Rehabilitering av sauefjøs Heidi og Roy Ove Hestnes

Transkript

1 Rehabilitering av sauefjøs Heidi og Roy Ove Hestnes

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Prosjektrapport rehabilitering av sauefjøs Dyrerom...3 Bytte gulv... 3 Ny innredning Ny vannforsyning...6 Drikkenippler til dyrene... 6 Vannforsyning til rengjøring og hygiene Ombygging av forsentral...8 Kraftforsilo...8 Rundballekutter Personalrom Kontor og toalett Toalett Kontor/garderobe Brannvarslingsanlegg Konklusjon, måloppnåelse og nyttevurdering Konklusjon Måloppnåelse Nyttevurdering Vedlegg 1 Fjøstegninger Vedlegg 2 Byggeregnskap Vedlegg3 Utbetalingskort... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg 4 Bilder

3 1. Sammendrag Denne rapporten er en oppsummering av prosjektet vårt «Rehabilitering av sauefjøs.» Rapporten inneholder prosjekttegninger, beskrivelse av utførelsen av hver deloppgave, før- og etterbilder samt et byggeregnskap. Da vi overtok gården i 2011 var fjøset tilrettelagt for geitemelkproduksjon, med opprinnelig innredning og melkeanlegg fra byggeåret Foringsopplegget var innendørs plansilo i treverk, silograbb og trillebår. Vi ønsket å drive med sau, fordi det lettere lot seg kombinere med to små barn og jobb utenom bruket. Tanken var en enkel og billig ombygging, som ville gi oss mer moderne og brukervennlige løsninger. Vi hadde en klar ide om hva vi ville ha, og med god hjelp fra Landbruk Nords sivilingeniør, Svein Johnsen, kom vi raskt fram til et løsningsforslag for det «nye» fjøset. Se Vedlegg 1. Fjøstegninger Ombyggingen besto i hovedsak av 5 deloppgaver: 1. Ombygging av dyrerom, nytt gulv og ny innredning 2. Ny vannforsyning. 3. Ombygging av forsentral, med rundballekutter og kraftforsilo 4. Ombygging av melkerom til personalrom 5. Pusse opp kontor og toalett 2

4 2. Prosjektrapport rehabilitering av sauefjøs 2.1 Dyrerom Bytte gulv Det gamle gulvet var delvis strekkmetall, delvis tregulv. Gulvet var lagt på langsgående trebjelker som hvilte på tverrgående betongdragere. Dette var lagt på begynnelsen av 80-tallet og trebjelkene måtte byttes ut pga begynnende råteskader. Rivingen av det gamle innredningen og gulvet gjorde vi selv. En omfattende og tung jobb, da innredningen var utrolig solid bygget! Det var ikke spart på hverken antall eller dimensjonen på spikrene! Etter hvert som gulvet forsvant var det heller ikke lett å finne en effektiv og sikker arbeidsmetode, men ved hjelp av et provisorisk gulv kom vi oss trygt i mål. Da dyrerommet var ribbet ned til betongdragerne kunne gjenoppbyggingen starte. Som nytt gulv valgte vi plastgulv fra Reime. Med lang levetid, lite vedlikehold og behagelig for dyrene og gå og ligge på. Det var også avgjørende at gulvsystemet var lett å legge, siden vi ønsket å gjøre dette selv. Gulvsystemet besto av stålbjelker som ble lagt direkte på de tverrgående betongdragerne. Deretter kunne plastelementene klikkes på plass, like enkelt som parkett. Noen utfordringer var det i begynnelsen med tanke på tilkomst, og etter hvert med tilpassing rundt hjørner og avslutninger langs vegg. Men vi ble veldig fornøyd med resultatet, solid og vedlikeholdsfritt! Før: Etter: 3

