Levanger kommune. Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd
|
|
- Torgrim Thorvaldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Levanger kommune Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd
2 Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Levanger kommune Med folkehelseperspektivet som utgangspunkt for samfunnsutviklingen Boligbehov og demografisk utvikling 6 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Vanskeligstilte i en overgangsfase Bosetting av flyktninger Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Arbeid med boligfremskaffelse Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Organiseringen av boligsosialt arbeid i Levanger Samarbeid med andre statlige involverte aktører (institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet Utvikling av det kommunale boområdet Momarka Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Veien videre for kommunen? Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? 19 Kilder 21 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd
3 1. Innledning Bakgrunnen for analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren Som en inngang til arbeidet, vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Analysen er tenkt som et felles grunnlag/utgangspunkt for den videre diskusjonen og dialogen mellom Husbanken og kommunen, og vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i løpet av april-mai Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet , to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeidet, og vi har derfor valgt å bygge opp minianalysene med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien De sju innsatsområdene og den prioriterte innsatsen overfor barnefamilier og unge, er igjen inndelt i 15 målsetninger, som skal være førende for Husbankens sin innsats og prioriteringer i strategiperioden: 1) Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2) Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3) Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4) Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5) Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6) Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7) Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8) Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9) Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon 4
4 10) Kommunen har internkontrollsystemer for husstander som står i fare å bli kastet ut av boligen 11) Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon 12) Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13) Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14) Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15) Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Analysene er kunnskaps- og erfaringsbaserte, men likevel kan det være at Husbanken og kommunen har ulik oppfatning av de vurderingene som er gjort. Vi er ydmyke på at det kan være kunnskap og forhold i kommunen vi ikke kjenner til, som kan nyansere de vurderingene vi har gjort i analysen. Som nevnt innledningsvis så betrakter vi analysen som et utgangspunkt for nærmere dialog og avklaring av samarbeidspotensiale videre. 5
5 2. Intro Levanger kommune 2.1. Med folkehelseperspektivet som utgangspunkt for samfunnsutviklingen I kommuneplanens samfunnsdel , som er felles for Levanger og Verdal kommune, er folkehelseperspektivet en rød tråd gjennom hele kommuneplanen. Målet er å jobbe målrettet for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår. Planen vektlegger at folkehelsen påvirkes av en rekke samfunnsområder, hvor boligforhold er et av områdene. En av de tre hovedstrategiene i samfunnsdelen er å "skape rause og robuste livsmiljøer", som blant annet innebærer "å tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, så har SSB (2014) gjennomført en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle levekårsindikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet. Når det gjelder levekårsutfordringer i Levanger kommune, så ligger kommunen noe under gjennomsnittet i nord-trønderske kommuner når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med sine 2,13 % (SSB 2014). Kommunen ligger omtrent på fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med 7,48 % (Kostra 2014), mens andel av befolkningen i Levanger med innvandrerbakgrunn er 7,3 %, noe som er litt over fylkesgjennomsnittet på 6,6 % (IMDi 2016). Levanger kommune er også vertskommune for sykehuset Levanger, som medfører en tilflytting av personer som ønsker å bosette seg nært helsetilbudet ved sykehuset (psykiatri, rus, mv.). Levanger er i tillegg en aktiv kommune når det gjelder bosetting av flyktninger. I 2015 ble det gjort vedtak på 60 bosettinger, mens kommunen i 2016 er anmodet om å ta imot 71 flyktninger - det samme antallet som det ble fattet vedtak på. En privat aktør i kommunen skal også ta imot 20 asylsøkende enslige mindreårige i Kommunen melder også om at personer under 25 år har omfattende behov for oppfølging fra ungdomsteamet i NAV, og tallet er økende. Mange av ungdommene sliter med rus og psykiske problemer, og vil ha behov for tilrettelagte tjenester framover. Situasjonen i kommunen tilsier at mange har/vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover. 2.2 Boligbehov og demografisk utvikling Hvordan det lokale boligmarkedet fungerer - og i hvilken grad kommunen utnytter handlingsrommet som finnes innenfor de nasjonale og regionale føringene for boligpolitikken - får også betydning for situasjonen til vanskeligstilte grupper og det boligsosiale tilbudet i kommunen. Kommunen kan begrense sin rolle til å være planmyndighet, eller supplere rollen med og aktivt koordinere de private interessene i et utbyggingsområde; eller drive aktivt 6
