i barnehage- og skolenettverket i Nord-Trøndelag, orienterte fylkesopplæringssjefen om status vedr. etablering av OFTN. Det er gitt en positiv tilbakemelding fra mange kommunene om ønsket deltakelse i forumet. 3 kommuner (Stjørdal, Verdal, Namsos) har så langt reservert seg, men med åpning for annen vurdering/vedtak i forbindelse med den formelle politiske behandlinga. 6 kommuner har ikke gitt tilbakemelding innen den første høringsfristen. Skal OFTN bli en realitet, er det nok viktig med en svært høy kommunedeltakelse. Fra er to fylker slått sammen til ett. Dette skaper også noe usikkerhet med tanke på oppstart i 2017 med en ny, større samarbeidsmodell i deler av det nye fylket. I brev fra fylkeskommunen dat er følgende presisert: Tilbudet fra Nord- Trøndelag fylkeskommune har i første omgang en horisont på 3 år; 2017, 2018 og Etter dette vil det være fylkestinget i Trøndelag som må ta stilling til en videreføring, enten i dagens Nord-Trøndelag som en regional ordning, en eventuell utvidelse til hele Trøndelag, eller eventuell nedlegging. Det ble i møtet (barnehage- og skolenettverket) også nevnt alternative organisasjonsmodeller for samarbeid i fylket, f.eks. med regional inndeling av fylket. «IKO-modellen», en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging, er utprøvd i Akershus fylkeskommune. Fylket og kommunene samarbeider med et opplegg som omhandler ungdomsskolene og de videregående skolene. Målrettede samarbeidstiltak har gitt positive effekter og har dermed skapt identitet og retning for videre arbeid. En viktig målsetting er at flere elever skal kunne gjennomføre hele opplæringsløpet, t.o.m. den videregående skolen. Grunnlaget må legges i grunnskoleopplæringa. Det vurderes som positivt at også rektorene ved ungdomsskolene, sammen med skoleledelsen i kommunene, deltar aktivt i et slikt opplegg. Det bør videre framover utarbeides et nytt opplegg, en felles samarbeidsmodell mellom skoleslagene. Iverksetting av tiltak bør senest skje innen Rådmannen er positiv til et nærmere samarbeid mellom skoleslagene til elevenes beste. Samtidig er rådmannen av den oppfatning at kommunesektorens fagpersoner (oppvekstsjef) bør tettere inn i arbeidet for å sikre en god faglig forankring og lokal gjennomføring enn det som i dag ligger på bordet. All den tid en stor del av arbeidet retter seg mot tidlig innsats og oppfølging i Barnehage og Grunnskole er de med ansvar for disse områdene underrepresentert i styringsgruppen. Slik saken vedrørende etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag står i dag, vil rådmannen under noe tvil ikke tilrå at Namsos kommune deltar i det skisserte opplegget. Med de endringer som i dag skjer både på kommune- og fylkesnivået, er det rådmannens oppfatning at etablering av et slikt forum vil være utfordrende før disse strukturene har fått satt seg og blitt mere samkjørte. Dersom kommunestyret likevel vedtar deltakelse, vil rådmannen komme tilbake til kommunens økonomiske forpliktelse i forbindelse med kommende budsjettog økonomiplanbehandling. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

65 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Kvalitetsmelding for barnehage og grunnskole Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 41/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret i Namsos drøfter og tar vedlagte tilstandsrapporter for barnehage- og grunnskoleområdet i Namsos til etterretning. Hjemmel for vedtaket er: Opplæringsloven, kap. 13, Ansvarsomfang. Opplæringsloven, kap. 14, 14-4 Informasjonshenting og evaluering

66 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kvalitetsmelding for barnehage og grunnskole S Kvalitetsmelding for barnehage og grunnskole Vedlegg: 1. Kvalitetsmelding for barnehage Kvalitetsmelding for grunnskole Saksopplysninger I henhold til opplæringsloven, kap. 13, 13-10, plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Dette kravet ble gjort gjeldende fra skoleåret I St.meld. nr. 31 ( ), framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Denne rapporten, heretter benevnt som kvalitetsmeldinga, er en av flere tiltak for å gi styringsorganene i kommunen kunnskap om tilstanden i grunnskolen. Den årlige kvalitetsmeldinga skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven 13-10, 2. ledd. Meldinga skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er ingen sentrale føringer om utarbeidelse av ei slik melding for barnehagesektoren. Det er viktig å se læringsløpet i sammenheng. Rådmannen har derfor også dette året valgt å utarbeide en egen kvalitetsmelding for sektoren, oppbygd etter malen fra grunnskoleområdet. Kvalitetsmeldinga skal gi kommunestyret en oversikt over tilstanden innenfor barnehagesektoren og den opplæringen skoleeier har ansvaret for. Den viser tilstanden, tiltak som er i gang og tiltak som ønskes iverksatt. Dette kan gi grunnlag for å iverksette tiltak innenfor særskilte områder. Den videre saksframstillingen omhandler kvalitetsmeldinga for grunnskolen, basert på det gjeldende lovverk. Rapporten inneholder: Oversikt over lærertetthet; dvs. antall elever pr. lærer, lærerårsverk og antall elever totalt Resultatene fra de nasjonale prøvene Standpunkt- og eksamenskarakterene for avgangselevene i Namsos kommune Grunnskolepoeng, et mål på gjennomsnittskarakteren i alle fag for alle avgangselevene i kommunen Overgangen fra grunnskole til videregående skole Mål og tiltak for grunnskolene i Namsos kommune Status tilpasset opplæring og spesialundervisning Skole-hjem samarbeid Egen kvalitetsmelding fra barnehageområdet som bygger på relevante områder (vedlegg).

67 Vurdering God tilpasset opplæring vil sannsynligvis gi gode faglige prestasjoner. Måling av resultater gjøres på flere måter: Nasjonale prøver, standpunkt- og eksamensresultater og bruk av ulike kartleggingsprøver. Forskning viser at en av de viktigste innsatsfaktorene for å kunne gi god tilpasset undervisning er læreren og lærerens kompetanse. Det er en utfordring å skaffe lærere med tilstrekkelig ønsket kompetanse. Flere lærere i kommunen har fått muligheten til å delta på relevant etter- og videreutdanning. Mulighetene er likevel av økonomiske årsaker begrenset. Det er også behov for større tverrfaglig kompetanse på høgskolenivå, noe som har sammenheng med det totale oppfølgingsansvaret som er tillagt området. Det er gitt positive tilbakemeldinger fra både lærere og skoleledere på «Vurdering for læring», hvor målsettingen er at en god vurderingskultur og vurderingspraksis skal medføre økt læringsutbytte for elevene. Det samme gjelder for den statlige satsningen «Ungdomstrinn i utvikling», hvor regning og klasseledelse har vært kommunens prioriterte områder. Målet er at undervisningen skal bli mer praktisk og relevant, noe som igjen skal bidra til økt læringsutbytte. Samarbeidet mellom oppvekstsjefen og kommunalt foreldreutvalg (KFU) betraktes som gjensidig givende. Det er gjennomført regelmessige møter. Leder har deltatt i ulike møtesammenhenger. Det er viktig at alle valgte representanter i pålagte rådsorganer deltar aktivt i en felles utvikling av skolen. Det er fra tid til annen krevende å få valgt representanter til skolenes rådsorganer og i etterkant skape tilstrekkelig engasjement. Skolene har et særlig ansvar for å sørge for at rådsorganene kommer i gang og fungerer i tråd med intensjonen i lovverket. Faglig og sosial læring krever et nært og utviklende samarbeid mellom skole og hjem. Det er liten tvil om at lesing er en grunnleggende og viktig ferdighet i elevenes læringsløp. Det er av avgjørende betydning for videre læring at elevene i tidlig alder blir gode lesere. Fra og med høsten 2016 har Namsos kommune i samarbeid med PPT og fylkesmannen i Nord- Trøndelag satt i gang et kommunalt leseprosjekt med støtte fra aktuelt forskningsmiljø. Med dette prosjekt ønsker vi å videreutvikle kvaliteten på innholdet i leseopplæringen. Arbeidet med å gi elevene en god tilpasset opplæring har høy prioritet. Den systemiske tenkningen har hatt et gjennomgående fokus. Organiseringen er lagt til den enkelte skole slik at lokal kunnskap og kompetanse blir utnyttet best mulig. Skolens ledelse er viktig i forhold til å gi støtte, lede og legge til rette. Skoler som har god trivsel og et godt og utviklende læringsmiljø, kjennetegnes av at de har tydelige og utviklingsorienterte ledere. For mye av ledelsens tid må brukes til rent administrative oppgaver, noe den faglige- og personalmessige ledelsen kan lide under. I tråd med tidligere politiske signaler om at alle skoleledere bør ha formell ledelsesutdanning, har 10 skoleledere nylig deltatt på lederskolering i regi av fylkesmannen og KS-konsulent i Nord-Trøndelag. Namsos kommune hadde forrige skoleår 8 lærere og 1 skoleleder med på den «statlige videreutdanningen». Statlige myndigheter har gitt gode rammevilkår for videreutdanning. Det er likevel av økonomiske årsaker ikke mulig å etterkomme ønske om deltakelse fra alle som ønsker/har behov for videreutdanning. Realfagene har hatt prioritet.