5 Ny innredning Den gamle innredningen ble revet sammen med gulvet. Da vi valgte ny innredning la vi vekt på ergonomi og brukervennlighet og valgte derfor rullende forbrett i kombinasjon med et fleksibelt grindsystem som enkelt skulle kunne bygges om etter behov, f.eks ved lamming. Vi kom over et brukt, 1 år gammelt forbrett med akkurat samme byggemål som vi hadde behov for, og valgte å kjøpe det for å spare penger. Samme selger hadde også grindene vi hadde sett for oss, og da kjøpte vi dem samtidig. Monteringen av forbrettet var en utfordring! Det ble levert fullstendig demontert, med alle bolter og muttere i en bøtte, uten bruksanvisning! Men med god tid og godt humør fikk vi puslet det sammen og var veldig lettet og positivt overrasket etter første prøvekjøring. Forbrettet består av et fleksibelt bånd som trekkes fram og tilbake av en motor, langs hver side er det grinder med en horisontal åpning til spiseplassene som kan åpnes og stenges etter ønske. Ved utforing stenger man spiseåpningen ved å senke den nederste bjelken, deretter kjøre båndet helt tilbake til startposisjon ute i forsentralen. Deretter startes båndet igjen og kjøres sakte fremover inn i dyrerommet, mens foret lastes på ved enden i forsentralen. Man fortsetter pålastingen til båndet er fylt i hele sin lengde og stopper automatisk ved endeposisjonen. Til slutt åpner man spiseåpningen ved å heve den nederste bjelken. Da vi skulle begynne å sette opp grindene fikk vi ett dilemma. Vi hadde planlagt å montere drikkenippler som vannforsyning til dyrene, men hadde ikke lyst å montere dette i forbrettet. Både for å unngå å bore og skru for mye i forbrettet men også for å unngå for mye vannsøl nært foret. Vi valgte derfor å sette opp en stor garde langs hele forbrettet som senere kunne deles opp med lettgrindene ved behov. Underveis oppdaget vi også at mange av veggplatene var slitte og ødelagte nederst, mens reisverk og øvre del av veggplatene var ok. Vi valgte derfor å legge plastplater på nedre halvdel av veggen. I tillegg til å være vedlikeholdsfrie og enkle å rengjøre, var platene lysgrå og gjorde dyrerommet lyst og luftig. Vinduskarmene ble malt i en matchende lysegrå farge, tidskrevende pirkearbeid, men vi ble absolutt fornøyd med resultatet! 4

6 5

7 2.2 Ny vannforsyning Drikkenippler til dyrene Det gamle vannopplegget i dyrerommet besto av drikkekar med fast røropplegg montert i innredningen. Det var av forskjellige materialer, upraktisk og i dårlig forfatning og ble dermed revet sammen med innredningen, helt tilbake til inntaksventilen. Så kunne vi starte med blanke ark og nye plastrør! Det vil si, først måtte vi grave opp og legge varmekabler rundt vanninntaket på utsiden av fjøset, da de tidligere eierne hadde hatt problemer med at vannet frøs under inntaksventilen. Gravingen gjorde vi selv. All innvendig røropplegg er også egeninnsats, hovedsakelig av Roy Ove. Hovedvannrøret går via personalrommet inn i dyrerommet, der et grenrør går til en fordelingsstokk med drikkenippler i dyrebingene. Kapasiteten på denne er beregnet slik at det skal være mer enn nok, selv med full fjøs i lamminga. Det er lagt varmekabler langs fordelingsstokken for å hindre at vannet fryser i kuldeperioder om vinteren. Vannforsyning til rengjøring og hygiene Vi har innredet et hjørne av dyrerommet til vaskekrok. God benkplass, utslagsvask med kaldt og varmt vann, samt en veggkran med uttak for varmt og kaldt vann. Denne er tenkt brukt til høyttrykksspyleren ved vask av gulv og vegger, grovvask ifb med lamming, og annen grovrengjøring av utstyr. Det er også lagt nye rør til baderommet for håndvask, toalett og fremtidig dusj. Samt varmt og kaldt vann til en utekran beregnet på rengjøring av maskiner og utstyr. Vi er veldig fornøyd med resultatet! Det er blitt lettvint og praktisk, og vi har rikelig tilgang til både varmt og kalt vann, både inne og ute! En stor forbedring fra den opprinnelige ene krana med kaldtvann i en krok! Før: 6