6 tomteerverv for å nå boligpolitiske mål. PBL åpner også for å bruke utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser for å finansiere teknisk infrastruktur i områder som skal bygges ut. Gjennom en overordnet strategi for helhetlig boligplanlegging med klare mål og definerte virkemidler for å nå målene, kan kommunen ta grep for å utnytte det handlingsrommet som finnes. Prognosesenterets kommunemonitor viser det årlig boligbehovet fordelt på boligtype i Levanger kommune de neste 5-10 årene. Som oversikten viser så er det i hovedsak leiligheter kommunen trenger de neste årene. 1 Det økte behovet for leiligheter henger også sammen med den demografiske utviklingen i kommunen i perioden med en økende andel eldre, som tabellen under viser. 2 1 Boligbehovet er beregnet ut fra fremtidig befolkningsfremvekst, gitt i tre alternativer (SSB), samt nøkkeltall i Prognosesenterets forbrukerundersøkelse Future Living V, og viser hva netto befolkningsvekst utgjør i form av etterspørsel etter boliger. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til årlig boligsanering. 2 Grafen viser gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i de ulike aldersgruppene i neste 5 års periode. Befolkningsframskriving er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Tallene som ligger til grunn for prognosene er basert på SSBs alternativer for befolkningsfremvekst. 7
7 8
8 Prognosesenteret gir også oversikt over igangsatt boligbygging i Levanger kommune fra år 2000 og til i dag, i tillegg til anslag for igangsetting av boligbygging i kommunen fram til Hvis vi ser de to tabellene om boligbygging og årlig boligbehov i sammenheng, så ser det ut til at de årlige boligbehovene samsvarer godt med anslagene for igangsatt boligbygging i kommunen (antall). Gjennom etableringen av et boligbyggeprogram for perioden , tar Levanger kommune et aktivt grep for best mulig utnyttelse av det kommunale handlingsrommet innenfor boligpolitikken. Målet med boligbyggeprogrammet er å bidra til at boligutbyggingen i kommunen blir mer forutsigbar for de som ønsker å etablere seg i kommunen, og at oversikten skal føre til at kommunen oppnår ønsket antall boenheter på de stedene i kommunen som trenger det (Boligbyggeprogrammet ). Ved å tilrettelegge utbyggingsrekkefølgen- og takten gjennom boligbyggeprogrammet, vil dette danne grunnlag for en best mulig dimensjonering av kommunale tjenester, teknisk og sosial infrastruktur (ibid), og også gi et mulighetsrom for å ivareta de boligsosiale behovene i kommunen. 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd ). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Levanger kommune, er noe høyere enn året før; med totalt 14 husstander i midlertidig botilbud. 3 av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og en husstand i midlertidig botilbud hadde også barn (ibid). 3 Grafen viser boligbygging per år målt i igangsatte boliger i kommunen. Linjen viser faktiske tall frem til i dag, samt en matematisk beregning av fremtidig igangsetting per kommune. Ved beregning av prognosene på kommunenivå tar Prognosesenteret utgangspunkt i fylkesprognosene og viderefører kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbundet med usikkerhet. 9
9 Kommunen tilbyr enten kriseboliger eller kommunale gjennomgangsboliger som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus/psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). I foranalysen 2013 gjennomført av Husbanken, ble det skissert et behov for 4 nye midlertidige boliger i den kommende 5-årsperioden. I en tilsvarende kartlegging gjennomført av Husbanken i 2016, oppgir kommunen at de ikke har behov for flere midlertidige boliger i den kommende 5-årsperioden. I årsrapporten til Husbanken (programarbeid 2015) så vises det derimot til at det jobbes med konkrete planer for etablering av boliger for personer med behov for midlertidig bosted Vanskeligstilte i en overgangsfase Innen 2020 er det nasjonale målet at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig (Bolig for velferd). Når det gjelder vanskeligstilte som er i en overgangsfase, f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak, så rapporter Levanger kommune om at de har svært god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet/løslatt (Kartlegging Husbanken 2016). Kommunen har også i stor grad oversikt over hvilken boligsituasjon som venter de som utskrives/løslates. Dersom kommunen bistår med hjelp til bolig, så er det først og fremst hjelp til etablering i kommunal bolig som tilbys. Kommunen har gjennom flere år jobbet med tematikk rundt sårbare overganger, blant annet gjennom utviklingsprosjektet "På egne ben", hvor Husbanken og Bufetat samarbeidet med kommunen om støtte og utvikling av prosjektet. Som et resultat av prosjektet er det i dag opprettet et botilbud med oppfølging til ungdom med sammensatte vansker som kommer fra statlige barnevernstiltak. Kommunen deltar også i et læringsprosjekt om sårbare overganger (Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase), sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge og seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Levanger kommune har opprettet en tverretatlig ressursgruppe som representerer kommunen inn i prosjektet. Som en del av deltakelsen i prosjektet har gruppa besøkt Kvamsgrind-kollektivet og Melhus kommune, og planlegger også en kommunal fagdag med tema "sårbare overganger" Bosetting av flyktninger Innen 2020 er det nasjonale målet rask bosetting av flyktninger i kommunene (Bolig for velferd ). 10