68 Oppvekstområdet har gjennom årene bygd opp et kvalitetssystem som bl.a. omhandler vedtatt mål- og strategidokument, felles maler for virksomhetsplaner og pedagogiske årsmeldinger. Dette opplegget er presentert for alle kommuner i fylket. Oppvekstsjefen har fulgt opp med tilsyn, skolebesøk og i møter med rektorene. Det er grunn til å tro at et felles planverktøy med oppfølging er med på å fremme et likeverdig skoletilbud ved skolene. Oppdatert mål- og strategidokument ble vedtatt av kommunestyret vår-14 og følges opp av skole- og kommunenivået. Det er variasjoner mellom skolene i graden på oppfølging innen ulike områder som måles og skal følges opp. Med tanke på videre utvikling, er det viktig at en analytisk tilnærming både på skole og på kommunenivået vektlegges. Gjennom felles ledermøter legges det opp til bred erfaringsdeling skolene imellom. Kommunen har gode skoler og dyktige ansatte som jobber for at elevene skal få en så god læring som mulig innenfor de gitte rammevilkårene. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken

69 Namsos kommune - etgodtstedå leve Kvalitetsmeldingfor grunnskolen Med utgangspunkti statligeføringerog «Målog strategierfor grunnskolenei Namsoskommune»

70 Innhold Innledning Hjemmel Bakgrunn Ansvar Krav til innhold i tilstandsrapporten Behandling Oppbygning Personvern Elevtall og lærertetthet Kommunalt mål hentet fra hovedmål Tallgrunnlag Vurdering Læringsutby tte Hovedmål 1. Læringsutbytte Vurdering Læringsmiljø Hovedmål 2. Læringsmiljø Vurdering Samarbeid hjem -skole Hovedmål 3. Samarbeid hjem -skole Hovedmål 4. Skoleutvikling Skoleutvikling Gjennomføring av skoleløpet Å utvikle hele mennesket Prioriterte utviklingsområder side 1

71 1. Innledning Hjemmel Opplæringslovenog privatskolelovenhjemlerdet generellesystemkravetder skoleeiereplikter å utarbeideårligerapporterom tilstandeni grunnopplæringensomen del av oppfølgingsansvaret (internkontroll),jfr. opplæringsloven andreledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. å føre opp konkretemålsettingerfor hvade skal oppnåinnenforde målområdersomer satt opp. Behandling Kvalitetsmeldingadrøftesav skoleeierdvs. kommunestyret,fylkestinget ogdenøverste ledelsenvedde privategrunnskolene,jf. opplæringsloven andreledd.detskal væremuligå tilpassearbeidemed å utarbeideen årligkvalitetsmeldingtil det ordinæreplan-, budsjett- og rapporteringsarbeidethosskoleeier. Oppbygning Hvertområdehar: Bakgrunn Kvalitetsmeldingaer et sentraltelementi det nasjonalekvalitetsvurderingssystemet. St.meld.nr. 31 ( )trekkerfram at det er viktigat styringsorganenei kommunerog fylkeskommuner haret bevisstogkunnskapsbasertforhold til kvalitetenpå grunnopplæringen.regjeringenhar fastsattmål og vurderingsindikatorerknyttet til læringsresultater,frafall og læringsmiljøsom grunnlagfor å vurderekvaliteteni grunnopplæringen. Ansvar Kommuner,fylkeskommuner, privategrunnskoler somer godkjentetter opplæringsloven 2-12og privateskolermed rett til statstilskuddhar ansvar for utarbeidelseavårligkvalitetsmelding Kravtil innholdi tilstandsrapporten Kvalitetsmeldingaskalsomet minimumomtale læringsresultater,frafall oglæringsmiljø, men kanbyggesut medannenomtalesomskoleeier menerer formålstjenligut fra lokalebehov.det er data fra Skoleportensomhovedsakeligskal benyttessomgrunnlagfor skoleeiersvurderingav Mål for områdetmed kriterier Statusut fra relevantekriterier Vurderingpå bakgrunnav status Hovedmålenei kvalitetsmeldingaskriversegfra Mål og strategierfor grunnskolenei Namsos Kommune ,behandletogvedtatt i kommunestyret.politiskorganoppvekst,omsorg og kultur(ook)var styringsgruppe.statuser vurdert medutgangspunkti kriterienei dissefire hovedmålene. Kommunalemål er hentet fra Virksomhetsplan for grunnskolene ,styringsdokument for grunnskoleneog plattform for skolenes pedagogiskevirksomhetsplaner. Personvern Tallsomlastesdirekte inn fra Skoleporten,kanfor småenheterinneholdeindirekteidentifiserbare opplysninger.dettekanværetaushetsbelagte opplysningeretter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysningeretter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarendevil ogsåkunne gjeldefor lokaleindikatorer.dettemedførerat noe tallmaterialeunntasfra offentlighet. tilstanden,men det følgerav St.meld.nr. 31 ( )at skoleeiereog skoleroppfordrestil side 2

72 2. Elevtall og lærertetthet Kommunalt mål hentet fra hovedmål1. Dentilpassedeopplæringenskalhahøyprioritet oglærertetthetenmå dermedværetilstrekkelig. Kriterier: Elevtallsutvikling(UDIR) Lærerårsverkutvikling(UDIR) Lærertetthet1.-7.trinn og trinn(UDIR) Gruppestørrelser(NK) Indikatorog nøkkeltall Tallgrunnlag Talletpåelever Årsverkfor undervisningspersonale 167,2 179,8 167,5 178,0 173, Namsos NT-fylke Nasjon Lærertetthet1.-7. trinn (Antallelever pr. lærer) 11,5 11,6 13, Namsos NT-fylke Nasjon Lærertetthet trinn (Antallelever pr. lærer) Vurdering 12,8 13,7 14,0 Tallenei tabelleneover tar utgangspunkti innrapportertegsi-data(grunnskolens informasjonssystem).tidligerehar Bjørklyskole blitt utelatt. Skolenskal væremed i tallgrunnlaget ettersomdet er kommunenseleverdet handler om. Lærertetthetener høyerei Namsosennved sammenlignbarekommuner,noesomkanha forklaringi skolestrukturen. Deter laverelærertetthet vedde sentrumsnære skolenesammenlignetmeddistriktsskolene. Overgangenfra spesialundervisningtil mer tilpassetopplæringkanogsåpåvirke lærertettheten.i GSIvil timer til spesialundervisningikkeværesynlig,da dette er lagt underen egenlovparagraf.det vil si at i kommunermed høyandelspesialundervisning kandet virkesom om lærertetthetener lav.det motsattegjelderfor kommunermedlavandel timer til spesialundervisning. I Namsoskommune har i underkantav 5 %av elevene spesialundervisning,menssammenlignbaresnitt liggerpå rundt 8 %.Det er ogsåviktig å påpekeat jo størresammenligningsenhetener, jo laverevil sannsynligvislærertetthetenvære. 3. Læringsutbytte Hovedmål1. Læringsutbytte Skolenei Namsosskalha en opplæringavhøyfaglig kvalitet og varierte arbeidsmetoder. Kriterier: Degrunnleggendeferdigheteneskalprege opplæringeni alle fag Skolenskalbrukeulike læremidlerog metoder somfremmer mestringog tilpassetopplæring Eleveneskalforståhvade skallæreoghvasom forventesavdem Undervisningenskalpregesavhelhet, sammenhengoghøytlæringstrykk Arbeidsplanermedtydeligemålformuleringer ogkriterier for måloppnåelseskalbrukes Eleveneskalha tilbakemeldingersomforteller om kvalitetenpå arbeidet Skolenskalbrukeelevsamtalersystematisksom endel avvurderingsarbeidet. Eleveneskalfå treningi å sette segrealistiske mål og gi segselvutfordringer. Eleveneskalfå råd om hvordande kanforbedre seg Eleveneskalværeinvolvert i egetlæringsarbeid medblant annet å vurdereegetarbeidog egen fagligutvikling side 3

73 Tilbakemeldingerfra vårelærereer at det er en positivutviklingknyttet til oppfølgingsmateriale og analyseverktøy. Resultaternasjonaleprøver,8. trinn, 2014/2015 Vurdering Nasjonaleprøver Kommunaltmål Hovedmål1. Kommunalttiltak 1 «Resultatenefra de nasjonaleprøveneskalvære på(eller over)landssnitteti perioden» Engelsk Lesing Regning Nasjonaleprøvergjennomføresi deler av faget engelskog de grunnleggendeferdighetene regningog lesing.skoleåret2014/2015var det førsteåret det «nye»tilbakemeldingssystemetble tatt i bruk.dette innebærerbedreoppfølgingopp mot denenkelteelev. Nasjonaleprøverer nå blitt et godt kartleggingsverktøysomgir en systematiskgodtilbakemelding på klasse,gruppeogelevnivå.deter noe varierenderesultatfra skoletil skole,noe som medførerbehovfor mer veiledningog oppfølgning. Resultaternasjonale prøver, 5. trinn, 2015/ Engelsk Lesing Regning Årets8. trinn liggerundernasjonaltsnitt i alle prøveformer.sammenlignet med fylkessnittet er vi underogsåher, bortsett fra regninghvor kommunener på gjennomsnittet. Åretsresultater ikkeen ønsketutviklingfor denneelevgruppen. Denaktuelleelevgruppengjennomførerskoleåret 2016/17 nasjonaleprøverpå 9. trinn. Forhåpentligvisvil vi seen ønsketframgang.det er viktig at eleveneoppleverøkt læringstrykk,slik at nødvendigkompetansetilegnes. Resultaternasjonaleprøver, 9. trinn, 2015/ Lesing Regning Resultatetfra 5. trinn viserat vi har et kull som liggertilnærmet nasjonaltsnitt i engelskog lesing, mensvi er på nasjonaltsnitt i regning. Sammenlignetmed Nord-Trøndelagfylke er vi over fylkessnitti alle prøveformer. Årets9. trinn liggerpå sammenlignbaresnitt i lesingog tilnærmet snitt når det gjelderregning. Analyserog gjennomgangav prøveneleggestil side 4

74 denenkelteskole,somgir tilbakemeldingpå funn ogviderearbeidmedeleveneslæringsutbyttei pedagogiskårsrapport. Omleggingav nasjonaleprøver Skoleåret2014/2015bledet gjort en omlegging av nasjonaleprøver.denneomleggingenførte til at manikkekunnebenyttetidligereårsprøver somsammenligningsgrunnlag. Utviklingover tid, i tilleggtil kartlegging,er det prøveneer bestegnettil. Nasjonaleprøver elevensutvikling over tid trinn (14/15) 9. trinn (15/16) Lesing Regning Overvisesutviklingenfor elevgruppenfra 8. til 9. trinn. Forventetnasjonaltsnitt er på 8. trinn 50 poeng,mensdet på 9. trinn er 53 poengpå lesing og 54 på regning.grunnentil at snittet er høyere på9. trinn er at årsprøvener den sammefor beggetrinneneogett skoleårdefineresda som3-4 poeng.aktuellelevgruppehar da,utfra nevnte kriterier, ikkehatt ønsketutvikling. Analyseog oppfølginger lagt til skolenivå,men dokumenteresi en rapport,etter at resultatog utvikling er evaluertveddenenkelteenhet. 3.3 Standpunktkarakter Fag 14/15 15/16 Engelskskriftlig Engelskmuntlig Fransk Spansk Tysk Kunstog Håndverk Kroppsøving Matematikk Mat og Helse Musikk Naturfag Norskhovedmål Norsksidemål Norskmuntlig KRLE Samfunnsfag Over:Tallmedrødt viseren nedgangsammenlignet med forrige skoleår.tallmed grønt viseren framgang. Diagrammetviserstandpunktkarakteri norsk hovedmålog sidemål,fremmedspråk,religion, livssynog etikk, samfunnsfag,naturfag,engelskog matematikk i grunnskolen.deter angitt om det er muntlig eller skriftlig. Det er noevarierenderesultatfra skoletil skole, noe sommedførerbehovfor mer veiledningog oppfølgning. Standpunktkarakterenei engelsk,norskog matematikker tilnærmet/på sammenlignbare snitt. Dette er en framgangfra fjoråretsresultat, men samlethar åretselevgruppeen nedgang sammenlignetmed fjorårets standpunkt. Detteer et lite ønsketresultat.deter lokale variasjonermellomde ulikeskolene. Resultatene følgesopp lokalt.gjennomdeltakelsei en nasjonalsatsning,«ungdomstrinni utvikling», hvor vi varmedi pulje2, varett avmåleneå kunneøkesnittet for standpunktkarakterer. Satsningenbyggerviderepå et av hovedsatsnings - områdenede senereår, vurderingfor læring.i det korte perspektivkanmansi at dennesatsningen side 5

75 ikkehar sattsitt pregpåresultatene.på lengre sikt er det et målom at en mer variert og tilrettelagt undervisningskalgi et positivt utslag på eleveneslæringsutbytte. 3.4 Grunnskolepoeng Indikator Namsos 38,9 39,7 39,2 Fylket 39,5 40,3 40,6 Nasjon 40,4 40,8 41,2 Tabellenvisergjennomsnittliggrunnskolepoeng. Grunnskolepoengregnesut vedat alle avsluttendekarakterersomførespåvitnemålet, leggessammenog delespå antall karaktererslik at en får et gjennomsnitt.deretterganges gjennomsnittetmed10.eleversomhar færreenn halvpartengyldigekaraktererer ikkemedi beregningene. Vurdering Elevundersøkelsener obligatoriskå gjennomføre på høstenfor 7. og 10.trinn. Dengir innblikki Mobbing,trivsel,læringsmiljø,fysisklæringsmiljø, skole-hjem samarbeid,opplæringenog motivasjon. Undersøkelsener ikkenødvendigvisrepresentativ for en hel skolenår det kun er spesifikketrinn som plukkesut. Vi må vurderetrender og utvikling overtid, medtankepå aktuelletiltak. Elevsamtalen,utviklingssamtalen,foreldremøter, FAU/SU-møter o.l. bidrar til en mer utfyllende lokal informasjon. Resultatetviserat vi i 2015/2016liggermarkant undersammenlignbaresnitt. Analyseav resultatet er lagt til denenkelteskole. 4. Læringsmiljø Hovedmål2. Læringsmiljø Skolenei Namsosskalpregesavinkluderingog trivsel. Kriterier: Bådeeleverog voksneskalmøte hverandre medgjensidigrespektog bidra til et godt læringsmiljø Alleeleverskalføle segivaretatt i skolemiljøet og ha dagligpersonligoppmerksomhetfra voksne Alleeleverskalinvolveresi kulturelle og faglige tiltak somfremmertrivselenvedskolen Opplæringaskalforegåi et inkluderende fellesskap Ro,orden og disiplinskalvektlegges Skoleogskoleveiskalværemobbefri I arbeidetmedå skapeet godt læringsmiljø, skalskolenvektleggesamarbeidmedaktuelle fagmiljø 7.trinn Erdu blitt mobbet på skolende siste månedene 10.trinn Erdu blitt mobbet på skolende siste månedene Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 gangeri måneden Omtrent 1 gangi uken Flere gangeri uken Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 gangeri måneden Omtrent 1 gangi uken Flere gangeri uken Tabellenover viserantall eleverpå 7. og 10. trinn somhar opplevdmobbing i skoleåret Ca.5%av våreelever,fra disseto trinnene,har opplevdmobbing2-3 gangeri månedeneller mer. Selvom dette er lavetall, er det viktigat den enkelteelevoppleverå bli tatt på alvor.skolene har som plikt å iverksettetiltak nårmobbing side 6

76 avdekkes.enkeltvedtak kangjennomføresog systematiskfølgesopp.deter viktigat vi har god oversiktoverde elevenesomopplevermobbing ogat rette tiltak settesinn. Denenkelteskole jobberaktivt med dette oghar det nedfelt i sine tiltaksplaner.«planfor elevenespsykososiale miljø»ble politiskvedtatt skoleåret og er en konkret tiltaksplanfor å bestmuligivareta denenkelteelev. 4.3 Elevundersøkelsen Enmer omfattendeog dyptgåendepresentasjon ble lagt fram i OOKvåren2016. Tabellen,som følger,viseralle eleverpå 10.trinn i Namsos sammenlignetmednasjonaltsnitt. Resultatmessig er vi på tilnærmet nasjonaltsnitt, med enkeltområdersomliggerunder/over. Med utgangspunkti grunnskolepoengog de analyser somer blitt gjort tidligerei kvalitetsmeldinga,er det interessantå seat støtte fra lærerer noevåre elevergir bedretilbakemeldingerpå enn sammenlignbartsnitt. å anta at vi har en elevgruppesomtil trossfor opplevdstøtte fra lærer,er under sammenlignbaresnitt når det det gjelderfaglig nivå. 4.4 Vennskapsuka2015 I etterkantavodin-sakenarrangerte fagområdet «fakkeltogmot mobbing»i 2014.Fakkeltogetga videreinspirasjontil markeringav Vennskapsuka, ogble for førstegangarrangerti uke39,2015. Vennskapsuka2015ble innledetmeden «kickoff» på Namsosstorsenter,høytideligåpnetav ordførermed appell fra politiet og kulturelle innslagfra barnehagerog skoler.namsos kommunefikk ogsåsinegenvennskapssangsom bokstavelighar vært gjennomgangsmelodien underuka;«ævil væren venn».det ble utarbeideten antimobbevideosomble gjennomgåttog drøftet av foresattevedskolerog barnehager. Tema Namsos Nasjonalt Utdanningogyrkesveiledning Fagligutfordring Trivsel 3,9 4,2 3,8 4,2 4,0 4,2 Støttefra lærer 4,1 4,0 Støttehjemmefra 3,9 4,0 Vurderingfor læring 3,3 3,3 Læringskultur 3,7 3,8 Mestring 3,8 4,0 Motivasjon 3,5 3,5 Elevdemokratiog 3,3 3,2 medvirkning Fellesregler 3,9 3,9 Mobbingpå skolen 1,2 1,2 Påden andresidendefinerer elevenesinegen mestringsomnoelavereenn landssnittet. Høydepunkteti denneukenvar vennskapstoget, somendteopp på Festplassenhvor det ble holdt appellerog kulturelle innslag.barnehagerog skolerhadde egneprogramdissedagene.ulike vennetilbudi Oasen,på kinoen ogved pizzarestauranterble ogsågodtmottatt. Ukaer evaluert i etterkant avde ulike samarbeidspartnerneog tilbakemeldingertas inn i Vennskapsuka2016. Elevgruppenhar grunnskolepoengsomligger markant undernasjonalesnitt. De liggertilnærmet på nasjonalesnitt vedde flesteindikatorenefra elevundersøkelsen.det kanda værenærliggende side 7

77 5. Samarbeid hjem - skole Hovedmål3. Samarbeidhjem-skole Skolenei Namsosskaltilretteleggefor at eleverog foresatteer aktivesamarbeidspartnere. Kriterier: Skolenskaltilretteleggefor reell medvirkning fra eleverog foresatte Rådsorganeneskalha høystatus. Skolenskalha godeprosedyrerfor informasjon til eleverog foresatte Det skalleggestil rette for løpendedigital info Skolenskalplanmessiggi eleverog foresatte responspå elevenesskolearbeid Godkommuniksajonoggjensidigrespektskal vektlegges 5.2 Vurdering Skole-hjem samarbeidhar høyprioritet og er avgjørendefor elevenesutvikling,bådefagligog sosialt.engasjementetfra foreldresidener varierendefra skoletil skole.det gjennomføres årligforeldreskolepå 1. og 8. trinn. Bildeover: «Foreldreoppdraget»- en del av hverdagenved Høknes barneskole,namsosbarneskoleogsørengetoppvekstsenter. Lederfor Kommunaltforeldreutvalg(KFU), WencheWannebo,gir følgendetilbakemeldingpå samarbeidethjem-skole: mellomforeldreog skolepå flerenivå.det gjennomføresforeldremøterog regelmessige utviklingssamtalerder eleverog foreldrefår konstruktivtilbakemeldingpå elevenesarbeid. Samtaleneåpnerfor en goddialogmellom foreldreog lærerom elevensutviklingog læring.i tillegg ble det vedde flesteskolenegjennomført foreldreskolepå 1. og 8.trinn. Skolenehar i all hovedsakvelfungerende rådsorganer;fau,smuog SUder skolensledelse og politikeredeltar på sistnevnte.kommunikasjon og samarbeidi rådsorganeneopplevespositivt og konstruktivt.deter viktig at rektor vedhverskole sørgerfor at FAU/SUkommeri gangog får konstituertsegsåtidlig sommuligetter skolestart, dette fungertebra i Hverskolehar sin representanti det kommunaleforeldreutvalget (KFU)medmøter fire gangeri året. I KFUdrøftes sakersomer av fellesinteressefor skolene,og nye FAUlederefår støtte i sitt arbeidmedsakerpå denenkelteskole. I 2015haddeKFUtre møtermedoppvekstsjefen der relevantesakerble gjennomgåttog drøftet. Oppvekstsjefendeltokogsåpå et møtei KFU,og dennegjensidigemøtevirksomhetener viktig for å understøtteet godt og aktivt samarbeidsforhold mellomhjemog skole.det ble lagt nedmyearbeid medvennskapsukader KFUvar en av samarbeidspartnerne.videre blesakersom resultatpå nasjonaleprøver,vurderingfor læring, opprustingav uteområderpå skolene, skolesvømmingsamtsluttvurderingi fag og fastsettingav standpunktkaraktereri 10.klasse drøftet. Etterat MOTblevedtatt avvikleti Namsos kommune,ble det opprettet en gruppesomskalse nærmerepå primærforebyggendetiltak i grunnskolen.kfuble invitert medi gruppa,som startet sitt arbeidi Foresatteog eleverskalværeaktive samarbeidspartnerei skolen.i Namsoskommune har samarbeidetmellomhjemog skolehøy prioritet, og det er overflereår jobbetsystematisk og godt for å oppnået aktivt og tett samarbeid side 8

78 6. Skoleutvikling 6.1 Hovedmål4. Skoleutvikling Skolenei Namsosskaldriveutviklingsarbeidbasert på egenpraksisogforskningsbasertkunnskap. Kriterier: Skolenskalværeen lærendeorganisasjon Skolenskalha et godt systemfor vurderingav egenpraksis/skolebasertvurdering Skolensvirksomhetsplanskalinneholdeet utviklingsperspektiv Utviklingsperspektivet skalinngåsomer del av medarbeidersamtalen Skolenskalinvolvereansatte,eleverog foresattei utviklingsarbeidet Skolenskalanalysere,drøfte ogfølgeopp ulike prøveresultatfra sentralemyndigheter Skolenskaldrivekompetanseutvikling 6.2 Vurdering Profesjonelledelsehar høyt fokusi oppvekstsjefensledermøterogledersamlinger. Detvektleggeserfaringsdelinggjennombådeteori og opplevdpraksis.namsosdeltok med sine skolelederepålederutviklingen«dengode skoleleder» i regi av fylkesmannen,ksog kommunenei Nord-Trøndelag.Deltakelsenhar gitt bådeskole- ogkommunenivåetgodeverktøy til videreutviklinginnenfagområdet. 8 lærereog 1 skolelederdeltok på denstatlige videreutdanningenskoleåret2014/15med hovedvektpå realfag.ordningengir et godt grunnlagfor å kunnestuderesamtidigsommaner i jobb. Kravtil formell kompetansefor å undervise i spesifikkefag,har ført til at en størreandel læreremå videreutdanneseg. Denstatlige ordningenkfk(kompetansefor kvalitet)er den mestaktuelleordningenå delta på. Virksomhetsplanenveddenenkelteskoleskalta utgangspunkti Mål- ogstrategidokumentet.den evaluerespå hverskoleog er grunnlagetfor skolenspedagogiskeårsrapport.disse sammenfattes hvert år og gir et viktig bidragtil kvalitetsmeldingenfor grunnskolen.denne behandlespolitisk. Detvektleggesen helhetligog sammenhengendeoppfølgingav grunnskolen. 7. Gjennomføring av skoleløpet Indikatoranefor overgangtil vidaregåande opplæring gir informasjonom direkteovergang mellomgrunnskolentil vidaregåandeopplæring. Informasjonom overgangari vidaregåande opplæringkanikkjeseienokodirekteom kor stor dendelenblir somkjemtil å fullføre og bestå videregåendeopplæring.alleeleverog lærlinger somer i standtil det, skalgjennomføre videregåendeopplæring. Namsoskommuneskalha en grunnskoleundervisningsommedførerat flest muligav avgangselevenesøkersegtil denvideregående skolenog fullfører denne. Indikatorog nøkkeltall OlavDuun VGS(prosent) Nord-NT-fylke (prosent) Nasjonalt- (prosent) 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 4,7 3,1 4,0 3,5 3,9 3,8 3,3 3,8 3,2 3,4 4,8 4,8 5,0 4,7 4,5 Oversiktenover viserhvor mangesomsluttet på videregåendeopplæring(%). Densierikkenoeom hvor mangesomfullfører denvideregående opplæringen.oversiktenviserat Namsosligger stabilt under nasjonalesnitt, men litt over fylkessnittnårdet gjeldereleversomikkefullfører side 9

79 videregåendeopplæring.herer det å væreunder snitt positivt ettersomdet gårut på at flest mulig gjennomføreropplæringsløpet. 8. Å utvikle hele mennesket «Detfremstemål for utdanninger utvikling: Opplæringaskalmøtebarn,ungeog vaksne på deiraeignevilkårog samtidigføredeiinni grenselandder dei kanlærenytt vedå opne sinnog prøveevner.» (Generelldel,læreplanen) Namsoskommunalekulturskoleer en sentral organisasjoni samfunnsutviklingeni kommunen ogmedvirker til at elevenefår mulighettil estetisk opplevelseog ferdighet. Enstor andelavelevenei grunnskolendeltar i en eller flere disipliner.deter likevelgitt tilbakemeldingfra foresatteom at elev-kostnadenebegrensermulighetenfor ønsket deltakelse. Tilbudetgir et bredt spekteravmuligheterfor å mestre på ulike arenaer. Over:Skolenessangdagble arrangertfor første gangi Namsosi 2016,med store og småfra våretre «syngende skoler»:sørengetoppvekstsenter, Otterøy skoleog Namsos barneskole. Skolenssamfunnsoppdrager å gi barnog unge opplevelsenavå mestre,utviklesegogværegodt forberedt for å møte dagenssamfunn.gjennom en godundervisning,i et godt læringsmiljøgir vi eleveneet godt grunnlagfor å lykkesfaglig. Skolenegir tilbakemeldingom en rekkekulturelle aktiviteter: «LydenavHøknes»,fellessamlinger, skolekor,danseoppvisninger,konsertermed og av syngendeskoler,bibliotekbesøk. Gjennomallsidigeaktiviteter styrkeselevenes selvfølelseogevnetil å mestre,noesomigjener viktig for elevenesfagligeutvikling. Høknesbarneskolehar vært en pilot i satsningensom omhandlerdagligfysiskaktivitet i skolen.fraogmed2016er allekommunalegrunnskolermedpå satsningen! Former utfyllendeinformasjonknyttet til de tabellerogstatistikkersomer oppført i kvalitetsmeldinga,brukesskoleporten.no. Dette er utdanningsdirektoratetsverktøyfor vurderingavkvaliteti grunnopplæringen. Målet medskoleportener at skoler, skoleeiere,foresatte,eleverogandre interesserteskalfå tilgangtil relevanteog påliteligenøkkeltallfor grunnskoleopplæringen. side 10

80 9. Prioriterte utviklingsområder Mål Viktigeinnsatsområder Kommentarer Alle elever, uansett utfordringer, skalha et forsvarligtilrettelagt tilbud Med utgangspunkti evner ogforutsetninger,har alle eleverkrav på en nødvendigtilpasset opplæring Digitaleferdigheter skal følgesopp i alle fag ved skolen Sikrenødvendig rekruttering ogriktig kompetanse Sikreen god opplæringav elevgruppenmed minoritetsspråklig bakgrunn Innføre 60 minutter daglig fysiskaktivitet i skolen Etøkendeantallelevermed helserelaterteoppfølgingsbehov. Vektleggeforebygginggjennomtidlig og tverrfagliginnsats.tilstrekkelig lærertetthet er viktigmedtankepå eleveneslæringsutbytte Økebrukenavmoderne læringsteknologifor å kunneoppfylle kravenei opplæringslovenog møte samfunnets kravtil digitaleferdigheter Kontinuerligetter- og videreutdanning er nødvendigfor å kunneivaretade formelle kompetansekravenesom stillesi fagenenorsk,engelskog matematikk. Kompetansehevingi andre fagmå ogsåvurderesfortløpende Kommunenmå videreføre samt videreutvikleet helhetligoppleggfor godintegreringogopplæringav barn og voksnemed minoritetsbakgrunn Detmåleggestil rette, bådefysiskog pedagogiskfor at vi skalkunnenå dette målet Det er viktig at det gislikeverdige tilbud, uavhengigav funksjonsnivå. Namsoskommunehar fra høsten-16 igangsattet kommunaltleseprosjekti samarbeidmed PPTog med økonomiskstøtte fra fylkesmannen Deter utarbeidetny strategisk planfor IKT, politiskbehandlet, somgir grunnlagfor kommunens videreoppfølging Kompetanseplangir nærmere beskrivelseav behovog tiltak. Skolenskompleksitetmedfører behovfor mer relevant tverrfagligkompetansepå høgskolenivå Enegenarbeidsgruppehar jobbet med struktur og organiseringav MSP-elever.I det viderearbeidetmå innholdet i opplæringenha hovedfokus Opprustningsbehovav skolenes uteområdeer stort, noe varierendefra skoletil skole side 11

81 Namsos kommune - etgodtstedå leve Kvalite t smelding for barnehage

82 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Barnehagesektoren i Namsos Innhold Behandling Rapporten bygger på Barnehagefakta Kommunale fakta Vurdering Læring Hovedmål 1. Læring Vurdering Læringsmiljø Hovedmål 2. Læringsmiljø Vurdering Samarbeid hjem - barnehage Hovedmål 3. Samarbeid hjem -barnehage Vurdering Barnehageutvikling Hovedmål 4. Barnehageutvikling Vurdering Overgang barnehage - skole Prioriterte utviklingsområder Rekruttering og bemanning Kompetanseheving Samarbeid hjem - barnehage Felles satsningsområder Oppsummering Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 2

83 I nnhol d 1. Innledning Bakgrunn Det er ingen lovhjemmel som krever til standsrapport eller kvalitetsmelding fra barnehages ektoren. Kvalitetsmeldingen for barnehagesektoren i Namsos er en videreføring av tilstandsrapporten for , men med ny betegnelse som også er tenkt å gi en videreutvikling av rapporten med større fo kus på kval itet og utviklingsområder i årene fremover. Bakgrunnen for ønsket om en kvalitetsmelding for barnehager er flere. På den ene siden ønskes et mer helhetlig fokus på oppvekst og utdanningsløp et. Videre er det et ønske fra eier om en større inn sikt i barnehagesektoren, samt at både private og kommunale barnehager ønsker å synliggjøre sin virksomhet for eiere og brukere av barnehagene. Barnehagesektoren i Namsos I Namsos er det totalt 22 barnehager, 8 kommunale og 14 pri vate. Kommunen hadde høsten 2015 to talt 720 plasser. Av dette var ca. 60 % private og 40 % kommunale barnehageplasser. Kommunen har et bredt spekter av barnehager. Det er barnehager i alle distrikt og barnehager med ulik pedagogisk profil. Kommunen har to familiebarnehager, derav en med egen formålsparagraf. Kvalitetsmelding en vil beskrive felles tilstand og utfordringer for sektoren uten å sammenligne på enkeltnivå. Det er som nevnt ikke no en lovmessige føringer for denne kvalitetsmeldingen. Det er derfor lokale føringer og sektorens interesse som ligger til grunn for uta rbeidelsen av kvalitetsmeldingen for barnehagene i kommunen. Rapporten bygger på mål - og strategidokumentet til grunnskolene, men tilpasset barnehage og lover og forskrifter innenfor dette feltet. Rapporte n er delt opp i en faktabasert beskrivelse for kommunen med en kort vurdering og viktige prioriteringsområder for sektoren fremover. Behandling Kvalitetsmeldingen er utarbeidet av barnehageadministrasjonen i samarb eid med styrere i kommunale og private ba rnehager. Oppbyggingen er den samme som i fjorårets tilstands rapport. I nnholdsmessig er det også de samme områdene men med noe mer fokus på pr ioriterte utviklingsmål. Det er i større grad enn i fjor lagt til rette for tilbakemeldinger fra foreld regruppen og ansatte, men det m å jobbes kontinuerlig med for å få det skikkelig innarbeidet. Ferdig rapport drøftes/behandles av barnehageeier dvs. kommunestyret i oktober. Rapporten bygger på Utviklings plan barnehage KOSTRA- analyse Namsos kommune 2015, barnehage Kompetanseplan for barnehager i Namsos Overgangsrutiner barnehage - skole Mål og strategidokument grunnskole Namsos kommune Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold Stortingsmelding 24 ( ) Framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering Stortingsmelding 19 tid for lek og læring Barnehagespeilet 3

84 2. Barnehagefakta Kommunale fakta Namsos kommune brukte i ,2 % av sitt totale driftsu tgifter på barn ehage. Det er en nedgang på 0,6 % fra 2014 og 0,6 % lavere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Snitt et for Nord - Trøndelag var på 14,0 %. Totalt 90,8 % av av alle barn i alderen 1-5 år går i barnehage. Det er omtrent som landsgjennomsnittet på 91 %, men i overkant av 2 % lavere enn s ni ttet for Nord - Trøndelag. I perio den er tallet gradvis sunket fra 96,1 %. Andelen 1-2 åringer i barnehage har i samme periode sunket fra 87,8 % til 80,3 % i For de eldste barna ligger komm unen stabilt rundt %. Namsos har 10,5 % minoritetsspråklige barn i barnehage. Snittet for Nord - Trøndelag er 8,2 %. Kommunen bruker i overkant av 1 % på spesialpedagog isk hjelp. Dette tallet er stabilt over år, og 1 % høyere enn landsbasis og 1,5 % høyere enn fylket. Vurdering Foto:FotokompanietNamsos Namsos kommune ligger rundt lands - eller fylkesgjennomsnittet på de fleste parameterne ovenf or. Samtidig er det variasjoner på enkeltpunkter, og det er også noen variabler in nenfor de ulike målekriteriene. Det har i de siste årene vært en nedgang i antall barn i barnehage. Dette er ikke særskilt for Namso s. Nedgangen er først og fremst blant de yngste barna. Det er vansk elig å si eksakt årsak/årsaker. En faktor kan være at maks prisen på ba rnehage har økt de siste årene. Tall fra SSB viser også en økning i antall kontantstøttemottakere for barn med innvandrerbakgrunn som mottar kontantstøtte. Samtidig viser tallene en nedgang for barn uten innvandrerbakgrunn, så totalt antall mottakere har ikke samme økning selv om dette også kan være en faktor. Våren 2015 ble det innført nye nasjonale regler for redusert foreldrebetaling for å sikre at husholdninger med lav inntekt skal ha mulighet til å benytte seg av barnehage uavhengig av inntekt. I Namsos fikk ca. 50 familier innvilget søknad om redusert foreldrebetaling i 2015, som i kroner tilsvarte i underk ant av i redusert betaling. 3. Læring Hovedmål 1. Læring Barnehagene i Namsos skal ha et pedagogisk tilbud av høy faglig kvalitet og varierte arbeidsmetoder. Et av de viktigste kvalitetskriteriene i barnehagen er bemanningstetthet og kompetanse til de ansatte. Alle barnehagene i Namsos oppfyller lovkravet om styrer i hver barnehage som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barn efaglig og pedagogisk kompetanse. De aller fleste barnehagene i kommunen har oppfylt forskriftens krav om én pedagogisk leder per (7-9) barn og det har tot alt sett vært en økning fra 32,2 til 32,9 % ansatte med barnehagelærerutdanning fra 2014 til Samtidig ligger kommunen et stykke under landsgjennomsnittet utenom Oslo som for 2015 var 36,4 % og snittet for Nord - Trøndelag som var på 38,6. Andre sammenlignbare kommuner i Nord - Trøndelag ligger også høyere enn Namsos. Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 4

85 Det finnes i dag ingen lovfestet bemanningsnorm for barnehagene. Kravet er at det skal være tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Tradisjonelt har dette blitt tolket til en bemanningstetthe t på 1: 6 (1:3), og dette er tidligere foreslått vedt att i lov om barnehager. Dette er også gjennomsnittlig bemanning i barnehagene i landet for I følge opplysninger på bar nehagefakta.no har Namsos i 2015 i gjennomsni tt en bemanningstetthet på 1:5,5 (hvor al le barn er omregnet til storbarn). Leke - og oppholdsareal er et annet kvalitetskriterie for barnehagedrift. Veiledende norm for barns lekeareal viser til at det bør være minimum 5,33 kvm for barn under 3 år og 4,0 kvm for barn over tre år. Na msos kommune har et snitt på 5,5 per barn. Det er en liten nedgang fra året før, men i samsvar med landsgjennomsnittet på 5,5 kvm. Barnehagelovens 2 gir føringer for barnehagens innhold og forskrift om rammeplan for barnehagenes innhold har som mål å gi ansatte en forpliktende ramme for den pedagogiske virksomheten. Rammeplanen er også tenkt som et nyttig informasjonsverktøy til brukere, eiere og tilsynsmyndighet. Alle barnehagene utarbeider egen årsplan som godkjennes av SU (samarbeidsutvalget) hver høst. Rammepl anen gir videre rom for lokale tilpasninger og varierte arbeidsmetoder for å nå målet om et helhetlig læringssyn. Hver barnehage har egne fokusområder som varierer noe fra år til år, men de fleste barnehagene jobber systematisk med temaområder som omsorg, lek, læring, danning, barns medvirkning, sosial og språklig kompetanse i tillegg til fagområdene i rammeplanen. I Namsos har ca 30 % av barnehagene en særskilt profil. Dette er i prosentandel omtrent som på landsbasis. Kommunen har musikkbarneh age, natur og idrettsbarnehager, en barnehage med minoritetsspråklig profil og en familie - barnehage med kristen f ormålsparagraf, i tillegg til de andre barnehagene uten særskilt profil. Vurdering Kommunen har totalt sett hatt en økning i andel ansatte med barnehagelærerutdanning, men avstanden til resten av fylket er stor. Ut fra KOSTRA tallene har Steinkjer 41 % ansatte med barnehagelærerutdanning. Det er også ganske stor forskjell for Namsos samm enlignet med landsgjennomsnittet. Siden kompetansen til voksne er en av de viktigste kvalitetsfaktorene for god kvalitet i barnehage er økning av andel barnehagelærere og andre ansatte med høgskolekompetanse et område som blir viktig å ha fokus på videre fremover. Den desentraliserte barneha gelærerutdanningen i Namsos er ferdig våren 2017 og det vil forhåpentligvis kunne øke rekrutteringen av denne delen ansatte noe i kommunen. Pedagogisk bemanningsnorm er i all hovedsak ivaretatt ut fra dagens lovkrav og bemanningstettheten ser ut til å være god sammenlignet med snittet på landsbasis. Barnehagene i kommunen har flere felles satsningsområder/hand lingsplaner uavhengig av om de er privat eller kommunal. Dette gjelder blant annet TRAS ( observasjon av språk i barnehage), overgangsrutiner for ove rgang barnehage - skole ( se rapportens pkt. 7), kommunens kompetanseplan og ASQ- SE (alders - og stadie spørsmål - sosio - emosjonell utvikling). Kommunen har en felles overordnet handlingsplan mot mobbing, planer for flerkul turelt arbei d og målr ettet språklæring og en for beredende leseplan felles for barnehagene. Et av de felles satsningsområder barnehageåret 2015/2016 var fagområdet «kropp, bevegelse, helse» og spesielt gjennom satsningen «gode vaner starter tidlig» i regi Oppvekstprogrammet. Her har Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 5