8 Etter: 7

9 2.3 Ombygging av forsentral Kraftforsilo Forsentralen var blitt benyttet delvis som verksted og lager, og kraftforsiloen var også plassert her. Siloen ville komme i konflikt med det nye forbrettet, det samme gjaldt hemsen og verkstedbenkene, og alt måtte derfor rives. Tanken var å sette opp igjen kraftforsiloen på en platting over plansiloen, men dette viste seg å være en arbeidskrevende og upraktisk plassering. Siden vi planlegger å bygge om plansiloen til dyrerom i nær fremtid ville kraftforsiloen ta for stor plass og måtte flyttes igjen. Etter en kost-/nyttevurdering kom vi fram til at kraftfor-forbruket vårt vil være så lavt at det vil være mer hensiktsmessig å bruke kraftfor i småsekk, eventuellt storsekk inntil videre. Før: Etter: Rundballekutter Rundballekutteren er plassert på et stativ med matingen direkte over forbrettet. Forbrettet startes først, deretter rundballekutteren. Foret faller ned på båndet og transporteres inn i dyrerommet. Hastigheten på båndet kan reguleres til man oppnår ønsket posjonering, og båndet stopper automatisk når det når endeposisjon. For å fjerne spillfor kjøres båndet i revers og foret transporteres tilbake ut i forsentralen. Herfra må spillforet måkes for hånd med høygaffel, på traktorskuffa eller tilhenger. Dette er den eneste fysisk tunge arbeidsoperasjonen som gjenstår i det daglige stellet. Og hvis man beregner formengden riktig skal det ikke bli mye spillfor til overs som må håndteres. 8

10 2.4. Personalrom Dette var opprinnelig melkerommet. Rommet var i dårlig stand, med vannskader på veggplatene og et slitent murgulv. Melkeanlegget ble demontert og forsøkt solgt, men var for utdatert. Våtromsplatene på to av veggene var vannskadet og ble revet, men reisverket var heldigvis uskadd og fullt brukbart. Røropplegg, varmtvannsbereder og alt annet sanitærutstyr ble fjernet siden rommet skulle gjøres om fra våtrom til personalrom. To av veggene fikk nye huntonittplater, de to andre ble bare malt da de gamle sponplatene viste seg å være ok. Tak, vindu og dør ble også malt. Gulvet ble jevnet ut med avrettningsmasse, og belagt med teppefliser. Dette fordi ungene vil tilbringe en del tid der og de er fortsatt så små at de leker på gulvet. Rommet er innredet med sovesofa, en liten kjøkkenbenk og lekeplass for ungene. Rommet ble mye brukt i årets lamming, de ukene jeg var alene sov jeg og ungene der om natten, og de kunne leke mens jeg arbeidet inne i fjøset. Det fungerte veldig bra og var uten tvil avgjørende for at jeg kunne følge opp dyrene skikkelig. Før: Etter: 9

11 2.5 Kontor og toalett Toalett Rommet ble ryddet og gamle hyller revet, deretter ble veggene malt. Det er lagt opp nye vannrør, og toalettet er byttet. Vi har kjøpt dusjkabinett og ny, mindre innredning med vask, (for å få plass til kabinettet ) men disse er ikke montert ennå. Vi skal også legge nytt gulvbelegg, og håper å bli ferdig før vi setter inn sauene i høst. Kontor/garderobe Rommet var tidligere benyttet til garderobe og lager, men var upraktisk og i gilde farger. I begynnelsen planla vi å bruke rommet som kontor med soveplass, men slo det fra oss da brannvarslingsanlegget bråker ganske mye. Rommet ble strippet og malt, og fikk nytt gulvbelegg. Det er innredet som garderobe og kontor, og gir mulighet for frostfri lagring. Før: Etter: 10