10 Levanger og Stjørdal er de to kommunene i Nord-Trøndelag som tar imot de største gruppene av flyktninger i fylket, og tilsammen tilsvarer disse to kommunens bosettingstall nær 25 prosent av alle plasser i Nord-Trøndelag (IMDi 2015). I 2015 ble kommunen anmodet om å bosette 45 flyktninger, men det ble gjort vedtak på 60 bosettinger etter tilleggs anmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 71 flyktninger, og har gjort vedtak på bosetting av 71. Levanger hadde senest i november 2015 et vedtak i formannskapet om å kjøpe til sammen elleve leiligheter i tre bygårder i sentrum for å ruste opp til økt bosetting. Flyktningetjenesten i Levanger kommune har - på bakgrunn av den dårlige kapasiteten i den kommunale boligmassen - de siste årene vært gode til å bosette flyktninger i det private leiemarkedet. Levanger er også den eneste kommunen i fylket med kommunalt drevet asylmottak, og har også gode erfaringer med dette. 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Innen 2020 er de nasjonale målene at det skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i et godt bomiljø (Bolig for velferd ). Levanger kommune har totalt 507 kommunalt disponerte utleieboliger, hvor 199 er omsorgsboliger og 157 er ordinære utleieboliger (ref. programleder). Helse- og omsorgstorget melder at det pr. mars 2016 ikke står personer på venteliste med gyldig vedtak på kommunal bolig. Husbankens kartlegging (2016) viser at kommunen har et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke dagens behov, men at mange av de kommunale utleieboligene ikke er tilpasset brukergruppenes behov. I boligsosial handlingsplan foreslås det å selge ut mye av leilighetene med dårlig standard eller som ikke er tilpasset boligbehovene i dag. Kommunen vurderer bl.a. salg av bygningsmasse i Hallsteinveien og Smørblomstveien (årsrapport 2015 til Husbanken) Arbeid med boligfremskaffelse Kommunen har de siste årene hatt som mål å bli en mer aktiv aktør når det gjelder fremskaffelse av boliger, og har hatt dette som et av flere satsningsområder i det boligsosiale programarbeidet i I kommuneplanens samfunnsdel , er bolig- og det boligsosiale perspektivet tydelig i strategi c) "Skape rause og robuste livsmiljøer", hvor det 11
11 understrekes at kommunen skal «Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Kommunen har også som nevnt innledningsvis nylig utarbeidet et boligbyggeprogram for perioden som skal bidra til at boligutbyggingen i kommunen blir mer forutsigbar for de som ønsker å etablere seg i kommunen. Kommunen har også et mål å få til et tettere samarbeid med private utbyggere for å få tilgang til flere kommunalt disponerte boliger tilpasset brukergruppenes behov framover. Kommunen har det siste året vært aktive i arbeidet med boligfremskaffelse og følgende prosjekt er satt i gang: Hybler til 6 enslige mindreårige (15-18 år) i Håkon den godes gt. 48B (ordinære utleieboliger) 8 leiligheter i Eplehagen ferdigstilles april 2016 (omsorgsboliger) 3 leiligheter i Nordivegen 16 ferdigstilt (omsorgsboliger) 12 nye leiligheter er kjøpt på det private leiemarkedet. Etablering av 20 plasser for enslige mindreårige i tilknytning til Leira mottak. Ny avlastningsbolig (barnebolig) er under planlegging/utarbeidelse. For å møte boligbehovet i den kommende 5- årsperioden, viser Husbankens kartlegging (2016) at kommunen har behov for: 5 boliger tilpasset større familier 20 små boliger tilpasset en personhusholdninger 8 boliger tilpasset funksjonshemmede 5 boliger/hardbrukshus for utagerende beboere (ROP) 86 boliger med oppfølgingstjenester/tilrettelagte tjenester De nevnte 86 boligene med oppfølgingstjenester er vedtatt i kommunens økonomiplan, hvorav Åsen prosjektet allerede er igangsatt med 36 boliger (omsorgsboliger). I tillegg planlegges rehabilitering av 20 boliger (omsorgsboliger) på Breidablikktunet og 30 boliger på Skogn helsetun (omsorgsboliger) (kartlegging Husbanken 2016). Når det gjelder boliger til funksjonshemmede så ser kommunen for seg en videre satsning for denne gruppen, med utvidelse av et nytt bofellesskap etter modell av "Eplehagen", hvor utbyggingen og prosessen særskilt har forsøkt å legge til rette for stor grad av brukermedvirkning, jf. punkt om brukermedvirkning. I Husbankens kartlegging (2016) fremheves særskilt vanskeligstilte barnefamilier, som en målgruppe kommunen spesielt har utfordringer med å fremskaffe boliger til. Dette er en prioritert gruppe i Bolig for velferd Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Det er først og fremst driftsbudsjettet som fremheves som en utfordring som i svært stor grad har betydning for arbeidet med fremskaffelse av kommunale utleieboliger (Husbankens kartlegging 2016). I tillegg til rapporteres det om utfordringer knyttet til vanskeligheter med å skaffe tomter for å bygge boliger (arealplanlegging) og høye priser i boligmarkedet (kommunen svar "verken eller" i kartleggingen på de to sistnevnte). Målet med Boligbyggeprogrammet er å bidra til mer forutsigbarhet i boligutbyggingen, noe 12
12 som også vil ha kunne ha positiv effekt for kommunens arbeid med boligfremskaffelse til vanskeligstilte grupper Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er de nasjonale målene at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd ). Levanger kommune har de siste årene hadde et stort fokus på å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, og øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene Kommunen har blant annet solgt 6-7 leiligheter til beboerne som bodde der. Det er også jobbet bevisst med å utnytte mulighetene som Husbankens virkemidler gir. Kommunen er imidlertid tydelig på at arbeidet med boligkarriere og leie til eie, er et område kommunen må satse enda mer på framover. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir også kommunen at de i liten grad har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, og at de heller ikke har etablert rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden. Tall fra Kostra (2014) viser til ca. 20 % gjennomstrømning/skifte av husstand i de kommunale boligene i Levanger kommune i 2014, sammenlignet med Steinkjer som hadde ca. 30 % gjennomstrømning i 2014, Stjørdal ca. 25 % og Verdal ca. 15 %. I oppstarten av programarbeidet i 2013 ble det vist til kartlegging i Boligsosial handlingsplan , som viste at flere av de som bor i kommunale boliger bodde uten kontrakt og hadde bodd der i årevis. Kommunen innførte med bakgrunn i dette en klausul om botid i husleiekontraktene, og startet et arbeid med å gjennomgå alle leiekontrakter som nærmet seg sluttdato for å vurdere hvorvidt disse skulle fornyes eller avsluttes. I årsrapporten til Husbanken 2015 viser kommunen til at leietiden på husleiekontraktene er justert det siste året, og at tildelingsvedtakene fungerer bra. Kommunen har heller ikke ventetid på tildeling av kommunal bolig (årsrapport til Husbanken 2015). Det er altså gjort en god jobb med å få orden på tildelingsvedtak og husleiekontraktene. 13
13 Kommunen har tidligere hatt en praksis med å gi startlån kun til toppfinansiering, men kommunen har fra 1. april 2014 endret retningslinjene for startlån for å tilpasse kommunens praksis til endringene i forskriften som kom samme år. De nye retningslinjene til kommunen legger opp til at mulighetsrommet innenfor ordningen i større grad kan utnyttes, både med lengre nedbetalingstid (i spesielle tilfeller inntil 50 år), og med mulighet for fastrente og avdragsfrihet. Kostra-tall viser også tydelig at startlånspraksisen i Levanger kommune har endret seg de siste par årene. I tabellen under ser vi at antallet utbetalte startlån går ned i kommunen, og særlig for målgruppen førstegangsboligetablerte (se tabell under). Antallet økonomisk vanskeligstilte som mottar startlån er fortsatt lavt i kommunen, ifølge tall fra Kostra (2015), men i dialog med saksbehandler for startlån og tilskudd til etablering/tilpasning i kommunen, så kommer det fram at det har skjedd store endringer i startlånspraksisen i kommunen, og at særlig barnefamilier som ikke får lån i ordinære banker prioriteres for ordningen. Dette omfatter både enslige forsørgere og familier med flyktningebakgrunn, og kommunen benytter stadig oftere fullfinansering for å skaffe vanskeligstilte barnefamilier en stabil og god bosituasjon (ibid). 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd ). I kartleggingen til Husbanken (2016) svarer kommunen at de i svært liten grad har oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen. Med tanke på NAV sitt ansvar for økonomisk gjeldsrådgivning, så kunne det vært interessant å drøfte dette videre med NAV/kommune. 14
14 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt Organiseringen av boligsosialt arbeid i Levanger Levanger deltok i 2011 både i HiNT-studiet «Boligsosial ledelse» og i Møreforskningsprosjektet «Boligsosialt arbeid og planlegging». Hovedkonklusjonene fra både Møreforskning, HiNT-arbeidet og arbeidet med den boligsosiale handlingsplanen til kommunen som fulgte i etterkant, var at det boligsosiale arbeidet i kommunen var fragmentert og fordelt på en rekke enheter som manglet gode nok rutiner for samarbeid. Et av tiltakene som ble foreslått i BSHP var å opprette en felles enhet for tildeling av bolig og tjenester i bolig som enkeltvedtak/samlevedtak. Det ble i 2011 satt i gang en omorganiseringsprosess (OU) i kommunen. Kommunen fikk samme år kompetansetilskuddsmidler fra Husbanken til å jobbe videre med opprettelsen av en felles tildelingsenhet for bolig og tjenester i bolig. Ved årsskiftet 2012 ble Helse- og omsorgstorvet etablert med ansvar for å motta og behandle helse- og omsorgstjenestesøknader fra Levanger kommunes innbyggere. Dette inkluderer også saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsboliger og omsorgsboliger. Ved at saksbehandlerressursen og kompetansen er samlet i en enhet skal dette sørge for en lik og rettferdig fordeling av kommunes tjenester gjennom god saksbehandling. Samordningen medfører at kommunen har god oversikt over alle boligsøkere og ledige kommunale boliger. Helse- og omsorgstorvet ble i BSHP tiltenkt en koordinerende rolle i det boligsosiale arbeidet både internt i kommunen og ut mot andre samarbeidspartnere (bl.a. Husbanken). Ansvar for boligsosial handlingsplan ble også foreslått lagt her. Hvordan Helseog omsorgstorvet utvikles videre vil kunne få betydning for det boligsosiale arbeidet i kommunen framover. Samarbeidet både med Bygg- og eiendom som forvalter boligene og har ansvar for husleiekontraktene, og med Servicetorget i ISK som har ansvar for de statlige virkemidlene vil også være sentralt. Det samme gjelder samarbeidet med oppfølgingstjenestene i bolig og NAV med akuttilbud og lov om sosiale stønader (bl.a. støtte til boutgifter, depositum og økonomisk gjeldsrådgivning). I tillegg er samarbeid med planleggingsfunksjonene (planstrategi, kommuneplanens samfunns- og arealdel, økonomiplan/budsjett) sentralt for å sikre boligsosiale behov framover. Manglende samarbeid på tvers av enheter ble også trukket fram som bakteppe i Levanger kommunes søknad om støtte fra Husbanken (post 78) til gjennomføringen av en boligsosial temadag i mai Målet med dagen var å få økt oppmerksomhet på det boligsosiale arbeidet i kommunen og få fram viktigheten av samarbeid på tvers av enhetene i kommunen. Kommunalsjef helse oppsummerte dagen med at kommunen ønsker å legge til rette for økt gjennomføring av tiltak i kommunens boligsosiale handlingsplan (BSHP ) og at kommunen trenger en boligsosial- og tverretatlig gruppe med mandat til å følge opp tiltakene og rullere planen. I forbindelse med at Levanger kommune ble programkommune i 2013, ble en slik gruppe opprettet (boligsosial ressursgruppe) som skal jobbe for å fremme et helhetlig og godt boligsosialt arbeid i Levanger kommune. Foranalysen (2013) som ble gjennomført i forbindelse med oppstart av programarbeidet , bekreftet utfordringene knyttet til samhandling og koordinering, og kommunen 15
15 rapporterte om at samarbeidet mellom de kommunale tjenesteområdene som har delansvar for boligsosiale oppgaver ikke fungerte godt nok Gjennom programperioden som har vært ( ), har kommunen vært åpen på at samhandling og formelle strukturer for et bedre boligsosialt arbeid er en krevende prosess. Dette bekreftes også i Husbankens kartlegging (2016), hvor kommunen svarer "uenig" på spørsmålet om det er en klar og tydelig rolle- og ansvarsfordeling og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne innen det boligsosiale arbeidet. På spørsmålet om det er god samhandling mellom tjenesteytende sektor og de enhetene som jobber med boligrelaterte spørsmål, så svarer kommunen "verken eller". Samhandlingskompetanse er et område kommunen mener de har særskilt behov for kunnskap og kompetanse de neste årene (ibid). Som nevnt over deltar Levanger kommune i læringsprosjektet om sårbare overganger, hvor blant annet samhandling internt i kommunen og mellom kommune og andre samarbeidspartnere står sentralt Samarbeid med andre statlige involverte aktører (institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Kommunen rapporterer at de samarbeider i stor grad med spesialisthelsetjenesten, private utleiere og NAV, og i liten grad med frivillige aktører/sektor, private utbyggere og Fylkesmannen (kartlegging Husbanken 2016). 5. Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det nasjonale målet at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten. I Møreforskningsprosjektet i 2011 ble forankringen av det boligsosiale arbeidet i politisk ledelse trukket fram som en utfordring for Levanger kommune og at kontakten mellom administrasjonen og det politiske miljøet innenfor det boligsosiale arbeidet er begrenset. I foranalysen i 2013 (Husbanken) svarte imidlertid kommunen at arbeidet i stor grad forankret på politisk nivå, mens det i liten grad er forankret på administrativt nivå og enhetsledernivå. Videre svarte kommunen at det boligsosiale arbeidet har lav status internt på administrativt og politisk nivå. Kommunen ga her noen motstridende svar når det gjaldt politisk forankring Kartleggingen i 2016 (Husbanken) er tydelig på at det boligsosiale arbeidet i liten grad er forankret på enhetsledernivå og politisk nivå. Når det gjelder forankring av arbeidet på administrativt nivå svarer kommunen "verken eller". I tilbakemeldingene til Husbanken er kommunen klar på at bedre samhandling mellom administrativ og politisk ledelse er et av de boligsosiale/boligpolitiske områdene som kommunen har særskilt behov for å utvikle nye prosesser og praksiser på i tiden som kommer (Kartlegging Husbanken 2016). 16
16 5.1.2 Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innen 2020 er det nasjonale målet at boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne, og byggeprosjektet i Eplehagen som ble vedtatt i 2011 er et strålende eksempel på dette. I 2013 ble de tiltenkte leiligheten tildelt og deretter ble det etablert månedlige samarbeidsmøter mellom brukergruppen og deres representanter og Levanger kommune. Hjelpemiddelsentralen. Husbanken og ulike aktører i kommunen (Helse og omsorgstorget, koordinerende enhet og Bygg og Eiendom) har også deltatt på samarbeidsmøtene. Bygg og Eiendom har gjennomført separate møter med den enkelte beboer for å kunne forsøke å identifisere behov/mulighet for individuell tilrettelegging, og de ansatte også en ergoterapeut for å være bindeledd og "kontrollør" mellom bruker, utbygger og helse og omsorgstjenesten. Byggearbeidene startet sommeren 2015 og det forventes innflytting i april Utbyggingen og prosessen har i særskilt grad, forsøkt å legge til rette for brukermedvirkning. 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd ). I kommuneplanens samfunnsdel i Levanger kommune er bolig- og det boligsosiale perspektivet tydelig under flere av de tre hovedstrategiene: Strategi c) Skape rause og robuste livsmiljøer: «Tilrettelegge for differensierte botilbud som svarer til innbyggernes behov». Her understrekes det at rause og robuste livsmiljø handler om å utvikle samfunn der alle innbyggerne får dekket sine grunnleggende behov for bolig, arbeid, utdanning, helse, fritid, trygghet, tilhørighet, deltakelse. Strategi B) Prioritere en god start og mestring hele livet: Prioritere barns oppvekstvillkår og muligheter for å mestre livet. Prioritere virkemidler som reduserer sosiale ulikheter i helse og livsvilkår. Vi finner altså god forankring av det boligpolitiske/boligsosiale arbeidet - og også vektlegging av barn og unge som er sentrale innsatsområder i Bolig for velferd. Kommunen har det siste året jobbet med å lage en ny boligpolitisk plan (temaplan), som blant annet skal sees i sammenheng med temaplan for rus- og psykiatrifeltet, og øvrig sentralt planverk. Planen legges fram for politisk behandling våren I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i boligsosial handlingsplan. Likevel rapporteres det i samme kartlegging at kommunen ikke har en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet, og at de som jobber med boligsosialt arbeid ikke er representert i utviklingen av planverket i kommunen. På spørsmålet om kommunen har rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk svarer kommunen "helt uenig". 17
17 5.2.2 Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken så har kommunen i svært stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene (beboerne), boligenes standard og utforming, og det samme gjelder for bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig. (Husbankens kartlegging 2016). Når det gjelder grupper som utskrives fra institusjon/kommer fra fengsel, så har også kommunen i "stor grad" oversikt over disse personene og boligsituasjonen som venter i kommunen. Kommunen bidrar også med etablering i kommunal bolig her. Når det gjelder oversikten over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, så svarer kommunen at de i liten grad har oversikt over dette. Kommunen svarer "verken eller" på spørsmålet om de har oversikt over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig, antall familier med dårlige oppvekstvillkår og ungdom uten egen bolig. Personer som står i fare for å miste boligen eller som bor i en uegnet bolig, har kommunen ikke oversikt over (ibid) Utvikling av det kommunale boområdet Momarka Det levekårsutsatte området Momarka, består av fire tomter med nesten 50 boenheter, og boligene er fordelt på 4 tomter. I slutten av 2014 gjennomførte kommunen en befaring i området sammen med Husbanken og en lokal eiendomsmegler. Konklusjonen på befaringen var at det er et stort potensiale for å iverksette tiltak for å bryte opp i den uheldige utviklingen i området. En mulighet er å flytte de som bor der over i mer egnede boliger i ordinære bomiljø - og deretter utvikle en eller flere av tomtene videre, mens et annet alternativ er å selge boligene på enkelte av tomtene til de som bor der gjennom leie til eie og bruk av startlån. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd ) Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Levanger kommune deltok som nevnt i 2011 med ei tverretatlig gruppe, både i HiNT-studiet «Boligsosial ledelse» og i Møreforskningsprosjektet «Boligsosialt arbeid og planlegging». Ellers har kommunen med støtte fra Husbanken gjennomført flere utviklingsprosjekt de siste årene. Et av disse er "På egne ben", hvor Husbanken og Bufetat samarbeidet med kommunen om støtte og utvikling av et botilbud med oppfølging til ungdom med sammensatte vansker som kommer fra statlige barnevernstiltak. Annet utviklingsarbeid i kommunen som kan fremheves er utviklingen av et boligguidekonsept, hvor målet er å "kurse"/utdanne utvalgte medarbeidere ved ulike omsorgsbaser i kommunen (og andre tjenesteområder), slik at de kan fungere som "boligguider" for kommunale beboere, bl.a. gi veiledning om det private leiemarkedet og mulighetsrommet når det gjelder eieretablering Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Når det gjelder samarbeid med private utbyggere er dette et område hvor kommunen ønsker å ta grep. Dette kommer fram både i møte med kommunen (jf. referat), og i Husbankens kartlegging (2016), hvor det kommer fram at kommunen i liten grad 18
18 samarbeider med private utbyggere. Kartleggingen understrekes at kommunen framover ønsker et tettere samarbeid med private utbyggere (ibid). 6. Veien videre for kommunen? 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Styrke samhandlingskompetansen i kommunen og bedre samarbeidet mellom tjenesteytende sektor og de enhetene som jobber med boligrelaterte spørsmål. Bedre samhandlingen mellom administrativ og politisk ledelse innenfor boligsosialt/boligpolitisk arbeid. Sikre økt prioritering/forankring og status av boligsosialt/boligpolitisk arbeid i administrativ og politisk ledelse. Vedta og følge opp boligpolitisk plan (til politisk behandling våren 2016). Bedre oversikten over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig (bostedsløse), familier med dårlige oppvekstvillkår, ungdom uten egen bolig, personer som står i fare for å miste boligen eller som bor i en uegnet bolig. Renovere og ivareta eksisterende boligmasse, ev. selge unna og reinvestere. Kommunen har mange uegnede boliger i den kommunale boligmassen. Økt samarbeid med private utbyggere i arbeidet med boligfremskaffelse. Ta tak i samlokaliseringsproblematikken i enkelte kommunale boområder. Case Momarka. Systematiskere arbeidet med boligkarriere for kommunale beboere. 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? Kommunen ønsker å fortsette samarbeidet med Husbanken, som en del av arbeidet med å sette bolig og boligsosialt arbeid på kartet i kommunens ledelse. Kommunen ønsker å jobbe videre med "samhandlingskompetanse". Både for å bedre samhandlingen mellom administrativ og politisk ledelse, og for å sikre bedre koordinering av det boligsosiale/boligpolitiske arbeidet i kommunen. Kommunens ønsker å jobbe videre med boligkarriere og systematisere arbeidet rundt leie til eie. Kommunen ønsker også å utvikle bedre samhandling mellom kommunen og private aktører i arbeidet med boligfremskaffelse. Kommunen ønsker å satse videre på arbeidet med personer i sårbare overgangssituasjoner og ser på deltakelsen i læringsprosjektet (tverstatlig) om sårbare overganger som en sentral del av dette arbeidet. Kommunen mener Husbanken har en "oppmannsrolle" i arbeidet med kompetanseheving og erfaringsutveksling innenfor det boligsosiale/boligpolitiske arbeidet. Kommunen ønsker å beholde ordningen med en person i Husbanken som kommunekontakt. 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? Utnyttelse av det private leiemarkedet i arbeidet med bosetting av flykninger. 19
19 Brukermedvirkning i byggeprosjekter, case Eplehagen. Arbeidet med sårbare overganger. Endring av startlånspraksisen: sterkere prioritering av vanskeligstilte barnefamilier. 20
20 Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor Kostra IMDi sitt statistikkverktøy SSB.no Levanger kommunes plandokumenter Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015) Erfaring fra flere års samarbeid mellom kommunen og Husbanken (utviklingsprosjekter, samarbeidsmøter/møtereferater, annet samarbeid) Programleder/ressursteam/saksbehandler startlån Kommunens retningslinjer for startlån Bosetting av flyktninger (september 2015) 21
21 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd
Kristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerKARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013
KARTLEGGING AV PROGRAMKOMMUNENE 2013 Metode og gjennomføring Målgruppe: Husbanken Region Midt Norges programkommuner Metode: webundersøkelse Tema for undersøkelsen: prioriterte boligsosiale oppgaver Gjennomføring:
DetaljerDialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune
Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?