86 barnehagene forpliktet seg til turer ut av barnehagen og å ha fokus på sunt kosthold, bl.a. gjennom fiskemåltid i barnehagen. Tilbakemeldingene fra barnehagene har vært gode, og ut fra evalueringene gis det inntrykk av at dette har vært positivt både for voksne og barn. Barnehagene beskriver en større bevissthet rundt temaene og de voksnes aktive deltakelse i aktivitetene. Kommunen har felles kommunale og private st yrermøter 4-6 ganger per år. Det forsøkes å ha felles fagdager og ku rsvirksomhet for hele sektoren. Barnehagesektoren har også 4 utøvende spesial pedagoger med ulik spisskompetanse som jobber individ - og/eller system rettet mot enkeltbarn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og/ eller med veiledning direkte opp mot pers onalgrupper. Det kan også nevnes at utdanningsdirektoratet i 2015 har opprettet nettsiden barnehagefakta.no. Nettsiden beskriver ulike faktaopplysninger om alle barnehager basert på kriterier som vurderes som viktig for kvalitet i barnehagene, bl.a. bemanningstetthet, kompetanse til barnehagen, leke - og oppholdsareal, størrelse på barnegruppene m.m. Dette skal være et verktøy for både bruk ere, ansatte, eiere og andre som har interesse for sektoren. Barnehagemyndigheten er veilednings - og tilsynsmyndighet for sektoren og siste tilsynsrunde ble avsl uttet ved årsskiftet 2014/2015 med presentasjon i OOK våren Læringsmiljø Hovedmål 2. Læringsmiljø Barnehagene i Namsos skal preges av inkludering og trivsel. Barnehagens formålspar agraf stadfester også dette ved å vise til at barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd, annet punktum) For å kunne oppnå dette er det viktig at barnehagen tilrettelegger for et godt læringsmiljø både inne og ute. Barnehagelovens 3 omhandler barns medvirkning, og viser til at barnet selv skal være en aktiv deltaker både i form av å gi uttrykk for sitt sy n på daglig virksomhet, men også for jevnlig deltakelse i planlegging og vurdering av virksomheten. Lek har en selvskreven og viktig plass i barnehagene og er en forutsetning for et godt læringsmiljø. Leken i barnehage ne er viktig både som egenverdi og s om grunnlag for læring og utvikling. Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Vurdering På nasjonalt plan viser forskning at både foreldre, ansatte og barn mener det foregår mobbing i barnehagene. I en undersøkelse for magasinet foreldre & barn gjennomfçrt i 2012 svarer 1 av 4 foreldre at de har registrert mobbing i barnehage. I brukerunder søkelsene for Namsos har det tidligere vært god(høy) score på barns trivsel i barnehagen på de svar som er registrert, men det er ikke utført brukerundersøkelse Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 6

87 barnehageåret 2014/2015 som gir noe konkret tilbakemelding for denne perioden. Som nevnt har kommunen egen handlin gsplan mot mobbing i barnehage. Barnehagene har i tillegg ulike metoder for å få barn s synspunkt på eget læringsmiljø, bl.a. gjennom barnesamtaler. Alle barnehagene i kommunen var i likhet med skolene og videregående aktive deltakere un der Vennskapsuken Dette arrangementet anses som et positivt innslag i barnehagenes lokale innsats for felleskap og vennskap i barnehagen. Veilederen barns trivsel - voksnes ansvar omhandler voksnes handlinger og kompetanse som gru nnlag for å møte og forstå barn. Veilederen er også et dokument for å reflektere over egen praksis i barnehagen e. Barnehagene i Namsos er alle kjent med veilederen og mange har brukt og bruker den aktivt i personalgruppa. Metoden Med blikk på barnet som omtales nærmere annet sted i rapporten tar også utgangspunkt i de voksnes rolle og kvaliteten i relasjonen mellom dem og barnet/barna. 5. Samarbeid hjem - barnehage Hovedmål 3. Samarbeid hjem - barnehage Barnehagene i Namsos skal sikre samarbeid med hjemmet og tilrettelegge for at foresatte er aktive samarbeids - partnere. Hovedmål 3 er også godt forankret i lov og forskrift in nen barnehage. I 1 (formål) og 4 i ba rnehageloven er viktigheten av et godt samarbeid med hjemmet nedfelt. 5 i forskrift om miljørettet helsevern viser til barnehagenes informasjonsplikt til foreldre hvis det i barnehagen avdekkes forhold som kan ha negativ inn virkning på helsen til barna som foreldre bør ha kjennskap til. Barnehagene vektlegger daglig diaog med foreldre gjenno m hente - og bringe - situasjonen og f oreldre mottar ukes - og månedsplaner for nærmere beskrivelse av jobbingen. Hver barnehage har et eget SU (samarbeidsutvalg) hvo r SU i tillegg til å ha ansvar for å godkjenne barnehagens årsplan skal få informasjon om og ta opp viktige områder som angår barnehagen. Alle barnehagene har egen hjemmeside og mange barnehager har egen facebookgruppe og/eller instagramkonto som også gi r god anledning til direkte dialog med hjemmet. PMTO (Parent management training) er en systemveiledning til deler av personalet eller hele persona lgruppen i enkeltbarnehager og har fokus på inkludering og trivsel gjennom positiv kommunikasjon. Målsettingen med PMTO er den positive relasjonen og hvor positiv atferd skal fremmes. Veiledning gjennom PMTO utføres av utøvende spesial pedagog i kommunen. Det tilbys foreldresamtaler to ganger per år. Kommunen har egne maler for foreldresamtaler, samt at for foreldre ne til 2 - og 4 - åringene benyttes ASQ - SE skjemaene som tidligere omtalt som grunnlag for foreldresamtalen. Det inviteres til felles foreldremøte i barnehagen to g anger per år. Kommunen har tidligere gjennomført felles brukerundersøkelser for alle barnehager. Siste brukerundersøkelse ha r vært satt på vent i påvente av nasjonal brukerundersøkelse som lanserers på Udir sin nettsider i november Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 7

88 Vurdering Tilbakemeldinger fra foreldre i foreldre - samtaler og tilbakemeldinger på brukerundersøkelser gir inntrykk av at foreldre stort sett er fornøyd med samarbeid med barnehagen. Ved siste bruker undersøkelse i 2014 var deltakelsen dessverre veldig lav. Vi håper at ny nasjonal brukerundersøkelse høsten 2016 vil øke deltakelsen. Det er ikke noe lokalt FUB (foreldreutvalg barnehage) fel les for alle barnehagene i Namsos. Barnehagene har det som tema i foreldremøter og/el ler SU møter, men det har ikke vært stor nok aktivitet til å komme i gang i Namsos frem til nå. 6. Barnehageutvikling Hovedmål 4. Barnehageutvikling Barnehagene i Namsos skal drive utviklingsarbeid basert på egen praksis og forskningsbasert kunnskap. I kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for perioden er det tre områder som er vektlagt for barnehagesektoren: 1. Rekruttere og beholde flere barnehage lærere og ansatte med relevant komp etanse for arbeid i barnehagen. 2. Heve kompetansen for alle ansatt e som jobber i barnehagen. 3. Øke statusen for arbeid i barnehage. Viktige forutsetninger for å nå disse målene er at: Barnehagen skal være en lærende organis asjon Alle ansatte skal ha hatt en kompetanseheving innen 2020 Barnehagene har et godt system for vurdering av eg en praksis Ba rnehagene/eierne involvere r ansatte, barn, foresatte og politikere i utviklingsarbeidet Vurdering I kompetansestrategien som også er utgangspunkt for kommunens kompetanseplan, er det et sterkt fokus på barnehage n som lærende organisasjon. Det ha r kommet mange hjelpemidler for refleksjon og vurderingsarbeid i egen barnehage, blant annet gjennom veileder e som ba rns trivsel, voksnes ansvar og «språk i barn ehagen mye mer enn bar e prat». Ulike videoklipp ligger også tilgjengelig på Udir` s nettsider som utgangspunkt for refleksjon i egen barnehage. Det samme gjelder ståstedsanalysen. Dette er noen av verkt øyene som i dag benyttes som grunnlag for refleksjon av egen praksis i barnehagene. Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 8

89 Alle barnehagene gjennomførte våren 2016 ståstedsanalyse i egen barnehage som utgangspunkt for videre kompetanseheving i barnehagen fremover. Barnehageåret 2013/2014 gje nnomførte de aller fleste barnehagene veiledningsmetoden Med blikk på barnet hvor egen praksis filmes og reflekteres rundt i personalgruppa i etterkant. Noen jobber fremdeles aktivt med det, mens andre bruker noen av prinsippene videre i eget arbeid med barnehagen som lærende organisasjon. Av utdanninger som satses på både nasjonalt og lokalt, barnehagelærerutdanning, PUBstudier (pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage), styre rutdanning og barne - og ungdoms arbeiderfaget. 7. Overgang barneh age - skole Namsos kommune har egne kommunale rutiner for overgang barnehage - skole. Siste store revidering var i 2013/2014. Dette er et tema og et område som har stor statlig oppmerksomhet, og rutinene for Namsos skal evalueres igjen høsten I likhet m ed de andre kommunale planene beskrevet i rapporten, er dette et felles plandokument som brukes av alle barnehagene uavhengig av om barnehagene er privat e eller kommunal e. Det vurderes som en ekstra kvalitetssikring for foreldre og barn at alle barnehagene følger de samme rutiner. Utfordringer vi har sett i kommunale barnehager er at få ansatte ønsker å ta barnehage lærerutdanningen desentralis ert. Forholdsvis få har også valgt å ta barne - og ungdomsarbeiderfaget av de som er fast ansatt. Noen av de private barnehagene har i større grad lyktes med dette. Loka lt har barnehagene våren 2016 startet planlegging av en felles kompetanseheving for alle assistenter og barne - og ungdomsarbeidere i barnehagene i regi DMMH med oppstart høsten I samme periode har man også begynt prosessen med planlegging av en 3- åri g satsning kalt «leseprosjektet» sammen med grunnskolene. Oppstart i barnehagene er tenkt fra januar Prioriterte utviklingsområder Rekruttering Foto:FotokompanietNamsos og bemanning Kompetanse for mangfold er en annen viktig kompetansestrategi. Kompetanse for mangfold er en statlig strategi som har som mål å bidra til at ansatte i større grad klarer å støtte minoritetsspråklige barn. I Namsos har vi i overkant av 10 % minoritetsspråklige i barnehagene. Kommunen har to lokale planer som retter seg mer direkte mot flerkulturell jobbing i barnehage. En privat barnehage er fok usbarnehage for NAFO (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Ett av kriteriene for å kunne være fokusbarnehage er at barnehagen har kommet langt i det flerkul turelle arbeidet, og at mangfold perspektivet blir ivaretatt av ledelsen. Som beskrevet er kompetanse n til bemanningen og bemanningstetthet av de viktigste enkeltkriteriene for kvalitet i barnehage ne. I forarbeidene til ny lov ble det tidligere vedtatt at det fra 2020 skulle lovfestes bemanningsnorm 1: 3 (1: 6) og at det fra samme tidspunkt skulle være 50 % pedagoger i bar nehagene hvorav minst 4 av 5 barnehagelærere. Dette er nyansert noe, men regjeringen fastslår at de innen ønsker å vedta en bemanningsnorm for barnehagene. Det er også et uttalt mål med flere barnehagelærere. Staten har satset stort på utdanning av barnehagelærere. Det er viktig at Namsos kommune ved alle nyansettelser fremover prøver å rekruttere barnehagelærere og andre med relevant Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 9

90 høgskoleutdann ing for å øke andelen ansatte med pedagogisk utdanning. Med % av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage, vurderes økt tverrfag lig kompetanse i barnehagene som en ekstra kvalitetssikring til å møte dagens og fremtidens barn og foreldres ulike behov best mulig. Et eventuelt lovkrav om bemanningsnorm 1: 3/1: 6 vil ikke kreve store endringer år i forveien da de fleste barnehag ene har tilsvarende eller større bemanningstett het også i dag. (Jfr tall fra barnehagefakta.no; 1: 5,5 ). Et annet viktig aspekt innen bemanningstetthet er bemanningssituasjonen gjennom hele barnehagens åpningstid. I avtaleverket har alle barnehagelærere mi nimum 45 minutter plantid per dag. Flere barnehagelærere og andre pedagoger i barnehagene vil medføre ytterligere tid til planlegging av det pedagogis k arbeidet. Dette skjer parallel t med at barnehagene i dag har lengre åpningstid enn for få år siden samt at antallet helplasser øker. For å sikre høy kvalitet og kontinuerlig kompetanseheving i barnehagene, bør de totale rammene for åpningstid og bemanning være et viktig aspekt å ha med seg når bemanningstetthet drøftes fremover. En gjennomsnittlig avdeling med åpningstid vil være 3 voksne tilstede samtidig i ca 3-4 time r av barnehagens nærmere 10 timer åpningstid når tidlig -, mellom -, senvakt og matpause r er regnet inn. I tillegg kommer plantid til ped.ledere, møter og annen planleggingsvirksomhe t som tar av fellestiden og dermed bemanningstettheten på barnehagen. «psykisk helse i barnehagen» som en del an satte i barnehagene deltar på uten at dette er en felles kommunal satsning nå. Samarbeid hjem - barnehage Barnehagene har gode inn arbeidete rutiner for daglig dialog med hjemmet. Flere og flere barnehage r bruker også sosiale medier i tillegg til hjemmesidene til å kommunisere med hjemmet og dokumentere jobben de gjør. Foreldrene er en viktig samarbeidspartner for barnehagene. For å utvikle samarbeidet mellom hjem og barnehage på overordnet plan, ønskes fremdeles et lokalt FUB velkommen. Forhåpentligvis ville det bidratt til tettere dialog mellom for eldregruppen og barnehagemyndigheten. Barnehagene og barnehagemyndigheten er spent på den første felles brukerundersøkelsen for barnehager i Norge og hvilke t ilbakemeldinger som gis til våre barnehager. Barnehagene har også vært oppfordret til å drøfte tilstandsrapporten 2014/2015 i høstens foreldremøter for å få en tilbakemelding fra foreldrene. Det har vært lite tilbakemeldinger, noe som gjør at vi kanskje m å komme tidligere på banen for senere år og gjøre det til et dokument som er mer aktivt med gjennom hele barnehageåret. Kompetanseheving Et av de viktigste prioriterte utviklingsområdene for perioden fremover blir å jobbe målrettet mot en styrking av kompetanse blant ansatte, både individuelt og barneha gebasert. Dette gjøres barnehageåret 2016/2017 gjennom et kompetansehevingsprogram for assistenter og barne - og ungdomsarbeidere parallelt med barnehagebasert læring. (Se pkt. 8.4.) I tillegg har Oppvekstprogrammet i Nord - Trøndelag en satsning på kompetans eheving i Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 10

91 Felles satsningsområder For barnehageåret 2016/2017 vil barnehagene ha følgende felles satsningsområder for det pedagogiske innholdet : Kompetanseheving DMMH: Denne satsningen vil være en kombinasjon av fagdager for assistenter og barne - og ungdomsarbeidere i barnehagene og barnehagebasert læring i barnehagene. Fagdagene vil være i regi av to lærere fra DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole) og ta for seg relevante tema for å jobbe i barnehagen og etter Lov om barnehager. Den barnehagebaserte læringen vil i barnehagene bli ledet av ped.ledere ved hjelp av styrerne, og disse vil igjen motta veiledning fra de samme lærerne fra DMMH me llom fagdagene for assistenter og barne - og ungdomsarbeidere. Tema for den barnehagebaserte læringen vil gjenspeile fagdagene og områder fra barnehagens ståstedsanalyse som tilsier ekstra fokus. Ulike fagområder vil ha ulikt fokus i de forskjellige barneha gene, men språk, kommunikasjon og tekst vil være et overordnet tema. Det er også et mål at ansatte i PPT som jobber med barnehage og utøvende spesialpedagoger skal være kjent med innholdet i samlingene og refleksjonstema. 9. Oppsummering Barnehagesektoren i Namsos har et tilbud som ut fra analyser er nært gjennomsnittet på de fleste målbare kriterier. Kommunen har tilstrekkelig med barnehageplasser, og har plasser nok til en større fleksibilitet for opptak hvis dette blir et sentralt eller lokalt krav. Barnehagene jobber kontinuerlig for å tilby et pedagogisk tilbud av høy kvalitet og med må l om stadig forbedring. Det er viktig at barnehagene gjennom sin pedagogikk holder fast på barnehagens egenart samtidig som sektoren har felles satsningsområder, og gjerne også felles satsninger innen oppvekst. Hovedutfordringene de kommende årene : Arbeid e aktivt for å øke antallet pedagoger og andre med relevant høgskoleutdanning i barnehagene. Bedre tilrettelegging av barnehagens rammevilkår for å kunne ivareta behovet for tilstrekkelig bemanning kombinert med kontinuerlig kompetanseutvikling, både indiv idrettet og barnehagebasert. Ansatte og foreldregruppen har i større grad vært tenkt involvert i utarbeidelse til årets kvalitetsmelding, men det er fremdeles store forbedringsmuligheter her som sektoren må jobbe videre med. Språk, kommunikasjon og tekst Videreføres som satsningsområde fra barnehageåret 2015/2016 og vil være en overordnet satsning for sektoren. I tillegg til ovennevnte satsning i samarbeid med DMMH, vil kommunens leseprosjekt være et satsningsområde innen språk, kommunikasjon og tekst. Planlagt oppstart er januar 2017 hvor alle barnehager er med. Et detaljert opplegg for prosjektet vil bli utarbeidet i løpet av høsten I tillegg fortsetter barnehagene å ha ASQ- SE som et felles sats ningsområde hvor de mottar jevnlig veiledning og oppf ølging av utøvende spesial pedagog i kommun en. Det arrangeres også to dager med opplæring i ASQ- SE til nye ped.ledere hver høst. Tilstandsrapport for barnehage , Namsos kommune 11