12 Brannvarslingsanlegg Brannvarslingsanlegget ble en omfattende og kostbar affære. Siden avstanden mellom fjøset og våningshuset er over 300 m uten fri sikt, var det ikke mulig med trådløs forbindelse. Dermed måtte vi grave ned trekkerør og få blåst kabelen. Gravearbeidet og leggingen av trekkerøret gjorde vi selv, med hjelp fra familie. Blåsing av kabelen ble utført av JM Hansen som etter litt prøving og feiling måtte bytte til en større kompressor for å klare den lange avstanden. Sammen med kabelen ble det lagt trekketråd for fremtidig fiberkabel med tanke på evt kameraovervåking av dyrerommet, samt internett til kontoret. Etter oppkobling mot sentralen i våningshuset ble brannvarslingsanlegget testet og godkjent. 11

13 3. Konklusjon, måloppnåelse og nyttevurdering Konklusjon Det har vært et spennende og lærerikt prosjekt. Det har tatt lengre tid enn planlagt, med til tider veldig lange arbeidsdager, men vi er veldig fornøyd med resultatet! Etter en sesong med nyfjøset i drift ser vi at løsningene fungerer som planlagt, effektivt, tidsbesparende, og med lite fysisk tungt arbeid! Måloppnåelse Målet var som tidligere nevnt, tidsbesparende og ergonomiske løsninger, fordi vi ville kombinere drifta med familieliv og begge i jobb utenom bruket. Vi jobber begge to offshore, noe som innebærer at gårdsarbeidet i minst 50%-60% av tida må kunne utføres av en person, som samtidig har aleneomsorgen for to små barn. Noe av det viktigste var at både byggeprosessen og senere det daglige fjøsstellet, skulle være en positiv opplevelse for barna. Vi ville at de skulle vokse opp på en gård og lære å bli glad i det. Da var det avgjørende at overgangen til gårdslivet ble på deres premisser, lystbetont og uten å gå på bekostning av andre aktiviteter. Derfor har vi prøvd å «sette av tid til fritid,» både under bygginga og under normal drift. Foringen tar kun 10 min, uavhengig av om det er 30 eller 100 sauer! Vann har de ubegrenset tilgang til hele tida. Det gir oss god tid til å stelle dyrene, og la barna være med å bidra i sitt tempo, og også leke og finne på andre ting i fjøset. Og den korte foringstida er helt avgjørende for at vi kan stikke bort i fjøset og ta fjøsstellet om kvelden, de periodene en av oss er alene. Barna klarer seg i 10 min (etter at de har sovnet), men hadde fjøsstellet tatt, slik det vanligvis er, en time og mer, hadde det vært uaktuelt. Vi tar fjøsstellet to ganger om dagen. En grundig runde med foring, dyrestell, rengjøring, laste ny rundball og annet forefallende på dagtid når barna er på skole og i barnehage. Om kvelden er det kun foring og tilsyn. Vi var spente på hvordan gårdsdrifta og familielivet kunne kombineres i den hektiske periode under lamminga Da viste personalrommet seg å være uvurderlig! I de periodene vi var alene bodde vi der sammen med barna. Siden fjøset ligger 300 m fra våningshuset ville det vært håpløst og springe imellom annenhver time for å passe både barn og sauer. Nå kunne vi rusle ut i gangen i stillongsen, stikke hodet inn døra til dyrerommet og sjekke lammebingene rett innafor. Fem skritt tilbake og rett i seng, der ungene snorket fornøyd. Hvis lammingene kom tett hadde de alt de trengte på personalrommet når de ble lei av å være med i fjøset. Mat,(og godteri), leker, bøker og TV. Da lamminga var over ville de fortsatt bo i fjøset! Og da har vi oppnådd vårt viktigste mål! At fjøsstellet er så enkelt og fort gjort har den fine bieffekten at det er lett å få tak i avløser! En avløser kan enkelt ha ansvaret for vårt fjøs i tillegg til et annet. Det krever hverken fysisk styrke, eller mye opplæring. Og selv om det ikke er ofte vi har behov for det, er det kjekt å ha muligheten til å reise på ferie eller besøke familie som bor langt unna. I det siste har vi blitt enda mer klar over hvor viktig de ergonomiske løsningene i fjøset er. Vi har hatt hver vår runde med rygg, og skulderproblemer, hvor vi fortsatt har kunnet ta det daglige stellet alene takket være forbrettet og drikkenipplene. Da innser man hvor utrolig viktig det er å ha løsninger som forebygger slike skader, ellers er det bare et tidsspørsmål før man får slitasjeskader og diverse senebetennelser, siden man skal arbeide med dette i årevis. Og nå har vi en liten baby på veg, men regner med at fjøsstellet skal gå greit, selv for en gravid mamma med bekkenløsning! 12