DetaljerSteinkjer kommune. Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd
Steinkjer kommune Boligsosial analyse våren 2016 - med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd 2014-2020 Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Steinkjer kommune 6 2.1 Med forebyggingsperspektivet
DetaljerBOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER
BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om
DetaljerGruppearbeid: Mål- og resultatstyring i Bolig for velferd. Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge
Gruppearbeid: Mål- og resultatstyring i Bolig for velferd Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge Bakgrunn: Bakgrunn og mål for gruppearbeid Prosjekt for bedre styringsinformasjon Bolig for velferd
DetaljerDet vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.
Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerHandlingsplan for Husbankens Kommuneprogram
HB 7.S.52 11.2016 Handlingsplan for Husbankens Kommuneprogram 2016-2020 for... kommune Kommunens navn: Kontaktperson: Programstart: Dato utarbeidet: Behandlet/vedtatt: Utarbeidet av: Telefon: E-post: Handlingsplan
DetaljerBjørn Iversen Ordfører (s)
Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.
DetaljerMAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM
SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerHelhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken
Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en
DetaljerBolig for (økt) velferd
Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater
DetaljerTrygt og godt i egen bolig
Trygt og godt i egen bolig Boligsosialt arbeid Alta 28.-29.11 Torill Pettersen seniorrådgiver Husbanken Boligens betydning Medvirker til vår identitet og tilhørighet Avgjørende for deltakelse i sosialt
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBOLIG FOR VELFERD EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN
BOLIG FOR VELFERD 2014-2020 EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN Hva skal jeg snakke om? 1. Bolig for velferd 2014-2020 5 statsråder/departement
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
Detaljerkunnskapsgrunnlag - Hadsel
kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerBolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerHelhetlig planlegging og bolig Byggeløfte. Alta kommune
Helhetlig planlegging og bolig Byggeløfte Alta kommune Bestilling Kort om prosjektet: hvorfor det valgte navnet? Hva er mål/ målene? Hvordan prosjektet ble satt i gang? Hvor kom ideen ifra? Hvordan prosjektet
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerHva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april
Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat
DetaljerÅrlig aktivitetsplan for arbeidet i kommuneprogrammet
HB 7.S.3 12.2016 Årlig aktivitetsplan for arbeidet i kommuneprogrammet Kommune : Halden kommune År: 2017 I den årlige aktivitetsplanen skal kommunen beskrive aktiviteter som skal gjennomføres for å nå
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerHandlingsplan Husbankens kommuneprogram For Halden kommune
Halden kommune HB 7.S.52 12.2016 Handlingsplan Husbankens kommuneprogram 2016-2020 For Halden kommune 1 Halden kommune Kommunens navn Kontaktperson: Kristian Marhaug Programstart: Høsten 2016 Dato utarbeidet:
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerHelhetlig virkemiddelbruk
Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige
DetaljerBolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen
Bolig for velferd Fagdag barnefattigdom Skien, 4.12.15, Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske samfunnet 2 Verdens beste boligstandard, men 130 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. 90
DetaljerBARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?
BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? INGRID LINDEBØ KNUTSEN Bolig for velferd 2014-2020: En særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerBolig for velferd Fra strategi til handling
Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerProsjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger
Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
1 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering,
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbankens boligkonferanse i Midt-Norge 2016 v/ programleder Torhild Berg Skjetne Flere samarbeider på boligfeltet 2
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester
RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2016/1261-6 Arkiv: F17 Saksbeh: Marit Mo Wroldsen Dato: 03.08.2016 Søknad om deltakelse i Husbankens kommuneprogram - Bolig for velferd 2016-2020
DetaljerFM Akerhuskonferanse. Mai 2016
FM Akerhuskonferanse Mai 2016 Bolig for velferd (2014-2020) Tiltaksplan 2016 Om satsingsområder: - Flere egnede boliger - Trygg bosituasjon - På lag med kommunene - Regional samordning - Frivillighet i
DetaljerDesembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015
Desembersamling Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Ny kommunesatsing For å realisere Bolig for velferd er det er en prioritert oppgave for Husbanken i 2015 å utvikle en ny felles kommunesatsing Satsingen
DetaljerStatlig samordning i et mangfoldsperspektiv
Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerKommuneprogrammet Bolig for velferd
Kommuneprogrammet Bolig for velferd 2016-2020 Veien hit: Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet (2007 2008) 5 ulike Boligsosiale utviklingsprogram (2009 2015)
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på
DetaljerSAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!
SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER
DetaljerProgramansvarlig : Heidi Nordermoen
2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Bjerke Bydel Alna Bydel Stovner, Bydel Grorud Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Forankring
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerBolig og barnefattigdom
Bolig og barnefattigdom Hva kan Husbanken bidra med? Fagsamling, Trondheim 19. juni 2018 v/ Torhild Skjetne Barnefattigdom er tredoblet i Norge siden 2001 For å bekjempe barnefattigdom er det nødvendig
DetaljerNamsos Oppvekst, omsorg og kultur
Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Solvang barnehage Dato: 20.10.2016 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller
DetaljerFREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER
FREMSKAFFELSE AV KOMMUNALE BOLIGER Kommunale boliger Et godt botilbud eller fattigdomsfelle? Eller kanskje begge deler, litt avhengig av? 2 Rulleringsproblemet Erfaringer med kommunale boliger i kommunene
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør Usikre prognoser Færre asylsøkere til Norge enn prognosene 1.halvår 2300 i august, 4900 i september UDI s prognose
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør
Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.
DetaljerVEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON
VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer
Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver
DetaljerOslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner. Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen
Oslo kommune Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner Utarbeidelse av boligsosiale planer i Groruddalen 2007 2009 Prosjektarbeid Klar begynnelse Klart mandat Klar slutt Forankring Mål Kartlegging
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerLørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?
DetaljerVeien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Husbank-konferansen 2016 Bodø v/ Torhild Berg Skjetne
Veien fra kommunal leietaker til boligeier ved aktiv bruk av Husbankens virkemidler Husbank-konferansen 2016 Bodø 11.10.16 v/ Torhild Berg Skjetne Hvem er kommunale leietakere 2 Utestengt fra boligmarkedet?
DetaljerResultatrapport Nasjonal strategi Bolig for velferd
Resultatrapport 2017 Nasjonal strategi Bolig for velferd 1. Innledning Strategien Bolig for velferds hovedmål, innsatsområder og den særlige innsatsen rettet mot barnefamilier og unge er operasjonalisert
DetaljerBolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune
Bolig for alle På vei mot helhetlige boligpolitiske planer Plantreff 2018, Akershus fylkeskommune Sverre Høynes Fagdirektør, Husbanken «Alle skal bo godt og trygt»! 2 Husbankens samfunnsoppdrag (jfr. Tildelingsbrev
DetaljerBård Misund Morten Myking
Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerBOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER
UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2
DetaljerBoligsosial planlegging. Hvilke verktøy har kommunen ved tilrettelegging av boliger for alle Husbanken v/birger Jensen
Boligsosial planlegging Hvilke verktøy har kommunen ved tilrettelegging av boliger for alle Husbanken v/birger Jensen 276 årsverk Seks regionkontor Hovedadministrasjon i Drammen 16 mrd. kroner i årlige
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerHusbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen
Husbank konferansen Mars 2019 Bodø Lena Jørgensen Hvorfor og hvordan gi hjelp til å kjøpe bolig? Lena Jørgensen, Husbanken nord Bodø Prioriteringer 2019 barn og unge eldre nedsatt funksjonsevne bostedsløse
DetaljerElverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari
Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800
DetaljerEvaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken
Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?
DetaljerBoligkartlegging i Sandefjord kommune
Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte
DetaljerSamle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab
Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Boligsituasjon i Sandnes Mål om 700 nye boliger pr år - ca 550 siste ti
DetaljerBoligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014
Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta
DetaljerPROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014
PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid
DetaljerBolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen. Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd
Bolig og helhetlig planlegging som nøkler i levekårsutviklingen Per Olaf Skogshagen Prosjektleder Bolig for velferd 2 Bolig for velferd Veiviser Bolig for velferd 4 «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning
DetaljerDialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune
Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få
DetaljerMØTEINNKALLING. Husnemnda. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. et. Tidspunkt: 08:30-11:00
MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 10.06.2016 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Hovig i 5. et. Tidspunkt: 08:30-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no
DetaljerBolig for velferd Økonomiske virkemidler Tilskuddskonferansen i Rogaland Sverre Høynes, avdelingsdirektør Britt-Nina Borge, seniorrådgiver
Bolig for velferd Økonomiske virkemidler Tilskuddskonferansen i Rogaland19.01.16 Sverre Høynes, avdelingsdirektør Britt-Nina Borge, seniorrådgiver 1 2 Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål &
DetaljerBOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER
BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerVedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549
Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-
DetaljerBoligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018
Boligpolitisk planlegging Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018 3 budskap fra Husbanken Boligen - den fjerde velferdspilar Helhetlig tenking Helhetlig boligpolitisk planlegging Bolig Den fjerde velferdspilar
DetaljerBærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste
Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerHvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst
Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI
DetaljerPLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ
PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ Boligen i et folkehelse perspektiv - utviklingstrekk Alle skal bo godt og trygt Bolignød og sosial boligbygging Husbanken og boligkrav Universell utforming Eierlinjen Fra bolighygiene
DetaljerBehovsmelding til Husbanken 2017
Behovsmelding til Husbanken 2017 Kommuner i Husbankens Storbyprogram og By- og tettstedsprogram har prioritet ved tildeling av Husbankens lån og tilskudd. Kommunene har i år anledning til å dokumentere
DetaljerNOU 2011:15 Rom for alle
NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet
DetaljerBoligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019
Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3
Detaljer