Slipp kunnskapen løs fra museene

Transkript

1 Slipp kunnskapen løs fra museene Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Blog: forskningskommunikasjon.com LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot Mobile phone: Det relevante museum 2016 Trondheim 20. oktober 2016

2 Oppvarming Kort presentasjonsrunde. Deler du kunnskap i sosiale medier? Hvilke forventninger har du til dagens seminar?

3 Hva gjør Camilla (17) når hun lurer på noe? 1) Spør pappaen sin? 2) Leser papiraviser? 3) Leser trykte bøker og oppslagsverk? 4) Går på biblioteket?

4 Veien til forskning og kunnskap

5 Har du noen gang «googlet» deg selv?

6 Er det noen som ikke har «googlet» seg selv? Aldri? Helt sikker på det? Virkelig? (rekk opp hånda)

7 Konservatoren blogger

8

9

10 Professor Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo Professor Anne Spurkland, Universitetet i Oslo Research professor Jørgen Carling, PRIO Professor Øystein Vangsnes, UIT Norges arktiske universitet Professor Linda Lai, Handelshøyskolen BI

11

12 Sosiale medier kan være mer enn medier, kanaler, underholdning, tidstyv

13 Utvikle din og museets faglige identitet på nettet

14 Å bli funnet, eller ikke bli funnet; Det er spørsmålet. Audun Farbrot, litt inspirert av William Shakespeare.

15 Kort om forskningskommunikasjon

16 Treffsikker kommunikasjon av kunnskap Science Scientists, universities, research institutions, complex issues, etc Blink! People Interests, attitudes, knowledge, behaviour, context, etc

17 Å forme ord er storslagen virksomhet. Ord kan skape broer. Men de kan også skape sperrer. Nils Christie

18 X-faktoren i forskningskommunikasjon

19 Gjøre forskning og fagkunnskap tilgjengelig, relevant og interessant(!) for utvalgte målgrupper i kanaler som åpner for dialog og deltakelse

20 Publikum bestemmer!... om hun vil høre på deg og/eller lese budskapet ditt

21 Forskningskommunikasjon i praksis - Et case

22 Råstoff

23 Fra råstoff til gullkantet innhold 1) Hva har du funnet ut? Hva er de viktigste resultatene/konklusjonene? 2) Hvordan har du kommet frem til det? 3) Hvilke praktiske implikasjoner kan dette ha? Hvilke råd vil du kunne gi med bakgrunn i forskningen? (+ Hvorfor er dette interessant? Show! Don t (only) tell!)

24 Noen mennesker er mer kreative enn andre og formelig bobler over av nye innfall, mens andre sjelden eller aldri viser tegn på kreativitet. Hva er det vi skal se etter når vi skal finne frem til kreative folk?

25 Fantasirikdom Behov for å være original Motivasjon Ambisjon Fleksibilitet Lav følelsesmessig stabilitet Lav omgjengelighet

26

27

28

29 Forskningstorget i Oslo

30

31 Kreativ flerbruk av innhold Formidlingsartikkelen kan presenteres på ulike måter og i ulike kanaler (NB! Må tilpasses den enkelte kanal). Møteplasser seminar, debatt, forelesning mm. Norske og internasjonale medier Deling i sosiale og digitale medier Film og lyd På nett Pedagogiske spill Foto/bilder

32

33

34 # Oppgave Tenk deg at museet skal utvikle en ny utstilling med tilhørende katalog/bok. Hvordan kan dere nå et større publikum (enn de som besøker museet) med kunnskapen som utvikles?

35 Kunnskapsutvikling og forskningskommunikasjon - hånd i hånd

36

37

38

39 # Oppgave Hvem skal vise seg i sosiale medier? Museet (institusjonen) eller forskerne (den enkelte forsker/kurator/fagansvarlige)? Eller begge deler?

40 Sosiale medier: - Hva er egentlig nytt?

41 #1 Folk bruker masse tid i sosiale medier (på bekostning av noen av de tradisjonelle mediene). Du treffer ikke alltid folk der du traff dem før.

42 #2 Fra formidling til kommunikasjon. Sosiale medier har gitt oss en teknologi som gjør det mulig å få til forskningskommunikasjon basert på dialog og deltakelse.

43 #3 Kan forsterke effekten av det du gjør i tradisjonelle medier. Har du først utviklet innhold for tradisjonelle medier, kan du dele dette også i sosiale medier gjennom kreativ flerbruk.

44 #4 Du kan være din egen redaktør (er ikke avhengig av portvoktere).

45 #5 Sosiale medier gir deg mulighet til å bygge din faglige identitet på nett.

46 #6 Sosiale medier gir deg mulighet til å kommunisere gjennom nettverk. Det gjør at du raskt kan nå et stort potensielt publikum på tvers av landegrenser.