14 Nyttevurdering Rullende forbrett i kombinasjon med rundballekutter: Uovertruffet! En dyrere løsning en tradisjonelt forbrett, men verdt hver krone! Frigjør tid til andre oppgaver, og sparer rygg, nakke og armer for mange tunge tak. Absolutt et riktig valg. Grindsystemet: Praktisk og fleksibelt. Vi endret planene litt ved å bygge en stor permanent garde, og fikk da en litt mindre fleksibel, men mye mer solid og praktisk løsning for drikkenipplene. Det store gardet kan enkelt deles opp med grindene etter behov, og vi har også brukt dem utendørs til forskjellige formål. Vi kommer til å kjøpe flere, i en mellomstørrelse, for å få enda flere valgmuligheter. Plastgulv: Pent, renslig, og behagelig for dyrene. Men lite klauvslitasje. Gulvet var lett å legge, det holdes rent av seg selv, dyrene tråkker skiten igjennom, og det som blir igjen er enkelt å spyle vekk. Det er behagelig å gå på, både for folk og dyr, og gir et varmere inntrykk og triveligere lyd enn f.eks strekkmetall. Men det er liten eller ingen klauvslitasje. Dersom vi skulle valgt på nytt i dag hadde vi gått for en kombinasjon med enkelte elementer av metall, f.eks foran spiseplassene. Generellt: Personalrommet er uunnværlig. Det er selvfølgelig avhengig av et fungerende baderom, noe vi for så vidt har, men ønsker å oppgradere videre, til et praktisk og velutstyrt bad. I forsentralen ble det litt endring i planene. Det fungerer godt, men vi kommer til å gjøre noen små grep. Kraftforsiloen ble ikke satt opp igjen, men vårt forbruk (tre 10-liters bøtter pr dag) går det helt fint med småsekker som lagres på hylleseksjoner like ved forbrettet. Vi kommer til å forlenge banen til silograbben så vi kan lagre rundballer i plansiloen og løfte dem med grabben rett opp i rundballekutteren. Og vi vurderer å lage en dør/luke i bakveggen på forsentralen for å kunne skyve spillfor rett ut i en evt. henger på utsiden. Totalt sett er vi veldig fornøyde. Det er en god følelse og komme i mål, innenfor tidsfristen og det budsjettet vi hadde, og ikke minst oppleve at fjøset fungerer slik vi hadde tenkt. Det er en bekreftelse på at vi prioriterte riktig, med tanke på hva vi valgte å bruke tid og penger på, og veldig motiverende for planene våre videre. Men det skal sies, at uten støtte fra Innovasjon Norge, hadde prosjektet blitt så dyrt og tæret såpass på egenkapitalen og motivasjonen vår at det hadde blitt kortvarig. Det viste seg nemlig at traktorer, slåtteutstyr, gjerder og jorder også måtte oppgraderes, hvilket betydde store utgifter i samme korte periode. Underveis ser man ikke det store bildet, men når vi ser tilbake på hva vi har oppnådd siden starten er vi stolte, glade og takknemlige! Takk for støtten! Mvh Heidi og Roy Ove Hestnes 13

15 Vedlegg 1 Fjøstegninger Vedlegg 2 Byggeregnskap Vedlegg 3 Bilder 14