47 18 grunner til å vise ansikt i sosiale medier: 1. Verktøy til å bygge faglig identitet på nettet 2. Økt anerkjennelse som forsker og fagperson 3. Økt sannsynlighet for å bli funnet 4. Gjøre forskningen viktigere = økt samfunnsmessig verdiskaping 5. Gjøre forskningen bedre 6. Få flere til å lese forskningsartikler 7. Løfte frem fagfeltet ditt 8. Stort potensielt publikum 9. Åpner for dialog og deltakelse 10. Du kan spare tid 11. Nettverk for samarbeid 12. Øvelse gjør mester du blir bedre til å skrive og kommunisere 13. Holde seg oppdatert (på hva andre gjør) 14. Delta i samfunnsdebatten 15. Dialog med studenter 16. Koster lite å komme i gang 17. Faglig brytning i det offentlige rom 18. Det kan til og med være moro!

48 «Hjelp! Jeg er på

49 Hvordan dele kunnskap i sosiale medier?

50 Content is King også i sosiale og digitale medier Du trenger en nettside der du samler innhold = digitalt kunnskapsnav og arkiv

51

52

53

54

55 Nettside med innhold Faglig hjemmeside Foto Instagram, flickr Nettsider Film Blogger Dele dokumenter og presentasjoner

56 Godt innhold er (dessverre) ikke nok! #forskkomm

57 Du må møte folk der de er og invitere dem hjem til deg #forskkomm

58

59

60

61 Tjenester for deling og dialog Twitter LinkedIn Google + Facebook

62 To byggeklosser Du kan kommunisere forskning i digitale og sosiale medier gjennom to bærebjelker: 1) Etablere og utvikle en nettside der du publiserer innhold (f. eks. en blogg) 2) Ta i bruk en eller flere tjenester for deling og dialog (f. eks Twitter, Facebook, LinkedIN)

63 10 tips for å lykkes i sosiale medier 1. Finn din nisje. Velg deg område(r) der du kan markere deg som en av de fremste i klassen. 2. Sosiale medier er sosiale. Tenk dialog og deling, ikke enveis kommunikasjon. 3. Vær nysgjerrig på andre. Lytt, lær og la deg inspirere av hva andre gjør. Det betyr at du må følge og like andre. 4. By på deg selv. Det er fullt mulig å være profesjonell med en personlig touch og stemme. 5. Tør å skille deg ut. Få vil bry seg om du mener det samme som alle andre. 6. Ha teft for timing. Hva er andre opptatt av i dag? Kan du tilføre noe? 7. Vær interessant og/eller nyttig (for andre)! 8. Det enkle er ofte det beste. Bruk et muntlig språk, ikke fagspråket ditt. 9. Delta i samtalen. Svar på spørsmål. Kommenter andres innlegg. 10. Det er ikke så farlig som du (kanskje) tror. Tenk på at alt du skriver skal tåle dagslys og forsiden av en hvilken som helst avis. Referanse: Audun Farbrot.

64 # Diskusjon Hvilke etiske dilemmaer kan oppstå i sosiale medier? Er det behov for egne kjøreregler?

65 Seks dilemmaer du kan møte i sosiale medier 1. Rolledilemmaer 2. Lett-på-fingeren-dilemmaer 3. Ambisjonsdilemmaer 4. Ytringsdilemmaer 5. Kunnskapsdilemmaer 6. Muntlighetsdilemmaer Kilde: Øyvind Kvalnes (1-5), Audun Farbrot (6 )

66 7 råd for å svare kranglefanter 1. Takk for interessen og engasjementet til meningsmotstanderen. Uansett. Du signaliserer at du er åpen for innspill og dialog. 2. Stå på trygg faglig grunn. Henvis gjerne til innlegg på bloggen din eller annen relevant informasjon. Det er ikke til hinder for at du kan teste ut nye ideer og tanker. 3. Vær ydmyk for at det finnes ulike meninger om en sak. Ulike faglige perspektiver kan gi opphav til forskjellige oppfatninger. 4. Vis respekt for andres meninger også når du er uenig. 5. Ikke la deg provosere unødvendig. Ingen ting gleder et nettroll mer enn at du hisser deg opp. 6. Ikke bruk et mer fargerikt språk enn at det tåler å komme på trykk eller bli publisert som sitat i mediene. 7. Avslutt samtaler som ikke fører frem på en høflig måte. Selv bruker jeg variasjoner over denne: Vi kan være enige om at vi er uenige. Ønsker deg en fortsatt god skapende dag.

67 1) Stå på trygg faglig grunn. 7 råd for å unngå Harald Eia-fellen 2) Anbefal gjerne en kollega (om han eller hun kan mer om det aktuelle temaet). 3) Forbered deg godt! 4) Behandle journalisten med folkeskikk (selv om det kan være fristende å gjøre noe annet). 5) Snakk så journalisten forstår hva du sier. 6) Ha respekt for at journalisten (som oftest) kan sitt fag og kjenner sine lesere bedre enn deg. 7) Vær ydmyk for at andre forskere kan mene noe annet enn deg, med et annet faglig ståsted.

68 "If you care about being thought credible and intelligent, do not use complex language where simpler language will do". Daniel Kahneman.

69 Slipp kunnskapen løs! Audun Farbrot På Blogg: forskningskommunikasjon.com Slideshare: slideshare.net/afarbrot LinkedIN: linkedin.com/in/audunfarbrot E-post: Telefon/sms: